Prop. 1 S

(2019–2020)

8.1 Klima- og miljøpolitikk i departementa

8.1.1 Arbeids- og sosialdepartementet

Miljøområde, miljømål og miljøutfordringar

Regjeringa sin klima- og miljøpolitikk byggjer på at alle samfunnssektorar har eit sjølvtsendig ansvar for å leggje miljøomsyn til grunn for aktivitetane sine og for å medverke til at dei nasjonale klima- og miljøpolitiske måla kan bli nådde. For omtale av regjeringa sine samla klima- og miljørelevante saker, sjå Klima- og miljødepartementet sin fagproposisjon.

Eit sikkert og seriøst arbeidsliv er eit av hovudmåla for ansvarsområda til Arbeids- og sosialdepartementet, under dette å redusere risiko for storulykker i petroleumssektoren. Førebygging av forureining frå petroleumsverksemda utgjer eit viktig bidrag frå Arbeids- og sosialdepartementet til regjeringa sitt heilskaplege arbeid med klima og miljø. Hovudtyngda av Arbeids- og sosialdepartementet sin klima- og miljøinnsats ligg på resultatområdet for forureining. Arbeidsmiljø- og sikkerheitsstyresmaktene fører tilsyn med at verksemdene følger opp sitt HMS-ansvar.

Petroleumsverksemda er strengt regulert når det gjeld helse, miljø, sikkerheit og sikring. I regelverket er det stilt krav til robust utforming av utstyr og anlegg, som mellom anna inneber krav til barrierar mot ulykker og uønskte hendingar som kan føre til akutt forureining.

Arbeidsmiljø- og sikkerheitsstyresmaktene sitt tilsyn med petroleumsverksemda på norsk kontinentalsokkel og på enkelte landanlegg blir utført av Petroleumstilsynet.

Petroleumstilsynet si oppfølging medverkar til sikkerheit og førebygging mot ulykker, for å forhindre, avgrense og stanse ulykker inkludert akutt forureining. Det er dei enkelte petroleumsselskapa som sjølve er ansvarlege for at helse, miljø, sikkerheit og sikring er teke vare på. Dette bidreg til å førebygge akutt forureining til sjø og til luft og samtidig bygge opp om dei nasjonale målsettingane i klima- og miljøpolitikken.

Rapport 2018

Petroleumstilsynet gir årleg ut Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet Akutte utslipp (RNNP-AU). Gjennom dette arbeidet overvakar Petroleumstilsynet trendar for uønskte hendingar og ulykker i petroleumsverksemda som har eller kunne ha ført til akutt forureining. Dette arbeidet gir viktig informasjon for å kunne betre effekten av sikkerheitsarbeid og dermed kunne førebygge hendingar som kan gi akutt forureining på norsk sokkel. Rapporten for 2018 blir publisert i oktober 2019.

Med bakgrunn i totalbiletet frå RNNP-rapportar kombinert med erfaringar frå tilsyn har Petroleumstilsynet dei siste åra retta merksemda særleg på tre område: førebygging av brønnkontrollhendingar, førebygging av akutte utslepp av kjemikaliar og førebygging av akutt forureining frå innretningar på havbotnen. Dei to første prioriteringane har bakgrunn i trendutviklinga, mens prioriteringa av innretningar på havbotnen gjer synleg Petroleumstilsynet sine forventningar til oppfølging på dette området.

RNNP-AU viser at det samla sett ikkje er nokon tydeleg betring når det gjeld førebygging av brønnkontrollhendingar med potensiale for forureining på norsk sokkel dei seinare åra. Læring frå brønnkontrollhendingar med potensiale for forureining er viktig fordi det gir kunnskap om barrierar som har innverknad på førebygging av alle typar brønnkontrollhendingar, både dei med potensiale for personellskadar og dei med potensiale for forureining.

Kjemikalieutslepp har sidan 2009 variert rundt eit høgt nivå, og står for om lag 80 pst. av alle akutte utslepp på norsk sokkel med utsleppsmengde over ein kubikkmeter. Denne typen utslepp er slik den mest dominerande, både når det gjeld talet på utslepp og årleg utsleppsmengde. Petroleumstilsynet si oppfølging av selskapa bidreg mellom anna til ei meir effektiv førebygging av akutte utslepp av kjemikaliar.

Det er ofte dei same faktorane som reduserer risiko for menneske, som og førebygger forureining. Det er generelt framleis behov for merksemd på førebygging av akutt forureining i arbeidet med sikkerheit i norsk petroleumsverksemd.

Plan for vidare arbeid

Petroleumstilsynet vil arbeide vidare med å utvikle og forvalte tryggleiksregelverket slik at krav til teknologi, operasjonar og styring av verksemdene i petroleumssektoren underbyggjer nasjonale og regionale miljømål og klimapolitikken. Førebygging av akutt forureining er slik eit positivt miljøbidrag, som blir følgt opp i tilsyn, i trepartsfora og i samarbeid med andre styresmakter. Petroleumstilsynet vil òg føre vidare eit aktivt samarbeid med andre etatar i samanheng med utvikling og oppfølging av heilskaplege forvaltingsplanar for dei norske havområda.

8.1.2 Barne- og familiedepartementet

Omtale av miljøområde, miljømål og miljøutfordringar

Alt forbruk har direkte eller indirekte konsekvensar for miljø og klima. Dei siste tiåra har det samla forbruket til norske hushald auka betydeleg.

Det er eit mål at forbrukarane skal kunne gjere medvitne val i dei marknadane dei handlar. Informasjon om miljømessige og sosiale aspekt ved varer og tenester kan gjere det enklare for forbrukarane å velje produkt som gir mindre belasting på miljøet og ressursane.

Gjennom etterspørsel av slike produkt kan forbrukarar påverke næringsdrivande til i større grad å ta omsyn til berekraft ved avgjersler om investeringar og produksjon. Barne- og familiedepartementet (BFD) arbeider for å leggje til rette, forenkle og standardisere informasjon om miljømessige og etiske aspekt ved forbruket. Verkemidla er dei offisielle miljømerka den nordiske Svana og EU-miljømerket (EU Ecolabel).

Rapport for 2018

I 2018 var det ein solid auke i talet på svanemerkte produkt, frå 18 400 ved utgangen av 2017 til 23 998 ved utgangen av 2018. Arbeidet til Miljømerking har medverka til at fleire produkt blir produserte etter strenge miljøkrav. Utvalet av svanemerkte produkt auka innan mange produktgrupper i 2018. Størst auke var det for tonarkassettar, kopi- og trykkpapir, golv, tekstilar, møblar, kjemiske byggprodukt, innandørs maling og lakk. BFD er nøgd med ei utvikling der forbrukarane får større tilbod av miljøtilpassa produkt å velje blant.

Skulen er ein viktig arena for å skape forståing for ressurs- og klimaproblem og reflekterte haldningar til forbruk. BFD førte i 2018 vidare arbeidet med å fremje undervisning i forbrukaremne som også tok opp spørsmål knytt til dette.

Det er tverrpolitisk semje om å arbeide for å redusere matsvinnet i Noreg, og den største delen av matsvinnet (om lag 60 pst.) kjem frå private hushald. I 2017 blei det inngått ei bransjeavtale om matsvinn mellom styresmaktene og dei største organisasjonane i matbransjen. Per oktober 2018 hadde 79 enkeltbedrifter skrive under på eigne tilslutningsavtaler til bransjeavtala. BFD deltek i arbeidet, som KLD koordinerer, og støttar opp om forbrukarretta tiltak.

I juni 2019 la BFD fram Meld. St. 25 (2018–2019) Framtidas forbrukar – Grøn, smart og digital . Berekraftig forbruk er eit tema i meldinga.

Plan for vidare arbeid

BLD vil halde fram med arbeidet for å gjere det enkelt for forbrukarar å gjere miljømedvitne val. Miljømerkene Svanen og EU Ecolabel er dei fremste verkemidla for å formidle standardisert og kvalitetssikra informasjon om varer og tenester som er blant dei minst miljøskadelege på marknaden. Miljømerking, som forvaltar desse ordningane i Noreg, skal arbeide for at talet på miljømerkte produkt på den norske marknaden framleis aukar.

BFD vil i 2020 arbeide vidare med å redusere matsvinnet i samfunnet gjennom bransjeavtala om matsvinn.

Departementet vil i 2019 også arbeide vidare med å fremje undervisning i forbrukaremne, medrekna undervisning om berekraftig forbruk og berekraftig utvikling

8.1.3 Finansdepartementet

Hovudverkemidla i norsk klimapolitikk er, og skal vere, sektorovergripande verkemiddel i form av klimagassavgifter og omsettelege utsleppskvotar. Over 80 pst. av Noregs samla utslepp av klimagassar er allereie ilagt avgift eller kvoteplikt. Det generelle avgiftsnivået på ikkje-kvotepliktige utslepp av klimagassar er vel 500 kroner per tonn CO 2 og kvoteprisen er no rundt 300 kroner per tonn CO 2 . Både delen utslepp som er prisa og den karbonprisen forureinarane står overfor, er høg samanlikna med andre land.

I Granavolden-plattforma er det varsla ei vidare opptrapping av CO 2 -avgifta fram mot 2025.

8.1.4 Forsvarsdepartementet

Miljøområde, miljømål og miljøutfordringar

Det er eit overordna mål for Forsvarsdepartementet (FD) at forsvarssektoren si verksemd ikkje skal føre til vesentleg skade på miljøet. Etatane i forsvarssektoren arbeider blant anna med opprydding i forureina sjøbotn, opprydding av miljøgifter og redusert lekkasje av tungmetall frå skytefelt, ivaretaking av naturmangfald ved bruk og utvikling av område, Kystvaktas miljø- og ressursoppsyn, bevaring av kulturminne i skyte- og øvingsfelt og av nasjonale festningsverk, avfallshandtering, kartlegging av støy og redusert klimagassutslepp.

All militær aktivitet vil påverke miljøet i større eller mindre grad. Det er ein ambisjon å skape eit godt øvingsutbytte samtidig som ein unngår store, negative konsekvensar for miljøet. Tiltak er baserte på fagleg kunnskapsgrunnlag og vurdering av effekt samt kostnadseffektivitet.

Rapport for 2018

Forureiningar ved Forsvarets brannøvingsfelt på flystasjonane er kartlagt. Det er påvist forureining etter tidlegare bruk av brannskum som inneheld perfluorerte sambindingar (PFOS og PFAS) på alle felt, men med forskjellig alvorsgrad. Det går føre seg arbeid med kartlegging og tiltak for opprydding i forureining på fleire flystasjonar. Arbeidet vil halde fram i åra framover. Sektoren samarbeider med Miljødirektoratet for utvikling av nye tiltaksmetodar og har lagt fram faglege tilrådingar for tiltaksstrategiar. Arbeidet med å fase ut fossil olje til oppvarming vart ført vidare i 2018. Forbruket av fyringsolje var i 2018 redusert med 82 pst. sidan 2006, og utgjorde 2,8 pst. av det totale energiforbruket til bygg og anlegg. Det blir i hovudsak planlagt for at all bruk av fossil fyringsolje til oppvarming i bygg og anlegg skal fasast ut i 2020, men ved to basar blir utfasinga forseinka på grunn av koordinering med omfattande infrastrukturtiltak. Forsvarssektoren vil ha enkelte anlegg som framleis brukar mineralolje, men som ikkje er omfatta av forbodet i forskrift som trer i kraft 1. januar 2020.

Det har over mange år blitt gjort undersøkingar av sjøbotnen og på land i Horten med sikte på miljøsanering av tungmetall og andre miljøgifter for eit område på 460 000 kvadratmeter. Det blir i 2019–2020 gjennomført felles oppryddingsprosjekt med Horten kommune, Miljødirektoratet og private aktørar for å sikre best mogleg effekt av tiltaket i området sett under eitt. Sektoren gir eit viktig bidrag til samfunnet ved å ta vare på kulturminne og kulturmiljø, og formidle verdiar til samfunnet. Talet besøkande på nasjonale festningsverk var totalt 4,1 mill. kroner i 2018. Forsvarssektoren har gjennomført kartlegging og sikring av kulturminner i naturområder/skyte- og øvingsfelt.

Plan for vidare arbeid

I Forsvarsdepartementets budsjett for 2020 er det foreslått å nytte 23,6 mill. kroner til kulturminnearbeid og 165 mill. kroner til tiltak knytte til fossilt brensel, sanering og anna miljørelatert verksemd.

Tilbakeføring av Hjerkinn skytefelt er noregshistorias største naturrestaureringsprosjekt. Prosjektet starta i 2006 med planlagt sluttføring i 2020 i tråd med Stortingets vedtak i 1999 om nedlegging av skytefeltet. Den 20. april 2018 vedtok regjeringa formelt å verne Hjerkinn og innlemme området i nasjonalparken og verneområda på Dovrefjell som var ein viktig milepæl for tilbakeføringa. I tillegg blir det ført vidare miljørydding av utrangerte skyte- og øvingsfelt som blir ført tiltak til sivile formål samt i aktive felt for hindre spreiing av forureining til grunn og vassdrag.

Gjennomføring av resterande tiltak for å fase ut fossil olje til oppvarming blir ført vidare i 2020. Arbeidet vil i hovudsak rette seg mot ferdigstilling av større tiltak på Evenes og Haakonsvern som ledd i utskifting av infrastruktur.

8.1.5 Helse- og omsorgsdepartementet

Miljøområde, miljømål og miljøutfordringar

Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet og fylkesmennene er rådgivarar for sentrale og lokale helsemyndigheiter, utgreier og tek del i overvaking av miljøforureining. Etter folkehelselova har kommunane ansvar for å sikre befolkninga mot skadelege faktorar i miljøet.

Direktoratet for strålevern og atomtryggleik (DSA) har direktoratsoppgåver for Klima- og miljødepartementet innanfor området radioaktiv forureining og anna stråling i det ytre miljø. DSA har vidare ansvar for fagleg utgreiingsarbeid, tilsyn med radioaktiv forureining og for å koordinere nasjonal overvaking av radioaktiv forureining i det ytre miljø, og internasjonale oppgåver.

Mattilsynet arbeider for miljøvennleg produksjon av trygge næringsmiddel og trygt drikkevatn. For å få størst mogleg samfunnsvis verdiskaping ut av avgrensa ressursar er det vesentleg å leggje vekt på kvalitet, plante- og dyrehelse og omsynet til miljøet.

Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) forvaltar statens eigarskap av dei regionale helseføretaka. Departementet har i sin styringsbodskap til dei regionale helseføretaka bedt om at spesialisthelsetenesta har ei heilskapleg tilnærming til klima- og miljøutfordringane. Miljøarbeidet i spesialisthelsetenesta er koordinert gjennom eit samarbeidsutval mellom dei fire helseregionane. Alle dei regionale helseføretaka er representerte med eit medlem i samarbeidsutvalet. I tillegg har Sjukehusbygg HF, Sjukehusinnkjøp HF og vernetenesta og tillitsvalte ein representant kvar. Dei fire regionane har også kvar si miljøfaggruppe der alle helseføretak er representerte.

Rapport for 2018

For 2018 er det for første gong utarbeidd ein felles årsrapport for samfunnsansvar i spesialisthelsetenesta, « Spesialisthelsetjenestens rapport for samfunnsansvar 2018» . Rapporten handlar om klima og miljø, menneskerettar, arbeidstakarrettar og antikorrupsjon. Rapporten er utarbeidd av interregionalt samarbeidsutval for klima og miljø i spesialisthelsetenesta og omfattar helseføretaka i dei fire regionane og dei felleseigde selskapa (Sjukehusbygg HF, Sjukehusinnkjøp HF, Luftambulansetenesta HF, Nasjonal IKT HF, Helsetenesta sin driftsorganisasjon for naudnett HF og Pasientreiser HF).

I 2018 er alle helseføretak i landet miljøsertifiserte i medhald av NS-EN ISO 14001. Det inneber at ei samla spesialisthelseteneste arbeider systematisk med å betre eigen miljøprestasjon. Gjennom rapporten for samfunnsansvar er det første gang det er framstilt ein felles klimarekneskap for helseføretaka i landet. Klimarekneskapen medverkar til å setje søkelyset på å redusere forbruk av ressursar.

Plan for vidare arbeide

I føretaksmøtet i januar 2019 vart dei regionale helseføretaka bedne om, i samarbeid med Sjukehusinnkjøp HF og Sjukehusbygg HF, å leggje auka vekt på klima og miljø ved innkjøp og ved bygge- og vedlikehaldsprosjekt. Det er viktig at helseføretaka, som ein betydeleg samfunnsaktør, er leiande i arbeidet med å redusere miljøbelastningar gjennom miljøvennlege og framtidsretta bygg og innkjøp.

I føretaksmøtet i januar 2019 vart det òg vist til forskrift om forbod mot bruk av mineralolje til oppvarming av bygningar gjeldande frå 1. januar 2020, som vart vedteken 28. juni 2018. Her er sjukehusbygningar med døgnkontinuerleg pasientbehandling unnatekne fram til 1. januar 2025. For andre bygningar i spesialisthelsetenesta gjelder forbodet frå 1. januar 2020, med mindre ein søkjer og får godkjent unntak dersom særlege grunnar ligg føre. Dei regionale helseføretaka vart i føretaksmøtet bedne om å planleggje for utfasing av oljefyring slik at spesialisthelsetenesta overheld forbodet.

8.1.6 Justis- og beredskapsdepartementet

Svalbard

Regjeringas mål om å bevare Svalbards særeigne villmarksnatur ligg til grunn for miljøvernpolitikken på Svalbard. Svalbardmiljølova av 15. juni 2001 med tilhøyrande føresegner tek vare på denne målsetjinga. Ein stor del av Sysselmannen på Svalbard si verksemd er knytt til miljøvernrelatert arbeid. I Sysselmannens organisasjon er det samla både politifagleg og miljøvernfagleg ekspertise. Dette legg til rette for ei effektiv etterforsking av miljøkriminalitet og for eit godt fagleg informasjonsarbeid.

Lokalt er svalbardmiljølova med føresegn er viktige verktøy for å ta vare på miljømåla. Sysselmannen skal i si miljøforvalting ta omsyn til endringar i klima, aktivitet og tilførsel av forureining, og sikre at lokal verksemd skjer innafor rammer som sikrar at den samla belastninga på arter og økosystem ikkje blir for stor. Samstundes skal det leggjast til rette for bruk som er i samsvar med måla for bevaring av naturen på Svalbard.

Sysselmannen skal vidare leggje betre til rette for reislivet innanfor forvaltingsområde 10, som mellom anna omfattar Isfjordområdet og nærområda rundt lokalsamfunna. Dette skal skje i dialog med aktørane på Svalbard. Samstundes skal arbeidet med forvaltingsplanar for verneområda på Svalbard førast vidare. Eit aktivt førebyggjande arbeid vil kunne påverke haldningar og skape forståing for dei reguleringane som gjeld øygruppa. Aukande turisme og ferdsel på Svalbard viser at det er behov for å halde oppsyn med og avdekkje eventuelle brot på føresegnene om vern av Svalbards natur- og kulturmiljø. Klimaendringane fører til stadig mindre utbreiing av sjøis, som er leveområde for arter som er avhengige av is, som isbjørn og sel. Dokumentasjon av utviklinga innan ferdsle og anna verksemd er viktig for å målrette tiltaka.

Sysselmannen legg vekt på rask og effektiv etterforsking og oppklaring av moglege straffbare forhold. Svalbard og Longyearbyen vil på grunn av auka aktivitet få større betydning som base for beredskap mot forureining. Kystverket har ansvaret for oljevernberedskapen i området, med Sysselmannen som lokal ressurs. Lange avstandar og arktisk klima gjer det vanskeleg å handtere oljeutslepp i området. Førebyggjande tiltak for å unngå slike hendingar er derfor svært viktig. Det er forbod mot bruk av tungolje som drivstoff i dei store verneområda på Svalbard. For å redusere risikoen for hendingar med miljøskade til følgje, er det ei statleg losteneste for all skipsfart i farvatna på Svalbard på same måte som på fastlandet. Ut frå lokale forhold er det gjort enkelte tilpassingar i reglane.

Miljødirektoratet påla Longyearbyen lokalstyre eit reinsekrav på kolkraftverket i Longyearbyen (ikkje for CO 2 ). Arbeidet med å etablere reinseanlegget vert fullført med venta heilårseffekt i 2016. Prosjektet er fullfinansiert over svalbardbudsjettet i perioden 2012–2014. Utviklinga i utslepp frå kolkraftverket er som følgjer: Utslepp av SO 2 og støv frå kraftverket gått dramatisk ned. Forbruk av kol har auka årleg sidan 2012 og medfører auka CO 2 -utslepp .

Miljødirektoratet har gitt pålegg om å utgreie reinsing av utsleppa til luft for kolkraftverket i Barentsburg.

Politi- og lensmannsetaten

Politiets viktigaste oppgåver innafor miljøvern er å kjempe mot miljøkriminalitet gjennom førebyggjande verksemd, etterforsking med høg kvalitet og adekvat reaksjon. Økokrim har ei særleg nasjonal rolle i kampen mot miljøkriminalitet, både gjennom etterforsking og iretteføring i særleg alvorlege prinsipielle saker, og som rettleiar og bistandsorgan for politidistrikta. Politidistrikta har ei sentral rolle i arbeidet med å kjempe mot miljøkriminalitet. Det er etablert samarbeidsrutinar og -avtaler med oppsyns og tilsynsmynde som skal utviklast vidare.

I samband med etablering av nye politidistrikt er det etablert ein eigen funksjon som skal ha eit overordna fagansvar for etterforsking av økonomiske straffesaker og miljøkriminalitet og eit sjølvstendig ansvar for etterforsking av alvorleg økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet. Politidistriktet sin miljøkoordinator er organisatorisk plassert i funksjonen.

Kontroll- og tilsynsmynde har blitt styrkt dei siste åra, noko som fører til fleire administrative sanksjonar, mellom anna gebyr for mindre brot på miljølovgivinga. Dei alvorlegaste forholda skal som hovudregel etterforskast av politidistriktet, i nokre tilfelle av ØKOKRIM.

Politiet og kontrolletatane har samanfallande overordna målsetjingar for sitt arbeid. Etatane kan dele informasjon, bli samde om eit felles trusselbilde og samordne kontrollaktivitetane, slik at offentlege ressursar blir nytta best mogleg. Sentralt miljøforum og Fylkesmiljøforum, som begge vert leia av politiet, legg mellom anna til rette for dette. Det enkelte politidistrikt og særorgan er pålagt, som ein integrert del av dei ordinære planprosessane, å følgje opp retningsliner gitt for rådgiving overfor politidistrikta og særorgana innafor eigedom, bygg og anlegg. Mellom anna vert energieffektivitet i bygg vektlagt.

Politidistrikta og særorgana kan gjere innkjøp frå rammeavtaler inngått av Politiets fellestenester på vegne av etaten. I den grad miljøomsyn ikkje er tekne omsyn til i inngåtte avtaler, vert dette teke inn ved inngåing av nye avtaler så langt dette er i samsvar med dei tekniske krava som er stilte til dei produkta som skal nyttast av politiet.

8.1.7 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Beskriving av miljøområde, miljømål og miljøutfordringar

Kommunal- og moderniseringsdepartementet arbeider for berekraftig planlegging og byutvikling med utgangspunkt i plan- og bygningslova. Dette inneber blant anna å sikre ein berekraftig bystruktur gjennom effektiv arealbruk, høg kvalitet i byrom og uteareal, og klima- og miljøvennleg transport. Grunnleggjande infrastruktur i form av gode kart- og geodata er viktig i arbeidet med å sikre god arealbruk, og for å møte utfordringane med auka flaumar og tilrettelegging for betre handtering av overvatn.

Bygningsregelverket skal syte for at bustadar og bygg er sikre, energieffektive og miljøvennlege. Energieffektivisering i bustadar og andre bygg er viktig for å redusere det totale energibehovet.

Byggjesektoren står for ein stor del av energibruken, ressursbruken og avfallsmengda i Noreg. Det er store miljøgevinstar å hente i byggje- og eigedomsbransjen. Miljøtiltak i samband med statlege byggeprosjekt kan omhandle redusert energibruk, mindre bruk av fossil energi til oppvarming, redusert lokal forureining ved sanering, redusert bruk av miljøskadelege material, men òg lokalisering, gjenbruk og godt vedlikehald. Statsbygg skal vere eit førebilete og medverke til å utvikle bransjen innanfor klima og miljø.

Målet med regjeringas regional- og distriktspolitikk er regional balanse gjennom vekstkraft, likeverdige levekår og berekraftige regionar i heile landet. Ein berekraftig region har ei balansert befolkningssamansetjing og forvaltar menneskelege ressursar og naturressursar for utvikling og verdiskaping no og i framtida. Næringsliv og samfunnet elles skal kunne tilpasse seg endra føresetnader i økonomiske, sosiale, klima- og miljøvise rammevilkår ved hjelp av regional- og distriktspolitiske verkemiddel. Å utvikle og ta i bruk ny teknologi er ein føresetnad for å nå klimamåla, både nasjonalt og globalt. Det finst betydelege moglegheiter innan IKT for å medverke til mindre klimagassutslepp og betre miljø. Smart bruk av digital teknologi kan blant anna gjere mogleg ei betre ressursutnytting og meir effektiv energibruk

Jf. Meld. St. 27 (2015–2016) Digital agenda for Norge, s. 13

.

Rapport for 2018

Frå tilskotsordninga Bærekraftig byutvikling vart det i 2018 tildelt midlar til kommunar og fylkeskommunar som er påverka av arbeidet med byutviklingsavtaler og bymiljøavtaler. Det vart gitt tilskot til prosjekt som har medverka positivt til framtidsretta by- og regionutvikling.

Regjeringa utvida statlege planretningslinjer for klima- og energiplanlegging til også å omfatte klimatilpassing. Dei nye retningslinjene vart fastsette 28. september 2018. Rettleiing til planretningslinjene er under utarbeiding.

Kartverket har utvikla eit digitalt verktøy som gjer at kommunane og næringslivet enklare kan

planleggje for klimaendringane og vere betre førebudd på konsekvensane av havnivåstigning og ekstrem vasstand. I tenesta «Se havnivå i kart» kan ein hente ut statistikk over bygningar, areal og vegar i kystkommunar som er utsette for overfløyming frå havet.

Ulike låne- og tilskotsordningar i Husbanken medverkar til fleire bustadar og bygg med kvalitetar utover krava i byggteknisk forskrift, blant anna på energi. Eit hovudmål med grunnlånet er å fremje viktige bustadkvalitetar som energieffektivitet og tilgjenge i ny og eksisterande bustadmasse.

Statsbygg har i 2018 gjennomført ei rekkje klima- og miljøtiltak. I juni vart blant anna eit av landets største solcelleanlegg opna ved Universitetet i Søraust-Noreg, Campus Vestfold.

Klimakorrigert og driftsnormert kWh per kvm. er redusert frå 2017. Dette er oppnådd gjennom betydeleg satsing på ENØK, god energileiing og systematisk oppfølging i eigedomsforvaltninga. Statsbygg har i 2018 installert automatiske måleravlesarar på om lag 100 eigedommar. Dette gir eit betre grunnlag for energianalysar, og gjer det enklare å prioritere energieffektiviseringstiltak.

For miljøet er det ofte betre å utvikle og tilpasse eksisterande eigedom framfor å byggje nytt. Statsbygg arbeider derfor med å redusere behovet for nye bygg, blant anna gjennom arealeffektivisering og optimalisering av løysingar i eksisterande bygningsmasse. I 2018 resulterte Statsbyggs vurdering av behov og ombrukspotensial i eksisterande bygg ved Universitetet i Nord, Bodø, i ein reduksjon av arealbehovet for nybygget Blått Bygg frå 12 080 til 8 000 kvm.

Fylkeskommunane og kommunane har gitt tilsegn for vel 100 mill. kroner til ulike typar miljøfremjande tiltak frå dei distrikts- og regionalpolitiske tilskota over programkategori 13.50 i 2018.

Innovasjon Noreg (IN) forvaltar bedriftsretta låne- og tilskotsordningar i distrikta på oppdrag av fylkeskommunane. Prosjekt som søkjer finansiering frå IN blir vurderte opp mot tre berekraftsdimensjonar; økonomi, miljø og samfunnseffektar av prosjektet. Divisjon Berekraft i Innovasjon Noreg skal utvikle selskapet sitt strategiske arbeid med å styrkje næringslivets overgang til ein meir berekraftig økonomi. IN har laga ein rettleiar for heilskapleg vurdering av berekraft i finansieringssaker. Dersom eit prosjekt er vurdert å ha negativ miljø- eller samfunnseffekt, får ikkje prosjektet finansiering. Delen miljøretta prosjekt var 42 pst. for oppdraga frå Kommunal- og moderniseringsdepartementet i 2018.

Bioraffineringsprogrammet i IN skal medverke til auka verdiskaping og berekraftig omstilling av norsk næringsliv ved å utnytte det marknadspotensialet som bionæringane representerer basert på ressursar frå hav, jord og skog. Ordninga er ei oppfølging av regjeringas bioøkonomistrategi. IN rapporterer at det er stor etterspørsel etter verkemiddel innanfor Bioøkonomi, og at programmet har resultert i fleire prosjekt som utnyttar biologiske ressursar betre.

Noreg tek del i EUs grenseoverskridande samarbeid gjennom Interreg-programma. Alle Interreg-programma Noreg tek del i har smart, berekraftig og inkluderande vekst som overordna mål. Ca. 30 pst. av dei norske Interregmidlane blir nytta til innsatsområde knytte til lågkarbonøkonomi, risikohandtering ved klimaendringar, vern av miljø og berekraftig transport.

Plan for vidare arbeide

Klimatilpassing og reduserte klimagassutslepp må få større vekt i samfunnsplanlegginga. Regjeringa har i 2019 vedteke nasjonale forventningar til regional og kommunal planlegging. Det blir stilt forventningar til fylkeskommunar og kommunar om at det blir planlagt for eit trygt samfunn med låge klimagassutslepp, og som er tilpassa klimaendringane. Det skal utarbeidast rettleiing til dei statlege planretningslinjene for klima- og energiplanlegging og klimatilpassing.

Arbeidet med nasjonal detaljert høgdemodell held fram med mål om full dekning i 2022. Til saman skal 230 000 kvadratkilometer lasermålast før høgdemodellen av Noreg er komplett. Høgdemodellen styrkjer grunnlaget for klimatilpassing, ressurskartlegging og flaum- og skredvern i planarbeidet i kommunar og statlege etatar. Det blir òg mogleg å effektivisere og forbetre arbeidet på ei rekkje andre område, frå plassering av vindmøller til kulturminnevern og detaljplanlegging av vegar og jernbane.

Samferdselsdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet har i 2017 og 2018 hatt eit nært samarbeid for å utvikle byvekstavtaler for dei ni største byområda. På arealsida skal avtalene sikre ei effektiv og føreseieleg oppfølging av regionale og interkommunale areal- og transportplanar, og forpliktande samarbeid om utvikling av kollektivknutepunkt, samtidig som by- og bukvaliteten blir teken vare på.

Våren 2019 hadde departementet forslag til ny forskrift om lån frå Husbanken på høyring. Forslaget legg opp til at lån til bustadkvalitet skal fremje miljø og tilgjenge i nye bustader. I eksisterande bustader er det foreslått å framleis fremje energieffektivisering og tilgjenge. Det er teke sikte på at endringane vil tre i kraft 1. januar 2020.

Energikrava i TEK17 skal skjerpast til nesten nullenerginivå i 2020. Avgjerda om kravsnivå skal skje på bakgrunn av utgreiingar av samfunnsøkonomiske og helsevise konsekvensar og kompetansen i næringa. Det er allereie strenge energikrav, og på enkelte område kan det nærme seg ei grense der ytterlegare innskjerping kan vere uføremålstenleg i høve til dagens kostnadsnivå og teknologiar. Det er ei rekkje omsyn som må vurderast når energikrava skal utviklast vidare, som blant anna byggjekostnader, driftskostnader, miljøkonsekvensar, energikrava sin påverknad på andre byggkvalitetar og samspelet med energisystemet.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Klima- og miljødepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet skal grei ut kva som er barrierar for auka bruk av lågutsleppsmaterialar i byggjeprosjekt, og tiltak som kan redusere barrierane og fremje bruken.

Lokalisering har stor påverknad på eit byggs totale klimagassrekneskap, og transport, lokalklima og tomten sine grunnforhold er viktige faktorar i denne samanhengen. Statsbygg skal leggje dei statlege planretningslinjene til grunn i sine lokaliserings- og tomteanalysar, og søkjer etter tomter som vil gi minst mogleg miljøbelastning.

I tillegg har Kommunal- og moderniseringsdepartementet gitt Statsbygg mandat til å medverke til innovasjonar og utvikling av bruk av tre og andre lågutsleppsmaterialar til bruk i statlege byggjeprosjekt dersom det er konkurransedyktig og at materialbruken tek vare på nødvendig tryggleik.

Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi), frå 1. januar 2020: Digitaliseringsdirektoratet skal medverke til ei heilskapleg og effektiv IKT-utvikling, slik at offentleg sektor kan samhandle elektronisk og levere brukarvennlige og sikre tenester med god kvalitet. Å gå frå papirbasert til digitalisert saksbehandling vil medføre redusert bruk av papir. Digital postkasse til innbyggarane gjer det mogleg for det offentlege å sende post til innbyggarane digitalt i staden for på papir. Samtidig får det offentlege reduserte kostnader til utsending av brev.

Difi har fram til 1. januar 2020 eit særskilt ansvar for arbeid med miljø- og klimaomsyn og livssykluskostnader i offentlege anskaffingar. Frå 1. januar 2020 vil Direktoratet for økonomistyring overta ansvaret for offentlege anskaffingar, under dette miljøomsyn i offentlige anskaffingar. I dette ligg rådgiving og rettleiing, der det blir tilbode fagsider, verktøy og kompetanseutviklingstiltak. I 2019 har Difi utarbeidd rettleiarar for sirkulære anskaffingar og for korleis offentleg sektor gjennom anskaffingar kan redusere bruk av unødvendig plast. Det blir også fortløpande utvikla nye krav og kriterium for prioriterte produktgrupper. Desse blir publiserte på Kriterieveiviseren.no. Difi, og frå 1. januar 2020 DFØ, arbeider tett med Miljødirektoratet på dette området.

Vidare vil bruk av e-handel i offentleg sektor medverkar til ein digitalisert marknadsplass der innkjøparar og leverandørar kan effektivisere anskaffingsprosessen gjennom mindre papirbruk og gjere det enklare å stille og følgje opp krav til miljø- og samfunnsansvar.

8.1.8 Kulturdepartementet

Beskriving av miljøområde, miljømål og miljøutfordringar

God forvalting av kulturminne i form av bygningar og anlegg, i hovudsak enkeltbygningar og bygningsmiljø, men òg tekniske og industrielle kulturminne, bergkunst og kulturlandskap, og kulturminne i form av kyrkjer og gravplassar utgjer Kulturdepartementets bidrag til regjeringas samla klima- og miljøpolitikk.

Kulturdepartementet føreset at mottakarar av spelemidlar til anlegg for idrett og fysisk aktivitet ser til at føresegnene i plan- og bygningslova og aktuelle forskrifter, òg når det gjeld klima- og miljørelaterte saker, blir følgde.

Rapport for 2018

Det nasjonale museumsnettverket rapporterer om i alt ca. 5 000 kulturhistoriske bygningar i 2018. Museas bevarings- og formidlingsarbeid medverkar til å spreie kunnskap om, og oppleving av, desse miljøverdiane. Over Kulturdepartementets budsjett blir det no gitt driftstilskot til 52 konsoliderte museum i det nasjonale museumsnettverket.

Norsk kulturråd forvaltar òg tilskotsordninga for sikringstiltak ved musea. Over ordninga vart det i 2018 innanfor ei ramme på 8,9 mill. kroner gitt tilskot til 52 sikringstiltak ved 29 museum.

8.1.9 Kunnskapsdepartementet

Målet for Kunnskapsdepartementets (KD) arbeid på klima- og miljøarbeidet er at utdanning og forsking skal bidra til berekraftig utvikling og omstilling til lågutsleppssamfunnet gjennom utvikling og formidling av kunnskap som bidrar til ny innsikt, gode løysingar og folk med gode dugleikar.

Formidling av kunnskap og gode haldningar til miljøet er ein integrert del av det pedagogiske opplegget i barnehagane og skulane. Grunnlaget for gode haldningar blir skapt i oppveksten og det er derfor viktig at natur og miljø òg er ein naturleg del av barnehagane og skulane si verksemd. Miljøforsking er støtta gjennom ulike satsingar og program i Forskingsrådet. I tillegg finansierer òg universiteta og høgskulane mykje miljø- og klimarelevant forsking over grunnløyvinga si.

Rapport for 2018

Forskrifta om rammeplan for innhaldet i og oppgåvene til barnehagen gjeldande frå 1. august 2017 tydeleggjer at barnehagen har ei viktig oppgåve i å fremje verdiar, haldningar og praksis for meir berekraftige samfunn, og at barnehagen skal bidra til at barna kan forstå at handlingar i dag har konsekvensar for framtida. Natur, miljø og teknologi er framleis eitt av sju fagområde i rammeplanen.

I oppfølginga av Meld St. 28 (2015–2016) Fag – Fordypning – Forståelse. En fornyelse av Kunnskapsløftet skal Kunnskapsdepartementet fornye læreplanane ved å gjere dei meir relevante for framtida. Berekraftig utvikling skal bli eitt av tre tverrfaglege tema i fagfornyinga, og elevane skal lære om berekraftig utvikling med utgangspunkt i fleire fag. Elevane skal utvikle kompetanse som gjer dei i stand til å ta ansvarlege val og handle etisk og miljøbevisst. Utkast til nye læreplanar blei utarbeidd i 2018 og har vore på brei høyring våren 2019. Skulane skal ta dei nye læreplanane i bruk hausten 2020.

I samarbeid med KLD har KD òg i 2018 ført vidare arbeidet med Den naturlege skulesekken. Prosjektet medverkar til å styrkje kvaliteten i opplæringa og auke forståinga for nytten og bruken av naturfaga og fremjar undervisning om berekraftig utvikling. Nasjonalt senter for naturfag i opplæringa har ansvar for den daglege drifta og oppfølginga av deltakarskulane. I skuleåret 2018/2019 er 17 700 elevar frå 114 skular omfatta av prosjektet.

I 2018 er KDs samla finansiering av forsking på miljøområdet gjennom Forskingsrådet anslått til 1 072 mill. kroner. Tala omfattar forsking finansiert gjennom alle Forskingsrådets verkemiddel, òg dei som ikkje er særskilt retta mot miljø og klima. I tillegg får Senter for klimadynamikk ved Bjerknessenteret 25 mill. kroner årleg. Bidrag til EUs rammeprogram Horisont 2020 er òg viktig, der klima og berekraftig utvikling er eit gjennomgangstema. 60 pst. av budsjettet i Horisont 2020 skal gå til forsking som medverkar til berekraftig utvikling.

Ved behandling av statsbudsjettet for 2019, (Innst. 12 S (2018–2019), løyvde Stortinget 10 mill. kroner til Senter for klimaomstilling i Sogndal. Av dette er 5 mill. kroner oppstartsmidlar og 5 mill. kroner er årlege driftsmidlar.

Norsk klimaservicesenter (KSS) legg til rette og formidlar klima- og hydrologiske data slik at dei kan brukast til klimatilpassing og i vidare forsking om effekten av klimaendringar på natur og samfunn. Senteret er eit samarbeid mellom Meteorologisk institutt, Noregs vassdrags- og energidirektorat og Uni Research / Bjerknessenteret, og der Miljødirektoratet er representert i styringsgruppa.

Stortinget godkjente startløyving til nytt bygg for livsvitskap ved Universitetet i Oslo i budsjettet for 2018. Livsvitskapsbygget skal sertifiserast som eitt berekraftig bygg i klassen BREEAM Excellent (Building Research Establishment Environment Assessment Method). Det er den nest høgste klassifiseringa for eit klimavennleg bygg.

Plan for vidare arbeid

Langtidsplanen for forsking og høgare utdanning 2015–2024 gir dei politiske føringane for KDs satsing på dette området. Langtidsplanen har tiårige mål og prioriteringar, men meir konkrete mål for innsatsen i den første fireårsperioden, der regjeringa forpliktar seg til å følgje opp prioriteringane i dei årlege statsbudsjetta. Utdanning, forsking og innovasjon som kan hjelpe oss å nå klimamåla er prioritert vidare framover. I den reviderte langtidsplanen er derfor klima, miljø og miljøvennleg energi ein av dei fem langsiktige prioriteringane. Eit anna prioritert område i denne planen er at universitets- og høgskulebygg skal vere kostnadseffektive og bidra til innovative og klima- og miljøvennlege løysingar. I planen varslar regjeringa at det skal arbeidast med å utvikle grøne indikatorar for å synliggjere og overvake klima- og miljøeffektar i campusutvikling. Oppdraget vart lyst ut våren 2019 og rapport og forslag til indikatorar er venta innan utgangen av 2019.

I statsbudsjettet for 2019 har regjeringa gitt 161 mill. kronar til oppgradering av forskings- og utdanningsareal. Dette skal stimulere til betre bruk av eksisterande bygg framfor å byggje nytt. Prosjektet «Arven etter Nansen» blir finansiert over Forskingsrådets budsjett. Raske klima- og miljøendringar i nord aukar behovet for kunnskap om sentrale og nordlege delar av Barentshavet. Dette er eit samarbeidsprosjekt mellom dei sentrale norske forskingsinstitusjonane på feltet, og er venta å gi kartlegging og forsking av høg kvalitet. «Arven etter Nansen» er Noregs største marine forskingsprosjekt med eit totalbudsjett på 740 millionar kroner.

I samarbeid med Klima- og miljødepartementet vil Kunnskapsdepartementet føre vidare arbeidet med Den naturlege skulesekken i 2020.

Kunnskapsdepartementet følgjer opp Meld. St. 28 (2015–2016) Fag – Fordypning – Forståelse – En fornying av Kunnskapsløftet gjennom fagfornyinga i grunnskulen og dei gjennomgåande faga i vidaregåande opplæring. Berekraftig utvikling blir eitt av tre tverrfaglege tema som elevane skal få kompetanse i gjennom arbeid med problemstillingar i ulike fag. Temaet skal leggje til rette for at elevane kan forstå grunnleggande dilemma og utviklingstrekk i samfunnet og korleis ein kan handtere dette. Gjennom arbeid med temaet skal elevane utvikle kompetanse som gjer dei i stand til å ta ansvarlege val og handle etisk og miljøbevisst. Temaet rommar problemstillingar rundt miljø, klima, fattigdom, fordeling av ressursar, konfliktar, helse, likestilling, demografi og utdanning. Dei nye læreplanane blir tekne i bruk frå hausten 2020.

8.1.10 Landbruks- og matdepartementet

Beskriving av miljøområde, miljømål og miljøutfordringar

Norsk landbruk tilbyr forbrukarane mat som er produsert på ein helse- og miljøvennleg måte, forvaltar store innmarks- og utmarksområde med tilhørande natur-, kultur- og friluftsverdiar og forsyner samfunnet med fornybare byggjemateriale og energi. Berekraftig landbruk er eit av hovudmåla i Landbruks- og matdepartementets (LMDs) politikk. Miljøsatsinga i jordbruket skal medverke til å redusere miljøbelastninga frå jordbruket og til å halde ved lag jordbrukets kulturlandskap.

Berre 3 pst. av arealet i Noreg er jordbruksareal. Det er viktig å ta vare på gode jordbruksareal og matjord. Samstundes må jordvernet balanserast mot storsamfunnet sine behov. Regjeringa la i 2015 fram ein nasjonal jordvernstrategi for å redusere omdisponeringa av dyrka jord, og omdisponeringa har gått ned dei siste åra. Aktiv drift i landbruket er den viktigaste føresetnaden for å ta vare på kulturlandskapet. Kulturlandskap forma av landbruket er viktige for identitet og tilknyting. Kulturlandskapet gir ei ramme for satsingar på kultur, lokal mat, friluftsliv, busetjing og turisme, og er leveområde for mange artar av planter og dyr.

Jordbrukslandskapet sitt mangfald og kombinasjon av natur- og kulturverdiar er ein karakteristisk og viktig del av landskapet i Noreg. Variasjonen i kulturlandskapet må haldast ved like, og ei målretta forvaltning kan bidra til å nå målet om å stoppe tapet av biologisk mangfald og ta vare på kulturminne. Dei kommunale miljøverkemidla og dei regionale miljøprogramma over jordbruksavtalen skal bidra til å halde det biologiske mangfaldet og kulturminna i kulturlandskapet ved lag. I tillegg er det viktig at kommunane forvaltar landskapsverdiane i den kommunale planlegginga og lagar planar som kan liggje til grunn for god forvaltning.

Reduksjon av vassforureining frå mellom anna avrenning av jord, næringsstoff og plantevernmiddel er ein viktig del av miljøarbeidet i landbruket. Samla gjennomføring av ulike jordarbeidingstiltak, grasdekte areal m.m. i kornområda, har redusert erosjonsrisikoen på dei dyrka areala, men ikkje tilsvarande det som har vore den venta verknaden av tiltaka. Undersøkingar frå NIBIO viser at meir nedbør og ustabile vintrar har gitt auka avrenning som reduserer verknaden av tiltaka.

All matproduksjon startar med fotosyntesen. I utgangspunktet er derfor alt jordbruk basert på opptak av CO 2 . Jordbruksaktivitetar, særleg husdyrhald, er òg opphav til utslepp av klimagassar, hovudsakleg i form av metan (CH 4 ) og lystgass (N 2 O). Det meste av metanutsleppa kjem frå dyra si fordøying, særleg drøvtyggarane. Resten kjem frå lagring og spreiing av husdyrgjødsel.

Skogbruket gir grunnlag for næring og arbeidsplassar over heile Noreg, samstundes som skogen er ein del av løysinga på klimautfordringane. Skogen tek opp omtrent halvparten av dei samla norske klimautsleppa. Tilveksten i skogen er mykje større enn hogsten, noko som både gir karbonbinding og auka moglegheiter til bruk av ein miljøvennleg og fornybar ressurs.

Mange raudlista artar lever i skog og kulturlandskap. God kunnskap og oversikt over det biologiske mangfaldet er nødvendig, og skog- og miljøkunnskapen gjennom skogbruksplanlegging med miljøregistreringer er hovudplattforma for eit langsiktig og miljøvennleg skogbruk.

Rapport for 2018

Miljøsatsinga i jordbruket er organisert under Nasjonalt miljøprogram, med nasjonale, regionale og lokale tiltakspakkar. Om lag 20 200 føretak fekk utbetalt midlar innanfor dei regionale miljøprogramma (RMP) for gjennomførte tiltak i vekstsesongen 2018 for å redusere erosjon og avrenning av næringsstoff, hindre gjengroing eller ta vare på verdifulle kulturlandskap og naturtypar. Totalt blei det løyvd 490 mill. kroner under RMP i 2018, med utbetaling i februar 2019. Om lag 59 pst. av dei lokale midlane (Spesielle miljøtiltak i jordbruket) blei løyvde til tiltak for å fremje verdiar i jordbrukets kulturlandskap, kulturmiljø, naturmangfald og friluftsliv i 2018, mens 39 pst. av midlane gjekk til tiltak for å redusere forureining til vatn. I tillegg samfinansierer landbrukssektoren og miljøsektoren satsinga Utvalde kulturlandskap i jordbruket. 41 område som er eit representativt utval av verdifulle jordbrukslandskap som inneheld særskilde verdiar knytte til naturmangfald og kulturmiljø er peikte ut. Liknande samfinansiering er det for verdsarvområda Vestnorsk fjordlandskap og Vegaøyan, der verdiane i områda m.a. er knytte til jordbrukets kulturlandskap og er avhengige av aktiv jordbruksdrift og skjøtsel.

Jordbruket sitt utslepp av klimagassar var i 2018 på 4,5 millionar tonn CO 2 -ekvivalentar og utgjorde om lag 8,4 pst. av dei samla norske utsleppa. Utsleppet frå jordbruket har blitt redusert med 4,0 pst. frå 1990 til 2018. Samstundes har det vore ein auke i dei nasjonale utsleppa samla sett i perioden 1990–2018. Redusert bruk av gjødsel og færre storfe grunna auka effektivitet i mjølkeproduksjonen er hovudårsakene til nedgangen i utsleppa frå jordbruket.

Stortinget har fastsett det årlege målet for omdisponering av dyrka mark til 4 000 dekar, og har bede regjeringa om at målet blir nådd gradvis innan 2020. For 2018 viser KOSTRA-tala frå Statistisk sentralbyrå (SSB) at det blei omdisponert 3 561 dekar dyrka jord til andre formål enn landbruk. Dette er ein nedgang på 12 pst. frå 2017, då 4 025 dekar dyrka jord ble rapportert omdisponert. Talet på dekar godkjent nydyrka mark gikk opp med om lag 10 prosent frå 22 702 dekar i 2017 til 24 855 dekar i 2018, og ligg på eit høgt nivå samanlikna med tala på 2000-talet. I alt blei 964 søknader behandla i 2018.

Bevaring og berekraftig bruk av genetiske ressursar er nødvendig for å sikre variasjon og unngå tap av sortar, arter og rasar. Svalbard globale frøkvelv er etablert av den norske regjeringa for sikker lagring av sikringskopiar av frøa i verdas genbankar. Ved utgangen av 2018 romma frøkvelvet sikkerheitskopiar av over 1 million frøprøvar frå 76 institusjonar verda over. Dette talet omfattar òg tilbakesending av oppformera frø til frøkvelvet frå The International Centre for Agricultural Research in Dry Areas (ICARDA), i Aleppo, Syria òg deira andre uttak av frø frå frøkvelvet august 2017. Det blei deponert 76 330 nye frøprøvar i frøkvelvet frå 23 genbankar i samband med 10-årsmarkeringa i februar 2018.

Det blir òg løyvd særleg tilskot til bevaringsverdige husdyrrasar. Tal frå 2018 viser at det er ein auke i talet avlsdyr av dei bevaringsverdige husdyrrasane innan storfe, sau, hest og geit.

Landbruks- og matdepartementet gav også i 2017 støtte til vidare arbeid med prosjektet Miljøregistreringer i Skog (MiS), som har utvikla eit standardisert og godt dokumentert opplegg for registrering av areal som er spesielt viktige for biologisk mangfald i skog. Det blei løyvd 4,550 mill. kroner til dette arbeidet for 2018. Registreringane gir grunnlag for miljøomsyn i skogbruket. For å sikre eit mest mogleg objektivt, verdinøytralt kunnskapsgrunnlag som kan etterprøvast vedtok Stortinget ved behandlinga av Dokument 8:89 S (2013–2014) at det er typesystemet Natur i Noreg (NiN) hos Artsdatabanken som skal brukast ved offentleg kartlegging av natur. Landbruksdirektoratet har arbeidd med å innpasse NiN i opplegget for Miljøregistreringar i skog (MiS).

Areal i økologisk drift utgjorde i 2018 om lag 4,2 pst. av det totale jordbruksarealet i Noreg. Omsetnaden av økologiske matvarer i norsk daglegvarehandel aukar fortsatt. Samla for alle produktgrupper auka omsetnaden av økologiske produkt i daglegvarehandelen med om lag 8 pst. frå 2017 til 2018. Totalt vart det omsett økologisk mat for om lag 2,8 mrd. kroner i 2018, tilsvarande 2 pst. av totalmarknaden.

I 2016 starta regjeringa ei ordning med gjødsling av skog som klimatiltak, og ei ordning for tettare planting etter hogst på eksisterande skogareal. I 2018 blei det gitt tilskot til tettare planting på nesten halvparten av det totale tilplanta arealet.

Det blei i 2018 gjødsla om lag 56 000 daa med tilskot, som er ein reduksjon på 36 % i høve til 2019. Årsaka til dette er at det av omsyn til miljøet er sett eit tak for gjødsling av skog på 25.000 dekar på områder med direkte avrenning til Oslofjorden/Skagerak over en femårsperiode. I løpet av 2016 og 2017 er det til saman gjødsla over 21 000 daa i dei områda som har restriksjonar. Løyvinga til Stiftelsen Det norske Skogfrøverk for å styrkje skogplanteforedlinga vart oppretthalde på om lag same nivå som i 2017.

Plan for vidare arbeid

Jordbrukspolitikken skal leggjast om i ei meir miljø- og klimavennleg retning. I jordbruks-oppgjeret 2019 vart omlegginga av miljø- og klimainnsatsen frå 2018 ført vidare, ved å prioritere ordningar som skal bidra til å redusere utsleppa per produsert eining og tilpasse produksjonen til eit klima i endring. Lågare utslepp per produsert eining vil bidra til å redusere klimaavtrykket frå den norske matproduksjonen. Teknisk berekningsutval for klimagassutslepp frå jordbruket som skal gje råd om korleis ein kan forbetre metodikken for jordbruket i utsleppsrekneskapen, avslutta sitt arbeid 1.7.2019. Rapporten ligg her: https://www.regjeringen.no/contentassets/0f1af0ca7efe493e8e48b46b6fba5ffd/rapport-tbu-jordbruk_siste.pdf

Den 21. juni 2019 underteikna regjeringa og organisasjonane i jordbruket ei intensjonsavtale om kutt i klimagassutslepp og auka opptak av karbon frå jordbruket. Denne avtalen skal bidra til å halde frem det gode klimaarbeidet som gjerast i sektoren.

Departementet vil i 2020 særleg rette merksemda mot kunnskap som set oss i stand til å tilpasse matproduksjon til eit klima i endring, og med det meir kostnadseffektiv produksjon av nok og trygg mat. Teknologiutvikling og auka kunnskap om plante- og dyrehelse i eit endra klima vil vere ein viktig del av dette. Knytt til oppfølginga av Regjeringas langtidsplan for forsking og høgare utdanning vil det bli prioritert 10 mill. kroner retta mot desse områda. I tillegg skal 5 mill. kroner innrettast mot langsiktig kunnskaps- og kompetansebygging, infrastruktur og nettverksbygging for å støtte opp under langsiktige prioriteringar i langtidsplanen for forsking og høgare utdanning. Løyvinga skal sjåast i samanheng med prioritering av midlar retta mot klimatilpassa og effektiv matproduksjon. Midlane skal tildelast Veterinærinstituttet

Departementet vil følgje opp arbeidet med genetiske ressursar, Svalbard globale frøkvelv, og delta aktivt i dei aktuelle internasjonale prosessane under FNs organisasjon for mat og landbruk, FAO (Food and Agriculture Organization) og den Internasjonale traktaten for plantegenetiske ressursar for mat og jordbruk.

Det er tverrpolitisk semje i Noreg om å arbeide for å avgrense matsvinnet. LMD vidarefører arbeidet med å førebyggje og redusere matsvinn, blant anna gjennom bransjeavtala om reduksjon av matsvinn med fire andre departement og matbransjen. I jordbruksoppgjeret 2019, blei det sett av 1 mill. kroner til å følgje opp arbeidet med statistikk for matsvinn i landbrukssektoren. Dette er òg i tråd med tilrådingane frå arbeidsgruppa som vart sett ned i jordbruksoppgjeret 2018.

LMD har vidareført verdsarvsatsinga Vegaøyan og Vestnorsk fjordlandskap med 7,5 mill. kroner over Jordbruksavtalen medan ordninga med utvalde kulturlandskap i jordbruket er styrkt med 4,5 mill. kroner for 2020, grunna at tal utvalde kulturlandskap skal auke.

Departementet følgjer òg opp Nasjonal pollinatorstrategi på fleire måtar i verkemiddelsystemet i jordbruket. Frå og med 2019 er det tilrettelagt for tilskott for tilsåing og skjøtsel av soner med pollinatorvenlege frøblandingar på jordbruksareal gjennom dei regionale miljøprogramma. Element frå strategien blir følgt opp gjennom ordningane Utvalde kulturlandskap, Handlingsplan for plantevernmiddel, SMIL og Klima- og miljøprogrammet. Norsk Landbruksrådgiving skal formidle kunnskap om gode tiltak for pollinerande insekt til bønder i heile landet.

Kunnskapsoppbygging i MiS-prosjektet om biologisk mangfald og miljøregistreringar i skogbruksplanlegginga held fram i 2020. Slikt arbeid er avgjerande for å ta i bruk ny kunnskap i registrering, overvaking og forvaltning av naturmangfaldet. LMD vil halde fram satsinga på Landsskogtakseringa. Statistikk frå Landsskogtakseringa viser aukande volum av tre i alle dimensjonar og aldersklasser for både granskog, furuskog og lauvskog. Målingar dei seinaste åra viser også at mengda daud ved aukar i norsk skog. Miljøomsyna i skogbruket kan bli styrkt gjennom verkemidla naturmangfaldlova og skogbrukets verkemiddel, mellom anna miljøregistreringar, kunnskapsutvikling og Norsk PEFC Skogstandard, slik at uttaket av biomasse frå skog kan aukast samstundes som vi tek vare på det biologiske mangfaldet.

Regjeringa vil i 2020 føre vidare ordningane med tilskot til tettare planting ved forynging av skog, gjødsling av skog og skogplanteforedling på om lag same nivå som i 2019. Klimatiltaka i skog vil medverke til å styrkje ressursgrunnlaget, og dermed grunnlaget for verdiskaping i skog- og trenæringa, i eit langsiktig perspektiv.

8.1.11 Nærings- og fiskeridepartementet

Næringsverksemd kan ha miljøkonsekvensar som naturinngrep, tap av naturmangfald, forureining av jord, luft og vatn og utslepp av klimagassar til atmosfæren. Ein god nærings- og miljøpolitikk vil søkje å avgrense miljøkonsekvensane av næringsverksemd innanfor rammene av ei berekraftig utvikling der òg omsynet til langsiktig verdiskaping blir teke vare på.

Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) arbeider for at norsk næringsliv kan utnytte moglegheitene som ligg i auka vektlegging av klima- og miljømål i politikkutforming og marknader. Ein aktiv innovasjonspolitikk for å fremje utvikling og kommersialisering av meir miljøvennlege teknologiar og tenester er ein viktig del av dette arbeidet. Utfordringa med å utvikle og ta i bruk meir miljøvennleg teknologi er hovudsakeleg ei oppgåve for næringslivet. Myndigheitenes oppgåve er først og fremst å utforme riktige rammevilkår.

Hovuddelen av klima- og miljøinnsatsen innanfor NFD sitt ansvarsområde går til miljørelatert ressurs- og næringsforsking, tiltak for å stimulere til utvikling av klima- og miljøteknologi, opprydding etter gruvedrift og industri, tiltak for berekraftig forvalting av fiskeressursar og berekraftig havbruk, tiltak for sunn og trygg sjømat og til oppbygging av kunnskap om marine ressursar.

Rapport for 2018

I 2018 gjekk 49 pst. av Innovasjon Noreg sine tilsegner om lån og tilskot, om lag 3,5 mrd. kroner, til miljøretta prosjekt. Tilsvarande tal for 2017 var 3,4 mrd. kroner. Døme på miljøretta prosjekt er kommersialisering av miljøteknologi, betring av miljøkvaliteten på produkt eller at prosjektet fører til at verksemda blir miljøsertifisert. I 2018 lanserte Innovasjon Noreg ei teneste for profilering av norske, grøne løysinger, kalt The Explorer. Tenesta skal gi bedrifter som leverer klima- og miljøvennlege løysingar, ekstra drahjelp for å lykkas i internasjonale marknader. Tenesta skal òg bidra til å trekkje internasjonale investorar til Noreg.

Miljøretta forsking er utbreidd i satsingar som har andre hovudformål og inngår i mange av programma som blir finansierte under NFD sitt budsjett. I Forskingsrådet sin totale portefølje i 2018 utgjorde forsking som kan føre til reduserte klima- og miljøavtrykk i alt 2,5 mrd. kroner, ei auke frå 2,1 mrd. kroner i 2017. lnnanfor marin og maritim sektor er det forsking både på miljøkonsekvensar av påverknad i marine økosystem og korleis verksemder innanfor desse sektorane kan drivast meir miljøvenleg. Det er òg omfattande forsking på konsekvensen av klimaendringar for marine økosystem og ressursar.

Det nye investeringsselskapet Nysnø Klimainvesteringar AS vart oppretta i 2017 og vart operativt i 2018. Selskapet skal medverke til reduserte klimagassutslepp gjennom sine investeringar, som i hovudsak er retta mot ny teknologi i overgangen frå teknologiutvikling til kommersialisering. Selskapet gjorde sine to første investeringar i 2018.

Direktoratet for mineralforvalting arbeider med tiltak for å avgrense forureininga etter tidlegare gruvedrift på Løkken, i Folldal og i Sulitjelma. NFD finansierer òg miljøtiltak i Raufoss Industripark.

Det vart gjennomført eit forskingstokt til Antarktis vinteren 2018 – 2019. Hovudformålet med toktet var å styrkje kunnskapsgrunnlaget for forvaltinga av kril i Antarktis gjennom kunnskapsinnhenting om kril og økosystemet krilen lever i.

I februar 2018 vart forvaltingsorganet Norsk nukleær dekommisjonering etablert. Etaten er nasjonalt organ for opprydding etter den nukleære verksemda og sikker handtering av nukleært avfall. Utgreiingar bereknar at oppryddinga vil koste meir enn 20 mrd. kroner i investeringar over fleire tiår. Regjeringa vil leggje fram ei melding til Stortinget om saka i løpet av 2020.

Noreg har saman med dei andre EFTA-landa utarbeidd og blitt samde om reglar om handel og berekraftig utvikling som no blir lagt fram i alle forhandlingar om frihandelsavtalar. Kapitlet om berekraftig utvikling inneheld mellom anna nye føresegner om naturmangfald, klimaendringar, fiskeri og havbruk.

Plan for vidare arbeid

NFD vil medverke til å utvikle og ta i bruk miljøteknologi og meir miljøvennlege varer og tenester, mellom anna gjennom miljøteknologiordninga til Innovasjon Noreg.

Innan Noregs forskingsråds program vil det bli gitt støtte til prosjekt som er venta å ha positiv effekt for klima og miljø. Forskinga på konsekvensar av klimaendringar for marine økosystem og ressursar vil bli ført vidare. Den systematiske overvakinga av hav- og kystområde for å kartleggje eventuelle uønskte stoff blir ført vidare. Det er òg lagt vekt på å styrkje kunnskapsgrunnlaget om forureining med plast og mikroplast i havet.

Regjeringa vil bidra til berekraftig vekst i prosessindustrien gjennom å følgje opp strategiarbeidet i Prosess 21. Dette er eit strategisk samhandlingsforum der industrien, akademia og partane i arbeidslivet er representert.

Nysnø Klimainvesteringer AS («Nysnø») skal gjennom sine investeringar finansiere ny teknologi som bidrar til det grøne skiftet og til å byggje framtidas lavutslippssamfunn. Nysnø har i åra 2017–2019 fått tilført til saman 725 mill. kroner i kapital. For 2020 gjer regjeringa framlegg om at selskapet vart tilført ytterlegare 700 mill. kroner.

Miljø er eit av dei prioriterte områda i regjeringas maritime strategi. Handlingsplanen for grøn skipsfart som vart lagt fram i 2019, vil vere eit sentralt verktøy for å nå regjeringas mål om å halvere utsleppa frå sjøfart og fiske innan 2030. Sjøfartsdirektoratet samarbeider med næringa i prosjekt for å utvikle ny miljøvenleg teknologi og er ein pådrivar for strengare internasjonalt klima- og miljøregelverk i FN sin maritime organisasjon IMO.

Direktoratet for mineralforvalting skal arbeide for at Noregs mineralressursar blir forvalta og utnytta til det beste for samfunnet. Dette omfattar òg å syte for forsvarleg og berekraftig forvalting av mineralressursar og redusere miljømessige konsekvensar av tidlegare mineraluttak.

Nærings- og fiskeridepartementet vil prioritere å leggje til rette for framhalden miljømessig berekraftig vekst i havbruk. Det nye produksjonsreguleringsregimet i havbruksnæringa skal sikre at den ønskja auken i havbruksproduksjonen skjer innanfor miljømessig akseptable rammer. Det vil bli prioritert å sikre eit godt kunnskapsgrunnlag for estimat av fiskebestandar, og det må sikrast ein tilstrekkeleg kontroll med bestandsuttaket. Det er viktig å utvikle og ta i bruk fiskemetodar som reduserer utkast av fisk og bifangst og gjer mindre skade på botnhabitat. Innsatsen mot ulovleg urapportert og uregulert fiske (UUU-fiske) er særleg viktig for å sikre ei berekraftig hausting av fiskeressursane. Det er òg sentralt å kontinuerleg overvake innhaldet av uønskt stoff og næringsstoff for å sikre at sjømaten er trygg og sunn, og sikre oppdatert kunnskap om samanhengen mellom inntak av sjømat og helse.

8.1.12 Olje- og energidepartementet

Klima- og miljøutfordringar i olje- og gassutvinning er utslepp til luft og til sjø. Vassdragsutbyggingar og andre energirelaterte utbyggingar kan føre med seg inngrep i natur- og kulturmiljø. Omsynet til miljø og berekraftig utvikling er ein integrert del av den norske petroleums- og energiverksemda. Ei rekkje reguleringar medverkar til at det blir teke omsyn til miljøet i alle fasar av petroleumsverksemda og ved utbygging og produksjon av fornybar energi. Olje- og energidepartementet (OED) vil i 2020 følgje opp innsatsområda i klimapolitikken og halde fram arbeidet for å følgje opp og forsterke regjeringa sin klima- og miljøpolitikk gjennom satsing på forsking og teknologiutvikling, uttesting og energiomlegging på petroleums- og energiområdet.

Rapport for 2018

Departementet medverka i 2018 til effektiv og miljøvennleg forvalting av energiressursane, ein effektiv og velfungerande kraftmarknad, og ei betring av samfunnet si evne til å handtere risiko for flaum og skred. Førebygging av flaum- og skredskadar er gode klimatilpassingstiltak. Arbeidet skjedde i eit nært samarbeid med Noregs vassdrags- og energidirektorat, og statsføretaka Enova og Statnett.

Departementet arbeidde i 2018 med Prop. 35 S (2018–2019) Om vern av Øystesevassdraget som vart lagt fram i desember.

Olje- og energidepartementet har i 2018 følgt opp regjeringa sin strategi for arbeidet med CO 2 -handtering slik den er presentert i departementet sin Prop. 1 S (2016–2017). Dette inkluderer forsking, utvikling og demonstrasjon, arbeidet med å realisere fullskala demonstrasjonsanlegg, transport, lagring og alternativ bruk av CO 2 , samt internasjonalt arbeid for å fremje CO 2 -handtering. Departementet har ivareteke eigaroppfølginga av Gassnova SF, under dette føretaket si forvalting av staten sine eigarinteresser i teknologisenteret for CO 2 -fangst på Mongstad (TCM). Departementet har òg hatt tett dialog med føretaket om oppfølginga av arbeidet med å studere aktuelle prosjekt for fullskala CO 2 -handtering i Noreg. Ambisjonen om å realisere eit demonstrasjonsanlegg for fangst og lagring av CO 2 er følgt opp gjennom idéstudiar, moglegheitsstudiar og konseptstudiar. Konseptstudiar for fangst og transport vart ferdigstilte hausten 2017, medan konseptstudien for lagring vart ferdigstilt hausten 2018. Norcem og Fortum Oslo Varme har fått tilskot til forprosjektering av sine fangstprosjekt. Equinor har fått tilskot til å gjennomføre forprosjektering av transport og lager, i samarbeid med Shell og Total.

Olje- og energidepartementet har i 2018 jobba vidare med modninga av fullskala CO 2 -handtering i Noreg og dei overordna rammene for investering og drift av eit norsk demonstrasjonsprosjekt og har gjennomført forhandlingar med industriaktørane. Når forprosjektering er fullført og ekstern kvalitetssikring er gjennomført, vil regjeringa vurdere om eit demonstrasjonsprosjekt bør realiserast. Regjeringa si vurdering vil bli lagt fram for Stortinget. Stortinget slutta seg gjennom behandlinga av RNB 2018 til tilrådinga frå Regjeringa om å vidareføre planlegginga av fullskalaprosjektet fram til ei avgjerd om investering i 2020/21.

Gassnova har i 2018 arbeidd vidare med å rekruttere nye industrielle eigarar til TCM og nye brukarar til anlegget. I 2017 vart TCM omorganisert med ny eigarstruktur og nye eigarar. Det nye avtaleverket regulerer og tydeleggjer ei mogleg deltaking av nye industrielle partnarar.

Regjeringa si satsing på forsking og utvikling i energi- og petroleumssektoren er avgjerande for at Noreg skal vere ein føregangsnasjon innan miljøvenleg energibruk og -produksjon.

Departementet har delteke som observatør i Forskingsrådet sine program PETROMAKS 2, DEMO 2000, ENERGIX og CLIMIT. I tillegg har departementet følgt utviklinga i forskingssentra (PETROSENTER) for arktiske utfordringar og auka utvinning samt dei ulike sentra for miljøvennleg energi (FME).

Det var stor aktivitet i ENERGIX i 2018. Det store tilfanget av søknadar frå bedrifter til programmet viser at næringslivet er villig til å investere meir enn nokon gong i forsking for å utvikle nye løysingar for lågutsleppssamfunnet. Tredje runde av PILOT-E blei og gjennomført i 2018. Seks prosjekt nådde opp i konkurransen. Desse skal utvikla løysingar for utsleppsfri maritim transport og framtidas klimanøytrale industri. Forskingssentera for miljøvennleg energi (FME) hadde sitt andre driftsår i 2018 etter tildelinga i 2016. Dei har alle bygd sterke partnarskap, både innanfor akademia og med relevant næringsliv.

Det har òg vore stor interesse for å søke midlar frå CLIMIT i 2018. Regjeringa sine ambisjonar for fullskala CO 2 -handtering har vore ei viktig årsak til dette, i tillegg til den fornya interessa frå industriaktørar. Den fornya interessa frå industriaktørar har vore spesielt merkbar i CLIMIT-FOU der det har komme langt fleire søknadar om prosjekt for kompetanse for næringslivet og innovasjon enn tidlegare.

Hausten 2018 blei rapporten som dokumenterte samfunnseffektar av Forskingsrådet si målretta satsing på miljøvennleg energi i perioden 2008–2017 ferdig. Rapporten, som vart skrive av Impello og Menon, viser at energiforsking lønner seg og at samfunnet får igjen meir pengar enn dei investerer. Dette kjem i tillegg til andre dokumenterte effektar som mellom anna reduserte kostnader, lågare utslepp og auka rekruttering.

Enova er eit sentralt verktøy i regjeringa sin politikk for å redusere norske utslepp av klimagassar og utvikle framtidas energisystem. Frå 1. mai 2018 er eigaroppfølginga av Enova SF overført frå Olje- og energidepartementet til Klima- og miljødepartementet (KLD). KLD følgjer opp den fireårige avtala om forvaltinga av Klima- og energifondet som gjeld til utgangen av 2020.

Plan for vidare arbeid

Departementet vil bidra til ei heilskapleg og miljøvennleg forvalting av dei fornybare energiressursane. Dette gjeld miljøomsyn ved utbygging av vind- og vasskraftanlegg og ved nettutbygging. Departementet vil òg leggje til rette for miljøforbetring i allereie regulerte vassdrag. Departementet vil prioritere arbeidet med revisjon av konsesjonsvilkår i 2020.

Noregs vassdrag- og energidirektorat (NVE) sitt arbeid med nasjonal ramme for vindkraft på land har styrkt kunnskapsgrunnlaget om ulike verknader av vindkraft. I tett samarbeid med Miljødirektoratet er fleire ulike miljøomsyn gjennomgått. NVE har føreslått område som er mest eigna for vindkraft, men det er ikkje eit forslag til ein utbyggingsplan med talfesta mål. Departementet har sendt NVE sitt forslag på høyring, og har bedt om innspel til forslaget og til om det bør fastsetjast ei slik nasjonal ramme for vindkraft i Noreg. I juli 2019 sendte departementet på høyring eit forslag om å opne område for vindkraft til havs.

Departementet vil følgje opp NVE sitt arbeid med å betre samfunnet si evne til å handtere risiko for flaum og skred.

Regjeringa satsar breitt på å utvikle kostnadseffektiv teknologi for fangst og lagring av CO 2 . Arbeidet med fullkjedeprosjektet for CO 2 -handtering held fram i 2020, og arbeidet for å fremje CO 2 -handtering som eit klimatiltak internasjonalt held fram.

Det går no føre seg forhandlingar mellom staten og dei industrielle partnarane Equinor, Shell og Total om vidare drift ved TCM etter 2020.

Når forprosjektering er fullført og ekstern kvalitetssikring er gjennomført, vil regjeringa vurdere om eit demonstrasjonsprosjekt bør realiserast. Regjeringas vurdering vil bli lagt fram for Stortinget. Ei avgjerd om investering kan etter den gjeldande framdriftsplanen bli fatta hausten 2020.

Offentleg støtte til energiforsking skal medverke til ei effektiv og berekraftig utnytting av nasjonale energiressursar og til ei effektiv, robust og miljøvennleg kraft- og energiforsyning i Noreg. Satsinga skal vere med på å utvikle miljøvennlege produkt, tenester og prosessar, mellom anna nye teknologiar for fornybar energi, energieffektivisering og CO 2 -handtering. Den offentlege satsinga på energiforsking skal òg medverke til næringsutvikling og til å byggje opp samfunnsfagleg kunnskap til dømes om effektar av klimaendringar på energiområdet (auka nedbør, flaum, redusert oppvarmingsbehov etc.).

Regjeringa si satsing på miljøvennleg energiforsking vil byggje vidare på FME-ordninga, ENERGIX og CLIMIT. Den reviderte FoU-strategien Energi21 blei lagt fram i juni 2018. Den gir styresmaktene og industrien råd på innretninga av satsinga. Den nye strategien tilrår å prioritere satsinga på seks område:

  • Digitaliserte og integrerte energisystem

  • Klimavenlege energiteknologiar til maritim transport

  • Solkraft for ein internasjonalt marknad

  • Vasskraft som ryggrada i norsk energiforsyning

  • Havvind for ein internasjonalt marknad

  • Klimavennleg og energieffektiv industri inklusive CO 2 -handtering

Offentleg støtte til FoU og kompetansebygging i petroleumssektoren er viktig for å sikre ei effektiv og miljøvenleg utnytting av petroleumsressursane og samtidig medverke til utvikling av den norske petroleumsnæringa som vår fremste høgteknologiske kunnskapsindustri. Redusert miljøpåverknad og lågare klimagassutslepp er viktige mål for forskingsprogramma PETROMAKS 2 og DEMO 2000. På slutten av 2018 vart det òg tildelt eit tredje PETROSENTER som skal arbeide med teknologi for lågare utslepp frå norsk sokkel.

8.1.13 Samferdselsdepartementet

Eitt av hovudmåla i Nasjonal transportplan 2018–2029 er at transportpolitikken skal medverke til å redusere klimagassutsleppa i tråd med omstillinga mot eit lågutsleppsamfunn og redusere andre negative miljøkonsekvensar. Samferdseldepartementet legg stor vekt på eit taktskifte for å ta i bruk meir miljøvennleg transportmiddelteknologi og alternative drivstoff. Samferdselsdepartementet skal bidra til at det blir lagt til rette for arealbruk som reduserer transportbehovet, og utforme verkemiddel som merverkar til meir klima- og miljøvennlege løysingar for personar og gods.

Regjeringa forslår om lag 5,4 mrd. kroner til bymiljøavtalene/byvekstavtalene, belønningsordninga og eit nytt tilskot til reduserte billettprisar på kollektivtrafikk i 2020. Dette er ein auke på om lag 46 pst. frå 2019. Av dette blir det foreslått 2 070 mill. kroner i tilskot til store kollektivtransportprosjekt i dei fire største byområda, der staten dekker inntil 50 pst. av kostnadene. I tillegg er det sett av om lag 850 mill. kroner slik at regjeringa kan tilby lokale styresmakter å auke det statlege bidraget til 66 pst. Vidare foreslår regjeringa om lag 700 mill. kroner til kollektivtransport, sykkel- og gangetiltak langs riksvegar, 1 500 mill. kroner til belønningsmidlar og 300 mill. kroner til reduserte billettprisar på kollektivtrafikk i dei store byane. Til jernbaneformål er det foreslått om lag 26,8 mrd. kroner. Kjøp av persontransport med tog er styrka med 210 mill. kroner for å fase inn 9 nye tog i Austlandsområdet, forbetre togtilbodet med mellom anna fleire avgangar og betre mobildekning, og byggje om vanlege sittevogner til vogner med liggestoler for å gjere nattoga meir attraktive for pendlarar og forretningsreisande. For tilskotsordninga for effektive og miljøvennlege hamner er det gjort framlegg om 51,3 mill. kroner, og for tilskotsordninga for overføring av gods frå veg til sjø foreslår regjeringa 50 mill. kroner. Løyvinga til kjøp av riksvegferjetenester skal sikre oppfølging av inngåtte kontraktar for drift av riksvegferjesambanda. I nye kontraktar som startar opp i 2020 er det stilt krav til låg- og nullutsleppsløysingar der teknologien tilseier det. Vidare er det foreslått å løyve 27,3 mill. kroner til Senter for oljevern og marint miljø. Senteret skal være eit nasjonalt og internasjonalt leiande kompetansesenter for arbeidet med oljevern og mot marin plastforsøpling.

Rapport for 2018

Førebelse tal frå Statistisk sentralbyrå for 2018 viser at klimagassutsleppa frå vegtrafikken var 9,0 mill. tonn CO 2 -ekvivalentar. Dette utgjer 17 pst. av dei nasjonale klimagassutsleppa. Utsleppa auka med 2,8 pst. frå 2017 til 2018. Utsleppsauken i 2018 kjem i hovudsak av at omsetninga av palmeoljebasert biodrivstoff blei redusert frå 2017 til 2018. Samstundes viser statistikken at det har vore ein stabil trafikkvekst på mellom 1,5 og 2,5 pst. for både lette og tunge køyretøy frå 2017 til 2018. Andelen elbilar i nybilsalget i 2018 var på over 31 pst., og ved årskiftet var meir enn 7 pst. av alle norske personbilar el-bilar.

For sivil luftfart er det berre utslepp frå innanriks luftfart som inngår i Noregs utsleppsforpliktingar som er meldt inn til FN som Norges bidrag under Parisavtalen og lovfesta i klimaloven. Innanriks luftfart i Noreg slapp i 2017 ut om lag 1,3 mill. tonn CO 2 -ekvivalentar. Det utgjorde 2,4 pst. av samla innanriks utslepp. Utsleppa har vore relativt stabile sidan 2005. Klimagassutslepp frå utanrikstrafikken, det vil seie frå norske flyplassar til første destinasjon i utlandet, var i 2017 på 1,67 mill. tonn CO 2 -ekvivalentar. Dette var ein liten auke frå 2016.

Meir enn 80 pst. av togtrafikken i Noreg skjer med elektriske tog, og jernbanen har låge klimagassutslepp per transportert eining samanlikna med andre motoriserte transportformar.

Jernbanetransporten slepp årleg ut om lag 0,05 mill. tonn CO 2 , noko som i 2017 svarar til om lag 0,3 pst. av samla innanriks utslepp. Jernbanedirektoratet arbeider med eit prosjekt som ser på om det er mogeleg med nullutsleppsløysingar for dagens dieselstrekningar som er meir lønnsame enn å bygge kontaktledningsanlegg.

Klimagassutsleppa frå innanriks sjøfart og fiske var i 2017 på 3,0 mill. tonn CO 2 -ekvivalentar. Det er ein reduksjon på 9,6 pst. samanlikna med 2016. Utsleppa er redusert med om lag ein tredel i perioden 2012–2017. Mogelege årsaker til utsleppsreduksjonen er lågare aktivitet i petroleumssektoren og blant offshore-skipa, og introduksjon av fleire nye og meir energieffektive ferjer som nyttar låg- eller nullutsleppsdrivstoff.

Noreg har eit mål om at utsleppa frå nye personbilar ikkje skal overstige eit gjennomsnitt på 85 g CO 2 /km i 2020. Målet blei nådd i 2017, tre år før tida. Utsleppa var i 2006 177 g CO 2 /km, medan dei var reduserte til 82 g CO 2 /km i 2017 og 71 g CO 2 /km i 2018.

I Nasjonal transportplan 2018–2029 la regjeringa fram sine måltal for låg- og nullutsleppskøyretøy. Det er føresett at dei ulike kjøretøysegmenta vil ha ei teknologisk modning slik at nullutsleppskøyretøy blir meir konkurransedyktige samanlikna med konvensjonelle løysingar. Ein syner til Samferdsledepartementet sin Prop. 1 S (2019–2020) for rapportering av desse måltala.

Plan for vidare arbeid

Samferdselsdepartementet har utarbeidd fleire handlingsplanar om auka bruk av låg- og nullutsleppsteknologi og biodrivstoff. Handlingsplan for fossilfri kollektivtrafikk og Handlingplan for infrastruktur for alternative drivstoff for transportsektoren, blei lagt fram før sommaren 2019. Desse planane følgjer m.a. opp Nasjonal transportplan 2018–2029. Regjeringa sin plan for infrastruktur for alternative drivstoff for transportsektoren blei utarbeidd ut frå at utbygging av infrastruktur for nullutsleppsdrivstoff på eit så tidleg stadium som mogeleg skal gjennomførast utan tilskot. Dei verkemidla som styresmaktene har, t.d. Enova, skal byggje opp under dette. Planen for fossilfri kollektivtrafikk innen 2025 viser at fossilfri kollektivtrafikk er i ferd med å bli konkurransedyktig samanlikna med konvensjonell kollektivtrafikk i nokre segment. I planen varslar regjeringa m.a. ei vidareført satsing på Enova og vurdering av krav til fossilfri kollektivtrafikk.

Alle infrastrukturprosjekt vil kunne påverke naturmangfaldet. På same måte som det er vanskeleg å reversere klimapåverknaden, kan det vere vanskeleg å reversere negativ påverknad på naturmangfaldet. Transportetatane og verksemdene skal prøve å unngå inngrep i verna naturområde, tyngre inngrep i større samanhengande naturområde, sårbare naturtypar og verdifulle kulturområde. Det skal òg takast omsyn til naturmangfald og økologisk og kjemisk vasskvalitet i planleggingsfasen, byggjefasen og gjennom drift og vedlikehald, slik at god økologisk tilstand blir halde ved lag. Når styresmaktane skal gjere tiltak som vil forringe verneområde eller verdifulle naturområde må det så langt som mogeleg veljast ein annan trasé, før avbøtande, restaurerande og kompenserande tiltak blir vurdert.

Statens vegvesen har gjennomført forprosjekt der ein greier ut om det er mogeleg å planleggje og byggje ein naturnøytral veg. Dette arbeidet held fram i 2019 saman med oppdraget transportetatane og Avinor har fått frå departementet om å greie ut ein ny indikator for naturmangfald.

Statens vegvesen og Jernbanedirektoratet bidreg i ulike tverrsektorielle arbeid, som blir leia av Miljødirektoratet, med m.a. økologisk grunnkart, nasjonal tiltaksplan mot framande skadelege artar og nasjonale tiltaksplan for pollinatorar. I 2020 vil det tverrsektorielle samarbeidet bli vidareført. Det er gjennomført eit samarbeidsprosjekt mellom Statens vegvesen og det dåverande Jernbaneverket om metodar for før- og etterundersøkingar i samferdselsprosjekt. Vidareutvikling og innføring av dette held fram i 2020 og Jernbanedirektoratet, Banenor og Statens vegvesen deltar i arbeidet.

Nasjonale prinsipp for økologisk kompensasjon er vedtatt. Etatene samarbeider med Miljødirektoratet om rettleiing etter desse prinsippa. Arbeidet med pilotprosjekta for økologisk kompensasjon blir vidareført.

Samferdselsdepartementet sine etatar og verksemder skal utvikle vidare tverretatlege verkemiddel på klima- og miljøområdet, t.d. indikatorar, metodikk for før- og etterundersøkingar, og bruk av avbøtande tiltak ved bygging av ny infrastruktur og utvikling av felles gjennomføringsmetode for drift og innkjøp. Kostnadseffektivitet er sentralt i arbeidet med å utvikle verkemiddel.

Samferdselsdepartementet og transportetatane held fram med å auke fokus på å nytte innkjøpssregelverket for å auke tilbodet av meir miljø- og klimavennlege transport. Etatane og Avinor arbeider med å redusere utsleppa frå bygging, drift og vedlikehald. Til dømes vurderer Jernbanedirektoratet tilbydarar bl.a. etter miljø i konkurranseutsetjinga av persontrafikkavtaler. Kystverket medverkar til reduserte klimagassutslepp ved mellom anna miljøkrav i innkjøp til eiga verksemd, blant anna betre tilgang til landstraum for slepebåtberedskapen. Statens vegvesen har etablert eit utviklingsprosjekt for ei delvis hydrogendriven ferje med planlagt driftsstart i 2021.

Etatane og underliggjande verksemder skal arbeide for å redusere utsleppet av plast og unngå at mikroplast blir spreidd til naturen og spesielt til vassførekomstar. Regjeringa halde fram å satse på Senter for oljevern og marint miljø (SOMM) ved å foreslå å løyve 27,3 mill. kroner over Samferdselsdepartementets budsjett. SOMM skal vere eit nasjonalt og internasjonalt leiande kompetansesenter for arbeidet med oljevern og mot marin plastforsøpling. SOMM vil samarbeide med transportetatene i arbeidet med å avgrense marin forsøpling

Forureiningsforskrifta si grenseverdi for svevestøv (PM 10 ) blei overskriden i 2 av byane med målestasjon i 2018 (Hamar og Elverum). Det var ingen overskridingar av grenseverdiane for NO 2 (verken årssnitt eller timesmidling) i 2018 ved nokon av målestasjonane. I 2016 blei ei ny forskrift for lågutsleppssonar for bilar fastsett. Forbod mot bruk av person-dieselkøyretøy blei sett i verk ein dag i Oslo, i januar 2017. Regjeringa la i 2017 til rette for at byområde kan ta i bruk bompengetakstar som m.a. varierer ut frå miljøeigenskapane til dei ulike køyretøya. Dette blei innført i Oslo i 2017 og i Bergen i 2018. Innførde avgasskrav, den aukande delen elektriske køyretøy og lågare utslepp frå nye tunge køyretøy med Euro VI teknologi vil venteleg redusere framtidig risiko for overskriding av NO 2 -grenseverdiane.

Det trengst eit breitt samarbeid for å betre den lokale luftkvaliteten, både med tanke på NO 2 og svevestøv. Krava i forskrifta om lokal luftkvalitet for NO 2 kan ved ugunstig vêr bli brotne enno nokre år om det ikkje blir sett i verk tiltak. Lågutsleppssoner, tids- og miljødifferensierte bompengetakstar og mellombelse auka bompengetakstar i akuttsituasjonar (såkalla «beredskapstakstar») er verkemiddel som kommunane kan nytte for å forhindre brot på grenseverdiane for NO 2 . Lokale myndigheiter kan nytte ei rekkje ulike tiltak og det er framleis naudsynt med generelle tiltak retta mot svevestøv som t.d. piggdekkgebyr, setje ned fartsgrensene om vinteren, og bruke saltløysing og auka reinhald for å dempe at støv kvervlar opp frå vegbana. Det er piggdekkgebyr i Bergen, Stavanger, Trondheim og Oslo. Statens vegvesen vil arbeide vidare med å undersøke utslepp frå bilar i verkeleg trafikk og ved låge vintertemperaturar. Resultata så langt viser at NO x - og NO 2 -utslepp frå tunge køyretøy, som bussar og lastebilar, er om lag på nivå med krava i EURO VI køyretøy ved køyring i verkeleg trafikk, mens diesel personbilar har vesentleg høgare utslepp ved køyring i verkeleg trafikk enn kravet ved typegodkjenninga for EURO 6.

Samferdslesektoren står for nesten 90 pst. av dei berekna støyplagene, og vegtrafikken aleine for nærmare 80 pst. Det er derfor eit særleg behov for tiltak innanfor denne sektoren og spesielt retta mot vegtrafikken. Samferdsleministeren, eldre- og folkehelseministeren og klima- og miljøministeren har gitt etatane sine i oppdrag å utgreie ein ny måleindikator for støy. Etatane skal svare på oppdraget med å tilrå dei mest kostnadseffektive tiltaka som reduserer støy og vurdere effekten av desse. Dei skal fokusere på støy som gir søvnproblem. Utgreiinga skal vere ferdig innan hausten 2019.

8.1.14 Utanriksdepartementet

Klimatilpassing og førebygging av klimarelaterte katastrofar

Konsekvensane av klimaendringane rammar utviklingslanda og dei mest sårbare statane særleg sterkt. Hyppigare tørke- og flaumkatastrofar fører til sviktende avlingar i landbruket og øydelagt infrastruktur. Klimaendringane kan medverke til å undergrave det som hittil er oppnådd for å nedkjempe fattigdom og for å nå berekraftsmåla.

Regjeringa har derfor gjort klimatilpassing, forebygging og kamp mot svolt til eit sentralt element i den norske utviklingspolitikken. Innsatsen på området skal trappast opp i åra framover. Samtidig vil arbeidet med reduksjon av utslepp av klimagassar og luftforureining halde fram. Slik vil Regjeringa styrkje det norske bidraget til gjennomføringa av Parisavtala, arbeidet for berekraftsmåla og gjennomføringen av det globale Sendai-rammeverket for katastrofeforebygging.

Den norske støtta i 2018 vart gitt på nasjonalt, regionalt og globalt nivå. Det grøne klimafondet (GCF) under FNs klimakonvensjon var ein av dei største mottakarane av norsk klimafinansiering (400 mill. kroner i 2018). Halvparten av fondets investeringar går til utsleppsreduksjonar, og den andre halvparten skal gå til klimatilpassing. Det vart òg gitt betydeleg klimabistand gjennom kjernebidrag og øyremerkte tilskot til dei multilaterale utviklingsbankane. Noreg medverka til styrka vêrvarslingstenester i Afrika og Sør-aust Asia gjennom Verdas meteorologiorganisasjon og Meteorologisk Institutt. Støtta til førebygging av klimarelaterte katastrofar gjennom Verdsbanken og FNs organ for katastrofeførebygging vart styrkt.

I 2020 vil arbeidet med klimatilpassing og førebygging av klimarelaterte katastrofar intensiverast. Dette vil bli sett i samanheng med handlingsplanen for berekraftige matsystem som òg vil vere eit viktig bidrag til klimatilpassing.

Globale miljøavtaler

Eit reint og sunt miljø er ein føresetnad for å nå berekraftsmåla for utvikling. Regjeringa har auka innsatsen for globale miljøtiltak. Norske bistandsmidlar støttar tiltak i utviklingsland for gjennomføring av globale avtaler på miljøområdet, som avfallshandtering og kompetansebygging. Nokre hovudkanalar for dette er FNs miljøprogram (UNEP) og Den globale miljøfasiliteten (GEF). Vi medverkar òg til å styrkje internasjonal forvalting av biodiversitet gjennom Konvensjonen om biodiversitet, og fremje samanhengane mellom miljø og helse gjennom samarbeid med mellom anna Verdas helseorganisasjon (WHO).

Hav

Hav er ei sentral interesse i norsk utanrikspolitikk, og regjeringa har styrkt det internasjonale samarbeidet om havpolitiske spørsmål. Berekraftig forvaltning og bruk av verdas hav er avgjerande for vår felles framtid og er ein føresetnad for implementering av dei fleste berekraftsmåla, under dette kamp mot svolt, jobbskaping, kamp mot klimatrusselen, ivaretaking av biologisk mangfald m. fl. Statsministeren har oppretta eit høgnivåpanel beståande av 14 sitjande stats- og regjeringssjefar som vil leggje fram konkrete tilrådingar for utvikling av ein berekraftig havøkonomi globalt. Klima- og miljøtruslane er eit hovudtrugsmål for å realisere vekstmoglegheiter i den blå økonomien. Det er derfor sterke koplingar mellom regjeringas klima, miljø og havinnsats.

Marin forsøpling

Noreg har aktivt medverka til at innsats mot marin forsøpling, mikroplast og miljøkriminalitet er høgt på den internasjonale dagsorden. Regjeringa arbeider for å få på plass ei avtale for å kjempe mot marin forsøpling. Vidare har Regjeringa oppretta eit eige bistandsprogram mot marin forsøpling som skal hjelpe utviklingsland i å forhindre og redusere marin forsøpling. I 2018 vart ca. 250 mill. kroner utbetalt til 14 organisasjonar. Blant desse organisasjonane er det både multilaterale organisasjonar som FN og Verdsbanken, ikkje-statlege organisasjonar (NGOar) og forskingsinstitutt. Dei fleste av desse samarbeider med myndigheiter, privat næringsliv, sivilsamfunnsorganisasjonar og/eller lokalbefolkning. I perioden 2019–2022 har regjeringa sett av 1,6 mrd. kroner til programmet.

Fornybar energi

Tilgang til energi er ein sentral føresetnad for økonomisk og sosial utvikling. Stabil forsyning av elektrisitet er òg ein føresetnad for næringsutvikling og jobbskaping. Energisektoren er den største kjelda til utslepp av karbondioksid. Det er derfor avgjerande at eksisterande energiproduksjonen går over frå fossil energi til fornybar, og at ny energiproduksjon er basert på fornybare kjelder som vasskraft, sol og vind og at innsatsen på energieffektivisering blir styrkt. Regjeringa vil også styrkje innsatsen på å medverke til utfasing av kol.

Talet på personar utan tilgang til elektrisitet har sidan år 2000 blitt redusert frå 1,7 milliardar til 840 millionar i 2017. Vellykka program i fleire land medfører at talet på personar som får tilgang til elektrisitet aukar, men innsatsen må aukast for å nå berekraftmål 7. Nesten all auke i tilgangen på elektrisitet sidan 2000 er basert på tilkoplingar til det nasjonale straumnettet, og det er venta at tilkopling til nettet vil halde fram med å vere den føretrekte løysinga. I område med spreidd busetnad vil desentraliserte løysingar ofte vere ei rimelegare løysing. Framleis manglar omtrent 3 milliardar menneske tilgang til gode kokeløysingar, med omfattande utviklingsmessige konsekvensar. Omtrent 4 millionar menneske dør årleg som følgje av innandørs luftforureining. Regjeringa vil halde fram med å prioritere tilgang til trygge og gode kokeløysingar.

Løyvinga til fornybar energi dekkjer støtte til tiltak som medverkar til tilgang til elektrisitet, utbygging av fornybar energi og mobilisering av privat sektor til å delta i slik utbygging. Dette skjer gjennom tiltak som betrar investeringsklimaet, slik som kapasitets- og institusjonsbygging, tiltak som reduserer risikoen i tidleg prosjektfase, utbygging av straumnettet og støtte til lokale straumløysingar. Løyvinga er særleg retta mot land i Afrika.

Vatn og sanitær

Mangel på tilgang til trygt drikkevatn og gode sanitærløysingar trugar oppnåinga av berekraftsmåla og kampen mot fattigdom. I 2017 hadde 71 pst. av verdas befolkning tilgang til trygt drikkevatn mens berre 45 pst. hadde tilgang til gode sanitærløysingar. Framleis manglar 785 millionar menneske tilgang til basis vassforsyning og 673 millionar har ikkje tilgang til toalettfasilitetar. 3 milliardar menneske har ikkje tilgang til gode fasilitetar for handvasking med omfattande konsekvensar for hygiene. Det vil bli utfordrande å nå måla for vatn og sanitær, spesielt i Afrika. Måla om vasskvalitet og reinsing av avløpsvatn vil heller ikkje bli nådd. Klimaendringane forsterkar problema knytte til manglande tilgang til vatn og sanitær. Omtrent 4 milliardar menneske bur i område som har knapt med vatn til tider av året. Ein tredel av landa har knapt med vatn, spesielt i Midtausten og i Nord-Afrika. I følgje FN vil omtrent 700 millionar menneske måtte flytte i 2030 på grunn av knapp tilgang på vatn.

Volumet på den norske vassbistanden har lege fast på omlag 200 mill. kroner pr. år sidan rundt tusenårsskiftet. Hovudinnsatsen skjer i første rekkje gjennom humanitær bistand, helse, utdanning, støtte til sivilt samfunn og bilaterale samarbeid. Noreg støttar UNICEFs arbeid med vatn, sanitær og hygiene (har aktivitet i ca. 80 land). Bilateralt er det aktiviteter bl.a. i Afghanistan og i Myanmar. Vidare er det støtta tiltak som legg til rette for samarbeid om felles forvaltning av grenseoverskridande mattryggleik.

Klimaendringar og landbruk er prosessar som påverkar kvarandre. Endringar i gjennomsnittleg temperatur, nedbørnivå, ekstremvêr, nivå på havet, konsentrasjonen av ozon og CO 2 i atmosfæren er blant dei mange elementa som påverkar landbruket. Så mykje som 95 pst. av landbruksarealet i Afrika sør for Sahara er avhengig av naturleg nedbør og dermed svært sårbart for svingingar i vêr og endringar i klima (IWMI).

På den andre sida står landbruk for rundt 24 pst. av dei totale utsleppa av klimagassar (IPCC). Dette er behov for å tenke nytt når det gjeld reduksjon av klimagassar frå landbruket.

Noreg lanserte våren 2019 ein handlingsplan for berekraftige matsystem i norsk utanriks- og utviklingspolitikk. Systemtankegangen i handlingsplanen gjer at alle koplingar må vurderast nøye, inkludert verknad av landbrukstiltak på klima og miljø. Klimatilpassing vil gjere landbruket meir robust og styrke kapasiteten for lokale samfunn til å stå imot klimarelaterte kriser.

EØS-midlane

Mange europeiske klima- og miljøutfordringar er grenseoverskridande og krev samarbeid på tvers av landegrensene. Gjennom EØS-midlane er støtta tiltak som fremjar klima, miljø og fornybar energi i 15 europeiske land. Midlane medverkar til at landa skal kunne oppfylle sine nasjonale og internasjonale forpliktingar, inkludert oppfylling av EU-direktiva. EØS-midlane styrkjer òg dei bilaterale relasjonane mellom Noreg og mottakarlanda, og innanfor miljø og klima er miljøforvaltningas etatar, under dette Miljødirektoratet, og ei rekkje forskingsaktørar og institusjonar aktive i fleire land. Samarbeidet mellom norske aktørar og partnarar i mottakarlanda er svært positivt for vårt nasjonale miljøarbeid, ettersom forvaltninga får ny kunnskap gjennom europeisk samarbeid.

Rapport 2018 på miljøforvaltning og biologisk mangfald og klimatilpassing og fornybar energi

Dei fleste programma under EØS-midlane for 2018 var i programutviklingsfasen, og nokre var i tidleg oppstartsfase.

Plan for vidare arbeid

Miljø, energi, klima og lågutsleppsøkonomi er ein av tre prioriterte hovudsektorar under EØS-midlane 2014–2021. Etter at rammeavtaler med 14 av 15 land er signerte, er i underkant av 409 mill. euro planlagt nytta til miljø, energi, klima og lågutsleppsøkonomi i 13 land. Detaljerte planar, inklusive konkrete mål, er venta ferdigstilte i løpet av 2019.

8.2 FNs berekraftsmål

Noregs statsminister underteikna Agenda 2030 med universelle berekraftsmål i september 2015, og har med dette forplikta seg til gjennomføring og implementering av måla. Regjeringa stadfester dette oppdraget i Granavolden-plattforma 2019 ved å slå fast at «Regjeringen anser FNs bærekraftmål som sentrale for å løse vår tids største globale utfordringer».

Allereie i juli 2016 la Noreg fram frivillig nasjonal rapportert til FN om framdrifta, og var med dette blant den første gruppa av land til å rapportere. Noreg har sidan følgt opp med oppdatert rapport «One year closer» som blei lagt fram i juli 2018. Rapporten synte at politikk og regelverk i Noreg i stort er i samsvar med måla, men at det òg er mål som utfordrar oss til å gjere meir. Noregs modell for oppfølging av berekraftsmåla nyttar det årlege arbeidet med statsbudsjettet som ein godt utvikla og innarbeidd arena for å avklare politikk.

Behovet for ei meir integrert tilnærming til økonomiske, sosiale og miljømessige omsyn i politikkutfoming går klart fram av Agenda 2030, og er understøtta av utviklinga i dei store miljøkonvensjonane, til dømes Konvensjonen om bevaring av biomangfald. Regjeringa ser at berekraftsmåla kan fremje eit breiare samfunnsansvar hos alle aktørar, engasjere fagmiljø på nye vis og betre samarbeidet mellom dei.

Berekraftsmåla framhevar miljø og klima både som eigne mål og prioriterte felt, og som tverrgåande omsyn. Både dei mest sentrale miljømåla og eit utval mål og delmål som er sentrale for miljøtilstanden er omtala her. Meir omtale finst i proposisjonane til andre departement og i nasjonalbudsjettet. Styrkt koherens i oppfølginga av måla er eit hovudpoeng.

Mål 16 om betre styresett og mål 17 om finansiering og gjennomføringsmidlar er òg svært relevante for klima- og miljøpolitikken, men blir ikkje omtalt av Klima- og miljødepartementet

Mål 6 Sikre berekraftig vassforvalting og tilgang til vatn og gode sanitærforhold for alle

Nasjonalt nivå

Norske innbyggarar har universell tilgang på trygt og rimelig drikkevatn, tilstrekkelege og likeverdige sanitærforhold og god kloakkhandtering. Delen av befolkninga som har tilgang på trygge drikkevatntenester utgjer 100 pst.

Den norske vassektoren er godt regulert og av høg teknisk standard. Identifiserte utfordringar er hovudsakleg knytt til aldrande distribusjonssystem, udokumenterte mindre vassforsyningssystem og uvisse knytt til beredskap. Noreg har forplikta seg til WHO og UNECEs protokoll om vatn og helse, og arbeider for å oppnå berekraftmål 6 ved å setje nasjonale mål. I dei seinare åra har det blitt utført fleire viktige tiltak, blant anna revisjon av drikkevassforskrifta med auka fokus på å styrkje område som sikrar drift og forvaltning av distribusjonssystemet, registrering av mindre vassforsyningssystem og auka risikobasert tilnærming for å betre overvaking (delmål 6.1).

Gammalt og dårleg leidningsnett utgjer ei utfordring både på vatn- og avløpssida, og ei viktig målsetjing for Noreg er derfor å auke fornyingsraten av leidningsnettet. Utslepp av farlege stoff som kan påverke drikkevatnet er strengt regulert og avfallsdumping er nesten eliminert. Det ligg føre nasjonale system for avfallshandtering og lovgiving for å beskytte vatn mot forureining. Det meste av avløpsvatnet og kloakken blir behandla, og 85 pst. av befolkninga er kopla til avløpsanlegg over 50 personekvivalentar og har tilgang på sikre sanitærfasilitetar. Den resterande delen av befolkninga har tilgang på grunnleggjande handterte sanitærfasilitetar. Arbeid som står att består i utfasing av anlegg med ureinsa utslepp, og oppgradere mekaniske anlegg til primærreinseanlegg som er knytte til større tette busetnader langs kysten og omfatta av EUs avløpsdirektiv (delmål 6.2 og 6.3).

Det blir arbeidd med å få implementert ei integrert forvaltning av vassressursane på alle nivå i Noreg, og det er under indikator 6.5.1 rapportert ei måloppnåing på 63 pst.. Graden av måloppnåing henger saman med Noregs gjennomføring av EUs vassdirektiv. Direktivet blir gjennomført ved nasjonal lovgiving og dei første vassforvaltningsplanane ble vedtekne i 2016. I tråd med vassforvaltningsplanane vil det bli sett i verk tiltak for å oppnå god økologisk og kjemisk status i dei fleste vassførekomstane, innan 2033 eller tidlegare. Norsk måloppnåing er venta å auke i 2021 når vassforvaltningsplanane for neste planperiode blir vedtekne. Norsk måloppnåing knytt til indikator 6.5.2 er 59,5 pst., tilsvarande dei delane av den norsk-finske vassregionen som drenerer til den norske kysten, og som er underlagt ei formell, bilateral avtale om felles norsk-finsk vassforvaltning. Dei resterande 40 pst. tilsvarer fleire grenseoverskridande nedbørsfelt, som hovudsakleg drenerer frå norsk til svensk territorium. Noreg og Sverige har eit nært vassforvaltningssamarbeid, men med utgangspunkt i eit meir uformelt strategidokument og ikkje ei bilateral avtale (delmål 6.5).

Internasjonalt nivå

I 2018 gav Noreg ca. 150 mill. kroner til støtte av aktivitetar under berekraftmål 6. Økonomisk støtte er primært gitt gjennom sektorprogram, slik som helse, utdanning, landbruksutvikling og humanitær bistand. Gjennom Kyrkas Naudhjelp fekk ca. 1,5 mill. menneske tilgang på vatn og ca. 350 000 menneske fekk tilgang på sanitærfasilitetar. Noreg søkjer å fremje samarbeid om grenseoverskridande vassressursar og betra forvaltning av vassressursar, også med sikte på utvikling av vasskraft. Noreg bistår med å etablere eit samarbeid om felles styring av grenseoverskridande vassressursar, spesielt i elveområde som Nilen, Eufrat, Tigris og Himalaya. Gjennom FNs miljøprogram (UNEP) støttar Noreg også aktivitetar for å betre handtering og behandling av avløpsvatn i utviklingsland. Noreg spelar også ei aktiv rolle for europeisk samarbeid under protokollen for vatn og helse.

Mål 12 Sikre berekraftige forbruks- og produksjonsmønster

Målet inneber at produsentar og forbrukarar må ta omsyn til kostnader for miljøet av produksjon og forbruk. Regjeringa vil utvikle ein nasjonal strategi for sirkulær økonomi. Norske myndigheiter brukar avgifter og andre reguleringar for å fremje berekraftig forvaltning og effektiv bruk av naturressursar. Regjeringa prioriterer høgt utviklinga av en grøn, sirkulær økonomi i Noreg, jf. indikator 12.1.1. Norske myndigheiter vil derfor utvikle ein nasjonal strategi for ein sirkulær økonomi, for å medverke til å beskytte miljøet, redusere klimagassutslepp og sikre berekraftig produksjon. Den vil vidare bidra til økonomisk vekst og betre konkurranseevne for norsk næringsliv.

Eit særleg viktig område for den nasjonale gjennomføringa av berekraftsmål 12 (i tillegg til mål 2 og 14) er å redusere matsvinn. Norske myndigheiter signerte i 2017 ein intensjonsavtale med aktørane i matverdikjeda om å halvere matsvinn innan 2030. I perioden 2010–2016 vart matsvinnet redusert med 14 pst. i Noreg. Som ei oppfølging av avtala utviklar Noreg eit rapporteringssystem frå heile matverdikjeda, som vil gi grunnlag for betre statistikk.

I Noreg har utslepp av farlege kjemikaliar og avfall blitt sterkt redusert gjennom fleire tiår. Det er eit mål å lausrive veksten i avfallsmengda frå veksten i økonomien, noko som er vanskeleg å oppnå. Mengda farleg avfall som ikkje blir samla inn og behandla særskilt har blitt betydeleg redusert. I 2017 produserte Noreg 289 kg farleg avfall per person, inkludert industriavfall. 18,5 pst. vart resirkulert, 23 pst. energigjenvunne og 58,5 pst. sendt til deponering eller anna sluttbehandling, jf. indikator 12.4.2.

Materialgjenvinning har auka betydeleg dei siste tiåra og medverka til å redusere miljøkonsekvensane av avfall. Noreg vurderer ytterlegare tiltak for å auke materialgjenvinningsgraden. Angåande indikator 12.5.1 var materialgjenvinningsgraden i 2017 om lag 35 pst. Vidare blir det òg utvikla eit nasjonalt program for avfallsførebygging, jf. mål 12.4 og 12.5.

Offentlege instansar er underlagt eit krav om 30 pst. miljøvekting ved offentlege anskaffingar der det er relevant, jf. mål 12.7.1. Regjeringa skal vidare utarbeide ein handlingsplan for å auke delen klima- og miljøvennlege offentlege anskaffingar og grøn innovasjon.

Angåande indikator 12.b.1 tilbyr Innovasjon Noreg sertifiseringssystemet «Bærekraftig reisemål» for turistdestinasjonar. Sertifiseringa er eit verktøy for reisemål som ønskjer å arbeide langsiktig for ei meir berekraftig lokal reiselivsutvikling. I 2019 vart 15 destinasjonar sertifiserte, og 23 nominert i vente av sertifisering. Programmet er i tråd med Global Sustainable Tourism Council (GSTC) og inneheld 42 kriterium og 104 indikatorar. Reisemåla oppdaterer jamleg ein offentleg tilgjengeleg database med status.

Utdanning for globalt medborgarskap og berekraftig utvikling, inkludert klimaendringar, har vore ein del av undervisninga i Noreg i mange år, jf. mål 12.8.1. Frå hausten 2020 skal berekraftig utvikling, demokrati og medborgarskap, og folkehelse og livsmestring vere tre tverrgåande tema i læreplanar der det er fagleg relevant i grunnopplæringa. Dei endelege læreplanane blir fastsette hausten 2019.

I eit internasjonalt perspektiv har Noreg høge avgifter på bruk av fossile brensler. Meir enn 80 pst. av norske klimagassutslepp er underlagt EUs kvotesystem og/eller nasjonal CO 2 -avgift. CO 2 -avgifta varierer noko avhengig av sektor. Noreg er aktivt involvert i ein internasjonal innsats for å fase ut subsidiar til fossile brensler for å sikre ein overgang til meir berekraftig konsum. Program støtta av Noreg hjelper utviklingsland å innføre ein rein og effektiv energisektor og unngå at dei låser seg til fossil infrastruktur.

Noreg støttar utviklingsland i arbeidet med å betre teknisk kapasitet og styrkje institusjonar gjennom Millenium Ecosystem Assessment, the Global Green Growth Insititute og UN Partnership for Action on Green Economy. Desse programma støttar utviklingsland i å utarbeide strategiar som blir til sektorvis politikk, lover og budsjett. Eksempelvis kan land som deltek i programma få støtte til å oppgradere system for avfallshandtering og resirkulering.

Mål 13 Handle straks for å stoppe klimaendringane og motarbeide konsekvensane.

Oppfølginga av Parisavtala dannar grunnlag for oppfylling av FNs berekraftsmål 13. Noreg har ambisiøse klimamål. For ein kort omtale av korleis Noreg skal nå sine klimamål, inkludert klimatilpassing, sjå programkategori 12.20. For ei breiare gjennomgang, sjå klimalovrapporteringa i Del IV i Klima- og miljødepartementets Prop. 1 S (2018–2019). Sjå òg resultatområde og nasjonale mål i klima- og miljøpolitikken i Del I.

Delmål 13.2 går på å innarbeide tiltak mot klimaendringar i politikk, strategiar og planlegging. Noreg har innført eit breitt sett med politikk og tiltak for å redusere utslepp. Norske klimagass-utslepp ville ha vore rundt 40 pst. høgare enn anslått utslepp i 2020 utan klimapolitikk og tiltak.

Noreg har ei forplikting på vilkår om å redusere utslepp av klimagassar i 2030 med minst 40 pst. samanlikna med 1990. Noreg skal nå målet saman med EU. Det betyr betydelege utsleppskutt, også i Noreg.

Dei viktigaste verkemidla for å redusere utslepp av klimagassar i Noreg er avgifter på utslepp, og deltaking i EUs kvotehandelssystem. Over 80 pst. av norske utslepp er prisa, anten gjennom kvoteplikt eller avgift. Noreg er blant landa med dei høgaste avgiftene på fossil energi. I tillegg til prising er det òg nytta direkte reguleringar, standardar og stønader for å redusere utsleppa.

Delmål 13.1 og 13.2 handlar om å spreie kunnskap om, og tilpasse seg klimaendringane. Noreg har eit nasjonalt mål om at samfunnet skal førebuast på og tilpassast klimaendringane. Det blir kontinuerleg arbeidd med å leggje til rette kunnskap til bruk både av kommunane og andre. Nettstaden Klimatilpasning.no skal medverke til å spreie kunnskap og rettleie om klimaendringar og klimatilpassing, spesielt for dei som rettleier, planlegg og tek avgjerder lokalt og regionalt.

Samarbeid over landegrensene om tiltak for å redusere utslepp av klimagassar er ein viktig del av berekraftsmål 13. Slikt samarbeid står sentralt i den norske klimainnsatsen. Frå norsk side er det lagt særleg vekt på Klima- og skoginitiativet, kjøp av klimakvotar, fornybar energi og støtta til Det grøne klimafondet for tiltak for utsleppsreduksjonar og klimatilpassing. For klimatilpassingsarbeidet er klimasmart landbruk og matsikkerheit viktige innsatsområde.

Noregs internasjonale Klima- og skoginitiativ er sentralt i arbeidet med å redusere utslepp frå tropisk skog (REDD+), noko som òg medverkar globalt til berekraftsmål 15 (sjå omtale av mål 15 for meir informasjon). Langsiktig og effektiv skogbevaring er berre mogleg dersom den òg medverkar til positiv utvikling for menneska som lever i og av skogen.

For meir informasjon om Noregs internasjonale klimainnsats, sjå Programkategori 12.70 internasjonalt klimaarbeid og Prop. 1 S (2019–2020) for Utanriksdepartementet.

Mål 14 Bevare og bruke hav og marine ressursar på ein måte som fremjar berekraftig utvikling

Noregs omfattande bruk av havet og havets ressursar fører med seg eit ansvar for å forvalte havområda på ei langsiktig og ansvarlig måte. Noreg baserer bruken av havet på bærekraft og økosystembaserte tilnærmingar.

Forvaltingsplanane for Barentshavet-Lofoten, Norskehavet og Nordsjøen-Skagerrak er verktøy for ei heilskapleg og økosystembasert forvalting som fremjar både berekraftig bruk og bevaring av økosystema, og har eit heilskapleg perspektiv på miljøtilstand, påverknader og samla belastning på havområda. Forvaltingsplanane blir oppdaterte kvart fjerde år og revidert som minimum kvart tolvte år. Det er utarbeidd eit tverrsektorielt faktagrunnlag for revidering og oppdatering av forvaltningsplanane i 2020. Det blir arbeidd vidare med oppfølging av tiltak for berekraftig bruk og vern av økosystema. Deling av erfaring og kunnskap fra systemet med forvaltningsplanar for havområda er ein viktig måte Noreg kan bidra til integrert og økosystembasert forvalting internasjonalt.

Framtidig verdiskaping basert på bruk av marine ressursar er avhengig av god miljøtilstand og eit rikt naturmangfald i havet, og å halde ved lag naturmangfald og produktivitet i økosystema er sentralt for at dei marine naturverdiane skal halde fram med å vere fornybare. Forvaltingsplanane for havområda er derfor òg eit viktig verktøy for verdiskaping og matsikkerheit.

Kystområda forvaltast med mål om å oppnå god økologisk og kjemisk tilstand for alle vassførekomstar innan 2021. For dette formålet er 11 regionale vassforvaltningsplanar vedtatt. Overvaking av den økologiske og kjemiske tilstanden til kystfarvatn er styrkt.

Det er etablert marine beskytta område og marine verneområde i norske farvatn. Arbeidet med å etablera nye marine verneområde er i gang for ei rekke område.

Klimaendringar og havforsuring er vesentlege påverknadsfaktorar som aukar den samla belastninga på arter og økosystem, og kan føre til betydelige endringar i grunnlaget for berekraftig bruk av havet og dei marine ressursane. Dette er ei utfordring for forvaltinga av aktivitet som kan påverke miljøverdiane. Noreg vil styrkje kunnskapen om korleis forvaltinga av havområda best kan ta vare på omsynet til å gjere marint naturmangfald og økosystem motstandsdyktige mot negative verknader av klimaendringar og havforsuring.

Forvaltinga får viktig kunnskap gjennom miljøovervaking, forsking og kartleggingsprogram for blant anna havbotn (MAREANO-programmet) og sjøfugl (SEAPOP/SEATRACK). Desse programma har gitt verdifull ny kunnskap om naturtypar og arter, så vel som påverknad frå menneskeleg aktivitet. Denne kunnskapen vert brukt til å forbetra forvaltinga av havområda. Regjeringa har i sin langtidsplan for forsking varsla at den vil prioritere forsking som grunnlag for god forvalting av økosystem og ressursar i hav- og kystområda.

Noreg har eit strengt regelverk for regulering av forureining gjennom forureiningslova. Utslepp av miljøgifter frå punktkjelder på land er redusert, men det er framleis tilførsler av miljøfarlege stoff til havområda. Kunnskapen om samla effekt av dei ulike miljøgiftene er avgrensa. Nasjonalt blir det arbeidd med å redusere utslepp frå hav- og landbaserte kjelder.

Regjeringa held fram med å utvikle ytterlegare tiltak for å forhindra og redusera marin forsøpling og mikroplast frå identifiserte kjelder. Eit nasjonalt kompetansesenter – Senter for oljevern og marint miljø – er oppretta i Lofoten. Dette skal vere eit nasjonalt og internasjonalt ledande kompetansesenter for arbeidet med oljevern og mot marin forsøpling. Plastavfall i verdshava er eit globalt problem. Den fjerde sesjonen i FNs miljøforsamling, i mars 2019, vedtok å styrka tiltak for å bidra til å realisera visjonen om å stansa tilførsel av plastavfall til havet. Å styrka vitskapleg og teknologisk kunnskap, med særleg vekt på å utvikla indikatorar, er eit slikt tiltak. Det norske bistandsprogrammet for å kjempe mot marin forsøpling og mikroplast ble økt i 2019 til 400 mill. kroner.

Internasjonalt går det føre seg viktige prosessar som vil vere avgjerande for dei havrettslege og institusjonelle rammene for implementeringa av berekraftsmål 14. Dette knyter seg til regelverk for å beskytte biodiversitet og fordeling av genressursar på ope hav, samspelet mellom globale og regionale mekanismar for implementering, globale mekanismar for tema som til dømes marin forsøpling og mikroplast. Med ei tradisjonelt leiande rolle i det internasjonale arbeidet innan havrett, miljø- og fiskeriforvalting er det viktig at Noreg aktivt søkjer å påverke dei pågåande prosessane på ein mest mogleg einsarta og løysingsorientert måte. FNs sjøfartsorganisasjon utviklar internasjonale standardar for tryggleik og miljø i den globale skipsfarten, og Noreg er ein aktiv pådrivar òg i dette arbeidet. Norge legg vidare vekt på miljøsamarbeidet med andre land blant anna gjennom arbeidet i OSPAR (Konvensjonen for vern av det marine miljø i nordaust-Atlanteren).

Mål 15 Beskytte, atterreise og fremje berekraftig bruk av økosystem, sikre berekraftig skogforvalting, motarbeide ørkenspreiing, stanse og reversere landforringing og stanse tap av artsmangfald

Meld. St. 14 (2015–2016) Natur for livet – norsk handlingsplan for naturmangfold og Stortingets behandling av denne, er Noregs viktigaste virkemiddel i arbeidet for å nå Aichi-måla frå 2010 om å ta vare på naturmangfaldet. Berekraftmål nr. 15 er harmonisert med Aichimåla. Det er derfor viktig å følgje opp naturmangfaldmeldinga for å oppfylle berekraftmål 15. Noreg deltek òg aktivt i forhandlingane om eit nytt globalt rammeverk for bevaring av natur. Dette skal vedtakast av Konvensjonen om biologisk mangfald hausten 2020.

Dei tre nasjonale måla for naturmangfald er knytt til god tilstand i økosystema, til sikring av truga arter og til langsiktig vern av eit representativt utval av norsk natur.

Vi har starta arbeidet med å gjennomføre handlingsplanen for naturmangfald. Det blir arbeidd med å få på plass ei forvaltning basert på tilstanden i økosystema, mål for tilstanden som skal oppretthaldast eller bli nådd, og ei innretning av den samla verkemiddelbruken med sikte på å nå desse måla. Det blir òg utgreidd konsept for heilskaplege forvaltningsplanar for natur.

Når det gjeld truga natur har Miljødirektoratet, som eit første steg, utgreidd verkemiddel for den mest truga naturen i Noreg. Regjeringa vurderer no korleis tilrådingane skal følgjast opp. Det er òg vedteke ein nasjonal strategi for å ta vare på ville, pollinerande insekt. Denne vil bli følgd opp med tiltaksplanar i aktuelle sektorar.

Regjeringa vil framleis prioritere arbeidet med skogvern og marint vern. For andre økosystem er det sett i gang arbeid med begrensa supplerande vern. Eit representativt utval av økosystem til fjells er verna. Det er viktig å sikre verneverdiane framover, mellom anna i form av forvaltningsplanar for fjellområda.

Regjeringa arbeider med ein strategi for å styrkje arbeidet mot miljøkriminalitet, mellom anna handel med truga arter.

Det er ei utfordring å nå målet om å hindre spreiing av framande arter. Ein tiltaksplan for å utrydde, kjempe mot og kontrollere framande arter er planlagd å bli vedteke i løpet av 2019.

Regjeringa si politikk for berekraftig forvaltning av skog vart presentert i ei melding til Stortinget i 2016. Auka skogbruksaktivitet skal kombinerast med større vekt på miljøomsyn i skogbruket. Berekraftig skogbruk vil medverke til klimatilpassing, gi grunnlag for å fase ut fossile produkt og til å sikre område som er viktige for både naturmangfald, friluftsliv og kulturminne.

Noreg vil òg arbeide for eit styrkt internasjonalt samarbeid om grensekryssande utfordringar på skogområdet og for å sikre berekraftig forvaltning av skog internasjonalt, mellom anna FN. FN-strategien for skog representerer ein milepæl i dette arbeidet. Noreg støttar måla i planen.

Klima- og skoginitiativet har som mål å redusere avskoging og skogdegradering i utviklingsland og er Noregs viktigaste internasjonale bidrag for å nå berekraftsmål nr. 15. Tropisk avskoging er også sentralt for å oppnå mål nr. 13 Klima og indirekte for alle berekraftsmåla. Sidan Klima- og skoginitiativet vart lansert i 2007 er det inngått ei rekkje partnarskapsavtaler, blant anna med Brasil, Indonesia, Colombia, Guyana, Peru og Etiopia. Noreg betaler her for verifiserte reduksjonar av utslepp frå skog i løpet av avtaleperioden, eller for investeringar som har slike utsleppsreduksjonar som mål. Sidan starten i 2008 har initiativet betalt for til saman meir enn 270 mill. tonn reduserte utslepp av CO 2 , og medverka til ei rekkje reformer for betre skogforvaltning i landa. Gjennom initiativet samarbeider Noreg også med næringslivsaktørar, sivilsamfunnsorganisasjonar og kunnskapsmiljø som medverkar i innsatsen for å bevare regnskogen. Gjennom Meld. St. 24 (2016–2017) Felles ansvar for felles framtid er det vedteke at klima- og skoginitiativet skal førast vidare på eit høgt nivå fram til 2030.

8.3 Anna klima- og miljøarbeid i staten

Gode, enkle og effektive miljøleiingssystem, til dømes ISO 14001, EMAS (Eco Management and Audit Scheme) eller Miljøfyrtårn, sikrar at verksemda har oversikt over dei mest vesentlege miljøbelastningane og har målsetjingar og rutinar for kontinuerleg å redusere desse. For dei fleste statlege verksemdene vil tema som anskaffingar, energibruk i bygg, IKT, transport og avfallshandtering stå sentralt. Miljøleiingsystemet skal medverke til kontinuerleg forbetring av den totale klima- og miljøpåverknaden frå departementsfellesskapet. I tillegg til ei meir klima- og miljøvennleg departementsverksemd, medverkar arbeidet òg til modernisering og effektivisering.

Departementsfelleskapet har eit miljøleiingssystem sertifisert etter EMAS krava. Departementas tryggleiks- og serviceorganisasjon (DSS) koordinerer felles miljømål for departementsfelleskapet og har hovudansvaret for oppfølginga av styringssystemet, men departementa er sjølve ansvarlege for å nå måla i eiga verksemd.

Fleire underliggjande etatar og andre statlege verksemder har miljøleiingssystem og arbeider systematisk med å redusere miljøbelastningar gjennom anskaffingar og dagleg drift.