Prop. 1 S

(2019–2020)

Kulturpolitikken

I Kulturmeldingen som ble lagt fram for Stortinget høsten 2018 presenterte regjeringen forslag til nye nasjonale kulturpolitiske mål. Meldingens utgangspunkt er at kunst og kultur gir viktige bidrag til et levende demokrati der alle er frie til å ytre seg, og der mangfold, skaperkraft og kreativitet er høyt verdsatt.

Med meldingen har regjeringen utformet følgende overordnede nasjonale mål for kulturpolitikken, som Stortinget har sluttet seg til under behandlingen av Innst. 258 S (2018–2019):

Et fritt og uavhengig kulturliv som

  • skaper kunst- og kulturuttrykk av ypperste kvalitet

  • fremmer dannelse og kritisk refleksjon

  • tar vare på og formidler kulturarven

  • skaper og formidler et kulturtilbud som blir opplevd som relevant, og som representerer befolkningen

  • er tilgjengelig for alle og oppmuntrer den enkelte til å oppleve og delta i kulturaktiviteter

  • tilbyr møteplasser og bygger fellesskap

  • fornyer seg og viser evne til omstilling

  • har internasjonal gjennomslagskraft og fremmer interkulturell dialog

  • styrker norsk språk, de samiske språkene, de nasjonale minoritetsspråkene og norsk tegnspråk som grunnleggende kulturbærere

Målene er utformet for å tydeliggjøre hvilken rolle kunsten og kulturen spiller i samfunnet, og hvorfor det er nødvendig med en aktiv offentlig kulturpolitikk. Alle tre forvaltningsnivåer og, ikke minst frivillig sektor, har viktige oppgaver. Bare gjennom et samvirke mellom de ulike aktørene kan vi oppnå et sterkt og levende kulturliv, som bygger identitet, dannelse og kompetanse og som åpner opp for fri meningsytring og kritisk refleksjon. Vi trenger et kunst- og kulturliv av høy kvalitet, som er inkluderende for alle uansett bakgrunn. Både som brukere og som produsenter og som inspirerer til kreativitet og nyskaping. Kulturpolitikken kan og skal danne grunnlaget for et levende demokrati.

De nye nasjonale målene vil på ulike måter, og i ulik grad, prege hele det kulturpolitiske feltet og virkemidlene for den statlige kulturpolitikken. Via tilskudd, samarbeidsprosjekter og dialog vil målene legge føringer eller gi inspirasjon for øvrige forvaltningsnivåer, tilskuddsmottakere og for frivillig sektor. De statlige institusjonene innenfor kulturfeltet vil bli utfordret til å bidra til å nå målene. Nye tiltak og satsinger vil bli innrettet i tråd med de nye målene.

Kulturdepartementet har startet prosessen med de framtidige elleve fylkeskommunene om å komme frem til en hensiktsmessig arbeidsdeling som oppfølging av regionreformen. Oppdatert informasjon om prosessen finnes på regjeringens nettsider: www.regjeringen.no/kulturdialog. I dialogen med fylkeskommunene planlegges det fremtidig samarbeid mellom forvaltningsnivåene for å sikre at vi sammen når målene for den nasjonale kulturpolitikken. Det tas sikte på at Stortinget skal få et helhetlig forslag til behandling i kommuneproposisjonen for 2021, og at endelig beslutning om konkrete oppgaveoverføringer og budsjettkonsekvenser legges frem for Stortingets behandling i budsjettproposisjonene for 2021.

Mediepolitikken

Kulturpolitikk er ytringsfrihetspolitikk. Ytringsfrihet er både grunnlaget og målet for mediepolitikken. Mediepolitikken må legge til rette for god nyhetsproduksjon over hele landet, og en bred offentlig samtale i det digitale mediesamfunnet. Et blikk rundt i verden viser oss kanskje tydeligere enn noen gang verdien av medier vi kan stole på, som drives etter solide redaksjonelle og etiske prinsipper. Medier vi godt kan være uenig med i sak, men som vi vet driver etter et ønske om å få fram viktig og korrekt informasjon og bidrar til en åpen og opplyst diskusjon. Et slikt mediesystem har vi i Norge, og den virkelige verdien av dette vil vi ikke se før vi har mistet det. Medielandskapet har endret seg kraftig de siste årene og digitaliseringen har skapt nye måter å både produsere og konsumere nyheter på.

For å skape en mediepolitikk som står seg over tid, foreslo Regjeringen en rekke tiltak i Meld. St. 17 (2018–2019) Mangfald og armlengds avstand – Mediepolitikk for ei ny tid . Stortinget sluttet seg til disse, jf Innst. 365 S (2018–2019). Regjeringens overordnede mål for mediepolitikken er formulert i Granavollplattformen.

Mediepolitikken skal stimulere til innovasjon og nyskaping, og samtidig opprettholde den frie pressens tradisjoner og grunnverdier i en ny tid. Regjeringen vil ha en mediestøtte som er forutsigbar, ubyråkratisk og med størst mulig avstand til politiske myndigheter. I Meld. St. 17 (2018–2019) varslet regjeringen at dagens mål for mediestøtten skal videreføres, supplert med følgende mål:

  • legge til rette for lokale medier i hele landet og unngå geografiske «hvite flekker» (bevare et finmasket nett av lokale nyhetsmedier) ved å sørge for omfordeling til små, lokale aviser

  • legge til rette for samfunnsviktig og undersøkende journalistikk og redusere tematiske «hvite flekker»

  • bidra til innovasjon og utvikling i mediebransjen

  • i minst mulig grad gi insentiv til uheldige tilpasninger

Frivillighet og idrett

Så godt som alle politikkområder har innslag av frivillig aktivitet og frivillige organisasjoner. 13 av 15 departementer yter tilskudd til frivillig virksomhet. De frivillighetspolitiske målene vil være førende for den statlige frivillighetspolitikken uavhengig av samfunnssektor. Kulturdepartementet koordinerer den statlige frivillighetspolitikken.

I mai 2019 behandlet Stortinget Meld. St. 10 (2018–2019) Frivilligheita – sterk, sjølvstendig, mangfaldig. Den statlege frivilligheitspolitikken . Meldingen presenterer fire frivillighetspolitiske mål:

  • Bred deltakelse

  • En sterk og uavhengig sektor

  • En forenklingsreform for frivillig sektor

  • En samordnet frivillighetspolitikk

Det overordnede målet for idrettspolitikken er idrett og fysisk aktivitet for alle. Statlige bidrag skal legge til rette for at alle som ønsker det får mulighet til å delta i idrett eller drive egenorganisert fysisk aktivitet. Regjeringen ønsker å senke terskelen for deltakelse i frivillige organisasjoner innenfor idrett og friluftsliv og å holde kostnadene for å delta så lave som mulig. Statlige bidrag kommer fra spillemidler (overskuddet i Norsk Tipping AS) og statsbudsjettet. De største tildelingene av spillemidler til idrettsformål går til anleggsbygging, aktivitet i idrettslagene, Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF) sentralt og til særforbund og idrettskretser. Se mer i del III kap. 5 Fordeling av spilleoverskuddet . De største tildelingene fra statsbudsjettet går til ordningene for merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner og merverdiavgiftskompensasjon ved bygging av idrettsanlegg, se del II, kap. 315, post 70 og post 82.

Likestilling og ikke-diskriminering

Innsatsen for likestilling og mot diskriminering skal bidra til gjennomføring av menneskerettighetene i Norge og til en bærekraftig samfunnsutvikling. Diskriminering er et brudd på menneskerettighetene som rammer både enkeltpersoner og samfunnet. Arbeidet for likestilling og mot diskriminering må foregå på alle sentrale samfunnsområder og omfatter en særskilt innsats på områdene likestilling mellom kvinner og menn, funksjonsevne, seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk, etnisitet, religion og alder. Det er særlig på samfunnsområdene utdanning og arbeidsliv at en styrket innsats for likestilling vil ha effekt både for enkeltindivider, og dermed for samfunnet.

Departementet har følgende mål for arbeidet med likestilling og ikke-diskriminering i 2020:

  • Et mindre kjønnsdelt arbeidsmarked

  • Færre barrierer mot deltagelse i utdanning og arbeidsliv

  • Ivareta rettighetene til LHBTIQ personer, bidra til åpenhet og aktivt motvirke diskriminering

  • Fremme universell utforming på de områdene utfordringene er størst

  • Effektivt håndhevingsapparat på likestillings- og ikke-diskrimineringsområdet

  • Bekjempe rasisme, hat og diskriminering på grunn av etnisitet og religion

Hovedprioriteringer i 2020

Kulturdepartementets forslag til statsbudsjettet for 2020 består av utgiftsbevilgninger på 19,9 mrd. kroner. Forslaget til bevilgninger dekker en stor bredde av virkemidler og tiltak; fra statlige virksomheter og statlig eide selskaper, tilskudd til en rekke kulturinstitusjoner, frivillige organisasjoner, medieaktører og til aktører som skal bidra til å fremme likestilling. I tillegg kommer en rekke stipend-, vederlags- og tilskuddsordninger som er innrettet mot kunstnerne og hele bredden av norsk kunst og kulturliv. Disse virkemidlene bygger alle på hvert sitt vis opp under de nasjonale målene for kulturpolitikken som er omtalt over.

I budsjettforslaget for 2020 er følgende hovedprioriteringer lagt til grunn:

Frivillighet og idrett

Regjeringen vil legge til rette for bredde og mangfold gjennom gode støtteordninger for frivilligheten og idretten. Barn og unge skal ha mulighet til å skape sin egen frivillighet og til å organisere sin egen ungdomskultur. Regjeringen vil legge til rette for at flere barn skal få mulighet til å delta i kulturaktiviteter, idrett og fritidstilbud.

  • Regjeringen vil trappe opp støtten til frivillig sektor gjennom ordningen for merverdiavgiftskompensasjon, med mål om at ordningen skal være på 1,8 mrd. kroner i 2021. I budsjettforslaget for 2020 foreslås bevilgningen til ordningen økt med 92 mill. kroner, til totalt 1,7 mrd. kroner.

  • Regjeringen foreslår å gi tilskudd til flere internasjonale idrettsarrangementer i Norge, herunder å videreføre tilskudd på 15 mill. kroner til Arctic Race of Norway og 10 mill. kroner til andre internasjonale sykkelritt i Norge. Det foreslås videre 15 mill. kroner i tilskudd til X Games og 1 mill. kroner til arrangementet Raw Air for kvinner.

  • Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til Lotteri- og stiftelsestilsynet med 1,5 mill. kroner for å følge opp tiltakene som regjeringen har varslet i Meld. St. 10 (2018–2019) Frivilligheita – sterk, sjølvstendig, mangfaldig. Den statlege frivilligheitspolitikken . Lotteri- og stiftelsestilsynet vil særlig bidra i arbeidet med digitalisering og forenkling.

  • Regjeringen vil styrke det frivillige kulturlivets arbeid og foreslår å sette av 5 mill. kroner til en ny tilskuddsordning for inkludering i kulturliv.

Kunst og kultur

Regjeringens mål er et kulturliv hvor et mangfold av aktører gir varierte opplevelser til flest mulig. Regjeringen vil styrke det frie feltet innen kunst og kultur, med særlig vekt på publikumsrettede tiltak. Kunstnere og kulturarbeidere skal ha gode og forutsigbare ordninger, og det skal legges til rette for at flere kan skape sin egen arbeidsplass. Regjeringen vil satse på kulturell innovasjon og overgang til nye plattformer og formater. Kulturinstitusjoner som bidrar til å styrke det kulturelle mangfoldet, er særlig prioritert.

  • Regjeringen vil at en større andel av befolkningen skal få ta del i, og oppleve gode kulturopplevelser. I 2019 har Kulturdepartementet fordelt til sammen 18 mill. kroner på ulike tiltak og prosjekter på kulturområdet, som skal stimulere til mangfold, integrering og bekjempelse av fattigdom. Regjeringen foreslår i 2020 å fordele til sammen 24,5 mill. kroner til ulike institusjoner og aktører som har søkt om midler til å gjennomføre prosjekter og tiltak på dette området. Fordelingen av disse midlene framgår av omtalen under de enkelte budsjettkapitlene.

  • Regjeringen vil videreføre og styrke gode og langsiktige stipend- og vederlagsordninger for kunstnere. Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til kunstnerstipendene med nær 22 mill. kroner, hvilket gir rom for å opprette 32 nye arbeidsstipender og 5 nye langvarige stipender for kunstnere. Størrelsen på stipendene foreslås økt med nær 8 600 kroner, en økning på 3,2 pst. I tillegg foreslås bevilgningene til vederlagsordningene for kunstnere økt, blant annet som følge av at det er inngått en ny avtale om bibliotekvederlaget.

  • Regjeringen vil legge til rette for profilering og økt eksport av norsk kunst og kultur gjennom gode insentivordninger. Derfor foreslår regjeringen å øke støtten til medlemsorganisasjonene som inngår i nettverket Norwegian Arts Abroad. Økningen er fordelt på NORLA (4 mill. kroner), Office for Contemporary Art Norway (1 mill. kroner), Music Norway (1 mill. kroner), Danse- og teatersentrum (0,5 mill. kroner), Norwegian Crafts (0,5 mill. kroner) og Norsk filminstitutt (1 mill. kroner).

Språk

Språk må vernes som uttrykk for vår felles kulturarv, og som infrastruktur i samfunnet. Å bygge opp under en offentlighet der hovedspråket er norsk, styrker og utvikler språket, og legger til rette for bred deltakelse. På denne måten er det språkpolitiske hensynet gjennomgående i kultur- og mediepolitikken. Regjeringen vil arbeide for å ivareta norsk tegnspråk, samiske språk og nasjonale minoritetsspråk.

  • Regjeringen foreslår å øke bevilgningene med 9,3 mill. kroner til utvalgte språktiltak i 2020, herunder 2,3 mill. kroner til økt satsing på ordboksarbeid, 4,2 mill. kroner til styrking av nynorsk blant annet på digitale flater, 1,3 mill. kroner til innsamling og forvaltning av stedsnavn og 1,5 mill. kroner til tegnspråk og nasjonale minoritetsspråk.

Digitalisering av kulturarv

Arkivverket og Nasjonalbiblioteket er viktige institusjoner i realiseringen av målet om å ta vare på og formidle kulturarv. Digitaliseringen i samfunnet har skapt både nye utfordringer og muligheter i arbeidet med bevaring og formidling av kulturarv. At befolkningen har innsyn i arkivene er en avgjørende forutsetning for utviklingen av rettsstaten og demokratiet vårt. Det kreves nye løsninger for langtidsbevaring og tilgjengeliggjøring for å unngå at digitalt skapt kulturarv forringes, blir utilgjengelig eller går tapt. Gjennom digitalisering kan ikke-digitalt kulturarvsmateriale gjøres tilgjengelig for flere, og dermed gi bedre forutsetninger for å forstå dagens samfunn.

Regjeringen foreslår å bevilge 35 mill. kroner til nye løsninger for langtidsbevaring av digitale arkiver og digital tilgjengeliggjøring i Digitalarkivet. Arkivverket skal etablere disse løsningene som nasjonale fellesløsninger for tilgjengeliggjøring av arkiver fra statlig, kommunal og privat sektor. Dette er antatt å koste i alt 140 mill. kroner og planlegges gjennomført over fire år. Utover dette foreslår regjeringen å øke bevilgningsrammen til Arkivverket med 5 mill. kroner til investeringer i ny IT-infrastruktur.

Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til Nasjonalbibliotekets digitaliseringsanlegg i Mo i Rana med 87 mill. kroner. Økningen skal bidra til å utvide kapasiteten ved Nasjonalbibliotekets avdeling i Mo i Rana og til å opprette 70 nye arbeidsplasser ved anlegget. Utbyggingen av Nasjonalbibliotekets digitaliseringsanlegg gir det norske folk bedre tilgang til store deler av den dokumentbaserte kulturarven vår, og samtidig kompensere for tap av arbeidsplasser ved nedleggingen av NRKs lisensavdeling i Mo i Rana.

Museer og visuell kunst

Regjeringen vil vektlegge mangfoldet av kulturarv i Norge og legge til rette for formidling og bevaring av kulturarv i museene.

  • Regjeringen foreslår samlede tilskudd på vel 2,2 mrd. kroner til museer og visuell kunst. Det er en økning på 340 mill. kroner.

  • Hoveddelen av økningen er økte utgifter til husleie og drift for Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design. Nybygget på Vestbanen vil stå ferdig for innflytting og prøvedrift i 2019. Det nye museet åpner høsten 2020. Regjeringen foreslår et tilskudd på 790,5 mill. kroner, en økning på 280,6 mill. kroner fra 2019.

  • Utover dette er det i forslaget innarbeidet økt driftstøtte på 7 mill. kroner til Lillehammer museum som er tillagt et forvaltnings- og formidlingsansvar for Postmuseets samlinger. Videre foreslås tilskuddet til Vest-Agder-museet økt med 5 mill. kroner for å sikre varig drift, vedlikehold og formidling av veteranskipet D/S Hestmanden. I tillegg er det foreslått å øke tilskudd til flere museer for å dekke økte driftsutgifter ved museenes nye bygg eller formidlingsarenaer, samt særskilte økninger til enkelte museer for å styrke deres arbeid med mangfold og inkludering.

Nasjonale kulturbygg

Gjennom ordningen for tilskudd til nasjonale kulturbygg vil regjeringen legge til rette for gode arenaer som stimulerer til produksjon og formidling av kultur med høy kvalitet.

  • Regjeringen foreslår en bevilgning på vel 290 mill. kroner til Nasjonale kulturbygg i 2019, samt en tilsagnsfullmakt på 768,3 mill. kroner for å ferdigstille prosjekter i senere år. Det foreslås å gi tilskudd til 10 nye prosjekter i 2020. Prosjektene har god geografisk spredning og har stor betydning for de aktuelle institusjonene.

Dataspill og regional filmsatsing

Den økende etterspørselen etter dataspill representerer et stort potensial for dataspill som kulturuttrykk, næring og fritidsaktivitet. Regjeringen har utarbeidet en strategi for dataspill, som presenterer mål og tiltak for dataspillpolitikken fra 2020 til 2022. Strategien «Spillerom» følges opp med en satsing på dataspill i statsbudsjettet for 2020. Samtidig ønsker regjeringen å bidra til økt konkurranse, større mangfold og bedre kvalitet i film gjennom maktspredning og regionalisering av filmpolitikken.

  • Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til dataspillfeltet med 10 mill. kroner, som skal fordeles med 7 mill. kroner til Filmfondet og 3 mill. kroner til de regionale filmvirksomhetene. I tillegg foreslår regjeringen å øke vektingen av dataspill i eksisterende fordelingsmodeller for statlige tilskudd til regionale filmsentre og filmfond.

  • Regjeringen foreslår å bevilge vel 110 mill. kroner til regionale filmvirksomheter. Det er en økning på nær 18 mill. kroner fra 2019 inkludert 3 mill. kroner forbeholdt dataspill. I tillegg foreslår regjeringen å øke tilskuddet til International Sámi Film Institute med 2,5 mill. kroner.

  • Regjeringen vil legge fram et forslag om at tilbydere av audiovisuelle bestillingstjenester må investere en andel av sin omsetning i norsk audiovisuelle produksjoner. Den nærmere innretningen av forslaget vil bli lagt fram i et høringsnotat.

Mediestøtte

Regjeringens mediepolitikk skal legge til rette for ytringsfrihet, pressefrihet og informasjonsfrihet, for god nyhetsproduksjon over hele landet, og en bred offentlig samtale i det digitale mediesamfunnet. Regjeringen vil modernisere mediestøtten, blant annet for å legge til rette for lokale medier i hele landet, unngå geografisk «hvite flekker» og legge til rette for innovasjon i bransjen.

  • Regjeringen foreslår å bevilge vel 415 mill. kroner i direkte mediestøtte. Produksjonstilskuddet til nyhets- og aktualitetsmedier foreslås økt med 40 mill. kroner. Regjeringen har varslet en omfordeling av produksjonstilskuddet til fordel for små, lokale aviser. Den økte bevilgningen skal bidra til å lette omstillingen for berørte støttemottakere i en overgangsperiode. I tillegg foreslås tilskuddsordningen for innovasjon og utvikling økt med 10 mill. kroner. Økningen skal innrettes mot digitalisering og omstilling i aviser som særlig berøres av endringer i postloven med færre omdelingsdager.

Norsk rikskringkasting – NRK

I forbindelse med behandlingen av Innst. 365 S (2018–2019), jf. Meld. St. 17 (2018–2019), vedtok Stortinget å avvikle kringkastingsavgiften fra 1. januar 2020. Fra samme tid skal NRK finansieres over statsbudsjettet.

  • Regjeringen foreslår en samlet bevilgning på vel 6,4 mrd. kroner til NRK. Av dette skal 5,7 mrd. kroner dekke utgifter ved NRKs allmennkringkastingsvirksomhet, mens om lag 687 mill. kroner skal dekke NRKs utgående merverdiavgift. Bevilgningsforslaget er basert på en videreføring av NRKs inntektsgrunnlag i 2019, justert for lønns- og prisvekst og med fratrekk for et årlig effektivitetskrav på 0,5 pst. I tillegg er det i bevilgningsforslaget tatt hensyn til at NRK fortsatt vil ha noen kostnader til drift og avvikling av lisensavdelingen i Mo i Rana i 2020.

Likestilling og ikke-diskriminering

Regjeringens mål er at alle skal ha like muligheter og frihet til å treffe egne valg. Regjeringen vil arbeide for likeverd og like muligheter for alle, uavhengig av kjønn, alder, etnisitet, religion, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering eller kjønnsidentitet. Kulturdepartementet har ansvar for å koordinere og samordne regjeringens likestillingspolitikk. I tillegg har Kulturdepartementet ansvar for en aktiv likestillingspolitikk innenfor egen sektor.

  • Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til Diskrimineringsnemnda og Likestillings- og diskrimineringsombudet, blant annet som følge av lovendringer som innebærer at Diskrimineringsnemnda får myndighet til å behandle saker om seksuell trakassering. I tillegg styrkes og konkretiseres aktivitets- og redegjørelsesplikten for arbeidsgivere og myndigheter. Likestillings- og diskrimineringsombudets veilednings- og hjelpetilbud i saker om seksuell trakassering skal samtidig styrkes og utvikles.

  • Regjeringen har lagt fram en strategi for likestilling av mennesker med nedsatt funksjonsevne for perioden 2020–2030. Strategien skal følges opp med en handlingsplan. Regjeringen foreslår å sette av 7 mill. kroner til dette formålet.

  • Regjeringen har varslet at den vil legge fram en handlingsplan mot rasisme og diskriminering på grunnlag av etnisitet og religion. I tillegg er det behov for en målrettet innsats mot diskriminering av og hat mot muslimer spesielt.

Fritidskort

Regjeringen vil styrke barns mulighet til å delta i fritidsaktiviteter. I statsbudsjettet for 2020 foreslår regjeringen å bevilge 60 mill. kroner til forsøk med fritidskortordning for barn fra 6 til fylte 18 år. For nærmere omtale av forslaget vises det til Barne- og familiedepartementets budsjettproposisjon.

Forsknings- og utviklingsarbeid

Forvaltningen av Kulturdepartementets politikkområder skal bygge på solid kunnskap om utviklingstrekk og utfordringer, og om hvordan ulike tiltak og virkemidler fungerer. Forskning, kunnskap og innovasjon er derfor grunnleggende for utvikling av Kulturdepartementets ansvarsområder.

På Kulturdepartementets budsjett er det satt av midler til forsknings- og utviklingsarbeid, dels gjennom bevilgninger direkte knyttet til formålet, herunder bevilgninger til Norges forskningsråd og til særskilte programmer, og dels til FoU-arbeid i regi av underliggende virksomheter og museer m.m. Den samlede innsatsen på området er i 2019 anslått til å utgjøre om lag 240 mill. kroner.

Fornyelse, forenkling og effektivisering

Regjeringen har et mål om mest mulig effektiv bruk av fellesskapets ressurser. For å sikre et bærekraftig velferdssamfunn blir det stadig viktigere å gjennomgå offentlig ressursbruk og tilstrebe best mulig bruk av skattebetalernes penger. Det innebærer prioriteringer av utgiftene i statsbudsjettet.

Ny teknologi gir nye muligheter for å utvikle tjenester og kontakt mellom innbyggerne og det offentlige. Regjeringen vil derfor gjennomføre tiltak som bidrar til å forenkle og avbyråkratisere arbeidet innen offentlig forvaltning. Regjeringen vil modernisere offentlige virksomheter med utgangspunkt i et best mulig tjenestetilbud til den enkelte innbygger på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer.

Som ledd i dette arbeidet har regjeringen innført en avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform (ABE-reformen). Reformen forutsetter at alle statlige virksomheter gjennomfører tiltak for å bli mer effektive. ABE-reformen er også en fast del av budsjettarbeidet, med et årlig krav om å realisere innsparinger på 0,5 pst. av alle driftsutgifter som bevilges over statsbudsjettet. Virksomhetene har god anledning til å planlegge og gjennomføre tiltak ut fra dette årlige kravet.

På samme måte som det stilles krav til offentlig ressursbruk, vil regjeringen også arbeide for å målrette de statlige overføringene til ulike tilskuddsmottakere. Det innebærer at også de som mottar offentlige tilskudd må se på hvordan midlene brukes, og hvordan de til enhver tid kan anvendes på en mest mulig effektiv måte. Det er tilsvarende viktig med insentiver til å øke kulturinstitusjonenes egne inntekter. Kulturdepartementet har derfor lagt til grunn de samme innsparingskravene for tilskuddsmottakere som for statlige virksomheter. Gevinstene ved det generelle innsparingskravet er omfordelt til prioriterte formål i kulturbudsjettet.