Agenda 2030 med FNs bærekraftsmål ble vedtatt av FN i 2015. Rammeverket består av 17 mål og 169 delmål og utgjør FNs arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. Målene er universelle, det vil si at alle land har ansvar for å følge opp målene nasjonalt. Målene skal fungere som en felles global retning for stater, næringsliv og sivilsamfunn.

Kulturdepartementet har ansvar for oppfølging av tiltak innenfor flere av delmålene og har det nasjonale koordineringsansvaret for hovedmål 5 «Oppnå likestilling og styrke jenter og kvinners stilling» .

FNs bærekraftsmål nr. 4: Sikre inkluderende, rettferdig og god utdanning og fremme muligheter for livslang læring for alle

Kjønnstradisjonelle utdanningsvalg bidrar til å opprettholde et kjønnsdelt arbeidsmarked. To tredjedeler av yrkessegregeringen i Norge i dag er en direkte konsekvens av kvinners og menns utdanningsvalg. Dette gjenspeiler seg i arbeidsmarkedet og er med på å begrense både den enkeltes valgmuligheter og arbeidsmarkedets fleksibilitet. Det er derfor en stor likestillingsutfordring at mange jenter og gutter tar kjønnstradisjonelle utdannings- og yrkesvalg. Regjeringen vil stimulere flere til å velge utradisjonelle utdanninger for å bidra til et mindre kjønnsdelt arbeidsliv. Regjeringen planlegger å legge fram en strategi for å bidra til et mer likestilt utdannings- og arbeidsmarked. Arbeidet skal baseres på UngIDag-utvalget, som blant annet skal foreslå tiltak for å få unge til å bryte med tradisjonelle kjønnsrollemønstre ved valg av utdanning og yrke. Regjeringen vil også stimulere flere til å velge utradisjonelt gjennom å gjøre satsingene Jenter og teknologi og Menn i helse landsdekkende.

FNs bærekraftsmål nr. 5 Oppnå likestilling og styrker jenters og kvinners stilling.

Kulturministeren overtok ansvaret for koordinering av regjeringens likestillingspolitikk, herunder koordineringsansvaret for oppfølgingen av FNs bærekraftsmål nr. 5, fra 22. januar 2019. Hvert departement har ansvar for å likestilling innenfor egne sektorer. Alle offentlige myndigheter har et lovpålagt ansvar for å arbeide aktivt, målrettet og planmessig for likestilling. Næringslivet og sivilt samfunn har også et viktig ansvar for å fremme likestilling. Regjeringen arbeider sammen med sivilsamfunnet, næringslivet, partene i arbeidslivet og andre aktører for å styrke likestillingen.

En samlet framstilling av regjeringens arbeid for å nå bærekraftsmål nr. 5 finnes i Nasjonalbudsjettet.

Norge har investert i universelle velferdsordninger som gjør det mulig for mødre og fedre å kombinere arbeid med omsorg for barn. En god foreldrepermisjonsordning og lovfestet rett til barnehageplass med maksimalpris er sentrale ordninger. Økningen av kvinners deltakelse i arbeidslivet har vært viktig for den økonomiske veksten i Norge de siste tiårene og vi har kommet langt når det gjelder likestilling mellom kvinner og menn. I World Economic Forum's Gender Gap Report 2018 blir Norge rangert som nr. 2 av 149 land.

Likevel har Norge fortsatt likestillingsutfordringer, for eksempel vold mot kvinner, et kjønnsdelt utdannings- og arbeidsmarked, få kvinner i ledelsen i næringslivet og lav yrkesdeltakelse blant en del grupper kvinner med innvandrerbakgrunn.

Delmål 5.1 Gjøre slutt på alle former for diskriminering av jenter og kvinner i hele verden

Regjeringen vil jobbe for likeverd og like muligheter for alle, uavhengig av kjønn, alder, etnisitet, religion, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering eller kjønnsidentitet. Videre vil regjeringen styrke likestillingen i samfunnet og legge til rette for at alle skal ha mulighet til å kombinere familie- og arbeidsliv.

Norge prioriterer likestilling mellom kvinner og menn i utenriks- og utviklingspolitikken. Satsingsområder er jenters utdanning, styrking av kvinners økonomiske og politiske stilling, frihet fra vold og skadelige skikker og seksuell og reproduktiv helse og rettigheter. I 2016 lanserte Norge programmet Likestilling for utvikling (LIKE). Formålet med programmet er institusjonssamarbeid med partnerland som ønsker å lære av norske erfaringer. I 2018 ble programmet utvidet med LIKE-light for å øke antall land som kan dra nytte av programmet. Det vises til Utenriksdepartementets budsjettproposisjon for nærmere omtale av likestillingssatsingen i Norges internasjonale arbeid.

1. januar 2018 trådte likestillings- og diskrimineringsloven i kraft. Loven håndheves av Diskrimineringsnemda. Sammen med Likestillings- og diskrimineringsombudet utgjør nemnda et lavterskeltilbud for personer som er utsatt for diskriminering. Våren 2019 fremmet regjeringen forslag om å styrke aktivitets- og redegjørelsesplikten i likestillings- og diskrimineringsloven. Samtidig fremmet regjeringen forslag om å etablere et lavterskeltilbud for behandling av saker om seksuell trakassering for å gjøre rettsvernet mot seksuell trakassering mer effektivt. Forslagene ble vedtatt av Stortinget i juni 2019 og vil tre i kraft 1. januar 2020.

Delmål 5.2 Avskaffe alle former for vold mot alle jenter og kvinner

Det vises til Justis- og beredskapsdepartementets og Barne- og familiedepartementets budsjettproposisjoner for omtale av regjeringens oppfølging av delmål 5.2.

Delmål 5.3 Avskaffe all skadelig praksis, for eksempel barneekteskap, tidlige ekteskap og tvangsekteskap samt kvinnelig omskjæring

Vi viser til Kunnskapsdepartementets og Barne- og familiedepartementets budsjettproposisjoner for omtale av oppfølgingen av delmål 5.3.

Delmål 5.4 Erkjenne og verdsette ubetalt omsorgs- og husholdsarbeid gjennom yting av offentlige tjenester, infrastruktur og sosialpolitikk samt fremme av delt ansvar i husholdet og familien

Norge har en god og fleksibel foreldrepengeordning som er med på å «fremme delt ansvar i husholdet og familien». Det er innført tredeling av foreldrepermisjonen som gir begge foreldre verdifull tid med barnet det første leveåret og stiller kvinnelige og mannlige arbeidstakere likere på arbeidsmarkedet. Vi viser til Barne- og familiedepartementets budsjettproposisjon for mer detaljert omtale av foreldrepengeordningen.

Delmål 5.5 Sikre kvinner fullstendig og reell deltakelse og like muligheter til ledende stillinger på alle nivåer i beslutningsprosessene i det politiske, økonomiske og offentlige liv

På politisk nivå er kvinner godt representert. Andelen kvinner på Stortinget er 40,8 pst. og andelen kvinner i kommunestyrene er 39 pst. Tre av de fire regjeringspartiene ledes av kvinner.

Selv om Norge er ett av verdens mest likestilte land er det fortsatt langt færre kvinner enn menn i toppen av norsk næringsliv. I de 200 største selskapene i Norge er bare en av ti av de øverste lederne kvinner. I toppledergruppene i de samme selskapene er kvinneandelen 22 pst. Næringslivet må selv ta ansvar for å rekruttere gode kandidater fra hele befolkningen. For å understøtte dette ha regjeringen i samarbeid med næringslivet laget en beste-praksis-liste Hvordan få kjønnsbalanse i toppen av næringslivet . Denne er distribuert til de 500 største norske virksomhetene med råd og tips om de viktigste grepene for bedre kjønnsbalanse på toppen. Regjeringen satte av 2 millioner kroner i 2019 til tiltak som kan bidra til å øke andelen kvinnelige toppledere i næringslivet.

I statlig sektor er andelen kvinnelige ledere økt fra 46 pst. i 2013 til 53 pst. i 2017.

Delmål 5.6 Sikre allmenn tilgang til seksuell og reproduktiv helse samt reproduktive rettigheter

Regjeringens strategi for seksuell helse Snakk om det! Strategi for seksuell helse (2017–2022) samlet for første gang arbeidet for seksuell helse i en felles strategi. Regjeringen satser på bedre reproduktiv helse og vil vurdere å utvide ordningen med gratis prevensjon for kvinner opp til 24 år.

Vi viser for øvrig til Helse- og omsorgsdepartementets budsjettproposisjon for omtale av regjeringens oppfølging av dette delmålet.

Delmål 5.a Iverksette reformer for å gi kvinner lik rett til økonomiske ressurser samt tilgang til eierskap til og kontroll over jord og annen form for eiendom, finansielle tjenester, arv og naturressurser

Det er et uttrykt mål i landbrukspolitikken at kvinner og menn skal ha de samme mulighetene til å drive næringsvirksomhet i landbruket. For nærmere omtale og statistikk vises det til Landbruks- og matdepartementets budsjettproposisjon.

Delmål 5.b Styrke bruken av tilpasset teknologi, særlig informasjons- og kommunikasjonsteknologi, for å styrke kvinners stilling

I Norge er tilgangen til hverdagsteknologi, som mobiltelefoner, høy og relativt lik for kvinner og menn. Resultater fra mediebruksundersøkelsen i 2016 viste at 98 pst. av menn og 97 pst. av kvinner hadde tilgang til egen mobiltelefon. 89 pst. av mennene og 88 pst. av kvinnene hadde tilgang på smarttelefon.

Regjeringen samarbeider med kommunenes interesseorganisasjon KS for å få etablert lokale lavterskeltilbud innen veiledning og opplæring i grunnleggende digitale ferdigheter i alle landets kommuner. Regjeringen bevilger årlig 3,5 millioner til den frivillige organisasjonen Seniornett Norge slik at de kan drive opplæring av eldre i over 220 lokale foreninger rundt i landet. Svært mange av deltakerne på disse kursene er eldre kvinner med liten eller ingen erfaring med bruk av informasjonsteknologi. Vi viser til Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjettproposisjon for nærmere omtale.

Delmål 5.c Vedta og styrke god politikk og gjennomførbar lovgivning for å fremme likestilling og styrke jenters og kvinners stilling på alle nivåer

Norge har kommet langt når det gjelder likestilling. Kvinner og menn har de samme formelle rettighetene og pliktene. Gode velferdsordninger støtter opp under de formelle rettighetene. Norske kvinner er i dag i flertall i høyere utdanning og kvinner har lønnet arbeid i nesten samme grad som menn. Dette har i løpet av de siste tiårene bidratt til økonomisk utvikling og store samfunnsendringer.

FNs bærekraftsmål nr. 10 Redusere ulikhet i og mellom land

Delmål 10.2 oppstiller målsetningen om å «innen 2030 sørge for å myndiggjøre alle og fremme deres sosiale, økonomiske og politiske inkludering, uten hensyn til alder, kjønn, funksjonsevne, rase, etnisitet, nasjonal opprinnelse, religion eller økonomisk eller annen status.»

Organisasjonene som fremmer likestilling, organisasjonene for funksjonshemmede, LHBTIQ-organisasjoner, innvandrerorganisasjoner, religiøse organisasjoner og barne- og ungdomsorganisasjonene er viktige arenaer for utvikling og demokratiopplæring. Organisasjonene fremmer synspunktene til medlemmene overfor lokale og nasjonale myndigheter. Departementene har kontakt med organisasjonene i utforming og gjennomføring av politikken og gir støtte til en rekke sivilsamfunnsorganisasjoner. For mer informasjon, se budsjettproposisjonens programkategori 08.45.

Personer med funksjonsnedsettelser er omtalt under flere av bærekraftsmålene. Prinsippet om at ingen skal utelates («leaving no one behind») er et grunnleggende prinsipp i Agenda 2030.

Personer med funksjonsnedsettelser skal på lik linje med alle andre ha mulighet til deltakelse i utdanning, arbeids- og samfunnsliv. Norsk politikk følger prinsippene i FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne. I 2018 la Regjeringen fram «Et samfunn for alle – Regjeringens strategi for likestilling av mennesker med funksjonsnedsettelse for perioden 2020 – 2030». Strategien vil bli fulgt opp av en handlingsplan med konkrete tiltak i 2019.

For å kunne måle utviklingen for personer med funksjonsnedsettelser er det nødvendig å ha god data og statistikk også for denne gruppen. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet har samlet statistikk og analyser som belyser levekårssituasjonen til personer med nedsatt funksjonsevne og gjør det mulig å følge utviklingen over tid.

FNs bærekraftsmål og bibliotek

Gjennom IFLA (International Federation of Library Associations and Institutions) bidro bibliotekfeltet til forhandlingene om bærekraftsmålene i FN. Bibliotekenes arbeid er synlig i alle hovedmålene, særlig når det gjelder offentlig tilgang til informasjon, tilgang til teknologi og livslang læring.

Bibliotekene er viktige bidragsytere til mange av målene i Agenda 2030. Bibliotekene befinner seg i skjæringspunktet mellom kultur, utdanning og livslang læring, folkehelse og sosialt arbeid. Dette gir et godt utgangspunkt for å jobbe aktivt med bærekraftsmålene. Med 24 millioner besøkende bare i folkebibliotekene, har bibliotekene en unik mulighet til å nå befolkningen med kunnskap om 2030-agendaen.