Prop. 1 S

(2019–2020)

Stortinget behandlet 4. desember 2018 årsmeldingen for 2017 fra Nasjonal institusjon for menneskerettigheter (NIM). I forbindelse med behandlingen av årsmeldingen vedtok Stortinget følgende anmodning til regjeringen:

Vedtak nr. 93, 4. desember 2018
«Stortinget ber regjeringen gjennomgå anbefalingene i årsmeldingen for 2017 fra Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter og komme tilbake til Stortinget på egnet måte med hvordan anbefalingene er fulgt opp.»

Fem av anbefalingene i NIMs årsmelding for 2017 falt innenfor Kulturdepartementets ansvarsområde. Nedenfor følger en redegjørelse for hvordan disse er fulgt opp.

Myndighetene bør på en grundig og egnet måte innen rimelig tid følge opp NOU 2017: 7, herunder de problemstillinger som berøres og de tiltak som foreslås

Meld. St. 17 (2018–2019) Mangfald og armlengds avstand – Mediepolitikk for ei ny tid , ble lagt fram 29. mars 2019. Meldingen inneholder en bred og grundig gjennomgang av statens økonomiske virkemidler på mediefeltet, og vurderer blant annet problemstillingene og forslagene som ble drøftet i Mediemangfoldsutvalgets NOU 2017: 7.

Stortinget bør få utredet de ytringsfrihetsproblemstillinger som har oppstått i kjølvannet av den teknologiske utviklingen, og innføre ny lovgivning der det er behov. Arbeidet med nye medieansvarslov bør prioriteres, og myndighetene bør ta stilling til hvilke virkemidler som er tilgjengelige for å supplere multinasjonale kommersielle aktørers makt over det digitale ordskiftet

Kulturdepartementet sendte 9. mai 2018 på høring et forslag til ny teknologinøytral lov om redaksjonell frihet og ansvar i redaktørstyrte journalistiske medier. Lovforslaget innebærer en oppdatering og samling av gjeldende særregler om rettslig ansvar på medieområdet, herunder det strafferettslige redaktøransvaret, og introduserer også enkelte nye lovregler. Blant annet foreslår Kulturdepartementet å pålegge redaktøren enkelte plikter knyttet til tilbud av brukergenerert innhold, og en regel som klargjør når redaktøren og andre som handler på hans vegne kan holdes ansvarlig for brukergenerert innhold som er publisert i mediet. Departementet tar sikte på å legge en lovproposisjon fram for Stortinget i løpet av 2019. Spørsmålet om hvilke virkemidler som er tilgjengelige for å supplere multinasjonale kommersielle aktørers makt over det digitale ordskiftet, må løses i en større sammenheng.

Regjeringen bør, i samråd med Sametinget, iverksette tiltak for å følge opp FNs konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne og hindre diskriminering av samer med funksjonsnedsettelser

Regjeringen la i 2018 fram strategien «Et samfunn for alle. Regjeringens strategi for likestilling av mennesker med funksjonsnedsettelse for perioden 2020-–2030.» Strategien skal følges opp av en handlingsplan for personer med nedsatt funksjonsevne i 2019. Handlingsplanen vil inneholde konkrete tiltak på flere sentrale departementers områder. Handlingsplanen vil også omfatte forhold som berører den samiske befolkningen. Sametinget er involvert i dette arbeidet.

I juni i år behandlet Sametinget en likestillingspolitisk redegjørelse fra Sametingsrådet om mennesker med funksjonsnedsettelse. Redegjørelsen bygger på nyere forskning og anbefaler blant annet tiltak for å øke kunnskapen om CRPD innenfor de samiske områdene. Sametingsrådet ønsker å følge opp redegjørelsen med en egen sametingsmelding om likestilling hvor personer med funksjonsnedsettelse er et av innsatsområdene.

Regjeringen har igangsatt arbeidet med en stortingsmelding om utviklingshemmedes menneskerettigheter og likeverd. Det er identifisert en rekke utfordringer knyttet til utviklingshemmede med samisk bakgrunn og et samarbeid er etablert med Sametinget. Sametinget vil utvikle en tiltaksplan om hvordan ivareta samer med funksjonsnedsettelser sine rettigheter og motvirke diskriminering.

Mangel på informasjon og kunnskap hos tjenesteytere som jobber med utviklingshemmede er en utfordring både i samiske og ikke-samiske områder. Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemming (NAKU) skal bidra til å spre informasjon og kunnskap. De har utviklet filmer som kan inngå i opplæring til alle som yter tjenester til utviklingshemmede i Norge. Noe av materialet er tekstet på nordsamisk. NAKU sluttfører høsten 2019 produksjon av åtte filmer som tar opp sentrale temaer for å forstå innholdet i CRPD: selvbestemmelse, samtykkekompetanse og beslutningstøtte. Filmene er produsert for personer som yter tjenester til personer med utviklingshemming og vil bli vurdert oversatt til samisk. Filmene vil legges ut på nettet og kan fritt benyttes.

Regjeringen bør initiere undersøkelser av befolkningens holdninger til de nasjonale minoritetene rom/sigøynere og tatere/romani. HL-senterets forskning om holdningene til jøder og muslimer er en god modell

På oppdrag fra Barne- og likestillingsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Kunnskapsdepartementet og Utenriksdepartementet leverte Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter i desember 2017 rapporten «Holdninger til jøder og muslimer i Norge 2017. Befolkningsundersøkelse og minoritetsstudie» . Rapporten er et tiltak i regjeringens handlingsplan mot antisemittisme.

Deler av rapporten er en oppfølging av en tilsvarende undersøkelse fra 2012 «Antisemittisme i Norge? Den norske befolkningens holdninger til jøder og andre minoriteter.»

Begge de nevnte rapportene inneholder spørsmål om holdninger til rom (sigøynere). Det vil være naturlig å følge opp med flere, lignende studier på senere tidspunkt for å følge utviklingen over tid, herunder vurdere om andre grupper skal omfattes.

Myndighetene bør styrke og finansiere klagemekanismene hos Likestillings- og diskrimineringsombudet og Sivilombudsmannen, og iverksette tiltak for å gjøre klageordningene mer kjent blant de nasjonale minoritetene. Dette bør skje på minoritetenes egne språk

Likestillings- og diskrimineringsombudet har som følge av omstruktureringsprosessen av håndhevingsapparatet på likestillings- og ikke-diskrimineringsområdet ikke lenger lovhåndheveroppgaver. All klagesaksbehandling ble fra og med 1. januar 2018 overført til en ny Diskrimineringsnemnd. Det ligger til nemndas oppgaver som forvaltningsorgan å opplyse om klagemuligheter.