5.1 Fordeling av spilleoverskuddet fra Norsk Tipping AS

Fordelingen av overskuddet fra spillevirksomheten i Norsk Tipping AS er regulert i lov om pengespill m.v. (pengespilloven) § 10. Av loven framgår det at 6,4 pst. av overskuddet først skal fordeles til helse- og rehabiliteringsformål. Deretter fordeles den resterende summen med 64 pst. til idrettsformål, 18 pst. til kulturformål og 18 pst. til samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner. Midlene fordeles nærmere av Kongen.

Spilleoverskuddet i 2018 til fordeling til de ovennevnte formålene (tippenøkkelen) i 2019 var på 4 777 mill. kroner. I tillegg til de nevnte formålene, tildeles midler til bingoformål og til tiltak mot spilleavhengighet. Det utbetales også midler gjennom Grasrotandelen.

Resultatet fra 2018 til fordeling til alle formålene i 2019 var på 5 523 mill. kroner, en økning på 273 mill. kroner fra resultatet i 2017. Fordelingen av spilleoverskuddet i 2019 er nærmere omtalt under pkt. 5.2.

De siste prognosene fra Norsk Tipping AS tilsier et resultat i 2019 på 5 550 mill. kroner, som er 27 mill. kroner høyere enn resultatet i 2018. På grunnlag av prognosen fra Norsk Tipping AS har Kulturdepartementet lagt til grunn en anslagsvis fordeling i 2020 med 2 892 mill. kroner til idrettsformål, 813 mill. kroner til kulturformål og 813 mill. kroner til samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner.

De endelige beløpene til fordeling vil ikke framkomme før regnskapet for 2019 er avlagt og godkjent av generalforsamlingen i Norsk Tipping AS våren 2020.

5.2 Fordelingen av spilleoverskuddet i 2019

5.2.1 Fordeling av spilleoverskudd til kulturformål

Hovedfordelingen av spillemidler til kulturformål fastsettes av Kongen i statsråd etter at generalforsamlingen i Norsk Tipping AS er avholdt. Fordelingen for 2019 ble fastsatt ved kongelig resolusjon 10. mai 2019.

Fordeling av spilleoverskuddet til kulturformål i 2019

(i 1 000 kr)

Tildeling 2019

Den kulturelle skolesekken

288 270

Frifond

199 345

Regionale kulturbygg

56 420

Prosjekt- og utviklingsmidler på arkivfeltet

11 965

Prosjekt- og utviklingsmidler på bibliotekfeltet

48 545

Prosjekt- og utviklingsmidler på museumsfeltet

26 255

Landsomfattende musikkorganisasjoner

21 000

Instrumentfondet

15 350

Musikkutstyrsordningen

40 000

Krafttak for sang

5 340

Folkeakademienes Landsforbund

8 550

Historiske spel

4 000

Norske kirkeakademier

2 100

Aktivitetsmidler for kor

7 645

Gaveforsterkningsmidler

70 000

Sum

804 785

Departementet er innenfor rammen av spilleoverskuddet til kulturformål gitt fullmakt til å disponere opptjente renter av innestående midler til kulturformål og til å omfordele ikke utbetalte midler fra tidligere år.

Nedenfor følger informasjon om tiltakene på hovedfordelingen og fordelt beløp i 2019.

Den kulturelle skolesekken

Tilskuddet til Den kulturelle skolesekken forvaltes av den statlige virksomheten Kulturtanken – Den kulturelle skolesekken Norge. Tilskuddet fordeles videre til fylkeskommuner og kommuner i DKS-ordningen etter en fordelingsnøkkel som tar hensyn til elevtall i grunnskole og videregående skole, geografiske avstander og infrastruktur.

Det bevilges også midler til Kulturtanken – Den kulturelle skolesekken Norge over statsbudsjettet, jf. kap. 325, post 01 og 21.

Frifond

Formålet med Frifond er å stimulere barn og unges lokale aktivitet og deltakelse og å bedre rammebetingelsene for frivillige organisasjoners og gruppers medlemsbaserte virke på lokalt nivå. Frifondmidlene skal nå ut til et bredt spekter av organisasjoner, frittstående grupper og foreninger med ulike formål og aktivitetsgrunnlag.

Departementet gir tilskudd til paraplyorganisasjonene Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) og Norsk musikkråd, som fordeler midlene videre til lokal aktivitet gjennom Frifond. Den største andelen av midlene fordeles til lokale lag gjennom sentralleddet til landsdekkende, frivillige og demokratiske organisasjoner med barne- og ungdomsaktivitet i ordningen Frifond organisasjon. I tillegg fordeler paraplyorganisasjonene midler direkte til frittstående grupper i ordningene Frifond barn og unge, Frifond musikk og Frifond teater.

Desentralisert ordning for tilskudd til kulturbygg

Desentralisert ordning for tilskudd til kulturbygg gis til kulturhus, flerbrukslokaler eller spesiallokaler for kunst og kultur. Midlene kan benyttes til nybygg, ombygging og modernisering av kulturbyggene, men ikke til vedlikehold eller drift. Midlene fordeles til fylkeskommunene etter en nærmere fastsatt fordelingsnøkkel. Søknader fremmes gjennom kommunen der bygget skal ligge. Tilskudd kan utgjøre inntil 1/3 av godkjente prosjektkostnader for kulturbygget.

Prosjektmidler på arkiv-, bibliotek- og museumsfeltet

Arkivverket forvalter tilskudd til prosjekter og utviklingstiltak på arkivfeltet. Tilskuddene skal gå til enkeltprosjekter, til landsomfattende eller regionale samarbeidstiltak og til utvikling av fellesløsninger.

Nasjonalbiblioteket forvalter prosjekt- og utviklingsmidler som skal stimulere til utvikling av norske folke- og fagbibliotek. Tiltakene skal ha verdi utover det enkelte bibliotek, og de skal fremme nye tilbud. Utviklingsmidlene finansierer også felles infrastrukturtiltak i regi av Nasjonalbiblioteket, til disposisjon for alle bibliotek.

Nasjonalbiblioteket forvalter også tilskudd til ulike bibliotek- og litteraturrelaterte tiltak som finansieres over statsbudsjettet, jf. omtale under del II, kap. 328, post 80. Kulturdepartementet har lagt til grunn at enkelte av tiltakene, som tidligere har vært finansiert av bevilgninger på denne posten, fra 2020 skal dekkes av spilleoverskuddet til kulturformål. Kulturdepartementet har lagt til grunn at den samlede tildelingen til formålene skal videreføres fra 2019.

Norsk kulturråd forvalter midlene som er avsatt til museumsfeltet. Midlene fordeles til sikringstiltak samt treårige utviklingsprogrammer for museumssektoren. Titlene på programmene for perioden 2018–2020 er Digitalisering og digital samlingsforvaltning, Samfunnsrolle, makt og ansvar , og Forskning i museer . Programmene skal bidra til utvikling av kunnskap, verktøy, tjenester og metodikk.

Frivillig kulturliv

Som del av regjeringens kulturpolitikk er tilskudd til det frivillige kulturlivet et viktig bidrag.

Spillemidler til det frivillige kulturlivet ble fordelt som følger:

  • Landsomfattende musikkorganisasjoner, Norsk musikkråd (21 mill. kroner)

  • Instrumentfondet, Norges Musikkorps Forbund (15,4 mill. kroner)

  • Musikkutstyrsordningen (40 mill. kroner)

  • Krafttak for sang, Musikkens studieforbund (5,3 mill. kroner)

  • Folkeakademienes Landsforbund (8,6 mill. kroner)

  • Historiske spel, Norsk kulturråd (4 mill. kroner)

  • Norske kirkeakademier (2,1 mill. kroner)

  • Aktivitetsmidler for kor, Norges Korforbund (7,6 mill. kroner)

I 2019 er det også gitt tilskudd fra statsbudsjettet til Musikkutstyrsordningen (5 mill. kroner) og Aktivitetsmidler for kor (3,1 mill. kroner). Fra 2020 vil tilskudd til disse tiltakene i sin helhet bli finansiert av spillemidlene, jf. omtale under del II, kap. 320, post 55 og kap. 323, post 78. Kulturdepartementet har lagt til grunn at den samlede tildelingen til disse formålene skal videreføres fra 2019.

Gaveforsterkningsordningen

Formålet med gaveforsterkningsordningen er å stimulere til økt privat finansiering av kunst og kultur gjennom pengegaver. Pengegavene utløser en gaveforsterkning til mottakeren på normalt 25 pst. av gavebeløpet.

5.2.2 Fordeling av spilleoverskudd til idrettsformål

Hovedfordelingen av spillemidler til idrettsformål fastsettes av Kongen i statsråd etter at generalforsamlingen i Norsk Tipping AS er avholdt. Fordelingen for 2019 ble fastsatt ved kongelig resolusjon 10. mai 2019.

Fordeling av spilleoverskuddet til idrettsformål i 2019

(i 1000 kr)

Tildeling 2019

Idrettsanlegg i kommunene

1 491 829

Løypetiltak i fjellet og overnattingshytter

28 500

Utstyr

29 000

Nyskapende aktivitetsarenaer

40 000

Nasjonalanlegg

18 869

Spesielle anlegg

8 051

Forsknings- og utviklingsarbeid

33 650

Antidoping, arbeid mot manipulering av idrettskonkurranser og knockoutaktiviteter

50 060

Fysisk aktivitet og inkludering i idrettslag

26 500

Friluftstiltak for barn og ungdom

38 000

Egenorganisert fysisk aktivitet

9 000

Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité

716 000

Tilskudd til lokale lag og foreninger

372 000

Sum

2 861 459

Departementet er gitt fullmakt til å disponere ikke utbetalte spillemidler til idrettsformål og opptjente renter av innestående midler til idrettsanlegg og allmenne idrettsformål.

I 2019 vil 20 mill. kroner benyttes til styrking av tilskudd til idrettsanlegg i kommunene, slik at totalt beløp til fordeling blir 1 511,8 mill. kroner. Videre er det benyttet 20 mill. kroner til en prøveordning for tilskudd til store enkeltstående internasjonale idrettsarrangementer i Norge rettet mot arrangører med begrensede kommersielle inntekter.

Nedenfor følger informasjon om tiltakene på hovedfordelingen og fordelt beløp i 2019.

Idrettsanlegg – tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet

Idrettsanlegg i kommunene

Statens viktigste virkemiddel for å bidra til idrett og fysisk aktivitet for alle er tilskudd til bygging og rehabilitering av idrettsanlegg. Tilskuddene delfinansierer bygging av anlegg for organisert idrett, friluftsliv og annen egenorganisert aktivitet, fra større konkurranseanlegg til mindre anlegg i barn og unges nærmiljø. Barn og unge (6–19 år) er hovedmålgruppen. Tilskuddene skal også legge til rette for at personer med funksjonsnedsettelse kan delta på lik linje med andre, og at inaktive kan komme i gang med aktivitet.

Det er fylkeskommunene som foretar detaljfordelingen av tilskudd til idrettsanleggene i kommunene. Som hovedregel kan det søkes om tilskudd på inntil 1/3 av godkjent kostnad til bygging og rehabilitering av ordinære anlegg.

Løypetiltak i fjellet og overnattingshytter

Det gis tilskudd til bygging og rehabilitering av overnattingshytter i fjellet, i lavlandet og ved sjøen. I tillegg gis det tilskudd til løypetiltak i fjellet, bl.a. opparbeiding og remerking av løyper og tilskudd til broer mv. Fra 2020 overtar Den Norske Turistforening (DNT), Friluftsrådenes Landsforbund og Norsk Friluftsliv ansvaret for fordelingen av tilskuddene.

Utstyr

Det gis tilskudd til utstyr via Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF), både til den ordinære utstyrsordningen, hvor særforbundene kan søke om tilskudd til godkjent utstyr, og til en egen ordning for rekrutteringsutstyr for personer med funksjonsnedsettelse.

I tillegg er det gitt tilskudd til utstyr via Norges Bilsportforbund.

Nyskapende aktivitetsarenaer

Tilskuddsordningen Nyskapende aktivitetsarenaer skal bidra til bygging av nye anleggstyper. Kommunene kan søke om midler. Hensikten med ordningen er å stimulere kommuner til å tenke nytt når det gjelder bygging av anlegg for egenorganisert aktivitet og dermed skape nye og bedre muligheter for fysisk aktivitet for større deler av befolkningen.

Nasjonalanlegg/spesielle anlegg

Nasjonalanlegg skal brukes til presentasjon av internasjonal eliteidrett og kunne være arenaer for internasjonale mesterskap og konkurranser i Norge. Det er videre et mål at nasjonalanleggene skal fungere som sentre for de respektive særidrettene. Tilskudd gis til investeringer i form av utbygging, ombygging eller rehabilitering. I 2019 gis det tilskudd til Ullevaal Stadion, Kvitfjell, Hafjell, Vikingskipet og Vikersund Hoppsenter.

Tilskudd til spesielle anlegg gis etter særskilt vurdering fra departementet.

Forsknings- og utviklingsarbeid

Idrettsforskning er en forutsetning for en kunnskapsbasert utvikling på idrettsområdet og for den statlige idrettspolitikken. Avsetningen skal bl.a. dekke tilskudd til fire forskningssentre: Senter for idrettsskadeforskning og Forskningssenter for barne- og ungdomsidrett ved Norges idrettshøgskole, samt Senter for idrettsanlegg og teknologi og Senter for toppidrettsforskning ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU).

Tilskudd til drift og utvikling av Anleggsregisteret og Gode idrettsanlegg dekkes også av avsetningen til forsknings- og utviklingsarbeid.

Spesielle aktiviteter

Antidopingarbeid mv.

Det avsettes bl.a. midler til nasjonalt og internasjonalt antidopingarbeid, som tilskudd til Stiftelsen Antidoping Norge (ADNO), til Norges laboratorium for dopinganalyse og Norges bidrag til World Anti-Doping Agency (WADA).

Gjennom UNESCOs antidopingkonvensjon (International Convention against Doping in Sport) og Europarådets antidopingkonvensjon (The Anti-Doping Convention) har Norge internasjonale forpliktelser på antidopingområdet. Tidligere kulturminister Linda Hofstad Helleland ble i november 2016 valgt til visepresident i WADA for perioden 2017–2019.

Fysisk aktivitet og inkludering i idrettslag

Det fordeles midler til tilskuddsordningen Inkludering i idrettslag . Ordningen skal bidra til å inkludere nye grupper i idrettslagenes aktivitetstilbud ved å motvirke økonomiske og kulturelle barrierer som hindrer deltakelse. Midlene skal gå til tiltak for barn og ungdom med innvandrerbakgrunn, særlig jenter, og barn og ungdom fra familier med lav betalingsevne.

I tillegg fordeles midler til tiltak innenfor paraidrett (idrett for personer med funksjonsnedsettelse) og til opprettholdelse og videreføring av særegne samiske idrettsaktiviteter.

Friluftstiltak for barn og ungdom

Friluftsliv, særlig i form av lavterskeltilbud i nærområdene, er viktig for å nå mål om redusert inaktivitet. De siste to årene har dette tilskuddet økt med om lag 60 pst. Tilskuddet skal stimulere barn og ungdom mellom 6 og 19 år til å drive friluftsliv.

Midlene til friluftstiltak for barn og ungdom fordeles til Norsk Friluftsliv og Friluftsrådenes Landsforbund og går bl.a. til nærmiljøanlegg, friluftsskoler, friluftsdager, Barnas turlag, bynært friluftsliv og klatresamlinger.

Egenorganisert fysisk aktivitet

Selv om det er et mål at flest mulig skal få muligheten til å delta i idrettsaktivitet, vet vi at ikke alle ønsker å drive med organisert idrett. Det er viktig å legge til rette for aktivitet også for denne gruppen. Det fordeles midler gjennom tilskuddsordningen Frifond barn og unge . Barn og ungdom som driver egenorganisert fysisk aktivitet utenfor rammene av den organiserte idretten, kan søke om tilskudd til aktiviteten sin fra denne ordningen.

Det gis også tilskudd til Tverga, ressurssenteret for egenorganisert idrett og fysisk aktivitet i Norge. Senteret skal legge til rette for aktivitet i hele landet og ivareta interessene for barn og unge som står utenfor den organiserte idretten. Tverga skal også gi bistand og fremme kunnskap og kompetanse om egenorganisertes erfaringer og behov. Tverga ble gitt et tilskudd på 5 mill. kroner til drift i 2019, hvorav 3 mill. kroner ble fordelt fra spillemidlene til idrettsformål og 2 mill. kroner ble bevilget fra statsbudsjettet, jf. kap. 315, post 79. Fra 2020 vil tilskudd til drift av Tverga i sin helhet finansieres gjennom spillemidlene til idrettsformål. Kulturdepartementet har forutsatt at det samlede tilskuddet til Tverga skal videreføres på samme nivå som i 2019.

Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF)

Statens overordnede mål for tilskuddet til NIF er å

  • bidra til å opprettholde og utvikle NIF som en frivillig, medlemsbasert organisasjon

  • bidra til å opprettholde og utvikle et godt aktivitetstilbud i den organiserte idretten

  • bidra til å bevare og sikre NIF som en åpen og inkluderende organisasjon og til at idrettslagene er arenaer for meningsdannelse og verdifulle rammer for sosialt fellesskap

For staten er det et mål å styrke de frivillige organisasjonene på deres egne premisser. Målene for tilskuddet er formulert på et overordnet nivå. Det er NIF som formulerer konkrete mål og prioriteringer for bruken av spillemidler innenfor de fire tilskuddspostene Grunnstøtte NIF sentralt og regionalt (127,5 mill. kroner), Grunnstøtte særforbund (263,5 mill. kroner), Barn, ungdom og bredde (170 mill. kroner) og Toppidrett (155 mill. kroner). Målene og prioriteringene skal reflektere behovene blant medlemmer og medlemsorganisasjoner.

Idretten har et mangfold av aktiviteter og tilbud der den enkelte kan få brukt ressursene sine i fellesskap med andre. Ved å legge til rette for bred deltakelse bidrar idretten til at flest mulig kan drive idrett og være fysisk aktive, og til å skape møteplasser og fellesskap av stor samfunnsmessig betydning. Det frivillige arbeidet i idretten har stor verdi, både for enkeltmennesker og fellesskapet. Frivillige er av avgjørende betydning for å få gjennomført større arrangement og er med på å gi både deltakere og publikum unike opplevelser av idrettsglede, samhold og tilhørighet.

Toppidrettsøvere inspirerer og er viktige forbilder for barn og ungdom. Toppidrett er også uttrykk for en positiv prestasjonskultur som har overføringsverdi til andre samfunnsområder. Tilskuddet til toppidrett skal gå til basisfinansiering av toppidrettssatsingen, til stipender og til deltakelse i olympiske leker og Paralympics. Tilskuddet er først og fremst begrunnet med toppidrettens rolle som kulturell identitetsskaper, og den store interessen toppidrett har i befolkningen.

Tilskudd til lokale lag og foreninger

Tilskudd til lokale lag og foreninger, også kalt lokale aktivitetsmidler (LAM), er midler til lokalidretten i Norge. Midlene går i sin helhet ut til idrettslag og foreninger og skal bidra til økt aktivitetstilbud og til å holde kostnadene i lagene nede. LAM-ordningen er en grunnstøtteordning som gir store rom for lokale tilpasninger og prioriteringer.

Departementet mottok evaluering av ordningen i september 2018. Evalueringen viser at ordningen fungerer godt og i tråd med formålet, er effektiv og krever lite administrasjon.

5.2.3 Fordeling av spilleoverskudd til samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner

Fordeling av spilleoverskuddet til samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner i 2019

(i 1 000 kr)

Tildeling 2019

Norges Røde Kors

254 312

Redningsselskapet

156 933

Norsk Folkehjelp

19 315

Tilskudd som fordeles til øvrige organisasjoner etter søknad

374 225

Sum

804 785

Midlene fordeles etter forskrift om tilskudd til samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner fra spilleoverskuddet til Norsk Tipping av 4. mai 2018. Beredskapsorganisasjonene Norges Røde Kors, Redningsselskapet og Norsk Folkehjelp får tildelt en fast prosentandel basert på tilskuddet disse mottok i 2015. Andre organisasjoner som fyller kriterier i henhold til forskriften kan søke om tilskudd fra resten av beløpet til samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner. Det er innført en minstegrense for å kunne delta i ordningen på 10 mill. kroner i søknadsgrunnlag.

Midlene skal bidra til å trygge viktige samfunnsoppgaver som store landsdekkende organisasjoner utfører på områdene helse, sosiale tjenester, krisehjelp og støttearbeid, natur-, miljø- og dyrevern, i tillegg til sentrale rednings- og beredskapsoppgaver.

5.2.4 Fordeling av spilleoverskudd til helse- og rehabiliteringsformål

I 2019 er det fordelt 305,7 mill. kroner til helse- og rehabiliteringsformål.

Midlene fordeles gjennom ExtraStiftelsen. Spillemidlene til helse- og rehabiliteringsformål går til helseprosjekter og forskning som fremmer levekår, fysisk og psykisk helse, mestring, livskvalitet og sosial deltakelse. Formålet er å bidra til bedre helse for alle som bor i Norge gjennom innovative prosjekter drevet fram av frivillige helseorganisasjoner.

5.2.5 Grasrotandelen

Grasrotandelen er en ordning som gjør det mulig for spillere hos Norsk Tipping å gi 7 pst. av spillinnsatsen direkte til et lag eller en forening, dvs. en enhet som er registrert i Frivillighetsregisteret og som driver aktivitet på lokalt nivå. Ved spill på Multix, Instaspill og Oddsen er Grasrotandelen 14 pst. av spillinnsatsen etter fratrekk for gevinster. De nevnte innsatsandelene skal ikke regnes som spilleinntekt ved beregningen av Norsk Tippings overskudd.

I 2018 ble det fordelt 649 mill. kroner til ulike lag og organisasjoner via Grasrotandelen. Det er om lag 30 000 registrerte grasrotmottakere.

Lotteri- og stiftelsestilsynet fører tilsyn med ordningen. Forskrift for fordelingen er fastsatt ved kongelig resolusjon. Grasrotmidlene utbetales direkte fra Norsk Tipping.

5.2.6 Bingoformål

I 2019 er det fordelt 68,6 mill. kroner til bingoformål.

Overskuddet fra de utbetalingsautomater som kun er tillatt oppstilt i bingohaller (bingoterminaler), kan fordeles direkte til lag og organisasjoner som mottar overskuddet fra de øvrige bingospill i bingohallen. Forskrift for fordelingen er fastsatt av departementet. Midler til bingoformål utbetales direkte fra Norsk Tipping.

5.2.7 Tiltak mot spilleavhengighet

I 2019 er det avsatt 15 mill. kroner til tiltak mot spilleavhengighet.

Det foretas en særskilt avsetning til forskning, informasjon, forebygging og behandling i tilknytning til spilleavhengighet. Midlene går til tiltak i regi av bl.a. Medietilsynet, Lotteri- og stiftelsestilsynet, Helsedirektoratet og Norges forskningsråd.