Frivillighetspolitikken er forankret i Meld. St. 10 (2018–2019) Frivilligheita – sterk, sjølvstendig, mangfaldig. Den statlege frivilligheitspolitikken og tilhørende Innst. 254 S (2018–2019), samt regjeringsplattformen.

Kulturdepartementet samordner den statlige frivillighetspolitikken, mens det enkelte departement har ansvar for virkemidler og tiltak som berører frivillige organisasjoner i sin sektor.

Virkemidler og tiltak på ulike samfunnsområder er omtalt i de enkelte departementers budsjettproposisjoner. På Kulturdepartementets område omtales virkemidler og tiltak for 2020 i kategori 08.15 Frivillighetsformål og kap. 315 Frivillighetsformål.

Bred deltakelse

Deltakelse i frivillig aktivitet fremmer integrering og inkludering, hindrer utenforskap og bidrar til å skape et samfunn preget av tillit. Frivillige organisasjoner er derfor en viktig bestanddel i et demokratisk samfunn. Høy deltakelse i frivillige organisasjoner og frivillig aktivitet er avgjørende for det norske velferdssamfunnet og den norske beredskapsmodellen.

Frivillig deltakelse er også et gode for enkeltmennesker og folkehelsen. Gjennom frivillig aktivitet kan man oppleve mestring og tilhørighet. I frivillige organisasjoner kan mennesker dyrke sine interesser i fellesskap. En sterk og mangfoldig frivillig sektor er i tillegg med på å skape robuste lokalsamfunn. Det er derfor et overordnet frivillighetspolitisk mål å øke deltakelsen i frivillige organisasjoner og frivillig arbeid.

I Norge har vi omkring 100 000 frivillige organisasjoner og lag og 3 400 nasjonale frivillige organisasjoner. Satellittregnskapet for ideelle og frivillige organisasjoner systematiserer grunnleggende statistikk om ideell og frivillig sektor og viser frivillighetens bidrag til brutto nasjonalproduktet. Siste satellittregnskap er fra oktober 2018 og viser at verdiskapningen i sektoren var 132 mrd. kroner i 2016, inkludert frivillig arbeid. Dette utgjorde 4,7 pst. av brutto nasjonalproduktet i Fastlands-Norge. Ulønnet innsats sto for om lag 75 mrd. kroner av dette.

Siden 1998 er det jevnlig gjennomført befolkningsundersøkelser om frivillig deltakelse. Den nyeste ble lagt fram i august 2018 og viser at det er et stabilt høyt nivå på deltakelse i frivillig arbeid; 63 pst. av befolkningen over 16 år har deltatt i frivillig arbeid i løpet av 2017.

Det er imidlertid nedgang i timebruk blant frivillige. Tidsbegrenset frivillig innsats er mer fremtredende og de frivillige sprer engasjementet sitt på flere organisasjoner; over en tredjedel er frivillige i tre eller flere organisasjoner.

Utdanning, inntekt og det å ha barn er faktorer som i størst grad virker inn på frivillig deltakelse. Et særtrekk ved den norske frivilligheten er at det er en like høy prosentandel kvinner og menn som er med på frivillig arbeid selv om menn fortsatt legger ned flere frivillig timer enn kvinner. Når det gjelder utdanning er ulikheten mellom dem som har høy og lavere utdanning i ferd med å jevne seg ut. Det er fortsatt flest frivillige blant dem som har egne barn.

Befolkningsundersøkelsen viser en ny utvikling for frivillig innsats i minoritetsbefolkningen. Flere i minoritetsbefolkningen engasjerer seg i flere organisasjonstyper enn tidligere, og de som deltar bidrar med flere timer innsats enn frivillige i majoritetsbefolkningen.

Den største utfordringen for å få til bred deltakelse er likevel at noen grupper systematisk faller utenfor frivilligheten. Dette gjelder i størst grad de som står utenfor arbeidslivet og deres barn.

Et inkluderende samfunn forutsetter en inkluderende frivillig sektor. Grunnene til at mennesker ikke deltar i frivillig arbeid er sammensatte, men vi vet at det er en lettere vei inn for ressurssterke personer med et bredt nettverk og god helse enn andre.

En satsing på å øke den frivillige deltakelsen må derfor sees i sammenheng med det å utjevne sosiale forskjeller og bygge ned barrierer for deltakelse. Innsats må settes inn både av det offentlige og av den etablerte frivilligheten. Det offentlige kan og skal bidra med å skape gode rammevilkår for en bredde av frivillige organisasjoner og bidra med målrettede midler for å nå ut til dem som ikke deltar i dag. Frivilligheten må på sin side være åpen for å skape et større mangfold i egen sektor, bevisst og aktivt rekruttere fra grupper som i dag står utenfor og skape aktiviteter som mange kan være med på.

En sterk og uavhengig sektor

Statlige tilskudd

Regjeringen anerkjenner frivillige organisasjoners samfunnsrolle og at deres bidrag er med på å løse viktige samfunnsoppgaver i de fleste samfunnssektorer. Dette gjenspeiles i at 13 av 15 departement gir tilskudd til frivillige organisasjoner.

Totalt utgjorde offentlig støtte 22 pst. av inntektene til frivillige organisasjoner i 2013. Egengenererte inntekter utgjorde 63 pst. og private bidrag 15 pst.

Kilde: Arnesen og Sivesind 2017.

Kulturdepartementet kartlegger statlige tilskudd til frivillige organisasjoner. Kartleggingen er avgrenset til enkelttilskudd og tilskuddsordninger forbeholdt frivillige organisasjoner.

Aktuelle ordninger og tilskudd er identifisert og beregnet av departementene. Siste kartlegging, som gjelder enkelttilskudd til frivillige organisasjoner eller ordninger forbeholdt frivillige organisasjoner i 2018, viser at det ble tildelt 9,7 mrd. kroner. Av dette er 2,2 mrd. kroner tilskudd av spillemidler fra overskuddet i Norsk Tipping AS – idrettsformål (om lag 1,2 mrd. kroner), kulturformål (260 mill. kroner) og tilskudd til samfunnsnyttige og frivillige organisasjoner (794 mill. kroner). Tilsvarende tall i 2017 var 8,6 mrd. kroner, hvorav 2,1 mrd. kroner var spillemidler. I tillegg til økte bevilgninger, skyldes økningen fra 2017 til 2018 at flere tilskudd og tilskuddsordninger er identifisert og tatt med i rapporteringen.

I kartleggingen inngår Utenriksdepartementets tilskudd til norske frivillige organisasjoner for å styrke sivilsamfunn i utviklingsland, men ikke midler til bistands- og nødhjelpsarbeid i utlandet.

Av departementene tildelte Kulturdepartementet mest i tilskudd til frivillige organisasjoner i 2018, nær 4,4 mrd. kroner, inkl. 2,2 mrd. kroner av spillemidler. Se mer om fordelingen av spillemidlene i kap. 5. Den største ordningen på Kulturdepartementets område var Merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner med 1,4 mrd. kroner i 2018. Merverdiavgiftskompensasjonen går til organisasjoner i alle sektorer.

Nest største tildeling har Utenriksdepartementet med 2,1 mrd. i tilskudd til frivillige organisasjoner for å styrke sivilsamfunn i utviklingsland.

Frivillige organisasjoner mottar også midler via Grasrotandelen, der spillere hos Norsk Tipping gir en andel av spilleinnsatsen til en frivillig organisasjon. Til de om lag 30 000 grasrotmottakerne ble det generert 649 mill. kroner i 2018 og 455 mill. kroner i 2017, en økning på 194 mill. kroner. En del av økningen kommer av økte prosentsatser av spilleinnsatsen fra 2018. Mer informasjon om Grasrotandelen finnes i kap. 5.

I tillegg til midler fra tilskuddsordninger forbeholdt frivillige organisasjoner og enkelttilskudd, kan organisasjoner søke midler fra åpne tilskuddsordninger, der både organisasjoner og andre kan søke. Kulturdepartementet har ikke oversikt over hvor mye midler fra disse ordningene som ble tildelt til frivillige organisasjoner i 2018.

For mer informasjon om tilskudd til frivillige organisasjoner vises det til de enkelte departementenes budsjettproposisjoner.

Frivilligsentraler

Ansvaret for tilskudd til frivilligsentraler er fra 2017 overført til kommunene. I en overgangsordning til og med 2020 er tilskuddene fordelt med særskilt fordeling på Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett på kap. 571 Rammetilskudd til kommuner, post 60 Innbyggertilskudd. I 2017 ble det fordelt 151 mill. kroner til frivilligsentralene. For 2020 foreslås det en bevilgning på 200 mill. kroner. Dette er 13 mill. kroner mer enn bevilgningen i 2019, 25 mill. kroner mer enn i 2018 og 49 mill. kroner mer enn i 2017. Fra 2021 vil tilskudd til frivilligsentraler fordeles etter de ordinære kriteriene i inntektssystemet.

Skatter og avgifter

I tillegg til tilskudd gir staten støtte til frivillig sektor gjennom skatte- og avgiftslettelser direkte rettet mot organisasjonene eller ved å stimulere private givere.

Grensen for fradrag for gaver til visse frivillige organisasjoner økte fra 12 000 kroner i 2013 til 40 000 kroner i 2018. Grensen for lønnsoppgaveplikt økte fra 4 000 kroner i 2013 til 10 000 kroner i 2015 og har vært uendret siden. Grensen for når frivillige organisasjoner skal betale arbeidsgiveravgift økte fra 45 000 kroner per ansatt i 2013 til 70 000 kroner i 2018, og fra 450 000 kroner per organisasjon i 2013 til 700 000 kroner i 2018. Regjeringen har ikke foreslått endringer i disse satsene for 2019 eller 2020.

Forenklingsreform

I Meld. St. 10 (2018–2019) Frivilligheita – sterk, sjølvstendig, mangfaldig. Den statlege frivilligheitspolitikken har regjeringen varslet en forenklingsreform for frivillig sektor. Reformen er forankret i målet om at det skal være enkelt å engasjere seg som frivillig, det skal være enkelt å drive frivillig organisasjon, og det skal være enkelt for frivilligheten å søke og rapportere på statlige tilskudd.

Forutsigbarhet

Langsiktighet og forutsigbarhet fremheves som en viktig forutsetning for uavhengighet, aktivitet og engasjement fra sektoren selv. Gjennom flerårige avtaler om støtte vil organisasjonene få økt forutsigbarhet i planlegging og gjennomføring av sine aktiviteter og innsatser. Det vil også være tidsbesparende og forenklende for både mottaker og forvalter om tilskudd gis for flere år av gangen. Slike flerårige avtaler vil være avhengig av Stortingets årlige budsjettbehandling. Det tas sikte på å sette i gang pilotprosjekt på egnede ordninger for frivillig sektor i 2020.

Digitalisering

I juni 2019 presenterte regjeringen, i samarbeid med KS, Digitaliseringsstrategien (2020–2025) som oppfølging av Stortingsmeldingen Digital agenda (2015–2016). I strategien framgår det at digitalisering av offentlig sektor skal gi en enklere hverdag for innbyggere, næringsliv og frivillig sektor. Ett av målene fram mot 2025 er at flere oppgaver løses digitalt og som sammenhengende tjenester. Frivillig sektor er én av de prioriterte sektorene i dette arbeidet.

Kulturdepartementet har inngått et samarbeid med Direktoratet for økonomiforvaltning (DFØ) om å lage en digital oversikt over statlige tilskuddsordninger til frivillig sektor. Prosjektet består av et tilskuddsregister og en nettside hvor frivillige organisasjoner kan søke etter tilskuddsordninger. Tilskuddsregisteret skal ha informasjon om tilskuddsordninger, tidligere tilskuddsmottakere og tilskuddsbeløp. Tilskuddsregisteret skal utvides til å inkludere alle statlige tilskudd etter prosjektperioden. Kulturdepartementet og DFØ har fått tilsagn om 15 mill. kroner fra medfinansieringsordningen for digitaliseringsprosjekt (Difi), se kap. 315.

En samordnet frivillighetspolitikk

Frivillig sektor er mangfoldig. 13 av 15 departementer gir tilskudd til frivillig aktivitet og frivillige organisasjoner. Det er fra statens side behov for en samordnet politikk og dialog opp mot frivillig sektor og regjeringen vil følge opp dette arbeidet i tråd med Meld. St. 10 (2018–2019) Frivilligheita – sterk, sjølvstendig, mangfaldig. Den statlege frivilligheitspolitikken. Staten ønsker å støtte opp om en samlende stemme for frivillige organisasjoner og gir derfor tilskudd til Frivillighet Norge, jf. kap. 315, post 78.

Kulturdepartementet har ansvar for og samordner forskningspolitikken på feltet sivilsamfunn og frivillig sektor gjennom forskningsprogrammer i Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. Forskningen har både et sektororvergripende og et sektorperspektiv, og er basert på et samarbeid med flere departementer.