Digitalisering

Kulturdepartementet har iverksatt strategi for å gjøre kultursektorens data mer tilgjengelig for bruk. Strategien fastslår at kultursektoren skal ha en kultur for åpenhet og transparens der data som hovedregel aktivt gjøres åpent tilgjengelig.

Kulturrådet har de siste årene arbeidet målrettet med forbedring og oppgradering av søknadssystemet, tilskuddsordninger, rapporteringssystem og it-systemer. Det skal bidra til en enklere hverdag for søkere, råd, styrer, utvalg og for Kulturrådets ansatte. Den digitaliserte tilskuddsforvaltningen bidrar til effektivitet, økt kvalitet på saksbehandlingen, samt til gevinstrealisering og redusert risiko. Norsk filminstitutt har også utviklet nytt saksbehandlingssystem, søknadsportal og skjemaløsning for tilskuddsforvaltning, som er innført i 2019.

Kulturtanken – Den kulturelle skolesekken Norge har siden 2016 hatt det nasjonale ansvaret for Den kulturelle skolesekken (DKS). Kulturtanken har som mål å sikre en effektiv og god forvaltning og styringsstruktur i DKS-ordningen. Infrastrukturen rundt DKS-ordningen er i 2019 styrket gjennom en felles nasjonal digital portal for utøvere, skoler, fylker, kommuner og andre DKS-aktører. Virksomheten har også ulike samarbeids- og utviklingsprosjekt sammen med tilskuddsmottakere og andre DKS-aktører.

Som oppfølging av målloven skal sentrale statsorgan årlig levere målbruksrapport til Språkrådet. I 2017 inngikk Språkrådet et samarbeid med Nasjonalbiblioteket for å utvikle et verktøy for digital innhøsting av slike målbruksdata fra virksomhetenes nettsteder. Formålet er å forenkle og effektivisere innrapporteringen av data for alle statlige virksomheter som er underlagt målloven. Arbeidet med utvikling og testing pågår i 2019 og 2020.

Norsk lyd- og blindeskriftsbibliotek (NLB) sitt digitale distribusjonssystemet har fra starten av vært planlagt slik at flere innholdsleverandører kan koble seg på. I 2017 ble Statped koblet på distribusjonsløsningen, og samarbeidet er ytterligere tilpasset i 2018. Statped leverer skolelydbøker til elever i grunnskole og videregående skole. Tiltaket betyr raskere og enklere tilgang til tilrettelagt litteratur for elever og skoler. Utvikling og vedlikehold av én distribusjonsløsning i stedet for flere, medfører redusert ressursbruk for staten. NLB arbeider kontinuerlig med å forbedre og effektivisere løsninger for produksjon, formidling og administrative rutiner, jf. rapport under kap. 326.

Vedlikehold av digitalt skapt arkivmateriale og overføring til langtidsbevaring er ressurskrevende. Arkivverket utvikler metodikk for å identifisere og sikre bevaringsverdige dokumenter. Metodikken skal effektivisere og forenkle arbeidet med informasjonsforvaltning og arkivering. Dette arbeidet er en forutsetning for at automatisk arkivering kan integreres i dokument- og arkivsystemer.

Digitalarkivet er Arkivverkets nettsted for publisering av digitaliserte dokumenter. Arkivverket utvikler Digitalarkivet til en nasjonal portal der både statlige, kommunale og private arkivinstitusjoner kan tilgjengeliggjøre sitt digitale arkivmateriale. Innbyggernes tilgang til digitalt skapte arkiver og historiske data er imidlertid ikke tilfredsstillende. I tillegg er dagens løsninger for langtidsbevaring av digitalt skapte arkiver ikke dimensjonert for den økende datamengden som genereres. Det er derfor risiko for at data forringes eller ødelegges. Med bakgrunn i dette foreslås bevilgningene til Arkivverket økt for utvikling av nye løsninger for langtidsbevaring av digitale arkiver og digital tilgjengeliggjøring i Digitalarkivet, jf. omtale under del I og kap. 329. Arkivverket skal etablere disse løsningene som nasjonale fellesløsninger. I utviklingsarbeidet med de to tiltakene vil Arkivverket ha løpende dialog med viktige samarbeidspartnere som KS, kommunale arkivinstitusjoner og pilotbrukere. De to fellesløsningene vil bli utviklet parallelt og bidra til å redusere tapet av digital dokumentasjon, øke fleksibiliteten i håndteringen av nye typer arkiver, legge til rette for integrering i nasjonale felleskomponenter samt gi økt tilgang til arkivene uavhengig av brukernes bosted. Fellesløsningene for langtidsbevaring og tilgjengeliggjøring er nærmere omtalt under del II, kap. 329, post 45.

Arkivene skal være tilgjengelige for forskere, studenter, ansatte i private og offentlige virksomheter og andre som har behov for dokumentasjon. Arkivverket har standardisert tjenestetilbudet til arkivbrukerne. For å gi enklere og raskere tilgang til arkivmaterialet, vil tjenestene i størst mulig grad gjøres digitale og selvbetjente. Det meste av dialogen med brukerne foregår på Arkivverkets nettside. I 2018 ble det lansert en ny nettside for å gjøre tjenestene enklere for brukerne. Her kan brukerne benytte automatisert skjemabasert saksbehandling. En brukerundersøkelse viser at 80 pst. av de som benytter skjemaene er tilfreds med løsningen.

Lyd og levende bilder i samlingene til museer og arkiver kan gå tapt fordi lagringsmediene forvitrer. Nasjonalbiblioteket skal derfor digitalisere verneverdig film og lydfestinger med utgangspunkt i en nasjonal plan. Digitalisering vil både hindre at innholdet forsvinner og øke publikums tilgang til det. Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til Nasjonalbiblioteket for å akselerere digitaliseringen av kulturarvsmateriale som bevares av arkiver, museer og Nasjonalbiblioteket. Digitalisert kulturarvsmateriale blir i økende grad brukt som kunnskapskilder. Med publisering av digitale versjoner i Digitalarkivet, Nasjonalbibliotekets nettbibliotek og DigitaltMuseum, vil alle få en enklere tilgang på nasjonens felles kulturarv. Budsjettøkningen er nærmere omtalt under del II, kap. 326, post 01 og kap. 326, post 45.

Kulturdepartementet har inngått et samarbeid med Direktoratet for økonomistyring (DFØ) om en digital oversikt over statlige tilskuddsordninger for frivillig sektor. Prosjektets to hovedmål er bedre statlig styring av tilskuddsforvaltningen og forenkling for frivillig sektor. Prosjektet er en del av den varslede forenklingsreformen for frivillig sektor, jf. Meld. St. (2018–2019) Frivilligheita – sterk, sjølvstendig, mangfaldig. Den statlege frivilligheitspolitikken. Samarbeidspartene har fått 15 mill. kroner gjennom medfinansieringsordningen for statlige digitaliseringsprosjekter. I tillegg vil Direktoratet for økonomistyring og Kulturdepartementet stille med til sammen 17 mill. kroner til prosjektet over tre år, inkludert interne ressurser. I løpet av 2019 vil samarbeidspartene gå i dialog med markedet for å finne gode og innovative løsninger for å nå prosjektets mål.

Medietilsynet satte i 2018 i gang et stort digitaliseringsprosjekt, «Digital hverdag», som har fortsatt i 2019. Prosjektet er kostnadsberegnet til rundt 10 mill. kroner, og tilsynet har fått støtte fra Difi som dekker halvparten av kostnadene. Målet med prosjektet er å effektivisere og forbedre både interne arbeidsprosesser og samhandlingen med eksterne aktører på nye digitale kommunikasjonsflater. Sentrale tiltak er blant annet å samle alle fagprosesser i ett system, utvikle en «Min side»-løsning som erstatter tidligere skjemaløsninger og å ta i bruk søkbare databaser og nye presentasjonsverktøy for å gjøre data, innsikt og analyse mer tilgjengelig for flere.

Kulturdepartementet har satt i gang et pilotprosjekt for å digitalisere ledsagerbevisordningen. Ledsagerbevisordningen er en frivillig kommunal ordning som gir personer med funksjonsnedsettelse og bistandsbehov rett til å ta med en ledsager på kultur- og fritidsaktiviteter og offentlig transport kostnadsfritt. Ledsagerbeviset er i dag et fysisk kort som lages og utstedes av kommunen. Målet med pilotprosjektet er å utvikle et digitalt ledsagerbevis som er enklere å bruke for innehaveren. Prosjektet vil også vurdere andre tiltak for at flere med ledsager kan kjøpe billetter til arrangementer på nett. Det ble bevilget 5 mill. kroner til pilotprosjektet i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2019.

Det er en forutsetning for departementets tilskudd til aktuelle tilskuddsmottakere at alle med ledsagerbevis, som kjøper billett til ordinær pris til et arrangement, får gratis billett for sin ledsager. Tilskuddsmottaker kan eventuelt tilby rabattordninger som gjør at samlet billettpris for personen med funksjonsnedsettelse og ledsager ikke overstiger prisen for en ordinær billett.

Ny, felles lov på pengespillområdet

Dagens lovgivning på pengespillfeltet er fordelt på tre ulike lover, og ansvaret for sektoren er delt mellom Kulturdepartementet og Landbruks- og matdepartementet. Flere av lovbestemmelsene er ikke tilpasset den raske teknologiske utviklingen på området. Under behandlingen av Meld. St. 12 (2016–2017) Alt å vinne , sluttet Stortinget seg til regjeringens forslag om at det skal utarbeides en ny felles lov på pengespillområdet, og at ansvaret for pengespillpolitikken skal samles under Kulturdepartementet.

Samordning av regelverket under én lov vil utgjøre en betydelig forenkling og legge til rette for større helhet og sammenheng. Moderniseringen av lovgivningen tar også sikte på å gjøre regelverket tydeligere og lettere å anvende for de ulike aktørene.

Grensekryssende portabilitet av nettbaserte innholdstjenester

EUs portabilitetsforordning gir regler som skal sikre at abonnenter av portable nettbaserte innholdstjenester også får tilgang til disse tjenestene ved midlertidig opphold utenfor bostedsstaten. På bakgrunn av forslag i Prop. 10 LS (2018–2019) vedtok Stortinget i 2018 endringer i åndsverkloven som gjennomfører portabilitetsforordningen i norsk rett. Lovendringene trådte i kraft 1. august 2019. Dette sikrer at også norske forbrukere får tilgang til sine betalte strømmetjenester som Viaplay, TV2 Sumo og HBO Nordic når man er på reise i et annet land innen EØS-området.

Forenklingsreform for frivilligheten

Regjeringen la frem en stortingsmelding om den statlige frivillighetspolitikken, Meld. St. 10 (2018–2019) Frivilligheita – sterk, sjølvstendig, mangfaldig – Den statlege frivilligheitspolitikken , høsten 2018. I meldingen, som ble behandlet våren 2019, blir det varslet en forenklingsreform for frivilligheten. Bakgrunnen for reformen er et ønske om at frivillige organisasjoner skal kunne bruke mest mulig av sine ressurser på aktivitet. Se mer i kap. 7 Frivillighetspolitikken.

Forenkling – idrettsanlegg

Kulturdepartementet har gjennomgått tilskuddsordningen til idrettsanlegg i kommunene som finansieres av overskuddet fra Norsk Tipping AS, med tanke på forenkling. Departementet vil i 2019 gjennomføre endringer i forvaltningen av ordningen slik at fylkeskommunene får en tydeligere rolle og større rom for å fatte beslutninger i behandling av søknader. Gjennom å avvikle enkelte vilkår og krav, samt gi fylkeskommunene anledning til å innrette egne prosedyrer for sitt arbeid på forskjellige områder av tilskuddsordningen, vil søkere ha færre instanser å forholde seg til samt kunne oppleve en søknadsprosedyre som er mer tilpasset det enkelte type anleggsprosjekt.

Fra 2020 overtar Den Norske Turistforening (DNT), Friluftsrådenes Landsforbund og Norsk Friluftsliv ansvaret for fordeling av spillemidler i tilskuddsordningen Løypetiltak i fjellet og overnattingshytter .

Kulturdepartementet har gitt Lotteri- og stiftelsestilsynet i oppgave å drifte og videreutvikle Anleggsregisteret , søknadsportal og fagsystem for spillemiddeltilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet, og kulturbygg. Registeret ble etablert i 2017 og er tilpasset de ulike søknadsordningene slik at innsending av søknader og behandling av disse blir smidigere. Anleggsregisteret finansieres av overskuddet til Norsk Tipping AS til idrettsformål.