Prop. 1 S

(2019–2020)

Næringslivet skaper verdier som ligger til grunn for vår felles velferd. Når Norge skal rustes for fremtiden, må vi legge til rette for at bedrifter lykkes. Et sterkt, mangfoldig og konkurransedyktig næringsliv er avgjørende for å opprettholde et godt velferdsnivå i fremtiden.

Målet for nærings- og fiskeripolitikken er størst mulig samlet verdiskaping i norsk økonomi innenfor bærekraftige rammer. Regjeringen fører en fremtidsrettet nærings- og fiskeripolitikk som legger til rette for verdiskaping og vekst i privat sektor, lønnsomme arbeidsplasser og omstilling av norsk næringsliv. Gode generelle rammevilkår og et effektivt skattesystem som stimulerer til bedriftsetableringer og norsk privat eierskap, står sentralt.

1.1 Omstillingsevne, vekst og lønnsomme arbeidsplasser

Regjeringens politiske plattform trekker frem flere utfordringer som Norge står overfor. Regjeringen ønsker bl.a. å skape et bærekraftig velferdssamfunn gjennom å omstille norsk økonomi, skape vekst og flere jobber, bygge infrastruktur i hele landet, fremme det grønne skiftet og sikre flere ben å stå på.

Norsk næringsliv er i kontinuerlig omstilling. Noen perioder er preget av sterkere og raskere omstilling enn andre. Det har vært ulike utløsende faktorer for de omstillingene norsk næringsliv har gjennomgått de siste tiårene, og de har ikke alltid vært like forutsigbare. Eksempler på lite forutsigbare hendelser er finanskrisen i 2008 og fallet i oljeprisen i 2014. Økt grad av digitalisering og automatisering er derimot en utvikling som har pågått over lang tid. Omstilling er en del av bedrifters hverdag. De fleste omstillinger skjer internt i bedriftene, bl.a. gjennom forbedringer av produksjonen, produkter og logistikk.

Høy omstillingsevne bidrar til at ressursene blir brukt der de kaster mest av seg for samfunnet, og legger et grunnlag for høy produktivitet og høy sysselsetting. Det er flere forhold som bidrar til god omstillingsevne. Det viktigste bidraget til å lykkes med omstilling er å skape rammevilkår som gir næringslivet best mulig evne til å møte endringer. Dette innebærer at ressursene må kunne omstilles fra en type produksjon til en annen, uten at det oppstår vesentlig arbeidsledighet og ledig produksjonskapital. Det krever bl.a. at arbeids-, produkt- og kapitalmarkedene fungerer effektivt.

Den brede næringspolitikkens betydning er nærmere omtalt i Nasjonalbudsjettet for 2020.

Gevinstene knyttet til omstilling er store. Mer produktive og lønnsomme bedrifter kan erstatte bedrifter som er mindre lønnsomme og produktive, og arbeidskraft og kapital flyttes dit hvor avkastningen er høyere. Mens gevinstene ved omstilling tilfaller samfunnet som helhet, er kostnadene ved omstilling ofte skjevt fordelt. På kort sikt kan kostnadene for dem som mister jobben være at det tar tid å finne nytt arbeid, og at de går ned i lønn. På lengre sikt kan kostnadene være demotivasjon, langvarig sykdom og uførhet.

Den norske arbeidsstyrken er godt utdannet, kapitalmarkedene fungerer i hovedsak godt, og konkurranse bidrar til omstilling, innovasjon og økt effektivitet. En godt utdannet og kompetent arbeidsstyrke er nødvendig for å kunne utvikle kunnskap og innovasjoner, og for å ta i bruk kunnskap. Disse faktorene bidrar til å lette endringsprosesser og redusere kostnadene ved omstilling. I tillegg har vi et arbeidsmarked med universelle og gode velferdsordninger. Disse gir et godt sikkerhetsnett og bidrar til å redusere omstillingskostnadene for den enkelte. I tillegg bidrar det til at arbeidskraften lettere kan flyttes dit den skaper størst verdier.

Regjeringen vil legge til rette for privat næringsvirksomhet og jobbskaping. Gode rammevilkår og et skattesystem som gjør det mer lønnsomt å investere, arbeide og spare, er viktige bidrag for å lykkes med omstillingene. Skattereformen 2016–2018 har brakt nivået på selskapsskatten ned mot nivået i sammenlignbare land og styrket det private norske eierskapet.

1.2 Utviklingen i norsk økonomi

Aktiviteten i norsk økonomi har økt de siste par årene, og vi er inne i en oppgangskonjunktur. Det har vært vekst i mange næringer, bl.a. i bygge- og anleggsnæringen og i mange tjenesteytende næringer, jf. figur 1.1. Leverandører til petroleumssektoren har trukket opp veksten i verdiskapingen i industrien.

Figur 1.1 Verdiskaping i utvalgte næringer, sesongjusterte volumindekser

Figur 1.1 Verdiskaping i utvalgte næringer, sesongjusterte volumindekser

Kilde: SSB og NFD

Det er mange næringer som bidrar til verdiskaping i norsk økonomi. Nivået på verdiskapingen er ulikt for de ulike næringene, og verdiskapingen innen utvinning av råolje og naturgass, inkludert tjenester, ligger særlig høyt, jf. figur 1.2.

Figur 1.2 Verdiskaping i utvalgte næringer, i faste priser (mill. kroner), sesongjustert

Figur 1.2 Verdiskaping i utvalgte næringer, i faste priser (mill. kroner), sesongjustert

Kilde: SSB og NFD

Svakere krone har bidratt til å redusere forskjellene mellom kostnadsnivået i Norge og utlandet. Dette er en fordel for store deler av norsk næringsliv og legger til rette for vekst i eksportbedrifter og i bedrifter som møter konkurranse fra utlandet på hjemmemarkedet. Bedret kostnadsmessig konkurranseevne har bidratt til økt eksport og økte bedriftsinvesteringer i mange næringer.

I takt med at veksten i norsk økonomi har økt, har etterspørselen etter arbeidskraft tatt seg opp, sysselsettingen økt og arbeidsledigheten falt, jf. figur 1.3. Bedringer i arbeidsmarkedet er kommet over hele landet. Yrkene som ble rammet av oljeprisfallet, kan vise til størst nedgang i arbeidsledigheten. Ledigheten er også redusert i flere andre yrkesgrupper. Den registrerte ledigheten er lavere enn gjennomsnittet for de siste 20 årene. Antall sysselsatte har vokst raskere enn befolkningen i arbeidsfør alder, slik at sysselsettingsandelen har steget. Den største delen av veksten i sysselsettingen de siste årene har kommet i næringslivet.

Figur 1.3 Arbeidsledighet og sysselsettingsandel, Arbeidskraftundersøkelsen (AKU)

Figur 1.3 Arbeidsledighet og sysselsettingsandel, Arbeidskraftundersøkelsen (AKU)

Kilde: SSB og NFD

Det ventes at den økonomiske veksten vil holde seg oppe i tiden fremover, jf. omtale i Nasjonalbudsjettet 2020. Det forventes også at ledigheten holder seg lav.

Utviklingen i verdensøkonomien er viktig for Norge, som er en liten, åpen økonomi. Veksten hos våre handelspartnere er på vei ned fra de høye nivåene de siste årene. Det er særlig i europeiske land at veksten har gått ned, mens den holder seg bedre oppe i USA. Fremover er det uvisst hvor store effektene av økt proteksjonisme vil bli og hva som skjer dersom differansen mellom styringsrenten i Norge og hos våre handelspartnere øker. For både Norge og andre europeiske land utgjør brexit en usikkerhet.

Norsk næringsliv har de siste årene vist seg omstillingsdyktig. Det er mange eksempler på at den høye kompetansen fra petroleumsnæringen kommer til nytte andre steder. Mange virksomheter som ble rammet av lavere aktivitet i petroleumsnæringen, har funnet nye markeder. Samtidig har petroleumsnæringen gjennomført tiltak for økt effektivitet og produktivitet.

En rekke andre forhold, f.eks. aldrende befolkning og klimautfordringer, forsterker Norges langsiktige omstillingsbehov. Den videre utviklingen i norsk økonomi avhenger derfor av at omstillingstakten opprettholdes, jf. omtale i kap. 1.1 ovenfor.

1.3 Nærings- og fiskeridepartementets ansvarsområde og mål

Nærings- og fiskeridepartementet har ansvar for viktige generelle rammebetingelser for næringslivet. Dette gjelder regelverk for etablering og drift av næringsvirksomhet, næringsregistre, konkurransepolitikk, handelspolitikk, eierskapspolitikk og virkemidler for næringsrettet forskning og innovasjon. Departementet har et særlig ansvar for reguleringer av maritim næring, mineralnæringen, fiskerinæringen og havbruksnæringen.

Rammebetingelsene for norsk næringsliv påvirkes i stadig større grad av internasjonale reguleringer og avtaler. Departementet legger derfor stor vekt på det internasjonale arbeidet.

Nærings- og fiskeridepartementet har også en viktig oppgave i å bidra til at næringspolitiske hensyn blir ivaretatt på andre politikkområder, som i skatte- og avgiftspolitikken, finanspolitikken, utdanning og forskning, energi og miljø, samferdsel og andre infrastrukturtiltak.

Departementets overordnede mål fremgår av figur 1.4.

Figur 1.4 Nærings- og fiskeridepartementets målstruktur

Figur 1.4 Nærings- og fiskeridepartementets målstruktur

Figuren oppsummerer Nærings- og fiskeridepartementets mål og de viktigste virkemidlene, slik disse er gruppert i programkategorier i budsjettet:

  • Programkategori 17.10 Forvaltning og rammebetingelser omfatter bevilgninger til drift av departementet og hovedtyngden av de underliggende forvaltningsorganene, tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk og enkelte andre tilskudd.

  • Programkategori 17.20 Forskning og innovasjon omfatter bevilgninger til virkemidler for forskning og innovasjon i næringslivet, romvirksomhet og forvaltningsrettet marin forskning.

  • Programkategori 17.30 Markedsadgang og eksport omfatter bevilgninger til internasjonaliseringstiltak og eksportfinansiering og omtaler i tillegg departementets arbeid med handelsavtaler, bilaterale forhandlinger og fremme av norsk næringsliv i utlandet.

  • Programkategori 17.40 Statlig eierskap omfatter bevilgninger til forvaltning av statlig eierskap og utbytte fra selskaper hvor statens eierskap forvaltes av Nærings- og fiskeridepartementet.

1.4 Nærings- og fiskeridepartementets prioriteringer

Nærings- og fiskeridepartementets overordnede mål er presentert i figur 1.4. For å nå disse målene føres det politikk på en rekke områder. Politikken som føres i mange andre departementer, bidrar også til at disse målene nås, og noen av departementets prioriteringene bidrar til å nå mer enn ett hovedmål.

Effektiv bruk av samfunnets ressurser

Forenkling og forbedring av regelverk og reduksjon av kostnader for næringslivet

Regjeringen arbeider for en enklere hverdag for folk og bedrifter. Et omfattende skjemavelde og en krevende rapporteringsplikt er en belastning for næringslivet. Unødvendig byråkrati reduserer næringslivets konkurransekraft og evne til verdiskaping. Det offentliges behov for kontroll må balanseres bedre mot næringslivets behov for forenkling.

Regjeringen vil fortsette å redusere næringslivets kostnader ved å forenkle rapportering, lover og regler. Målet er å redusere kostnadene med 10 mrd. kroner i perioden 2017–2021. Nærings- og fiskeridepartementet har et koordinerende ansvar for regjeringens forenklingspolitikk. Gjennom 2018 ble det gjennomført forenklinger for om lag 2 mrd. kroner.

Regjeringen vil fjerne unødvendig og foreldet lov- og regelverk og har i regjeringens politiske plattform bl.a. sagt at omstillingsloven skal fjernes. Omstillingsloven har ikke fungert etter sitt formål, og dens intensjoner ivaretas av annet lovverk og i det generelle arbeidet med å stimulere til lønnsom næringsutvikling. Regjeringen har med bakgrunn i dette fremmet Prop. 136 L (2018–2019) Opphevelse av omstillingslova .

Digitalisering gir mulighet for forenkling gjennom effektiv utnyttelse av informasjonen det offentlige mottar og besitter. Regjeringen har som mål at informasjon i offentlig sektor skal gjenbrukes, i stedet for å spørre brukerne på nytt om informasjon de allerede har levert. En viktig forutsetning i dette arbeidet er dataene og infrastrukturen i Brønnøysundregistrene. Korrekte og tilgjengelige opplysninger i de 17 registrene som Brønnøysundregistrene forvalter, er av stor betydning både for å gjennomføre offentlige oppgaver og for allmenheten. Enkel tilgang til oppdaterte opplysninger i registrene skaper tillit i handel mellom næringslivet og for forbrukerne. Oppdaterte og kvalitetssikrede opplysninger legger grunnlaget for at informasjon kun leveres én gang .

Prosjektsamarbeidet mellom statlige etater og næringslivet om digitalisering og automatisering av informasjonsflyt, bl.a. innhenting av opplysninger med hjemmel i lov fra offentlig til privat sektor eller motsatt, er utvidet fra finansnæringen til også å omfatte bl.a. landbruks- og havbruksnæringene. Det offentlig-private samarbeidet har vist seg å avdekke et stort antall mulige forenklingstiltak med flere titalls milliarder kroner i samfunnsøkonomisk gevinst. Det er opprettet en styringsmodell for samarbeidet som sikrer en omforent gjennomføringstakt og en balansert portefølje slik at enkelt-initiativ der gevinst og kostnad ikke kommer samme sted, likevel kan gjennomføres som en del av en helhet.

Regjeringens vil at tilsynene skal forbedre sine risikovurderinger ved å dele og gjenbruke data i forbindelse med sine tilsyn under forutsetning av at nødvendige og hensiktsmessige hjemler for dette er på plass. Justervesenet, Landbruksdirektoratet, Arbeidstilsynet, Mattilsynet og Fiskeridirektoratet samarbeider om et pilotprosjekt som etter planen starter høsten 2019. Målet er at næringslivet skal oppleve tilsynsaktiviteten som mer samordnet og at ressursbruken for det enkelte foretak knyttet til tilsynsvirksomhet reduseres.

Rammene for hvilke organisasjonsformer næringslivet kan velge, settes av aksjelovene, selskapsloven, samvirkeloven og øvrig regelverk for sammenslutninger og registrering. Hvordan regelverket er utformet, har stor betydning for hvor enkelt det er å etablere og drive en virksomhet. Enkle regler som legger til rette for orden og forutsigbarhet mellom private parter, og som samtidig sikrer enkel rapportering til det offentlige, er derfor viktig i regjeringens arbeid for effektivisering. Regjeringen vil derfor videreføre arbeidet med å utvikle sammenslutnings- og registerlovgivningen slik at den blir enkel å forstå og ikke legger unødvendige begrensninger i virksomhetenes rett til å organisere egen virksomhet.

Som en del av videreutviklingen og forbedringen av regelverket implementeres EUs endringer i selskapsrettsdirektivene i norsk rett. Implementering av direktivene bidrar til at norske selskaper gis de samme mulighetene for å delta i det indre markedet som sine konkurrenter i EU. Ved implementering av direktivene i norsk rett legges det vekt på at de norske selskapsreglene er i tråd med Norges direktivforpliktelser, samtidig som de skal fremstå som en naturlig del av norsk selskapsrett. For at direktivforpliktelsene ikke skal påføre norsk næringsliv unødvendige byrder, vurderes det hvordan formålet med reglene mest mulig effektivt kan oppnås, og hvilke endringer i eksisterende regelverk som kan foretas for å sikre minst mulig belastning for næringslivet.

Næringslivets tilgang til kapital

God og effektiv tilgang til kapital er en nødvendig forutsetning for verdiskaping og sysselsetting. Kapitaltilgang er også viktig for omstilling, innovasjon og utvikling av næringslivet. Velfungerende kapitalmarkeder bidrar til effektiv ressursbruk og et produktivt næringsliv. Et velfungerende kapitalmarked sørger for at kapitalsøkere effektivt kobles med kapitaleiere, og at risiko tas av dem som ønsker det.

Bedrifter over hele landet, i alle bransjer og i alle faser trenger tilgang til kapital. Næringslivet er avhengig av et velfungerende kapitalmarked for å kunne finansiere lønnsomme prosjekter til priser som reflekterer forventet avkastning og risiko. Store selskaper med god lønnsomhet har gjerne tilgang til kapital fra flere kilder, både nasjonalt og internasjonalt. Små og mellomstore bedrifter kan i større grad være avhengig av å hente inn egenkapital eller lån i Norge.

Kapitalmarkedet i Norge ser i makroperspektiv ut til å fungere godt, men det kan likevel finnes lønnsomme prosjekter som ikke finner finansiering til rett pris. I forbindelse med Meld. St. 27 (2016–2017) Industrien – grønnere, smartere og mer nyskapende , oppnevnte derfor regjeringen våren 2017 et offentlig utvalg som skulle vurdere næringslivets tilgang til kapital.

Kapitaltilgangsutvalget leverte sin utredning, NOU 2018: 5 Kapital i omstillingens tid , i mars 2018. Regjeringen har vurdert utredningen og dens anbefalinger. Det vises til helhetlig omtale om regjeringens oppfølging på området i Nasjonalbudsjettet kap. 5.2.6 og til omtaler under programkategori 17.20 og 17.40 i denne proposisjonen. Under sistnevnte kategori er bl.a. forslag om endringer i investeringsmandater og kapital i Investinor AS og økt kapital i Nysnø Klimainvesteringer AS omtalt.

Et fremtidsrettet statlig eierskap

Staten har direkte eierskap i 73 selskaper. Regjeringen vil føre en ansvarlig og forutsigbar eierskapspolitikk basert på fastlagte prinsipper for statlig eierstyring. Regjeringen legger vekt på å være åpen om statens begrunnelser og mål med eierskapet i selskapene der staten er eier. Selskapene er inndelt i kategorier ut fra statens begrunnelser og mål med eierskapet, se nærmere omtale under programkategori 17.40.

Etter regjeringens syn bør privat eierskap være hovedregelen og direkte statlig eierskap bør begrunnes særskilt. Dersom staten ikke lenger har begrunnelser for å eie i et selskap, vil regjeringen normalt være åpen for å redusere eierskapet. Regjeringen vil videreutvikle statens eierskapspolitikk gjennom å legge frem en ny eierskapsmelding høsten 2019.

En mer effektiv konkurransepolitikk

Konkurranse mellom bedrifter for å tiltrekke seg kunder utgjør den viktigste driveren for verdiskaping i markedsøkonomien. Bedrifter i velfungerende markeder tvinges til å bli mer kostnadseffektive, omstillingsdyktige og innovative. Konkurransepolitikken er derfor et sentralt virkemiddel for å fremme effektiv ressursbruk.

Velfungerende markeder blir sikret gjennom en konkurranselov som håndheves effektivt av konkurransemyndighetene, og gjennom reglene om offentlig støtte som setter rammer for myndighetenes støtte til næringsvirksomhet. Regelverket om offentlige anskaffelser har som formål å bidra til økt verdiskaping i samfunnet gjennom å sikre mest mulig effektiv ressursbruk ved slike anskaffelser.

Forebygging og avdekking av konkurransekriminalitet, som ulovlig prissamarbeid, anbudssamarbeid, markedsdeling og misbruk av dominerende stilling i markedet, vil være høyt prioriterte oppgaver for Konkurransetilsynet også i 2020.

Videre vil det være en prioritert oppgave for regjeringen å følge opp arbeidet med å sikre like konkurransevilkår mellom private og offentlige aktører som opererer i samme marked, samtidig som det sikres at det offentlige er i stand til å løse sine oppgaver på en god og effektiv måte.

Departementet vil legge til rette for økt konkurranse innenfor detaljhandel og distribusjon av matvarer og andre dagligvarer. Regjeringen setter forbrukeren i sentrum, og konkurransen må styrkes både blant leverandørene og kjedene, for at forbrukerne skal komme bedre ut. Regjeringen vil derfor videreføre styrkingen av Konkurransetilsynet som ble gjort i Revidert nasjonalbudsjett 2019 med 8,5 mill. kroner, slik at tilsynet kan videreføre den økte innsatsen for å håndheve konkurranseloven i dagligvaremarkedet i 2020. Dette er et målrettet tiltak mot adferd som svekker konkurransen i dagligvaremarkedet. Økt synlighet og tettere kontakt med markedsaktørene vil prioriteres.

Innen offentlige anskaffelser er det behov for økt grad av profesjonalisering for å oppnå bedre og mer effektive anskaffelser. I Meld. St. 22 (2018–2019) Smartere innkjøp – effektive og profesjonelle offentlige anskaffelser har regjeringen utviklet en mer helhetlig og effektiv anskaffelsespolitikk. Målet med meldingen er å bidra til bedre offentlige anskaffelser, og sette oppdragsgiverne i stand til å oppnå regjeringens ambisiøse mål på anskaffelsesområdet. Meldingen inneholder flere tiltak som skal bidra til bedre anskaffelser.

Økt innovasjon og omstillingsevne

Forskning og utvikling som forutsetning for bærekraftig omstilling og vekst

Forskning og utvikling (FoU) er en avgjørende innsatsfaktor for å utvikle og ta i bruk ny kunnskap, og for å omsette denne i form av mer innovasjon og høyere produktivitet. Forskning utgjør avansert kunnskapsanvendelse i bedrifter og danner grunnlag for utvikling av produkter og prosesser. Avansert kunnskapsanvendelse i bedriftene er også nødvendig for å kunne forstå og anvende all den kunnskapen som utvikles internasjonalt.

FoU er dessuten en viktig forutsetning for finne løsninger på store samfunnsutfordringer, f.eks. knyttet til klima og miljø. Behovet for en mer bærekraftig økonomi representerer en av de viktigste omstillingsutfordringene for norsk næringsliv fremover. Samtidig skaper behovet for å løse klima- og miljøutfordringene både nye markeder og ny vekst i eksisterende markeder, som norske bedrifter er godt rigget til å utnytte.

Det meste av FoU og innovasjon i næringslivet foregår uten støtte fra det offentlige. Virksomheter investerer i FoU og innovasjon fordi det lønner seg. For samfunnet betyr spredning og bruk av forskningen til andre virksomheter eller sammenhenger at forskning utgjør et grunnlag andre kan bygge videre på. Den enkelte virksomhet tar ikke høyde for slike positive samfunnseffekter i sine investeringsbeslutninger. Fra et samfunnsperspektiv er det derfor formålstjenlig å benytte offentlig FoU-støtte for å stimulere til mer FoU-aktivitet i næringslivet enn det som ellers ville ha skjedd, og dermed større samlet verdiskaping. Det foreslås derfor midler til ordninger som gjør at næringslivet satser mer på fornyelse og forbedring enn det ellers ville gjort.

Bevilgningene til næringsrettet forskning og innovasjon har økt betydelig siden 2013. Regjeringen foreslår i budsjettforslaget for 2020 å videreføre et høyt nivå på bevilgningene til forskning og innovasjon, for slik å legge til rette for langsiktig konkurransekraft, omstillingsevne og stimulere til vekst og jobbskaping i privat, konkurranseutsatt næringsliv. I tillegg er det de senere årene gjort utvidelser i Skattefunnordningen.

Regjeringen gjennomfører en helhetlig gjennomgang av det næringsrettede virkemiddelapparatet. Formålet med gjennomgangen er å sørge for at vi får mest mulig verdiskaping og lønnsomme arbeidsplasser innenfor bærekraftige rammer ut av midlene vi kanaliserer gjennom virkemiddelapparatet. Brukervennlighet er en sentral del av arbeidet. Det bør bl.a. bli enklere for små og mellomstore bedrifter å orientere seg i utvalget av virkemidler. Det gjennomføres en områdegjennomgang med bruk av eksterne konsulenter, som leverer sitt bidrag i 2019. Virkemiddelgjennomgangen er nærmere omtalt under programkategori 17.20.

Regjeringen ønsker å legge til rette for kunnskapsbasert omstilling og vekst i biobaserte næringer, gjennom økt, mer effektiv og lønnsom produksjon og bruk av fornybare biologiske ressurser. Bevilgningene til marin forskning over departementets budsjett utgjør om lag 2,2 mrd. kroner i 2020 og har økt siden 2013. Midlene skal bidra til et best mulig kunnskapsgrunnlag for en bærekraftig forvaltning av norske hav- og kystområder. I dette inngår bl.a. kunnskap om tilstanden i økosystemene og bestandsutvikling, status for fiskehelse og fiskevelferd, sjømattrygghet og miljø og konsekvenser av næringsvirksomhet. Utvikling av det marinfaglige kunnskapsgrunnlaget er en viktig forutsetning for å kunne øke matproduksjon og verdiskaping fra hav- og kyst-Norge. Kunnskapen vil også ha ringvirkninger for de globale ambisjonene om å øke matproduksjonen fra havet gjennom bedre fiskeriforvaltning og videreutvikling av bærekraftig akvakultur i et globalt perspektiv. Utviklingen av kunnskapsgrunnlaget må derfor ses i sammenheng med FNs forskningstiår for hav (2021–2030) og Norges ambisjoner om å bidra til en internasjonal bærekraftig hav- og bioøkonomi.

MAREANO-programmet har siden 2005 kartlagt havbunnen i norske havområder gjennom systematisk innsamling av dybdedata og data om havbunnens geologi, landskap og naturtyper, biologiske mangfold og forurensning. Det vurderes å åpne for at programmet fra 2021 også gjennomfører noe kartlegging inn mot kysten. Teknologi som gjør bruk av verdensrommet, har stor betydning innen et stadig økende antall samfunnsområder. Romvirksomhet er en tilrettelegger for verdiskaping, et verktøy for samfunnssikkerhet, suverenitetsutøvelse og forskning og et sentralt virkemiddel innen klima- og miljøpolitikken. Regjeringen arbeider med en ny nasjonal romlov, som skal fastsette overordnede rammer for romvirksomhet, og en ny nasjonal strategi for romvirksomhet, som skal legges frem som en melding til Stortinget innen utgangen av 2019. Arbeidet med ny romlov og -strategi er nærmere omtalt under programkategori 17.20.

Regjeringens prioriterte satsingsområder for næringsrettet forskning og innovasjon omtales nærmere i programkategori 17.20.

Politikk for små og mellomstore bedrifter

Små og mellomstore bedrifter utgjør en svært stor del av norsk næringsliv. Bedrifter med under 50 ansatte sysselsetter over 1 million arbeidstakere i Norge. Disse bedriftene er viktige for å bygge og opprettholde livskraftige lokalsamfunn over hele landet, de er ofte innovative og fremtidsrettede, og bidrar til å utvikle løsninger på utfordringene Norge og verden forøvrig står overfor. En god næringspolitikk i bunnen er avgjørende for alle bedrifter, og er fundamentet for innsatsen rettet mot små og mellomstore bedrifter. Samtidig krever det store mangfold av landets små og mellomstore bedrifter en politikk som tar bedre hensyn til deres utfordringer og behov. Regjeringen la høsten 2019 frem en strategi for små og mellomstore bedrifter, Småbedriftslivet. Med strategien ønsker regjeringen å sette en tydelig kurs for innsatsen overfor disse bedriftene. I strategien har regjeringen prioritert følgende områder som særlig viktige:

  • en enklere hverdag

  • god tilgang til kunder

  • økt innovasjonsevne

  • god nok tilgang til kompetanse og kapital

Regjeringens ambisjon er å bidra til at små og mellomstore bedrifter kan skape bærekraftig vekst, arbeidsplasser og at de får enda bedre muligheter til effektivt å produsere tjenester og varer som et velfungerende samfunn trenger. Målet er at små og mellomstore bedrifter skal bidra best mulig til den samlede verdiskapingen i norsk økonomi.

Grønnere industri

Norsk industri har tilpasset seg stadig strengere utslippskrav gjennom nye tekniske løsninger, smartere produksjon og teknologiutvikling. Sammenlignet med 1990 har det vært en nedgang i klimagassutslipp på nesten 40 pst. fra industrien i Norge. Regjeringen fremmet i 2017 en industrimelding der perspektivet var at vårt nye arbeidsliv må være grønt, smart og nyskapende. Regjeringen ønsker å legge til rette for ny grønn industri og for at eksisterende industri skal redusere sine utslipp ytterligere. Som et ledd i dette arbeidet har regjeringen etablert Prosess21 som ser på hvordan prosessindustrien i dialog med andre aktører kan bidra i overgangen til lavutslippsamfunnet.

Samtidig som regjeringen stiller strenge miljøkrav, må vi sikre at det ikke innføres nasjonale tiltak som kan føre til at landets bedrifter flytter sin virksomhet eller velger å investere i land med svakere klimareguleringer (karbonlekkasje). Regjeringen arbeider overfor EU for å sikre likebehandling av utsatt industri og samtidig sikre at klimagassutslippene reduseres.

Havnæringene

Norge er en verdensledende havnasjon med kompetent arbeidskraft, sterke og innovative bedrifter, ledende forskningsmiljøer og gode, naturgitte forutsetninger. De tre største havnæringene – maritim næring, sjømatnæringen og olje- og gassnæringen – skapte til sammen verdier for om lag 680 mrd. kroner og sysselsatte over 206 000 personer i 2017

Menon Economics (2018).

.

Mulighetene for fremtidig vekst og nye arbeidsplasser er stor for næringer som har verden som marked; både i etablerte havnæringer som olje og gass, fiske, havbruk og skipsfart, i tilstøtende næringer som kystbasert reiseliv og romvirksomhet, og i fremvoksende næringer som utnyttelse av havvind, havbunnsmineraler og nye biologiske ressurser til mat og medisiner.

Havnæringene vil også være en viktig del av norsk økonomi i fremtiden, og regjeringens hovedmål for havpolitikken er at Norge fortsatt skal være en ledende havnasjon. For å oppnå dette vil regjeringen bidra til størst mulig verdiskaping og sysselsetting i havnæringene gjennom bærekraftig bruk av havets ressurser og bevaring av de marine økosystemene.

Havpolitikken er nedfelt i regjeringens havstrategi, Ny vekst, stolt historie (2017), Meld. St. 22 (2016–2017) Hav i utenriks- og utviklingspolitikken , samt forvaltningsplanene for de norske havområdene og andre styringsdokumenter. Regjeringens oppdaterte havstrategi, Blå muligheter, ble lagt frem i 2019 og bygger videre på gjeldende havpolitikk. Regjeringens havpolitikk er rettet mot seks sentrale områder: fremtidsrettede havnæringer, utdanning, kompetanse og arbeidsliv, forskning, teknologi og nyskaping, god forvaltning og forutsigbare rammevilkår, rene og rike hav, samt internasjonalt samarbeid og havdiplomati. I den oppdaterte havstrategien er tre viktige innsatsområder for regjeringens havpolitikk fremover identifisert: kompetanse og digitalisering, regional og lokal verdiskapning, og klima og grønn skipsfart.

Statsbudsjettet for 2020 bygger på erkjennelsen at kunnskap og teknologi understøtter bærekraftig jobb- og verdiskaping i havnæringene. Regjeringen vil bl.a. arbeide videre for å nå ambisjonen om å halvere utslippene fra innenriks sjøfart og fiske innen 2030, styrke arbeidet mot marin forsøpling, arbeide for hav og klima i bistandspolitikken, støtte kunnskapsinnhenting gjennom kystkartlegging og polarforskning, bidra til å utvikle teknologi for fangst, transport og lagring av karbondioksid (CO 2 ) i reservoarer på kontinentalsokkelen og fortsette å legge til rette for forskningsinfrastruktur og gode testfasiliteter for havnæringene, bl.a. gjennom å starte forprosjekteringen av Ocean Space Laboratories.

Havbruk

Havbruksnæringen er en av våre viktigste næringer. Norge skal beholde sin stilling som internasjonalt ledende produsent og eksportør av oppdrettslaks, samtidig som hensynet til miljø, fiskehelse og fiskevelferd blir ivaretatt.

Regjeringen ønsker bærekraftig vekst i havbruksnæringen og har lagt til rette for dette ved å innføre systemet for kapasitetsjusteringer i norsk lakse- og ørretoppdrett som Stortinget sluttet seg til gjennom behandlingen av Meld St. 16 (2014–2015) Forutsigbar og miljømessig bærekraftig vekst i norsk lakse- og ørretoppdrett . Gjennom ordningen med utviklingstillatelser er det videre lagt til rette for utvikling av teknologi som kommer havbruksnæringen til gode.

Den første tildelingen av økt kapasitet etter det nye systemet ble gjennomført i 2018. Det ble tildelt en kapasitetsøkning på 6 pst. i produksjonsområder hvor den miljømessige situasjonen ble vurdert som god. Kapasitetsøkningen ble utført ved at etablerte oppdrettere ble tilbudt vekst på egne tillatelser, og det ble gjennomført en auksjon av ny tillatelseskapasitet. Samlet innebar tildelingen en økning på om lag 3 pst. av tillatelseskapasiteten i næringen. Det samlede vederlaget som ble innbetalt, var om lag 4 mrd. kroner, hvorav om lag 3 mrd. kroner er blitt fordelt til kommuner og fylkeskommuner.

Det nye systemet for kapasitetsjusteringer gir havbruksnæringen sterke insentiver til å utvikle og ta i bruk teknologi og driftsformer som sikrer at fotavtrykket på miljøet holdes innenfor akseptable rammer, selv om produksjonsvolumet økes. Regjeringen legger vekt på å ha en effektiv forvaltning av og tilsyn med det nye systemet. I tillegg til utfordringene med å ha kontroll med lakselus og andre smittsomme sykdommer, er det viktig for havbruksnæringens økonomi og omdømme at produksjonssvinnet i anleggene holdes på et lavt nivå.

En viktig faktor for langsiktig utvikling i havbruksnæringen er tilgang på egnet areal til sjømatproduksjon og at arealet som avsettes til dette formålet, utnyttes på en best mulig måte. Målet er en havbruksnæring med en effektiv og robust arealstruktur som best mulig balanserer hensynet til produksjonsvolum, miljø og fiskehelse. Dette innebærer også at mulighetene for å ta bruk områder lengere til havs må utnyttes. Oppfølging av en rapport fra en interdepartemental arbeidsgruppe som har sett på muligheter og utfordringer knyttet til havbruk til havs, vil derfor være viktig i tiden som kommer.

Regjeringen har i samsvar med Stortingets vedtak etablert retningslinjer for et havbruksfond som fordeler kommunal sektors andel av vederlaget for nye lakse- og ørretkonsesjoner og økt kapasitet på eksisterende konsesjoner. Ordningen er gjort gjeldende for alle nye utlysninger av vekst etter 1. januar 2016, der det kreves vederlag til staten. Hensikten med ordningen er at kommuner og fylkeskommuner som legger til rette for havbruk, skal belønnes.

Som en oppfølging av regionreformen vurderes det tiltak for å effektivisere saksbehandlingen av akvakultursøknader.

Fiskeri

Havets ressurser og miljø er fundamentet for marin verdiskaping. Vitenskapelige råd og gode forvaltningsprinsipper er grunnlaget for at vi skal kunne realisere et høyt langtidsutbytte av bestandene i havet.

Gjennom internasjonalt samarbeid arbeider Norge for at forvaltningen av marine ressurser skal skje i tråd med anerkjente prinsipper som bl.a. bærekraftig bruk, føre-var-prinsippet og økosystembasert forvaltning.

Størrelsen på kvoter svinger av naturlige årsaker, og det arbeides for mest mulig stabilitet i ressursfordelingen innenfor de biologiske rammene, for å oppnå størst mulig forutsigbarhet for næringsaktørene. Eidesen-utvalget la frem NOU 2016: 26 Et framtidsrettet kvotesystem i desember 2016, og denne var på høring frem til mai 2017. Regjeringen fremmet i juni 2019 Meld. St. 32 (2018–2019) Et kvotesystem for økt verdiskaping som, følger opp Eidesen-utvalgets innstilling.

Nærings- og fiskeridepartementet arbeider for at norske posisjoner knyttet til marin ressurs- og miljøforvaltning får gjennomslag i internasjonale fora og forhandlinger. Departementet vil arbeide for avtaler om felles forvaltning av fiskebestander som sikrer bærekraftig høsting og forvaltning av fiskeriene. Når Storbritannia ikke lenger er en del av EU, vil landet bli en ny forhandlingspart på fiskeriforvaltningsområdet. Norge arbeider for å etablere et nytt avtaleverk om vårt fremtidige samarbeid om fellesbestandene i Nordsjøen som inkluderer Storbritannia som selvstendig kyststat i tillegg til EU. Den gode dialogen som er etablert både med EU og Storbritannia i denne saken, vil videreføres.

Det må holdes god kontroll med utøvelsen av fiskeriene Bekjempelse av ulovlig, urapportert og uregulert fiske (UUU-fiske) og fiskerikriminalitet er avgjørende for å sikre like konkurransevilkår i næringen og en bærekraftig forvaltning av fiskebestandene.

Riksrevisjonen og andre har pekt på svakheter i dagens nasjonale fiskerikontroll. Regjeringen har satt ned et offentlig utvalg som skal gi råd om innretningen av fremtidens fiskerikontroll. Utvalget skal utforske hvordan ny teknologi kan bidra til å møte kravene til korrekt ressursregistrering og annen dokumentasjon som markeder og myndigheter krever. Utvalget skal levere sin rapport 1. desember 2019.

Sjømat og sjømatindustri

Det er avgjørende at sjømaten som tilbys, tilfredsstiller de til enhver tid gjeldende krav om sunnhet, trygghet, god kvalitet og redelighet. Det legges derfor vekt på å bidra til og dokumentere dette gjennom utvikling av regelverk, tilsyn og overvåkningsprogrammer.

Regjeringen arbeider også for å styrke sjømatens rolle i et matsikkerhets- og ernæringsperspektiv både nasjonalt og globalt. Arbeidet ses i sammenheng med styrking av bistanden til bærekraftige matsystemer

Planteproduksjon, husdyrbruk, fiskeri og akvakultur.

i utenriks- og utviklingspolitikken, arbeidet med nasjonal folkehelsepolitikk og satsingen på hav. Norge har ledende kompetanse på området trygg og sunn sjømat og betydningen sjømatkonsumet har for ernæring og helse, og ledende kunnskap om bærekraftig forvaltning og produksjon innenfor fiskeri og havbruk.

Den globale etterspørselen etter sjømat er økende. Norsk sjømatindustri har et godt utgangspunkt med tilgang på råstoff langs kysten og nærhet til et stort marked i Europa.

Sjømatindustrien konkurrerer i krevende globale markeder, og jevn tilgang på råstoff av god kvalitet, arbeidskraft og kapital er kritiske faktorer. Deler av sjømatindustrien har hatt lav lønnsomhet over tid, særlig produsenter av filet fra hvitfisk. Dette har svekket konkurranseevnen og gjort det vanskelig for industrien å investere i FoU og teknologi. Regjeringen la i juni 2019 samtidig med Meld. St. 32 (2018–2019) Et kvotesystem for økt verdiskaping frem strategier for økt verdiskaping fra marint restråstoff og helårlige arbeidsplasser i fiskeindustrien.

En godt fungerende førstehåndsomsetning er viktig for sjømatnæringen. Det har vært flere endringer i systemet for førstehåndsomsetningen de siste årene, bl.a. med innføring av dynamiske minstepriser. Det er imidlertid stadig enkelte utfordringer med systemet. Dette tilsier at arbeidet med å forbedre førstehåndsomsetningen av villfisk videreføres.

Det er iverksatt flere tiltak for å øke kvaliteten og tilgangen på ferskt råstoff i hvitfisksektoren gjennom større deler av året. Ferskfiskordningen og kvotebonusordningen til levendelagring av fisk har som mål å bidra til at det er mer fersk fisk tilgjengelig for industrien utenfor hovedsesongen. På lengre sikt er intensjonen at kvotebonusen for levendelagring skal trappes ned. I 2015 ble det satt i gang en prøveordning med kvalitetstilsyn i regi av fiskesalgslagene for hvitfisksektoren i Nordland, Troms og Finnmark. Ordningen skal vurderes høsten 2019. Departementet vil foreta en revisjon av fiskekvalitetsforskriften.

Maritim næring

Regjeringen arbeider for at norske rederier, sjøfolk og maritim industri har konkurransedyktige og forutsigbare rammebetingelser. Målet er at norske maritime bedrifter skal ha gode forutsetninger for å skape arbeidsplasser og verdier over hele landet i dag og i fremtiden.

Regjeringen vil utarbeide en melding til Stortinget med en helhetlig gjennomgang av den maritime politikken. Meldingen vil omtale økonomiske rammevilkår og øvrige politikkområder og virkemidler av betydning for den maritime næringen. Det tas sikte på at meldingen legges frem for Stortinget høsten 2020.

Regjeringen arbeider for å opprettholde tilgangen på norsk maritim kompetanse og en betydelig flåte under norsk flagg, bl.a. gjennom en konkurransedyktig tilskuddsordning for sysselsetting av sjøfolk.

Regjeringen vil videreføre arbeidet for en effektiv og kundeorientert sjøfartsadministrasjon og konkurransedyktige skipsregistre, gjennom bl.a. forenkling, digitale løsninger og et oppdatert regelverk. Regjeringen har i 2019 lagt frem for Stortinget Meld. St. 30 (2018–2019) Samhandling for betre sjøtryggleik . Meldingen omtaler også ulykker knyttet til bruk av fritidsbåt.

Regjeringen vil fortsette å legge til rette for nyskaping og teknologiutvikling i maritim industri og på tvers av ulike havbaserte næringer. Grønn skipsfart er et prioritert område i klima- og miljøpolitikken og for utvikling av norsk maritim næring. Regjeringen vil fortsette å bidra til at den maritime næringen utvikler og tar i bruk lav- og nullutslippsløsninger, og vil i 2020 følge opp handlingsplanen for grønn skipsfart som regjeringen la frem våren 2019. I statsbudsjettet for 2020 foreslår regjeringen å styrke innsatsen for å introdusere null- og lavutslippsløsninger i skipsfarten med 100 mill. kroner.

Gjennom globalt, regionalt og bilateralt samarbeid vil regjeringen fortsette arbeidet med å sikre enhetlige, internasjonale krav til den maritime næringen. Viktige områder er sjøsikkerhet, klima, miljø, sosiale standarder, åpne markeder og frihandel.

Næringsstrategi for Svalbard

Regjeringen ønsker å legge til rette for både eksisterende og ny virksomhet i Longyearbyen under de premissene som er gitt i Meld. St. 32 (2015–2016) Svalbard . Et av de overordnede målene i svalbardpolitikken er å opprettholde norske samfunn på øygruppen. Dette målet oppfylles gjennom Longyearbyen-samfunnet. Regjeringen vil legge til rette for at Longyearbyen også fremover skal være et levedyktig lokalsamfunn som er attraktivt for familier. Regjeringens strategi Innovasjon og næringsutvikling på Svalbard skal bidra til at det er attraktivt for seriøse virksomheter å drive næringsutvikling i Longyearbyen. Blant tiltakene er styrking av Visit Svalbard, åpne for at Innovasjon Norge og Forskningsrådet i større grad kan mobilisere gode bedriftsprosjekter i Longyearbyen, og støtte Longyearbyen lokalstyres næringsarbeid og UNIS sitt arbeid med å gjøre Arctic Safety Centre relevant for næringslivet.

Bedrifter som lykkes i internasjonale markeder

Markedsadgang og eksport

Forutsigbare rammevilkår og god markedsadgang er en forutsetning for konkurranseevnen til norsk næringsliv. Det globale handelspolitiske bildet er preget av proteksjonistiske strømninger. Oppbygging av handelshindringer blant våre viktigste handelspartnere kan få negative konsekvenser for norsk økonomi. For regjeringen er det viktig at Norge skal være en aktiv pådriver for frihandel. Regjeringen prioriterer dette arbeidet og jobber for en friere handel både gjennom å bevare og styrke Verdens handelsorganisasjon (WTO), ved å bidra til å styrke EUs indre marked og ved å forhandle frem frihandelsavtaler med viktige markeder som Kina, India og ratifisering av avtalen med den søramerikanske handelsblokken Mercosur (Argentina, Brasil, Paraguay og Uruguay).

EØS-avtalen er Norges viktigste avtale knyttet til internasjonal handel. Gjennom avtalen er Norge integrert i EUs indre marked. Et velfungerende indre marked er viktig for norsk verdiskaping. EØS-avtalens bestemmelser om fri bevegelighet for varer, tjenester, personer og kapital åpner for mer effektiv utnyttelse av ressursene og bidrar til vekst, sysselsetting og konkurranseevne. Regjeringen vil gjennom EØS-avtalen skape gode løsninger for norsk næringsliv i det indre marked.

Videre jobber regjeringen for å sikre norsk næringslivs interesser internasjonalt. Storbritannia er en av Norges viktigste handelspartnere for varer, tjenester og investeringer. Når Storbritannia forlater EU, blir Norge direkte berørt ved at Storbritannia også forlater EØS-samarbeidet. Regjeringen vil i 2020 arbeide for å sikre norsk næringsliv best mulig adgang til det britiske markedet etter at Storbritannia ikke lenger er omfattet av EØS-avtalen.

Prioritering ut over hovedmålene

Trygg håndtering av norsk atomavfall og atomanlegg

Norge har totalt hatt fire atomreaktorer til nukleær forskningsvirksomhet i Halden og på Kjeller. Institutt for energiteknikk (IFE) eier og har drevet reaktorene. Etter at IFEs styre vedtok å stenge JEEP II-reaktoren 25. april 2019, er alle reaktorene nå stengt. Virksomheten har generert om lag 17 tonn brukt reaktorbrensel. Det skal nå ryddes opp. Målet for oppryddingen er å sikre mennesker og miljø mot skadelige konsekvenser fra avfallet. Dette skal skje gjennom prosjekter for riving av anleggene, behandling av brukt brensel og oppbevaring av avfallet. I arbeidet legges det stor vekt på dialog med berørte parter og å skape tillit i samfunnet for øvrig.

Utredninger og kvalitetssikringsrapporter anslår at opprydding vil koste om lag 20 mrd. kroner i investeringer over flere tiår. Det er knyttet betydelig usikkerhet til anslaget. På grunn av oppryddingens kompleksitet vil det fremdeles ta en del tid før man har et mer komplett kostnadsbilde. For 2020 foreslås det totalt 638 mill. kroner til det nukleære området, bl.a. drift av anleggene i nedstengt tilstand, til opprydding og sikring av anlegg. For å håndtere oppryddingen ble Norsk nukleær dekommisjonering (NND) opprettet i 2018, med hovedkontor i Halden.

Fordi oppryddingen er komplisert, kostnadskrevende og vil pågå i mange tiår, vil regjeringen i løpet av 2020 legge frem en melding til Stortinget om arbeidet. Hensikten er å informere og skape tverrpolitisk enighet om prinsipper og prosesser i oppryddingsarbeidet.