Utgifter fordelt på programkategorier

mill. kr

Betegnelse

Saldert budsjett 2019

Forslag 2020

Pst. endr. 19/20

Programområde 17 Nærings- og fiskeriformål

17.10 Forvaltning og rammebetingelser

5 770,0

5 786,2

0,3

17.20 Forskning og innovasjon

8 226,6

8 080,1

-1,8

17.30 Markedsadgang og eksport

207,1

177,8

-14,1

17.40 Statlig eierskap

162,9

317,8

95,0

Sum før lånetransaksjoner

14 366,5

14 361,9

0,0

Lånetransaksjoner

62 533,5

64 519,6

3,2

Sum Nærings- og fiskeriformål

76 900,0

78 881,5

2,6

Programområde 33 Arbeidsliv

33.40 Arbeidsliv

85,0

80,0

-5,9

Sum Arbeidsliv

85,0

80,0

-5,9

Sum Nærings- og fiskeridepartementet

76 985,0

78 961,5

2,6

En betydelig del av utgiftsbevilgningene på Nærings- og fiskeridepartementets budsjett omfatter lån til Innovasjon Norge og Siva SF, og lån som forvaltes av Eksportkreditt Norge AS på vegne av staten. I noen tilfeller gis det også bevilgninger til andre former for formueplasseringer som aksje- og egenkapitalinnskudd på departementets budsjett. Slike bevilgninger gis på poster i postgruppe 90–99, se utgifts fordelt på postgrupper under kap. 2.1. Disse 90-postene er til dels av teknisk karakter og kan ikke benyttes til andre formål.

Ordinære utgiftsbevilgninger dekker drift av statlige virksomheter, tilskuddsordninger o.l., og budsjetteres i postgruppene 01–89. Det er disse bevilgningene som utgjør den «reelle» utgiftsrammen for departementet. De siste årene har summen av de ordinære utgiftene, dvs. sum før lånetransaksjoner, jf. tabellen over, utgjort i underkant av 20 pst. av departementets totale utgiftsramme.

Budsjettfremlegget for 2020 innebærer utgiftsforslag på om lag 79 mrd. kroner. Det er en økning på 2,6 pst. sammenlignet med saldert budsjett 2019, som i hovedsak skyldes økte utgifter til lånetransaksjoner.

Forslaget til ordinære reelle utgiftsbevilgninger på Nærings- og fiskeridepartementets budsjett utgjør 14,4 mrd. kroner. Dette er en videreføring på samme nivå som i saldert budsjett 2019. Samtidig er bevilgningsforslag til miljøtiltak i Svea og Lunckefjell i 2020 foreslått redusert sammenlignet med 2019, i tråd med fremdriftsplan (kap. 900, post 31), bevilgningen til Altinn er foreslått flyttet fra budsjett til Brønnøysundregistrene til Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett som følge av endringer i departementsstrukturen (kap. 904, post 22) og det foreslås ikke bevilgning til kommuners og fylkeskommuners andel av vederlag for tildelte oppdrettstillatelser i 2020 (kap. 919, post 60). I tillegg er det foreslått overført om lag 245 mill. kroner til Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett som følge av regionreformen og endringer i ansvarsfordelingen mellom departementene. Dette omfatter foreslåtte bevilgninger til Norges forskningsråd, Innovasjon Norge og Siva SF. På den annen side foreslås bevilgninger knyttet til håndtering av atomanlegg og atomavfall etter stenging av Norges atomreaktorer på Kjeller og i Halden økt betydelig fra 2019 til 2020 (kap. 907 og 929).

Figur 2.1 gir oversikt over den ordinære utgiftsrammen fordelt på hovedområder. Figuren viser budsjettforslagets fordeling av det ordinære utgiftsbudsjettet, dvs. eksklusiv lånetransaksjoner, til Nærings- og fiskeridepartementet i 2020 på noen hovedområder. Driften av departementet og de underliggende etatene med direktoratsfunksjoner (inkludert miljøtiltak og statlig eierskap) utgjør til sammen 23 pst. av budsjettforslaget og omfatter utgifter til departementet, Justervesenet, Norsk akkreditering, Brønnøysundregistrene, Direktoratet for mineralforvaltning, Norsk nukleær dekommisjonering, Sjøfartsdirektoratet, Konkurransetilsynet, Klagenemndssekretariatet, Regelrådet, Fiskeridirektoratet, Patentstyret og Klagenemnda for industrielle rettigheter.

Figur 2.1 Fordeling av Nærings- og fiskeridepartements ordinære foreslåtte utgiftsramme i 2020

Figur 2.1 Fordeling av Nærings- og fiskeridepartements ordinære foreslåtte utgiftsramme i 2020

Kategorien forvaltningsrettede forskningsinstitusjoner omfatter de underliggende etatene Norges geologiske undersøkelse og Havforskningsinstituttet (inkludert forskningsfartøy). I tillegg er tilskudd til Veterinærinstituttet, som administrativt er underlagt Landbruks- og matdepartementet, inkludert her.

Forskning for øvrig, romvirksomhet og innovasjon utgjør til sammen 45 pst. av budsjettforslaget. Forskningskategorien inkluderer departementets tildeling til Norges forskningsråd, tilskuddet til forskningsinstituttet Nofima AS og tilskudd til nukleær virksomhet i regi av Institutt for energiteknikk. Romvirksomhet har en sterk forsknings- og innovasjonskomponent og inkluderer utgifter til norsk deltakelse i internasjonalt romsamarbeid og driften av Norsk Romsenter. Kategorien innovasjon inneholder tilskudd til Innovasjon Norge, Siva SF, Design og arkitektur Norge, Ungt Entreprenørskap og risikokapital i Nysnø Klimainvesteringer AS og Investinor AS.

Tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk utgjør 15 pst. av budsjettforslaget, mens øvrige tilskuddsordninger utgjør 4 pst. De største utgiftene i den sistnevnte gruppen gjelder tilskudd til fiskeriformål, internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer og Eksportkreditt Norge AS.

2.1 Oversikt over forslag til utgiftsbevilgninger

Utgifter fordelt på kapitler

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2018

Saldert budsjett 2019

Forslag 2020

Pst. endr. 19/20

Forvaltning og rammebetingelser

900

Nærings- og fiskeridepartementet

945 040

1 079 605

903 681

-16,3

902

Justervesenet

134 214

129 991

133 430

2,6

903

Norsk akkreditering

53 823

54 100

56 100

3,7

904

Brønnøysundregistrene

735 688

736 351

558 150

-24,2

905

Norges geologiske undersøkelse

264 923

261 070

258 300

-1,1

906

Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard

71 701

83 928

74 500

-11,2

907

Norsk nukleær dekommisjonering

4 322

23 419

248 550

961,3

909

Tiltak for sysselsetting av sjøfolk

1 992 313

1 785 000

2 173 300

21,8

910

Sjøfartsdirektoratet

423 052

420 750

428 350

1,8

911

Konkurransetilsynet

107 861

110 450

120 850

9,4

912

Klagenemndssekretariatet

20 193

22 007

28 920

31,4

915

Regelrådet

9 165

11 000

11 200

1,8

917

Fiskeridirektoratet

523 531

486 250

518 700

6,7

919

Diverse fiskeriformål

2 837 388

566 064

272 200

-51,9

Sum kategori 17.10 8 123 214 5 769 985 5 786 231 0,3

Forskning og innovasjon

920

Norges forskningsråd

2 156 343

2 223 200

2 089 400

-6,0

922

Romvirksomhet

1 065 705

1 680 301

1 337 608

-20,4

923

Havforskningsinstituttet

1 209 257

1 201 056

1 219 850

1,6

924

Internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer

16 240

16 000

6 850

-57,2

926

Havforskningsinstituttet, forskningsfartøy

1 143 541

283 133

298 450

5,4

928

Annen marin forskning og utvikling

156 047

164 651

164 050

-0,4

929

Institutt for energiteknikk

188 000

187 000

401 250

114,6

930

Design og arkitektur Norge

70 100

65 043

65 000

-0,1

935

Patentstyret

257 710

258 400

283 300

9,6

936

Klagenemnda for industrielle rettigheter

6 795

8 000

8 150

1,9

2421

Innovasjon Norge

49 763 384

56 103 402

61 041 550

8,8

2426

Siva SF

213 821

309 865

137 200

-55,7

Sum kategori 17.20 56 246 943 62 500 051 67 052 658 7,3

Markedsadgang og eksport

940

Internasjonaliseringstiltak

83 607

91 739

59 400

-35,3

2429

Eksportkredittordningen

2 951 704

8 115 323

5 118 400

-36,9

2460

Garantiinstituttet for eksportkreditt

10 000

Sum kategori 17.30 3 045 311 8 207 062 5 177 800 -36,9

Statlig eierskap

950

Forvaltning av statlig eierskap

2 758 191

422 938

864 800

104,5

Sum kategori 17.40

2 758 191

422 938

864 800

104,5

Sum programområde 17 70 173 659 76 900 036 78 881 489 2,6

Arbeidsliv

2540

Stønad under arbeidsledighet til fiskere og fangstmenn

80 000

85 000

80 000

-5,9

Sum kategori 33.40

80 000

85 000

80 000

-5,9

Sum programområde 33

80 000

85 000

80 000

-5,9

Sum utgifter

70 253 659

76 985 036

78 961 489

2,6

Utgifter fordelt på postgrupper

(i 1 000 kr)

Post-gr.

Betegnelse

Regnskap 2018

Saldert budsjett 2019

Forslag 2020

Pst. endr. 19/20

01–29

Driftsutgifter

4 589 353

4 527 668

4 513 511

-0,3

30–49

Investeringer

1 128 555

562 340

523 250

-7,0

50–59

Overføringer til andre statsregnskaper

3 131 041

3 152 034

3 017 050

-4,3

60–69

Overføringer til kommune- forvaltningen

2 812 469

519 000

-100,0

70–89

Overføringer til andre

5 552 567

5 690 494

6 388 120

12,3

90–99

Lånetransaksjoner

53 039 674

62 533 500

64 519 558

3,2

Sum under departementet

70 253 659

76 985 036

78 961 489

2,6

Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen

Regjeringen har innført en avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform og forutsetter at alle virksomheter gjennomfører tiltak for å bli mer effektive. Den foreslåtte overføringen settes til 0,5 pst. av alle driftsutgifter og for enkelte inntektsposter som bevilges over statsbudsjettet for 2020. Dette utgjør om lag 36,9 mill. kroner på Nærings- og fiskeridepartementets utgiftsområde og 9,7 mill. kroner på inntektssiden.

Antall årsverk

I omtalen av virksomhetene under Nærings- og fiskeridepartementet er det oppgitt antall årsverk. Tallene er hentet fra virksomhetenes årsrapporter og følger Direktoratet for økonomiforvaltning (DFØ) sin definisjon.

2.2 Oversikt over forslag til inntektsbevilgninger

Inntekter fordelt på kapitler

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2018

Saldert budsjett 2019

Forslag 2020

Pst. endr. 19/20

Ordinære inntekter

3900

Nærings- og fiskeridepartementet

9 867

275

6 098

2 117,5

3902

Justervesenet

50 313

49 290

50 330

2,1

3903

Norsk akkreditering

50 024

49 155

50 450

2,6

3904

Brønnøysundregistrene

716 662

614 259

539 200

-12,2

3905

Norges geologiske undersøkelse

73 497

79 601

71 000

-10,8

3906

Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard

1 502

884

1 900

114,9

3907

Norsk nukleær dekommisjonering

36 400

3909

Tiltak for sysselsetting av sjøfolk

5 000

3910

Sjøfartsdirektoratet

276 590

284 757

292 325

2,7

3911

Konkurransetilsynet

8 326

306

300

-2,0

3912

Klagenemndssekretariatet

1 865

1 430

1 450

1,4

3917

Fiskeridirektoratet

4 070 412

23 890

30 250

26,6

3923

Havforskningsinstituttet

352 117

419 163

430 400

2,7

3926

Havforskningsinstituttet, forskningsfartøy

119 716

85 836

88 150

2,7

3935

Patentstyret

103 897

102 324

110 200

7,7

3936

Klagenemnda for industrielle rettigheter

343

716

735

2,7

3950

Forvaltning av statlig eierskap

4 676 167

27 800

41 800

50,4

3961

Selskaper under Nærings- og fiskeridepartementets forvaltning

2 112

1 940

-100,0

5325

Innovasjon Norge

46 750 720

53 088 500

57 880 000

9,0

5326

Siva SF

7 000

102 000

7 000

-93,1

5329

Eksportkredittordningen

13 362 355

9 020 000

11 820 000

31,0

5460

Garantiinstituttet for eksportkreditt

18 900

14 600

16 500

13,0

5574

Sektoravgifter under Nærings- og fiskeridepartementet

514 007

478 780

519 400

8,5

Sum Ordinære inntekter 71 166 392 64 445 506 71 998 888 11,7

Renter og utbytte mv.

5612

Renter fra Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS

3 200

2 900

3 200

10,3

5613

Renter fra Siva SF

18 163

16 300

15 550

-4,6

5625

Renter og utbytte fra Innovasjon Norge

377 206

389 500

355 000

-8,9

5629

Renter fra eksportkredittordningen

1 727 053

1 700 000

1 600 000

-5,9

5656

Aksjer under Nærings- og fiskeridepartementets forvaltning

23 504 757

21 635 500

20 209 700

-6,6

Sum Renter og utbytte mv.

25 630 379

23 744 200

22 183 450

-6,6

Sum programområde 17

96 796 771

88 189 706

94 182 338

6,8

Sum inntekter

96 796 771

88 189 706

94 182 338

6,8

Økningen fra 2019 til 2020 skyldes i hovedsakelig økte anslag på låneavdrag fra Innovasjon Norge og eksportkredittordningen.

2.3 Fordeling av statsrådenes konstitusjonelle ansvar

Fiskeri- og sjømatministerens ansvar

Tabell 2.1 Budsjettkapitler og -poster fiskeri- og sjømatministeren er ansvarlig for

Kap. 900

Nærings- og fiskeridepartementet, postene 77 og 78

Kap. 917 og 3917

Fiskeridirektoratet

Kap. 919

Diverse fiskeriformål

Kap. 923 og 3923

Havforskningsinstituttet

Kap. 926 og 3926

Havforskningsinstituttet, forskningsfartøy

Kap. 928

Annen marin forskning og utvikling

Kap. 2540

Stønad under arbeidsledighet til fiskere og fangstmenn

Kap. 5574

Sektoravgifter under Nærings- og fiskeridepartementet, postene 72–74

Næringsministerens ansvar

Tabell 2.2 Budsjettkapitler og -poster næringsministeren er ansvarlig for

Kap. 900 og 3900

Nærings- og fiskeridepartementet, postene 01, 22, 23, 30, 31, 71, 72, 73, 74, 81 og 83

Kap. 902 og 3902

Justervesenet

Kap. 903 og 3903

Norsk akkreditering

Kap. 904 og 3904

Brønnøysundregistrene

Kap. 905 og 3905

Norges geologiske undersøkelse

Kap. 906 og 3906

Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard

Kap. 907 og 3907

Norsk nukleær dekommisjonering

Kap. 909 og 3909

Tiltak for sysselsetting av sjøfolk

Kap. 910 og 3910

Sjøfartsdirektoratet

Kap. 911 og 3911

Konkurransetilsynet

Kap. 912 og 3912

Klagenemndssekretariatet

Kap. 915

Regelrådet

Kap. 922

Romvirksomhet

Kap. 924

Internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer

Kap. 929

Institutt for energiteknikk

Kap. 930

Design og arkitektur Norge

Kap. 935 og 3935

Patentstyret

Kap. 936 og 3936

Klagenemnda for industrielle rettigheter

Kap. 940

Internasjonaliseringstiltak

Kap. 3961

Selskaper under Nærings- og fiskeridepartementets forvaltning

Kap. 2421

Innovasjon Norge, postene 70, 71, 72, 74, 76, 78, 80 og 90

Kap. 5325

Innovasjon Norge

Kap. 5625

Renter og utbytte fra Innovasjon Norge

Kap. 2426, 5326 og 5613

Siva SF

Kap. 2429, 5329 og 5629

Eksportkredittordningen

Kap. 2460 og 5460

Garantiinstituttet for eksportkreditt

Kap. 5574

Sektoravgifter under Nærings- og fiskeridepartementet, postene 71 og 75

Delt ansvar

Tabell 2.3 Budsjettposter statsrådene deler ansvaret for

Kap. 900

Nærings- og fiskeridepartementet, post 21, 70, 75 og 76

Kap. 920

Norges forskningsråd, post 50

Kap. 950 og 3950

Forvaltning av statlig eierskap

Kap. 5656

Aksjer under Nærings- og fiskeridepartementets forvaltning

Kap. 2421

Innovasjon Norge, post 50

Fordelingen av bevilgningene mellom statsrådene tilsvarer fordelingen på statsrådenes ansvarsområder for prosjekter og programmer som finansieres av bevilgningene.

2.4 Oversikt over tilsagns- og bestillingsfullmakter

Tabell 2.4 Tilsagns- og bestillingsfullmakter

(i 1 000 kr)

Kap./post

Betegnelse

Gjeldende fullmakt 2019

Forslag til bestillingsfullmakt 2020

Forslag til

tilsagnsfullmakt 2020

Anslått termin for utbetaling/dekning

900/21

Nærings- og fiskeridepartementet, spesielle driftsutgifter

7 500

7 500

2021

900/22

Nærings- og fiskeridepartementet, trygg håndtering av norsk atomavfall og atomanlegg 1

27 000

904/22

Brønnøysundregistrene, forvaltning av Altinn-løsningen 2

50 000

929/51

Institutt for energiteknikk, tilskudd til atomforskning 1

42 000

2421/72

Innovasjon Norge, innovasjonskontrakter

400 000

400 000

2021–2022

2421/76

Innovasjon Norge, miljøteknologi

750 000

750 000

2021–2022

1 Det antas ikke å være behov for å fornye disse to fullmaktene i 2020.

2 Bevilgning og tilsagnsfullmakt på denne posten er overført til Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett for 2020 som følge av endringer i departementsstrukturen.

Det har gjennom flere år vært gitt en fullmakt under kap. 900, post 21 til å foreta bestillinger eller inngå forpliktelser til særlige utredninger o.l. for inntil 7,5 mill. kroner ut over gitt bevilgning. Det foreslås å videreføre ordningen for 2020, jf. forslag til vedtak VI.

Det foreslås en tilsagnsfullmakt knyttet til innovasjonskontrakter i regi av Innovasjon Norge på 400 mill. kroner, jf. omtale under kap. 2421, post 72 og forslag til vedtak V, 1. Dette er samme beløpsgrense som i 2019.

Det foreslås en tilsagnsfullmakt knyttet til miljøteknologiordningen i regi av Innovasjon Norge på 750 mill. kroner, jf. omtale under kap. 2421, post 76 og forslag til vedtak V, 1. Dette er samme beløpsgrense som vedtatt gjennom behandlingen av revidert nasjonalbudsjett for 2019.

I tillegg foreslås fullmakten knyttet til norsk deltakelse i frivillige programmer i Den europeiske romorganisasjonen (ESA) videreført. Fullmakten innebærer at Nærings- og fiskeridepartementet gis fullmakt til å gi tilsagn om tilskudd på inntil 245,1 mill. euro ut over gitt bevilgning til frivillige ESA-programmer, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger 290,1 mill. euro, jf. nærmere omtale under kap. 922, post 71 og forslag til vedtak V, 2.

2.5 Oversikt over garanti- og garantiliknende ordninger

Garantiordninger

Tabell 2.5 Garantiordninger under Nærings- og fiskeridepartementet

(i 1 000 kr/1 000 euro)

Betegnelse

Utbetalt (tap) i 2018

Samlet garantiansvar per 31.12.2018

Fullmakt for nye garantitilsagn for 2019

Forslag til nye garantitilsagn for 2020

Totalramme for nytt og gammelt garantiansvar i 2020

Innovasjon Norge:

Realinvesteringer og driftskreditt

4 613

94 120

160 000

160 000

414 000

Garantiinstituttet for eksportkreditt (GIEK):

Den alminnelige ordning inkl. Gammel alminnelig ordning

110 209 000

1

1

145 000 000 1

Garantier ved eksport til og investeringer i utviklingsland

775 000

2

2

3 150 000 2

Byggelånsgarantier til skipsbyggingsindustrien

3 695 000

3

3

7 000 000 3

Garantiordning for langsiktige kraftavtaler til kraftintensiv industri

3 977 000

4

4

20 000 000 4

Garantiordning for kjøp av skip fra verft i Norge når disse skipene skal brukes i Norge

1 154 000

5

5

10 000 000 5

Øvrige garantier:

Den europeiske bank for gjenoppbygging og utvikling (EBRD), garantikapital

Euro 296 920

0

0

Euro 296 920

1 Samlet ramme for nye og gamle garantier og tilsagn på inntil 145 mrd. kroner.

2 Samlet ramme for nye og gamle garantier og tilsagn på inntil 3,15 mrd. kroner, men likevel slik at rammen ikke overstiger syv ganger det til enhver tid innestående beløp på ordningens grunnfond.

3 Samlet ramme for nye og gamle garantier og tilsagn på inntil 7 mrd. kroner.

4 Samlet ramme for nye og gamle garantier og tilsagn på inntil 20 mrd. kroner.

5 Samlet ramme for nye og gamle garantier og tilsagn på inntil 10 mrd. kroner.

Nærmere om de enkelte garantiene

Innovasjon Norge

Landsdekkende garantiordning for realinvesteringer og driftskreditt

Innovasjon Norge signerte i januar 2017 en toårig avtale med European Investment Fund (EIF) om risikoavlastning for en vekstgarantiordning. Avtalen innebærer at EIF dekker halvparten av tapene for låne- og garantitilsagn som gis under avtalen. Avtalen ble i juni 2018 fornyet for årene 2019 og 2020. Det foreslås en ramme for nye garantier til realinvesteringer og driftskapital på 160 mill. kroner for 2020. Dette er samme beløp som vedtatt for 2019. En totalramme på 414 mill. kroner vil være tilstrekkelig til å dekke gammelt ansvar fra tidligere år og nye tilsagn på inntil 160 mill. kroner per år for 2019 og 2020, jf. nærmere omtale under kap. 2421, post 50 og forslag til vedtak VII, 1

Garantiinstituttet for eksportkreditt (GIEK)

GIEK forvalter fem aktive ordninger: Alminnelig garantiordning, U-landsordningen, Byggelånsgarantiordningen, Kraftgarantiordningen og en midlertidig garantiordning for kjøp av skip fra verft i Norge når disse skipene skal brukes i Norge. Hver ordning har et klart definert formål med egne kriterier og en øvre ramme for totalbeløp av alle utstedte garantier og tilsagn om nye garantier under ordningen. Det vises til nærmere omtale av GIEKS garantiordninger og forslag til rammer under kap. 2460 og forslag til vedtak VII, 2–6.

Andre garantier

Garanti til Den europeiske bank for gjenoppbygging og utvikling (EBRD)

Den europeiske bank for gjenoppbygging og utvikling (EBRD) ble opprettet i 1991. Banken eies av 69 land og to institusjoner, Den europeiske investeringsbanken og EU-kommisjonen. Bankens hovedkontor ligger i London, men har også regionskontorer i landene hvor banken opererer. EBRD har et permanent styre i London med 23 styremedlemmer fra medlemslandene. Norge deler styrekrets med Finland, Latvia og Libanon.

EBRDs hovedformål er å fremskynde overgangen til åpne markedsorienterte økonomier og fremme utviklingen av en konkurransedyktig privat sektor i bankens operasjonsland. Operasjonslandene ligger i de sentral- og østeuropeiske landene, de tidligere sovjetrepublikkene, Sentral-Asia og sørøst i Middelhavet. EBRD kan bl.a. gi lån, foreta egenkapitalinvesteringer eller gi garantier til prosjekter/bedrifter i land som har forpliktet seg til og anvender prinsippene om flerpartidemokrati, pluralisme og markedsøkonomi. Banken opererer etter tre prinsipper: i) EBRDs virksomhet skal ha positiv innvirkning på reformprosessen i operasjonslandene, ii) EBRDs finansiering skal komme i tillegg til kommersiell finansiering, og iii) EBRD skal operere etter sunne bankprinsipper og drive kommersielt. Banken bidrar også med gavefinansiering ved bruk av tidligere overskudd og var bl.a. den største enkeltbidragsyteren til finansiering av sikringsprosjektene ved atomkraftverket i Tsjernobyl.

EBRD forpliktet seg i 2018 til å finansiere kommersielle prosjekter for om lag 9,5 mrd. euro fordelt på 395 prosjekter. Banken har som mål at 40 pst. av årlige investeringer skal være innenfor «grønn økonomi» innen 2020, og i 2018 investerte banken om lag 3,3 mrd. euro i den grønne økonomien. Banken vedtok også en ny energistrategi i 2018 som vektlegger økte investeringer innenfor fornybar energi. Ved utgangen av 2018 var om lag 66 pst. av utestående portefølje i privat sektor.

EBRDs grunnkapital er på 30 mrd. euro. Norges andel av grunnkapitalen utgjør 1,26 pst., dvs. 375,18 mill. euro. Av beløpet er 78,26 mill. euro innbetalt, mens det øvrige, 296,92 mill. euro, er garantikapital.

Andre garantiliknende ordninger

Tabell 2.6 Garantilignende ordninger under Nærings- og fiskeridepartementet

(i 1 000 kr/1 000 euro)

Betegnelse

Utbetalt i 2018

Samlet ansvar per 31.12.2018

Forslag til ramme for 2020

Totalramme i 2020

Institutt for energiteknikk og Statsbygg, fullmakt om dekning av forsikringsansvar

ved atomuhell

0

0

euro 80 000

euro 80 000

Beredskapsordning for varekrigsforsikring

0

0

2 000 000

2 000 000

Statlig miljøansvar på Raufoss

10 066

34 641

168 000

Lånesikringsordning, bolig- og næringsformål på Svalbard

0

0

25 000

25 000

Institutt for energiteknikk (IFE) og Statsbygg, fullmakt om dekning av forsikringsansvar ved atomuhell

IFEs erstatningsansvar for atomulykker og tilhørende garanti er ved kongelig resolusjon fastsatt til 80 mill. euro, med praktisk virkning fra det tidspunkt endringsprotokollen av 12. februar 2004 til Pariskonvensjonen trer i kraft for Norge. Dette vil skje når protokollen er ratifisert av Norge, og et tilstrekkelig antall av de andre kontraherende statene. Så langt er det fortsatt bare to land som har ratifisert protokollen. Ansvaret omfatter IFEs atomanlegg på Kjeller og i Halden, Statsbyggs anlegg KLDRA Himdalen, midlertidig lagring av atomavfall på IFEs eiendom på Kjeller i påvente av overføring til Himdalen og all transport av radioaktivt materiale mellom IFEs egne anlegg og mellom IFEs og Statsbyggs atomanlegg. Norsk nukleær dekommisjonering vil også omfattes av ansvaret om denne virksomheten overtar anlegg fra IFE og/eller Statsbygg. Ansvaret foreslås satt til 80 mill. euro. Inntil endringene trer i kraft for Norge, vil det nåværende ansvarsbeløpet på 60 mill. spesielle trekkrettigheter gjelde. Det vises til omtale under kap. 929 og forslag til vedtak IX, 1.

Beredskapsordning for varekrigsforsikring

Lov om statlig varekrigsforsikring som en beredskapsordning trådte i kraft 1. januar 2014. Ordningen er nærmere omtalt under kap. 900 Nærings- og fiskeridepartementet, post 72, Tilskudd til beredskapsordninger. Iverksettelse av ordningen med hjemmel i loven medfører risiko for at staten kan pådra seg erstatningsutbetalinger ut over det som blir dekket av premieinnbetalinger. Ordningen med at Stortinget gir samtykke til å inngå avtaler om forsikringsansvar under beredskapsordningen for varekrigsforsikring innenfor en totalramme for nytt og gammelt ansvar på 2 mrd. kroner foreslås videreført i 2020, jf. forslag til vedtak IX, 2.

Statlig miljøgaranti på Raufoss

Staten påtok seg i 2004 ansvar for å dekke kostnader knyttet til opprydding av forurensning etter den tidligere virksomheten til Raufoss Ammunisjonsfabrikker AS, som var 100 pst. eid av staten, og Raufoss ASA, hvor statens eierandel var 50,3 pst. Ved behandlingen av St.prp. nr. 40 og Innst. S. nr. 147 (2003–2004) Statlig miljøansvar på Raufoss fattet Stortinget 23. mars 2004 følgende vedtak:

«Stortinget samtykker i at staten ved Nærings- og handelsdepartementet kan utstede garantier for miljø- og forurensningsansvar i Mjøsa og på Raufoss-området som følger av offentligrettslig miljøpålegg oppad begrenset til 50 mill. kroner.»

Bakgrunnen for vedtaket var at juridiske vurderinger viste at staten kunne holdes ansvarlig for eventuelle miljøforpliktelser knyttet til historisk relatert forurensning på Raufoss-området, samt deponering av ammunisjon m.m. i Mjøsa. Utbetalinger under fullmakten skjer på grunnlag av dokumenterte refusjonskrav for kostnader ved tiltak som omfattes av rettskraftige pålegg fra Miljødirektoratet. Garantien skal bare dekke kostnader knyttet til historisk forurensning. Rammen for garantiene har blitt utvidet flere ganger og utgjør nå 168 mill. kroner. Omtale av aktiviteter knyttet til garantiforpliktelsene og forslag om fullmakt til å kunne overskride bevilgningen innenfor gitt garantiramme er nærmere omtalt under kap. 900 Nærings- og fiskeridepartementet, post 71 Miljøtiltak Raufoss.

For 2019 er det bevilget 5,2 mill. kroner til å dekke refusjon av kostnader i forbindelse med de statlige garantiene for miljø- og forurensningsansvar på Raufoss. Det foreslås en bevilgning på 2,05 mill. kroner for 2020. Utbetalingene i de enkelte år føres som innfrielse av refusjonsansvar og reduserer samtidig resterende fullmaktsramme for garantiforpliktelsene. Per 1. september 2019 var det utbetalt til sammen om lag 133,9 mill. kroner siden staten påtok seg garantiforpliktelsene i 2004. Det foreslås som tidligere år å videreføre fullmakten til å kunne overskride bevilgningen innenfor gitt garantiramme på 168 mill. kroner, jf. forslag til vedtak IV, 1.

Lånesikringsordning, bolig- og næringsformål på Svalbard

Staten ved Nærings- og fiskeridepartementet eier over 98 pst. av all grunn på Svalbard. Utleie av grunn til private er regulert av en standardavtale.

Stortinget vedtok i forbindelse med revidert budsjett for 2017, jf. Innst. 401 S (2016–2017), å ta inn en bestemmelse om en lånesikringsordning i standardavtalen. Dette innebærer at staten, dersom den sier opp en avtale eller nekter overføring av leieretten til ny leietaker, kan bli forpliktet til å innfri eksisterende lån med tinglyst pant i bygninger på grunnen som omfattes av avtalen. Ordningen er foreløpig ikke tatt i bruk, og dens mange begrensninger gjør at det er svært liten sannsynlighet for at den noen gang vil bli tatt i bruk. Ordningen vil likevel gi økt forutsigbarhet for långivere og dermed kunne legge til rette for ny næringsvirksomhet på Svalbard, uten at dette går på bekostning av statens kontroll over grunnen.

Det foreslås å videreføre departementets fullmakt til å gi garantier for lån i 2020 innenfor en samlet garantiramme for nye og gamle avtaler på 25 mill. kroner, og til å utgiftsføre uten bevilgning utbetalinger innenfor en ramme på 10 mill. kroner under kap. 900, post 80, jf. forslag til vedtak VIII.

2.6 Bruk av stikkordet «kan overføres»

Under Nærings- og fiskeridepartementet foreslås stikkordet knyttet til enkelte poster utenom postgruppen 30–49. Disse er oppført i tabellen nedenfor. Bruk av stikkordet begrunnes ut fra følgende to forhold:

Bevilgningen gjelder bygg- og anleggs- og materiellbevilgninger.

Utbetaling av tilsagn om tilskudd gitt i 2019 må helt eller delvis kunne foretas i 2020 eller senere budsjetterminer for å sikre at alle vilkår i tilsagnene er oppfylt før midlene utbetales.

Under Nærings- og fiskeridepartementet blir stikkordet foreslått knyttet til disse postene utenom postgruppe 30–49

(i 1 000 kr)

Kap.

Post

Betegnelse

Overført til 2019

Forslag 2020

900

21

Spesielle driftsutgifter

80 202

57 150

900

22

Nukleære utredninger og prosjektledelse

5 942

10 000

900

75

Tilskudd til særskilte prosjekter

11 495

10 270

900

77

Tilskudd til sjømattiltak

6 528

13 000

904

21

Spesielle driftsutgifter

423

21 850

904

22

Forvaltning av Altinn-løsningen

51 372

905

21

Spesielle driftsutgifter

69 000

907

21

Spesielle driftsutgifter

177 000

917

22

Fiskeriforskning og -overvåking

19 085

90 000

919

74

Erstatninger

2 890

1 900

919

75

Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene

14 673

3 000

919

76

Tilskudd til fiskeriforskning

32 456

7 300

919

79

Tilskudd til informasjon om ressursforvaltning

866

922

72

Nasjonale følgemidler

21 500

922

74

Nasjonal infrastruktur og tekniske aktiviteter

43 700

923

21

Spesielle driftsutgifter

416 600

923

22

Fiskeriforskning og -overvåking

45 468

170 000

926

21

Spesielle driftsutgifter

5 371

88 000

940

21

Spesielle driftsutgifter

10 968

10 500

2421

71

Innovative næringsmiljøer

130 440

97 450

2421

72

Innovasjonskontrakter

77 397

328 750

2421

74

Reiseliv, profilering og kompetanse

67 597

480 000

2421

76

Miljøteknologi

172 608

565 500