En rekke næringer og sektorer ligger innenfor Nærings- og fiskeridepartementets ansvarsområder. Samfunnssikkerhets- og beredskapsansvaret er tilsvarende bredt og forskjelligartet. Nærings- og fiskeridepartementet har det overordnede koordineringsansvaret for matvareforsyning og drivstofforsyning, samt ansvar for skipsfartsberedskap, bygg- og anleggsberedskap og for statlig varekrigsforsikring. I tillegg har departementet sikringsansvar for de nukleære anleggene og samfunnskritisk rombasert infrastruktur.

Fagansvaret og sektoransvaret ligger til grunn for arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap. Dette innebærer at en stor del av departementets beredskapsarbeid er knyttet til å legge til rette for at næringslivet kan levere de varer og tjenester samfunnet etterspør også i kriser. Gjennom næringsberedskapsloven har Nærings- og fiskeridepartementet et robust hjemmelsgrunnlag for å sikre tilgangen til varer og tjenester når samfunnet er utsatt for ulike former på påkjenninger. Loven vektlegger samarbeid mellom myndighetene og næringslivet samtidig som den gir myndighetene hjemmel til å iverksette særskilte tiltak ved behov. I tillegg har departementet etablert formelt samarbeid med næringer som samfunnet er spesielt avhengig av i kriser, i form av Rådet for matvareberedskap, Rådet for drivstoffberedskap og Rådet for bygg- og anleggsberedskap. Innen skipsfarten er beredskapssamarbeidet mellom myndighetene og næringen ivaretatt gjennom NORTRASHIP. Gjennom næringsberedskapsrådene får departementet råd og utveksler informasjon om aktuelle sikkerhets- og beredskapsspørsmål med de aktørene som kjenner sektorene best. Disse samarbeidsorganene bidrar til at næringene er bedre rustet til å håndtere kriser, og til at Nærings- og fiskeridepartementet og næringene kan iverksette hensiktsmessige tiltak for å forebygge eller håndtere forsyningsproblemer.

Departementet har ansvar for å kunne håndtere alle typer kriser i egen sektor på en effektiv måte og bidra til å løse kriser som berører andre sektorer og viktige funksjoner i samfunnet.

Status og resultater

I arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap legger departementet ekstra stor vekt på de systemene og funksjonene som er definert som samfunnskritiske. Dette omfatter forsyning av mat og drivstoff, skipstransport, satellittnavigasjon og lagring av og tilgang til viktig registerinformasjon. Tiltak er igangsatt med bakgrunn i bl.a. risiko- og sårbarhetsanalyser og i dialog med aktører i næringsberedskapsrådene og berørte etater og andre virksomheter. I 2019 har departementet lagt særlig vekt på å utvikle gode samarbeids- og krisehåndteringsordninger med representanter for drivstoffselskapene i Rådet for drivstoffberedskap. Departementet har også vektlagt etablering av gode styrings- og oppfølgingsrutiner knyttet til de nukleære forskningsanleggene.

For å bedre oversikten over risiko og sårbarhet i egen sektor har Nærings- og fiskeridepartementet fått gjennomført risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS-analyser) av norsk matvareforsyning og drivstofforsyning. Begge analysene er utarbeidet av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Analysen av norsk matvareforsyning ble ferdigstilt i januar 2017. Departementet har gjennomgått og fulgt opp mange av anbefalingene fra rapporten og vurderer fortløpende tiltak for modernisering av beredskapsopplegget for nødproviant. Analysen av norsk drivstofforsyning ble ferdigstilt i september 2018. Analysen er todelt med utgangspunkt i henholdsvis sivile krisescenarier og en sikkerhetspolitisk krise. Departementet følger opp aktuelle tiltak fra analysen i samarbeid med Rådet for drivstoffberedskap og berørte departementer.

Som en del av oppfølgingen av de to ROS-analysene er det besluttet at departementet, utvalgte underliggende virksomheter og departementets næringsberedskapsråd skal knytte seg til Nødnett. Implementeringen vil starte opp høsten 2019.

Nærings- og fiskeridepartementet har dessuten startet en gjennomgang av aktuelt regelverk knyttet til drivstoffberedskap.

I 2020 vil departementet også gjennomføre en ROS-analyse av norsk skipsfartsberedskap. Formålet er å identifisere eventuelle sårbarheter som grunnlag for å bedre skipsfartsberedskapen og styrke NORTRASHIP som en strategisk ressurs for både norske og allierte myndigheter.

Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) har på oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet vurdert behovet for sektorvise responsmiljøer (sektorCert) for håndtering av IKT-sikkerhetshendelser i nærings- og fiskerisektoren. Rapporten ble ferdigstilt i 2019 og vil være en viktig del av beslutningsgrunnlaget når departementet skal prioritere tiltak for å styrke beredskapen mot IKT-angrep i sektoren.

Departementet har økt oppmerksomhet på sivilt-militært samarbeid og har tett dialog med Forsvarsdepartementet om Forsvarets behov for støtte når det gjelder matvarer, drivstoff og skipsfartsressurser. Departementet og utvalgte etater deltok i planleggingen og gjennomføringen av NATO-øvelsen Trident Juncture i 2018, og departementet deltar løpende i det sivile beredskapsarbeidet i NATO.

Departementet har en kriseorganisasjon og krisehåndteringsverktøy for håndtering av uforutsette hendelser og gjennomfører og deltar i øvelser jevnlig.

Departementets sektoransvar omfatter krav til og oppfølging av arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap i underlagte virksomheter. Det er lagt vekt på at etatene må ha gode krise- og beredskapsplaner basert på ROS-analyser, at øvelser gjennomføres, at sikkerhetstilstanden vurderes og at strategi og handlingsplan for informasjonssikkerhet følges opp. I tillegg gjelder særlige krav til etater som behandler sikkerhetsgradert informasjon eller råder over skjermingsverdige objekter.

Implementering av ny sikkerhetslov

Ny lov om nasjonal sikkerhet trådte i kraft 1. januar 2019. Hovedmålet med loven er å trygge våre nasjonale sikkerhetsinteresser og forebygge, avdekke og motvirke sikkerhetstruende virksomhet. De nasjonale sikkerhetsinteressene ivaretas gjennom å beskytte grunnleggende nasjonale funksjoner (GNF). Slike funksjoner er tjenester, produksjon og andre former for virksomhet der et helt eller delvis bortfall av funksjonen vil få konsekvenser for statens evne til å ivareta nasjonale sikkerhetsinteresser.

For å trygge de nasjonale sikkerhetsinteressene, legger regelverket opp til at vi skal beskytte verdier i form av informasjon, informasjonssystemer, objekter og infrastruktur (skjermingsverdige verdier) som er vesentlige for å opprettholde de nasjonale sikkerhetsinteressene. Departementene skal i samsvar med sikkerhetsloven § 2–1 identifisere GNF og fatte vedtak overfor virksomheter som har avgjørende betydning for GNF. I tråd med kgl. res. 20. desember 2018 skal dette gjøres innen rimelig tid. Hva som er «rimelig tid» avhenger bl.a. av størrelsen på den aktuelle samfunnssektoren, omfanget av skjermingsverdige verdier, kompleksiteten på verdikjedene, og den sikkerhetsfaglige kompetansen i departementet.

Nærings- og fiskeridepartementet tar sikte på å fastsette GNF i egen sektor innen utgangen av 2019. I lys av dette vil departementet identifisere virksomheter som er av vesentlig eller avgjørende betydning for GNF og deretter fatte vedtak om at loven skal gjelde for bestemte virksomheter der det er nødvendig. Virksomheter som er eller blir omfattet av sikkerhetsloven, skal utarbeide skadevurderinger med bakgrunn i identifiserte GNF. Skadevurderingene vil danne grunnlaget for departementets utpeking og klassifisering av eventuelle skjermingsverdige objekt og infrastruktur i sektoren, samt fastsettelse av frister for gjennomføring av nødvendige sikringstiltak.

Inntil det er fattet vedtak etter ny lov, gjelder alle vedtak fattet etter den gamle loven. Dette betyr bl.a. at objektet er klassifisert etter gammel sikkerhetslov også er klassifisert etter ny lov, jf. kgl. res. 20. desember 2018.

Prioriteringer 2020

Arbeidet med samfunnssikkerhet, beredskap og intern sikkerhet vil bli videreført og utviklet med basis i relevante analyser, styringsdokumenter og i samarbeid med aktuelle aktører i sektoren og med øvrige departementer og virksomheter. På sikkerhets- og beredskapsområdet vil departementet prioritere å:

  • Følge opp aktuelle tiltak i ROS-analysen av norsk drivstofforsyning i samarbeid med Rådet for drivstoffberedskap og berørte departementer.

  • Gjennomføre en risiko- og sårbarhetsanalyse av norsk skipsfartsberedskap.

  • Vurdere og følge opp FFIs rapport om etablering av responsmiljøer i sektoren.

  • Følge opp implementeringen av ny sikkerhetslov med forskrifter i departementet og i sektoren.

  • Implementere Nødnett i departementet, utvalgte underliggende virksomheter og i departementets næringsberedskapsråd.

  • Videreutvikle det formelle samarbeidet med næringer av betydning for samfunnskritiske eller samfunnsviktige funksjoner.

  • Følge opp oppgaver innenfor totalforsvaret og oppgaver knyttet til det sivile beredskapsarbeidet i NATO.

  • Fortsette arbeidet med god sikkerhet og krisehåndteringsevne i sektoren og ivareta det overordnede oppfølgingsansvaret for sikring av samfunnskritiske funksjoner.