Prop. 1 S

(2019 – 2020)

Regjeringens overordnede mål i petroleums- og energipolitikken er å sikre en stabil energiforsyning og høy verdiskaping gjennom effektiv og lønnsom utnyttelse av energiressursene. Politikken skal legge til rette for at den samlede tilgangen på arbeidskraft, kunnskap, kapital og naturressurser utnyttes best mulig innenfor miljømessig forsvarlige rammer.

Regjeringen legger opp til at utvinning og foredling av energiressurser skal gi betydelig nærings- og teknologiutvikling i Norge, og bidra til arbeidsplasser og velstand for landets innbyggere. Satsing på kunnskap og forskning skal fremskaffe ny viten og bidra til utvikling av ny petroleums-, energi- og klimateknologi.

En forutsetning for økt sysselsetting, verdiskaping og aktivitet på petroleums- og energiområdet er å gi tilgang til nye, attraktive arealer, sikre stabile og forutsigbare rammevilkår og fortsatt innsats på forskning og teknologiutvikling.

Den norske kraftforsyningen er nær utslippsfri og store deler av energiforsyningen er allerede basert på fornybare energikilder. Regjeringen vil legge til rette for samfunnsøkonomisk lønnsom utbygging av fornybar kraftproduksjon og mer effektiv og klimavennlig bruk av energi i flere samfunnssektorer.

1.1 Petroleum

Petroleumsvirksomheten er Norges største næring mål i verdiskaping, statlige inntekter, investeringer og eksportverdi. Virksomheten er en viktig bidragsyter til å finansiere velferdsstaten. Næringen sysselsetter og bidrar til aktivitet over hele landet, og den stimulerer til positiv nærings-, teknologi- og samfunnsutvikling.

I 2018 stod petroleumssektoren for 17 prosent av all verdiskaping i landet og utgjorde om lag 43 prosent av eksportinntektene. Selv små utbyggingsprosjekter på sokkelen ville vært store industriprosjekter hvis gjennomført på land. Om lag 170 000 sysselsatte er direkte eller indirekte knyttet til petroleumsvirksomheten (Statistisk sentralbyrå, 2018). Verdiskapingen per direkte sysselsatt i petroleumsnæringen i 2018 var om lag 22 mill. kroner mot om lag 1 mill. kroner for fastlandsøkonomien samlet.

Hovedmålet i petroleumspolitikken er å legge til rette for lønnsom produksjon av olje og gass i et langsiktig perspektiv. Samtidig skal en stor andel av verdiskapingen tilfalle den norske stat, slik at den kan komme hele samfunnet til gode. For å oppnå dette vil regjeringen opprettholde stabile og forutsigbare rammebetingelser, tildele attraktivt leteareal og aktivt bidra innen forskning og utvikling.

Forvaltningen av petroleumsressursene skal skje innenfor forsvarlige rammer når det gjelder helse, miljø og sikkerhet. Rollen som petroleumsprodusent skal forenes med ambisjonen om å være verdensledende i miljø- og klimapolitikken. Det skal også legges til rette for god sameksistens på havet der både olje- og gassvirksomheten og andre havnæringer videreutvikles.

Sentralt for å nå målene for politikken er å opprettholde et effektivt og helhetlig rammeverk som er basert på kunnskap og fakta, og samtidig ha rettighetshavere som kan og vil hente ut verdiene i bakken på en sikker og effektiv måte.

En aktiv letepolitikk vil bidra til å oppnå dette. Jevnlige konsesjonsrunder på norsk sokkel vil gi næringen tilgang på nytt og attraktivt leteareal, og nye lønnsomme funn vil sikre inntekter, verdiskaping og sysselsetting som er viktig for å opprettholde vårt velferdssamfunn. Et fortsatt høyt aktivitetsnivå og en effektiv utnyttelse av ressursene sikres gjennom tiltak for økt utvinning i eksisterende felt, utbygging av drivverdige funn, tilgang på attraktivt leteareal samt gjennom kunnskapsinnhenting for videre kartlegging av petroleumsressursene.

Aktiviteten på norsk sokkel gir store muligheter til en positiv videreutvikling av norsk leverandørindustri, og regjeringen vil understøtte næringens arbeid med å øke verdiskapingen gjennom effektivisering, digitalisering og innovasjon. Satsing på forsking vil også bidra til å styrke næringens internasjonale konkurransekraft og redusere klima- og miljøpåvirkningen fra virksomheten.

Innsatsen knyttet til utforskning og utvinning av petroleum gir positive læringseffekter, ikke bare mellom leverandørbedrifter innenfor næringen, men likeså mellom bedrifter i petroleumsnæringen og andre deler av økonomien. Leverandørindustrien er dermed en vekstmotor og kilde til inntektsgenerering for hele økonomien. Slik sett bidrar samspillet mellom leverandørindustrien og den tradisjonelle konkurranseutsatte fastlandsindustrien til en bredere, mer robust og kunnskapsrik næringsstruktur – i hele landet.

Boks 1.1 Prioriteringer i budsjettforslaget for 2020

Det foreslås bevilgninger på til sammen om lag 28 858 mill. kroner under programkategori 18.10 Petroleum, blant annet

  • 28 000 mill. kroner i investeringer under Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (SDØE). De samlede utgiftene under SDØE anslås til 57 600 mill. kroner, mens driftsinntektene anslås til 142 300 mill. kroner. Dette gir en netto kontantstrøm fra SDØE på 84 700 mill. kroner.

  • 360 mill. kroner i administrasjonstilskudd til Petoro AS som ivaretar SDØE, statens direkte eide andeler i norsk olje- og gassvirksomhet. Petoro skal bidra til realisering av gode og lønnsomme nye feltutbygginger, realisering av tilleggsressurser og tiltak for økt utvinning, og at driften av feltene med SDØE-deltakelse effektiviseres ytterligere for å sikre langsiktig lønnsom drift.

  • 309,5 mill. kroner i driftsbevilgning til Oljedirektoratet. Det er en grunnleggende oppgave for direktoratet å bidra til å realisere mest mulig av ressurspotensialet på sokkelen og skape størst mulig verdier for samfunnet. En sentral oppgave er å rådgi departementet i løpende saker, følge opp leting, utbygging og drift, herunder være en pådriver for realisering av potensialet for økt utvinning på norsk sokkel.

  • 69 mill. kroner til kartlegging av kontinentalsokkelen, blant annet kunnskapsinnhenting i Barentshavet nord, og til et digitaliseringsprogram i direktoratet. OD har startet opp et digitaliseringsprogram «Sokkelbiblioteket 2026» som omfatter oppgradering av teknologisk infrastruktur og flytting av data til ny IT-plattform. Programmet vil også omfatte forbedringsprosjekter med effektiviseringstiltak og gevinster for næringen og andre etater.

1.2 Energi og vannressurser

Energi- og vannressurspolitikken skal legge til rette for en effektiv, sikker og miljøvennlig energiforsyning, lønnsom utbygging av fornybar energi, en helhetlig miljøvennlig forvaltning av vannressursene og bedre samfunnets evne til å håndtere flom- og skredrisiko.

Regjeringen har i Meld. St. 25 (2015–2016) Kraft til endring – Energipolitikken mot 2030 (energimeldingen) trukket opp retningen for en helhetlig energipolitikk der energiforsyning, klimautfordringer og næringsutvikling ses i sammenheng.

Norge har store energiressurser og god tilgang på fornybar energi. Det store innslaget av fornybar energi gir lave utslipp av klimagasser fra energisektoren, og utgangspunktet vårt er derfor annerledes enn i land hvor det arbeides for å erstatte kull- og kjernekraft med fornybar energi.

Samfunnets krav til forsyningssikkerheten er økende. Regjeringen vil sikre fortsatt god forsyningssikkerhet i årene fremover, og mener at driften av kraftsystemet og krafthandelen så langt som mulig må baseres på markedsmessige løsninger. Et veldrevet og effektivt overføringsnett for strøm gir norske strømkunder bedre forsyningssikkerhet og forutsigbare strømpriser. Et velfungerende kraftmarked øker elektrisitetens bidrag til verdiskapingen i Norge.

Regjeringen vil legge til rette for lønnsom produksjon av fornybar energi i Norge. Den store regulerbare vannkraften vil fortsatt være ryggraden i energisystemet vårt og sikre en kraftforsyning basert på klimavennlige energikilder. Vannkraftressursene skal forvaltes slik at de kommer lokalsamfunnene og nasjonen til gode, og er et konkurransefortrinn for norsk industri.

Regjeringen vil gjøre konsesjonsbehandlingen mer effektiv. Det skal legges til rette for en forsvarlig utnyttelse av det gjenværende potensialet for ny vannkraft og en langsiktig utvikling av lønnsom vindkraft. Regjeringen vil at det i konsesjonsbehandlingen av ny vannkraft fremover i større grad skal legges vekt på evnen til å produsere når behovet er størst.

All kraftproduksjon, også produksjon av fornybar kraft, vil innebære miljøkonsekvenser. Regjeringen vil legge til rette for miljøforbedringer i vassdrag med eksisterende vannkraftutbygginger. De miljøforbedringer som kan oppnås må veies opp mot tapt kraftproduksjon og reguleringsevne.

Norges vassdrags- og energidirektorats (NVE) arbeid med nasjonal ramme for vindkraft på land har styrket kunnskapsgrunnlaget om virkningene av vindkraft. NVEs forslag peker også ut de områdene som NVE mener er mest egnet for vindkraft, men er ikke et forslag til en utbyggingsplan med tallfestet mål. Olje- og energidepartementet har sendt NVEs forslag på høring, og har bedt om innspill til forslaget og om det bør fastsettes en slik nasjonal ramme for vindkraft i Norge.

Regjeringen ønsker at norsk industri og norske kompetansemiljøer skal gripe de industrielle mulighetene knyttet til utvikling av vindkraft til havs. I juli 2019 sendte Olje- og energidepartementet på høring et forslag om å åpne områdene Utsira Nord utenfor kysten av Rogaland og Sandskallen – Sørøya Nord utenfor Hammerfest for søknader om konsesjon for vindkraft til havs. I tillegg er det i høringen bedt om innspill til om området Sørlige Nordsjø II også bør åpnes.

Regjeringen vil legge til rette for utviklingen av nye teknologier og markedsløsninger som styrker forsyningssikkerheten. Enova er et sentralt virkemiddel innen innovasjon og utvikling av nye energi- og klimaløsninger. Innsatsen legger godt til rette for at bruk av fossile energikilder kan erstattes med fornybar energi i transportsektoren og andre sektorer.

Et klimatilpasset samfunn er i stand til å begrense eller unngå skader som følge av klimapåvirkning. Økte og mer intense nedbørsmengder gjør at elver og bekker finner nye veier. Nye områder blir mer flom- og rasutsatte. Klimaendringene gjør arealplanleggingen mer krevende. Dette krever økt kompetanse i kommunene. Flom og skred kan medføre skader på liv og helse, eiendom, infrastruktur og miljø. Det er viktig at folk opplever trygghet for liv og eiendom. Samtidig vil det ikke være mulig å sikre seg fullt ut, og vi må leve med at flom og skred kan føre til skader. NVE skal prioritere sin bistand til kommunene etter samfunnsøkonomiske kriterier, slik at samfunnet får mest mulig igjen i form av redusert risiko for flom- og skredskader.

Boks 1.2 Prioriteringer i budsjettforslaget for 2020

Det foreslås bevilgninger på til sammen om lag 1 126 mill. kroner under programkategori 18.20 Energi og vannressurser, blant annet

  • 595 mill. kroner i driftsbevilgning til NVE, som skal bidra til helhetlig og miljøvennlig forvaltning av vassdragene, fremme en sikker kraftforsyning og bedre samfunnets evne til å håndtere flom- og skredrisiko.

  • 505 mill. kroner til å fortsette arbeidet med forebygging av flom- og skredskader gjennom arealplanlegging, kartlegging, varsling, overvåking og sikringstiltak. Fra og med budsjettet for 2020 foreslås det en særskilt bevilgning (45 mill. kroner) til uforutsette utgifter som oppstår i forbindelse med flom- eller skredhendelser i løpet av ett år. I tillegg foreslås det 60 mill. kroner til skredsikring i Longyearbyen over Justis- og beredskapsdepartementets budsjett.

  • 57,5 mill. kroner til Reguleringsmyndigheten for energi som er reguleringsmyndighet for kraft- og gassmarkedene i Norge. Oppgavene er særlig knyttet til oppsyn med de nasjonale markedene for elektrisitet og naturgass, arbeid med å utvikle og følge opp markedsregelverket i EU og samarbeide med andre europeiske reguleringsmyndigheter.

Figur 1.1 Oversikt over midler til flom- og skredforebygging over Olje- og energidepartementets budsjett  (i 1 000 kroner)

Figur 1.1 Oversikt over midler til flom- og skredforebygging over Olje- og energidepartementets budsjett (i 1 000 kroner)

1.3 Forskning og næringsutvikling

Regjeringen vil bidra til å utvikle norsk næringsliv gjennom forutsigbare rammevilkår og satsing på forskning, utvikling og støtte til piloter, demonstrasjon, risikoavlastning og markedsintroduksjon for ny teknologi. Petroleumsbasert forskning er viktig for å øke verdiskapingen, styrke internasjonal konkurransekraft og redusere klima- og miljøpåvirkningen fra virksomheten.

Forskning og næringsutvikling er viktig for langsiktig verdiskaping, effektiv og bærekraftig ressursforvaltning og utvikling av lavutslippsløsninger i energi- og petroleumssektoren. Norge har sterke forskningsmiljøer og en betydelig industriell virksomhet som er basert på utnyttelse av våre energi- og petroleumsressurser. Offentlig støtte til forskning, teknologi og næringsutvikling skal bidra til utvikling av ny næringsvirksomhet, lavere utslipp fra sektorene og at forskningsmiljøene og industrien videreutvikler sin kompetanse og er internasjonalt konkurransedyktig.

De overordnede målene for forskning og næringsutvikling er å bidra til økt bærekraftig verdiskaping, sysselsetting og kompetanse i energi- og petroleumssektorene.

Når det gjelder petroleumsvirksomheten, skal satsingen bidra til å ivareta samfunnets og næringens behov for langsiktig kompetanseutvikling og fremme verdiskaping og konkurransekraft i industrien og i forskningsmiljøene. Det skal utvikles ny teknologi og kunnskap som skal gjøre det mulig å finne mer ressurser, øke utvinningen, forbedre effektivitet og ytelse, redusere kostnader i utbygging og drift av petroleumsforekomster og redusere miljø- og klimapåvirkningen av virksomheten. Kostnadseffektiv nedstenging av petroleumsbrønner vil også prioriteres.

Regjeringens satsing på energiforskning skal bidra til å utnytte norske energiressurser effektivt og utvikle nødvendig kompetanse for langsiktig verdiskaping og næringsutvikling. Det skal utvikles teknologi, løsninger og kunnskap for å sikre mer effektiv og miljøvennlig energiproduksjon, energioverføring og energibruk, økt energitilgang basert på miljøvennlig energi, og bedre sikkerhet og fleksibilitet. Offentlig støtte skal også bidra til utvikling av et internasjonalt konkurransedyktig forskningsmiljø og næringsliv.

Forskningsinnsatsen skal også gi økt kunnskap som grunnlag for politikkutforming og god forvaltning av energi- og petroleumsressursene.

I oktober 2018 la regjeringen frem Meld. St. 4 (2018–2019) Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2019–2028. Langtidsplanen inneholder tiårige mål og prioriteringer og tre opptrappingsplaner for perioden 2019–2022. For nærmere omtale av regjeringens forslag til oppfølging av langtidsplanen i 2020 og den samlede FoU-innsatsen, se del III, kapittel 5 i Prop. 1 S for Kunnskapsdepartementet.

Forvaltningen av energiressursene har skapt en viktig og teknologirettet leverandørnæring som konkurrerer i et internasjonalt marked. Regjeringen vil bruke hele virkemiddelapparatet på en effektiv og samordnet måte, inkludert Norwegian Energy Partners (Norwep), Innovasjon Norge og utestasjonene, for å bistå norske teknologibedrifter internasjonalt. Næringsfremme i utlandet skal bidra til å styrke det langsiktige grunnlaget for norsk verdiskaping og sysselsetting innenfor petroleums- og energinæringen. Norwep er et viktig virkemiddel for internasjonalisering av norske energirelaterte virksomheter og tilrettelegger for målrettet internasjonal forretningsutvikling.

En samlet innsats på forskning, teknologi- og kompetanseutvikling samt tilrettelegging for økt internasjonalisering og næringsutvikling er avgjørende for å styrke og videreutvikle konkurransekraften til petroleums- og energinæringene. Den er et viktig ledd i blant annet regjeringens strategi for økt eksport og internasjonalisering.

Boks 1.3 Prioriteringer i budsjettforslaget for 2020

Det foreslås bevilgninger på til sammen 809 mill. kroner under programkategori 18.30 Forskning og næringsutvikling, blant annet

  • 464 mill. kroner til energiforskning gjennom Norges forskningsråd som skal bidra til økt verdiskaping og sikker, kostnadseffektiv og bærekraftig utnyttelse av energiressursene.

  • 302 mill. kroner til petroleumsforskning gjennom Norges forskningsråd som skal bidra til økt verdiskaping og sikker, kostnadseffektiv og bærekraftig utnyttelse av petroleumsressursene.

  • 34 mill. kroner i tilskudd til Norwegian Energy Partners som skal styrke det langsiktige grunnlaget for norsk verdiskaping og sysselsetting i energirelaterte virksomheter ved å tilrettelegge for fokusert internasjonal forretningsutvikling.

  • 10 mill. kroner til Nordisk Energiforskning som skal understøtte det nordiske energisamarbeidet.

1.4 CO 2 -håndtering

Regjeringen vil bidra til å utvikle teknologi for fangst, transport og lagring av CO 2 . FNs klima-panels rapport om effekten av 1,5 graders temperaturøkning viser at CO 2 -håndtering vil være ett av mange tiltak som er nødvendig for å nå Paris-avtalens temperaturmål. Alternativet er en rask reduksjon av utslipp som innebærer en betydelig omlegging av industri, energisystemer og forbruksmønstre.

Regjeringens strategi for arbeidet med CO 2 -håndtering omfatter tiltak, blant annet gjennom CLIMIT og TCM, for forskning, utvikling og demonstrasjon og arbeid med å følge opp ambisjonen om å realisere en kostnadseffektiv løsning for fullskala CO 2 -håndteringsanlegg i Norge. Strategien omfatter også internasjonalt arbeid for å fremme CO 2 -håndtering.

Teknologisenteret for CO 2 -fangst på Mongstad (TCM) er en arena for utvikling, testing og kvalifisering av teknologi for CO 2 -fangst. Det pågår forhandlinger mellom Gassnova og de industrielle eierne av TCM om å få på plass en ny avtale for videre drift av TCM etter at den nåværende avtalen utløper i august 2020. Staten ønsker økt industrideltakelse og -finansiering. Staten vil ta endelig stilling til videreføring av driften ved TCM når det foreligger utkast til ny avtale, senest i forbindelse med revidert budsjett for 2020.

Det er stor internasjonal interesse for TCM. Samarbeidet med amerikanske Department of Energy fortsetter. Det amerikanske selskapet Fluor har i 2019 testet ny teknologi for CO 2 -fangst og i februar 2019 fikk nok en teknologileverandør tildelt midler av amerikanske myndigheter for mulig testing på TCM.

Regjeringen vil fortsette å støtte forskning, utvikling og demonstrasjon av CO 2 -håndteringsteknologier gjennom CLIMIT, forskningssenter for miljøvennlig energi og internasjonale forskningsaktiviteter. CLIMIT er et nasjonalt program for forskning, utvikling og demonstrasjon av teknologier for fangst, transport og lagring av CO 2 fra fossilt basert kraftproduksjon og industri.

Regjeringen har en ambisjon om å realisere en kostnadseffektiv løsning for fullskala CO 2 -håndteringsanlegg i Norge gitt at dette gir teknologiutvikling i et internasjonalt perspektiv. For å finne ut hvordan en kan nå ambisjonen er det gjennomført idéstudier, mulighetsstudier og konseptstudier av et fullskala CO 2 -håndteringsprosjekt. Norcem og Fortum Oslo Varme vil ferdigstille forprosjekteringen av CO 2 -fangst ved sine anlegg i løpet av 2019. Equinor, Shell og Total gjennomfører forprosjektering av CO 2 -transport og lager. Som et ledd i dette arbeidet skal det bores en undersøkelsesbrønn. Transport- og lagerstudiene vil endelig ferdigstilles våren 2020 etter at resultatene fra undersøkelsesbrønnen foreligger.

Når forprosjekteringen er fullført og ekstern kvalitetssikring er gjennomført, vil regjeringen vurdere om et fullskalaprosjekt bør realiseres i Norge. Den nåværende planen for prosjektet tilsier at Stortinget kan fatte investeringsbeslutning i forbindelse med Stortingets behandling av statsbudsjett for 2021.

Boks 1.4 Prioriteringer i budsjettforslaget for 2020

Det foreslås bevilgninger på til sammen 628 mill. kroner under programkategori 18.40 CO 2 -håndtering:

  • 160 mill. kroner til CLIMIT. Programmet gir støtte til forskning, utvikling og demonstrasjon av teknologi for CO 2 -håndtering. Videre foreslås det å bevilge midler under Programkategori 18.30 Forskning og næringsutvikling til langsiktig kompetanseoppbygging ved teknisk vitenskapelig forskningssenter for CO 2 -håndtering (FME-ordningen).

  • 143 mill. kroner til drift av Teknologisenter for CO 2 -fangst på Mongstad (TCM). Bevilgningen dekker statens andel av driftsutgiftene ved anlegget frem til og med august 2020. Det foreligger per i dag ikke en endelig avtale om drift etter august 2020. Staten vil ta endelig stilling til bevilgning og videreføring av driften av TCM når det foreligger utkast til ny avtale, senest i forbindelse med revidert budsjett 2020.

  • 215 mill. kroner til industriaktørenes videre arbeid og planlegging av fullskala CO 2 -håndtering i Norge

  • 110 mill. kroner i administrasjonstilskudd til Gassnova SF, herunder oppfølging av arbeidet med å etablere et fullskala demonstrasjonsprosjekt for fangst og lagring av CO 2 i Norge

1.5 Klimahensyn i petroleums- og energipolitikken

Regjeringen fører en ambisiøs klimapolitikk med mål om at Norge skal bli et lavutslippssamfunn før midten av århundret. Klimautfordringen er global og kan bare løses gjennom et bredt internasjonalt samarbeid, jf. Norges tilslutning til Parisavtalen. Regjeringen har pekt ut fem prioriterte innsatsområder i klimapolitikken: Reduserte utslipp i transportsektoren, utvikling av lavutslippsteknologi i industrien og ren produksjonsteknologi, CO 2 -håndtering, styrke Norges rolle som leverandør av fornybar energi og miljøvennlig skipsfart. Olje- og energidepartementet har virkemidler innenfor flere av disse områdene.

Norge er en energinasjon, og en stor eksportør av olje og gass. Vi har store vannkraftressurser. Regjeringen vil forene Norges rolle som petroleumsprodusent og -eksportør med ambisjonen om å være ledende i miljø- og klimapolitikken. Sektorovergripende økonomiske virkemidler i form av avgifter og deltakelse i det europeiske kvotesystemet er hovedvirkemidlene i norsk klimapolitikk.

Olje- og gassproduksjonen på norsk sokkel er underlagt EUs kvotesystem for utslipp av klimagasser. Oljeselskapene på norsk sokkel vil dermed bidra til å redusere europeiske kvotepliktige utslipp med 43 prosent fra nivået i 2005 innen 2030. I tillegg betaler petroleumsvirksomheten en høy CO 2 -avgift. Sammen med kvoteplikten betyr det at de betaler en høy pris for sine utslipp av klimagasser, og dette gir næringen en sterk egeninteresse i å begrense sine utslipp. Regjeringen vil videreføre kvoteplikt og CO 2 -avgift som hovedvirkemidler i klimapolitikken på norsk sokkel.

Forskning og utvikling på fornybar energi, miljøvennlige energiteknologier og energieffektivisering er viktig for å nå klima- og miljømålene og for å ha en effektiv forvaltning av energi- og petroleumsressursene. Regjeringens satsing på forskning og utvikling medvirker til å utvikle og ta i bruk nye teknologier og løsninger, og til en effektiv og bærekraftig utnyttelse av de norske energi- og petroleumsressursene. Samtidig skal støtten gi norsk næringsliv og kompetansemiljøer bedre evne til å konkurrere i de internasjonale markedene for miljø- og klimavennlige energiløsninger. Olje- og energidepartementet er den største bidragsyteren til finansiering av miljø- og klimarelevant forskning og utvikling gjennom Norges forskningsråd.