Prop. 1 S

(2019 – 2020)

Nedenfor gis en oversikt over oppfølging av anmodnings- og utredningsvedtak under Olje- og energidepartementet. Oversikten inkluderer alle vedtak fra stortingssesjon 2018–2019 og alle vedtak fra tidligere stortingssesjoner hvor rapporteringen ikke ble avsluttet i forbindelse med behandlingen av Prop. 1 S (2018–2019), samt de vedtakene som kontroll- og konstitusjonskomiteen i Innst. 291 S (2018–2019) mente ikke var utkvittert. I enkelte tilfeller kan oppfølgingen av vedtakene være mer omfattende beskrevet under aktuell programkategori eller andre steder i proposisjonen. Det vil i disse tilfellene være en henvisning til hvor denne teksten kan finnes.

I kolonne 4 i tabell 3.1 angis hvorvidt departementet planlegger at rapporteringen knyttet til anmodnings- og utredningsvedtaket nå avsluttes eller om departementet vil rapportere konkret på vedtaket også i neste års budsjettproposisjon. Rapportering på vedtak som innebærer at departementet skal legge frem en konkret sak for Stortinget for eksempel en proposisjon, stortingsmelding, utredning eller lignende, vil normalt avsluttes først når saken er lagt frem for Stortinget.

Selv om det i tabellen angis at rapporteringen avsluttes, vil det i en del tilfeller kunne være slik at oppfølgingen ikke er endelig avsluttet. Dette kan for eksempel gjelde vedtak med anmodning til regjeringen om å ivareta særlige hensyn i politikkutformingen på et område, der oppfølgingen vil kunne gå over mange år. Stortinget vil i disse tilfellene holdes orientert om den videre oppfølgingen på ordinær måte, gjennom omtale av det relevante politikkområdet i budsjettproposisjoner og andre dokumenter.

Tabell 3.1  Oversikt over anmodnings- og utredningsvedtak, ordnet etter sesjon og nummer

Sesjon

Vedtak

Stikkord

Rapportering avsluttes (Ja/ Nei)

2018–2019

84

Utjevning av nettleien for forbrukere

Nei

2017–2018

39

Videreføring av fullskala CO 2 -håndtering

Ja

2017–2018

245

Fornybar energiproduksjon til havs – demonstrasjonsprosjekt for flytende vindkraft

Ja

2017–2018

551

Funksjonelt skille – fritak for mindre nettselskap

Nei

2017–2018

552

Funksjonelt skille – unntak for selskaper som drifter flere naturlige monopol i samme selskap

Nei

2017–2018

570

Endringer i energiloven – konsesjon for å eie/drive utenlandsforbindelser

Nei

2017–2018

665

Strategi for forskning, teknologiutvikling og bruk av hydrogen som energibærer

Nei

2017–2018

666

Felles nordisk hydrogenstrategi

Ja

2017–2018

669

Gjennomgå virkemidler for kombinert oppvarming og strømforsyning i landbruket.

Ja

2017–2018

824

Regelverk for åpning og tildeling av konsesjoner for havvind

Nei

2017–2018

825

Internasjonale erfaringer og relevante modeller for støtte til havvindkraft i tidligfase

Nei

2017–2018

890

Ilandføringsterminal for olje på Veidnes i Finnmark

Ja

2017–2018

891

Utredning av omlastingsløsninger for olje på Veidnes i Finnmark

Ja

2017–2018

1007

Forprosjektering og finansiering av fullskala CO 2 -håndtering

Nei

2016–2017

714

Mål om 10 TWh energisparing i bygg innen 2030

Ja

2016–2017

953

Industristrategi for hydrogen

Nei

2014–2015

455

Virkemidler for å fase ut fossil olje i fjernvarme

Ja

3.1 Stortingssesjon 2018–2019

Utjevning av nettleien for forbrukere

Vedtak nr. 84, 3. desember 2018

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan man kan utjevne nettleien for alle forbrukere gjennom et mest mulig effektivt organisert strømnett. Utredningen skal omfatte virkemidler som frimerkeprinsippet, utjevning av ikke-påvirkbare faktorer og for øvrig tiltak som bedrer konkurransen og bidrar til likere priser og en sikker strømforsyning til lavest mulig kostnad for strømkundene. Stortinget ber regjeringen komme tilbake med dette som en egen sak.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Meld. St. 1 (2018–2019) Nasjonalbudsjettet 2019, Prop. 1 S Gul bok (2018–2019) For budsjettåret 2019 og Innst. 2 S (2018–2019).

I Granavolden-plattformen er det varslet at regjeringen vil utrede og fremme tiltak for å utjevne nettleien for alle forbrukere gjennom et mest mulig effektivt organisert strømnett. Olje- og energidepartementet vil se punktet i Granavolden-plattformen og anmodningsvedtaket i sammenheng.

Departementet tar sikte på å komme tilbake til Stortinget på egnet måte våren 2020.

3.2 Stortingssesjon 2017–2018

Videreføring av fullskala CO 2 -håndtering

Vedtak nr. 39, 4. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen sikre videreføring av Gassnovas arbeid med fullskala CO 2 -håndtering slik at inngåtte kontrakter med fangst- og lageraktørene ikke termineres fra statens side før Stortinget har behandlet regjeringens helhetlige fremlegg om arbeidet med fullskala CO 2 -håndtering i Norge og tatt stilling til om forprosjektering skal igangsettes.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Meld. St. 1 (2017–2018) Nasjonalbudsjettet 2018, Prop. 1 S Gul bok (2017–2018) For budsjettåret 2018 og Innst. 2 S (2017–2018).

Vedtaket ble fulgt opp i Prop. 85 S (2017–2018) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2018 (side 123), kapittel 3.2 Status i arbeidet med et fullskala demonstrasjonsanlegg for fangst og lagring av CO 2 , jf. Innst. 400 S (2017–2018).

Norcem og Fortum Oslo Varme har fått tilskudd til å gjennomføre forprosjektering av CO 2 -fangst på henholdsvis sementfabrikken i Brevik og energigjenvinningsanlegget på Klemetsrud og arbeidet med transport og lagring av CO 2 fortsetter.

Kontroll- og konstitusjonskomiteen har i Innst. 291 S (2018–2019) om anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2017–2018, merket seg at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte og avventer dette før vedtaket kvitteres ut. Komiteen viste til uttalelse fra energi- og miljøkomiteen om at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte i løpet av våren 2019. Komiteen forutsetter at regjeringen følger prosjektene tett, så de unngår en finansieringsstopp når forprosjektene er ferdig.

Olje- og energidepartementets har i Prop. 114 S (2018–2019) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2019 (side 113), kapittel 2.15 Olje- og energidepartementet under andre saker, gitt en status i arbeidet med finansieringsmodeller for fullskala CO 2 og forhandlingene med industriaktørene og foreslått tilleggsbevilgning i 2019 til boring av en undersøkelsesbrønn for CO 2 -lagring, jf. Innst. 391 S (2018–2019). Videre er det i budsjettet for 2020 foreslått bevilgning for å sikre videreføring av arbeidene med fullskala CO 2 -håndtering inkludert avslutning av arbeidet med undersøkelsesbrønn for CO 2 -lagring. Nåværende prosjektplan for fullskalaprosjektet tilsier at investeringsbeslutning kan fattes i 2020/2021.

Departementet anser med dette at anmodningsvedtaket er fulgt opp. Det vises for øvrig til omtalen av oppfølgingen av vedtak nr. 1007, 15. juni 2018.

Fornybar energiproduksjon til havs – demonstrasjonsprosjekt for flytende vindkraft

Vedtak nr. 245, 13. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for å åpne ett til to områder for fornybar energiproduksjon til havs, og legge til rette for søknader om demonstrasjonsprosjekter for flytende vindkraft.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 1 S (2017–2018) Olje- og energidepartementet for budsjettåret 2018 og Innst. 9 S (2017–2018).

Olje- og energidepartementet har sendt på høring forslag til forskrift om fornybar energiproduksjon til havs og forslag til åpning av områder for fornybar energiproduksjon etter havenergilova. Departementet foreslår å åpne områdene Utsira Nord og Sandskallen-Sørøya Nord. I tillegg ønsker departementet innspill på området Sørlige Nordsjø II. Høringsfristen er satt til 1. november 2019.

Det vil være mulig å søke konsesjon innenfor områder som blir åpnet. I tillegg finnes det en unntaksbestemmelse i havenergilova som gjør det mulig å gi konsesjon til demonstrasjonsprosjekter også utenfor områder som er åpnet. Demonstrasjonsprosjekter kan på ordinær måte søke om støtte fra Enova.

Departementet anser med dette at anmodningsvedtaket er fulgt opp. Det vises for øvrig til omtale av oppfølgingen av vedtak nr. 824, 4. juni 2018.

Funksjonelt skille – fritak for mindre nettselskap

Vedtak nr. 551, 16. mars 2018

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag til en lovendring som ivaretar de mindre nettselskapene, og der det i kravet om funksjonelt skille legges til grunn at nettselskap med under 30 000 abonnenter gis fritak.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Marit Arnstad, Ole André Myhrvold, Sandra Borch og Nils T. Bjørke om endringer i energiloven § 4-7 om krav om funksjonelt skille, jf. Dokument 8:87 S (2017–2018) og Innst. 180 S (2017–2018)

Anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp gjennom utarbeidelse av forslag til endring i energiloven, som utredes og sendes på høring på ordinær måte. De vedtatte reglene om krav til selskapsmessig og funksjonelt skille for alle nettselskap i henhold til endring i energiloven våren 2016, trer i kraft 1. januar 2021. Departementet har bedt NVE utforme nye forskriftsbestemmelser om selskapsmessig og funksjonelt skille, som utfyller lovbestemmelsene som skal tre i kraft i 2021. Forslagene til nye forskriftsbestemmelser er sendt på høring med frist 15. oktober 2019.

Det legges opp til at en ny lovsak om krav til funksjonelt skille mellom nettvirksomhet og annen virksomhet fremmes for behandling i Stortinget på ordinær måte i god tid før ikrafttredelsestidspunktet i 2021.

Funksjonelt skille – unntak for selskaper som drifter flere naturlige monopol i samme selskap

Vedtak nr. 552, 16. mars 2018

«Stortinget ber regjeringen gi nettselskap som drifter flere naturlige monopol i samme selskap, unntak fra kravet om funksjonelt skille.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Marit Arnstad, Ole André Myhrvold, Sandra Borch og Nils T. Bjørke om endringer i energiloven § 4-7 om krav om funksjonelt skille, jf. Dokument 8:87 S (2017–2018) og Innst. 180 S (2017–2018).

Anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp på egnet måte, om nødvendig som en lovsak som utredes, sendes på høring og fremmes for behandling i Stortinget på ordinær måte. Som for vedtak 551 (2017–2018) legges det opp til at en eventuell lovsak fremmes for behandling i Stortinget i god tid før ikrafttredelsestidspunktet i 2021 for kravene til selskapsmessig og funksjonelt skille mellom nettvirksomhet og annen virksomhet.

Endringer i energiloven – konsesjon for å eie/drive utenlandsforbindelser

Vedtak nr. 570, 22. mars 2018

«Stortinget ber regjeringen snarest fremme sak til Stortinget om endringer i lov 29. juni 1990 nr. 50 om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. om at konsesjon for å eie eller drive utenlandsforbindelser bare kan gis til den systemansvarlige (Statnett) eller foretak hvor denne har bestemmende innflytelse. Systemansvarlig (Statnett) vil kunne gis konsesjon etter energiloven § 4-2 for å eie eller drive utenlandsforbindelser som er omfattet av § 3-1. Det vil kreves særskilt konsesjon fra Olje- og energidepartementet. Ved vurderingen av om konsesjon bør gis, skal det legges vekt på naturhensyn og prosjektets samfunnsøkonomiske lønnsomhet.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 5 L (2017–2018) Endringer i energiloven (tredje energimarkedspakke) og Innst. 175 L (2017–2018).

Anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp gjennom utarbeidelse av forslag til endring av energiloven, som utredes og sendes på høring på ordinær måte før saken fremmes for Stortinget som en lovsak.

Strategi for forskning, teknologiutvikling og bruk av hydrogen som energibærer

Vedtak nr. 665, 3. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen om en helhetlig strategi for forskning, teknologiutvikling og bruk av hydrogen som energibærer.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Meld. St. 41 (2016–2017) Klimastrategi for 2030 – norsk omstilling i europeisk samarbeid og Innst. 253 S (2017–2018).

Anmodningsvedtaket følges opp ved at Olje- og energidepartementet og Klima- og miljødepartementet sammen utarbeider en helhetlig strategi for forskning, teknologiutvikling og bruk av hydrogen som energibærer, som varslet i Granavolden-plattformen. Samferdselsdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet er trukket med i arbeidet.

I februar 2019 mottok Olje- og energidepartementet og Klima- og miljødepartementet en rapport fra DNV GL om produksjon og bruk av hydrogen i Norge som faktagrunnlag til strategien

https://www.regjeringen.no/contentassets/0762c0682ad04e6abd66a9555e7468df/hydrogen-i-norge---synteserapport.pdf

. Samme måned ble det også avholdt et åpent innspillsmøte hvor representanter fra næringslivet, interesseorganisasjoner, akademia og virkemiddelapparatet deltok

https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/strategi-for-a-auke-bruk-og-produksjon-av-hydrogen/id2628730/

.

Det tas sikte på at strategien ferdigstilles i løpet av 2019. Stortinget vil orienteres på egnet måte når endelig strategi foreligger. Det vises for øvrig til omtale av oppfølgingen av vedtak nr. 953, 15. juni 2017.

Felles nordisk hydrogenstrategi

Vedtak nr. 666, 3. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til sonderinger med de andre nordiske landene med tanke på en felles nordisk hydrogenstrategi.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Meld. St. 41 (2016–2017) Klimastrategi for 2030 – norsk omstilling i europeisk samarbeid og Innst. 253 S (2017–2018).

Etter forslag fra Olje- og energidepartementet arrangerte Nordisk Ministerråd en nordisk hydrogenkonferanse i september 2019. Nordisk Energiforskning var ansvarlig for gjennomføringen. Myndigheter med ansvar for hydrogenfeltet fra de nordiske landene var invitert til å presentere myndighetenes syn på hydrogen. Et mål med konferansen var å identifisere felles interesser.

Det vises for øvrig til omtale av oppfølgingen av vedtak nr. 953, 15. juni 2017. I regjeringens hydrogenstrategi vil sonderinger med øvrig nordiske land bli omtalt.

Departementet anser med dette at anmodningsvedtaket er fulgt opp. Det vises for øvrig til omtale av oppfølging av vedtak nr. 665 og 953.

Gjennomgå virkemidler for kombinert oppvarming og strømforsyning i landbruket

Vedtak nr. 669, 3. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå virkemidlene for kombinert oppvarming og strømforsyning (CHP) med særlig henblikk på små, prefabrikerte biogassanlegg og solcelleanlegg rettet mot landbruket.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Meld. St. 41 (2016–2017) Klimastrategi for 2030 – norsk omstilling i europeisk samarbeid og Innst. 253 S (2017–2018).

Olje- og energidepartementet har i samråd med berørte departementer gjennomgått virkemidler og rammebetingelser for lokal energiproduksjon som treffer landbruket. I 2020 er det, under jordbruksavtalen, satt av 87 mill. kroner til Verdiskapningsprogrammet for fornybar energi og teknologiutvikling i landbruket. Midlene forvaltes av Innovasjon Norge. Det kan blant annet gis støtte til

  • biovarmeanlegg

  • anlegg med kombinert el-/varmeproduksjon basert på biobrensel, såkalte CHP-anlegg

  • anlegg som kombinerer biovarmeproduksjon og solcelleanlegg

  • anlegg som kombinerer biovarmeproduksjon med varmepumper eller solvarme

  • utvikling av gårdsbaserte biogassproduksjonsanlegg basert på blant annet husdyrgjødsel

  • forprosjekt for investeringer i anlegg nevnt ovenfor

Enovas ordninger er ikke spesifikt rettet mot kombinerte oppvarmings- og strømproduksjonsløsninger, men det gis støtte til varmepumper og solfangere gjennom programmet for varmesentraler. For privatboliger gis det støtte til diverse energitiltak under Enova-tilskuddet, blant annet solceller, og boliger i tilknytning til gårdsdriften vil kvalifisere for støtte her. Landbruksaktører kan også søke om støtte under teknologiprogrammene til Enova dersom de har særlig innovative prosjekter. I den grad ordningene i Innovasjon Norge og Enova er overlappende, kan det ikke gis støtte fra begge institusjoner til samme prosjekt. Det er flere generelle rammebetingelser som er med å styrke konkurransedyktigheten til lokal produksjon generelt, og bioenergi spesielt. Biobrensel omfattes ikke av CO 2 -avgiften eller grunnavgiften på mineralolje. Egenproduksjon av kraft ilegges ikke elavgift på kraft som benyttes av produsenten selv. Plusskundeordningen er også gunstig for småprodusenter. I henhold til denne ordningen slipper småprodusenter, hvor innmatet effekt ikke på noe tidspunkt overstiger 100 kW, å betale fastledd for innmating. Kraftproduksjon basert på fornybar energi vil i tillegg kunne komme inn under elsertifikatordningen og opprinnelsesgarantiordningen som gir en tilleggsinntekt til salg av strøm.

Departementet anser med dette at anmodningsvedtaket er fulgt opp.

Regelverk for åpning og tildeling av konsesjoner for havvind

Vedtak nr. 824, 4. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen utarbeide detaljert forskrift for åpning og tildeling av konsesjoner for havvind på norsk sokkel.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Per Espen Stoknes, Gisle Meininger Saudland, Lene Westgaard-Halle og Ketil Kjenseth om utarbeidelse av detaljert regelverk for åpning og tildeling av konsesjoner innen havvind, jf. Dokument 8:182 S (2017–2018) og Innst. 322 S (2017–2018).

Slik det framgår av omtalen av vedtak nr. 245, 13. desember 2017, har Olje- og energidepartementet sendt på høring forslag til forskrift om fornybar energiproduksjon til havs og forslag til åpning av områder for fornybar energiproduksjon etter havenergilova. Høringsfristen er satt til 1. november 2019.

Departementet vil orientere Stortinget på egnet måte når områder er åpnet og forskriften er fastsatt.

Internasjonale erfaringer og relevante modeller for støtte til havvindkraft i tidligfase

Vedtak nr. 825, 4. juni 2018

« Stortinget ber regjeringen utrede internasjonale erfaringer med og relevante modeller for støttemekanismer i tidligfase som er tilstrekkelige for å stimulere til rask utvikling av havvindprosjekter i kommersiell skala.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Per Espen Stoknes, Gisle Meininger Saudland, Lene Westgaard-Halle og Ketil Kjenseth om utarbeidelse av detaljert regelverk for åpning og tildeling av konsesjoner innen havvind, jf. Dokument 8:182 S (2017–2018) og Innst. 322 S (2017–2018).

Olje- og energidepartementet utreder de spørsmål anmodningsvedtaket reiser og vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Ilandføringsterminal for olje på Veidnes i Finnmark

Vedtak nr. 890, 11. juni 2018

« Stortinget ber regjeringen sørge for at senest ved etablering av flere produserende felt i Barentshavet må disse sees i sammenheng med Johan Castberg og bygging av en ilandføringsterminal på Veidnes i Finnmark.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 80 S (2017–2018) Utbygging og drift av Johan Castberg-feltet med status for olje- og gassvirksomheten og Innst. 368 S (2017–2018).

Det vises til Prop. 1 S (2018–2019) Olje- og energidepartementet for budsjettåret 2019 og Innst. 9 S (2018–2019). Det vises videre til Prop. 41 S (2018–2019) Utbygging og drift av Johan Sverdrup-feltets andre byggetrinn og anlegg og drift av områdeløsningen for kraft fra land til feltene Johan Sverdrup, Edvard Grieg, Ivar Aasen og Gina Krog , som ble lagt frem 14. desember 2018 og Innst. 240 S (2018–2019).

Som det fremgår av Prop. 41 S (2018–2019) anser departementet anmodningsvedtaket som fulgt opp.

Utredning av omlastingsløsninger for olje på Veidnes i Finnmark

Vedtak nr. 891, 11. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte – innen utgangen av 2018 og med sikte på vedtak – om utredningene Barents Sea Oil Infrastructure gjør om en nedskalert terminalløsning og en skip-til-skip-løsning på Veidnes i Finnmark. Beslutningen skal bygge på hensyn til god ressursforvaltning.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 80 S (2017–2018) Utbygging og drift av Johan Castberg-feltet med status for olje- og gassvirksomheten og Innst. 368 S (2017–2018).

Det vises til Prop. 1 S (2018–2019) Olje- og energidepartementet for budsjettåret 2019 og Innst. 9 S (2018–2019). Det vises videre til Prop. 41 S (2018–2019) Utbygging og drift av Johan Sverdrup-feltets andre byggetrinn og anlegg og drift av områdeløsningen for kraft fra land til feltene Johan Sverdrup, Edvard Grieg, Ivar Aasen og Gina Krog , som ble lagt frem 14. desember 2018 og Innst. 240 S (2018–2019).

I dokumentene ble Stortinget orientert om selskapenes arbeid med omlasting, og varslet at de vil bli orientert på egnet måte om det videre utredningsarbeidet. I Innst. 240 S (2018–2019) uttrykte stortingsflertallet en forventning om at departementet orienterer Stortinget om saken på egnet vis.

I de overnevnte dokumentene kom departementet tilbake til Stortinget innen utgangen av 2018 som det var bedt om. Med bakgrunn i dette anses anmodningsvedtaket som fulgt opp.

Forprosjektering og finansiering av fullskala CO 2 -håndtering

Vedtak nr. 1007, 15. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen ferdigstille kvalitetssikringen knyttet til CO 2 -fangstprosjektet til Fortum Oslo Varmes anlegg på Klemetsrud i løpet av sommeren 2018 og snarest sette i gang forprosjektering av CCS både på Norcem og Fortum Oslo Varme, gitt at den kvalitetssikrede informasjonen tilsier forprosjektering av Fortums anlegg som omtalt i Prop. 85 S (2017–2018). Stortinget ber regjeringen på egnet måte i løpet av våren 2019 legge fram en orientering om aktuelle finansieringsmodeller for fullskala fangst, lagring og transport av CO 2

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Meld. St. 2 (2017–2018) Revidert nasjonalbudsjett 2018 , Prop. 85 S (2017–2018) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet for 2018 og Innst. 400 S (2017–2018).

Olje- og energidepartementet redegjorde for oppfølgingen av første del av anmodningsvedtaket i Prop. 1 S (2018–2019), jf. Innst. 9 S (2018–2019) hvor energi- og miljøkomiteen merker seg regjeringens omtale av saken og at man anser første del av vedtaket som fulgt opp. Komiteen imøteså en orientering fra regjeringen i løpet av våren 2019.

Olje- og energidepartementet har i Prop. 114 S (2018–2019) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2019 (side 113), kapittel 2.15 Olje- og energidepartementet under andre saker gitt en status i arbeidet med finansieringsmodeller for fullskala CO 2 og forhandlingene med industriaktørene, jf. Innst. 391 S (2018–2019).

En sentral del av det pågående arbeidet i fullskalaprosjektet er forhandlinger med Fortum Oslo Varme, Norcem og Equinor med partnerne Shell og Total, om støtte til investering og drift av fullskalaprosjektet. Det forhandles her om hvordan den statlige støtten i fullskalaprosjektet kan utformes ved en positiv investeringsbeslutning. Sentrale forhandlingspunkter er blant annet deling av investerings- og driftskostnader, fordeling av risiko, støtteperiodens varighet, ansvar etter nedstenging av CO 2 -lager og grad av teknologioverføring i prosjektene.

Utfallet av forhandlingene vil være et vesentlig bidrag til å utvikle finansieringsmodeller for fangst, transport og lagring av CO 2 . Regjeringen vil på bakgrunn av fremforhandlede hovedprinsipper for eventuell støtte til investering og drift i fullskalaprosjektet, ha et bedre grunnlag for å gi en oppdatert redegjørelse for Stortinget om aktuelle finansieringsmodeller.

Departementet vil komme tilbake til Stortinget med en status på arbeidet med finansieringsmodeller for fangst, transport og lagring av CO 2 når forhandlingsresultatet foreligger.

3.3 Stortingssesjon 2016–2017

Mål om 10 TWh energisparing i bygg innen 2030

Vedtak nr. 714, 30. mai 2017

«Stortinget ber regjeringen i forslag til statsbudsjett for 2018 legge fram en plan for hvordan man kan realisere 10 TWh energisparing i bygg innen 2030. Planen skal inneholde en konkret nedtrappingsplan i bygg og en virkemiddelpakke med eksisterende og nye virkemidler for å realisere målet. »

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Marit Arnstad, Liv Signe Navarsete og Janne Sjelmo Nordås om en sterkere satsing på arbeidet for å nå målet om 10 TWh energieffektivisering, jf. Dokument 8:67 S (2016–2017) og Innst. 318 S (2016–2017).

Målet om å redusere energibruk i eksisterende bygg med 10 TWh, herunder bruk av ulike virkemidler, er beskrevet i kapittel 10 Mål om 10 TWh energisparing i bygg innan 2030, i denne proposisjonens del III, side 121.

Departementet anser med dette at anmodningsvedtaket er fulgt opp.

Industristrategi for hydrogen

Vedtak nr. 953, 15. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en industristrategi for hydrogen. »

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Meld. St. 27 (2016–2017) Industrien – grønnere, smartere og mer nyskapende og Innst. 453 S (2016–2017).

Anmodningsvedtaket følges opp ved at Olje- og energidepartementet og Klima- og miljødepartementet sammen utarbeider en helhetlig strategi for forskning, teknologiutvikling og bruk av hydrogen som energibærer, som varslet i Granavolden-plattformen. Samferdselsdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet er trukket med i arbeidet. Det tas sikte på at strategien ferdigstilles i løpet av 2019.

Stortinget vil bli orientert på egnet måte når endelig strategi foreligger. Det vises for øvrig til omtale av oppfølgingen av vedtak nr. 665, 3. mai 2018.

3.4 Stortingssesjon 2014–2015

Virkemidler for å fase ut fossil olje i fjernvarme

Vedtak nr. 455, 17. mars 2015

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om virkemidler for å fase ut fossil olje i fjernvarme og gjøre fjernvarme mest mulig ressurseffektiv.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentant Marit Arnstad om bedre energimerking av bygg, jf. Dokument 8:21 S (2014–2015) og Innst. 192 S (2014–2015).

I Prop. 1 S (2017–2018) redegjorde departementet for mineraloljens betydning i norsk fjernvarme. Mineralolje er i dag ilagt 1,35 kr/l i CO 2 -avgift og 1,65 kr/l i grunnavgift, tilsvarende om lag 30 øre/kWh. Til sammenligning betaler fjernvarmeselskapene redusert sats på 0,5 øre/kWh i elavgift og det er ikke særavgifter på bioenergi. Enova har også støtteordninger for konvertering til mer miljøvennlige løsninger. De sterke virkemidlene har bidratt til at mineralolje kun utgjorde 0,8 prosent av brenselsmiksen i 2018.

Energi- og miljøkomiteens flertall har i Innst. 9 S (2017–2018) vist til at regjeringen ikke har kommet med forslag om å fase ut olje i fjernvarme, slik Stortinget ba om, men derimot kommet med en orientering om hvorfor de mener dette ikke er nødvendig. Flertallet er enig i regjeringens vurdering av at mange fjernvarmeselskaper gjør godt arbeid med å gå foran i å fase ut fossil olje, men mener regjeringens virkemiddelbruk kunne bidratt til å sikre en god helhet.

Det er regjeringens politikk at bruk av mineralolje i fjernvarme skal fases ut på sikt. I Granavolden-plattformen er det varslet at CO 2 -avgiften skal økes med fem prosent årlig frem til 2025. Regjeringen foreslår i Prop. 1 LS (2019–2020) Skatter, avgifter og toll 2020 , en opptrapping av den flate CO 2 -avgiften på fem prosent. Dette medfører at mineralolje får ytterligere redusert konkurransekraft mot andre alternativer. I tillegg arbeider departementet med å innføre nye krav i forskrift om at fjernvarmeselskapene skal oppgi sin brenselsmiks på faktura til kunde. Den foreslåtte avgiftsøkningen og et krav om informasjon om brenselsmiks styrker virkemidlene for utfasing av mineralolje i fjernvarme.

Departementet anser med dette at anmodningsvedtaket er fulgt opp.