Regjeringen bygger sin politikk på en effektiv bruk av fellesskapets ressurser. Regjeringen har innført en avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform, og forutsetter at alle statlige virksomheter gjennomfører tiltak for å bli mer effektive. Reformen gir insentiver til mer effektiv statlig drift og skaper handlingsrom for prioriteringer i statsbudsjettet. Virksomhetene har også god anledning til å planlegge og gjennomføre tiltak for å effektivisere driften når reformen er et årlig krav. Deler av gevinsten fra mindre byråkrati og mer effektiv bruk av pengene overføres til fellesskapet i de årlige budsjettene. Den årlige overføringen settes til 0,5 prosent av alle drifts- og administrasjonsbevilgninger, samt prosjekttilskudd. For Olje- og energidepartementets ansvarsområde utgjør det i overkant av 16 mill. kroner i statsbudsjettet for 2020.

Ansvaret for å hente ut effektiviseringsgevinstene ligger hos den enkelte virksomhet. Olje- og energidepartementet (OED) følger opp at kravet blir lagt til grunn som et minimumskrav for alle driftsposter og administrasjonsbevilgninger på departementets område. Parallelt pågår det arbeid med å avdekke og fjerne utdatert regelverk, unødvendig rapportering, tungvinte prosedyrer eller andre årsaker til ineffektiv ressursbruk.

4.1 Digitalisering som virkemiddel for forenkling og effektivisering

Digitalisering er et viktig virkemiddel for mer effektiv ressursbruk i offentlig sektor. Gjennom digitalisering ønsker vi å forenkle arbeidsprosesser og effektivisere driften i statlige virksomheter, fremme innovasjon og legge til rette for økt verdiskaping i næringslivet.

Innenfor departementets ansvarsområde arbeides det systematisk og målrettet for å øke produktiviteten og gjennomføre forenklinger blant annet ved nye og forbedrede digitale verktøy, deling av data og forenkling av regelverk og rapporteringsløsninger.

Det pågår et arbeid med å effektivisere fellesadministrative tjenester i departementsfellesskapet. Det er utarbeidet en felles handlingsplan for departementsfellesskapet med ulike fellesprosjekt for å følge opp dette arbeidet, flere av disse omfatter effektivisering ved økt bruk av IKT.

Oljedirektoratet (OD) har gjennom sitt nasjonale ansvar for data fra norsk kontinentalsokkel blant annet fokus på digitalisering for å tilgjengeliggjøre sine data, dele og lette samarbeid med næringsliv og myndigheter. OD er opptatt av å digitalisere virksomheten i takt med digitaliseringsinitiativene i petroleumsnæringen. Tilgjengeliggjøring av systematiske og gode data er en forutsetning for et godt beslutningsunderlag. ODs data gir dette grunnlaget.

Digitaliseringsprogrammet «Sokkelbiblioteket 2026» er etablert blant annet for å bygge ny teknologisk grunnmur slik at moderne teknologi kan anvendes til å etablere gode samhandlingsløsninger mot næringen og andre etater inkludert OED. Det skal også legges til rette for mer effektive arbeidsprosesser internt i OD.

OD har satt i gang flere initiativ for å videreutvikle rapporterings- og innmeldingsløsningene. Et av disse er «Meldesystem for fisk og seismikk», hvor målet er en tverretatlig saksbehandlingsløsning mellom blant annet OD, Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet. Et annet initiativ er et nytt petroleumsregister, hvor det skal etableres et bedre brukergrensesnitt. I tillegg har OD begynt å digitalisere deler av prosessen for innrapportering av data til revidert nasjonalbudsjett.

OD har allerede delt flere datasett på data.norge.no. Disse er tilgjengelig både for nedlasting og for direkte anvendelse i andre parters applikasjoner. Undergrunnsdata innsamlet til bruk i utforsking skal i henhold til regelverk sendes inn til OD og lagres i den nasjonale Diskos-databasen. OD forvalter innholdet i databasen og skal sikre at data frigis i henhold til gjeldende regelverk. Direktoratet jobber løpende med å gjøre flere typer data offentlig tilgjengelig. Det planlegges også en ny versjon av Diskos-databasen.

Nettportalen SMIL (SMart Interaktiv Lisensadministrasjon) benyttes aktivt av næringen. Hensikten med portalen er å legge til rette for god og effektiv samhandling mellom rettighetshavere og OD/OED. SMIL har blitt kontinuerlig videreutviklet siden oppstarten i 2015, og OD arbeider stadig med å utvide portalen til nye områder for samhandling.

I 2018/2019 ble interne prosedyrer og kvalitetssikring for ODs behandling av dokumentasjon ved Beslutning om konkretisering (BOK), Beslutning om videreføring (BOV) og Beslutning om gjennomføring (BOG) revidert. Den reviderte prosedyren skal sikre større grad av forutsigbarhet i myndighetsbehandlingen, og at ODs behandling kvalitetssikres på en mer effektiv og standardisert måte.

NVE vedtok i 2018 en egen digitaliseringsstrategi fram til 2021. Strategien peker ut bedre bruk av IKT som et av de viktige områdene for NVE i årene framover. NVE vil ifølge strategien forenkle både interne og eksterne prosesser, og bli enda bedre på å dele sine datakilder med andre.

NVE ble i 2018 vinner av Fyrlyktprisen (Dataforum for offentlig sektors pris) for «Varsom»-plattformen for varsling av naturfare. Leverandøren Tieto ga NVE prisen som «årets digitalisør» for arbeidet med automatisert behandling av søknader om opphavsgarantier.

Nye automatiske strømmålere (AMS) er installert hos de aller fleste strømkundene. Ny teknologi og digitale løsninger gjør at nettselskapene kan holde kostnadene nede slik at nettleien ikke blir høyere enn nødvendig. De nye målerne vil gjøre forbrukeren i stand til å delta mer aktivt i kraftsystemet gjennom egenproduksjon og fleksibilitet.

NVE har, i samarbeid med Statnett og energibransjen etablert Elhub, en nasjonal database for måledata fra AMS. Formålet er å kunne best mulig utnytte de mulighetene digitaliseringen av strømnettet gir brukerne, nettselskapene og andre aktører.

Et velfungerende kraftmarked er viktig for en effektiv og sikker kraftforsyning. I 2018 fikk NVE i oppgave å drive markedsovervåking og undersøke og sanksjonere mot markedsmanipulering og innsidehandel. NVE utvikler digitale løsninger med maskinlæring for å løse denne oppgaven.

NVE har utviklet en nettapplikasjon for nye metoder for beregning av dimensjonerende flom. Den er nyttig for å vise hvordan vi best kan beskytte samfunnet mot skader fra for eksempel en 200-årsflom, både med dagens og framtidens klima.

NVE satser på digital sikkerhet i energiforsyningen. Det er startet et flerårig prosjekt for å finne «Effektive tryggleikstiltak for driftskontrollsystema i energisektoren» og NVE jobber videre med sårbarheter ved å digitalisere.

NVE har delt flere datasett på data.norge.no, og har planer om å publisere flere i tiden fremover.

NVE har innført nye interaktive, skybaserte verktøy (PowerBI) for å gi enklere innsyn i NVEs datakilder på nve.no og for nedlasting til eget bruk. Foreløpig er ny Magasinstatistikk, Energikostnader og Vindkraftdata gjort tilgjengelig. Flere nye datasett legges ut gjennom 2019 og 2020.

NVEs omfattende hydrologiske datasett (tidsserier) gjøres tilgjengelig via ny skytjeneste som tilbyr raskere og enklere tilgang. Dette forenkler tilgangen og eksterne interessenter kan benytte NVEs hydrologiske tidsserier både til egne formål eller benytte disse til å tilby nye produkter.

4.2 Tiltak for økt konkurranse og forenkling

NVE har iverksatt en omstilling av NVE Anlegg som innebærer økt bruk av private entreprenører i utføringen av permanente sikringstiltak mot flom- og skredskader. NVEs utførelse begrenses til krevende sikringstiltak som er spesielt viktig for å opprettholde kompetanse med sikte på å kunne bistå og rådgi kommunene i beredskapssituasjoner. Det vises til nærmere omtale i Prop. 1 S (2017–2018) for Olje- og energidepartementet.

Med bakgrunn i dette er forholdene som lå til grunn for den særskilte budsjetteringen og regnskapsføringen for NVE Anlegg ikke lenger tilstede. Det foreslås derfor å avvikle den særskilte budsjetteringen av NVE Anlegg under kap. 2490 fra og med budsjettet for 2020. Gevinsten ved å avvikle NVE Anlegg som egen resultatenhet er først og fremst forenkling og effektivisering av organisering, administrasjon og regnskapsføring i NVE, blant annet vil internfakturering mellom kap. 1820, post 22 og kap. 2490 utgå.