Nedenfor rapporteres det på samlet volum og fordeling av bistanden i 2018 basert på innrapportering til OECD av offisiell utviklingshjelp (ODA) iht. kodeverket til OECD/DAC. Dette inkluderer bistand som forvaltes av Utenriksdepartementet, Klima- og miljødepartementet, Kunnskapsdepartementet, Finansdepartementet og Riksrevisjonen. Det vises også til vedlegg 1–6 for mer detaljerte oversikter. For 2018 er det rapportert 34,6 mrd. kroner som Norges offisielle bistand i henhold til OECDs retningslinjer. Dette tilsvarer 0,94 pst. av BNI, ned fra 0,99 pst. i 2017.

Tabell 11.1 Samlet ODA-godkjent bistand fordelt på bistandstype, 2015–2018 (mrd. kroner og pst.)

Bistandstype

2015

2016

2017

2018

Øremerket bistand 1

24,7

72 %

27,0

73 %

23,7

70 %

24,2

70 %

Kjernestøtte til multilaterale organisasjoner 2

7,8

23 %

7,9

21 %

8,3

24 %

8,4

24 %

Administrasjon

2,0

6 %

2,0

5 %

2,1

6 %

2,1

6 %

Samlet bistand

34,5

100 %

36,8

100 %

34,1

100 %

34,6

100 %

1 Tilsvarer «bilateral bistand» etter OECD/DACs definisjon. Det vil si land- og/eller sektorspesifikk bistand

2 Tilsvarer multilateral bistand

Øremerket bistand økte fra 2017 til 2018 og utgjorde 70 pst. av bistanden i 2018. Beløpet som går til kjernestøtte til multilaterale organisasjoner har økt noe i perioden. Andelen som går til administrasjon av bistanden har holdt seg stabilt på 6 pst. (5 pst. i 2016).

Tabell 11.2 Samlet bistand fordelt på sektor, perioden 2015–2018 (mill. kroner og pst.)

Sektor

2015

2016

2017

2018

Utdanning

2 474

7 %

3 092

8 %

3 067

9 %

3 017

9 %

Helse og sosial sektor

2 449

7 %

2 419

7 %

2 780

8 %

2 685

8 %

Økonomisk utvikling og handel

4 178

12 %

3 564

10 %

4 248

12 %

4 668

13 %

Nødhjelp

3 217

9 %

3 845

10 %

4 500

13 %

4 148

12 %

Miljø og energi

4 207

12 %

3 605

10 %

3 741

11 %

4 011

12 %

Godt styresett 1

4 098

12 %

3 571

10 %

3 792

11 %

4 590

13 %

Multilateral

7 829

23 %

7 859

21 %

8 298

24 %

8 354

24 %

Kostnader i Norge og uspesifisert 2

6 033

17 %

8 836

24 %

3 692

11 %

3 158

9 %

Totalt

34 486

100 %

36 791

100 %

34 118

100 %

34 632

100 %

1 I denne kategorien inkluderes støtte til programmer i regi av sivilt samfunn, frie medier o.a. i tillegg til offentlige myndigheter.

2 Inkluderer administrasjon.

Sektorfordelingen viser at bistanden til utdanning og nødhjelp har økt betydelig fra 2015 til 2018. Nødhjelp har økt fra 3,2 mrd. kroner til 4,1 mrd. kroner og utgjorde 12 pst. av den totale norske bistanden i 2018. I tillegg kommer humanitær bistand som er kategorisert som bistand til andre sektorer, som bl.a. utdanning og helse. Støtte til utdanning har økt fra 2,5 mrd. kroner til 3,0 mrd. kroner i 2018. I tillegg kommer humanitær bistand som går til utdanning i krise og konflikt, men som kategoriseres som nødhjelp. Bistand til godt styresett har økt, mens bistanden til miljø og energi har sunket noe i den siste fireårsperioden. Også støtten til økonomisk utvikling og handel, som også omfatter landbruk og fiskeri, har økt noe i perioden. Den kraftige nedgangen i kostnader i Norge fra 2015 til 2018 skyldes nedgangen i flyktningutgifter.

Tabell 11.3 Samlet øremerket bistand 1 fordelt på hovedregion, 2015–2018 (mrd. kroner og pst.).

Hovedregion

2015

2016

2017

2018

Afrika

5,4

22 %

5,3

20 %

6,2

26 %

6,4

27 %

Midtøsten

2,4

10 %

3,3

12 %

3,6

15 %

3,2

13 %

Asia og Oseania

2,7

11 %

2,5

9 %

2,4

10 %

2,3

9 %

Latin-Amerika

1,9

8 %

1,8

6 %

1,4

6 %

1,6

6 %

Europa

0,8

3 %

0,4

2 %

0,5

2 %

0,6

2 %

Global uspesifisert

11,5

47 %

13,7

51 %

9,6

40 %

10,1

42 %

Totalt

24,7

100 %

27,0

100 %

23,7

100 %

24,2

100 %

1 Tilsvarer «bilateral bistand» etter OECD/DACs definisjon. Det vil si land- og/eller sektorspesifikk bistand

Tabellen viser hvordan den øremerkede bistanden fordeler seg på hovedregion. Bilateral bistand til Afrika økte i 2018, bl.a. som følge av økt innsats i Sahel. Bistand som kodes som global uspesifisert utgjorde i 2018 42 pst. av den øremerkede bistanden. Mye av denne bistanden ender opp i fattige land i Afrika og Asia, for eksempel gjennom globale programmer. Nedgangen i global uspesifisert bistand fra 2016 til 2018 henger sammen med nedgangen i flyktningutgiftene i Norge fra de foregående årene. Økningen i bistanden til Midtøsten har i første rekke sammenheng med økt humanitær innsats knyttet til Syria-krisen. I tillegg til den øremerkede bistanden går mye norsk bistand som kjernestøtte til de multilaterale organisasjonene. Hoveddelen av Verdensbankens og FN-organisasjonenes samlede midler går til lavinntektsland i Afrika og Asia. FN-organisasjonene fordeler midler i henhold til retningslinjer som Norge gjennom styrearbeidet har vært med på å vedta. Land som står overfor de største utfordringene innenfor den enkelte organisasjons mandat skal prioriteres. Gjennom dialog og retningslinjer sikrer man at en stor andel av den tematiske støtten som kanaliseres gjennom multilaterale finansinstitusjoner går til de fattigste landene i Afrika.

Tabell 11.4 Landfordelt 1 bistand fordelt på inntektskategori, i perioden 2015–2018 (mill. kroner)

Inntektskategori

2015

2016

2017

2018

Minst utviklede land

5 882

5 535

6 060

6 257

Andre lavinntektsland

271

192

211

104

Andre lavere middelinntektsland

2 806

3 076

3 214

3 240

Øvre middelinntektsland

2 626

3 007

2 679

2 471

Total landfordelt bistand

11 585

11 811

12 164

12 072

Andel landfordelt bistand til minst utviklede land og andre lavinntektsland 1

53 %

48 %

52 %

53 %

1 Landfordelt bistand omfatter bistand gitt til enkeltland. Det inkluderer ikke bistand til landene kanalisert gjennom regionale og globale programmer/prosjekter eller bistand kodet som multilateral bistand (ikke-øremerkede bidrag til multilaterale bistandsaktører).

Bistanden til minst utviklede land og andre lavinntektsland økte fra 2017 til 2018, og utgjør om lag halvparten av den landfordelte bistanden.

Tabell 11.5  De ti største mottakerland/områder av norsk øremerket bistand 1 i 2018, perioden 2015–2018 (mill. kroner)

2015

2016

2017

2018

Syria

516

1 019

1 070

1 003

Afghanistan

691

694

621

795

Brasil

1 268

937

453

686

Palestina

630

572

584

637

Sør-Sudan

472

561

604

616

Somalia

346

340

547

543

Libanon

286

546

523

524

Etiopia

390

442

497

520

Malawi

590

526

479

475

Colombia

134

327

517

408

1 Tilsvarer «bilateral bistand» etter OECD/DACs definisjon. Det vil si land- og/eller sektorspesifikk bistand

Norges bidrag til Syria-krisen i 2018 er totalt beregnet til 2,3 mrd. kroner. Om lag 1 mrd. kroner ble registrert som støtte til Syria, som da ble det største mottakerlandet av norsk bistand. Bistanden til Libanon er også primært relatert til krisen i Syria. Etter Syria fulgte i 2018 sårbare land og områder som Afghanistan, Palestina, Somalia og Sør-Sudan. Den økte støtten til Colombia skyldes støtte til gjennomføring av fredsavtalen. Støtten til Brasil gjelder klima- og skoginitiativet.

Tabell 11.6 Bistand til enkeltland 2018. 1 Inkluderer landfordelt bistand over kapitler og poster omfattet av geografisk konsentrasjon

Land

i mill. kroner

Brasil

670,8

Afghanistan

578,6

Palestina

473,9

Etiopia

425,3

Sør-Sudan

410,5

Malawi

408,1

Somalia

359,0

Tanzania

329,2

Mosambik

282,7

Nepal

205,4

Uganda

180,7

Colombia

180,6

Indonesia

164,4

Ukraina

141,4

Myanmar

138,6

Mali

117,0

Nigeria

89,6

Kina

82,2

Niger

76,2

Sudan

74,8

Kenya

71,8

India

67,9

Haiti

67,3

Madagaskar

66,4

Liberia

64,2

Syria

64,0

Ecuador

62,8

Tunisia

61,4

Dem. Rep. Kongo

52,3

Irak

49,6

Kosovo

47,6

Peru

45,9

Serbia

43,8

Bosnia-Herzegovina

43,4

Pakistan

42,1

Angola

38,2

Georgia

36,2

Jordan

35,4

Libanon

34,9

Sri Lanka

34,4

Egypt

31,4

Makedonia

31,0

Zambia

29,7

Ghana

29,2

Guyana

28,1

Bangladesh

24,3

Sør-Afrika

23,6

Moldova

21,3

Zimbabwe

18,7

Vietnam

17,3

Montenegro

15,2

Tyrkia

11,5

Guatemala

11,2

Libya

10,0

Sentralafrikanske Rep.

9,5

Albania

6,6

Nicaragua

5,7

Kambodsja

5,3

Kamerun

4,9

Rwanda

4,6

Cuba

4,3

Sierra Leone

4,1

Laos

3,9

Tadsjikistan

3,5

Øst-Timor

2,0

Gabon

1,9

Marokko

1,5

Eritrea

1,1

Burundi

0,9

Hviterussland

0,7

Republikken Kongo

0,6

Malaysia

0,5

Thailand

0,5

Jemen

0,4

Kirgisistan

0,4

Filippinene

0,3

Armenia

0,3

Aserbajdsjan

0,3

Gambia

0,2

Usbekistan

0,0

Namibia 2

-1,0

Totalt

6 783,9

1 Inkluderer tilbakebetalinger, men land som kun har tilbakebetalinger og ingen positive utbetalinger i 2018 er utelatt.

2 De negative utbetalingene til Namibia i 2018 skyldes tilbakebetalinger som var større enn utbetalingene til landet i 2018. Landet mottok likevel bistand fra Norge i 2018, da de også mottok bistand over en avtale med kun positive utbetalinger.

Det var fire unntak fra den geografiske konsentrasjonen: kap. 160 Sivilt samfunn og demokratiutvikling, post 70 Sivilt samfunn, og kap. 163 Nødhjelp, humanitær bistand og menneskerettigheter, post 70 Nødhjelp og humanitær bistand og kap. 164 Fred, forsoning og demokrati, post 70 Fred, forsoning og demokratitiltak. Dersom en ser bort fra postene som er unntatt fra konsentrasjonsprinsippet, sank antallet mottakerland fra 84 i 2017 til 81 i 2018.

Tabell 11.7 Multilaterale organisasjoner: De største mottakerne av norsk bistand i 2015–2018 (i mrd. kroner)

2015

2016

2017

2018

Verdensbankgruppen

2,5

2,9

3,1

3,1

UNDP – FNs utviklingsprogram + UN Multi-Partner Trust Fund Office 1

1,7

1,7

2,0

2,2

UNICEF – FNs barnefond

1,4

1,7

1,7

1,8

GAVI – Vaksinealliansen

1,2

1,3

1,5

1,4

Regionale utviklingsbanker

0,9

1,1

1,2

1,2

UNFPA – FNs befolkningsfond

0,6

0,5

0,6

0,8

UNHCR – FNs høykommissær for flyktninger

0,8

0,8

0,8

0,8

WFP – Verdens matvareprogram

0,6

0,6

0,8

0,8

GFATM – Det globale fondet for bekjempelse av aids, tuberkulose og malaria

0,6

0,6

0,6

0,7

GPE – Det globale partnerskap for utdanning

0,4

0,5

0,6

0,7

10 største, totalt

10,8

11,8

13,0

13,4

Andre FN-organisasjoner

2,9

2,9

3,4

4,0

Andre multilaterale organisasjoner

2,0

1,3

1,9

1,9

Totalt

15,7

15,9

18,4

19,3

1 Norsk bistand gjennom UNDP og MPTF-O er slått sammen i denne tabellen, ettersom fordelingen mellom avtaler hvor disse er avtalepartner og iverksetter overlapper i bistandsstatistikken. I tilsvarende vedlegg til tidligere års Prop. 1 S har totalvolumet for bistand gjennom UNDP også inkludert overføringer hvor UNDP ikke er iverksetter.

Tabell 11.8 Norske frivillige organisasjoner: De seks største mottakerne av norsk bistand, 2015–2018 (i mill. kroner)

2015

2016

2017

2018

Flyktninghjelpen

749

873

1 011

1 009

Norges Røde Kors 1

703

990

986

884

Kirkens Nødhjelp

524

585

587

545

Norsk Folkehjelp

359

448

460

435

Redd Barna Norge

415

417

419

359

Digni

184

164

161

240

Andre

1 747

1 548

1 580

1 639

Totalt

4 681

5 026

5 204

5 110

1 Inkluderer støtte via Norges Røde Kors til ICRCs operasjonelle humanitære appeller.

16 pst. av total bistand (eksklusive administrasjonskostnader) ble kanalisert gjennom norsk sivilt samfunn i 2018, mot 14 pst. i 2015. Flyktninghjelpen og Norges Røde Kors er de to organisasjonene som mottar mest midler. De fem største organisasjonene mottok om lag 63 pst. av støtten til norske frivillige organisasjoner i 2018. Norsk sivilt samfunns bistandsinnsats ble støttet fra flere ulike kapitler og poster i henhold til formål, hvorav kap. 163 Nødhjelp, humanitær bistand og menneskerettigheter, post 70 Nødhjelp og humanitær bistand og kap. 160 Sivilt samfunn og demokratiutvikling, post 70 Sivilt samfunn står for de største andelene.

En mer detaljert oversikt på kapittel og post framgår av vedlegg 2, Bistand gjennom norske frivillige organisasjoner og stiftelser.

Tabell 11.9 Bistand fordelt på type avtalepartner, 2015–2018 (i mill. kroner). Inkluderer bilateral, multi-bilateral og multilateral bistand

2015

2016

2017

2018

Offentlige aktører

9 289

29 %

11 590

33 %

5 753

18 %

5 219

16 %

Offentlige aktører i utviklingsland

2 705

8 %

1 989

6 %

1 352

4 %

1 402

4 %

Norske offentlige aktører

6 257

19 %

9 189

26 %

4 033

13 %

3 475

11 %

Offentlige aktører i andre giverland

327

1 %

412

1 %

368

1 %

342

1 %

Frivillige organisasjoner/stiftelser

7 157

22 %

6 997

20 %

7 354

23 %

7 462

23 %

Norske

4 681

14 %

5 026

14 %

5 204

16 %

5 110

16 %

Internasjonale

1 572

5 %

1 348

4 %

1 550

5 %

1 729

5 %

Lokale

904

3 %

624

2 %

600

2 %

623

2 %

Privat sektor

216

1 %

175

1 %

406

1 %

392

1 %

Norsk privat sektor

139

0 %

103

0 %

55

0 %

81

0 %

Privat sektor i andre giverland

55

0 %

21

0 %

284

1 %

269

1 %

Privat sektor i utviklingsland

23

0 %

51

0 %

67

0 %

41

0 %

Multilaterale organisasjoner

15 675

48 %

15 948

46 %

18 386

57 %

19 270

59 %

Offentlig-privat samarbeid

110

0 %

75

0 %

83

0 %

123

0 %

Uspesifisert

80

0 %

49

0 %

49

0 %

43

0 %

Totalt

32 527

100 %

34 833

100 %

32 031

100 %

32 508

100 %

Støtten gjennom sivilt samfunnsorganisasjoner har holdt seg relativt stabilt på 7 mrd. kroner. Støtten til lokale frivillige organisasjoner har gått ned siden 2015. Det meste av støtten til norske frivillige organisasjoner kanaliseres videre gjennom lokale partnere. Støtten til de multilaterale organisasjonene har økt fra 2015 til 2018. Multilaterale organisasjoner forvaltet i 2018 59 pst. (eksklusive administrasjonskostnader) av total bistand. Støtten til offentlig sektor i samarbeidslandene (stat-til-stat-bistand) er betydelig redusert fra 2015 til 2018, og utgjorde 4 pst. av total bistand (eksklusive administrasjonskostnader) i 2018. Av denne støtten gikk den største andelen til Brasil (38 pst.), i sin helhet gjennom klima- og skogprosjektet. Andelen av bistandsbudsjettet som kanaliseres gjennom norske institusjoner har gått ned i løpet av perioden.