Regjeringens klima- og miljøpolitikk bygger på at alle samfunnssektorer har et selvstendig ansvar for å legge miljøhensyn til grunn for aktivitetene sine og for å medvirke til at de nasjonale klima- og miljømålene kan nås. For en omtale av Regjeringens samlede klima- og miljørelevante saker, se Klima- og miljødepartementets fagproposisjon.

Klimatilpasning og forebygging av klimarelaterte katastrofer

Konsekvensene av klimaendringene rammer utviklingslandene og de mest sårbare statene særlig sterkt. Hyppigere tørke- og flomkatastrofer fører til sviktende avlinger i landbruket og ødelagt infrastruktur. Klimaendringene kan bidra til å undergrave det som hittil er oppnådd for å bekjempe fattigdom og for å nå bærekraftsmålene.

Regjeringen har derfor gjort klimatilpasning, forebygging og sultbekjempelse til et sentralt element i den norske utviklingspolitikken. Innsatsen på området skal trappes opp i årene framover. Samtidig vil arbeidet med reduksjon av utslipp av klimagasser og luftforurensning fortsette. Slik vil Regjeringen styrke det norske bidraget til gjennomføringen av Parisavtalen, arbeidet for bærekraftsmålene og gjennomføringen av det globale Sendai-rammeverket for katastrofeforebygging.

Den norske støtten i 2018 ble gitt på nasjonalt, regionalt og globalt nivå. Det grønne klimafondet (GCF) under FNs klimakonvensjon var en av de største mottakerne av norsk klimafinansiering (400 mill. kroner i 2018). Halvparten av fondets investeringer går til utslippsreduksjoner, og den andre halvparten skal gå til klimatilpasning. Det ble også gitt betydelig klimabistand gjennom kjernebidrag og øremerkede tilskudd til de multilaterale utviklingsbankene. Norge bidro til styrkede værvarslingstjenester i Afrika og Sørøst Asia gjennom Verdens meteorologiorganisasjon og Meteorologisk Institutt. Støtten til forebygging av klimarelaterte katastrofer gjennom Verdensbanken og FNs organ for katastrofeforebygging ble styrket.

I 2020 vil arbeidet med klimatilpasning og forebygging av klimarelaterte katastrofer intensiveres. Dette vil ses i sammenheng med handlingsplanen for bærekraftige matsystemer (se avsnitt om Matsikkerhet under) som også vil være et viktig bidrag til klimatilpasning.

Hav

Hav er en sentral interesse i norsk utenrikspolitikk, og Regjeringen har styrket det internasjonale samarbeidet om havpolitiske spørsmål. Bærekraftig forvaltning og bruk av verdens hav er avgjørende for vår felles framtid og er en forutsetning for implementering av de fleste bærekraftsmålene, herunder jobbskaping, bekjempelse av sult og klimatrusselen og ivaretakelse av biologisk mangfold m.fl. Statsministeren har opprettet et høynivåpanel bestående av 14 sittende stats- og regjeringssjefer som vil framlegge konkrete anbefalinger for utvikling av en bærekraftig havøkonomi globalt. Klima- og miljøtruslene er en hovedtrussel mot å realisere vekstmuligheter i den blå økonomien. Det er derfor sterke koblinger mellom Regjeringens klima-, miljø- og havinnsats.

Miljø

Et rent og sunt miljø er en forutsetning for å nå bærekraftsmålene om utvikling. Regjeringen har økt innsatsen for globale miljøtiltak. Norske bistandsmidler støtter tiltak i utviklingsland for gjennomføring av globale avtaler på miljøområdet, som avfallshåndtering og kompetansebygging. Noen hovedkanaler for dette er FNs miljøprogram (UNEP) og Den globale miljøfasiliteten (GEF). Vi bidrar også til å styrke internasjonal forvaltning av biodiversitet gjennom Konvensjonen om biodiversitet, og fremme sammenhengene mellom miljø og helse gjennom samarbeid med bl.a. Verdens helseorganisasjon (WHO).

Marin forsøpling

Norge har aktivt bidratt til at innsats mot marin forsøpling, mikroplast og miljøkriminalitet er høyt på den internasjonale dagsorden. Regjeringen arbeider for å få på plass en avtale for å bekjempe marin forsøpling. Videre har Regjeringen opprettet et eget bistandsprogram mot marin forsøpling som skal bistå utviklingsland i å forhindre og redusere marin forsøpling. I 2018 ble om lag 250 mill. kroner utbetalt til 14 organisasjoner. Blant disse organisasjonene er det både multilaterale organisasjoner som FN og Verdensbanken, ikke-statlige organisasjoner NGOer og forskningsinstitutter. De fleste av disse samarbeider med myndigheter, privat næringsliv, sivilsamfunnsorganisasjoner og/eller lokalbefolkning. I perioden 2019–2022 har Regjeringen en intensjon om å sette av 1,6 mrd. kroner til programmet.

Fornybar energi

Tilgang til energi er en sentral forutsetning for økonomisk og sosial utvikling. Stabil forsyning av elektrisitet er også en forutsetning for næringsutvikling og jobbskaping. Energisektoren er den største kilden til utslipp av karbondioksid. Det er derfor avgjørende at eksisterende energiproduksjonen går over fra fossil energi til fornybar, og at ny energiproduksjon baseres på fornybare kilder som vannkraft, sol og vind og at innsatsen på energieffektivisering styrkes. Regjeringen vil også styrke innsatsen på å bidra til utfasing av kull.

Antall personer uten tilgang til elektrisitet har siden år 2000 blitt redusert fra 1,7 milliarder til 840 millioner i 2017. Vellykkete programmer i flere land medfører at antall personer som får tilgang til elektrisitet er økende, men innsatsen må økes for å nå bærekraftsmål 7. Nesten all økning i tilgangen til elektrisitet siden 2000 er basert på tilkoblinger til det nasjonale strømnettet, men desentraliserte løsninger har økt betydelig de siste årene. I områder med spredt bebyggelse vil desentraliserte løsninger være den rimeligste løsningen. Fortsatt mangler omtrent 3 milliarder mennesker tilgang til gode kokeløsninger, med omfattende utviklingsmessige konsekvenser. Omtrent 4 millioner mennesker dør årlig som følge av innendørs luftforurensing. Regjeringen vil fortsette å prioritere tilgang til trygge og gode kokeløsninger.

Bevilgningen til fornybar energi dekker støtte til tiltak som bidrar til tilgang til elektrisitet, utbygging av fornybar energi og mobilisering av privat sektor til å delta i slik utbygging. Dette skjer gjennom tiltak som forbedrer investeringsklimaet, slik som kapasitets- og institusjonsbygging, tiltak som reduserer risikoen i tidlig prosjektfase, utbygging av strømnettet og støtte til lokale strømløsninger. Bevilgningen er særlig rettet mot land i Afrika.

Vann og sanitær

Mangel på tilgang til trygt drikkevann og gode sanitærløsninger truer oppnåelsen av bærekraftsmålene og fattigdomsbekjempelse. I 2017 hadde 71 pst. av verdens befolkning tilgang til trygt drikkevann mens bare 45 pst. hadde tilgang til gode sanitærløsninger. Fortsatt mangler 785 millioner mennesker tilgang til basis vannforsyning og 673 millioner har ikke tilgang til toalettfasiliteter. 3 milliarder mennesker har ikke tilgang til gode fasiliteter for håndvasking med omfattende konsekvenser for hygiene. Det vil bli utfordrende å nå målene for vann og sanitær, spesielt i Afrika. Målene om vannkvalitet og rensning av avløpsvann vil heller ikke nås. Klimaendringene forsterker problemene knyttet til manglende tilgang til vann og sanitær. Omtrent 4 milliarder mennesker bor i områder som har knapphet på vann til tider av året. En tredjedel av landene har knapphet på vann, spesielt i Midtøsten og i Nord-Afrika. I følge FN vil omtrent 700 millioner mennesker måtte flytte i 2030 på grunn av knapphet på vann.

Volumet på den norske vannbistanden har ligget fast på om lag 200 mill. kroner pr. år siden rundt tusenårsskiftet. Hovedinnsatsen skjer i første rekke gjennom humanitær bistand, helse, utdanning, støtte til sivilt samfunn og bilaterale samarbeid. Norge støtter Unicefs arbeid med vann, sanitær og hygiene (har aktivitet i ca. 80 land). Bilateralt er det aktiviteter bl.a. i Afghanistan og i Myanmar. Videre støttes tiltak som legger til rette for samarbeid om felles forvaltning av grenseoverskridende vassdrag.

Matsikkerhet

Klimaendringer og landbruk er prosesser som påvirker hverandre. Endringer i gjennomsnittlig temperatur, nedbørsnivå, ekstremvær, nivå på havet, konsentrasjonen av ozon og CO 2 i atmosfæren er blant de mange elementene som påvirke landbruket. Så mye som 95 pst. av landbruksarealet i Afrika sør for Sahara er avhengig av naturlig nedbør og således svært sårbart for svingninger i vær og endringer i klima. På den andre siden står landbruk for rundt 24 pst. av de totale utslipp av klimagasser. Det er behov for å tenke nytt hva gjelder reduksjon av klimagasser fra landbruket.

Norge lanserte våren 2019 en handlingsplan for bærekraftige matsystemer i norsk utenriks- og utviklingspolitikk. Systemtankegangen i handlingsplanen gjør at alle koblinger må vurderes nøye – inkludert innvirkning av landbrukstiltak på klima og miljø. Klimatilpasning i landbruket vil i tillegg bidra til økt robusthet og styrket kapasitet for lokale samfunn til å stå imot klimarelaterte kriser.

EØS-finansieringsordningene

Mange europeiske klima- og miljøutfordringer er grenseoverskridende og krever samarbeid på tvers av landegrensene. Gjennom EØS-finansieringsordningene støttes tiltak som fremmer klima, miljø og fornybar energi i 15 europeiske land. Midlene bidrar til at landene skal kunne oppfylle sine nasjonale og internasjonale forpliktelser, inkludert oppfyllelse av EU-direktiver. EØS-midlene styrker også de bilaterale forbindelsene mellom Norge og mottakerlandene, og innenfor miljø og klima er miljøforvaltningens etater, herunder Miljødirektoratet, samt en rekke forskningsaktører og institusjoner aktive i flere land. Samarbeidet mellom norske aktører og partnere i mottakerlandene er meget positivt for vårt nasjonale miljøarbeid, ettersom forvaltningen får ny kunnskap gjennom europeisk samarbeid.

EØS-midlene: Rapport 2018 på miljøforvaltning og biologisk mangfold og klimatilpasning og fornybar energi

De fleste programmene under EØS-midlene for 2018 var i programutviklingsfasen, og noen var i tidlig oppstartsfase.

EØS-midlene: Plan for videre arbeid

Miljø, energi, klima og lavutslippsøkonomi er en av tre prioriterte hovedsektorer under EØS-midlene 2014–2021. Etter at rammeavtaler med 14 av 15 land er signert, er i underkant av 409 mill. euro planlagt benyttet til miljø, energi, klima og lavutslippsøkonomi i 13 land. Detaljerte planer, inklusive konkrete mål, forventes ferdigstilt i løpet av 2019.