Prop. 1 S

(2019–2020)

Den globale situasjonen for likestillingsarbeidet har i 2019 fortsatt å være et bilde av motsetninger og paradokser. På den ene siden ser vi en økende motstand i enkelte land og regioner mot kvinners rettigheter. På den andre siden viser andre områder og land at likestilling er på fremmarsj, ved at myndigheter og kvinners egen rettighetskamp målrettet øker kvinners mulighet til å delta i samfunnet på lik linje med menn. I kjernen av motsetningene ligger ideologier som setter familie opp mot likestilling, press for å bevare tradisjonelle roller, dragkamp om retten til å bestemme over egen kropp, abort og seksuelle rettigheter. Paradoksene kommer til syne på flere måter. Mest fremtredende er kanskje at det en rekke steder jobbes aktivt for kvinners deltakelse i arbeidslivet, mens kvinners seksuelle og reproduktive rettigheter forblir politisk sensitivt.

I dette komplekse landskapet legger handlingsplanen «Frihet, makt og muligheter» (2016–2020) rammene for Norges innsats på likestillingsfeltet. Sammen med den nye handlingsplanen «Kvinner, fred og sikkerhet» (2019–2022), strategien mot skadelige skikker og relevante stortingsmeldinger, utgjør disse søylene i den norske utenriks- og utviklingspolitiske innsatsen for likestilling mellom kvinner og menn.

Regjeringens likestillingsarbeid hviler på menneskerettighetene og bærekraftsmålene og skal ivaretas i bredden av utenriks- og utviklingspolitikken. Statistikken viser at norsk bistand til likestillingsformål gikk ned i perioden 2014–2017. Derfor har Regjeringen satt et konkret måltall for bistanden. Halvparten av all bilateral bistand skal ha likestilling som hoved- eller delmål. Vi vil snu den statistiske trenden, fordi det gir bedre resultater av bistanden – for alle.

Nedenfor illustreres kort de fem hovedprioriteringene i handlingsplanen «Frihet, makt og muligheter».

Jenters rett til utdanning

Regjeringens mål er å sikre inkluderende og rettferdig kvalitetsutdanning for alle jenter og gutter.

Utdanning er fundamentet for jenters og kvinners selvbestemmelse og for deres økonomiske og politiske deltakelse. Jenters utdanning er en hovedprioritet for utviklingspolitikken. Vi nærmer oss målet om lik skoledeltakelse for jenter og gutter, men en rekke utfordringer knyttet til å få jenter til å fullføre skolegang gjenstår. Tendensen hva gjelder jenters utdanning er klar: jenter går i økende grad på skolen, og norske midler er med på å legge til rette for dette, både gjennom støtte til utdanningsprogram og gjennom at Norge jobber aktivt for økt global aksept for jenters utdanning, selvbestemmelse og økonomiske frihet.

Fortsatt er det svært mange jenter som dropper ut av utdanning underveis. Dette har ofte å gjøre med tidlig ekteskap, ansvar for familie og andre former for sosialt press som ikke muliggjør skolegang. Derfor knytter vi spørsmålet om jenter og utdannelse mot en rekke andre innsatser, som for eksempel arbeid mot barne- og tvangsekteskap.

Kvinners politiske rettigheter og deltakelse

Regjeringens mål er at kvinner skal delta på lik linje med menn i det politiske liv.

Den lettest tilgjengelige måten å ivareta et kjønnsperspektiv på i en gitt innsats er å ha begge kjønn tilstede. Fremgang på likestillingsagendaen fordrer at kvinner er politisk representert på lik linje med menn der hvor sentrale beslutninger tas. På verdensbasis er nå 24,3 pst. av alle parlamentarikere kvinner, en oppgang fra 23,8 pst. i 2018 og 11,3 pst. i 1995. Den gode nyheten er at den oppadgående trenden fortsetter, men den dårlige nyheten er at det går sakte. På verdensbasis er 11 kvinner statsoverhoder og 12 kvinner regjeringssjefer. På den andre siden finnes det 27 stater hvor kvinner fortsatt utgjør under 10 pst. av parlamentarikere.

Arbeidet for kvinners politiske deltakelse internasjonalt er sammensatt og adresseres målrettet som et eget satsingsområde, bl.a. gjennom støtte til UN Women og UNDP sine innsatser og til frivillige organisasjoner som forsvarer menneskerettighetene og kvinners plass i politikken, i tillegg til et mer tverrgående fokus på styrking av kjønnsperspektivet over andre innsatser.

Kvinners økonomiske rettigheter og deltakelse

Regjeringens mål er at kvinner skal ha fulle økonomiske rettigheter og delta på lik linje med menn i arbeidslivet.

Kvinners økonomiske deltakelse er et område som har framgang internasjonalt, selv om det i flere land fortsatt er betydelig motstand mot kvinners økonomiske selvstendighet. Lønnet arbeid for kvinner er en forutsetning for, og et resultat av, likestilling. Det henger naturlig nok også tett sammen med jenters tilgang til utdanning. I tillegg til en lang rekke målrettede programmer, som for eksempel støtte til kvinnelige entreprenører gjennom Verdensbanken og FN, og FNs samarbeidsprogram for kvinner i jordbruket, lanserte Regjeringen i 2019 programmet «LIKE lett». Programmet bygger på det eksisterende «Likestilling for utvikling» og er et myndighet-til-myndighet samarbeid der hensikten er å tilby avgrenset erfaringsoverføring, spesielt om kvinners økonomiske deltakelse. I 2019 forventes deltakelse fra Chile, Costa Rica og Mexico i programmet.

Et liv fritt for vold og skadelige skikker

Regjeringens mål er å avskaffe vold og skadelige skikker rettet mot jenter og kvinner.

Vold og skadelige skikker rettet mot jenter og kvinner er fortsatt et område med alvorlige utfordringer. Det antas at en av tre kvinner globalt har opplevd fysisk og/eller seksualisert vold fra en partner i sitt livsløp. I krig og konflikt utsettes jenter og kvinner, men også gutter og menn, for seksualisert vold som gir lidelse for den enkelte og destabilisering for lokalsamfunnene. Over 30 000 jenter under 18 år blir giftet bort hver eneste dag. Barneekteskap er en av de viktigste årsakene til at jenter slutter på skolen, med den konsekvens at muligheten for økonomisk og politisk deltakelse reduseres.

Skadelige skikker er en form for vold som begrenser jenters og kvinners livsutfoldelse og muligheter i livet. Skadelige skikker henger tett sammen med manglende likestilling. FN anslår at tolv millioner jenter under 18 år utsettes for barneekteskap, og om lag fire millioner jenter for kjønnslemlestelse i året. Kjønnslemlestelse er mest utbredt i vestlige, østlige og nordøstlige områder i Afrika. Regjeringens nye strategi mot skadelige skikker er rettet mot kjønnslemlestelse, barneekteskap og preferanse for sønner, og signaliserer økt innsats på dette feltet.

Seksuell og reproduktiv helse og rettigheter

Regjeringens mål er å fremme jenters og kvinners seksuelle og reproduktive helse og rettigheter.

Internasjonalt har det de siste årene vært økt motstand mot kvinners rettigheter og likestilling. Seksuell og reproduktiv helse og rettigheter (SRHR) ligger i kjernen av denne utviklingen. Det er en reell fare for at etablerte normer svekkes. Det var derfor viktig at FNs medlemsland i årets Befolkningskommisjonen ble enige om fortsatt støtte til handlingsplanen fra befolkningskonferansen i Kairo, hvor rettighetene ble nedfelt første gang. Regjeringen har gitt høy prioritet til arbeidet med å beskytte det normative rammeverket, og dermed bidra til at alle kvinner og jenter har full frihet til å bestemme over egen kropp og planlegge sitt eget liv. Med over 1 mrd. kroner i året er Norge blant de største giverne til arbeidet med SRHR globalt.

De norske midlene har dermed også bidratt til betydelige resultater. Gjennom midlene til FNs befolkningsfond (UNFPA) alene bidro Norge i 2018 til å forhindre 1,5 millioner dødsfall i forbindelse med barsel og ved utrygge aborter. Videre mottok 2,5 millioner unge kvinner og menn helsetjenester innenfor SRHR. 14 000 mennesker unngikk hivsmitte og 90 000 kvinner og jenter utsatt for vold mottok nødvendig helsehjelp. 5 000 av disse hadde nedsatt funksjonsevne.

Fremme av likestilling i europasamarbeidet

Likestilling er også en prioritet i det europeiske samarbeidet. Mange EU-land har fremdeles store utfordringer når det gjelder tilgang på arbeid for kvinner, lønnsforskjeller mellom kvinner og menn, mulighet for å kombinere arbeid og familieliv samt kvinners deltakelse i politiske og økonomiske beslutningsprosesser. EØS-midlene bidrar til økt oppmerksomhet, mer kunnskap og kapasitet på dette feltet der få andre finansieringsmuligheter finnes.

Under EØS-midlene 2014–2021 er det opprettet et programområde for likestilling og et for å bekjempe vold i nære relasjoner. Likestillingsprogrammet inkluderer temaer som nasjonale strategier og politikkutforming, likestilling i arbeidsmarkedet, styrking av kvinners beslutningsmyndighet, styrking av likestillingsinstitusjoner og –organisasjoner, barnehagepolitikk, permisjonsordninger og sosial dialog/trepartssamarbeid. Programmet for å bekjempe vold i nære relasjoner omfatter bl.a. forebygging, beskyttelse og støtte til ofre og en effektiv, helhetlig og tverrfaglig innsats for gjerningspersoner som utøver denne type forbrytelser.