Langsiktig satsing på kunnskap, næring, infrastruktur, beredskap og samarbeid i nord

Nordområdene er Norges viktigste strategiske ansvarsområde. Granavolden-plattformen fastslår at nordområdepolitikken skal vektlegge internasjonalt samarbeid, næringsutvikling, kunnskap, infrastruktur, miljøvern, sikkerhet og beredskap. Regjeringen tar sikte på å presentere en ny stortingsmelding om nordområdene høsten 2020. Meldingen vil bygge på Nordområdestrategien fra april 2017 som beskriver mål og tiltak for videreutvikling av nordområdepolitikken. Det er viktig for Norge å opprettholde Arktis som en fredelig og stabil region, basert på internasjonalt samarbeid og respekt for folkerettslige prinsipper. Samtidig er Regjeringens mål å utvikle Nord-Norge til en av landets mest skapende og bærekraftige regioner.

Utenriksdepartementet har det overordnede ansvaret for koordinering av Regjeringens nordområdepolitikk. Samspillet mellom utenrikspolitikk, næringsliv og samfunnsutvikling er viktigere enn noen gang. Derfor har også Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet større roller i nordområdepolitikken enn før. Regionalt nordområdeforum er etablert som plattform for et systematisk samarbeid og tett dialog mellom Regjeringen, fylkeskommunene og Sametinget. Overføring av om lag halvparten av Arktis 2030-ordningen til fylkeskommunen Troms og Finnmark og opprettelse av Sekretariat for regionalt nordområdeforum i Vadsø fra 1. januar 2020 er viktige tiltak som vil gi regionene en tydeligere rolle i nordområdepolitikken. Fylkeskommunenes styrkede rolle i forberedelsene til møter i Arktisk råd vil også bedre samspillet mellom nasjonalt og regionalt nivå.

Internasjonalt samarbeid

Internasjonalt samarbeid er viktig for å ivareta norske interesser knyttet til sikkerhet, miljø og ressurser i Arktis, samt for å utløse det fulle potensialet for bærekraftig vekst. Regjeringen legger stor vekt på å styrke og videreutvikle det internasjonale samarbeidet med de arktiske statene og andre aktører i nordområdene.

Nordområdepolitikk er også havpolitikk. Regjeringen lanserte i 2017 den første stortingsmeldingen om hav i utenriks- og utviklingspolitikken, samt en strategi om norsk verdiskaping knyttet til havet. Etablering av senter for hav og arktiske spørsmål i Tromsø er en oppfølging av dette. Forskningsfartøyet Kronprins Haakon ble ferdigstilt i 2018 og bidrar gjennom forskningstokt til ny kunnskap om havområdene i nord.

Kunnskap

Kunnskap er en grunnleggende forutsetning for en vellykket nordområdepolitikk. Norge skal være ledende på kunnskap om, for og i nordområdene. Ressurs- og miljøforvaltning, næringsaktivitet og samfunnsutvikling i nordområdene skal være basert på et godt vitenskapelig kunnskapsgrunnlag. Tilgangen til kunnskap og kompetanse skal bedres for å øke innovasjonsevnen og verdiskapingen i næringslivet i nord. Regjeringen vil fortsatt gi gode rammevilkår for norsk nordområdeforskning slik at denne holder et høyt internasjonalt nivå. I 2020 foreslår Regjeringen å styrke omfanget av norsk polarforskning via Forskningsrådet. Videre økes bevilgningen til University of the Arctic (UArctic) for å styrke og utvide mobilitetsordningen «north2north» for studenter og ansatte, slik at denne også vil omfatte de sørnorske universitetene. Regjeringen fremmer også norsk deltakelse i internasjonalt forskningssamarbeid, bl.a. under Arktisk råd og i EUs forskningsprogrammer.

Næringsutvikling

Verdiskaping og næringsutvikling står sentralt i Regjeringens nordområdepolitikk. Regjeringen vil sikre økonomisk, samfunnsmessig og miljømessig bærekraftig næringsutvikling i nordområdene. De nord-norske fylkene ligger omtrent på snittet i Norge i verdiskaping per innbygger og per sysselsatt. Den økonomiske veksten var i 2016 og 2017 noe høyere i Nord-Norge enn i resten av landet. Økt næringsutvikling i nord gir ringvirkninger og bidrar til samfunnsmessig, miljømessig og økonomisk bærekraft for hele landet. Omstilling og innovasjon skal fremme økt verdiskaping innenfor bærekraftige rammer. Arbeidet med etablering av et nytt leverandørutviklingsprogram for Nord-Norge via Innovasjon Norge er i gang. Det internasjonale næringssamarbeidet i nord bidrar til å skape et mer konkurransedyktig næringsliv ved utnyttelse av hverandres regionale og nasjonale fortrinn.

En rekke næringer, herunder særlig havnæringene, har et betydelig framtidig potensial. Etterspørselen etter både oppdrettsfisk og villfisk øker. Veksten i reiselivsnæringen har de siste årene vært stor. Det finnes sterke industrielle miljøer i Nord-Norge basert bl.a. på mineraler og metaller.

Det er et stort potensial for verdiskaping og framtidige arbeidsplasser fra olje- og gassvirksomheten i nord. Om lag halvparten av ressursene vi forventer å finne framover ligger i Barentshavet. Det er drevet petroleumsvirksomhet i Barentshavet siden 1979 som har gitt synlige ringvirkninger i hele landet. Den store interessen for nordområdene i de jevnlige konsesjonsrundene er en bekreftelse på at oljeselskapene ser muligheter for ytterligere lønnsom petroleumsaktivitet i nord. Regjeringen tar sikte på tildeling av nye utvinningstillatelser første halvår 2020.

Infrastruktur

Regjeringen har som mål å utvikle en effektiv og sammenhengende infrastruktur som bidrar til bærekraftig utvikling, grønt skifte og omstillingsdyktighet for landsdelens næringsliv. Regjeringen følger opp Nasjonal transportplan 2018–2029 hvor det er prioritert 40 mrd. kroner til investeringsprosjekter i Nord-Norge i planperioden. Regjeringen prioriterer også arbeidet med å bedre transportforbindelsene i Barentsregionen gjennom samarbeidet med Sverige, Finland og Russland. Norge overtar ansvaret for Barentssamarbeidet på transport fra Sverige høsten 2019 og vil videreføre samarbeidet, bl.a. ved å følge opp felles transportplan for Barentsområdet.

Regjeringen arbeider med å legge til rette for god bredbåndsdekning i Nord-Norge og flere fiberkabler fra Nord-Norge til utlandet. Regjeringens forslag om et betinget tilsagn om egenkapital til Space Norway AS for å realisere et prosjekt med to satellitter som skal gi bredbåndskommunikasjon i hele Arktis, ble vedtatt av Stortinget 4. juni 2018, jf. Innst. S 330 (2017–2018).

Klima og miljø

I nordområdene er klimaendringene raskere og mer omfattende enn i resten av verden. Klimaendringene er den største trusselen mot naturen i Arktis, og truer også livsgrunnlaget til mange lokalsamfunn og urfolk. Tiltak for å begrense klimaendringer er avgjørende for å ta vare på miljøet i nordområdene, og Regjeringen vil redusere klimagassutslipp i samsvar med nasjonale mål og internasjonale forpliktelser. Regjeringen vil sikre bærekraftig bruk, ta vare på truet og verdifull natur og sørge for at økosystemene er i god tilstand. Regjeringen har satt i gang arbeidet med en full revisjon av forvaltningsplanene for norske havområder i 2020 og har styrket innsatsen mot plastforsøpling i Barentshavet. Regjeringen har etablert Senter for oljevern og marint miljø i Lofoten, og tilrettelegger for økt aktivitet ved enheten som Norsk institutt for bioøkonomi har på Svanhovd i Pasvik. Norge deltar aktivt i miljøsamarbeidet innen Arktisk råd, i det bilaterale miljøsamarbeidet med Russland, og i det globale arbeidet med å begrense utslipp av klimagasser og miljøgifter som truer miljøet i Arktis.

Sikkerhet og beredskap

Aktiviteten i nordlige havområder øker. Det øker også risikoen for ulykker med konsekvenser for liv, helse og miljø. Norge vil få 16 nye redningshelikoptre i perioden 2019–2021. De nye helikoptrene vil få høyere hastighet, vesentlig bedre rekkevidde og plass, samt velegnet utstyr til medisinsk behandling, allværsoperasjoner og navigasjon- og søk. Dette vil bidra til mer effektive søk- og redningsaksjoner, også i nordområdene. For å styrke redningsberedskapen i Nord-Norge ønsker Regjeringen å opprette en ny redningshelikopterbase i Troms basert på sivil innleie. Det tas sikte på å sette den nye basen i drift i løpet av 2022. Videre, for å ivareta Norges ansvar for redningsberedskap i nordlige havområder opp til Nordpolen, er det vedtatt å opprette høyfrekvensdekning i de nordligste havområdene ved å etablere to nye basestasjoner i nord. Tiltaket vil bedre kommunikasjonsmulighetene og bidra til å redusere risikoen for alvorlige konsekvenser av hendelser. Norge bidrar aktivt til oppfølging av internasjonale avtaler om søk og redning i nordområdene.

Forsvar

Forsvarets aktivitet er en integrert del av norsk nordområdepolitikk. Synlig norsk og alliert militær tilstedeværelse i nord gir viktige signaler om evne og vilje til å ivareta norske interesser og bidrar til forutsigbarhet. Regjeringen vil i 2020 ytterligere øke Sjøforsvarets høye aktivitetsnivå i nord. Den landmilitære tilstedeværelsen i Finnmark styrkes, og Forsvaret fortsetter etableringen av jegerkompaniet ved Garnisonen i Sør-Varanger. Arbeidet med å øke og styrke samtreningen og -øvingen mellom norske og allierte styrker fortsetter, i tråd med gjeldende langtidsplan. Oppbyggingen på Evenes vil medføre styrking av den fremskutte kampflykapasiteten i nord, videreføring av de maritime patruljeflyenes plassering i nord og representere en kraftsamling av de luftmilitære ressursene i nord.

Svalbard

I Meld. St. 32 (2015–2016) Svalbard bekrefter Regjeringen de overordnede målene for svalbardpolitikken. Regjeringen signaliserer en fortsatt satsing på forskning, høyere utdanning og reiseliv, samt annen variert næringsvirksomhet, innenfor de rammene miljøregelverket og miljømålene for Svalbard setter.

Prosjektstøtte

Utenriksdepartementet opprettet i 2015 tilskuddsordningen Arktis 2030 for å støtte opp om Regjeringens prioriteringer i nordområdepolitikken gjennom støtte til ulike prosjekter. Som ledd i regionreformen er forvaltningen av Arktis 2030-ordningen fra og med 2020 foreslått delt mellom Utenriksdepartementet og Troms og Finnmark fylkeskommune, og 40 pst. av tilskuddsmidlene overføres til fylkeskommunen via Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Mål og fokusområder for Arktis 2030-ordningen forblir de samme. Se mer utførlig omtale av Arktis 2030 og den delen av ordningen som Utenriksdepartementet forvalter under kap. 118 Nordområdetiltak mv ., post 70 Nordområdetiltak og prosjektsamarbeid med Russland.