Fylkesoversikt

Se tiltak i statsbudsjettet for ditt fylke. Velg fylke ved å klikke på kartet eller velge fra listen.

Innlandet

AgderRogalandVestfold og TelemarkVikenVestlandMøre og RomsdalTrøndelagTroms og FinnmarkNordlandOsloInnlandetSvalbard

Samferdsel

Vei

Rv. 3/rv. 25 Ommangsvollen – Grundset/Basthjørnet, Løten og Elverum kommuner 
Regjeringen setter av 427 millioner kroner til betaling til OPS-selskapet i forbindelse med trafikkåpningen. I tillegg settes det av 55 millioner kroner til enkelte avtalte tilleggsarbeider i anleggsperioden. Statens vegvesens kostnader utenom OPS-prosjektet er på 60 millioner kroner og dekkes av statlige midler. Utover dette er det lagt til grunn at bompengeselskapet stiller til disposisjon 1 150 millioner kroner til OPS-selskapet ved trafikkåpning. Prosjektet er et offentlig-privat samarbeid (OPS), der OPS-selskapet finansierer, bygger, drifter og vedlikeholder veien med årlige utbetalinger fra staten fra det tidspunkt veien åpnes. Prosjektet omfatter bygging av 26,6 km ny riksvei, herav 16,0 km firefelts vei og 10,6 km tofelts vei med midtrekkverk og forbikjøringsfelt. Om lag 8 km gang- og sykkelveier og om lag 34 km lokalveier inngår også i prosjektet. Bygging av ny kontroll- og trafikkstasjon på Ånestad er også omfattet av OPS-kontrakten. Prosjektet ventes åpnet for trafikk høsten 2020.

Utbedringsstrekning rv. 3 Østerdalen, Stor-Elvdal, Rendalen og Alvdal kommuner
Regjeringen prioriterer midler til videreføring av byggingen av delstrekningene Atna N – Hanestad og Hanestad – Alvdal grense samt oppstart av delstrekningen Rendalen grense – Jutulhogget. 

E6 Kolomoen – Moelv i Stange, Hamar og Ringsaker kommuner 
Prosjektet er den største sammenhengende utbyggingen som Nye Veier så langt har satt i gang. Hele bevilgningen til selskapet på 5,6 milliarder kroner i 2020 blir utbetalt innen første halvår og de fordeler selv midlene mellom sine prosjekt. For prosjektet er det planlagt strekningsvise åpninger, hvor første delstrekning, E6 Kolomoen – Kåterud, åpnes i oktober 2019. Videre åpnes Kolomoen – Arnkvern sommeren 2020. Hele strekningen E6 Kolomoen – Moelv ventes ferdigstilt desember 2020.

E6 Moelv – Øyer, Ringsaker, Gjøvik, Lillehammer og Øyer kommuner
Prosjektet bygges ut av Nye Veier. Hele bevilgningen til selskapet på 5,6 milliarder kroner i 2020 blir utbetalt innen første halvår og de fordeler selv midlene mellom sine prosjekt. E6 Moelv – Øyer er videreføringen av prosjektet fra Kolomoen til Moelv og bygges ut av Nye Veier AS. Det vil føre til en mer helhetlig utbygging med sammenhengende standard. Prosjektet omfatter utbygging av com lag 43 km firefelts vei med planlagt fartsgrense på 110 km/t. Kommunedelplanen E6 Vingrom - Ensby ble vedtatt sommeren 2018. Det legges opp til å bygge ut strekningen med tre store kontrakter med åpning av første delstrekning E6 Storhove – Øyer i 2023.

E16 Eggemoen – Jevnaker – Olum, Ringerike kommune i Viken og Jevnaker kommune i Innlandet 
Regjeringen setter av 170 millioner kroner til prosjektet. I tillegg er det lagt til grunn at 310 millioner kroner kommer fra bompengeselskapet. Anleggsarbeidene startet i mars 2019, og prosjektet ventes åpnet for trafikk i 2022.

E16 Filefjell, Lærdal kommune i Vestland og Vang kommune i Innlandet 
Regjeringen foreslår å bevilge 50 millioner kroner til å fullføre utbyggingen av delstrekningen Øye – Eidsbru. Veien skal etter planen åpnes i desember 2019.

E16 Bagn – Bjørgo i Sør- og Nord-Aurdal kommuner 
Regjeringen setter av 162 millioner kroner til sluttoppgjør. Anleggsarbeidene startet i august 2016, og prosjektet ventes åpnet for trafikk oktober 2019.

E16 Filefjell, Vang kommune i Innlandet 
Regjeringensetter av 50 millioner kroner til å fullføre utbyggingen av delstrekningen Øye –Eidsbru. Anleggsarbeidene startet i juni 2016, og prosjektet ventes åpnet for trafikk i desember 2019. Midlene i 2020 blir i hovedsak brukt til sluttoppgjør.

Utbedringsstrekning E16 Fagernes – Øye, Nord-Aurdal, Vestre Slidre og Vang kommuner
Regjeringen foreslår å sette av 50 millioner kroner til å starte opp arbeidene med utbedring av strekningen Fagernes – Øylo på E16 i Innlandet.

E16 Kvamskleiva, Vang kommune
Regjeringen setter av 100 millioner kroner til anleggsstart for prosjektet. Prosjektet omfatter utbedring av en svært rasutsatt strekning på om lag 5,4 km mellom Kvam og Hugavike i Vang kommune. Prosjektet omfatter bygging av en om lag 1,8 km lang tunnel og utbedring av eksisterende vei i tilknytning til den nye tunnelen. Veien skal etter planen åpnes for trafikk i 2022.

Rv. 4 Roa – Gran grense i Lunner og Gran kommuner
Regjeringen setter av 25 millioner kroner til forberedende arbeider på prosjektet rv. 4 Roa-Gran grense inkludert Jaren – Amundrud – Lyngebakken. Det tas sikte på anleggsstart av prosjektet tidlig i 2020, forutsatt Stortingets tilslutning til opplegg for finansiering med bompenger.

Diverse tiltak
Regjeringen prioriterer i hovedsak midler til trafikksikkerhetstiltak, utbedringstiltak og tiltak for gående og syklende, og setter blant annet av midler til:

  • å videreføre utbedringen av et trafikkfarlig kryss på E6 ved Selsverket, Sel kommune
  • å bygge ny Tveit bru på E16, Vang kommune
  • å videreføre byggingen av gang- og sykkelvei langs E6 på fv. 84 ved Brumunddal, Ringsaker kommune
  • bygging av gang- og sykkelvei langs rv. 2 på strekningen Brynn – Grue kirke, Grue kommune
  • bygging av første del av kollektivgate gjennom Gjøvik, Gjøvik kommune
  • utbedring av Strynefjellstunnelene, Stryn kommune i Vestland og Skjåk kommune i Innlandet

Planlegging

  • reguleringsplan for utbedringsstrekning rv. 3 Østerdalen, delstrekninger
  • reguleringsplan for utbedringsstrekning E16 Fagernes – Øye, Nord-Aurdal, Vestre Slidre og Vang kommuner 

 Jernbane

InterCity Dovrebanen: Kleverud – Sørli / Sørli - Åkersika, Stange kommune 
Regjeringen setter av 190 millioner kroner til byggestart. Prosjektet er en videreføring av dobbeltsporet Langset – Kleverud, som ble åpnet i 2015. Prosjektet foreslås startet opp innenfor en kostnadsramme på 8,6 milliarder kroner. Prosjektet omfatter nær 16 km dobbeltspor fra Kleverud til Sørli, med Norges lengste jernbanebru (1 070 meter) over Tangenvika, en 3 km lang tunnel mellom Kleverud og Espa, ny stasjon på Tangen, og noen mindre tiltak. Prosjektet planlegges ferdig i 2026.

InterCity Dovrebanen: Sørli – Åkersvika, Stange og Hamar kommuner 
Regjeringen setter av 170 millioner kroner til å fullføre planleggingen, samt forberedende arbeider. Mulig byggestart er satt til 2021. Det legges opp til at prosjektet ferdigstilles samtidig med Kleverud–Sørli i 2026. Da vil det være sammenhengende dobbeltspor fra Oslo til Åkersvika, og frekvensen mellom Oslo og Hamar kan økes til to tog i timen.

InterCity Dovrebanen: Åkersvika – Brumunddal – Moelv, Ringsaker kommune 
Regjeringen setter av 152 millioner kroner å til å dekke anleggsbidrag til Nye Veier AS. Dette er basert på en avtale med selskapet om at Bane NOR skal betale for byggingen av veibrua på E6 sør for Brumunddal, fordi det er avgjørende for å få plass til et fremtidig dobbeltspor på strekningen. I tillegg er det satt av midler til planavklaringer for ytre InterCity Åkersvika – Brumunddal – Moelv i forbindelse med utbygging av dobbeltsporet videre fra Hamar til Lillehammer.

InterCity Dovrebanen: Hove togparkering (hensetting), Lillehammer kommune
Regjeringen setter av 26 millioner kroner til mulig byggestart i 2020. Prosjektet er inndelt i to faser, der fase 1 omfatter utbygging av kapasiteten, slik at ti togsett kan parkeres (hensettes) og ivaretar de kortsiktige behovene. Fase 2 omfatter utvidelse av kapasiteten til togparkering (hensetting) for ytterligere seks togsett. Det planlegges med at fase 1 av prosjektet går direkte over i fase 2 høsten 2022, med ferdigstilling ved årsskiftet 2023/2024.

Gjøvikbanen: ERTMS, Lunner, Gran, Vestre Toten og Gjøvik kommuner 
Det vil på Gjøvikbanen i 2020 gjøres forberedende arbeider og arbeider på systemet for togstyring, fjernstyring, samband o.l. Dette på bakgrunn av at regjeringen setter av 1,4 milliarder kroner til videreføring av ERTMS-prosjektet i 2020. ERTMS-prosjektet består av tre større tekniske systemkontrakter for 1) signalanlegg, 2) trafikkstyring og 3) utstyr om bord i tog. Prosjektet følger fastsatte planer for kostnad, kvalitet og fremdrift.

Programområde «Kapasitetsøkende tiltak», Lunner, Gran, Vestre Toten, Gjøvik, Sør-Odal kommuner
Regjeringen setter av totalt 761 millioner kroner til tiltak som er nødvendige for å ta i bruk nytt togmateriell, skape en mer robust infrastruktur og øke kapasiteten i jernbanenettet. I Innlandet prioriteres:

  • plattformforlengelser Gjøvikbanen (planlegging)
  • togparkering (hensettingsanlegg) på Gjøvik og Jaren (bygging)
  • tiltak på Skarnes stasjon, Kongsvingerbanen (bygging)
  • reinsvoll kryssingsspor, Gjøvikbanen (bygging)

Programområde «Mer gods på bane», Grue, Løten, Sør-Odal kommuner
Regjeringen setter av totalt 448 millioner kroner til tiltak som skal bedre vilkårene for godstransport på jernbanen. I Innlandet prioriteres:

  • planlegging av kryssingsspor på Galterud (Kongsvingerbanen), Kirkenær (Solørbanen) og Løten (Rørosbanen)
  • planovergangstiltak Sander, Kongsvingerbanen (bygging)

Bedre togtilbud: Ni nye tog på Østlandet
Regjeringen setter av 110 millioner kroner til innfasing av ni nye tog. Togene skal benyttes på Østlandet i vanlig trafikk og som reservetog i forbindelse med at tog må tas ut av drift for oppgradering i forbindelse med det nye signalsystemet ERTMS.

Dovrebanen: Ombygging av sittevogner til vogner med liggestoler
Regjeringen setter i tråd med regjeringspartienes bompengeavtale av totalt 50 millioner kroner til ombygging av sittevogner til vogner med liggestoler, for å gjøre nattogene på blant annet Dovrebanen mer attraktive for pendlere og forretningsreisende.

TT-ordningen - tilrettelagt transport for funksjonshemmede
Staten har etablert en tilskuddsordning for fylkeskommunene for et utvidet TT-tilbud som gir brukere med særlige behov, fortrinnsvis rullestolbrukere og blinde/svaksynte, rett til 200 enkeltreiser i året. I budsjettet for 2020 har regjeringen foreslått å bevilge 236,5 millioner kroner til ordningen, hvor nå ni fylker er omfattet, inkludert Innlandet. Midlene fordeles etter søknad fra fylkeskommunene.

Regionale utviklingsmidler

Regjeringen vil bevilge 102,9 millioner kroner til Innlandet fylkeskommune. I dette beløpet er det inkludert 4,5 millioner kroner for å dekke Innlandets deltakelse i det europeiske territorielle samarbeidet (Interreg).

Kunnskap og utdanning

Regjeringen foreslår:

  • å øke bevilgningen til Høgskolen i Innlandet med 0,9 millioner kroner til 20 nye studieplasser.
  • å styrke og innlemme midlene til Jobbsjansen del B i fylkeskommunenes ramme. Midlene skal bidra til at innvandrerungdom med rett til videregående opplæring, som per nå ikke har godt nok faglig grunnlag, får bedre forutsetninger for å fullføre og bestå videregående opplæring, for eksempel gjennom kombinasjonsklasser. Bevilgningen gir rom for at flere ungdommer kan få et slikt tilbud Om lag 4,4 millioner kroner av midlene tilfaller Innlandet.
  • å innlemme midlene til dagens tilskudd til mentor- og traineeordninger i fylkeskommunenes ramme. Midlene skal bidra til inkludering av fagutdannede og høyt kvalifiserte innvandrere i arbeidslivet, slik at de kan bruke kvalifikasjonene sine. 680 000 kroner av midlene tilfaller Innlandet.
  • å starte opp et forsøk med å slå sammen flere tilskuddsordninger. Målet er å kunne gi flere utsatte barn og unge bedre samordnede tjenester. I stedet for øremerkende tilskuddsordninger til gitte tiltak slik kommunene kan få i dag vil kommunene i forsøket motta midler til målgruppen, og på den måten kunne legge til rette med de tiltakene som er hensiktsmessig for sine innbyggere. Piloten skal gå ut 2022, og 12 kommuner i tre fylker er med i forsøket og inngår i regjeringens arbeid med 0-24-samarbeidet.  Følgende kommuner i Innlandet tildeles midler: Elverum 2,7 mill. kroner, Tynset 1,8 mill. kroner, Nordre Land 1,8 mill. kroner og Vestre Toten 2,3 mill. kroner. Det er til sammen foreslått omdisponert 8,5 mill. kr til kommuner i Innlandet.   
  • å innlemme midlene til dagens tilskudd til etablereropplæring for innvandrere i fylkeskommunenes ramme. Midlene skal bidra til å styrke og utvikle det ordinære tilbudet om etablereropplæring, slik at flere innvandrere etablerer egen virksomhet og skaper økt sysselsetting og vekst. Om lag 440 000kroner av midlene tilfaller Innlandet.

Klima, vern og miljø

Regjeringen foreslår å styrke Kulturminnefondet med 10 millioner kroner i 2020. Totalt foreslås det bevilget 126,362 millioner kroner i 2020 til tilskudd slik at private eiere over hele landet kan sette i stand verneverdige eiendommer.

Regjeringen foreslår å bevilge 8,5 millioner kroner til villrein. Dette skal blant annet gå til å opprette en kvalitetsnorm for villrein, verdiskaping i villreinfjella og til konkrete tiltak i villreinområdene.

Regjeringen foreslår å styrke arbeidet med tiltak for å ta vare på truet natur med 18 millioner kroner. Det skal bidra til at tilstanden til flere truede arter og naturtyper forbedres eller opprettholdes, og det vil gi midler til å gjennomføre tiltak for pollinerende insekter.

Arbeidet med å gjennomføre restaureringstiltak som er prioritert i vannforvaltningsplanene, blir trappet opp. Arbeidet er foreslått styrket med til sammen 19 millioner kroner på landsbasis.

Regjeringen foreslår å autorisere et nytt rovdyrsenter i Innlandet. Det gis 1,5 millioner kroner til dette. Regjeringen ønsker å etablere et besøkssenter for rovdyr i den sørøstlige delen av landet.

Regjeringen foreslår å videreføre tilskuddsordningen for lokale klimatiltak, Klimasats, i 2020. Kommuner og fylkeskommuner kan søke om midler til prosjekter som reduserer utslipp av klimagasser, og bidrar til omstilling til lavutslippssamfunnet.  

Regjeringen foreslår å bevilge midler til en ny stilling som verneområdeforvalter i Gutulia.

Flom- og skredsikring

Regjeringen foreslår å bevilge 505 millioner kroner til å fortsette arbeidet med forebygging av flom- og skredskader, gjennom kartlegging av nye flom- og skredutsatte områder, sikringstiltak, overvåking, varsling og bistand til kommunenes arealplanlegging.
Om lag 260 millioner kroner av dette foreslås til gjennomføring av kartleggings- og sikringstiltak. Foreløpig oversikt viser at sikringstiltak i Innlandet vil bli prioritert i 2020.

Energi og vannressurser

Regjeringen foreslår å bevilge om lag 1 136 millioner kroner til Norges vassdrags- og energidirektorats (NVE). NVE har ansvar for å forvalte de innenlandske energiressursene. Videre har direktoratet ansvar for å forvalte Norges vannressurser og ivareta statlige forvaltningsoppgaver innen forebygging av flom- og skredskader. NVE har hovedkontor i Oslo og regionkontor i Hamar.

Helse

Allmennleger i spesialisering-kontor i fem kommuner
Regjeringen foreslår 10 millioner kroner til Allmennleger i spesialisering (ALIS)-kontor i Bodø, Trondheim, Bergen, Kristiansand og Hamar. Tilskuddet gis for å bistå kommuner i regionen til å planlegge, etablere, inngå og følge opp ALIS-avtaler. Denne funksjonen er gitt betegnelsen ALIS-kontor.

Kultur

Museum
Regjeringen foreslår å øke tilskuddet til Lillehammer museum med 7 millioner kroner for å sikre framtidig drift av Norges Postmuseum.

Regjeringen foreslår å bevilge 1,85 millioner kroner i tilskudd til Norsk Skogmuseum. Tilskuddet skal bidra til å formidle og dokumentere historien innenfor energi- og vannressurssektoren med hovedvekt på vannkraft, kraftoverføring, flom, konsekvenser av inngrep, samt miljøtiltak og vern av vassdrag.

Scenekunst
Regjeringen foreslår 1,5 millioner kroner til Teater Innlandet for å styrke turnéaktiviteten i regionen.

Film
Regjeringen foreslår å øke tilskuddene til de regionale filmvirksomhetene med 17,5 millioner kroner. Tilskuddene til de regionale filmvirksomhetene Østnorsk Filmsenter og Filminvest AS vil øke som følge av dette.

Fjellandbruket

I jordbruksoppgjøret 2019 er det avsatt 4 millioner kroner til områderettede tiltak for fjellandbruket i Trøndelag, Innlandet, Telemark og Vestfold og Viken. Fylkesmannen i Trøndelag har et koordinerende ansvar for forvaltningen av midlene opp mot andre fylkesmenn, fylkeskommuner, næringsorganisasjonene og eventuelt andre aktører.

Forsvar

Regjeringen foreslår et budsjett for Hæren på om lag 6 milliarder kroner i 2020. Dette er en nominell økning på 414 millioner kroner. Regjeringen viderefører satsning på et høyt aktivitetsnivået i Brigade Nord, herunder for Telemark bataljon på Rena.

Hjerkinn skytefelt ryddes og tilbakeføres til natur i tråd med vedtak fra Stortinget, og skal etter planen ferdigstilles i løpet av 2020. Det er planlagt å bruke om lag 48 millioner kroner på tiltaket i 2020. Regjeringen planlegger å bruke om lag 30 millioner kroner til forsvarssektorens eiendom-, bygg- og anleggsprosjekter i Innlandet i 2020. Midlene vil i hovedsak bli benyttet til investeringer på Jørstadmoen for å ferdigstille lokaler for Forsvarsmateriell og til å bygge garasjer.

Regjeringen foreslår en videreføring av Hovemoen leir. Bakgrunnen for dette er nærmere beskrevet i Forsvarsdepartementets fagproposisjon kapittel 5, under Forsvarets logistikkorganisasjon.

Forskning og innovasjon i næringslivet 

Bevilgningene til forskning og innovasjon er betydelig styrket siden regjeringen tiltrådte i 2013. I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2020 anslås bevilgningen til næringsrettet forskning og innovasjon over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett til om lag 9 mrd. kroner. Inkludert i denne summen er Skattefunn-ordningen (som gir bedrifter som driver med forskning og utvikling skattefradrag), og skatteinsentiv-ordningen som gir skattefradrag ved langsiktige investeringer i oppstartsselskaper. 

Bevilgningene vil bidra til at næringslivet blir grønnere, smartere og mer nyskapende. Mer forskning og utvikling i næringslivet gir nye produkter og tjenester, som igjen gir ny verdiskaping og vekst for norsk økonomi. Det kommer norske arbeidsplasser til gode, og legger til rette for et bærekraftig velferdssamfunn. Forsknings- og innovasjonsordningene i Innovasjon Norge og Forskningsrådet (som deler ut penger til bedriftene) er landsdekkende. Bedrifter i Innlandet kan søke om penger i alle disse programmene.

For 2018 ble det gitt 37,8 millioner kroner til forskning og utvikling direkte til bedrifter i Oppland gjennom Forskningsrådet (ikke bare fra Nærings- og fiskeridepartementet). I 2018 fikk prosjekter fra Oppland 218,6 millioner kroner i lån og tilskudd fra Innovasjon Norge (fra alle departementer). For 2018 ble det gitt 38 millioner kroner til forskning og utvikling direkte til bedrifter i Hedmark gjennom Forskningsrådet (ikke bare fra Nærings- og fiskeridepartementet). I 2018 fikk prosjekter fra Hedmark 226,6 millioner kroner i lån og tilskudd fra Innovasjon Norge (fra alle departementer).

Maritim næring 

Regjeringen viderefører tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk. I 2018 var om lag 60 sjøfolk i Oppland og om lag 70 sjøfolk i Hedmark omfattet av tilskuddsordningen.

Mineralnæringen 

Regjeringen vil legge til rette for ny aktivitet og bærekraftig vekst i mineralnæringen. Regjeringen foreslår å øke driftsbevilgningen til Direktoratet for mineralforvaltning med 3,58 millioner kroner. Saksbehandlingstiden for driftskonsesjoner etter mineralloven er de siste årene redusert fra seks til ca. to-tre år. Styrkingen vil bidra til ytterligere reduksjon i saksbehandlingstiden.

Innovasjonslån

Regjeringen foreslår å øke rammene til Innovasjon Norges Innovasjonslåneordning med 200 mill. kroner, fra 1,2 mrd. kroner til 1,4 mrd. kroner. I 2018 mottok prosjekter fra Oppland 39,4 mill. kroner i tilsagn gjennom ordningen og Hedmark 15,6 mill. kroner.

Innlandet fylke

Anslag på vekst i frie inntekter

Den nominelle veksten i kommunesektorens frie inntekter fra 2019 til 2020 er anslått til 2,1 prosent regnet fra anslag på regnskap for 2019. Dette anslaget inkluderer en oppjustering av skatteanslaget for 2019 med 4,9 milliarder kroner fra revidert nasjonalbudsjett for 2019. Kostnadsveksten i kommunesektoren i 2020 er anslått til 3,1 pst.

Anslag på kommunesektorens frie inntekter i 2020 inkluderer rammetilskudd og skatter i alt (inkludert skatteutjevning). I anslaget på frie inntekter på kommunenivå er eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter ikke inkludert. Inntektsveksten er vist i 1 000 kroner og i prosent regnet fra anslag på regnskap for 2019. Vekstanslaget er korrigert for oppgaveendringer, regelendringer og endringer i finansiering mellom forvaltningsnivåene. Veksten vises i nominelle tall.

Ved fordeling av skatteinntekter for 2019 og 2020 er det tatt utgangspunkt i skattefordelingen i 2018. For den enkelte kommune og fylkeskommune er skattenivået før inntektsutjevning framskrevet i tråd med veksten i det samlede skatteanslaget og innbyggertallet per 1. januar 2019. Dette betyr at det er forutsatt en lik skattevekst for alle kommuner og fylkeskommuner i anslagene.

For nærmere dokumentasjon for enkeltkommuner vises det til beregningsteknisk dokumentasjon til Prop. 1 S (2019–2020), Grønt hefte for 2020 tabell 3-fk og tabell 3-k.

Fylkesmennene har i ulik grad holdt tilbake skjønnsmidler til fordeling i løpet av året. Veksttallene på kommunenivå som presenteres her inkluderer ikke eventuelt tilbakeholdt skjønn, noe som kan påvirke vekstanslaget for den enkelte kommune. Veksten for kommunene på fylkesnivå inkluderer tilbakeholdte skjønnsmidler.

Kommunene i Innlandet

Vekst i frie inntekter fra 2019 til 2020

Fra 2019 til 2020 er det på landsbasis en nominell vekst i kommunenes frie inntekter på 2,2 prosent, regnet fra anslag på regnskap for 2019. Kommunene i Innlandet anslås samlet sett å få en nominell vekst i de frie inntektene på 2,3 prosent.

I Innlandet har 24 av 46 kommuner en vekst som er høyere enn eller lik veksten på landsbasis. Størst vekst har Vang kommune med 5,2 prosent, mens Tolga kommune har lavest vekst med 1,1 prosent. Vekstprosentene er regnet fra anslag på regnskap for 2019.

Innlandet fylkeskommune

Vekst i frie inntekter fra 2018 til 2019

Fra 2018 til 2019 er det på landsbasis en nominell vekst i fylkeskommunenes frie inntekter på 2,0 prosent, regnet fra anslag på regnskap for 2019. Innlandet fylkeskommune anslås å få en nominell vekst i de frie inntektene på 2,1 prosent (fra anslag på regnskap for 2019) i 2020.

 

       

Vekst fra anslag på regnskap 2019 - 2020

Kommune

 

 

Netto drifts-

resultat i % av

driftsinntektene

2018*

 

 

1

Netto

lånegjeld

2018*

(kr. per innb.)


 

2

Utgiftskorr.

frie

inntekter

2018**

(i % av landsgj.)


3

Anslag på

frie

inntekter

2020

(1000 kr)

 

4

Nominelle

kroner

(1000 kr)

 

 

 

5

Prosent

 

 

 

 

 

6

3401 Kongsvinger

2,1

82 004

96

1 046 216

23 169

2,3

3403 Hamar

3,2

83 826

96

1 755 134

43 434

2,5

3405 Lillehammer

1,2

83 936

96

1 563 054

30 849

2,0

3407 Gjøvik

0,8

51 682

96

1 683 548

34 466

2,1

3411 Ringsaker

1,4

84 009

95

1 911 422

46 124

2,5

3412 Løten

5,2

56 837

96

429 597

5 887

1,4

3413 Stange

1,5

60 304

95

1 162 563

32 445

2,9

3414 Nord-Odal

-2,6

93 613

97

315 409

4 891

1,6

3415 Sør-Odal

-0,2

75 177

96

444 075

9 429

2,2

3416 Eidskog

1,0

78 666

97

387 202

8 291

2,2

3417 Grue

2,1

79 863

98

300 629

4 467

1,5

3418 Åsnes

-0,7

62 903

97

462 182

10 105

2,2

3419 Våler

-5,0

67 175

98

237 190

7 058

3,1

3420 Elverum

0,1

98 163

95

1 207 416

22 870

1,9

3421 Trysil

-2,4

91 041

98

418 122

5 973

1,4

3422 Åmot

-3,2

92 384

99

280 337

6 047

2,2

3423 Stor-Elvdal

4,4

63 416

100

174 531

3 233

1,9

3424 Rendalen

6,1

69 162

100

136 873

4 020

3,0

3425 Engerdal

-4,7

74 926

107

108 551

3 867

3,7

3426 Tolga

2,1

60 085

104

116 433

1 212

1,1

3427 Tynset

2,7

76 564

97

357 672

5 633

1,6

3428 Alvdal

-0,1

97 490

100

170 006

5 879

3,6

3429 Folldal

-0,9

73 862

102

118 642

2 070

1,8

3430 Os

3,0

92 265

103

135 706

2 287

1,7

3431 Dovre

-1,5

68 590

100

177 900

6 324

3,7

3432 Lesja

0,1

85 769

102

149 420

4 713

3,3

3433 Skjåk

1,6

61 468

101

146 410

3 932

2,8

3434 Lom

2,7

88 126

99

154 217

4 045

2,7

3435 Vågå

0,3

78 171

100

234 196

3 971

1,7

3436 Nord-Fron

-1,6

82 656

98

365 363

10 853

3,1

3437 Sel

-0,9

72 275

98

371 097

9 225

2,5

3438 Sør-Fron

1,4

57 930

99

197 372

2 671

1,4

3439 Ringebu

0,3

115 515

102

277 936

4 200

1,5

3440 Øyer

3,4

106 976

98

310 849

6 359

2,1

3441 Gausdal

0,0

98 880

96

360 338

4 800

1,3

3442 Østre Toten

1,0

76 798

95

850 809

15 766

1,9

3443 Vestre Toten

0,8

92 796

95

744 887

18 693

2,6

3446 Gran

2,5

58 209

95

798 582

13 682

1,7

3447 Søndre Land

-1,1

56 501

96

346 471

11 954

3,6

3448 Nordre Land

0,9

44 875

95

407 621

11 922

3,0

3449 Sør-Aurdal

0,7

77 102

99

220 621

6 210

2,9

3450 Etnedal

-3,5

56 340

103

107 079

2 505

2,4

3451 Nord-Aurdal

3,2

82 563

98

384 085

5 603

1,5

3452 Vestre Slidre

7,4

57 539

102

141 874

2 292

1,6

3453 Øystre Slidre

6,6

80 234

99

204 937

3 269

1,6

3454 Vang

2,2

100 683

103

124 704

6 185

5,2

Fordeles gjennom året

     

33 300

  

  

Innlandet

-

-

-

22 032 579

488 156

2,3

             

Innlandet fylkeskommune

-

-

-

5 177 403

106 967

2,1

*Konserntall, dvs. tallene for netto lånegjeld omfatter også kommunale og fylkeskommunale foretak (KF/FKF) samt interkommunale selskaper (IKS).

 
**Ekskl. eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter  

Fra 2020 slår 119 kommuner seg sammen til til 47 nye kommuner, og 13 fylker blir til seks nye fylker. Dette medfører at vi ikke har netto driftsresultat, netto lånegjeld og utgiftskorrigerte frie inntekter for disse kommunene.

Kolonne 1: Netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene 2018

Kolonne 2: Netto lånegjeld 2018 i kroner per innbygger

Kolonne 3: Utgiftskorrigerte frie inntekter 2018

Kolonne 4: Anslag på frie inntekter 2020, 1 000 kroner

Kolonne 5: Vekst anslag på regnskap 2019 til 2020, nominelle tall i 1 000 kroner

Kolonne 6: Vekst anslag på regnskap 2019 til 2020, nominell prosentvis vekst