Statens inntekter og utgifter

I 2020 er statens samlede inntekter beregnet til 1446 milliarder kroner, og samlede utgifter til 1443 milliarder kroner. Lånetransaksjoner er ikke medregnet i tallene. Holdes også petroleumsvirksomheten utenom, er inntektene 1173 milliarder kroner og utgiftene 1415 milliarder kroner.

Statens samlede inntekter fra petroleumsvirksomheten er anslått til 273 milliarder kroner i 2020. Utgiftene til petroleumsvirksomheten er anslått til 28 milliarder kroner. Forskjellen mellom inntekter og utgifter gir en netto kontantstrøm fra petroleums-virksomheten på 245 milliarder kroner, som i sin helhet overføres til Statens pensjonsfond utland. Utenom lånetransaksjoner og petroleumsvirksomheten har statsbudsjettet et underskudd på 241 milliarder kroner. Dette oljekorrigerte underskuddet dekkes ved en tilsvarende overføring fra Statens pensjonsfond utland.

Det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet, som gjerne omtales som bruken av oljeinnteker i statsbudsjettet, anslås til 244 milliarder kroner. I beregningen av det strukturelle underskuddet korrigeres det blant annet for virkningene av økonomiske svingninger på skatter, avgifter, renter og ledighetstrygd.

Figur 1. Inntektene på statsbudsjettet, utenom lånetransaksjoner. Milliarder kroner.

Figur 1 Inntektene på statsbudsjettet

De største inntektene på statsbudsjettet er petroleumsinntekter, arbeidsgiver- og trygdeavgift, skatt på formue og inntekt og merverdiavgift. Disse inntektene utgjør til sammen 86 prosent av statsbudsjettets inntekter i 2020, jf. figur 1. Andre store inntekter er særavgifter knyttet til blant annet motorvogner, tobakk og alkohol, og renteinntekter og aksjeutbytte.

Utgiftene er fordelt på en rekke formål, og går til både drift, investeringer og overføringer. Figur 2 viser utvalgte store utgiftsområder.

Figur 2. Utgiftene på statsbudsjettet, utenom lånetransaksjoner. Milliarder kroner.

Figur 2 Utgiftene på statsbudsjettet

Blant de største utgiftsområdene er ytelser fra folketrygden, blant annet pensjoner, sykepenger, dagpenger, foreldrepenger og enkelte helsestønader, og rammetilskudd til kommuner og fylkeskommuner. Andre store utgiftsområder er overføringer til regionale helseforetak og utgifter innen samferdselssektoren, forsvarssektoren og utdannings­sektoren.

Tabell 1 viser en mer detaljert oversikt over inntektene og utgiftene i regjeringens budsjettforslag for 2020. Beløpene i tabellen inkluderer ikke lånetransaksjoner eller petroleumsvirksomheten.

I Prop. 1 S (2019–2020) er det en mer detaljert omtale av statens inntekter og utgifter. 

Tabell 1. Statsbudsjettets inntekter og utgifter i 2020, utenom lånetransaksjoner og petroleumsvirksomheten (milliarder kroner)

Statsbudsjettets inntekter (utenom petroleum)

   

1 173,5

Sum skatter og avgifter fra Fastlands-Norge

 

1084,8

 

Skatt på formue og inntekt 

291,1

   

Arbeidsgiveravgift og trygdeavgift 

359,1

   

Merverdiavgift 

325,6

   

Avgifter på tobakk og alkohol 

21,2

 

 

Avgifter på motorvogner 

22,7

   

Elektrisitetsavgift 

11,3

   

Tollinntekter 

3,4

   

Andre avgifter 

50,3

   

Renter og aksjeutbytte 

 

36,4

 

Inntekter av statens forretningsdrift

 

2,9

 

Andre inntekter

 

49,4

 
       

Statsbudsjettets utgifter (utenom petroleum)

   

1 414,6

Sum folketrygden

 

498,1

 

Alderspensjon 

244,3

 

 

Sykepenger 

44,8

 

 

Øvrige sosiale formål 

145,0

 

 

Helsetjenester 

33,4

 

 

Foreldrepenger 

20,6

 

 

Arbeidsliv 

10,0

 

 

Rammetilskudd til kommuner og fylkeskommuner

 

179,0

 

Regionale helseforetak

 

167,6

 

Samferdsel

 

75,4

 

Forsvar

 

61,0

 

Høyere utdanning, forskning og fagskoler

 

50,4

 

Bistand1

 

37,6

 

Politi og påtalemyndighet

 

22,2

 

Barnetrygd og kontantstøtte

 

18,0

 

Jordbruksavtalen

 

16,6

 

Renter på statsgjeld

 

10,0

 

Andre utgifter

 

278,6

 
       

Oljekorrigert overskudd

  

  

-241,1

1 Den ODA-godkjente bistanden inkluderer i tillegg midler til Norfund (grunnfondskapital ved investeringer i utviklingsland), midler til Den asiatiske investeringsbanken for infrastruktur (AIIB), enkelte bistandsmidler under Kunnskapsdepartementet, samt Riksrevisjonens bistandsutgifter og utgifter til merverdiavgift til bistandsformål (som budsjetteres under Finansdepartementet).