Spørsmål knyttet til korona-tiltak

Søk i spørsmål og svar

Begrens listen på kategori
Begrens listen på parti
Sortering



Resultat av søk etter «petroleumsskatt»

  • Svar på spørsmål 25 fra Finanskomiteen/FRPs fraksjon av 27.03.2020
    Petroleumsskatt - utgiftsføring av investeringer Publisert: 30.03.2020 08:07
    Ber om en vurdering av følgende kortsiktige og midlertidige endringsforslag som er provenynøytralt for staten og ikke medfører en varig systemendring. Vi ber også om lovteknisk bistand.

    Direkte utgiftsføring (inkl. friinntekt) av investeringer i 2020/2021
    • Sterkt incentiv til å gjennomføre planlagt aktivitet på kort sikt
    • Investeringen og friinntekten neddiskonteres med risikofri rente* for å være nøytralt

    Direkte utgiftsføring (inkl. friinntekt) av investeringer etter nye beslutninger som sanksjoneres før 31.12.21
    • Sterkt incentiv til å gjennomføre planlagt aktivitet og at nye prosjekter ikke settes på hold
    • Investeringen og friinntekten neddiskonteres med risikofri rente* for å være nøytralt

    Direkte utgiftsføring (inkl. friinntekt) av investeringer som foretas i henhold til PUD/PAD innlevert før 31.12.21
    • Sterkt incentiv til å gjennomføre planlagt aktivitet (f.eks. forstudier) på kort sikt
    • Sterkt incentiv til å skape ny aktivitet knyttet til innlevering av nye PUD/PAD mellom (f. eks) 1. april 2020 og 31. desember 2021
    • Investeringen og friinntekten neddiskonteres med risikofri rente* for å være nøytralt

    Underskudd i 2020-2024 kan kreves utbetalt
    • Fremføres med risikofri rente* i dag, og det er derfor nøytralt for staten om underskuddet betales ut

    Petroleumsselskapene står i dag overfor en særskatt på 56 pst. i tillegg til ordinær selskapsskatt på 22 pst. Skattene tilpasses automatisk ved endringer i lønnsomheten, f.eks. ved oljeprisfall. Med den høye skattesatsen er det staten som vil få hoveddelen av inntektsbortfallet ved lav oljepris. Dette illustreres ved provenyendringen ved oljeprisfallet i 2014/2015. Utlignet skatt for petroleumsselskapene utgjorde om lag 182 mrd. kroner i 2013, men etter oljeprisfallet ble utlignet skatt vesentlig redusert, til 69 mrd. kroner i 2015 og 39 mrd. kroner i 2016. Videre er det tidlige innbetalingsterminer i petroleumsskatten, slik at selskapenes skatteinnbetalinger raskt vil tilpasses når lønnsomheten endres. Dette avhjelper likviditetssituasjonen for petroleumsselskapene.

    Petroleumselskapene har særlige ordninger som gir sikkerhet for full verdi av fradragene for underskudd, ved fremføring av underskudd med rentetillegg og ved at skatteverdien av fremførbare underskudd kan utbetales ved opphør av virksomheten. Underskudd som skyldes letekostnader, kan utbetales direkte gjennom leterefusjonsordningen.

    Dagens petroleumsskatt er investeringsvennlig og vridende i retning av for høy kapitalbruk. Det skyldes høye investeringsfradrag (avskrivninger, friinntekt og rentefradrag) i særskatten samt raske avskrivninger i ordinær skatt. Etter gjeldende regler kan driftsmidler i petroleumsvirksomheten avskrives lineært over 6 år. Videre gis det i særskatten et fradrag for friinntekt på 5,2 pst. av investeringskostnaden i fire år, samlet 20,8 pst. av investeringskostnaden.

    Direkte utgiftsføring av investeringer er et element fra en såkalt kontantstrømskatt. I en nøytral kontantstrømskatt får selskapene umiddelbart fradrag for alle kostnader, og da skal det ikke være noen friinntekt i særskatten. Alternativt kan en nøytral særskatt utformes som en periodisert særskatt der investeringskostnaden avskrives over tid. Da må det gis en friinntekt for å kompensere for nåverditapet ved avskrivninger over tid i stedet for direkte utgiftsføring. Petroleumsselskaper bør også betale ordinær selskapsskatt på samme måte som andre selskaper, og avskrivninger i ordinær skatt bør derfor i størst mulig grad samsvare med det økonomiske verdifallet til driftsmidlene.

    Forslagene i spørsmålet innebærer store systemendringer for en viktig næring der det har vært lagt vekt på stabile rammevilkår. Innen fristen for spørsmålet har det ikke vært mulig å vurdere om forslagene også vil kreve andre justeringer eller presiseringer i regelverk mv. Det har heller ikke vært mulig å analysere grundig de samlede virkningene av slike systemendringer. Det legges til grunn at spørsmålene knytter seg til direkte utgiftsføring av investeringer i både særskatt og ordinær skatt samtidig som det i særskatten kan fradragsføres en friinntekt på 20,8 pst. av investeringskostnaden i investeringsåret. Vridningen i petroleumsskattesystemet ville i tilfelle bli sterkere enn i dagens system, og selskapene ville få sterke insentiv til å gjennomføre ulønnsomme investeringer. Selskapenes andel av investeringskostnaden ville blitt redusert fra 12 til 10 pst., mot 23 pst. med en nøytral særskatt.

    Hvilken effekt dette vil ha på investeringene i dagens situasjon er usikker. Smittevernsituasjonen har ført til nedbemanning av ikke-driftskritisk personell på sokkelen, hjemsending av utenlandske arbeidere i verftsindustrien og varsel om permitteringer av norske arbeidere i leverandørbedrifter. Det trekker i retning av at det er lav kapasitet til å gjennomføre investeringer. Store deler av investeringene i 2020 og 2021 vil dessuten være knyttet til allerede besluttede prosjekter i felt i drift eller vedtatte utbygginger. Det er dermed usikkert hvilken effekt forslagene ville ha på fremskynding av investeringer eller om effekten først og fremst ville vært en skattelettelse og likviditetsforbedring for petroleumsselskapene.

    I det følgende har departementet lagt til grunn at spørsmålet skal forstås som fire alternative systemendringer. Siden forslagene er på et overordnet nivå og krever nærmere konkretisering og presisering, har departementet ikke funnet grunnlag for å utforme lovteknisk bistand.

    Direkte utgiftsføring av investeringer i 2020 og 2021

    Det legges til grunn at endringen gjelder investeringer pådratt f.o.m. 1. januar 2020 til 31. desember 2021 samt at investeringene i overgangsordningen til friinntektsendringen i 2013 ikke omfattes av endringen. Omleggingen vil medføre et høyt provenytap de to første årene med direkte utgiftsføring og deretter en provenyøkning når fremtidige avskrivninger og friinntekt faller bort. For å illustrere den samlede virkningen over tid er det i siste kolonne oppgitt anslått nåverdi av provenytapet knyttet til investeringer pådratt i det enkelte inntektsår. I provenyanslagene er det beregningsteknisk lagt til grunn at investeringene fremover følger anslagene i budsjettet for 2020. Investeringsanslaget kan være endret av smittevernsituasjonen og oljeprisendring samt at endringsforslaget kan medføre endret atferd. Det er ikke tatt hensyn til dette i provenyberegningen.

    Fradragsrammen for rentekostnader i petroleumsvirksomheten er knyttet til skattemessig gjenstående verdi. Utgiftsføring av investeringer vil redusere skattemessig gjenstående verdi og dermed vil rentefradraget i særskatten også reduseres. Denne virkningen er inkludert i anslagene i tabell 1.

    Tabell 1: Anslått provenytap ved direkte utgiftsføring av investeringer i ordinær skatt og særskatt samt umiddelbar friinntekt på 20,8 pst. sammenlignet med vedtatt budsjett for 2020. Mill. kroner

    PåløptBokførtNåverdi av proveny-tap over tid
    202082 00041 0001 800
    202154 00068 0001 600

    Statens inntekter fra SDØE samt skatter og avgifter fra petroleumsvirksomheten inngår i kontantstrømmen fra petroleumsvirksomheten som i sin helhet overføres til Statens pensjonsfond utland. Ved en fortsatt lav oljepris kan det ikke utelukkes at forslaget vil innebære en netto overføring ut av Statens pensjonsfond utland til petroleumsselskapene. Provenytapet som følger av direkte utgiftsføring, påvirker ikke det oljekorrigerte budsjettet for 2020, men vil påvirke handlingsrommet i fremtidige budsjetter.

    Direkte utgiftsføring av investeringer etter nye beslutninger som sanksjoneres før 31.12.2021

    Det er ikke klart hva som menes med nye beslutninger som sanksjoneres før 31.12.2021. Departementet antar at det skal forstås som beslutninger om nye investeringer som rettighetshaverne fatter etter eventuell ikrafttredelse av det foreslåtte alternativet og før utgangen av 2021. Med de gjeldende tidsfrister har departementet ikke hatt tilgang til hvilke investeringer som ville omfattes av en slik avgrensning. Departementet har dermed ikke grunnlag for å anslå provenyeffekten av dette alternativet.

    Direkte utgiftsføring for investeringer med PUD/PAD innlevert før 31.12.2021

    Med de gjeldende tidsfrister har departementet ikke hatt tilgang til fordeling av investeringer mellom allerede godkjente prosjekter og investeringer med PUD/PAD innlevert før 31.12.2021. Departementet har dermed ikke grunnlag for å anslå provenyeffekten av dette alternativet.

    Underskudd i 2020-2024 kan kreves utbetalt

    Det legges til grunn at skatteverdien av underskudd for inntektsårene 2020-2024 kan kreves utbetalt. Med de gjeldende tidsfrister har departementet ikke hatt tilgang til oppdaterte anslag for underskudd for disse inntektsårene. Departementet har dermed ikke grunnlag for å anslå provenyeffekten av dette alternativet.