4. Endring av reglene for beskatning av opsjoner i arbeidsforhold

4.1 Innledning og sammendrag

Departementet foreslår at skatten og arbeidsgiveravgiften på fordel ved opsjon i arbeidsforhold beregnes som om opsjonsfordelen var blitt skattlagt i de årene opsjonen har løpt.

Videre foreslås det endring i tidspunktet for skattlegging av børsnoterte opsjoner, slik at også disse først skattlegges ved innløsning eller salg av opsjonen. Dette vil medføre en likebehandling av børsnoterte og ikke-børsnoterte opsjoner. Se St.prp. nr. 1 (2001-2002) Tillegg nr. 4 Om endring av St.prp. nr. 1 om statsbudsjettet medregnet folketrygden 2002 punkt 2.2.8.

4.2 Gjeldende rett

Reglene om skattlegging av opsjoner i arbeidsforhold fremgår av skatteloven § 5-14 tredje ledd med tilhørende forskriftsbestemmelser. Når det gjelder ikke-børsnoterte opsjoner, skattlegges opsjonsfordelen ved innløsning eller salg av opsjonen, jf. skatteloven § 5-14 tredje ledd bokstav a. For børsnoterte opsjoner skattlegges fordelen ved tildelingen av opsjonen, og en eventuell ytterligere verdistigning skattlegges ved innløsning eller ved salg, jf. skatteloven § 5-14 tredje ledd bokstav b. Opsjonsfordelen skattlegges som lønnsinntekt og inngår i grunnlaget for arbeidsgiveravgift. For personer med særlig høy inntekt blir det beregnet toppskatt etter høyeste sats og ekstra arbeidsgiveravgift.

4.3 Departementets vurderinger og forslag

For departementets vurderinger av behovet for endringer i opsjonsbeskatningen, vises det til St.prp. nr. 1 (2001-2002) Tillegg nr. 4. Nedenfor følger departementets forslag til lovteknisk gjennomføring.

For det første foreslås det at børsnoterte opsjoner og ikke-børsnoterte opsjoner likebehandles skattemessig. Det foreslås derfor endring i tidspunktet for skattlegging av børsnoterte opsjoner, slik at disse bare skattlegges ved innløsning eller salg av opsjonen.

Videre foreslås det en lettelse i beregningen av skatten ved innløsning eller salg av opsjoner. Opsjonsfordelen kan i prinsippet anses som opptjent gjennom hele opsjonens løpetid, men den skattlegges først ved innløsning eller salg. I det året opsjonen innløses eller selges kan inntekten til opsjonsinnehaveren bli svært høy, og på grunn av toppskatten kan samlet skatt bli høyere enn om fordelen hadde blitt beregnet jevnt utover opsjonens løpetid. Likeledes kan arbeidsgiveravgiften bli høy på grunn av den ekstra arbeidsgiveravgiften for inntekter over 16 ganger folketrygdens grunnbeløp (G). Det kan synes rimelig at det ved skattleggingen tas hensyn til dette. Departementet foreslår derfor at skatten og arbeidsgiveravgiften i innløsnings- eller salgsåret beregnes som om opsjonsfordelen var blitt skattlagt i de årene opsjonen har løpt, i de tilfeller dette er en fordel for skattyter. For å få en enklest mulig ordning, foreslår departementet at skatten beregnes som om opsjonsfordelen er opptjent med et likt beløp i de inntektsårene opsjonen har løpt. Dette skal gjelde uavhengig av hvor langt tid opsjonen har løpt i det enkelte inntektsår.

Den foreslåtte beregningsmåten gjør at det må foretas en omberegning av skatten, herunder også trygdeavgift og eventuelt toppskatt, for hvert av årene opsjonshaver har besittet opsjonen. Videre må minstefradraget korrigeres, samt at det må tas hensyn til eventuell skattebegrensning.

Når det gjelder omberegning av skattepliktig beløp, vil departementet vurdere nærmere om det er mest hensiktsmessig at skattyter må sette frem krav om omberegning eller om ligningsmyndighetene skal vurdere skatteoppgjøret til alle skattytere som har realisert opsjoner, og på eget tiltak omregne skatten i de tilfeller dette vil være en fordel for skattyter. Når det gjelder arbeidsgiveravgift, er det arbeidsgiver selv som må foreta en eventuell omberegning og beregne korrekt avgift. Ordningen vil innebære noe merarbeid både for ligningsmyndighetene og for arbeidsgiverne.

Departementet vil i samarbeid med Skattedirektoratet foreta nærmere utforming av ordningen, og vil komme tilbake med nødvendige reguleringer i forskrift. Det foreslås en forskriftshjemmel i skatteloven § 5-14 tredje ledd for omberegning av skatten. Når det gjelder omberegningen av arbeidsgiveravgiften, antar departementet at det er tilstrekkelig hjemmel for forskriftsregulering i folketrygdloven § 23-2 siste ledd.

Det vises til forslagene til endringer i skatteloven §§ 5-14 tredje ledd og 19-2 femte ledd. Det foreslås at endringene trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2002.