5. Lovteknisk regulering av nytt skatteregime for kjøregodtgjørelse

Etter en samlet budsjettmessig og skattepolitisk vurdering har Regjeringen opprettholdt forslaget til innstramming i den skattemessige behandlingen av kjøregodtgjørelse i yrket, jf. St.prp. nr. 1 (2001-2002) Skatte-, avgifts- og tollvedtak punkt 2.2.9. Endringen innebærer at det innføres skatteplikt på differansen mellom statens satser og 2,05 kroner pr. kilometer for kjøregodtgjørelse utover 4 000 kilometer. Det ilegges arbeidsgiveravgift på differansen mellom statens satser og 2,05 kroner pr. kilometer uavhengig av kjørelengde. For skatteytere som ikke får kjøregodtgjørelse (næringsdrivende) vil fradragssatsen for kjøring utover 4 000 kilometer settes ned fra 3,20 kroner pr. kilometer til 2,05 kroner pr. kilometer.

Det nye skatteregimet for kjøregodtgjørelse reiser noen lovtekniske og praktiske spørsmål som søkes løst nedenfor.

Som varslet i St.prp. nr. 1 (2001-2002) kan overskuddet defineres i Skattedirektoratets takseringsregler. Det er ikke like naturlig at skattefritaket for overskuddet på den første del av kjøringen forankres i takseringsreglene. Dette skyldes at takseringsreglene systematisk sett gjelder kvantifiserings- og verdsettingsspørsmål, ikke materielle skattefritak for definerte fordeler. En vil derfor innarbeide skattefritaket for de første 4 000 kilometerne i departementets skatteforskrift, med hjemmel i skatteloven § 5-15 annet ledd. Skattedirektoratets regler om forskuddstrekk, som bør ha tilsvarende fritak for de første 4 000 kilometerne, kan så tilpasses dette.

En oppnår da at bare arbeidstakere med mer omfattende tjenestekjøring med kjøregodtgjørelse etter statens satser, blir underlagt skattetrekk og ligning av standardoverskudd. Har arbeidstakeren kjøregodtgjørelse fra flere arbeids- eller oppdragsgivere i løpet av året, anvendes trekkfritaket fortrinnsvis av hovedarbeidsgiver, eventuelt den første av disse i året. Arbeidstakeren bør i slike tilfeller varsle arbeids- eller oppdragsgiver nr. 2 mv. om hvor mye av det skattefrie området for kjøregodtgjørelse som er brukt opp tidligere, slik at restskatt kan unngås. Ved ligningen anvendes skattefritaket for 4 000 kilometer felles for samlet kjøregodtgjørelse. Arbeidsgivernes årlige lønnsinnberetninger skal som før omfatte både trekkfri og trekkpliktig kjøregodtgjørelse.

Ved beregningen av arbeidsgiveravgift for hver tomånedlige termin må arbeidsgiveren ikke bare ta hensyn til de trekk- og skattepliktige overskudd som vil inngå i det vanlige lønnsbegrep, men også ta hensyn til trekkfritt overskudd av kjøregodtgjørelse for de første 4 000 kilometer. I dag er avgiftsplikten avledet av trekkplikten når det gjelder slike overskudd. Det er derfor behov for en lovendring for å kunne inkludere også trekkfrie overskudd som nevnt i avgiftsgrunnlaget. En slik lovendring ble ikke fremmet i Ot.prp. nr. 1 (2001-2002). Departementet fremmer derfor nå forslag til en slik lovendring. De provenymessige konsekvensene av dette er allerede innarbeidet i forslaget fra regjeringen Stoltenberg.

Det kan innvendes at det nye skatteregimet for kjøregodtgjørelse fører til noe merarbeid for arbeidsgivere som utbetaler slik godtgjørelse. Men det er i tilfelle en konsekvens av at utbetalingen er større enn de kostnader som kjøringen normalt medfører. Dersom kjøregodtgjørelsen i det enkelte tilfelle begrenses til det skattemessig godkjente kostnadsnivå (p.t. 2,05 kroner pr. kilometer), vil arbeidsgivers administrative arbeid med avgiftsberegning og skattetrekk mv. av overskudd normalt bortfalle.

Det vises til forslag til endring i folketrygdloven § 23-2 tredje ledd nytt annet punktum. Endringen foreslås å tre i kraft 1. januar 2002.