Slik virker budsjettet

I tråd med Soria Moria-erklæringen gjennomfører Regjeringen flere tiltak som skal bidra til en mer rettferdig fordeling i samfunnet. Her følger noen eksempler på virkninger av skattereformen og hvordan innføring av makspris i barnehager vil falle ut for barnefamilier.

Begrensede muligheter for skattetilpasning

Regjeringen mener at personer med høye kapitalinntekter og høy formue bør bidra mer til fellesskapet. I det gjeldende skattesystemet skattlegges lønnsinntekter hardere enn næringsinntekter og spesielt kapitalinntekter. For personer som arbeider i sin egen virksomhet, bestemmer den såkalte delingsmodellen hvor mye av overskuddet som blir skattlagt som arbeidsinntekt og hvor mye som bare skattlegges som kapitalinntekt.

Disse sjablonreglene er kompliserte og omstridte og er endret en rekke ganger. Hovedproblemet er at det er mye å tjene på å tilpasse seg slik at man verken blir skattlagt som lønnstaker eller etter delingsmodellen. I stedet får man overskudd som egentlig er betaling for arbeidsinnsats, skattlagt som kapitalinntekt til langt lavere sats.

Det er grunn til å tro at slik skattetilpasning har hatt et betydelig omfang. Eksemplene nedenfor viser både at lønnsomheten av slik skattetilpasning har vært stor, og at lønnsomheten i stor grad blir eliminert som følge av innføring av skjermings­metoden, kombinert med Regjeringens forslag til reduksjon i de høyeste skattesatsene på lønnsinntekter.

Tabellen under viser effekten på gjennomsnittskatten av skattetilpasning av lønnsmottakere. Med gjeldende regler (og satser fra 2004) ville IT-konsulenten få redusert sin gjennomsnittsskatt med om lag 16 prosentpoeng, mens artisten ville mer enn halvere skatten og spare over 700000 kr. Tabellen viser at gevinsten ved skattetilpasning reduseres vesentlig med forslaget for 2006.

Gjenomsnittelig skattesats

 

IT-konsulent

 

Artist

 

Lønnstaker

Aksjonær

Lønnstaker

Aksjonær

2004-regler

42,9

26,8

57,3

27,7

Forslag for 2006

41,2

40,3

50,7

46,2

Tabellen under viser effekten på gjennomsnittsskatten for en megler som godtgjøres med 5000000 kroner I beregningen av skattesatsene har vi lagt til grunn at megleren har tilpasset seg bort fra delingsmodellen ved hjelp av et såkalt indre selskap. Den eksakte formen for skattetilpasning er imidlertid mindre viktig. Effekten er at gjennomsnittsskatten til megleren blir nær skattesatsen for kapitalinntekt på 28 pst. Megleren tjener om lag 1,6 millioner kroner på skattetilpasningen. Vi ser at gevinsten blir redusert dramatisk ved Regeringens forslag.

Gjenomsnittelig skattesats

 

Megler

 

Tannlege

 

Lønnstaker

Eier i indre selskap

Næringsdrivende

Aksjonær

2004-regler fremskrevet

61,1

28,9

42,3

27,5

Forslag for 2006

52,6

47,1

40,0

42,3

Tabellen viser i tillegg et eksempel for en selvstendig næringsdrivende. Eksemplet illustrerer en tannlege med en ansatt medhjelper med 200000 kroner i egenkapital og 800000 i overskudd, og som er omfattet av delings­modellen. Tabellen viser at også en selvstendig næringsdrivende hadde hatt mye å tjene på å komme seg rundt delingsmodellen, ved å omdanne virksomheten til aksjeselskap og ta inntekten ut som aksjeutbytte. Med forslaget for 2006 får tannlegen derimot noe lavere skatt ved å være organisert som næringsdrivende framfor å omdanne seg til aksjeselskap.

Økt kjøpekraft for barnefamilier

For personer med lave og moderate lønnsinntekter vil andre tiltak som regel bety mer enn skatteendringer. For eksempel vil småbarnsfamilier i etableringsfasen nyte godt av Regjeringens forslag til redusert makspris for barnehageplass. Ser en forslaget i sammenheng med skatteopplegget, vil kjøpekraften for denne gruppen øke betydelig.

Figuren her viser et eksempel på den samlede bedringen i kjøpekraft for en barnefamilie. Det er lagt til grunn at det betales makspris for to barn, den ene ektefellen har en lønnsinntekt på 200 000 kroner og den andre en lønnsinntekt på 350 000 kroner.

Samlet sett vil denne familien få økt kjøpekraften med om lag 11 800 kroner med Regjeringens forslag til skatteopplegg og makspris for barnehageplass i 2006 sammenlignet med i dag. Sammenlignet med Regjeringen Bondevik IIs forslag vil en barnefamilie som i dag betaler makspris for ett barn, få redusert de årlige barnehageutgiftene med om lag 6 400 kroner. Dersom man betaler makspris for to barn, vil de årlige utgiftene reduseres med om lag 10 850 kroner.

Eksempel på økt kjøpkraft for barnefamilier med Regjeringens forslag


To barn i barnehage
Ektefelle 1: 200 000 kroner i lønn
Ektefelle 2: 350 000 kroner i lønn
Økt kjøpekraft med Regjeringens forslag: 11 800 kroner

Tabellen nedenfor viser fordelingsvirkningene av skatteopplegget for personer på ulike inntekts­nivåer. Disse beregningene illustrerer den faktiske gjennomsnittlige skatteendringen for alle personer 17 år og eldre i de nevnte inntektsintervaller, dvs. at en ikke gjør noen justering for husholdningsstørrelse mv.

Tabellen viser at forslaget i gjennomsnitt innebærer om lag uendret skatt eller en skattelettelse i forhold til 2005 for de fleste personer med bruttoinntekt under 1 mill. kroner. For personer med bruttoinntekt under 300000 kroner skyldes dette i hovedsak økt minstefradrag og økt bunnfradrag i formuesskatten. Mellom 300000 kroner og 450000 kroner er samlet skatt om lag uendret med forslaget. For personer med bruttoinntekt over 450000 kroner trekker endringene i formuesskatten og skjermingsmetoden for aksjonærer i retning av økt skatt, mens endringene i toppskatten og minstefradraget trekker i retning av lavere skatt. For de med en bruttoinntekt under 1 mill. kroner er nettovirkningen i gjennomsnitt en lettelse, mens personer med over 1 mill. kroner i bruttoinntekt får en betydelig skjerpelse ved at gjennomsnittsskatten øker fra 31,9 pst. til 34,3 pst.

I forhold til forslaget til Bondevik II-regjeringen innebærer Regjeringens forslag en innstramming på alle inntektsnivåer. Innstrammingen øker imidlertid med inntekten, og er i gjennomsnitt størst for de med en bruttoinntekt over 750000 kroner.

Beregnet skatt med forslaget for 2006 sammenlignet med lønnsjusterte 2005-regler og Bondevik II-regjeringens forslag. Alle personer 17 år og eldre. Fordelt etter bruttoinntekt. Gjennomsnitt

 

 

 

Regjeringens forslag ift. lønnsjusterte 2005-regler

Regjeringens forslag ift. Bondevik II-regjeringens forslag

Inntektsintervaller

Gjennom-snittsinntekt. Kroner

Gjennomsnitts-skatt i 2005. Prosent

Beregnet endring i skatt. Kroner

Endring i pst. av brutto-inntekten

Beregnet endring i skatt. Kroner

Endring i pst. av brutto-inntekten

0-150 000 kr

86 900

8,4

-100

-0,1

200

0,2

150 000-200 000 kr

174 700

13,8

-300

-0,2

300

0,2

200 000-250 000 kr

224 700

17,9

-200

-0,1

600

0,3

250 000-300 000 kr

275 300

21,2

-300

-0,1

900

0,3

300 000-350 000 kr

323 900

23,3

-100

0,0

1 100

0,3

350 000-400 000 kr

373 600

24,5

-100

0,0

1 100

0,3

400 000-450 000 kr

422 700

26,2

200

0,0

2 300

0,5

450 000-500 000 kr

472 800

27,8

-300

-0,1

3 100

0,7

500 000-600 000 kr

543 000

29,8

-1 900

-0,4

4 500

0,8

600 000-750 000 kr

666 800

32,0

-2 600

-0,4

7 400

1,1

750 000-1 mill. kr

851 300

34,5

-4 000

-0,5

11 600

1,4

1 mill. kr og over

1 790 900

31,9

43 600

2,4

25 000

1,4

I alt

300 500

24,0

300

0,1

1 700

0,6

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.