Statsbudsjettet fra A til Å

Klikk på første bokstav i det ordet du leter etter eller søk på ordet her.


A

Arbeidsledighet

Det brukes to ulike mål på arbeidsledigheten: antall personer som er arbeidssøkere og som ikke har arbeidsinntekt og antall personer som er registrert arbeidsledige ved arbeidskontorene. Arbeidssøkere uten arbeidsinntekt måles i Statistisk sentralbyrås arbeidskraftundersøkelse (AKU) og omtales ofte som AKU-ledigheten. AKU, som er en utvalgsundersøkelse, spør et representativt utvalg av befolkningen om deres tilknytning til arbeidsmarkedet. For at arbeidssøkende personer skal regnes som arbeidsledige kreves det ifølge AKU at de ikke har inntektsgivende arbeid, at de har forsøkt å skaffe seg inntektsgivende arbeid i løpet av de siste fire ukene, og at de kan påta seg dette arbeidet i løpet av de neste to ukene. Registrerte arbeidsledige ved arbeidskontorene måles av Aetat. For å kunne motta dagpenger må en arbeidsledig registrere seg hos Aetat.

AKU-ledigheten er det mest relevante målet når en sammenlikner arbeidsledighetsnivåer mellom land. Arbeidskraftundersøkelsene i ulike land benytter den samme metoden for å innhente data. Arbeidsledigheten er lav i Norge sammenliknet med de fleste andre OECD-land. I 2004 utgjorde AKU-ledigheten 4,5 prosent av arbeidsstyrken. Gjennomsnittlig ledighet i perioden 1996-2003 var 3,8 prosent. Til sammenlikning var arbeidsledigheten i 2004 8,0 prosent i EU-15 og 5,5 prosent i USA.

Målt ved sesongjusterte tall fra arbeidskraftsundersøkelsen (AKU), utgjorde arbeidsledigheten 4,8 prosent av arbeidsstyrken i 3. kvartal i år. Summen av registrerte ledige og personer på ordinære arbeidsmarkedstiltak var ved utgangen av oktober i år falt med mer enn 14 000 personer i forhold til samme tid i fjor. En økning i antall ledige stillinger så langt i år sammenliknet med samme periode i fjor, tyder på at etterspørselen etter arbeidskraft er i ferd med å ta seg opp. Veksten i sysselsettingen vil bidra til nedgang i arbeidsledigheten framover og det er lagt til grunn at ledigheten vil falle med ½ prosentpoeng neste år, til 4,1 prosent av arbeidstyrken. Med utgangspunkt i de siste ledighetstallene fra Statistisk sentralbyrå anslås ledigheten i inneværende år til 4,6 prosent av arbeidstyrken, som er 0,1 prosentpoeng høyere enn det Bondevik II-regjeringen la til grunn i Nasjonalbudsjettet.

Det var ved utgangen av oktober registrert 77 900 helt ledige personer. Dette er 9300 færre enn ett år tidligere. Summen av helt ledige og personer på ordinære arbeidsmarkedstiltak falt med over 14 000 personer i denne perioden, jf. over. Utviklingen i den registrerte ledigheten er mer i tråd med andre indikatorer på utviklingen i arbeidsmarkedet. I tillegg viser en kobling mellom SSBs register for AKU og Aetats register at økningen i AKU-ledigheten i hovedsak har kommet blant personer som er registrert som yrkeshemmede hos Aetat, og dermed holdes utenfor den registrerte ledigheten. I tillegg er nedgangen i den registrerte ledigheten i stor grad blant personer som er klassifisert som sysselsatte i AKU. Nedgang blant personer i denne gruppen vil således ikke gi noen nedgang i AKU-ledigheten.

Se også omtale i Tilleggsnummeret til St.prp. nr. 1 (2005-2006), kapittel 1.2.2.