Nr.:

84/2005

Dato:

10.11.05

Kontaktpersoner:

Kommunikasjonssjef Therese Riiser Wålen , Telefon 22 24 41 09 , Mobil 940 50 886
Ekspedisjonssjef Nina Bjerkedal , Telefon 22 24 45 00 , Mobil 480 99 684

Flertallsregjeringens forslag til endringer i statsbudsjettet for 2006

Oppgangen i norsk økonomi ventes å fortsette neste år og vil trolig bidra til en klar bedring i arbeidsmarkedet. Den økonomiske situasjonen og utsiktene framover tilsier at statsbudsjettet for 2006 ikke bør gi impulser til økt økonomisk aktivitet. Regjeringen legger derfor opp til samme bruk av oljeinntekter i 2006 som foreslått av Bondevik II-regjeringen.

Regjeringen vil føre en ansvarlig og forutsigbar budsjettpolitikk basert på handlingsregelen og i tråd med regjeringserklæringen. Innenfor den samme rammen for bruk av oljeinntekter som den avgåtte regjeringen innfrir vi løftene i regjeringserklæringen om vekst i kommunenes frie inntekter og satsingen på barnehager. Budsjettendringene innebærer også styrket innsats mot fattigdom, mer til arbeidsmarkedstiltak, samferdsel og kultur. De frie inntektene til kommunesektoren økes reelt med 5,7 milliarder kroner i 2006, tilsvarende vel 3 ½ prosent. Det er 3,8 milliarder kroner mer enn i budsjettopplegget til Regjeringen Bondevik II. De viktige satsingene for økt velferd er i hovedsak finansiert ved skatte- og avgiftsøkninger. Skatte- og avgiftsinntektene øker med 3 milliarder kroner påløpt i forhold til 2005.

Det er små endringer i anslagene for den økonomiske utviklingen i forhold til Nasjonalbudsjettet 2006. BNP for Fastlands-Norge anslås å øke med 3,6 prosent i 2005 og 2,5 prosent i 2006. For inneværende år er det en nedjustering på 0,1 prosentpoeng, mens anslaget neste år er oppjustert med 0,1 prosentpoeng. Veksten i privat konsum er justert litt ned, og veksten i offentlig konsum og investeringer er noe oppjustert. Sysselsettingen anslås å øke med 12 000 personer i år og 22 000 personer neste år. I Nasjonalbudsjettet 2006 ble det anslått en sysselsettingsvekst 18000 personer neste år. Arbeidsledigheten, målt ved AKU, anslås å falle med ½ prosentpoeng neste år, til 4,1 prosent av arbeidstyrken. Med utgangspunkt i de siste ledighetstallene fra Statistisk sentralbyrå anslås ledigheten i inneværende år til 4,6 prosent av arbeidstyrken, som er 0,1 prosentpoeng høyere enn det Bondevik-regjeringen anslo i Nasjonalbudsjettet 2006.

Budsjettpolitikken for 2006

Hovedtrekkene i Regjeringens forslag til budsjett for 2006 er:

- Budsjettet har et strukturelt, oljekorrigert underskudd på 65,9 milliarder kroner, dvs. samme nivå som foreslått av Regjeringen Bondevik II i Nasjonalbudsjettet 2006. Dette er vel 13 milliarder kroner mer enn forventet realavkastning av kapitalen i Petroleumsfondet ved inngangen til 2006. For inneværende år kan den tilsvarende forskjellen anslås til rundt 22 milliarder kroner. Avstanden mellom underskudd og forventet realavkastning reduseres dermed med om lag med 9 milliarder kroner fra 2005 til 2006.

- Regnet som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge er det strukturelle underskuddet uendret fra 2005 til 2006. Budsjettet anslås å være om lag nøytralt i forhold til den økonomiske utviklingen.

- Realveksten i statsbudsjettets underliggende utgifter anslås til drøyt 1½ prosent, regnet i forhold til anslag på regnskap for 2005. Dette er en økning på ¾ prosentpoeng sammenliknet med anslaget i Nasjonalbudsjettet 2006.

- I forhold til 2005 øker skatter og avgifter med 2,2 milliarder kroner bokført og 3,0 milliarder kroner påløpt. Sammenliknet med forslaget til Regjeringen Bondevik II øker skatter og avgifter med 6,4 milliarder kroner bokført og 9,7 milliarder kroner påløpt.

- Statsbudsjettets oljekorrigerte underskudd anslås til 70,8 milliarder kroner.

- Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten anslås til 328 milliarder kroner. Netto avsetning i Statens petroleumsfond, der overføringen til statsbudsjettet er trukket fra, anslås til 257 milliarder kroner. I tillegg kommer renter og utbytte av kapitalen i fondet. Det samlede overskuddet på statsbudsjettet og i Statens petroleumsfond anslås til i overkant av 316 milliarder kroner.

- Den samlede kapitalen i Statens petroleumsfond ved utgangen av 2005 anslås til 1312 milliarder kroner og ved utgangen av 2006 til 1657 milliarder kroner.

Hovedtall på statsbudsjettet og i Statens petroleumsfond. Mrd. kroner1)

 

2005

2006

Tillegg
nummer 1

Tillegg
nummer 1

NB06

Endring

Totale inntekter

862,6

933,9

920,5

13,4

1 Inntekter fra petroleumsvirksomhet

306,3

348,3

348,4

-0,1

1.1 Skatter og avgifter

169,2

196,1

196,2

-0,1

1.2 Andre petroleumsinntekter

137,1

152,2

152,2

0,0

2 Inntekter utenom petroleumsinntekter

556,3

585,6

572,1

13,5

2.1 Skatter og avgifter fra Fastlands-
Norge

514,8

541,6

528,0

13,7

2.2 Andre inntekter

41,6

43,9

44,1

-0,2

Totale utgifter

649,0

676,8

669,4

7,3

1 Utgifter til petroleumsvirksomhet

23,0

20,4

20,4

0,0

2 Utgifter utenom petroleumsvirksomhet

626,0

656,4

649,0

7,3

Overskudd på statsbudsjettet før over-
føring til Statens petroleumsfond

213,6

257,1

251,1

6,1

- Netto kontantstrøm fra petroleums-
virksomheten

283,2

327,9

328,0

-0,1

= Oljekorrigert overskudd

-69,6

-70,8

-77,0

6,2

+ Overført fra Statens petroleumsfond

69,6

70,8

77,0

-6,2

= Overskudd på statsbudsjettet

0,0

0,0

0,0

0,0

+ Netto avsatt i Statens petroleumsfond

213,6

257,1

251,1

6,1

+ Rente- og utbytteinntekter mv. i Statens
petroleumsfond

40,9

59,3

54,0

5,3

= Samlet overskudd på statsbudsjettet og
i Statens petroleumsfond

254,5

316,4

305,1

11,4

Memo:
Strukturelt oljekorrigert overskudd

-62,3

-65,9

-65,9

0,0

Kapital i Statens petroleumsfond pr. 31.12.
målt til markedsverdi

1312,2

1656,7

1669,7

-13,0

1)Anslag til Nasjonalbudsjettet 2006 (NB06) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006).
Kilde: Finansdepartementet.

1.1 Nøkkeltall for norsk økonomi

Aktiviteten i norsk økonomi er høy. Sysselsettingen øker, og arbeidsledigheten avtar. Lave renter og markert økning i inntekt og formue har bidratt til at husholdningenes etterspørsel har vært den viktigste drivkraften bak oppgangen. Etter hvert har også lønnsomheten i næringslivet bedret seg, og fastlandsinvesteringene har tatt seg opp. Kraftig vekst i oljeinvesteringene og god utvikling i internasjonal økonomi har gitt ytterligere impulser til vekst i fastlandsøkonomien og bidratt til at oppgangen i norsk økonomi gradvis er blitt bredere basert.

Veksten i norsk økonomi ventes å fortsette i 2006, og for tredje år på rad ligge over sitt historiske gjennomsnitt. Ordresituasjonen i industrien så vel som i bygg- og anleggsbransjen er gunstig, og industrilederne vurderer utsiktene framover som gode. Høy prisvekst på norske eksportvarer har bidratt til god lønnsomhet i fastlandsbedriftene. Sammen med høyere kapasitetsutnytting peker dette mot videre oppgang i fastlandsinvesteringene. Usikkerheten for deler av det konkurranseutsatte næringslivet har likevel økt, bl.a. som følge av styrkingen av kronen gjennom det siste året og den svakere utviklingen i Europa.

Samlet sett ventes BNP for Fastlands-Norge å øke med 3,6 prosent i 2005 og 2,5 prosent i 2006. Om lag halvparten av forskjellen i veksttakt for i år og neste år kan føres tilbake til høy elektrisitetsproduksjon i år pga. stor nedbør og en forventet normalisering av elektrisitetsproduksjonen neste år. Avdempingen av veksten i 2006 må ellers ses i sammenheng med at oljeinvesteringene ventes å flate ut etter svært sterk vekst de siste årene. Dessuten vil en gradvis oppgang i rentenivået, i tråd med forventningene i rentemarkedet, i noen grad dempe veksten i det private forbruket. Boliginvesteringene vil trolig flate ut på dagens høye nivå. Rentenivået er likevel fortsatt lavt, og oppgang i sysselsettingen sammen med reallønnsvekst peker i retning av fortsatt vekst i husholdningenes etterspørsel.

Oljeprisen lå på nesten 390 kroner pr. fat ved utgangen av oktober i år. Det er vel 40 kroner lavere enn toppnoteringen i august, men om lag 130 kroner pr. fat over nivået ved inngangen til 2005. Det er lagt til grunn en gjennomsnittlig oljepris på 350 kroner pr. fat både i år og neste år.

De seneste AKU-tallene tyder på at sysselsettingsveksten er i ferd med å tilta. Aetats bedriftsundersøkelse peker i samme retning. Den høye aktiviteten i norsk økonomi ventes å gi en sysselsettingsvekst på 12000 personer i 2005, svarende til 0,5 prosent og på 22 000 personer i 2006, svarende til 1,0 prosent. I Nasjonalbudsjettet 2006 ble det anslått en sysselsettingsvekst på 18 000 personer neste år, eller 0,8 prosent. Endringen i sysselsettingsanslaget må bl.a. ses i sammenheng med at det nå legges til grunn sterkere vekst i kommunesektorens inntekter. AKU-ledigheten anslås til 4,1 prosent, og den registrerte ledigheten til 3,5 prosent regnet som gjennomsnitt for året. Anslagene innebærer at arbeidsledigheten reduseres betydelig gjennom neste år. Så langt i denne oppgangsperioden er det ikke observert klare tegn til mangel på arbeidskraft, med mulig unntak for bygge- og anleggssektoren. Med den sterke sysselsettingsveksten som legges til grunn for neste år nærmer vi oss imidlertid et nivå på aktiviteten i økonomien som i tidligere oppgangsperioder har gitt økt press.

Hovedtall for norsk økonomi. Prosentvis endring fra året før1)

 

Mrd. kroner
2004


2004


2005

2006

Faste priser:

Privat konsum

756,1

4,4

3,7

3,1

Offentlig konsum

371,4

2,3

2,3

1,9

Bruttoinvesteringer i fast kapital i alt

304,4

9,1

9,0

2,7

Oljeutvinning og rørtransport2)

72,9

12,3

20,0

0,0

Utenriks sjøfart

3,2

69,0

8,1

2,2

Bedrifter i Fastlands-Norge

116,2

6,0

4,3

6,0

Industri og bergverk

20,0

5,2

5,4

7,9

Boliger

62,7

12,3

13,5

0,9

Offentlig forvaltning

48,4

-0,6

-1,1

1,6

Etterspørsel fra Fastlands-Norge3)

1354,8

4,1

3,6

2,9

Eksport

736,6

0,9

-0,1

2,7

Herav:

Råolje og naturgass

335,9

-0,5

-3,2

1,3

Tradisjonelle varer

209,9

3,0

3,9

3,6

Import

498,5

9,1

6,8

4,5

Herav:

Tradisjonelle varer

322,9

11,0

7,4

5,1

Bruttonasjonalprodukt

1688,0

2,9

2,5

2,1

 

 

 

 

 

Bruttonasjonalprodukt for Fastlands-Norge

1306,6

3,5

3,6

2,5

Memo:

 

 

 

 

Sysselsetting, personer

. .

0,2

0,5

1,0

Konsumprisindeksen

. .

0,4

Konsumprisindeksen justert for avgiftsendringer og
utenom energipriser (KPI-JAE)

0,3

1

Årslønn

3,5

Driftsbalanse overfor utlandet (pst. av BNP).

. .

13,5

16,0

15,3

Husholdningenes sparerate, prosent av
disponibel inntekt

. .

10,3

10,9

4,7

Arbeidsledighetsprosent (AKU)

. .

4,5

4,6

4,1

1)Beregnet i faste 2002-priser.
2)Inkluderer ikke tjenester.
3)Eksklusive lagerendring.
Kilder: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.