“Det foreslås å øke basisbvilgningen til regionale foretak, jfr. omtale av kap. 732 post 72-75. Vi stiller i den forbindelse følgende spørsmål:
Hvor mange plasser tilsvarer forslaget om økt bevilgning?
Vil ideelle aktører ha forrang ved utlysning av nye behandlingsplasser?
Hvordan vil utvidelsen av målgruppe for behandlingsplassene påvirke tilbudet til de gruppene som tidligere var spesifisert?
Vil økt antall tiltaksplasser suppleres med sterkere tilskudd til ettervern i kommunene?
Hvilken betydning beregnes økt ISF ha for økonomien til mindre sykehus?
Hvordan vil høyere ISF påvirke finansieringen av akuttberedskapen i distriktene?
Hvordan vil den beregnede aktivitetsveksten i helseforetakene fordele seg dersom en beregner vekst splittet på RHFer?
Hvilke funksjoner og hvor mange ansatte beregnes å berøres av konkurranseutsetting som følge av ”nøytral merverdiavgift”?
Hvordan vil departementet sikre at økt ISF-andel ikke fører til flere tilfeller av juks med koder for å øke inntjeningen på et sykehus?”
Spørsmålet er forelagt Helse- og omsorgsdepartementet, som har gitt følgende svar:
“1. Det er ikke beregnet hvor mange plasser økningen på 255 mill. kroner til private innen psykisk helsevern, rus og rehabilitering vil tilsvare. Dette avhenger blant annet av hvilke tilbud de regionale helseforetakene anskaffelser. Det er anslått at en økning på 10 pst. innen MR tilsvarer om lag 38 000 undersøkelser.
2. Slik det fremgår av Prop. 1 S (2013-2014) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2013-2014) skal de regionale helseforetakene øke antall plasser innen rusbehandling med om lag 200. Dette skal skje gjennom å kjøpe mer fra ideelle virksomheter.
3. I Prop. 1 S Tillegg 1 (2013-2014) fremgår det at det foreslås en utvidelse av tiltaksprofilen for de 200 plassene til også å omfatte langtidsplasser. Samtidig er det foreslått at 255 mill. kroner skal gå til økt kjøp fra private innen psykisk helsevern, rus og rehabilitering. Dette skal komme i tillegg til kjøp av om lag 200 plasser fra ideelle virksomheter på rusfeltet.
4. I Prop. 1 S (2012–2013), jf. Innst. 11 S (2012–2013) ble 333 mill. kroner i øremerket tilskudd til kommunalt rusarbeid på kap.763, post 61 innlemmet i kommunenes frie inntekter på Kommunal- og regionaldepartementets budsjett kap. 571, post 60. I Prop 1 S Tillegg 1 (2013-2014) foreslås det at innlemmingen reverseres fra og med 2014 og at 343 mill. kroner flyttes fra kap. 571, post 60 til kap. 763, post 61 Kommunalt rusarbeid. Forslaget innebærer at man flytter midlene som ble innlemmet i 2013 fra inntektssystemet for kommunene til en øremerket ordning over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett.
Øremerkede midler skal sette kommunen i stand til å bygge opp bedre tjenester i kommunene, som flere mottakssentre i de store byene, ettervern etter avrusning og behandling og sømløse overganger fra avrusning til rehabilitering.
5. Regionale helseforetak får sine inntekter gjennom statlig basistilskudd og aktivitetsbaserte tilskudd. Finansieringen av spesialisthelsetjenesten foregår i flere trinn. Staten gir tilskudd til de regionale helseforetakene, som har et selvstendig ansvar for å benytte disse midlene til å finansiere egne helseforetak og private virksomheter i samsvar med sørge for-ansvaret. Endringen i ISF-satsen gjennomføres budsjettnøytralt, dvs. at bevilgningsøkningen som følge av økt ISF-sats motsvares av en tilsvarende reduksjon i basisbevilgningene. Aktiviteten i sykehusene skal fortsatt styres. Dette betyr at regionale helseforetak samlet sett får like mye i tilskudd fra staten for antall DRG-poeng i statsbudsjettet som før økningen i ISF-satsen. Økningen i ISF-satsen har omfordelingseffekter mellom og innad i regionale helseforetak. De økonomiske konsekvensene for det enkelte sykehus vil avhenge av inntektsmodellen i det enkelte regionale helseforetak.
6. En økning i ISF-satsen fra 40 til 50 pst. og en tilsvarende reduksjon i basisfinansieringen rokker ikke ved styrings- og finansieringsprinsippene i sektoren. Regionale helseforetak har fortsatt ansvar for å sikre et forsvarlig sykehustilbud til befolkningen i distriktene, herunder akuttberedskap.
7. Slik Helse- og omsorgsdepartementet forstår spørsmålet, er det her snakk om hvordan en fordeler en generell aktivitetsvekst i all pasientbehandling på om lag 2,6 pst. på alle regionale helseforetak. Det er ikke lagt opp til en differensiert aktivitetsvekst mellom de regionale helseforetakene. Alle får en vekst på om lag 2,6 pst.
8. Regjeringen vil sette i gang et arbeid med å utrede nøytral merverdiavgift for statlig sektor, som omtalt i Prop. 1 LS Tillegg 1 (2013–2014), punkt 8.1. Det er ikke utredet hvilke funksjoner i helseforetakene som ev. vil berøres av at nøytral merverdiavgift innføres.
9. Medisinsk koding kan misbrukes. Det er etablert gode mekanismer for å sikre at utbetalingene avspeiler reell aktivitet. Kontrollrutinene i sykehusene er forbedret. Mange av sakene i media i de senere årene har vært avdekket av sykehusene selv gjennom egne gjennomganger av kodepraksis.”