[INNHOLD] [FORRIGE][NESTE]

7 Verdsettelse av ikke-børsnoterte aksjer i utenlandske selskaper


7.1 Innledning og sammendrag

Finansdepartementet foreslår endringer i reglene om verdsettelse av ikke-børsnoterte aksjer i utenlandske selskaper ved formuesskatteligningen og ved fastsetting av arveavgift.

Personlige skattytere og visse typer sammenslutninger er formuesskattepliktige for verdien av aksjer i aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper. Ikke-børsnoterte aksjer i utenlandske selskaper skal etter gjeldende rett verdsettes til 65 prosent av aksjenes antatte salgsverdi. Tilsvarende norske aksjer verdsettes til 65 prosent. av aksjenes forholdsmessige andel av selskapets samlede skattemessige formuesverdi fordelt etter pålydende.

Ved beregning av arveavgift settes verdien av ikke-børsnoterte aksjer i utenlandske selskaper etter gjeldende rett til 30 prosent av aksjenes antatte omsetningsverdi. Ikke-børsnoterte aksjer i norske selskaper verdsettes som hovedregel til 30 prosent av aksjenes forholdsmessige andel av selskapets skattemessige formuesverdi.

Departementet foreslår at ikke-børsnoterte aksjer i utenlandske selskaper kan kreves verdsatt til 65 prosent av aksjenes forholdsmessige andel av selskapets skattemessige formuesverdi, når skattyteren kan sannsynliggjøre denne. Det foreslås videre at ikke-børsnoterte aksjer i utenlandske selskaper ved fastsetting av arveavgift kan kreves verdsatt til 30 prosent av aksjenes forholdsmessige andel av skattemessig formuesverdi, når den avgiftspliktige kan sannsynliggjøre denne.

7.2 Gjeldende rett

Personer som er bosatt i Norge ved årsskiftet og endel nærmere definerte sammenslutninger hjemmehørende i Norge er formuesskattepliktige til Norge for sine eiendeler i Norge og utlandet. Aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper er fritatt for formuesskatt. Selskapsformuen blir skattlagt ved at formuesverdien av aksjene inngår i formuesskattegrunnlaget til aksjonærene. I selskaper som deltakerlignes, jf. skatteloven § 2-2 tredje ledd, (for eksempel ansvarlige selskaper og kommandittselskaper), fastsettes en nettoformue på selskapets hånd som så fordeles forholdsmessig på deltakerne.

Hovedregelen i skatteloven er at formuesobjekter skal verdsettes til omsetningsverdien per 1. januar i ligningsåret, jf. skatteloven § 4-1. Det er imidlertid fastsatt enkelte særlige verdsettelsesregler. Etter skatteloven § 4-12 verdsettes børsnoterte aksjer til kursverdien per 1. januar i ligningsåret. Dette er i samsvar med lovens hovedregel. Ikke-børsnoterte aksjer verdsettes derimot til 65 prosent av aksjenes forholdsmessige andel av selskapets samlede skattemessige formuesverdi per 1. januar i året før ligningsåret. Børsnoterte aksjer i utenlandske selskaper verdsettes til kursverdien per 1. januar i ligningsåret. Ikke-børsnoterte aksjer i utenlandske selskaper verdsettes til 65 prosent av antatt salgsverdi per 1. januar i ligningsåret.

Etter skatteloven § 4-40 fastsettes formuesverdien av andeler i deltakerlignede selskaper til en andel av selskapets nettoformue beregnet som om selskapet var skattyter. Det er ikke gitt særlige regler for verdsettelse av deltakeres andeler i utenlandske deltakerlignede selskaper. Skattedirektoratet har i Lignings-ABC beskrevet en metode for verdsettelse i de tilfeller hvor en skattyter hjemmehørende i Norge eier andeler i et utenlandsk deltakerlignet selskap eller i et NOKUS-selskap. Ved fastsettelsen av skattepliktig inntekt og formue for den norske deltakeren i det utenlandske selskapet, tas det utgangspunkt i det utenlandske selskapets finansregnskap, som omarbeides slik at man kommer frem til en nettoformue og en alminnelig inntekt etter norske skatteregler.

Verdsettelse av ikke-børsnoterte aksjer ved beregning av arveavgift er regulert i arveavgiftsloven § 11A. Verdien av ikke-børsnoterte aksjer i utenlandske selskaper fastsettes til 30 prosent av aksjenes antatte omsetningsverdi per 1. januar i det år rådigheten erverves. For ikke-børsnoterte aksjer i norske selskaper fastsettes arveavgiftsgrunnlaget i utgangspunktet til 30 prosent av aksjenes forholdsmessige andel av selskapets skattemessige formuesverdi per 1. januar i det år rådigheten erverves.

7.3 Høring

Departementet sendte 6. juli 2001 et forslag til endring av reglene om verdsettelse av ikke-børsnoterte utenlandske aksjer ut på høring, med høringsfrist 28. august 2001. Følgende instanser hadde realitetsmerknader til departementets forslag:

Bedriftsforbundet, Skattefogdenes Landsforening, Den norske Revisorforening, Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening, Fylkesskattesjefenes forening, Næringslivets Hovedorganisasjon, Den norske Advokatforening, Finansnæringens Hovedorganisasjon, Ligningsutvalget og Norges Rederiforbund støtter i hovedsak departementets forslag om at ikke-børsnoterte aksjer i utenlandske selskaper skal kunne verdsettes til en antatt skattemessig formuesverdi ved formuesskatteligningen, når skattyteren eller den avgiftspliktige kan sannsynliggjøre denne.

Skattefogdenes landsforening, Norges Rederiforbund og Skattedirektoratet mener at det bør klargjøres i lovteksten om skattytere og avgiftspliktige har valgrett med hensyn til om verdsettelsen skal skje på grunnlag av antatt salgsverdi eller antatt skattemessig formuesverdi.

Ligningsutvalget mener det er lite ønskelig at skattytere og arveavgiftspliktige skal kunne velge mellom antatt omsetningsverdi og antatt skattemessig formuesverdi ved verdsettelse av ikke-børsnoterte utenlandske aksjer. Det vil etter Ligningsutvalgets oppfatning i utgangspunktet være like vanskelig å komme frem til en antatt omsetningsverdi som en antatt skattemessig formuesverdi for ikke-børsnoterte utenlandske aksjer. Slik Ligningsutvalget ser det, bør ikke-børsnoterte utenlandske aksjer i alle tilfeller verdsettes til antatt skattemessig formuesverdi. Ligningsutvalget påpeker videre at det må fastsettes nærmere regler for hvordan det skal finnes frem til skattemessig formuesverdi med grunnlag i et utenlandsk selskaps finansregnskap, i form av forskrift og eget skjema for dette formålet.

Den norske Revisorforening, Den norske Advokatforening og Norges Rederiforbund mener det kan by på problemer å finne frem til antatte skattemessige formuesverdier med utgangspunkt i et utenlandsk selskaps finansregnskap. Dette gjelder særlig for fast eiendom, der det i praksis er betydelig variasjon i forholdet mellom kostpris og norsk skattemessig formuesverdi. De nevnte høringsinstansene påpeker at det må gis retningslinjer som sikrer at formuesverdier av faste eiendommer i utlandet som beregnes i forbindelse med verdsettelse av ikke-børsnoterte aksjer i utenlandske selskaper ikke får et høyere nivå enn skattemessige formuesverdier for tilsvarende faste eiendommer i Norge.

Norsk Bedriftsforbund påpeker at kravet om sannsynliggjøring av skattemessig formuesverdi ikke må innebære at det stilles omfattende dokumentsjonskrav, fordi dette vil kunne medføre mye merarbeid og store utgifter for den enkelte aksjonær, og fordi dette antakelig vil bety at kun aksjonærer med meget store aksjeposter vil kunne dra nytte av en slik ordning.

Finansnæringens Hovedorganisasjon antar at forslaget vil kunne medføre en noe større arbeidsbelastning både for skattytere og ligningsmyndigheter i forbindelse med fremskaffelse og kontroll av opplysninger, men mener at likhetsbetraktninger og hensynet til oppfyllelse av Norges forpliktelser etter EØS-avtalen tilsier at forslaget likevel bør gjennomføres.

Det vises til departementets vurderinger under punkt 7.4 nedenfor.

7.4 Departementets vurderinger og forslag

I forbindelse med et forslag om formuesskattefritak for næringseiendeler, ble det i Ot.prp. nr. 1 (2000-2001) fremmet forslag om at ikke-børsnoterte aksjer i utenlandske selskaper skulle formuesverdsettes etter de samme prinsipper som ikke-børsnoterte aksjer i norske selskaper. Verken forslaget om fritak for formuesskatt på næringseiendeler eller forslaget om å endre verdsettelsesreglene for aksjer i ikke-børsnoterte utenlandske selskaper ble vedtatt av Stortinget. Det er imidlertid ingen nødvendig sammenheng mellom disse to forslagene. Etter departementets oppfatning kan forslaget om endring av verdsettelsesregler for ikke-børsnoterte aksjer i utenlandske selskaper derfor behandles uavhengig av det mer omfattende forslaget om formuesfritak for næringseiendeler.

Likeartede formuesobjekter bør i utgangspunktet verdsettes mest mulig likt. Det er i hovedsak administrative forhold som begrunner at beregningsgrunnlaget i dag er forskjellig for ikke-børsnoterte aksjer i henholdsvis norske og utenlandske selskaper. Norske lignings- og arveavgiftsmyndigheter har normalt ikke tilgang til underliggende opplysninger om selskapenes skattemessige formuesverdier i utenlandske selskaper uten skatteplikt til Norge. Dette medfører at det kan være vanskelig både for lignings- og arveavgiftsmyndighetene og for skattytere og arveavgiftspliktige å fastsette hva som er aksjenes skattemessige formuesverdi etter norske regler. I forbindelse med vedtakelsen av skatteloven § 4-12 (tidligere selskapsskatteloven § 2-2) antok departementet at det ville være enklere å beregne en «antatt markedsverdi» for aksjer i utenlandske ikke-børsnoterte selskaper, jf. Ot.prp. nr. 12 (1992-93).

For ikke-børsnoterte norske aksjer benyttes skattemessige formuesverdier som beregningsgrunnlag blant annet fordi det er vanskelig å fastsette markedsverdien av aksjer som sjelden omsettes, og fordi selskapets skattemessige formuesverdier er kjent.

Det kan reises spørsmål om ulikhetene i dagens verdsettelsesregler er i strid med EØS-regelverket. ESA har i brev av 23. januar 2001 stilt spørsmål om begrunnelsen for at aksjer i utenlandske ikke-børsnoterte selskaper formuesverdsettes forskjellig fra tilsvarende norske aksjer. Ettersom det ut fra likhetsbetrakninger foreslås å endre dagens verdsettelsesregler for aksjer i ikke-børsnoterte utenlandske selskaper, finner departementet ikke grunn til å gå nærmere inn på forholdet til EØS-reglene.

For å få en mest mulig lik verdsettelse av aksjer i alle ikke-børsnoterte selskaper, norske og utenlandske, har en etter departementets oppfatning følgende alternativer for verdsettelsesregler for denne typen aksjer: Alle aksjene kan enten verdsettes til antatt omsetningsverdi, til en andel av selskapets regnskapsmessige verdi eller til en andel av selskapets skattemessige formuesverdi.

Ideelt sett burde ikke-børsnoterte aksjer, i tråd med hovedreglene om verdsettelse i skatteloven § 4-1 og arveavgiftsloven § 11, verdsettes til markedsverdi. Dette er fordi reglene om verdsettelse av grunnlaget for formuesskatt og arveavgift i størst mulig grad bør utformes slik at sammenlignbare formuesplasseringer ikke medfører ulik skatte- eller arveavgiftsbyrde.

Fordi de fleste aksjer i ikke-børsnoterte norske selskaper omsettes sjelden, vil imidlertid en verdsettelse av alle aksjer til antatt markedsverdi medføre mange vanskelige og skjønnsmessige verdivurderinger. Ligningsmyndighetene må da hvert år foreta en skjønnsmessig verdsettelse av svært mange aksjeselskaper for å finne aksjenes antatte markedsverdi. En slik verdsettelse vil kreve uforholdsmessig mye ressurser, og det vil ofte være vanskelig å finne en antatt omsetningsverdi. Departementet finner derfor ikke grunn til å foreslå at alle aksjer verdsettes til antatt markedsverdi.

En løsning hvor verdien av norske og utenlandske aksjer fastsettes til en andel av det utenlandske selskapets regnskapsmessige verdier vil lette de kontrollmessige sidene knyttet til formuesverdsettelsen av utenlandske aksjer. Under forutsetning av at selskapet er regnskapspliktig etter intern rett i det landet det er hjemmehørende, må aksjonæren kunne pålegges å fremskaffe selskapets regnskap på forespørsel fra ligningsmyndighetene. Etter departementets oppfatning har en slik løsning likevel flere svakheter. Den største svakheten er at regnskapsreglene varierer fra land til land, noe som medfører at aksjer i selskaper hjemmehørende i enkelte land vil bli verdsatt til tilnærmet markedsverdi, mens aksjer i selskaper hjemmehørende i andre land kan få en svært lav verdsettelse. Etter departementets oppfatning kan derfor heller ikke denne løsningen anbefales.

Det foreslås derfor at aksjer i utenlandske ikke-børsnoterte selskaper verdsettes på grunnlag av de skattemessig formuesverdiene i selskapet. At andeler i henholdsvis norske og utenlandske deltakerlignede selskaper verdsettes etter samme prinsipper taler for en likebehandling også når det gjelder aksjer.

Departementet antar at det for enkelte skattytere og avgiftspliktige kan være vanskelig å dokumentere en antatt formuesverdi for ikke-børsnoterte aksjer i utenlandske selskaper. For disse kan det være enklere å dokumentere en antatt salgsverdi. Det foreslås derfor at skattytere og arveavgiftspliktige skal ha valgrett med hensyn til om aksjene skal verdsettes til antatt salgsverdi eller antatt skattemessig formuesverdi.

Ved en lovfesting av at aksjer i ikke-børsnoterte utenlandske selskaper kan verdsettes til antatt skattemessig formuesverdi, må det vurderes om de norske skattyterne skal pålegges å omarbeide det utenlandske selskapets regnskap til et norsk skatteregnskap. Som nevnt ovenfor under punkt 7.2 foretas det i dag i visse tilfeller en omregning av utenlandsk regnskap til et norsk skatteregnskap. Den ligningspraksis som er omtalt i Skattedirektoratets Lignings-ABC omhandler deltakere i utenlandske ansvarlige selskaper mv. og deltakere i NOKUS-selskaper (norsk-kontrollerte utenlandske selskaper i lavskatteland). I det første tilfellet kan det ekstra arbeidet som deltakerne blir pålagt forsvares med at skatteplikten gjelder både inntekt og formue. For deltakere i NOKUS-selskaper antas arbeidsbyrden å være enklere å håndtere fordi deltakeren normalt har en dominerende eierposisjon og således er i stand til, på en overkommelig måte, å skaffe den etterspurte dokumentasjonen.

Etter departementets oppfatning vil det kunne være både arbeidskrevende og vanskelig for små aksjonærer i utenlandske ikke-børsnoterte selskaper å omarbeide finansregnskapet til et norsk skatteregnskap. For dominerende eiere i slike selskaper vil det være noe enklere, men departementet finner likevel ikke grunn til å lovfeste et slikt krav.

Regelen om at aksjer i ikke-børsnoterte utenlandske selskaper skal verdsettes til antatt skattemessig formuesverdi bør imidlertid forbeholdes skattytere og arveavgiftspliktige som kan sannsynliggjøre de skattemessige formuesverdiene i selskapet. Dette kan skje ved at skattyteren eller den avgiftspliktige leverer en særskilt oppgave over selskapets formue og gjeld basert på regnskapsmessige verdier. Skattyteren eller den arveavgiftspliktige kan på bakgrunn av dette komme med forslag til verdsettelse av sine aksjer, som lignings- eller arveavgiftsmyndighetene kan ta stilling til.

Det er selskapets antatte skattemessige formuesverdi etter norske skatteregler som skal ligge til grunn for verdsettelsen. Dette betyr blant annet at forretningsverdi ikke medregnes. For endel eiendeler skal norske skattemessige verdier bygge på historisk kostpris, redusert med avskrivninger og nedskrivninger etter norske skatteregler. Børsnoterte aksjer verdsettes til aksjekursen per 1. januar i ligningsåret. Formuesverdien av fast eiendom må fastsettes slik at forholdet mellom salgsverdi og skattemessig formuesverdi blir tilnærmet det samme som for sammenlignbare eiendommer i Norge.

Det vil innebære en betydelig grad av skjønn å komme frem til antatte norske skattemessige verdier med utgangspunkt i et utenlandsk selskaps finansregnskap. I skatteloven § 4-12 fjerde ledd bokstav a, slik bestemmelsen lyder i dag, er departementet gitt hjemmel til å fastsette forskrift om beregning av formuesverdien for ikke-børsnoterte aksjer. Departementet foreslår at det i tillegg gis hjemmel til å gi forskrift om krav til dokumentasjon ved verdsettelse av ikke-børsnoterte aksjer i utenlandske selskaper.

Fastsettingen av antatt skattemessig formuesverdi av ikke-børsnoterte aksjer i utenlandske selskaper ved formuesskatteligningen skal i utgangspunktet foretas av ligningsmyndighetene i skattyterens bostedskommune. Bestemmelser om hvem som er arveavgiftsmyndighet er gitt i arveavgiftsloven § 24. Reglene kan medføre at verdsettelse av aksjer i samme selskap skal foretas av flere likningskontorer eller skattefogdkontorer. Det foreslås derfor at det gis hjemmel til å gi forskrift om samordning mellom forskjellige likningskontorers og skattefogdkontorers verdsettelse av ikke-børsnoterte aksjer i utenlandske selskaper, jf. forslag til § 4-12 femte ledd bokstav d.

Departementet foreslår at dagens systematikk i skatteloven § 4-12 endres noe. Dagens regel om verdsettelse av utenlandske aksjer flyttes til § 4-12 fjerde ledd og dagens hjemmel for forskriftsregulering foreslås som nytt § 4-12 femte ledd.

Forslaget til endring i arveavgiftsloven er utformet slik at det vises til skattelovens bestemmelser om fastsetting av antatt skattemessig formuesverdi for ikke-børsnoterte aksjer i utenlandske selskaper i § 4-12 fjerde og femte ledd. Skatteloven § 4-12 femte ledd vil dermed gi hjemmel for nærmere regulering av fastsettelse av verdien av ikke-børsnoterte utenlandske aksjer også i forbindelse med beregning av arveavgift.

Forslaget til endringer i skatteloven § 4-12 innebærer ingen endring hva gjelder verdsettelse av ikke-børsnoterte aksjer i norske selskaper. Disse skal som hovedregel verdsettes til 65 prosent av aksjenes forholdsmessige andel av selskapets samlede skattemessige formuesverdi per 1. januar i inntektsåret. Verdsettelsestidspunktet her er begrunnet i praktiske hensyn: Selskapets samlede formuesverdi per 1. januar i ligningsåret vil ikke være ligningsmessig fastsatt når aksjonærene leverer sine selvangivelser for inntektsåret. Formuesverdien per 1. januar i inntektsåret er derimot fastsatt.

Etter forslaget skal også ikke-børsnoterte aksjer i utenlandske selskaper kunne kreves verdsatt til antatt skattemessig formuesverdi når denne sannsynliggjøres. I andre tilfeller skal aksjene verdsettes til omsetningsverdi. Verdsettelse til antatt skattemessig formuesverdi innebærer at aksjene skal verdsettes per 1. januar i inntektsåret, som for tilsvarende norske aksjer. Både verdsettelsestidspunktet og verdsettelsesgrunnlaget blir dermed mest mulig likt. Der ikke-børsnoterte aksjer i utenlandske selskaper skal verdsettes til omsetningsverdi, vil verdsettelsestidspunktet være 1. januar i ligningsåret, som etter gjeldende rett.

Når det gjelder tidspunktet for verdsettelse av ikke-børsnoterte aksjer i utenlandske selskaper ved fastsetting av arveavgift, vises det til proposisjonens kapittel 8.

Det vises til forslagene til endringer i arveavgiftsloven § 11A og skatteloven § 4-12.

7.5 Økonomiske og administrative konsekvenser

Etter dagens regelverk må skattyterne fremlegge forslag til verdsettelse av ikke-børsnoterte aksjer i utenlandske selskaper til antatt markedsverdi. Forslagene til endringer i skatteloven og arveavgiftsloven vil medføre at skattyterne i stedet kan fremlegge forslag til verdsettelse av aksjene basert på antatt skattemessig verdi av selskapet. Begge de nevnte størrelsene er vanligvis ikke kjent på forhånd. Departementet antar derfor at lovendringen ikke vil medføre noen stor endring i arbeidsbelastningen for skattyter eller ligningsmyndighetene. Et tilsvarende resonnement gjør seg gjeldende for verdsettelse i forbindelse med beregning av arveavgift.

For å anslå provenyvirkningen av forslaget må en blant annet gjøre antakelser om hvor mye skattemessig formuesverdi for ikke-børsnoterte utenlandske aksjer vil utgjøre i forhold til dagens antatte markedsverdi. Det finnes i dag ingen slik tallfesting. På bakgrunn av manglende datagrunnlag, kan det ikke gis annet enn svært usikre og skjønnsmessige anslag på provenyvirkningen av forslaget. Departementet anslår at forslaget kan innebære et provenytap på i størrelsesorden 20 mill. kroner.

7.6 Ikrafttredelse

Departementet foreslår at lovendringene i skatteloven skal tre i kraft med virkning fra og med inntektsåret 2001. Endringen i arveavgiftsloven foreslås å tre ikraft med virkning for arv og gave hvor rådigheten erverves 1. januar 2002 eller senere jf. arveavgiftsloven §§ 9 og 10.


[INNHOLD][FORRIGE][NESTE]