[INNHOLD] [FORRIGE][NESTE]

18 Skattefritak for Boligbyggelagenes sikringsfond


18.1 Innledning

Skatteloven av 26. mars 1999 nr. 14 § 2-30 bokstav k gir fritak fra skatteplikt for Sparebankenes sikringsfond, Forretningsbankenes sikringsfond, Statens banksikringsfond og Samvirkelagenes Garantifond A/L. Finansdepartementet foreslår å endre § 2-30 bokstav k til også å omfatte Boligbyggelagenes sikringsfond.

Boligbyggelagene har med hjemmel i lov om boligbyggelag 4. februar 1960 nr. 1 § 1 b, adgang til å motta til forvaltning sparemidler fra andelseierne. Forskrift av 28. februar 1961 nr. 1 inneholder bestemmelser om boligbyggelagenes adgang til å motta og forvalte slike sparemidler. Det ble i 1961 med hjemmel i forskriftens § 2, opprettet et sikringsfond med formål å sikre sparernes innskudd. Det opprettede fond ble kalt Boligbyggelagenes sikringsfond.

Fondet skal benyttes til å dekke tap som sparerne kan få på sine innskudd i boligbyggelag når lagets egne midler ikke strekker til.

Etter Finansdepartementets vurdering kan det være noe usikkert om Boligbyggelagenes sikringsfond er omfattet av skatteloven § 2-32 som gir skattefritak for institusjon som ikke har erverv til formål.

Boligbyggelagenes sikringsfond har en kapital på vel 6 millioner kroner. Av boligbyggelagene er det i dag bare OBOS som tar imot spareinnskudd fra medlemmene.

18.2 Departementets vurderinger og forslag

Departementet mener at Boligbyggelagenes sikringsfonds skattemessige status bør klargjøres og fondet likestilles med de andre sikringsfondene som er fritatt for skatteplikt. I likhet med Boligbyggelagenes sikringsfond skal Sparebankenes sikringsfond og Forretningsbankenes sikringsfond sikre innskuddsforpliktelsene til medlemmene, se lov 6. desember 1996 nr. 75 § 2-4. Samvirkelagenes Garantifond er ikke et lovpålagt fond slik som de andre, men har som formål å garantere for frivillige spareinnskudd innestående i samvirkelag. Statens banksikringsfond har blant annet til formål å yte lån til Forretningsbankenes sikringsfond og Sparebankenes sikringsfond, jf. lov 15. mars 1991 nr. 2 § 1.

Boligbyggelagene sikrer, på lik linje med de andre fondene, innskuddene til medlemmene. Fondets midler bør av den grunn sikres på vilkår lik dem som gjelder de andre sikringsfondene.

Ved å frita sikringsfond for skatteplikt blir fondets egenkapital som skal sikre innskuddene, styrket ved at avkastning av fondet uavkortet går tilbake til fondet. Fondet vil heller ikke bli belastet med formuesskatt. På denne måten blir innskuddene bedre sikret enn om fondet var skattepliktig.

Selv om det i dag kun er OBOS som tar imot spareinnskudd fra sine medlemmer, blir det i NOU 2000 nr. 17 om Burettslovene foreslått å videreføre ordningen med at boligbyggelagene kan ta imot spareinnskudd. Utvalget peker i den forbindelse på at slike innskudd skal sikres like godt som spareinnskudd i banker. For å sikre en skattemessig likebehandling av de forskjellige sikringsfondene, er det etter departementets mening nødvendig å klargjøre at Boligbyggelagenes sikringsfond fritas for skatt på lik linje med de andre sikringsfondene.

Departementet har mottatt høringsuttalelser fra Nærings- og handelsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Skattedirektoratet, Kredittilsynet, A/L Norske boligbyggelags Landsforbund og OBOS, som alle stiller seg positive til lovendringen.

Det vises til forslag til endringer i skatteloven § 2-30 første ledd bokstav k, nytt nr. 5. Departementet foreslår at endringen trer i kraft straks, med virkning fra og med inntektsåret 2001.


[INNHOLD][FORRIGE][NESTE]