[INNHOLD] [FORRIGE][NESTE]

5 Fordelingsvirkninger av skatte- og avgiftsopplegget for 2002


5.1 Innledning

I dette avsnittet illustreres fordelingsvirkninger for personer av forslaget til skatte- og avgiftsregler for 2002 inklusive barnetrygd og kontantstøtte.

Et viktig formål med direkte skatter er å bidra til en jevnere fordeling av inntekter etter skatt, bl.a. ved at personer med høye inntekter betaler relativt mer skatt enn personer med lavere inntekter. Avgiftene har derimot i hovedsak fiskale og effektivitetsmessige begrunnelser. Avgiftene påvirker likevel husholdningenes kjøpekraft. Derfor er også avgiftsendringer som direkte berører husholdningene tatt med i dette avsnittet.

I avsnitt 5.2 gis en oversikt over de beregnede fordelingsvirkningene av det samlede skatte- og avgiftsopplegget for 2002. Beregningene er utført på et empirisk grunnlag ved bruk av Statistisk sentralbyrås LOTTE-modeller. Beregningene omfatter de fleste forslagene til endringer i skatter og avgifter for personer og inkluderer virkningen for 2002 av tidligere vedtatte endringer i avgiftssystemet, herunder merverdiavgiftsreformen. Endringer som i første omgang omfatter næringslivet er holdt utenfor.

I vedlegg 1 er det redegjort nærmere for inntekter, fradrag og skatt for lønnstakere, trygdede, selvstendig næringsdrivende og etterskuddspliktige skattytere. Datagrunnlaget er selvangivelsesstatistikken og skatteligningen for 1999.

5.2 Beregninger basert på empirisk grunnlag

Beregningene i dette avsnittet tar utgangspunkt i Statistisk sentralbyrås skattemodeller LOTTE og LOTTE-Konsum, jf. boks 5.1. Modellene bygger på et empirisk datamateriale. Beregningene av skatteendringene er gjort i forhold til et referansesystem, hvor alle grenser og fradrag for 2001 er justert med anslått lønnsvekst på 4 ¼ pst. Avgiftsendringene er beregnet i forhold til et referansesystem hvor gjeldende satser for 2001 er justert med anslått prisvekst på 1,9 pst.

Boks 5.1 Skattemodellene LOTTE og LOTTE-Konsum

Statistisk sentralbyrås skattemodell LOTTE tar utgangspunkt i et representativt utvalg selvangivelser for personlige skattytere som bygger på Statistisk sentralbyrås inntekts- og formuesundersøkelse for 1999 (IF-99). Materialet er framskrevet til 2002 ved at de fleste inntekts- og fradragsposter er justert med anslag på utviklingen i lønn pr. normalårsverk i perioden. Pensjonsinntekter er justert med anslått vekst i pensjon. Antallet lønnstakere og selvstendig næringsdrivende er oppjustert fra 1999 til 2002 med anslått økning i antall normalårsverk.

I inntekts- og formuesundersøkelsen inngår også opplysninger om skattefrie inntekter som stipend, bostøtte og sosialhjelp. I tillegg foreligger det opplysninger om husholdningssammensetning til et utvalg personer. IF-99 består samlet sett av 26 825 personer fordelt på 9 964 husholdninger. En husholdning omfatter her alle personer som bor og spiser minst ett måltid om dagen sammen (kosthusholdning).

Skattemodellen LOTTE inngår i den utvidede skatte- og avgiftsmodellen LOTTE-Konsum, som i tillegg beregner hvordan husholdningene påvirkes av avgiftene. Modellen beregner forbruksmønster, prisindekser og levestandard for hver av husholdingene i LOTTE. LOTTE-konsum modellen kan eksempelvis anslå fordelingsvirkningen av å redusere merverdiavgiften på matvarer.

Beregningene i LOTTE og LOTTE-Konsum er usikre, bl.a. som følge av at de bygger på utvalg og fordi datamaterialet skjønnsmessig er framført til 2002. LOTTE-konsum bygger også på usikre beregninger av prisvirkningene. Modellene er statiske, dvs. at de ikke tar hensyn til eventuelle (langsiktige) endringer i atferd som følge av forslagene til regelendringer.

De fleste skatte- og avgiftsendringene som direkte berører husholdningene er innarbeidet i fordelingsberegningene, inkludert barnetrygd og kontantstøtte. Det er bl.a. tatt hensyn til forslagene om økt fradrag for fagforeningskontingent, innstramming i beskatningen av firmabiler og kjøregodtgjørelse for lønnstakere og økte ligningsverdier. Det har imidlertid ikke vært mulig å ta hensyn til de skatte- og avgiftsforslagene som i første omgang berører næringslivet. Dette gjelder bl.a. forslagene om å øke avskrivningssatsene, forslaget om skattefradrag for FoU-utgifter, avviklingen av investeringsavgiften, fritak for svovelavgiften mv. Forslagene til innstrammingen i firmabilbeskatningen for næringsdrivende og endringer i tollsatsene er heller ikke innarbeidet i disse beregningene.

Det er imidlertid tatt hensyn til virkningen av tidligere vedtatte endringer i avgifter, herunder halvårseffekten av merverdiavgiftsreformen og reduksjonen i drivstoffavgiftene fra 1. juli 2001. Tidligere vedtatte endringer bidrar samlet sett til en lettelse på knapt 3,3 mrd. kroner i 2002. Det er videre tatt med halvårsvirkningen av den foreslåtte reduksjonen i el-avgiften fra 2. juli 2001. Det presiseres at virkningene av avgiftsendringer ikke slår direkte ut i husholdningenes inntekter på samme måte som skatteendringer, men det er i beregningene forutsatt at avgiftsendringene overveltes fullt ut i prisene på forbruksvarene.

Dette innebærer at det i beregningene er tatt hensyn til knapt 4,2 mrd. kroner av en samlet skatte- og avgiftslettelse på vel 7 mrd. kroner påløpt (inkl. barnetrygden). Lettelsene til næringslivet vil på noe sikt også påvirke husholdningenes inntekt, bl.a. gjennom økt lønn, økte formuesverdier og/eller reduserte priser.

Tabell 5.1 illustrerer fordelingsvirkningene av skatte- og avgiftsendringene inklusive barnetrygden og kontantstøtten.

Person er brukt som analyseenhet i denne tabellen. Det er imidlertid tatt hensyn til den samlede husholdningsinntekten og størrelsen på husholdningen personen tilhører. I fordelingsanalyser legges det gjerne til grunn at det er visse stordriftsfordeler forbundet med å bo i en flerpersonhusholdning. En person som er medlem av en større husholdning har reelt sett en større disponibel inntekt enn en person i en liten husholdning. Det skyldes at det normalt vil være en del fellesutgifter og en viss grad av fellesforbruk. En nærmere beskrivelse av analysemetoden er gitt i boks 5.2.

Boks 5.2 Nærmere om fordelingsanalyser

Formålet med beregningene som er presentert i dette avsnittet, er å si noe om hvordan det foreslåtte skatte- og avgiftsopplegget samlet sett påvirker inntektsfordelingen i Norge. To sentrale begreper i denne forbindelse er vertikal og horisontal likhet. Vertikal ulikhet er knyttet til hvor store forskjellene i disponibel inntekt er mellom personer på ulike inntektsnivåer. Det er høy grad av vertikal likhet dersom det er få personer som tjener veldig mye eller veldig lite, men mange som har en inntekt nær gjennomsnittet. Den progressive beskatningen av lønns- og pensjonsinntekter bidrar dermed til økt vertikal likhet etter skatt.

Horisontal likhet innebærer at like personer og inntektsnivåer behandles likt. Det innebærer for eksempel at alle arbeidsinntekter skattlegges på samme måte og at personer på samme inntektsnivå før skatt betaler om lag det samme i skatt uavhengig av hvordan inntektene er sammensatt. For å oppnå horisontal likhet, er det med andre ord avgjørende at alle inntekter kommer fram til beskatning, og at de beskattes på samme måte. Klart definerte og dekkende inntektsgrunnlag er viktig for å oppnå begge deler.

I dette kapitlet presenteres kun analyser av den vertikale fordelingen.

Valg av person eller husholdning som utgangspunkt i analysene er også et viktig spørsmål. I forbindelse med de årlige skatte- og avgiftsoppleggene har det normalt vært vanlig å presentere fordelingstabeller som illustrerer endringene i direkte skatter for personer som er 17 år og eldre. Slike beregninger har bl.a. sin styrke ved at det er relativt enkelt å tolke fordelingsvirkninger av ulike skatteendringer. Det er på den annen side flere svakheter med dette beregningsopplegget. Blant annet får en ikke tatt hensyn til om skattytere bor sammen med andre eller om vedkommende har forsørgeransvar for barn. Disse elementene bør en imidlertid ta hensyn til når en analyserer inntektsfordelingen, blant annet fordi kostnadene til den enkelte forbundet med et velferdsnivå vil avhenge av om vedkommende har forsørgeransvar, og hvor mange personer som de faste kostnadene (som hvitevarer, bil, strøm mv.) fordeles på.

I det tidligere beregningsopplegget har en heller ikke hatt mulighet til å analysere fordelingsvirkninger av avgiftsopplegget. I fordelingsanalysene i dette avsnittet er det derimot tatt hensyn til fordelingsvirkninger av det samlede skatte- og avgiftsopplegget, inklusive barnetrygd og kontantstøtte. I tillegg er det tatt hensyn til den samlede inntekten og størrelsen på husholdningen som de enkelte personene tilhører. Person brukes som analyseenhet innenfor dette opplegget.

Når en skal sammenligne levestandarden til personer som lever i husholdninger av ulik størrelse, må en ta stilling til graden av stordriftsfordeler. En vanlig måte å gjøre dette på, er å bruke en såkalt ekvivalensskala. Slike skalaer blir brukt til å beregne totalt konsum pr. forbruksenhet i en husholdning, noe som kan brukes som en indikator på levestandard for hver enkelt person i husholdningen. Graden av stordriftsfordeler vil gjenspeiles i at antall forbruksenheter i en husholdning er færre i forhold til det reelle antallet personer. For eksempel vil en husholdning med fire personer trenge større inntekter enn en enslig for at alle fire skal ha tilsvarende levekår som den enslige, men de trenger neppe fire ganger så stor inntekt.

Mange forskjellige ekvivalensskalaer er i bruk, og de skiller seg hovedsakelig ut fra hvor store stordriftsfordeler de legger til grunn i forhold til fordelen ved å bo flere i en husholdning. Den såkalte OECD82-skalaen, som tidligere var vanlig å bruke i internasjonale sammenligninger av inntektsfordelinger, tilordner første voksne i en husholdning en forbruksvekt lik 1, andre personer over 16 år en vekt lik 0,7, og barn under 16 år en vekt lik 0,5. En husholdning med to voksne og to barn under 16 år vil følgelig utgjøre 2,7 forbruksenheter (i motsetning til 4 hvis en ikke tok hensyn til stordriftsfordeler).

Kvadratrotskalaen legger til grunn at alle personer i husholdningen blir tilordnet en forbruksvekt tilsvarende kvadratroten av antall personer i husholdningen. Her spiller altså ikke alderssammensetningen noen rolle. For eksempel vil en husholdning på fire personer utgjøre 2 forbruksenheter. Ved bruk av kvadratrotskalaen antar en følgelig at det er større stordriftsfordeler ved å bo flere i én husholdning enn hvis en bruker OECD82-skalaen. Kvadratrotskalaen har blitt mye brukt i fordelingsanalyser i Norge, blant annet i en rekke offentlige utredninger og stortingsmeldinger.

I avsnitt 5.2 er en normalisert kvadratrotskala lagt til grunn for beregningene. Det vil si at det tas utgangspunkt i kvadratrotskalaen, men hvor det samlede antallet forbruksenheter deretter er oppjustert til antall personer i Norge. På denne måten kan en grovt sett tolke endringene i tabell 5.1 som endringer i faktiske skatter og avgifter pr. person.

I tabellen er personene rangert i ti like store grupper (inntektsklasser) etter størrelsen på bruttoinntekt. Bruttoinntekten inkluderer lønns-, pensjons- og kapitalinntekter i tillegg til skattefrie ytelser (med unntak av barnetrygd og kontantstøtte). Inntektsklasse 1 er de 10 pst. av befolkningen med lavest bruttoinntekt, mens inntektsklasse 10 er de 10 pst. med høyest bruttoinntekt.

Tabell 5.1 viser at hver person i gjennomsnitt får en samlet skatte- og avgiftslette (inklusive barnetrygd og kontantstøtte) på om lag 900 kroner, noe som tilsvarer om lag 0,5 pst. av gjennomsnittlig bruttoinntekt. Det er i all hovedsak avgiftsopplegget som bidrar til lettelsene, i første rekke som følge av redusert merverdiavgift på matvarer fra 24 pst. til 12 pst. fra 1. juli 2001.

Skatte- og avgiftsopplegget vil samlet sett bidra til økt kjøpekraft for husholdningene. Det skyldes at skatte- og avgiftsopplegget i gjennomsnitt gir lettelser til alle inntektsklasser.

Avgiftslettelsene målt som andel av gjennomsnittlig bruttoinntekt pr. person er om lag 1,0 pst. for inntektsklasse 1 og faller til om lag 0,2 pst. for inntektsklasse 10. Avgiftsendringene har således en gunstig fordelingsprofil. I gjennomsnitt er avgiftsreduksjonen om lag 0,4 pst. av bruttoinntekten for alle grupper under ett.

Endringer i skatt, eksklusive barnetrygd og kontantstøtte, varierer fra en gjennomsnittlig innstramming på om lag 0,1 pst. av bruttoinntekten for personene i de tre laveste inntektsklassene til en gjennomsnittlig skattelettelse på om lag 0,2 pst. for inntektsklasse 6 til 9. I gjennomsnitt innebærer endringene i skatt en skattelettelse på om lag 0,1 pst. av bruttoinntekten. Nominell videreføring av barnetrygd og kontantstøtte tilsvarer en gjennomsnittlig innstramming på om lag 0,1 pst. av bruttoinntekten.

At personer med de laveste inntektene har fått en viss skatteskjerpelse innenfor dette opplegget, må ses i sammenheng med at de i utgangspunktet betaler ingen eller lite skatt, og dermed i liten grad påvirkes av endringene i skattesystemet. Skjerpelsen for disse husholdningene skyldes i all hovedsak at barnetrygden og kontantstøtten videreføres nominelt. For disse husholdningene vil imidlertid Regjeringens satsing på om lag 1 mrd. kroner til bl.a. redusert foreldrebetaling i barnehagene kunne ha stor betydning. Bevilgningene vil gi flere barnehageplasser og lavere foreldrebetaling. Det legges opp til å etablere 10 000 nye barnehageplasser i 2002. Regjeringens mål er å gi alle som ønsker det tilbud om barnehageplass innen utgangen av 2003. Statstilskuddet økes slik at foreldrebetalingen i gjennomsnitt kan reduseres med til sammen 350-400 kroner pr. barn pr. måned i forhold til nivået i 1. halvår 2001, jf. kapittel 2 i St.prp. nr. 1 (2001-2002) Statsbudsjettet medregnet folketrygden.

Tabell 5.1: Beregnede fordelingsvirkninger av skatte- og avgiftsopplegget for 2002. Pr. person1. Negative tall betyr redusert skatt og avgift/økt barnetrygd

Herav endring i5 (målt i pst. av bruttoinntekt):
Inntektsklasse2 Gj.sn. bruttoinntekt. Kroner Gjennomsnittlig skatt i referansesystemet i pst. av bruttoinntekt3,4 Endring i skatter4 og avgifter. Kroner Endring i skatter4 og avgifter i pst. av bruttoinntekt. Avgifter Skatter Nominell videreføring av barnetrygd og kontant-støtte
1 63 600 -1,4 -300 -0,5 -1,0 0,1 0,3
2 100 700 8,4 -400 -0,4 -0,7 0,1 0,2
3 126 800 13,2 -500 -0,4 -0,6 0,1 0,2
4 150 500 16,8 -600 -0,4 -0,6 0,0 0,2
5 172 300 19,1 -800 -0,4 -0,5 -0,1 0,2
6 192 700 21,2 -1 000 -0,5 -0,5 -0,2 0,1
7 214 900 22,8 -1 300 -0,6 -0,4 -0,2 0,1
8 245 300 25,1 -1 400 -0,6 -0,4 -0,2 0,1
9 290 400 27,6 -1 600 -0,5 -0,4 -0,2 0,1
10 477 500 32,7 -1 500 -0,3 -0,2 -0,1 0,0
I alt 203 500 23,1 -900 -0,5 -0,4 -0,1 0,1

1 Personer i denne tabellen er rangert etter bruttoinntekt pr. forbruksenhet etter en renormalisert kvadratrotskala, jf. boks 5.2.

2 Alle personer er rangert i 10 like store inntektsklasser etter størrelsen på bruttoinntekt. I rangeringen er det blant annet også tatt hensyn til stordriftsfordeler ved å bo flere i en husholdning.

3 Eksklusive avgifter.

4 Inklusive endringer i barnetrygd og kontantstøtte.

5 På grunn av avrunding kan summen av de isolerte endringene i skatter og avgifter og nominell videreføring av barnetrygd og kontantstøtte avvike fra endringen totalt sett, jf. kolonne 4 fra høyre side.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

I beregningene er det som nevnt ikke tatt hensyn til eventuelle tilpasninger som følge av forslaget til endringer i skattereglene. Et siktemål med forslaget er at det skal bli mer lønnsomt å arbeide. Med forslaget vil i underkant av 200 000 skattytere med lønnsinntekter under 320 000 kroner få lavere marginalskatt som følge av økt minstefradrag og økt innslagspunkt for å betale toppskatt. De fleste av disse vil få redusert marginalskatten på arbeidsinntekter med over 13 prosentpoeng. Det vil gjøre det mer lønnsomt for denne gruppen å arbeide og dermed øke inntekten.

Forslaget til endringer i skatteregler for 2002 er et ledd i flere års arbeid som bl.a. har hatt som siktemål å forbedre fordelingsegenskapene ved skattesystemet og stimulere til økt arbeidstilbud. I en vurdering av fordelingsvirkningene av endrede skatteregler, er det derfor relevant å studere utviklingen over noen år. Forslagene til endringer i skattereglene i årets budsjett bør derfor ses i sammenheng med de endringene som er gjennomført i 2000 og 2001.

I budsjettforliket for 2000 mellom Arbeiderpartiet og Regjeringen Bondevik høsten 1999, fikk Arbeiderpartiet blant annet gjennomslag for en skattelette på om lag 1,3 mrd. kroner for personer med lave inntekter gjennom innføringen av det særskilte fradraget i arbeidsinntekt (lønnsfradraget). Videre ble fordelingsprofilen av Bondevik-regjeringens opplegg ytterligere styrket som følge av budsjettforliket gjennom vedtaket om å innføre et nytt trinn 2 i toppskatten for personinntekter over 762 700 kroner for 2000. Forslagene innebar en klar lettelse til personer med lave lønnsinntekter og en skjerpelse på høye arbeidsinntekter.

I budsjettforliket for 2001 mellom Regjeringen Stoltenberg og sentrumspartiene, fikk Regjeringen gjennomslag for en ytterligere skattelettelse for personer med lave og midlere inntekter gjennom en økning i øvre grense i minstefradraget tilsvarende om lag 1,1 mrd. kroner påløpt. Videre ble fordelingsprofilen styrket gjennom økt skatt på høye kapitalinntekter som følge av at det ble innført en utbytteskatt på 11 pst. av mottatt utbytte over 10 000 kroner for personlige skattytere. Dette innebar en betydelig innstramming for de med de høyeste inntektene, og bidro til at for eksempel personer med en bruttoinntekt over 600 000 kroner i gjennomsnitt fikk en anslått innstramming på over 13 000 kroner.

I de to foregående skatteoppleggene er det derfor lagt betydelig vekt på lettelser for personer med lave og til dels også midlere inntekter, samt å forsterke omfordelingen gjennom økt skatt på personer med høye arbeidsinntekter og høye aksjeutbytter. I skatteopplegget for 2002 er det særlig lagt vekt på at arbeidstakere med midlere inntekter skal få redusert marginalskatt på lønn gjennom å oppjustere innslagspunktet i toppskatten.

Finansdepartementet

t i l r å r :

At Deres Majestet godkjenner og skriver under et framlagt forslag til proposisjon til Stortinget om Skatte-, avgifts- og tollvedtak.



Vi HARALD, Norges Konge,

s t a d f e s t e r :

Stortinget blir bedt om å gjøre Skatte-, avgifts- og tollavedtak i samsvar med et vedlagt forslag.

Forslag til endring av Stortingets skattevedtak av 28. november 2000 for inntektsåret 2001

§ 3-7 skal lyde:

Skattesatsen for utbetaling fra individuell pensjonsavtale og etter innskuddspensjonsloven til bo, som omhandlet i skatteloven § 5-40 sjette ledd, skal være 45 pst.

Forslag til endring av Stortingets vedtak av 28. november 2000 om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2001

§ 2 bokstav a skal lyde:

Av pensjon, føderåd, livrente som ledd i pensjonsordning i arbeidsforhold, utbetalinger under individuell pensjonsavtale etter skatteloven § 6-47 bokstav c, utbetalinger etter innskuddspensjonsloven og personinntekt for skattyter under 17 år og over 69 år, som nevnt i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 1: 3,0 pst.

Forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2002

Kapittel 1 - Generelt

§ 1-1. Vedtakets anvendelsesområde

Dette vedtaket gjelder forskuddsutskriving og endelig utskriving av skatt på inntekt og formue.

Utskriving av statsskatt skjer for skattyterne etter de satser som følger av dette vedtak.

§ 1-2. Forholdet til skattelovgivningen

Så langt dette vedtak ikke bestemmer noe annet, legges lovgivningen om skatt på formue og inntekt til grunn ved anvendelsen av vedtaket.

§ 1-3. Klasseansettelse

Reglene om klasseansettelse i skatteloven § 15-4 gjelder tilsvarende for skatt etter dette vedtaket.

Personer og boer som ikke har krav på personfradrag, skal settes i skatteklasse 0. Personer som må bo i utlandet på grunn av tjeneste i den norske stat, følger samme regler som personer bosatt i Norge.

§ 1-4. Forskuddsutskriving

Skattyter som nevnt i skattebetalingsloven § 1, jf. § 2, skal betale forskudd på formues- og inntektsskatt til staten for inntektsåret 2002. Ved beregningen og innbetalingen gjelder reglene i dette vedtaket og i skattebetalingsloven.

Det samme gjelder når skatteplikten utelukkende følger av lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster m.v., og skattyteren ikke skal svare terminskatt etter samme lov § 7.

Plikten til å betale forskudd på inntektsskatt omfatter også person som ikke har bopel i riket, men som mottar lønn av den norske stat.

Kapittel 2 - Formuesskatt til staten og kommunene

§ 2-1. Formuesskatt til staten - personlig skattyter og dødsbo

Personlig skattyter og dødsbo svarer formuesskatt til staten av den del av skattyterens samlede antatte formue som overstiger 120 000 kroner i klasse 0 og 1 og 150 000 kroner i klasse 2. Skattyter i klasse 1 som får særfradrag i alminnelig inntekt etter skatteloven § 6-80 til § 6-83 henføres til klasse 2 når det gjelder formuesskatt. Det samme gjelder ektefeller som lignes særskilt etter skatteloven § 2-11.

Formuesskatten beregnes etter disse satsene:

Klasse Klasse 2
0 og 1
0,2 % av de første 420 000 430 000
0,4 % av det overskytende beløp

§ 2-2. Formuesskatt til staten - upersonlig skattyter

Selskaper og innretninger som nevnt i skatteloven § 2-36 annet ledd, og som ikke er fritatt for formuesskatteplikt etter skatteloven kapittel 2, svarer formuesskatt til staten med 0,3 prosent. Formue under 10 000 kroner er skattefri.

§ 2-3. Formuesskatt til kommunene

Det svares formuesskatt til kommunen dersom skattyter ikke er fritatt for slik skatteplikt etter skatteloven kapittel 2. Skattyter som har krav på personfradrag etter skatteloven § 15-4 skal ha et fradrag i formuen på 120 000 kroner. Når skattyter er skattepliktig til flere kommuner, gjelder reglene i skatteloven § 6-90 første og tredje ledd tilsvarende for formuen. Satsen for formuesskatten til kommunene må ikke være høyere enn 0,7 prosent og ikke lavere enn 0,4 prosent. Høyeste sats gjelder når ikke lavere sats er vedtatt i kommunen.

Kapittel 3 - Inntektsskatt til staten

§ 3-1. Toppskatt

Personlig skattyter skal av personinntekt fastsatt etter skatteloven kapittel 12, svare toppskatt til staten med 13,5 prosent for den delen av inntekten som overstiger 320 000 kroner i klasse 0 og 1 og 342 200 kroner i klasse 2, og med 19,5 prosent for den delen av inntekten som overstiger 830 000 kroner i klasse 0, 1 og 2.

Personlig skattyter i en kommune i Finnmark eller i kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke, skal likevel bare svare toppskatt til staten av inntekt som nevnt i første ledd med 9,5 prosent av hele den delen av inntekten som overstiger 320 000 kroner i klasse 0 og 1 og 342 200 kroner i klasse 2, og med 19,5 prosent for den delen av inntekten som overstiger 830 000 kroner i klasse 0, 1 og 2.

Dersom skattyteren er bosatt i riket bare en del av året, nedsettes beløpene i første og annet ledd forholdsmessig under hensyn til det antall hele eller påbegynte måneder av året han har vært bosatt her. Tilsvarende gjelder for skattyter som ikke er bosatt i riket, men som plikter å svare skatt etter skatteloven § 2-3 første og annet ledd, eller lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster m.v.

§ 3-2. Fellesskatt

Enhver som plikter å betale inntektsskatt til kommunen etter skatteloven skal betale fellesskatt til staten. Fellesskatten skal beregnes på samme grunnlag som inntektsskatten til kommunene.

Satsen for fellesskatt skal være:

§ 3-3. Skatt til staten for selskaper og innretninger

Selskaper og innretninger som nevnt i skatteloven § 2-36 annet ledd, svarer skatt til staten med 28 prosent av inntekten, fastsatt etter reglene i skatteloven.

§ 3-4. Skatt på grunnrenteinntekt i kraftforetak

Av grunnrenteinntekt i vannkraftverk fastsatt i medhold av skatteloven § 18-3 svares grunnrenteskatt med 27 prosent.

§ 3-5. Skatt til staten for person bosatt og selskap hjemmehørende i utlandet

Skattyter som nevnt i skatteloven § 2-3 første ledd bokstav h, skal i tillegg til å svare skatt etter bestemmelsene foran i dette vedtaket svare skatt til staten med 28 prosent av inntekten. De regler som ellers gjelder ved beregning av inntektsskatt til kommunen gis tilsvarende anvendelse.

Person som ikke har bopel i riket, men som mottar lønn av den norske stat, skal av denne inntekt svare fellesskatt til staten etter satsen for personlig skattyter og dødsbo i dette vedtaket § 3-2 annet ledd annet strekpunkt, samt toppskatt som nevnt i § 3-1 første ledd. Bestemmelsene i skatteloven § 16-20 til § 16-28 gjelder tilsvarende for skattytere som nevnt i dette ledd.

Person som ikke har bopel i riket og som er aksjonær i aksjeselskap eller allmennaksjeselskap skattepliktig etter skatteloven § 2-2 første ledd eller § 2-3 første ledd, og som innen riket eller på områder nevnt i lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster m.v. § 1, deltar aktivt i driften av selskapet, skal svare toppskatt som nevnt i dette vedtaket § 3-1 første ledd av personinntekt fastsatt av selskapets inntekt etter skatteloven kapittel 12.

Av aksjeutbytte som utdeles til aksjonær som er hjemmehørende i utlandet, svares skatt til staten med 25 prosent eller i tilfelle den sats som følger av skatteavtale med fremmed stat. Det samme gjelder renter på grunnfondsbevis som utdeles til skattyter hjemmehørende i utlandet.

§ 3-6. Skatt til staten på honorar til utenlandske artister mv.

Skattepliktig etter lov om skatt på honorar til utenlandske artister mv., skal svare skatt til staten med 15 prosent av inntekten.

§ 3-7. Skattesats for utbetalinger fra individuell pensjonsavtale til bo

Skattesatsen for utbetaling fra individuell pensjonsavtale og etter innskuddspensjonsloven til bo, som omhandlet i skatteloven § 5-40 sjette ledd, skal være 45 prosent.

§ 3-8. Skattefri inntekt

Inntekt under 1 000 kroner er skattefri. I utlandet bosatt aksjonær (parthaver) i aksjeselskap, allmennaksjeselskap og dermed likestilt selskap ilignes skatt når inntekten - fastsatt under ett for samtlige aksjonærer - utgjør minst 100 kroner.

Kapittel 4 - Skatt etter lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster m.v.

§ 4-1. Ordinære skatter

Skattyter som har formue knyttet til eller inntekt vunnet ved petroleumsutvinning og rørledningstransport, jf. § 2 annet ledd i lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv., skal av slik formue og inntekt, i tillegg til de skatter som følger av bestemmelsene foran, svare skatt til staten etter reglene og satsene nedenfor. Det samme gjelder når skatteplikten utelukkende følger av nevnte lov.

Av formue som tilhører andre skattytere enn selskaper, svares skatt med 0,7 prosent. De regler som ellers gjelder for beregning av formuesskatt til kommunen, gis tilsvarende anvendelse.

Av inntekt svares skatt med 28 prosent, med mindre det skal svares skatt på inntekten etter dette vedtaket § 3-3. Skatten blir å utligne i samsvar med bestemmelsene i lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster m.v. De regler som ellers gjelder ved beregning av inntektsskatt til kommunen av alminnelig inntekt gis tilsvarende anvendelse.

§ 4-2. Særskatt

Av inntekt vunnet ved petroleumsutvinning, behandling og rørledningstransport som nevnt i lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. § 5, skal det svares særskatt med 50 prosent.

§ 4-3. Terminskatt

Terminskatt for inntektsåret 2002 skrives ut og betales i samsvar med lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. § 7. Ved utskrivingen av terminskatt benyttes satsene ovenfor.

§ 4-4. Utbytte utdelt til utenlandsk eierselskap

Det svares ikke skatt til staten av aksjeutbytte som utdeles fra i riket hjemmehørende aksjeselskap og allmennaksjeselskap som er skattepliktig etter lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. § 5, til selskap hjemmehørende i utlandet som direkte eier minst 25 prosent av kapitalen i det utdelende selskap. Dersom det i riket hjemmehørende selskap også har inntekt som ikke er skattepliktig etter lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. § 5, svares skatt til staten etter de alminnelige regler for aksjeutbytte som fordeles til slik inntekt. Aksjeutbytte fordeles mellom særskattepliktig inntekt og annen inntekt på grunnlag av alminnelig inntekt fratrukket skatter for henholdsvis særskattepliktig inntekt og annen inntekt.

Kapittel 5 - Tonnasjeskatt

§ 5-1. Tonnasjeskatt

Aksjeselskap og allmennaksjeselskap som nevnt i skatteloven § 8-10, skal svare tonnasjeskatt, jf. skatteloven § 8-16, etter følgende satser:

0 kroner for de første 1 000 nettotonn, deretter

72 kroner pr. dag pr. 1 000 nettotonn opp til 10 000 nettotonn, deretter

48 kroner pr. dag pr. 1 000 nettotonn opp til 25 000 nettotonn, deretter

24 kroner pr. dag pr. 1 000 nettotonn.

Satsene i første ledd kan reduseres etter nærmere bestemmelser fastsatt av departementet, jf. skatteloven § 8-16 første ledd.

Kapittel 6 - Skattested

§ 6-1. Skattested for forskuddsutskrivingen

Forskuddsutskrivingen foretas i den kommune hvor den forskuddspliktige er bosatt, jf. skatteloven § 3-1. Her medtas også forskudd på skatt av formue og inntekt som nevnt i skatteloven § 3-3. For boer gjelder bestemmelsene i skatteloven § 3-1 fjerde ledd.

For person som ikke er bosatt i riket, skal den kommunen som er angitt i skatteloven § 3-4 første, fjerde eller femte ledd eller i lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. § 6 nr. 2, utskrive skatten.

Første og annet ledd gjelder i den utstrekning annet ikke er bestemt i medhold av skattebetalingsloven § 8 nr. 4 og § 18 nr. 4.

Utskriving av forskudd som omhandlet i dette vedtaket § 1-4 tredje ledd foretas i Oslo.

§ 6-2. Skattested for ligningen

Statsskatteligningen for personer og dødsbo foregår i den kommune hvor skattyteren etter bestemmelsene i skatteloven § 3-1 og § 3-4 blir å iligne kommuneskatt. Ved ligningen medtas formue og inntekt som skattlegges etter bestemmelsene i skatteloven § 3-3 og § 18-7.

Statsskatteligningen for selskaper og innretninger som nevnt i skatteloven § 2-36 annet ledd, foregår i kontorkommunen, jf. skatteloven § 3-2.

Ved utligning av skatt for skattepliktig etter lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv., gjelder § 6 i denne loven.

I utlandet hjemmehørende mottaker av godtgjørelse, tantieme, gratiale og lignende fra selskap eller innretning som er hjemmehørende her i riket (skatteloven § 3-4 tredje ledd), skattlegges i den kommune der selskapet har sitt kontor (hovedkontor) eller styret har sitt sete. Det samme gjelder selskap eller samlag for omsetning av brennevin, vin, fruktvin, mjød eller øl.

Skattlegging av inntekt som nevnt i dette vedtaket § 3-5 annet ledd foretas i Oslo.

Kapittel 7 - Særlige bestemmelser om skattegrunnlag, beløpsgrenser og satser mv.

§ 7-1. Kapitalavkastningsraten for fastsetting av personinntektsdel av nærings- og selskapsinntekt (deling)

Kapitalavkastningsraten som nevnt i skatteloven § 12-13 tredje ledd skal være maksimalt 10,0 prosent.

§ 7-2. Normalrentesatsen for rimelig lån i arbeidsforhold

Normalrentesatsen som nevnt i skatteloven § 5-12 fjerde ledd skal være 6,0 prosent.

§ 7-3. Minstefradrag

Fradrag beregnet etter skatteloven § 6-32 skal ikke settes lavere enn 4 000 kroner og ikke høyere enn 43 000 kroner. Fradrag som beregnes av inntekt som omfattes av skatteloven § 6-31 første ledd a, c, d eller e eller annet ledd skal likevel ikke settes lavere enn 31 800 kroner. Fradraget kan ikke overstige den inntekten som det beregnes av.

§ 7-4. Foreldrefradrag

Fradrag beregnet etter skatteloven § 6-48 skal ikke settes høyere enn 25 000 kroner for ett barn og 30 000 kroner for to eller flere barn.

§ 7-5. Personfradrag

Fradrag etter skatteloven § 15-4 er 30 100 kroner i klasse 1 og 60 200 kroner i klasse 2.

§ 7-6. Skattebegrensning ved lav alminnelig inntekt

Beløpsgrensene som nevnt i skatteloven § 17-1 første ledd skal være 80 100 kroner for enslige og 130 700 kroner for ektepar og samboere som går inn under skatteloven § 2-16.

Kapittel 8 - Forskriftskompetanse mv.

§ 8-1. Avrundingsregler og utfyllende regler

Departementet kan gi nærmere forskrift om gjennomføring og utfylling av bestemmelsene i dette vedtak, herunder regler om avrunding av inntekts- og formuesposter, samt fradragsposter.

§ 8-2. Adgang til å fravike reglene i vedtaket

Reglene i dette vedtaket kan fravikes på vilkår som nevnt i skattebetalingsloven § 56 nr. 5.

Forslag til Stortingets vedtak om fastsettelse av den kommunale og fylkeskommunale inntektsskattøren for inntektsåret 2002

Med hjemmel i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) § 15-2 fastsettes:

I inntektsåret 2002 skal

  1. Den fylkeskommunale inntektsskattøren for personlige skattytere og dødsboer være minimum 0,0 prosent, maksimum 1,9 prosent.
  2. Den kommunale inntektsskattøren for personlige skattytere og dødsboer være minimum 9,0 prosent, maksimum 12,2 prosent.

De høyeste satser skal gjelde med mindre fylkestinget eller kommunestyret vedtar lavere satser. Satser mellom minimum og maksimum fastsettes i tilfelle til hele eller halve prosentenheter.

Forslag til vedtak om CO2-avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen for budsjetterminen 2002

Fra 1. januar 2002 skal det i henhold til lov 21. desember 1990 nr. 72 om avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen betales CO2-avgift til statskassen etter følgende satser:

  1. for gass 73 øre pr. standardkubikkmeter,
  2. for olje eller kondensat 73 øre pr. liter.

For mineralske produkter som omfattes av bokstav b), og som er avgiftsbelagt etter Stortingets vedtak om CO2-avgift på mineralske produkter, skal satsen være 45 øre pr. liter.

Forslag til Stortingets vedtak om avgift til statskassen på arv og gaver for budsjetterminen 2002

§ 1

Av arv og gaver som er avgiftspliktige etter lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver, skal det fra 1. januar 2002 svares avgift til statskassen etter reglene i dette vedtaket.

§ 2

Fradrag etter arveavgiftsloven § 15 annet ledd for begravelsesomkostninger, skifteomkostninger og utgifter til gravsted settes til 35 000 kroner, hvis ikke høyere utgifter er legitimert.

Utgifter til dokumentavgift og tinglysing kommer særskilt til fradrag.

Fradrag etter arveavgiftsloven § 17 for avgiftspliktig som ikke har fylt 21 år settes til 35 000 kroner pr. år.

§ 3

Avgiftsgrunnlaget rundes nedover til nærmeste tall som kan deles med 1 000.

§ 4

Av arv og gaver til arvelaterens/giverens barn, fosterbarn - herunder stebarn som har vært oppfostret hos arvelateren/giveren - og foreldre, svares:

Av de første 200 000 kroner intet
Av de neste 300 000 kroner 8 prosent
Av overskytende beløp 20 prosent

§ 5

Av arv og gaver som ikke går inn under § 4, svares:

Av de første 200 000 kroner intet
Av de neste 300 000 kroner 10 prosent
Av overskytende beløp 30 prosent

Forslag til Stortingets vedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2002

Med hjemmel i folketrygdloven § 23-2, § 23-3 og § 23-9 fastsettes:

For året 2002 svares folketrygdavgifter etter følgende satser:

§ 1 Arbeidsgiveravgift

  1. Når arbeidstakeren i inntektsåret 2002 er skattepliktig etter skatteloven § 3-1 til en kommune i sone V: 0,0 prosent. Denne sonen omfatter:
  2. Når arbeidstakeren i inntektsåret 2002 er skattepliktig etter skatteloven § 3-1 til en kommune i sone IV: 5,1 prosent. Denne sonen omfatter:
  3. Når arbeidstakeren i inntektsåret 2002 er skattepliktig etter skatteloven § 3-1 til en kommune i sone III: 6,4 prosent. Denne sonen omfatter:
  4. Når arbeidstakeren i inntektsåret 2002 er skattepliktig etter skatteloven § 3-1 til en kommune i sone II: 10,6 prosent. Denne sonen omfatter:
  5. Når arbeidstakeren i inntektsåret 2002 er skattepliktig etter skatteloven § 3-1 til en annen kommune enn de som omfattes av bokstav a til d ovenfor, skal satsen være 14,1 prosent. Dette området kalles sone I.
  6. Satsen i bokstav e skal også legges til grunn for arbeidsgiveravgift fastsatt i kongelig resolusjon med hjemmel i § 4 nedenfor, og arbeidsgiveravgift for statsforvaltningen etter reglene i folketrygdloven § 24-5 tredje ledd.
  7. Satsen i bokstav e skal videre legges til grunn for følgende foretak, uansett til hvilken kommune arbeidstakeren er skattepliktig, med mindre foretaket er hjemmehørende på Svalbard:
    1. foretak som produserer elektrisitet skapt ved vannkraft,
    2. foretak som utvinner råolje eller naturgass,
    3. foretak som yter en eller flere av følgende tjenester tilknyttet utvinning av olje eller gass:
    4. foretak som bryter metallholdig malm, med unntak av jernmalm og jernmalm med innhold av mangan,
    5. foretak som utvinner industrimineralene nefelinsyenitt eller olivin,
    6. foretak som bygger eller reparerer selvdrevet, sjøgående kommersielt fartøy. Med slikt fartøy forstås følgende:
    7. foretak som produserer EKSF-stål,
    8. foretak som nevnt i finansieringsvirksomhetsloven § 1-4 eller verdipapirhandelloven § 7-1, jf. § 1-2 første ledd, dersom foretaket har filial, driver grenseoverskridende virksomhet, eller har etablert datterforetak som driver tilsvarende virksomhet, i andre stater innen EØS-området.
    9. foretak som utfører godstransport på vei og som i 2001 hadde mer enn 50 årsverk. Som godstransport regnes ikke egentransport etter samferdselsloven § 8. Bestemmelsen i dette punktet omfatter ikke tilfeller der godstransporten kun finner sted innenfor et lokalt avsperret næringsområde.
    10. foretak som produserer telekommunikasjonstjenester.
  8. For foretak som har klar regnskapsmessig atskillelse mellom virksomhet som omfattes av bokstav g og annen type virksomhet, kan det kreves at arbeidsgiveravgiften fastsettes etter satsen i bokstav e for lønn og annen godtgjørelse knyttet til den delen av virksomheten som omfattes av bokstav g, og etter satsene i bokstavene a til e for lønn og annen godtgjørelse knyttet til den øvrige del av virksomheten. Oppfylles ikke kravet om regnskapsmessig atskillelse, skal arbeidsgiveravgiften fastsettes etter satsen i bokstav e for hele foretaket. Det er et vilkår for å anvende bestemmelsen i denne bokstaven, at de ulike virksomhetene har eget organisasjonsnummer i Enhetsregisteret.
  9. Arbeidsgiveravgiften skal fastsettes etter bestemmelsene i bokstav g først når differansen mellom den arbeidsgiveravgift som ville følge av reglene i bokstavene a til e og den arbeidsgiveravgift som ville følge av reglene i bokstav g overstiger 270 000 kroner for foretaket i 2002. Dersom bestemmelsen i bokstav h kommer til anvendelse, skal differansen beregnes i forhold til den samlede lønn og annen godtgjørelse knyttet til den eller de deler av virksomheten som omfattes av bokstav g. Bestemmelsen i denne bokstaven kommer ikke til anvendelse for virksomhet som nevnt i bokstav g nr. 7 og nr. 9.
  10. Når arbeidstaker nevnt under bokstav a til g fra samme arbeidsgiver mottar ytelser i 2002 på mer enn 16 ganger gjennomsnittet av grunnbeløpet i folketrygden i 2002, skal det i tillegg til satsene nevnt ovenfor regnes en særskilt avgift etter en sats på 12,5 prosent på det overskytende.

§ 2 Trygdeavgift

  1. Av pensjon, føderåd, livrente som ledd i pensjonsordning i arbeidsforhold, utbetalinger under individuell pensjonsavtale etter skatteloven § 6-47 bokstav c, utbetalinger etter innskuddspensjonsloven og personinntekt for skattyter under 17 år og over 69 år, som nevnt i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr.1: 3,0 prosent.
  2. Av lønnsinntekt og annen personinntekt som nevnt i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 2: 7,8 prosent.
  3. Av næringsinntekt og annen personinntekt som nevnt i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 3: 10,7 prosent.

Avgift av næringsinntekt (annen ervervsinntekt) i jord- og skogbruk som overstiger 7,8 prosent av inntekten, skal dekkes med tilskudd knyttet til jordbruksoppgjøret.

Næringsinntekt er i denne sammenhengen inntekt som nevnt i forskrift gitt av Finansdepartementet 5. oktober 1970 nr. 2 om levering av årsoppgave og om avgiftsfrie uttak i jordbruk med binæringer og skogbruk.

§ 3 Tilskudd fra kommunene og fylkeskommunene som nevnt i folketrygdloven § 23-9 annet ledd

  1. I kommuner: 0,0 prosent
  2. I fylkeskommuner: 0,0 prosent

§ 4 Forskriftsfullmakt

Kongen gir regler om grunnlag og satser for avgifter og tilskudd etter folketrygdloven § 23-4 for visse grupper av medlemmer i trygden. Departementet gir regler til utfylling og gjennomføring av bestemmelsene i § 1 bokstavene g, h og i.

Forslag til Stortingets vedtak om produktavgift til folketrygden for fiskeri-, hval- og selfangsnæringen for 2002

Med hjemmel i folketrygdloven § 23-5 annet ledd fastsettes:

I

I 2002 skal følgende avgifter til folketrygden dekkes ved en produktavgift på omsetning av fisk, hval og sel, og produkter av disse, fra fartøy som har drevet egen fangstvirksomhet innenfor det aktuelle kalenderår:

  1. Trygdeavgift over 7,8 prosent av pensjonsgivende inntekt fra fiske, hval- og selfangst i inntektsåret.
  2. Arbeidsgiveravgift på hyre til mannskapet på fiske-, hvalfangst- og selfangstfartøy.
  3. Premie til kollektiv yrkesskadetrygd for fiskere, hval- og selfangere.
  4. Avgift til dekking av de utgiftene folketrygden har med stønad til arbeidsløse fiskere, hval- og selfangere.
  5. Avgift til dekking av de utgiftene folketrygden har i forbindelse med ordningen med frivillig tilleggstrygd for sykepenger til manntallsførte fiskere, hval- og selfangere.

II

Produktavgiften skal være 3,6 prosent for 2002.

Avgift på omsetning av råfisk, råfiskprodukter, hval og hvalprodukter innkreves av godkjente salgslag, jf. lov 14. desember 1951 nr. 3 om omsetning av råfisk § 3. Ved fiske på fjerne farvann der omsetningen foregår utenom salgslag og ved omsetning av sel og produkter av sel, skal den avgiftspliktige innbetale produktavgiften til Fiskeridirektoratet.

Forslag til vedtak om merverdiavgift og avgift på investeringer mv. for budsjetterminen 2002 (kap. 5521, post 70)

I.

§ 1

  1. Fra 1. januar 2002 skal det betales 24 pst. avgift etter bestemmelsene i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift.
  2. Fra 1. januar 2002 skal det betales 11,11 pst. avgift av omsetning som nevnt i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift § 39 og godtgjørelse som nevnt i samme lov § 41.

§ 2

Fra 1. januar 2002 skal det betales 12 pst. avgift etter bestemmelsene i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift for næringsmidler. Som næringsmidler anses enhver mat- eller drikkevare og enhver annen vare som er bestemt til å konsumeres av mennesker, unntatt:

  1. legemidler
  2. vann fra vannverk
  3. tobakksvarer
  4. alkoholholdige drikkevarer.

Departementet kan gi nærmere forskrifter om avgrensning av avgiftsplikten.

II.

§ 1

Fra 1. januar 2002 til og med 30. september 2002 skal det betales 7 pst. avgift etter bestemmelsene i lov 19. juni 1969 nr. 67 om avgift på investeringer mv.

§ 2

Avgift skal ikke betales av bygninger, anlegg og andre driftsmidler til bruk

  1. under fabrikkmessig produksjon av varer,
  2. under bryting, utvinning og bearbeiding i bergverk.

Departementet avgjør med bindende virkning hva som skal anses som «fabrikkmessig produksjon» og «bergverk».

§ 3

Bestemmelsene i § 2 gjelder ikke for

  1. virksomhet innen bygg og anlegg,
  2. jordbruk, skogbruk, fiske og fangst,
  3. produksjon og forsyning av elektrisk kraft, gass og vann, herunder damp og varmtvann.

Unntatt fra bestemmelsen i første ledd bokstav c er produksjon av damp og varmt vann som prosessvarme og produksjon av mottrykkskraft til egen bruk som nevnt i § 2. Det samme gjelder utnyttelse av spillvarme i den utstrekning spillvarmen kommer fra driftsmidler som nevnt i § 2.

§ 4

Det skal ikke betales avgift ved anskaffelser som hovedsakelig er til bruk i jordbruk, husdyrhold, hagebruk, gartneri og skogbruk.

§ 5

Fiskere er fritatt for å svare avgift ved anskaffelse av linebruk, nøter, snurrevad, trål av alle slag og garn for sjøfiske.

§ 6

Avgift skal ikke betales av kommunale kloakkrenseanlegg og kloakkledningsnett.

§ 7

Avgift skal ikke betales av nærmere angitte miljøinvesteringer i avfallshåndteringsanlegg. Det skal heller ikke betales avgift av nærmere angitte investeringer i lokale mottaks- og lagringsanlegg og de sentrale behandlingsanlegg for spesialavfall. Fritaket i første punktum gjelder også for anlegg for håndtering av ombruksemballasje til bruk ved distribusjon av drikkevarer.

§ 8

Det skal ikke betales avgift av arbeid på bygninger og faste anlegg i Finnmark og Nord-Troms. Fritaket gjelder også varer som inkorporeres i bygning eller fast anlegg i forbindelse med slikt arbeid.

§ 9

Avgift skal ikke betales av nærmere angitte tilskuddsberettigede energiøkonomiseringstiltak.

§ 10

Det skal ikke betales avgift av varebiler, lastebiler, trekkbiler for semitrailere og tilhengere hovedsakelig innrettet for transport av gods til bruk for slike kjøretøyer. Det skal heller ikke betales avgift av personkjøretøy til bruk i yrkesmessig utleievirksomhet.

Fritaket i første ledd gjelder ikke for kjøretøyer som ikke er registrert for bruk på offentlig veg.

§ 11

Det skal ikke betales avgift av hogstutstyr til bruk for felling, kvisting, kapping o.l. i forbindelse med avvirking av skog.

Avgift skal heller ikke betales av lassbærer anskaffet for transport av tømmer i skogen.

§ 12

Det skal ikke betales avgift av nærmere angitte investeringer mv. i vindkraftanlegg, bioenergianlegg og varmepumper. Det samme gjelder for fjernvarmeanlegg, tidevannsanlegg, vannkraftanlegg, solenergianlegg og geovarmeanlegg.

§ 13

Det skal ikke betales avgift av nærmere angitte investeringer i distribusjonsnett for naturgass.

§ 14

Det skal ikke betales avgift av flyverksteders, herunder tekniske divisjoner og baser, anskaffelse av varer og tjenester til bruk som driftsmiddel ved ombygging, reparasjon eller vedlikehold av luftfartøyer som nevnt i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift § 17 første ledd nr. 1 bokstav c.

§ 15

Det skal ikke betales avgift av ombruksemballasje til bruk ved distribusjon av drikkevarer. Det samme gjelder for slike driftsmidler anskaffet for utleie til slik bruk.

§ 16

Departementet kan

  1. gi nærmere forskrifter om avgrensning, utfylling og gjennomføring av bestemmelsene i §§ 1-15 og kan herunder bestemme at visse driftsmidler skal avgiftsberegnes etter den sats som er nevnt i § 1, selv om driftsmidlet er til bruk som nevnt i § 2,
  2. når særlige forhold foreligger bestemme at visse driftsmidler skal være fritatt for avgiftsberegning, selv om driftsmidlet ikke er til bruk som nevnt i § 2.

Forslag til vedtak om særavgifter til statskassen for budsjetterminen 2002

Om avgift på alkohol (kap. 5526)

§ 1

Fra 1. januar 2002 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel eller innenlandsk tilvirking av sprit, isopropanol, brennevin, vin, fruktvin, mjød og øl mv. med følgende beløp:

  1. Drikk med alkoholstyrke over 22 volumprosent alkohol; kr 7,04 pr. volumprosent og liter.
  2. Drikk med alkoholstyrke 15-22 volumprosent alkohol; kr 3,65 pr. volumprosent og liter.
  3. Drikk med alkoholstyrke over 4,75 og under 15 volumprosent alkohol; kr 3,65 pr. volumprosent og liter.
  4. Drikk med alkoholstyrke;
    1. til og med 0,7 volumprosent alkohol avgiftslegges etter regelverket for alkoholfrie drikkevarer,
    2. over 0,7 til og med 2,75 volumprosent alkohol: kr 2,51 pr. liter,
    3. over 2,75 til og med 3,75 volumprosent alkohol: kr 9,45 pr. liter,
    4. over 3,75 til og med 4,75 volumprosent alkohol: kr 16,37 pr. liter.

Departementet kan gi forskrifter om den avgiftspliktige alkoholstyrken. Alkohol i essenser som innføres, avgiftsbelegges etter de satser og regler som gjelder for sprit og isopropanol, jf. § 2 bokstav d. Departementet kan bestemme at det også skal betales avgift på alkoholen også i andre varer til fortæring mv. som innføres.

Satsene i avsnittene foran gjelder også varer som ved kjøp eller som gave innføres med samtykke gitt i medhold av alkohollovgivningen.

Departementet kan gi forskrifter om forenklet avgiftsberegning for varer som reisende innfører til personlig bruk utover avgiftsfri kvote.

§ 2

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

  1. selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet,
  2. fra tilvirkers eller importørs lager
    1. utføres til utlandet,
    2. leveres som proviant mv. til bruk eller salg om bord i fartøyer eller luftfartøyer i utenriks fart, eller leveres til bruk i forbindelse med utforsking og utnytting av undersjøiske naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, etter de samme bestemmelser som gjelder for toll,
    3. legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1,
  3. brukes ved framstilling av essenser i tilfelle som nevnt i punkt b,
  4. leveres til teknisk, vitenskapelig eller medisinsk bruk og som er gjort utjenlig til drikk (denaturert) eller på annen måte finnes garantert mot å bli brukt til drikk,
  5. bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk,
  6. brukes som råstoff eller hjelpemiddel ved fremstilling av alkoholholdige ferdigvarer. Fritaket gjelder kun avgift på alkohol i essenser mv. som innføres,
  7. selges til eller innføres av NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred,
  8. fremstilles ved ikke ervervsmessig produksjon. Fritaket gjelder kun øl og vin til eget bruk.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3

Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 4

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 5

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 6

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

Om avgift på tobakkvarer (kap. 5531, post 70)

§ 1

Fra 1. januar 2002 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen etter følgende satser av:

  1. Sigarer: kr 1,70 pr. gram av pakningens nettovekt.
    Vekten av fastmunnstykke skal tas med i den nettovekt som danner grunnlaget for beregning av avgiften.
  2. Sigaretter: kr 1,70 pr. stk.
    Med èn sigarett menes en sigarett som har en lengde til og med 90 mm, som to regnes sigaretten dersom den har en lengde på over 90 mm, men maks 180 mm, osv.
    Filter og munnstykke tas ikke med ved beregningen av lengden.
  3. Røyketobakk, karvet skråtobakk, råtobakk i forbrukerpakning: kr 1,17 pr. gram av pakningens nettovekt.
  4. Skråtobakk: kr 0,55 pr. gram av pakningens nettovekt.
  5. Snus: kr 0,55 pr. gram av pakningens nettovekt.
  6. Sigarettpapir og sigaretthylser: kr 0,026 pr. stk. av innholdet i pakningen.

Departementet kan gi forskrifter om en forenklet avgiftsberegning for varer som reisende innfører til personlig bruk utover avgiftsfri kvote.

§ 2

Varer som er ment - eller som departementet finner er tjenlig - som erstatning for forannevnte varer, kan undergis avgiftsplikt etter nærmere bestemmelse av departementet. Når slik avgiftsplikt blir pålagt, skal avgiften svares med beløp som så vidt mulig motsvarer avgiften etter § 1 for tilsvarende tobakkvare.

§ 3

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

  1. Selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet.
  2. Fra/til tilvirkers eller importørs lager
    1. utføres til utlandet,
    2. leveres som proviant mv. til bruk eller salg om bord i fartøyer eller luftfartøyer i utenriks fart, eller leveres til bruk i forbindelse med utforsking og utnytting av undersjøiske naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, etter de samme bestemmelser som gjelder for toll,
    3. legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1,
    4. kommer i retur.
  3. Kvalitetsprøves og forbrukes i fabrikker eller på lager.
  4. Bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk.
  5. Selges til eller innføres av NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende måte også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 4

Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 5

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 6

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 7

Departementet kan gi forskrifter om avgrensning og utfylling av bestemmelsene i §§ 1 og 2.

§ 8

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

Om avgift på motorvogner mv. (kap. 5536)

I. Engangsavgift på motorvogner mv. (kap. 5536, post 71)

§ 1

Fra 1. januar 2002 skal det i henhold til lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter betales avgift til statskassen:

  1. ved første gangs registrering av motorvogner i det sentrale motorvognregisteret,
  2. når betingelsene for avgiftsfrihet eller avgiftsnedsettelse ved første gangs registrering ikke lenger er oppfylt,
  3. når en motorvogn som ikke tidligere er registrert her i landet urettmessig tas i bruk uten slik registrering,
  4. når oppbygget motorvogn tas i bruk før ny registrering.

§ 2

Avgiften betales etter følgende avgiftsgrupper og satser:

Avgiftsgruppe a:

1. Personbiler,

2. varebiler klasse 1 og

3. busser under 6 meter med inntil 17 seteplasser:

kr 32,68 pr. kg av de første 1 150 kg av vektavgiftsgrunnlaget,
kr 65,36 pr. kg av de neste 250 kg av vektavgiftsgrunnlaget,
kr 130,73 pr. kg av de neste 100 kg av vektavgiftsgrunnlaget,
kr 152,04 pr. kg av resten (vektavgift),
dessuten:
kr 9,65 pr. cm3 av de første 1 200 cm3 av slagvolumet,
kr 25,26 pr. cm3 av de neste 600 cm3 av slagvolumet,
kr 59,42 pr. cm3 av de neste 400 cm3 av slagvolumet, og
kr 74,23 pr. cm3 av resten (slagvolumavgift),
dessuten:
kr 126,23 pr. kW av de første 65 kW av motoreffekten,
kr 460,40 pr. kW av de neste 25 kW av motoreffekten,
kr 921,10 pr. kW av de neste 40 kW av motoreffekten,
kr 1 558,72 pr. kW av resten (motoreffektavgift).

Avgiftsgruppe b:

Varebiler klasse 2:

20 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.

Avgiftsgruppe c:

Campingbiler:

13 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.

Avgiftsgruppe d:

Kombinerte biler med totalvekt inntil 6 000 kg:

60 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.

Avgiftsgruppe e:

Beltebiler:

36 pst. av verdiavgiftsgrunnlaget.

Avgiftsgruppe f:

Motorsykler:

kr 8 678 pr./stk. (stykkavgift),
dessuten:
kr 0 pr. cm3 av de første 125 cm3 av slagvolumet,
kr 29,81 pr. cm3 av de neste 775 cm3 av slagvolumet,
kr 65,36 pr. cm3 av resten (slagvolumavgift),
dessuten:
kr 0 pr. kW av de første 11 kW av motoreffekten,
kr 386,21 pr. kW av resten (motoreffektavgift).

Avgiftsgruppe g:

Beltemotorsykler (snøscootere):

Kr 12,23 pr. kg. Av de første 100 kg av vektavgiftsgrunnlaget,
kr 24,46 pr. kg av de neste 100 kg av vektavgiftsgrunnlaget ,
kr 48,91 pr. kg av av resten (vektavgift),
dessuten:
kr 2,55 pr. cm3 av de første 200 cm3 av slagvolumet,
kr 5,10 pr. cm3 av de neste 200 cm3 av slagvolumet,
kr 10,19 pr. cm3 av resten (slagvolumavgift),
dessuten:
kr 32,61 pr. kW av de første 20 kW av motoreffekten,
kr 65,22 pr. kW av neste 20 kW av motoreffekten,
kr 130,43 pr. kW av resten (motoreffektavgift).

Avgiftsgruppe h:

Motorvogner i avgiftsgruppe a, som ved første gangs registrering her i landet blir registrert på løyveinnehaver til bruk som ordinær drosje (ikke reserve- eller erstatningsdrosje) eller for transport av funksjonshemmede:

40 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.

Avgiftsgruppe i:

Avgiftspliktige motorvogner som er 30 år eller eldre:

kr 2 857.

Avgiftsgruppe j:

Busser under 6 meter med inntil 17 sitteplasser, hvorav minst 10 er fastmontert i fartsretningen:

35 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.

§ 3

Av motorvogner i avgiftsgruppe a - d og g - j skal det i tillegg til avgiften under § 2 svares en vrakpantavgift på kr 1 300 pr. motorvogn. Avgiften inngår ikke i beregningsgrunnlaget for merverdiavgiften.

Departementet kan gi forskrifter om refusjon av vrakpantavgift for motorvogn som utføres til utlandet.

§ 4

Ved beregning av avgift basert på slagvolum og motoreffekt benyttes de tekniske data som skal fastsettes i forbindelse med motorvognens typegodkjenning og/eller skal fremkomme i motorvognens norske vognkort.

Vektavgiftsgrunnlaget er den egenvekt som er fastsatt i forbindelse med motorvognens typegodkjenning, med eventuelt tillegg av ekstrautstyr. Departementet kan gi forskrifter om ekstrautstyr og om beregning av avgift på dette.

Fra de nevnte regler gjøres det unntak for følgende grupper:

  1. Motorvogner som har vært registrert i utlandet før registrering her i landet.
  2. Motorvogner som benytter stempeldrevet forbrenningsmotor i kombinasjon med elektrisk motor (hybridbiler) til framdrift. For slike motorvogner inngår verken effekten knyttet til den elektriske motoren eller vekten av elektromotor og batteripakke i avgiftsgrunnlaget.

Departementet kan gi forskrifter om fastsettelse av avgiften for disse grupper og om fradrag for bruk o.l.

§ 5

Departementet kan gi forskrifter om hvilken avgiftsgruppe den enkelte motorvogn skal henføres under.

Oppstår det avgiftsmessig sett tvil om hvilken avgiftsgruppe den enkelte motorvogn skal henføres under, avgjøres dette av departementet med bindende virkning.

§ 6

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på:

  1. Motorvogner som registreres på kjennemerker med gule tegn på blå reflekterende bunn.
  2. Motorvogner som registreres på NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.
  3. Lett pansrete motorvogner til offentlig bruk.
  4. Motorvogner til bruk utelukkende som banekjøretøy og i rally, samt motorsykler til bruk utelukkende i trial- og endurukonkurransekjøring.
  5. Ambulanser, herunder leilighetsambulanser.
  6. Begravelsekjøretøy
  7. Beltemotorsykler som ved første gangs registrering her i landet blir registrert på humanitær institusjon som skal nytte kjøretøyet i ambulansetjeneste.
  8. Motorvogner som bare bruker elektrisitet til framdrift.
  9. Busser som ved første gangs registrering her i landet blir registrert på:
    1. innehaver av løyve etter §§ 3 eller 7 i lov 4. juni 1976 nr. 63 om samferdsel, unntatt turvogner,
    2. institusjon eller organisasjon som tilbyr transport av funksjonshemmede mv.
  10. Motorvogner som innføres som arvegods.
  11. Beltevogner til Forsvaret.
  12. Spesialutrustede kjøretøy til bruk for brannvesenet.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 7

Departementet kan gi forskrifter om tilbakebetaling av tilskuddsbeløp og om tilleggsberegning av særavgift og merverdiavgift hvor det:

  1. innen 3 år regnet fra registreringen skjer opphør av bruken av bil som drosje eller for transport av funksjonshemmede, jf. § 2 avgiftsgruppe h,
  2. innen 1 år regnet fra registreringen skjer opphør av bruken av buss i tilfelle som er gitt avgiftsfritak etter § 6 nr. 9.

§ 8

Departementet kan gi forskrifter om betaling av avgifter ved endring av en motorvogns avgiftsmessige status til en avgiftsgruppe med høyere avgiftssats, og om hva som skal anses som slik endring.

Departementet kan gi forskrifter om betaling av avgifter dersom det foretas endringer av en motorvogn som har betydning for grunnlaget for beregning av avgiften, og om hva som skal anses som en slik endring.

§ 9

Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 10

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 11

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning eller også ellers en klart urimelig virkning.

§ 12

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

II. Årsavgift (kap. 5536, post 72)

§ 1

For 2002 betales i henhold til lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter avgift til statskassen med:

  1. kr 2 310 av:
    1. Personbiler
    2. Varebiler
    3. Campingbiler med tillatt totalvekt mindre enn 12 000 kg
    4. Busser under 6 meter med inntil 17 seteplasser (minibusser)
    5. Kombinerte biler med tillatt totalvekt mindre enn 6 000 kg
    6. Årsprøvekjennemerker for kjøretøy
  2. kr 1 180 av campingtilhengere med egenvekt over 350 kg
  3. kr 1 820 av motorsykler; trehjuls, lette, mellomtunge og tunge
  4. kr 1 340 av:
    1. følgende kjøretøy med tillatt totalvekt fra 3500 kg inntil 12 000 kg:
    2. kombinerte biler med tillatt totalvekt fra 6 000 kg inntil 12 000 kg
    3. busser med tillatt totalvekt mindre enn 12 000 kg som ikke faller inn under nr. 1 bokstav d.

§ 2

Unntatt fra avgiftsplikt er:

  1. Kjøretøy som er registrert på kjennemerker med gule tegn på blå reflekterende bunn.
  2. Motorvogn som er registrert på innehaver av løyve etter § 7 i lov 4. juni 1976 nr. 63 om samferdsel som drosje (ikke reserve- eller erstatningsdrosje) eller for transport av funksjonshemmede.
  3. Motorvogn som er registrert på innehaver av løyve etter § 3 i lov 4. juni 1976 nr. 63 om samferdsel som rutevogn.
  4. Motorvogn som er godkjent og registrert som ambulanse (herunder leilighetsambulanse) eller registrert som begravelseskjøretøy på begravelsesbyrå o.l.
  5. Kjøretøy som er registrert på kjennemerker med lysegule typer på sort bunn.
  6. Kjøretøy som er 30 år eller eldre.
  7. Kjøretøy som dokumenteres levert senest innen avgiftens forfall til godkjent oppsamlingsplass for bilvrak eller til bilopphuggeri for vraking/hugging.
  8. Kjøretøy som er registrert på NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.
  9. Kjøretøy som drives kun med elektrisk strøm (el-biler).

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3

For kjøretøy som er registrert pr. 1. januar eller som blir registrert i 1. halvår, og for årsprøvekjennemerker som er tildelt pr. 1. januar eller som blir tildelt i 1. halvår, skal det svares full avgift.

På vilkår departementet kan fastsette, skal det svares halv avgift på kjøretøy som:

  1. dokumenteres levert til godkjent oppsamlingsplass for bilvrak eller til bilopphuggeri for vraking/hugging i første halvår, men etter avgiftens forfall,
  2. registreres eller tildeles årsprøvekjennemerker i annet halvår.

§ 4

Avgift som ikke er betalt innen forfall, forhøyes med kr 250. Departementet kan gi forskrifter om innkreving av tilleggsavgiften.

§ 5

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 6

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 7

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

III. Vektårsavgift (kap. 5536, post 73)

§ 1

Fra 1. januar 2002 skal det i henhold til lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter til statskassen betales årsavgift på innenlandsregistrerte kjøretøy på minst 12 000 kg etter følgende satser (kroner):

1. Vektgradert årsavgift

A. Motorkjøretøyer

Avgiftsgruppe Luftfjæring Annet fjæringssystem
2 aksler
12 000 - 12 999 kg 0 266
13 000 - 13 999 kg 266 739
14 000 - 14 999 kg 739 1 039
15 000 - og over 1 039 3 271
3 aksler
12 000 - 14 999 kg 0 266
15 000 - 16 999 kg 266 464
17 000 - 18 999 kg 464 953
19 000 - 20 999 kg 953 1 237
21 000 - 22 999 kg 1 237 1 907
23 000 - og over 1 907 2 963
Minst 4 aksler
12 000 - 24 999 kg 1 237 1 254
25 000 - 26 999 kg 1 254 1 959
27 000 - 28 999 kg 1 959 3 109
29 000 - og over 3 109 4 612

B. Kombinasjoner av kjøretøy (vogntog)

Avgiftsgruppe Luftfjæring Annet fjæringssystem
2 + 1 aksler
12 000 - 13 999 kg 0 0
14 000 - 15 999 kg 0 0
16 000 - 17 999 kg 0 120
18 000 - 19 999 kg 120 274
20 000 - 21 999 kg 274 644
22 000 - 22 999 kg 644 833
23 000 - 24 999 kg 833 1 503
25 000 - 27 999 kg 1 503 2 636
28 000 kg og over 2 636 4 625
2 + 2 aksler
16 000 - 24 999 kg 258 600
25 000 - 25 999 kg 600 987
26 000 - 27 999 kg 987 1 452
28 000 - 28 999 kg 1 452 1 753
29 000 - 30 999 kg 1 753 2 878
31 000 - 32 999 kg 2 878 3 994
33 000 kg og over 3 994 6 064
2 + minst 3 aksler
16 000 - 37 999 kg 3 178 4 423
38 000 - 40 000 kg 4 423 6 013
Over 40 000 kg 6 013 8 168
Minst 3 + 1 aksel
16 000 - 24 999 kg 258 600
25 000 - 25 999 kg 600 987
26 000 - 27 999 kg 987 1 452
28 000 - 28 999 kg 1 452 1 753
29 000 - 30 999 kg 1 753 2 878
31 000 - 32 999 kg 2 878 3 994
33 000 - og over 3 994 6 064
Minst 3 + 2 aksler
16 000 - 37 999 kg 2 808 3 900
38 000 - 40 000 kg 3 900 5 395
Over 40 000 kg 5 395 7 980
Minst 3 + minst 3 aksler
16 000 - 37 999 kg 1 598 1 933
38 000 - 40 000 kg 1 933 2 886
Over 40 000 kg 2 886 4 596

og

2. Miljødifferensiert årsavgift for dieseldrevne kjøretøy

Vektklasser Avgasskravnivå
Ikke EURO EURO I EURO II EURO III
12 000 - 19 999 kg 5 656 3 143 2 200 0
20 000 kg og over 10 057 5 761 4 085 0

§ 2

Departementet kan gi forskrifter om hvilke fjæringssystemer som kan likestilles med luftfjæring og om fastsettelse av avgasskravnivå, herunder om krav til dokumentasjon for registreringsår og avgasskravnivå.

Departementet kan også gi forskrifter om etterberegning av avgift dersom det viser seg at et kjøretøy ikke oppfyller de krav til avgassutslipp som lå til grunn for beregning av avgiften.

§ 3

Departementet kan gi forskrifter om betaling av avgift for utenlandsregistrerte kjøretøy etter antall døgn de befinner seg i Norge (døgnavgift), herunder fastsette høyere døgnavgift for kjøretøy som er registrert i et land som krever høyere bruksavgifter av norske kjøretøy enn av dette lands kjøretøy, samt treffe gjensidige avtaler med andre land om fritak for eller nedsettelse av døgnavgiften.

§ 4

Grunnlaget for avgiften er den vekt som er oppgitt som tillatt totalvekt i motorvognregisteret, for semitrailere den del av totalvekten som faller på semitrailerens aksler. Departementet kan gi forskrifter om at avgiftsgrunnlaget kan settes lavere enn kjøretøyets tillatte totalvekt.

Hvis kjøretøyets totalvekt ikke direkte går frem av vognkortet, settes totalvekten til summen av kjøretøyets egenvekt og tillatt (registrert) lasteevne.

§ 5

Følgende kjøretøy er fritatt for vektgradert- og miljødifferensiert årsavgift:

  1. traktorer,
  2. kjøretøy registrert på kjennemerker med lysegule typer på sort bunn,
  3. motorredskaper,
  4. kjøretøy som er registrert på innehaver av løyve etter §§ 3 eller 7 i lov 4. juni 1976 nr. 63 om samferdsel som personrutevogn, kombinert rutevogn eller turvogn samt demonstrasjonsbusser i samme bevillingskjøring. Som turvogn menes i denne sammenheng busser med over 8 sitteplasser i tillegg til førersete og tillatt totalvekt over 5 000 kg,
  5. kjøretøy som er 30 år eller eldre. Fritaket gjelder ikke tilhengere,
  6. kjøretøy som i forbindelse med transport av gods fraktes på jernbane (kombinert godstransport),
  7. kjøretøy som er registrert på NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 6

Departementet kan gi forskrifter om utskriving av avgiften i flere terminer, og om forholdsmessig beregning av avgiften ved avregistrering, vraking og omregistrering.

Departementet kan gi forskrifter om betaling av avgift basert på en dagsats på 2 pst. av full vektårsavgift med et fastsatt minstebeløp.

§ 7

Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 8

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 9

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 10

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

IV. Omregistreringsavgift (kap. 5536, post 75)

§ 1

Fra 1. januar 2002 skal det i henhold til lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter betales avgift til statskassen ved omregistrering av etternevnte, tidligere her i landet registrerte motorvogner og tilhengere med følgende beløp:

Registreringsår
2001 1999 1998 1997 1989
og og til og
2002 2000 1990 eldre
kr kr kr kr kr
a. Mopeder. Motorsykler. Beltemotorsykler.
1. Mopeder 529 529 529 529 529
2. Motorsykler og beltemotorsykler med motor til og med 250 cm3 slagvolum 1 508 1 508 1 508 1 508 1 315
3. Motorsykler og beltemotorsykler med motor over 250 cm3 slagvolum 2 514 2 514 2 514 2 514 1 315
b. Personbiler. Busser.
Egenvekt (typegodkjent):
1. t.o.m. 800 kg 7 385 5 594 4 217 2 818 1 315
2. over 800 kg t.o.m. 1 200 kg 10 083 7 841 5 803 4 023 1 315
3. over 1 200 kg t.o.m. 1 600 kg 14 498 11 261 8 234 5 594 1 315
4. over 1 600 kg 18 777 14 498 10 601 7 236 1 315
c. Lastebiler. Trekkbiler. Varebiler. Kombinerte biler. Campingbiler. Beltebiler.
Egenvekt (typegodkjent):
1. t.o.m. 1 000 kg 5 997 4 614 3 619 2 305 1 315
2. over 1 000 kg t.o.m. 2 000 kg 9 156 7 438 5 536 3 823 1 315
3. over 2 000 kg t.o.m. 3 000 kg 15 074 12 057 8 951 6 123 1 315
4. over 3 000 kg t.o.m. 4 000 kg 20 752 16 593 12 445 8 359 8 359
5. over 4 000 kg t.o.m. 5 000 kg 26 680 20 286 16 001 10 669 10 669
6. over 5 000 kg 32 212 25 821 19 301 12 979 12 979
d. Biltilhengere, herunder semitrailere og campingtilhengere, med egenvekt over 350 kg.
Egenvekt (typegodkjent):
1. over 350 kg t.o.m. 1 000 kg 5 992 4 614 3 619 2 305 2 305
2. over 1 000 kg t.o.m. 2 000 kg 6 919 5 536 4 217 2 702 2 702
3. over 2 000 kg t.o.m. 3 000 kg 10 475 8 431 6 322 4 217 4 217
4. over 3 000 kg t.o.m. 4 000 kg 13 932 11 062 8 517 5 536 5 536
5. over 4 000 kg t.o.m. 5 000 kg 19 636 15 808 11 858 7 841 7 841
6. over 5 000 kg 25 921 20 354 15 221 10 145 10 145

§ 2

Det gis fritak eller refusjon av avgift ved omregistrering av kjøretøy:

  1. ved ren navneendring (bevilling for/registrering av navnebytte må foreligge),
  2. på ektefelle,
  3. mellom foreldre og barn som arv (fullt skifte),
  4. som er 30 år eller eldre,
  5. som utloddes og som tidligere har vært registrert på utlodderen,
  6. som skal registreres på kjennemerker med gule tegn på blå reflekterende bunn,
  7. på NATO eller NATOs hovedkvarter i Norge, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred,
  8. som har vært registrert på samme eier i 2 måneder eller mindre (samlet påskiltings-/registreringstid),
  9. som tas tilbake av selger som følge av hevet kjøp etter kjøpslovens bestemmelser,
  10. ved fusjon mellom aksjeselskaper,
  11. ved omdannelse av virksomheter når tidligere og ny(e) eier(e) er identiske.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 4

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 5

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

V. Avgift på bensin (kap. 5536, post 76)

§ 1

Fra 1. januar 2002 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på bensin. Avgift betales med følgende beløp pr. liter:

  1. For blyholdig bensin: kr 4,62,
  2. for blyfri bensin: kr 3,81.

Avgiften kommer i tillegg til avgift som skal betales i henhold til Stortingets vedtak om CO2-avgift på mineralske produkter.

Departementet kan gi forskrifter om hvilke produkter som omfattes av avgiftsplikten og om avgrensning og utfylling av reglene i denne bestemmelsen. Departementet kan videre gi forskrifter om at det skal betales avgift av annet flytende brennstoff som anses anvendelig som motordrivstoff. Departementet avgjør hva som er anvendelig som motordrivstoff.

§ 2

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på bensin til følgende anvendelsesområder:

  1. Utførsel.
  2. Fly, unntatt Forsvarets fly.
  3. Diplomater m.m.
  4. Teknisk og medisinsk formål.
  5. Som har tilknytning til utnyttelse av naturforekomster i havområder utenfor norsk terriorialgrense.
  6. Båter og snøscootere i veiløse strøk.
  7. Legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1.
  8. Reisegods og reiseutstyr.
  9. Motorsager og andre arbeidsredskaper med 2-taktsmotor der den benyttede bensin har særlige helse- og miljømessige egenskaper.
  10. Bensin gjenvunnet i VRU-anlegg (Vapour Recovery Unit).
  11. NATO eller NATOs hovedkvarter i Norge, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3

I tilfelle misbruk kan departementet nekte avgiftsfritak eller tilskudd for kortere eller lengre tid.

§ 4

Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 5

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 6

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 7

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

VI. Avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn (autodieselavgift) (kap. 5536, post 77)

§ 1

Fra 1. januar 2002 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen med kr 3,10 pr. liter mineralolje til framdrift av motorvogn. For mineralolje til fremdrift av motorvogn som inneholder 0,005 pst. vektandel svovel eller mindre, betales avgift med kr 2,77 pr. liter.

Departementet kan gi forskrifter om hvilke produkter som omfattes av avgiftsplikten og om avgrensing og utfylling av reglene i denne bestemmelsen.

Avgiften kommer i tillegg til avgift som skal betales i henhold til Stortingets vedtak om CO2- og svovelavgift på mineralske produkter.

§ 2

Når oljer er merket i samsvar med forskrift fastsatt av departementet, skal det ikke ilegges avgift etter § 1 første ledd.

Departementet kan i særskilte enkeltstående tilfeller bestemme at:

  1. fritak for avgiftsplikten kan skje på annen måte enn bruk av merket olje, eller
  2. avgift skal betales ved bruk av merket olje.

§ 3

På vilkår fastsatt av departementet kan det benyttes merket olje:

  1. I følgende motorvogner:
    1. traktorer,
    2. motorvogner registrert på kjennemerker med lysegule typer på sort bunn,
    3. motorredskaper,
    4. tilhørende fremmede lands diplomatiske tjenestemenn som er tilsatt her og er offisielt anmeldt. Det samme gjelder for mineralolje til framdrift av motorvogn som nyttes av utsendt generalkonsul, konsul og visekonsul i den utstrekning tilsvarende norske tjenestemenn nyter samme fordel i vedkommende fremmede land,
    5. motorvogn tilhørende NATO eller NATOs hovedkvarter i Norge, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.
  2. Til annen bruk enn framdrift av motorvogn.

§ 4

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på autodiesel som bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 5

Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 6

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 7

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 8

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

Om avgift på båtmotorer (kap. 5537, post 71)

§ 1

Fra 1. januar 2002 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved import og innenlandsk tilvirking av båtmotorer (framdriftsmotorer) med kr 126,50 pr. hk. Som båtmotor anses også motorblokker til slike.

Avgiftsplikten gjelder båtmotorer på minst 9 hk.

Elektriske motorer er unntatt fra avgiftsplikt.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing og utfylling av denne bestemmelsen.

§ 2

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på båtmotorer som:

  1. Selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet.
  2. Fra tilvirkers, importørs eller forhandlers lager
    1. utføres til utlandet,
    2. legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1,
    3. leveres til bruk i fartøy registrert i fiskebåtregisteret (dog ikke utenbordsmotorer og hekkaggregater),
    4. leveres til bruk i fartøy mv. registrert i skipsregisteret, med unntak av fritidsbåter.
  3. Innføres tollfritt i medhold av tolltariffens innledende bestemmelser § 11, pkt. 10, 12, 13 eller 14 e.
  4. Benyttes i Forsvarets marinefartøy.
  5. Selges til eller innføres av NATO eller NATOs hovedkvarter i Norge, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3

Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 4

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 5

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 6

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

Om forbruksavgift på elektrisk kraft (kap. 5541, post 70)

I.

§ 1

Fra 1. januar 2002 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på elektrisk kraft som leveres eller innføres til bruk her i landet. Avgift skal betales også ved uttak av elektrisk kraft til eget bruk. Avgiftssatsen er 10,30 øre pr. kWh.

Avgift oppkreves ikke for industri, bergverk, arbeidsmarkedsbedrifter som utøver industriproduksjon og veksthusnæringen. Fritaket omfatter kun elektrisk kraft som benyttes i forbindelse med selve produksjonsprosessen.

Departementet kan gi forskrifter om avgiftsmessig avgrensing av industri, bergverk, arbeidsmarkedsbedrifter som utøver industriproduksjon og veksthusnæringen samt om praktiseringen av fritaket.

Avgift oppkreves ikke for Finnmark og følgende kommuner i Nord-Troms: Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord.

§ 2

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på kraft som:

  1. Leveres i direkte sammenheng med produksjonen av elektrisk kraft.
  2. Er produsert ved energigjenvinningsanlegg.
  3. Er produsert i mottrykksanlegg.
  4. Er produsert i aggregat med generator som har mindre merkeytelse enn 100 kVA.
  5. Er produsert i nødstrømsaggregat i tilfeller hvor den normale elektrisitetsforsyning har sviktet.
  6. Er produsert og forbrukt i transportmidler.
  7. Leveres til NATO eller NATOs hovedkvarter i Norge, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.
  8. Leveres til bruk i driften av verneverdige fartøy, museumsjernbaner eller tekniske anlegg og kulturelle kulturminner på museumssektoren.
  9. Leveres til bruk i produksjon av fjernvarme.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3

Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 4

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 5

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 6

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

II.

Fra 1. juli 2002 skal avgiftssatsen i § 1 første ledd være 9,30 øre pr. kWh.

Om grunnavgift på fyringsolje mv. (kap. 5542, post 70)

§ 1

Fra 1. januar 2002 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på mineralolje med kr 0,389 pr. liter.

§ 2

Unntatt fra avgiftsplikter:

  1. flyparafin (jetparafin) som leveres til bruk om bord i fly,
  2. olje som pålegges avgift etter Stortingets vedtak om avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn (autodieselavgift).

§ 3

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på mineralolje til følgende anvendelsesområder:

  1. Utførsel.
  2. Skip i utenriks fart.
  3. Gods- og passasjertransport i innenriks sjøfart.
  4. Fiske og fangst i nære farvann.
  5. Fiske og fangst i fjerne farvann.
  6. Anlegg eller innretninger som har tilknytning til utnyttelse av naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, til transport mellom land og slike anlegg eller innretninger, og for spesialskip som har oppdrag i slik virksomhet.
  7. Legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1.
  8. Benyttes som råstoff i industriell virksomhet dersom mineraloljen i sin helhet inngår og forblir i det ferdige produkt.
  9. Innføres som reisegods eller reiseutstyr.
  10. Verneverdige fartøy, museumsjernbaner eller tekniske anlegg og kulturelle kulturminner på museumssektoren.
  11. NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.
  12. Treforedlingsindustrien, sildemel- og fiskemelindustrien.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 4

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift for andel av biodiesel i mineraloljen.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 5

Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 6

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 7

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 8

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

Om miljøavgifter på mineralske produkter mv.

A. CO2-avgift på mineralske produkter (kap. 5508 og kap. 5543, post 70)

§ 1

Fra 1. januar 2002 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales CO2-avgift til statskassen på følgende mineralske produkter i henhold til følgende satser:

  1. Generell sats
    1. Mineralolje: kr 0,49 pr. liter.
    2. Kull og koks mv.: kr 0,49 pr. kg.
    3. Bensin: kr 0,73 pr. liter.
  2. Redusert sats, jf. § 2
    1. Mineralolje: kr 0,28 pr. liter. For treforedlingsindustrien, sildemel- og fiskemelindustrien er satsen kr 0,245 pr. liter.
    2. Bensin: kr 0,26 pr. liter.

Departementet kan gi forskrifter om hvilke produkter som omfattes av avgiftsplikten og om avgrensing og utfylling av reglene i denne bestemmelsen.

§ 2

Det skal betales redusert sats, gis refusjon eller tilskudd i henhold til § 1 nr. 2 til følgende anvendelsesområder:

  1. Mineralolje til bruk i
    1. Fly som flyr mellom norske flyplasser.
    2. Anlegg eller innretninger som har tilknytning til utnyttelse av naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, til transport mellom land og slike anlegg eller innretninger, og for spesialskip som har oppdrag i slik virksomhet.
    3. Godstransport i innenriks sjøfart.
  2. Bensin til bruk i
    1. Fly som flyr mellom norske flyplasser, unntatt Forsvarets fly.
    2. Anlegg eller innretninger som har tilknytning til utnyttelse av naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, til transport mellom land og slike anlegg eller innretninger, og for spesialskip som har oppdrag i slik virksomhet.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på produkter til følgende anvendelsesområder:

  1. Generelle fritak for produkter som
    1. Utføres.
    2. Legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1.
    3. Innføres som reisegods og reiseutstyr.
    4. Benyttes som råstoff i industriell virksomhet på en slik måte at det ikke oppstår utslipp av karbon til luft eller utslippet er vesentlig lavere enn den benyttede mengde råstoff skulle tilsi.
    5. Selges til eller innføres av NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.
  2. Mineralolje til bruk i
    1. Skip i utenriks fart.
    2. Fiske og fangst i fjerne farvann.
    3. Fiske og fangst i nære farvann.
    4. Verneverdige fartøy, museumsjernbaner eller tekniske anlegg og kulturelle kulturminner på museumssektoren.
    5. Fly i utenriks fart.
  3. Bensin til bruk for
    1. Diplomater m.m.
    2. Teknisk og medisinsk formål.
    3. Motorsager og andre arbeidsredskaper med 2-taktsmotor der den benyttede bensin har særlige helse- og miljømessige egenskaper.
    4. Bensin gjenvunnet i VRU-anlegg (Vapour Recovery Unit).
    5. Fly i utenriks fart.
  4. Kull og koks mv. til bruk som/til
    1. Reduksjonsmiddel eller råvare i industriell prosesser.
    2. Fremstilling av klinker i forbindelse med sementproduksjon og løs leca (lecaklinker).
    3. Verneverdige fartøy, museumsjernbaner eller tekniske anlegg og kulturelle kulturminner på museumssektoren.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 4

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift for andel av biodiesel i mineraloljen.

Departementet kan fastsette forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritaket.

§ 5

Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 6

Departementet kan ved overtredelse av §§ 2 eller 3 nekte fritak, nedsettelse eller tilskudd for kortere eller lengre tid.

§ 7

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 8

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 9

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

B. Svovelavgift (kap. 5543, post 70)

§ 1

Fra 1. januar 2002 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales svovelavgift til statskassen på følgende mineralske produkter og utslipp i henhold til følgende satser:

  1. Generell sats
  2. Mineralolje: 7 øre pr. liter mineralolje for hver påbegynt 0,25 pst. vektandel svovel i olje som inneholder over 0,05 pst. vektandel svovel.
  3. Redusert sats, jf. § 2.
  4. 2,8 øre pr. liter mineralolje for hver påbegynt 0,25 pst. vektandel svovel i oljen. Avgift skal ikke svares for olje som inneholder 0,05 pst. vektandel svovel eller mindre.

Departementet kan gi forskrifter om hvilke produkter og utslipp som omfattes av avgiftsplikten og om avgrensing og utfylling av reglene i denne bestemmelsen.

§ 2

Det skal betales redusert sats, gis refusjon eller tilskudd i henhold til § 1 nr. 2 for mineralolje til følgende anvendelsesområder:

  1. Fly som flyr mellom norske flyplasser.
  2. Anlegg eller innretninger som har tilknytning til utnyttelse av naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, til transport mellom land og slike anlegg eller innretninger, og for spesialskip som har oppdrag i slik virksomhet.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på produkter til følgende anvendelsesområder:

  1. Generelle fritak
    1. Utførsel.
    2. Legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1. Dette gjelder ikke når det skal betales avgift etter § 2.
    3. Reisegods og reiseutstyr.
    4. Utslippet av svovel til atmosfæren er mindre enn det som svovelinnholdet i de benyttede produkter skulle tilsi.
    5. Verneverdige fartøy, museumsjernbaner eller tekniske anlegg og kulturelle kulturminner på musesumssektoren.
    6. NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.
  2. Mineralolje til bruk i
    1. Skip i utenriks fart.
    2. Fiske og fangst i fjerne farvann.
    3. Fly i utenriks fart.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 4

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift for andel av biodiesel i mineraloljen.

Departementet kan fastsette forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 5

Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 6

Departementet kan ved overtredelse av §§ 2 eller 3 nekte fritak, nedsettelse eller tilskudd for kortere eller lengre tid.

§ 7

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 8

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 9

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

C. Avgift på smøreolje mv. (kap. 5542, post 71)

§ 1

Fra 1. januar 2002 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på smøreolje mv. med kr 1,53 pr. liter.

Departementet kan gi forskrifter om hvilke produkter som omfattes av avgiftsplikten og om avgrensing og utfylling av reglene i denne bestemmelsen.

§ 2

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på smøreolje mv. til følgende anvendelsesområder:

  1. Utførsel.
  2. Utenriks fart.
  3. Fiske og fangst i fjerne farvann.
  4. Anlegg eller innretninger som har tilknytning til utnyttelse av naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, til transport mellom land og slike anlegg eller innretninger, og for spesialskip som har oppdrag i slik virksomhet.
  5. Legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1.
  6. Er påfylt kjøretøy, maskiner o.l. ved innførsel eller utførsel.
  7. Fly, unntatt olje til Forsvarets fly.
  8. Råstoff i industriell virksomhet som i sin helhet inngår og forblir i det ferdige produkt.
  9. Omsettes i detaljforpakninger med innhold mindre enn 0,15 liter.
  10. Verneverdige fartøy, museumsjernbaner eller tekniske anlegg og kulturelle kulturminner på museumssektoren.
  11. NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3

Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 4

Departementet kan i tilfelle overtredelse av § 2 nekte fritak, nedsettelse eller tilskudd for kortere eller lengre tid.

§ 5

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 6

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 7

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

Om avgift på sluttbehandling av avfall (kap. 5546, post 70)

§ 1

Fra 1. januar 2002 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på avfall som er innlevert til sluttbehandling etter følgende satser:

  1. opplagsplasser for avfall
  2. (fyllplasser); kr 320 pr. tonn
  3. anlegg for forbrenning av avfall;
    1. grunnavgift kr 80 pr. tonn
    2. tilleggsavgift kr 240 pr. tonn.

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for tilleggsavgift for anlegg med energiutnyttelse.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing og utfylling av reglene i denne bestemmelsen.

§ 2

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på avfall som:

  1. Innleveres til særskilt behandling i henhold til forskrift 19. mai 1994 nr. 362 om spesialavfall.
  2. Innleveres til anlegg for ombruk, gjenvinning eller sortering for gjenvinning.
  3. Består av ensartet, uorganisk materiale og som legges på særskilt opplagsplass.
  4. Er restavfall fra utnyttelse av returfiber i treforedlingsindustrien.
  5. Består av forurensede jord- og løsmasser, herunder avfall fra nedlagte avfallsdeponi.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3

Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 4

Oppstår det tvil om avgiftsplikten avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 5

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 6

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp eller tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

Om avgift på trikloreten (TRI) og tetrakloreten (PER) (kap. 5547, post 70 og 71)

§ 1

Fra 1. januar 2002 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på trikloreten (TRI) og tetrakloreten (PER), herunder gjenvunnet TRI og PER.

For TRI og PER som inngår som bestanddel i andre produkter, betales avgift av andelen TRI og PER. Avgift betales bare dersom andelen TRI er over 1 vektprosent av produktets totale vekt eller andelen PER er over 0,1 vektprosent av produktets totale vekt.

Avgift svares etter følgende intervaller og satser:

Innhold TRI/PER kr pr. kg
pst. TRI PER
1. Over 0,1 - t.o.m. 1 0,51
2. Over 1 - t.o.m. 5 2,65 2,65
3. Over 5 - t.o.m. 10 5,30 5,30
4. Over 10 - t.o.m. 30 15,70 15,70
5. Over 30 - t.o.m. 60 31,40 31,40
6. Over 60 - t.o.m. 100 52,40 52,40

Ved beregning av avgift benyttes den høyeste av enten faktisk eller oppgitt andel TRI/PER.

Departementet kan gi forskrifter om hva som omfattes av avgiftsplikten og om avgrensing og utfylling av reglene i denne bestemmelsen.

§ 2

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

  1. Utføres.
  2. Legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1.
  3. Gjenvinnes til eget bruk.
  4. Bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk.
  5. Selges til eller innføres av NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3

Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 4

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 5

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 6

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

Om avgift på sjokolade- og sukkervarer mv. (kap. 5555, post 70)

§ 1

Fra 1. januar 2002 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på sjokolade- og sukkervarer m.m. med kr 14,85 pr. kg av varens avgiftspliktige vekt. Det skal også betales avgift av slike varer uten tilsetning av sukker eller søtningsmiddel. Departementet kan gi forskrifter om hva som skal anses som avgiftspliktig sjokolade- og sukkervarer.

Departementet kan gi forskrift om forenklet avgiftsberegning for varer som reisende innfører til personlig bruk utover avgiftsfri kvote.

§ 2

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

  1. Selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet.
  2. Fra/til tilvirkers eller importørs lager
    1. utføres til utlandet,
    2. leveres som proviant mv. til bruk eller salg om bord i fartøyer eller luftfartøyer i utenriks fart, eller leveres til bruk i forbindelse med utforsking og utnytting av undersjøiske naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, etter de samme bestemmelser som gjelder for toll,
    3. legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1.
  3. Bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk.
  4. Brukes som råstoff mv. ved fremstilling av varer.
  5. Selges til eller innføres av NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3

Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 4

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 5

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 6

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

Om avgift på alkoholfrie drikkevarer mv. (kap. 5556)

§ 1

Fra 1. januar 2002 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på:

  1. alkoholfrie drikkevarer, pr. liter salgsvare: kr 1,62
  2. sirup som nyttes til ervervsmessig fremstilling av alkoholfrie drikkevarer i dispensere, fontener o.l., pr. liter salgsvare: kr 9,76
  3. kullsyre som blir solgt eller innført til tilvirkning av alkoholfrie drikkevarer som ikke skal selges, pr. kg kullsyre: kr 64,76.

Med alkoholfrie drikkevarer likestilles i dette regelverket også drikk med alkoholstyrke til og med 0,7 volumprosent alkohol, jf. Stortingets vedtak om avgift på alkohol § 1 nr. 4 bokstav a.

§ 2

Unntatt fra avgiftsplikten er følgende kullsyrefrie drikkevarer:

  1. råsaft, saftkonsentrat, juice, nektar, sirup, drikkevarer fremstilt av grønnsaker, vann uten tilsetting av smaksstoffer, saft av frukt og bær samt konsentrat av disse,
  2. melk, melkeprodukter,
  3. drikkevarer fremstilt av kakao og sjokolade og konsentrater av dette,
  4. varer i pulverform.

§ 3

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

  1. Selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet.
  2. Fra tilvirkers eller importørs lager
    1. utføres til utlandet,
    2. leveres som proviant mv. til bruk eller salg om bord i fartøyer eller luftfartøyer i utenriks fart, eller leveres til bruk i forbindelse med utforsking og utnytting av undersjøiske naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, etter de samme bestemmelser som gjelder for toll,
    3. legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1.
  3. Nyttes til ervervsmessig fremstilling av annet enn drikkevarer.
  4. Bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk.
  5. Selges til eller innføres av NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 4

Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 5

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 6

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 7

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing og utfylling av bestemmelsene i §§ 1 og 2.

§ 8

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

Om avgifter på drikkevareemballasje (kap. 5559)

§ 1

Fra 1. januar 2002 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales miljøavgift og grunnavgift til statskassen på følgende drikkevareemballasje og etter følgende satser pr. emballasjeenhet:

1. Miljøavgift

  1. Glass og metall kr 4,19
  2. Plast kr 2,52
  3. Kartong/papp kr 1,05

Departementet kan på nærmere vilkår frita for, sette ned eller refundere miljøavgiften dersom emballasjen inngår i et retursystem.

2. Grunnavgift

Engangsemballasje kr 0,85

Som engangsemballasje anses emballasje som ikke kan gjenbrukes i sin opprinnelige form.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing og utfylling av reglene i denne bestemmelsen.

§ 2

Unntatt fra miljøavgiften er følgende kullsyrefrie drikkevarer:

  1. råsaft, saftkonsentrat, juice, nektar, sirup, drikkevarer fremstilt av grønnsaker, vann uten tilsetning av smaksstoffer, saft av frukt og bær samt konsentrat av disse,
  2. melk, melkeprodukter,
  3. drikkevarer fremstilt av kakao og sjokolade og konsentrater av dette,
  4. varer i pulverform.

For grunnavgiften gjelder bokstavene b - d tilsvarende.

§ 3

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for miljø- og grunnavgift på drikkevareemballasje:

  1. med rominnhold på minst 4 liter,
  2. som selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet,
  3. som fra registrert virksomhets eller importørs lager
    1. utføres til utlandet,
    2. levers som proviant mv. til bruk eller salg om bord i fartøyer eller luftfartøyer i utenriks fart, eller leveres til bruk i forbindelse med utforsking og utnytting av undersjøiske naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, etter de samme bestemmelser som gjelder for toll,
    3. legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1.
  4. bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk,
  5. selges til eller innføres av NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.

Departementet kan gi forskrift om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 4

Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 5

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 6

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 7

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

§ 8

Departementet kan vurdere overgangsordninger ved systemomlegging av avgiftene i enkelttilfeller og etter en særskilt vurdering.

Om avgift på sukker mv. (kap. 5557, post 70)

§ 1

Fra 1. januar 2002 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på sukker mv. med kr 5,75 pr. kg av varens avgiftspliktige vekt.

§ 2

Avgiftsplikten omfatter:

  1. Sukker (roe- og rørsukker).
  2. Sirup og sukkeroppløsning av nevnte varer.

§ 3

Varer som inneholder sukker mv. nevnt under § 2, og som er ment eller som departementet finner tjenlige som erstatning for avgiftspliktig vare, kan undergis avgiftsplikt etter nærmere bestemmelse av departementet. Når slik avgiftsplikt blir pålagt, skal avgiften svares med beløp som så vidt mulig motsvarer avgiften etter § 1.

§ 4

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på sukker som:

  1. Selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet.
  2. Fra tilvirkers eller importørs lager
    1. utføres til utlandet,
    2. leveres som proviant mv. til bruk eller salg om bord i fartøyer eller luftfartøyer i utenriks fart, eller leveres til bruk i forbindelse med utforsking og utnytting av undersjøiske naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, etter de samme bestemmelser som gjelder for toll,
    3. legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1.
  3. Nyttes til ervervsmessig fremstilling av varer.
  4. Bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk.
  5. Selges til eller innføres av NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.
  6. Nyttes til biavl.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 5

Departementet kan gi forskrifter om hvilken ervervsmessig fremstilling av varer som faller inn under § 4 bokstav c.

§ 6

Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 7

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 8

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 9

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing og utfylling av bestemmelsene i §§ 1 - 3.

§ 10

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

Om dokumentavgift (kap. 5565, post 70)

§ 1

Fra 1. januar 2002 skal det i henhold til lov 12. desember 1975 nr. 59 om dokumentavgift betales avgift til statskassen ved tinglysing av dokument som overfører hjemmel til fast eiendom, herunder bygning på fremmed grunn, med 2,5 pst. av avgiftsgrunnlaget, dog minst kr 250.

Ved tinglysing av første gangs overføring av hjemmel til eierseksjon eller til fysisk delav eiendom i forbindelse med oppløsning av borettslag og boligaksjeselskaper betales avgift med kr 1 000 pr. hjemmelsoverføring.

§ 2

Fritatt for avgift er:

  1. Gaveandel i dokument som inneholder gave, donasjon o.l. til det offentlige eller til offentlig godkjente stiftelser og legater, eller til foreninger med allmennyttige formål og med styresete her i landet.
  2. Dokument som overfører rettigheter til fast eiendom til utenlandske diplomatiske og konsulære misjoner.
  3. Egen sameieandel ved overtagelse av fast eiendom ved oppløsning av sameie.
  4. Overføring av hjemmel til fast eiendom mellom ektefeller.
  5. Arveandel etter loven ved overtagelse av fast eiendom på skifte eller fra uskiftet bo. Forskudd på arv regnes ikke som arveandel og heller ikke testamentarv i den utstrekning den overstiger lovens arveandel.
  6. Overføring av hjemmel til fast eiendom til forrige hjemmelshaver eller dennes ektefelle, i forbindelse med salg etter reglene om tvangssalg.
  7. Overføring av hjemmel til fast eiendom til NATO eller NATOs hovedkvarter i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3

Ved førstegangsoverføring av en selvstendig og i sin helhet nyoppført bygning som ikke er tatt i bruk, og overføring av bygg under arbeid betales avgift bare av salgsverdien av tomta dersom det blir tinglyst hjemmelsoverføring til denne.

§ 4

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 5

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

Om avgift på flyging av passasjerer (kap. 5580, post 72)

I.

§ 1

Fra 1. januar 2002 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på ervervsmessig flyging fra norske lufthavner med kr 128 pr. passasjer.

Departementet kan gi forskrifter om hva som skal anses som ervervsmessig flyging og om avgrensing av avgiftsplikten.

§ 2

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på:

  1. Flyging av luftbefordrerens ansatte på tjenestereise.
  2. Flyging av barn under 2 år.
  3. Transitt- og transferpassasjerer, såfremt reisen står i direkte forbindelse med annen flyreise. Fritaket gjelder ikke for flyging som nevnt under bokstav d i direkte tilknytning til annen avgiftspliktig flyreise.
  4. Flyging av mannskap til og fra anlegg eller innretning på kontinentalsokkelen i Nordsjøen i tilknytning til utnyttelse av naturforekomster der.
  5. Flyging til og fra lufthavn i Nordland, Troms og Finnmark. Fritaket gjelder ikke flyginger til og fra lufthavn i Tromsø og Bodø.
  6. Flyging til lufthavn på Svalbard.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 4

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 5

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

II.

Fra 1. april 2002 skal avgiftssatsen i § 1 første ledd være kr 130 pr. passasjer.

Andre avgiftsvedtak

Om inntekter ved tildeling av konsesjoner (kap. 5309)

§ 1

For 2002 kan departementet innhente inntekter ved tildeling av konsesjoner for;

  1. Oppdrett av laks og ørret.
  2. Riksdekkende reklamefinansiert radio.

§ 2

Inntektene innhentes ved tildeling av konsesjoner. Beløpet skal innbetales til statskassen.

§ 3

Departementet kan gi forskrifter om innbetaling og oppkreving av beløpet.

Om avgift på frekvenser (kap. 5583, post 70)

Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2002 kan:

  1. fastsette en avgift knyttet til disponering av frekvenser til drift av tredje generasjons system for mobilkommunikasjon (bl.a. UMTS),
  2. fastsette en avgift knyttet til disponering av frekvenser til drift av andre generasjons mobilkommunikasjonssystem,
  3. forestå salg av 5-sifrede telefonnummer,
  4. fastsette nærmere bestemmelser om beregning og oppkreving av avgiften.

Forslag til vedtak om tollavgifter for budsjetterminen 2002 (kap. 5511)

I.

Tolltariffen slik den gjelder 31. desember 2001, herunder tolltariffens innledende bestemmelser, skal fortsatt gjelde med følgende endringer:

A.

I tolltariffens innledende bestemmelser gjøres følgende endringer:

§ 2 nr. 3 første, annet og tredje ledd skal lyde:

3. Varer som er omfattet av en frihandelsavtale inngått mellom Norge og en fremmed stat eller gruppe av stater kan innenfor rammen av slike avtaler innføres med redusert toll, tollfritt eller med annen tollmessig justering. Preferansetollbehandling innvilges under forutsetning av at opprinnelsesreglene til den aktuelle frihandelsavtalen er oppfylt.

Følgende frihandelsavtaler er virksomme 1. januar 2002:

Tollpreferanser gis under samme forutsetninger også for varer som er omfattet av bilaterale eller unilaterale erklæringer inngått i tilknytning til disse frihandelsavtalene.

§ 11 nr. 8 oppheves.

§ 14 nr. 10 nytt fjerde ledd skal lyde:

Varer som innføres for slik behandling m.v. som nevnt under første ledd, bokstav a og b, og som skal gjenutføres til bruk i forbindelse med utforskning og utnytting av undersjøiske naturforekomster i havområder utenfor tollområdet, kan også tilhøre virksomheter hjemmehørende i Norge.

B.

Oppdelingene for levende planter i samplantinger og avskårne blomster i blandede buketter endres som angitt i vedlegg 3.1.

Oppdelingene for kalkunrulade endres som angitt i vedlegg 3.2.

Oppdelingene for ustekte produkter til fremstilling av bakverk endres som angitt i vedlegg 3.3.

C.

Tolltariffens tekst for visse posisjoner skal endres slik som fremgår av utrykt vedlegg til denne proposisjonen.

D.

For industrivarer som 31. desember 2001 er oppført i tolltariffen med høyere tollsats enn 2002-satsene i nedtrappingsplanen i henhold til WTO-avtalen, reduseres tollsatsene i samsvar med det som følger av Norges forpliktelser etter nedtrappingsplanen.

E.

Tollsatsene settes til 0 på de varenumrene i tolltariffen som er angitt i vedlegg 3.4.

II.

A.

Finansdepartementet gis fullmakt til å iverksette de tollreduksjoner som følger av eventuelle frihandelsavtaler mellom EFTA-landene og henholdsvis Jordan, Kroatia, Canada, Chile, Singapore, Kypros, Tunisia og Egypt.

B.

Finansdepartementet gis fullmakt til å iverksette de tollmessige sidene ved Protokoll 3 til EØS-avtalen.

III.

Finansdepartementet gis fullmakt til å innarbeide tekniske endringer i tolltariffen.

[1 Protokoll 3 Tabell I iverksettes ikke før revidert Protokoll 3 iverksettes.


[INNHOLD] [FORRIGE][NESTE]