[INNHOLD] [FORRIGE] [NESTE]

4 Miljø- og ressursspørsmål


Bevilgningene til rene miljøtiltak på Finansdepartementets område anslås til 18,2 mill. kroner for 2003, jf. tabell 4.1.

Tabell 4.1. Bevilgning til miljøtiltak

 

 

 

( i 1000 kr)

Kap.

Betegnelse

Saldert Budsjett 2002

Forslag

2003

1600

Finansdepartementet

1 800

1 800

1620

Statistisk sentralbyrå

6 400

6 400

1670

Avsetninger til Den nordiske investeringsbank

10 000

10 000

 

Sum

18 200

18 200

4.1 Finansdepartementet

Gjennom arbeidet med den økonomiske politikken vil Finansdepartementet medvirke til at den økonomiske utviklingen skjer på et miljømessig forsvarlig grunnlag. Viktige aktiviteter i 2003 vil være:

Det vises for øvrig til omtale av "Grønn stat" under kap. 1600 Finansdepartementet.

Oppfølging av Finansdepartementets miljøhandlingsplan

Finansdepartementet presenterte sin miljøhandlingsplan i forbindelse med statsbudsjettet for 2002. Mange av de miljøpolitiske områdene som Finansdepartementet arbeider med, er av langsiktig karakter, og resultatene av innsatsen kan i de fleste tilfeller ikke vurderes før det har gått noe tid. Nedenfor følger en statusrapport for 2002 for de arbeidsområdene som er trukket fram i miljøhandlingsplanen.

Verdenstoppmøtet om bærekraftig utvikling i Johannesburg er avsluttet med en slutterklæring og handlingsplan som stadfester og utdyper sentrale målsettinger for bærekraftig utvikling. I forkant av Johannesburg-møtet la Norge fram sin strategi for bærekraftig utvikling. Finansdepartementet skal lede arbeidet med oppfølgingen av den nasjonale strategien. Oppfølgingen vil bli presentert i forbindelse med Nasjonalbudsjettet for 2004. Ett ledd i oppfølgingen er å utarbeide indikatorer for bærekraftig utvikling. Ved utviklingen av indikatorer vil det bli lagt vekt på å utnytte det arbeidet som foregår i OECD, i EU og i Norden.

Finansdepartementet har det overordnede ansvaret for innretning av miljøavgiftspolitikken. I miljøhandlingsplanen ble det varslet at Regjeringen skal vurdere omlegging av sluttbehandlingsavgiften for avfall. En arbeidsgruppe har anbefalt at avgiften legges om slik at det er de reelle utslippene som avgiftsbelegges, og ikke innlevert avfall. Arbeidsgruppens anbefaling følges opp i budsjettet for 2003, og avgiften differensieres ikke lenger etter energiutnyttelsesgrad. For fortsatt å stimulere til økt energiutnyttelse fra avfall, innføres det samtidig en tilskuddsordning for dette formålet.

Kvoteutvalget, som presenterte et forslag til kvotesystem for klimagasser, vurderte utslipp av HFK og deler av utslippet av PFK som lite egnet til å inkluderes i et kvotesystem, og anbefalte derfor at utslippene ble regulert gjennom avgifter, jf. NOU 2000: 1 Et kvotesystem for klimagasser. I tråd med kvoteutvalgets anbefaling ble det i Regjeringens tilleggsmelding om klimapolitikk (St.meld. nr. 15 (2001-2002)) foreslått å innføre en slik avgift i 2003. Avgiften vil bli lagt på omsetning av produkter som inneholder HFK og PFK.

For enkelte av miljøavgiftene er det gjort unntak for ulike typer virksomheter. I forbindelse med at ESA vedtok de nye miljøretningslinjene 23. mai 2001, har det vært korrespondanse mellom Norge og ESA i forhold til en rekke av de norske unntakene. Parallelt er det nedsatt en interdepartemental arbeidsgruppe som vurderer alternative utforminger av el-avgiften. 26. juli 2002 vedtok ESA å åpne en formell undersøkelsesprosedyre. I denne omgang konsentrerer ESA seg om el-avgiften og avgiftene på SO2 og CO2, men har forbeholdt seg retten til senere å vurdere andre miljøavgifter.

Det er foretatt en gjennomgang av statsbudsjettets støtteordninger som kan ha negative miljøeffekter. Støtteordninger kan grovt deles inn i tre hovedgrupper: Ordninger som medfører økt transport, ordninger som medfører arealbruk som kan påvirke det biologiske mangfoldet, og ulike fritak fra miljøavgifter. Det er opp til de ansvarlige fagdepartementene å vurdere hvordan kartleggingen skal følges opp. Miljøverndepartementet og Finansdepartementet har i fellesskap startet et arbeid for å vurdere økonomiske virkemidler for å stimulere til bevaring av biologisk mangfold. Det skal blant annet settes i gang en utredning av naturavgift, og støtteordninger som kan påvirke det biologiske mangfoldet negativt, skal kartlegges.

Ved utgangen av annet kvartal 2002 var miljødelen av petroleumsfondet 1 438 mill. kroner.

Finansdepartementet arbeider med oppnevning av et utvalg som skal utrede etiske retningslinjer for Statens petroleumsfond. Parallelt vil det bli foretatt en nærmere vurdering av innretningen av miljødelen av fondet.

4.2 Statistisk sentralbyrå

Hovedmålet for Statistisk sentralbyrås arbeid med miljø- og naturressurser er å dekke samfunnets behov for statistikk om naturressurser og miljøpåvirkninger, samt ressursinnsats til miljøtiltak og effekter av denne. Samtidig vil en utnytte denne statistikken til forskning og analyse om sammenhengene mellom ressursutnyttelse, økonomisk utvikling og miljøpåvirkning.

Statistisk sentralbyrå inngikk i 1999 en samarbeidsavtale med Statens forurensingstilsyn på vegne av Miljøverndepartementet og miljøforvaltningen om utvikling og drift av miljøstatistikk. Avtalen skal evalueres med sikte på fornying i 2002.

I 2001 fremmet Regjeringen St.meld. nr. 24 (2000-2001) der den presenterte nøkkeltall for åtte miljøpolitiske resultatområder. Disse skal være sentrale i de framtidige stortingsmeldingene om Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand. For noen av disse nøkkeltallene er det etablert datafangst enten i regi av miljødirektoratene eller i Statistisk sentralbyrå, mens det for andre tall må etableres ny datafangst og nye statistikkrutiner. Statistisk sentralbyrå har derfor på oppdrag fra miljødirektoratene gjennomført en utredning om behovet og potensialet for miljørelatert statistikk fra Statistisk sentralbyrå til resultatoppfølging på miljøvernområdet. Denne utredningen lanserer flere nye utfordringer for Statistisk sentralbyrå på statistikkområder der datatilfanget pr. i dag er sparsomt. Utredningen er lagt til grunn for arbeidet med fornyelse av samarbeidsavtalen i 2002.

4.3 Avsetning til den nordiske investeringsbanken

Finansdepartementet fikk fullmakt til å gi garanti for miljølån til Nordens nærområder (MIL) gjennom Den nordiske investeringsbank (NIB) innenfor en totalramme på 63,5 mill. euro i 2002. Samtidig ble det vedtatt å opprette et fond til dekning av Norges andel av eventuelle tap. Fullmakten forutsetter tilslutning fra de øvrige nordiske landene om utvidelse av MIL. Det vises for øvrig til omtale i St.prp. nr. 1 (2001-2002).


[INNHOLD] [FORRIGE] [NESTE]