[FORRIGE][TILBAKE][NESTE]

3 Oversikt over utgifter under de ulike departementene


3.1 Innledning

I dette kapitlet omtales hovedtrekkene i utgiftene per departement, samt ymse utgifter og inntekter. I omtalen av utgiftene under de enkelte departementene er det tatt inn en tabell som viser utgiftsrammer fordelt på programområde og programkategori i saldert budsjett 2005 og forslag til statsbudsjett for 2006. Budsjettrammene for de to årene trenger nødvendigvis ikke å være fullt ut sammenliknbare. I tabellene er det ikke tatt hensyn til bl.a. overføring av oppgaver, med tilsvarende overføring av bevilgninger mellom departementer. Slike overføringer vil fremstå som en endring i bevilgningsrammene, uten at dette er uttrykk for en reell omprioritering mellom formål.

I tabellen oppgis saldert budsjett 2005. Tilleggsbevilgninger i 1. halvår er derfor ikke inkludert i 2005-tallene. I den grad tilleggsbevilgninger i 1. halvår er videreført i 2006-budsjettet, vil tabellen vise en økt bevilgning fra 2005 til 2006 som ikke er reell. Det vil for eksempel gjelde virkningen av trygdeoppgjøret og lønnsoppgjøret i staten våren 2005 som ikke var fordelt på departement i saldert budsjett. Helårsvirkningen av trygdeoppgjøret og lønnsoppgjøret i staten i 2005 er imidlertid innarbeidet i 2006-budsjettet.

3.2 Utenriksdepartementet

 

 

 

Mill. kroner

 

Saldert budsjett 2005

Forslag 2006 1

Endring i pst.

Programområde 02 Utenriksforvaltning

 

 

 

02.00 Administrasjon av utenrikstjenesten

1 406,9

1 443,7

2,6

02.10 Utenriksformål

1 796,7

1 589,8

-11,5

Sum før lånetransaksjon

3 203,6

3 033,5

-5,3

Lånetransaksjoner

0,4

0,4

0,0

Sum Utenriksforvaltning

3 204,0

3 033,9

-5,3

Programområde 03 Internasjonal bistand

 

 

 

03.00 Administrasjon av utviklingshjelpen

815,0

910,3

11,7

03.10 Bilateral bistand

2 929,5

3549,0

21,1

03.20 Globale ordninger

6 601,5

7 316,6

10,8

03.30 Multilateral bistand

5 932,6

6 397,0

7,8

Sum ODA-bistand før lånetransaksjoner

16 278,6

18 172,9

11,6

Lånetransaksjoner

341,3

341,3

0,0

Sum ODA-bistand

16 619,9

18 514,1

11,4

03.50 Øvrig bistand (ikke ODA-bistand)

249,2

252,4

1,3

Sum Internasjonal bistand

16 869,1

18 766,6

11,2

Sum Utenriksdepartementet

20 073,0

21 800,5

8,6


1For å lette sammenlikningen med saldert budsjett 2005 inkluderer tallene i kolonnen Forslag 2006 forventet betalt merverdiavgift i 2006. I forbindelse med innføring av nettoordning for budsjettering og regnskapsføring av merverdiavgift i statsforvaltningen er 34,3 mill. kroner overført fra Utenriksdepartementets budsjett til kap. 1633 på Finansdepartementets budsjett.

Programområde 02 Utenriksforvaltning

Forslaget til bevilgninger til utenriksforvaltningen innebærer en reduksjon på 170,1 mill. kroner (-5,3 pst.) i forhold til saldert budsjett for 2005. Reduksjonen har i hovedsak sammenheng med en nedjustering av forventede utbetalinger under EØS-finansieringsordningene. Bevilgningene skal i tillegg dekke drift av utenrikstjenestens hjemme- og uteapparat, utgifter i forbindelse med regjeringens representasjon og kongefamiliens offisielle reiser til utlandet, presse-, kultur og informasjonsformål, samt Norges medlemskontingenter til internasjonale organisasjoner.

Programområde 03 Internasjonal bistand

For 2006 foreslås det bevilget 18 748,7 mill. kroner til internasjonal bistand, fordelt med 18 496,3 mill. kroner til offisiell utviklingshjelp (ODA-bistand) under programområde 03 Internasjonal bistand, og 252,4 mill. kroner til ikke-ODA-godkjente land og internasjonale miljøtiltak. I tillegg kommer 17,8 mill. kroner som føres under Finansdepartementets budsjett kap. 1633 som følge av innføringen av nettoordningen for budsjettering og regnskapsføring av merverdiavgift.


Offisiell utviklingshjelp (ODA-bistand)

Bevilgningsforslaget til offisiell utviklingshjelp (ODA) under programområde 03 Internasjonal bistand innebærer en økning på 1 876,5 mill. kroner (11,3 pst.) fra saldert budsjett 2005. Dermed trappes bistanden opp fra 0,95 pst. til 0,96 pst. av anslått bruttonasjonalinntekt (BNI). Utgifter til merverdiavgift er da tatt med ved beregningen av ODA-bistand som andel av BNI.


Bistand til ikke-ODA-godkjente land og internasjonale miljøtiltak

Bevilgningen går i hovedsak til tiltak i nordområdene og foreslås fordelt med 221,3 mill. kroner til atomsikkerhetstiltak, prosjektsamarbeidet med Russland/SUS og arktisk samarbeid, 4,3 mill. kroner til fred og demokratitiltak og 26,8 mill. kroner til internasjonale klima- og miljøtiltak.

Hovedprioriteringer

Bekjempelse av fattigdom, terrorisme, spredning av masseødeleggelsesvåpen og miljøproblemer er avhengig av et aktivt internasjonalt samarbeid. Til grunn for norsk utenrikspolitikk ligger forankringen i FN og det transatlantiske fellesskapet. Samarbeidet med EU, som nå utgjør 25 land i Europa, er av avgjørende betydning for Norge.

Regjeringen har som mål å trappe opp bistanden til 1 pst. av BNI. Bistandsbudsjettets andel av anslått BNI øker fra 0,95 pst. i saldert budsjett 2005 til 0,96 pst. i 2006. Sentralt i arbeidet for økt fattigdomsbekjempelse står styrkingen av samarbeidet med de minst utviklede landene, spesielt i Afrika. Land i gruppen lavinntektsland er også prioritert. Andre prioriterte områder er innsatsen mot hiv og aids og innsats for fred, forsoning og humanitær bistand.

Evalueringen av Utenriksdepartementets innsats etter flodbølgekatastrofen rundt Det indiske hav i desember 2004, viste behov for forbedringer i departementets kriseberedskap. De tiltakene som er iverksatt i 2005, og de som planlegges gjennomført i 2006, vil gjøre utenrikstjenesten bedre rustet til å bistå nordmenn som rammes av omfattende kriser i utlandet. Regjeringen legger stor vekt på å yte god bistand og service til nordmenn i slike krisesituasjoner som berører mange.

Sentrale utviklingstrekk

Globale utfordringer krever samarbeid på tvers av landegrensene. For å ivareta globale og nasjonale interesser, fører Norge en politikk basert på internasjonalt samarbeid.

En god forvaltning av EØS-avtalen, videreutvikling av justissamarbeidet med EU og tilknytning til EUs ulike programmer er viktig bl.a. for å trygge norske arbeidsplasser og sørge for effektiv kriminalitetsbekjempelse. Regjeringen vil føre en aktiv europapolitikk for å sikre norsk innflytelse i EUs beslutningsprosesser. Gjennom EØS-finansieringsordningene vil Norge bidra til sosial og økonomisk utjevning i Europa.

Norge har som et lite land med en åpen økonomi og mye internasjonalt rettet næringsliv, interesse av at WTO-forhandlingene lykkes. Regjeringen vil bidra aktivt og konstruktivt til at den såkalte Doha-runden sluttføres i løpet av 2006.

Arbeidet med å styrke respekten for menneskerettighetene er en sentral målsetting for norsk utenrikspolitikk. Norge vil styrke FNs arbeid på dette området og bidra til å bedre situasjonen for enkeltindivider og organisasjoner som forsvarer menneskerettighetene.

Regjeringens hovedmål i utviklingspolitikken er å bidra til kampen mot fattigdommen, herunder at fattige land når FNs åtte globale utviklingsmål. Den ODA-godkjente bistandens andel av anslått BNI har i løpet av regjeringsperioden økt for hvert år, fra 0,89 pst. av anslått BNI i saldert budsjett for 2001 til 0,96 pst. i 2006. Bistanden til de minst utviklede landene som andel av samlet norsk bilateral bistand økte fra 42 pst. i 2003 til 44 pst. i 2004.

Bistanden til utdanningsformål har økt betydelig de siste årene. Regjeringen har i budsjettet for 2006 lagt opp til å videreføre bevilgningsnivået fra 2005, som er en fordobling av denne bistanden sammenlignet med 2002. Det sterke norske engasjementet innen bekjempelse av hiv og aids styrkes betydelig i 2006. Bistand til økonomisk utvikling og handel har økt i inneværende regjeringsperiode og utgjorde 21,3 pst. i 2004.

Arbeidet for å fremme bistandseffektiviteten gjennom økt giversamarbeid og harmonisering med mottakerlandenes planer, er bl.a. fulgt opp ved å kanalisere en økende del av den bilaterale bistanden til sektorprogrammer og som budsjettstøtte når forholdene ligger til rette for det. Videre har man fra norsk side arbeidet aktivt i ulike internasjonale fora for å fremme økt koordinering mellom bilaterale og multilaterale givere.

Norge er ett av de land som har gått i bresjen for gjeldslette internasjonalt. Gjennom oppfølging av gjeldsplanen fra 1998, som ble oppdatert og utvidet i 2004, hadde Norge ved utgangen av 2004 slettet knapt 1,9 mrd. kroner av de fattigste landenes gjeld til Norge. Dette er ikke belastet bistandsbudsjettet, men kommer i tillegg til dette.

3.3 Utdannings- og forsknings- departementet

 

 

 

Mill. kroner

 

Saldert budsjett 2005

Forslag 2006 3

Endring i pst.

Programområde 07 Utdannings- og forskningsdepartementet

 

 

 

07.10 Administrasjon

211,3

218,2

3,3

07.20 Grunnopplæringen

5 611,1

6 158,5

9,8

07.40 Andre tiltak i utdanningen

102,2

0 1

-100,0

07.50 Tiltak for å fremme kompetanseutvikling

1 098,2

790,6 2

-28,0

07.60 Høyere utdanning og fagskoleutdanning

19 259,3

20 282,5

5,3

07.70 Forskning

2 832,5

3 344,4

18,1

07.80 Utdanningsfinansiering

9 323,9

9 709,9

4,1

Sum før lånetransaksjoner

38 438,7

40 504,1

5,4

Lånetransaksjoner

19 783,5

55 890,3

182,5

Sum Utdannings- og forskningsdepartementet

58 222,2

96 394,4

65,6


Det er foretatt enkelte større tekniske endringer i budsjettet slik at budsjettallene for 2005 og 2006 ikke er direkte sammenlignbare.
1 Bevilgningen til særskilte IKT-tiltak i utdanningen er flyttet fra kategori 07.40 Andre tiltak i utdanningen til kategori 07.20 Grunnopplæringen
2 Bevilgningen til tekniske fagskoler er flyttet fra kategori 07.50 Tiltak for å fremme kompetanseutvikling til kategori 07.60 Høyere utdanning og fagskoleutdanning
3 For å lette sammenlikningen med saldert budsjett 2005 inkluderer tallene i kolonnen Forslag 2006 forventet betalt merverdiavgift i 2006. I forbindelse med innføring av nettoordning for budsjettering og regnskapsføring av merverdiavgift i statsforvaltningen er 113,1 mill. kroner overført fra Utdannings- og forskningsdepartementets budsjett til kap. 1633 på Finansdepartementets budsjett.

I 2006-budsjettet har Regjeringen prioritert følgende områder under Utdannings- og forskningsdepartementet:

Grunnopplæringen

Regjeringen arbeider for en skole som i større grad ivaretar likeverd og mangfold, og som styrker den enkeltes utviklingsmuligheter uavhengig av bakgrunn. Regjeringen vil utvikle en skole som er blant de beste i verden med hensyn til kunnskap, ferdigheter og kompetanse. Regjeringen vil i tråd med disse målene styrke arbeidet med nye læreplaner, kompetanseutvikling for lærere og videreutvikling av det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet gjennom Kunnskapsløftet. Regjeringen foreslår en økning i bevilgningen til Kunnskapsløftet på i overkant av 700 mill. kroner fra 2005 til 2006. Totalt foreslår Regjeringen å bevilge om lag 1,6 mrd. kroner til reformen i 2006. Om lag 600 mill. kroner av bevilgningen skal gå til ulike kompetanseutviklingstiltak for skoleledere, lærere, instruktører og andre ansatte. Om lag 80 mill. kroner foreslås bevilget til ferdigstilling av nye læreplaner. Regjeringen foreslår å bevilge 400 mill. kroner over rammetilskuddet til kommunene i kompensasjon til kommunene for merkostnader knyttet til utskifting av læremidler i grunnskolen. Videre blir det i 2006 lagt inn om lag 190 mill. kroner i rammeoverføringer til kommunene for å dekke helårsvirkningen av å utvide timetallet i grunnskolen med fire uketimer fra høsten 2005.

Regjeringen innførte i 2002 en ordning med rentekompensasjon for investeringer i skoleanlegg. Gjennom ordningen får kommuner og fylkeskommuner tilskudd til dekning av rentekostnader til investeringer i skoleanlegg. Regjeringen foreslår å øke investeringsrammen med 2 mrd. kroner i 2006 til totalt 12 mrd. kroner. Per 15. august 2005 er 1 240 byggeprosjekter igangsatt eller ferdigstilt, fordelt på 1 005 skoler.

Kompetansepolitikken

Regjeringen har som langsiktig målsetting at ingen voksne skal støtes ut av arbeidslivet på grunn av manglende grunnleggende ferdigheter. Regjeringen foreslår derfor å opprette programmet «Ny sjanse!» som skal bidra til at flere voksne får tilstrekkelige ferdigheter i regning, lesing, skriving og IKT som grunnlag for bedre å mestre krav og utfordringer i arbeids- og samfunnsliv. Programmet skal stimulere til opplæring i kombinasjon med arbeid både for arbeidstakere og arbeidssøkere. Regjeringen vil bevilge om lag 15 mill. kroner til dette programmet. Samtidig foreslår Regjeringen å avvikle Kompetanseutviklingsprogrammet i 2006.

For å skaffe rom for andre tiltak foreslår Regjeringen å redusere bevilgningen til studieforbund med om lag 54 mill. kroner.

Høyere utdanning

Kvalitetsreformen i høyere utdanning ble fullfinansiert med en bevilgning på 1 144 mill. kroner i budsjettet for 2004. Bevilgningen til reformen forslås videreført også i 2006.

Den resultatbaserte undervisningsfinansieringen gir en økning i budsjettrammene for universitetene og høyskolene på 156 mill. kroner i forhold til 2005.

Regjeringen foreslår å bevilge 10 mill. kroner i startbevilgning til nybyggprosjektet Samisk vitenskapsbygg i Kautokeino og 30 mill. kroner i startbevilgning til rehabilitering av Sørhellingabygningen ved Universitetet for miljø- og biovitenskap. Regjeringen foreslår videre å bevilge 130 mill. kroner til byggeprosjektene ved Institutt for informatikk ved Universitetet i Oslo og samlokalisering ved Høgskolen i Vestfold. Flere andre byggeprosjekter i universitets- og høgskolesektoren blir ferdigstilt og tatt i bruk i løpet av 2006. Dette gjelder Norges musikkhøgskole, Høyskolene i Nesna og Østfold, Universitetet i Stavanger og Studentsenteret ved Universitetet i Bergen. Svalbard forskningspark ble ferdigstilt høsten 2005. Samlet foreslås 172 mill. kroner bevilget i utstyr og husleiemidler til disse byggene. I tillegg foreslås 100 mill. kroner til kjøp av utstyr til ny universitetsklinikk i Trondheim ført videre i 2006.

Regjeringen foreslår at tilskuddet til studentbarnehager blir redusert med 20 mill. kroner i 2006. Forslaget må ses i sammenheng med Regjeringens generelle satsing på barnehager.

Forskning

Forskning er et av Regjeringens satsingsområder. Den totale bevilgningen til forskning over statsbudsjettet er økt med 3 mrd. kroner i perioden 2002-2005. I perioden frem til 2010 tar Regjeringen sikte på å sikre videre økning i tråd med opptrappingsplanen for offentlige forskningsbevilgninger, anslått til 6,5 mrd. kroner. Den totale bevilgningen til FoU over statsbudsjettet for 2006 blir om lag 15,4 mrd. kroner, tilsvarende en økning på om lag 1,4 mrd. kroner i forhold til saldert budsjett 2005. I tillegg kommer ordningen med skattefradrag for bedrifters investeringer i FoU, Skattefunn, som ble innført i 2002. For 2004 har Forskningsrådet godkjent om lag 6 000 prosjekter som gir rett til skattefradrag. Provenytapet av prosjekter som blir gjennomført er anslått til om lag 1,6 mrd. kroner i 2004.

Budsjettforslaget for 2006 er i tråd med prioriteringene i St.meld. nr. 20 (2004-2005) Vilje til forskning, som Regjeringen la frem våren 2005. Over Utdannings- og forskningsdepartementets budsjett er grunnforskning og internasjonalisering prioritert. Forslaget innebærer en samlet økning av departementets forskningsbevilgninger med om lag 700 mill. kroner.

Regjeringen foreslår å bevilge 132 mill. kroner til 350 nye stipendiatstillinger fra høsten 2006 og helårsvirkning av 100 nye stipendiatstillinger opprettet høsten 2005. Av de 350 nye stipendiatstillingene blir 250 lagt til universitets- og høyskolesektoren, mens 100 blir lagt til Norges forskningsråd. Bevilgningen til fri prosjektstøtte i Forskningsrådet er foreslått styrket med 50 mill. kroner. Hovedtyngden av veksten kommer innenfor naturvitenskaplige, teknologiske og medisinske fag. Ordningen «Yngre fremragende forskere» foreslås styrket med 10 mill. kroner. Det er satt av 40 mill. kroner til en tidsavgrenset ordning for finansiering av mindre driftsutgifter for forskere ved universiteter og høyskoler. I tillegg foreslås en bevilgning på 50 mill. kroner til en ny ordning med offentlig gaveforsterkning av private donasjoner til grunnforskning. Økte bevilgninger til internasjonalisering går i hovedsak til økt kontingent til EUs rammeprogram for forskning. I tillegg foreslår departementet å styrke bilateralt forskningssamarbeid og polarforskning.

Regjeringen foreslår å øke kapitalen i Fondet for forskning og nyskaping med 39 mrd. kroner til 75 mrd. kroner i 2006. Med dagens rentenivå innebærer dette at avkastningen i 2007 øker med knapt 1,4 mrd. kroner.

Studiefinansiering

Regjeringen ønsker å modernisere Statens lånekasse for utdanning for å øke servicenivået overfor kundene og for å sikre effektiv forvaltning av utdanningsstøtten. Regjeringen foreslår å bevilge 93,5 mill. kroner til modernisering av IKT-systemet i Lånekassen.

Statens lånekasse for utdanning har opplevd sterk vekst i kunde- og saksvolum de senere årene. For å legge til rette for effektivisering av søknadsbehandlingen og sikre et godt servicenivå i moderniseringsperioden, foreslås det å øke driftsbudsjettet til Statens lånekasse for utdanning med om lag 11 mill. kroner i 2006.

Som ledd i arbeidet med å få til mer effektive og brukerrettede tjenester i Statens lånekasse for utdanning, blir det også foreslått å fjerne gebyret på 35 kroner for førstegangsvarsel for kunder som velger e-faktura.

Fra undervisningsåret 2006-2007 foreslår Regjeringen å øke lånet til dekning av skolepenger for elever og studenter ved private læresteder fra 20 860 kroner per undervisningsår til 50 000 kroner per undervisningsår. Forslaget gjelder alle elever og studenter ved private læresteder som tar annen utdanning enn vanlig videregående opplæring med rett etter opplæringslova § 3-1.

Basisstøtten for studenter i høyere utdanning og all annen utdanning enn vanlig videregående opplæring med rett etter opplæringslovas § 3-1, økes fra 8 000 kroner til 8 140 kroner per måned fra undervisningsåret 2006-2007.

3.4 Kultur- og kirkedepartementet

 

 

 

Mill. kroner

 

Saldert budsjett 2005

Forslag 2006 1

Endring i pst.

Programområde 08 Kultur- og kirkeformål

 

 

 

08.10 Administrasjon

483,0

521,6

8,0

08.20 Kulturformål

3 863,5

3 941,7

2,0

08.30 Film- og medieformål

776,4

790,2

1,8

08.40 Den norske kirke

1 127,8

1 222,2

8,4

Sum Kultur- og kirkedepartementet

6 250,7

6 475,7

3,6


1 For å lette sammenlikningen med saldert budsjett 2005, inkluderer tallene i kolonnen Forslag 2006 forventet betalt merverdiavgift i 2006. I forbindelse med innføring av nettoordning for budsjettering og regnskapsføring av merverdiavgift i statsforvaltningen er 49,1 mill. kroner overført fra Kultur- og kirkedepartementets budsjett til kap. 1633 på Finansdepartementets budsjett.

Bevilgningen til kultur- og kirkeformål foreslås økt med 225 mill. kroner, tilsvarende en nominell økning på 3,6 pst. i forhold til saldert budsjett 2005.

Regjeringen legger fram et kultur- og kirkebudsjett for 2006 der bl.a. følgende områder er prioritert:

Kulturmeldingen, St. meld. nr. 48 (2002-2003) Kulturpolitikk fram mot 2014, jf. Innst. S. nr. 155 (2003-2004), ligger til grunn for prioriteringene i budsjettforslaget for 2006. Regjeringen har i budsjettforslaget fulgt opp kulturmeldingen særlig med forslag om bevilgninger til styrking og utvikling av museer i hele landet, videreutvikling av Nasjonalmuseet for kunst og styrking av tilskuddet til Den Norske Opera. Arkivverket har fått styrket budsjettet i forbindelse med at nye lokaler skal tas i bruk for Statsarkivet i Trondheim og til driften i den utvidede riksarkivbygningen i Oslo.

Stavanger er utpekt til europeisk kulturhovedstad i 2008. Stortinget ga i 2003 tilsagn om et tilskudd på inntil en tredjedel av driftsutgiftene, begrenset oppad til 100 mill. kroner. For 2006 foreslås det bevilget 20 mill. kroner til dette.

Regjeringen foreslår videre at Kortfilmfestivalen i Grimstad, Ultimafestivalen, Festspillene i Elverum og Norsk Litteraturfestival - Sigrid Undset-dagene gis status som knutepunktinstitusjoner fra og med 2006.

Regjeringen ønsker i budsjettet for 2006 å styrke satsingen på norsk filmproduksjon gjennom å øke bevilgningen til Norsk filmfond med i overkant av 17 mill. kroner. Dette vil bidra til å videreføre den positive utviklingen norsk film har vist de siste årene.

Regjeringen foreslår å øke kringkastingsavgiften med 48 kroner, til 1 888 kroner ekskl. merverdiavgift. Inkludert merverdiavgift blir kringkastingsavgiften for 2006 på 2 039 kroner. Forslaget innebærer en økning på om lag 2,6 pst. ekskl. merverdiavgift. Økningen skal dekke forventet prisvekst og éngangskompensasjon for merutgifter som følge av at NRK i 2003 ble innlemmet i merverdiavgiftssystemet.

Det foreslås 4 mill. kroner til å starte arbeidet med utvikling av teknologi for talegjenkjenning. Tiltaket vil sikre at de hørselshemmede får bedre tilgang til nyheter og aktualitetsstoff i mediene, slik at også disse gruppene kan delta på linje med andre i samfunnsdebatten. Det foreslås en ordning hvor utgiftene deles mellom staten og allmennkringkasterne (NRK og TV 2).

Pressestøtten videreføres på samme nominelle nivå som i 2005.

I 2005 ble det etablert en ordning som gir rettighetshaverne til åndsverk kompensasjon for at det i åndsverksloven gjøres et unntak fra deres rettigheter slik at den enkelte kan ta kopi av åndsverk til privat bruk. Ordningen foreslås videreført på samme nivå som i 2005.

I budsjettforslaget for Den norske kirke foreslås en fortsatt opptrapping av bevilgningene til trosopplæringsreformen. Forslaget for 2006 er en økning på 23 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2005. Bevilgningen til formålet vil dermed være 78 mill. kroner i 2006.

Den statlige rentekompensasjonsordningen for istandsetting av kirker ble innført fra og med 2005. Investeringsrammen som det gis rentekompensasjon for, ble fastsatt til 500 mill. kroner. På grunn av økt behov foreslås investeringsrammen utvidet med ytterligere 500 mill. kroner fra 2006. Det foreslås at også investeringer i påbygg og nybygg inkluderes i ordningen.

Over lengre tid har det pågått et omstillingsarbeid overfor prestetjenesten, der bl.a. styrking av prostenes rolle som ledere er et særlig viktig element. Den pågående omstillingen av prestetjenesten innebærer en betydningsfull fornyelse av tjenestens organisering og rammevilkår. Det foreslås i denne sammenheng en økning av bevilgningene til prestetjenesten med 6 mill. kroner i 2006.

Statstilskuddet til de kirkelige fellesrådene foreslås videreført på samme nivå som i 2005. Bevilgningsforslaget er på 92,5 mill. kroner og inkluderer videreføring av fellestiltak bl.a. for kirkebyggene.

3.5 Justis- og politidepartementet

 

 

 

Mill. kroner

 

Saldert budsjett 2005

Forslag 2006 1

Endring i pst.

Programområde 06 Justissektoren

 

 

 

06.10 Administrasjon

215,0

236,4

10,0

06.20 Rettsvesen

1 581,6

1 843,5

16,6

06.30 Kriminalomsorg

2 104,7

2 205,2

4,8

06.40 Politi og påtalemyndighet

8 223,0

8 661,3

5,3

06.50 Redningstjenesten, samfunnssikkerhet og beredskap

1 131,0

1 521,0

34,5

06.60 Andre virksomheter

616,5

647,2

5,0

06.70 Fri rettshjelp, erstatninger, konfliktråd m.m.

859,0

961,4

11,9

06.80 Svalbardbudsjettet

135,9

96,6

-29,0

Sum før lånetransaksjoner

14 866,6

16 172,6

8,8

Lånetransaksjoner

0,0

0,0

0

Sum Justissektoren

14 866,6

16 172,6

8,8

Sum Justisdepartementet

14 866,6

16 172,6

8,8


1 For å lette sammenlikningen med saldert budsjett 2005 inkluderer tallene i kolonnen Forslag 2006 forventet betalt merverdiavgift i 2006. I forbindelse med innføring av nettoordning for budsjettering og regnskapsføring av merverdiavgift i statsforvaltningen er 683 mill. kroner overført fra Justisdepartementets budsjett til kap. 1633 på Finansdepartementets budsjett.

Justisdepartementets overordnede mål er trygghet og redusert kriminalitet, god og effektiv konfliktforebygging og -løsning. Justisdepartementet vil ivareta rettssikkerheten for individer og grupper, sikre gode og tilgjengelig rettslige rammevilkår for borgerne, næringslivet og det offentlige, sørge for økt samfunnssikkerhet, en helhetlig forvaltning av norsk politikk for polarområdene og ivareta Norges forpliktelser og interesser internasjonalt innenfor Justisdepartementets ansvarsområder. Justisdepartementet vil sørge for en åpen, effektiv og kvalitetsbevisst justissektor.

Regjeringens forslag til bevilgning til justissektoren i 2006 utgjør 15 489,5 mill. kroner. Hovedtyngden av bevilgningene går til straffesakskjeden, dvs. politiet, påtalemyndigheten, domstolene og kriminalomsorgen.

I budsjettforslaget for 2006 prioriteres tiltak innenfor trygghet, samfunnssikkerhet, sivil beredskap og kriminalomsorgen. Bevilgningen til oppstart av første utbyggingsområde for et nytt felles radiosamband for nødetatene foreslås økt med om lag 360 mill. kroner. I tillegg prioriteres følgende områder:

Regjeringen legger vekt på å få til en hurtig flyt i hele straffesakskjeden. Det er derfor lagt vekt på en systematisk og balansert ressurstilførsel til de ulike leddene i straffesakskjeden. Både politi og påtalemyndighet, domstolene og kriminalomsorgen er blitt styrket de senere årene. Det er fortsatt nødvendig med systematisk arbeid for å redusere soningskøen, selv om den ordinære soningskapasiteten vil ha økt med om lag 400 nye fengselsplasser fra 2002 til 2005. Ut over startbevilgning til Halden fengsel og prosjekteringsmidler til nytt fengsel i Indre Salten, som budsjetteres under Moderniseringsdepartementets budsjett, foreslås kriminalomsorgen styrket med om lag 65 mill. kroner, hvorav 48,2 mill. kroner til drift av de kapasitetsutvidende tiltakene som iverksettes i 2005 (tilsvarende 125 plasser i 2006). Den betydelige styrkingen av politibudsjettet i 2005 for å få et mer aktivt politi, videreføres i all hovedsak i 2006. Samlet legger Justisdepartementet til grunn at aktivitetsnivået i politi- og lensmannsetaten i 2006 videreføres på tilnærmet samme nivå som i 2005. Endringene som følge av fase II av politireformen vil bli samordnet med endringene i den sivile rettspleie på grunnplanet som i sin helhet skal samles i politi- og lensmannsetaten i hele landet fra 1. januar 2006.

Det foreslås bevilget om lag 41 mill. kroner til domstolene i 2006 til dekning av merutgifter forbundet med lokalprosjekter og omstillingsutgifter i forbindelse med sammenslåing av førsteinstansdomstoler og overføring av ansvaret for tinglysing i fast eiendom til Statens kartverk. Det er lagt opp til at enkelte sammenslåinger der det ikke er inngått bundne leiekontrakter, forskyves til 2007, og at enkelte merutgifter dekkes innenfor domstolenes samlede budsjettrammer i 2006. Justisdepartementet viser i den forbindelse til at domstolene er tilført betydelige ekstra midler de senere årene, bl.a. til gjennomføring av strukturtiltak i tilknytning til domstolene, og at disse tiltakene samlet bør gi domstolene økt mulighet for en mer effektiv ressursutnyttelse. Justisdepartementet legger derfor til grunn at domstolene med budsjettforslaget for 2006 kan videreføre aktivitetsnivået på tilnærmet samme nivå som i 2005.

Regjeringen foreslår å redusere tilskuddet til Svalbardbudsjettet, bl.a. som følge av forslag til endringer av skattereglene på Svalbard (endringer i skjermingsmetoden og i formueskattereglene, samt økt skattesats i lønnstrekkordningen), jf. omtale i St.prp. nr. 1 (2005-2006) og Ot.prp. nr. 1 (2005-2006). Regjeringen har satt ned en arbeidsgruppe som skal se nærmere på det samlede skatte- og avgiftssystemet på Svalbard.

Det foreslås å redusere tinglysingsgebyret ved flytting av lån med samme panteobjekt innenfor samme låneramme fra henholdsvis 2,25 ganger rettsgebyret (1 901 kroner) og 1,8 ganger rettsgebyret (1 521 kroner) til 0,25 ganger rettsgebyret (211 kroner) med virkning fra 1. januar 2006. Dette vil bidra til å skjerpe konkurransen i lånemarkedet ved å gjøre det billigere å flytte slike lån.

Det foreslås endringer i stykkprisordningen i forbindelse med straffesaksutgifter med virkning fra 1. januar 2006. Endringene vil redusere advokatutgiftene i straffesaker og utgiftene ved fritt rettsråd med til sammen 38,3 mill. kroner (inkl. merverdiavgift).

3.6 Kommunal- og regional- departementet

 

 

 

Mill. kroner

 

Saldert budsjett 2005

Forslag 2006 1

Endring i pst.

Programområde 13 Kommunal- og regionaldepartementet

 

 

 

13.10 Administrasjon m.m.

240,9

218,5

-9,3

13.19 Integrering og mangfold

0,0

4 036,5

 

13.20 Beskyttelse og innvandring 2

5 894,4

1 372,5

-76,7

13.21 Nasjonale minoriteter

4,9

8,8

81,4

13.40 Samiske formål

150,0

169,3

12,8

13.50 Regional- og distriktspolitikk

2 316,6

2 751,0

18,8

13.70 Overføringer gjennom inntektssystemet til kommuner og fylkeskommuner

48 058,3

49 634,8

3,3

13.80 Bolig, bomiljø og bygg

6 149,2

5 019,1

-18,4

Sum før lånetransaksjoner

62 814,3

63 210,5

0,6

Lånetransaksjoner

13 115,2

11 601,0

-11,5

Sum Kommunal- og regionaldepartementet

75 929,5

74 811,5

-1,5


1 For å lette sammenlikningen med saldert budsjett 2005 inkluderer tallene i kolonnen Forslag 2006 forventet betalt merverdiavgift i 2006. I forbindelse med innføring av nettoordning for budsjettering og regnskapsføring av merverdiavgift i statsforvaltningen er 51,8 mill. kroner overført fra Kommunal- og regionaldepartementets budsjett til kap. 1633 på Finansdepartementets budsjett.
2 Fra 2006 er bevilgninger knyttet til integrerings- og mangfoldspolitikken skilt ut som en egen programkategori 13.19 Integrering og mangfold. Programkategori 13.20 er redusert tilsvarende.

Regjeringen har prioritert følgende områder på Kommunal- og regionaldepartementets budsjett i 2006:

Det økonomiske opplegget for kommunesektoren i 2006

Regjeringen legger opp til en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter på om lag 2,9 mrd. kroner i 2006, eller drøyt 1¼ pst. i forhold til anslått inntektsnivå for 2005 i Revidert nasjonalbudsjett 2005. Regnet fra anslag på regnskap 2005, blir realveksten i de samlede inntektene i 2006 knapt 1,7 mrd. kroner. Det er da tatt hensyn til at inntektsanslaget for 2005 er oppjustert med 1,2 mrd. kroner etter framleggelsen av Revidert nasjonalbudsjett 2005.

Av veksten i de samlede inntektene er 1,9 mrd. kroner frie inntekter, hvorav 1 350 mill. kroner til kommunene og 550 mill. kroner til fylkeskommunene. Dette gir en noe sterkere relativ inntektsvekst for fylkeskommunene, og er begrunnet med elevtallsveksten i videregående opplæring.

Av veksten i de frie inntektene til kommunene er 400 mill. kroner kompensasjon for merutgifter i forbindelse med utskifting av læremidler i 2006 i forbindelse med reformen i grunnopplæringen (Kunnskapsløftet).

Realveksten i øremerkede overføringer til kommunesektoren er om lag 0,8 mrd. kroner, hvorav barnehager og opptrappingsplan for psykisk helse er de viktigste satsingsområdene.

Som tidligere forutsatt skjer det nå en gradvis avvikling av det øremerkede oppstartingstilskuddet innenfor handlingsplanen for eldreomsorg. I 2006 vil utbetalte tilskudd bli om lag 1,1 mrd. kroner lavere enn i 2005. Når en ser bort fra avviklingen av oppstartingstilskuddet, blir inntektsveksten i 2006 om lag 1,1 mrd. kroner høyere enn den foreslåtte veksten på 2,9 mrd. kroner.

Rammetilskuddet bevilges over programkategori 13.70. For 2006 foreslås om lag 49,6 mrd. kroner i rammetilskudd til kommunesektoren. Dette utgjør om lag 21 pst. av sektorens samlede inntekter. Bevilgningen foreslås fordelt med 37,4 mrd. kroner på kommunene og 12,2 mrd. kroner på fylkeskommunene.

Det økonomiske opplegget for kommunesektoren i 2006 er nærmere omtalt i Nasjonalbudsjettet 2006 (St.meld. nr. 1 (2005-2006)) og i Kommunal- og regionaldepartementets budsjettproposisjon (St.prp. nr. 1 (2005-2006), kapittel 2).


Integrering og mangfold

Regjeringen vil bidra til å skape et inkluderende samfunn som anerkjenner det økte mangfoldet i befolkningen. For å styrke innsatsen for integrering og mangfold, blir Utlendingsdirektoratet delt og et nytt direktorat, Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI), opprettet 1.1.2006.

En aktiv integreringspolitikk skal sikre at innvandrere av begge kjønn får de samme mulighetene som andre deler av befolkningen til å delta i samfunns- og arbeidslivet. Derfor har Regjeringen innført to viktige reformer, introduksjonsordningen for nyankomne innvandrere, som ble obligatorisk for kommunene 1.9.2004, og rett og plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for nyankomne innvandrere som ble innført 1.9.2005.

Som en del av Regjeringens tiltaksplan mot fattigdom, er tiltak rettet mot innvandrere med lang botid og som ikke er tilknyttet arbeidsmarkedet, «Ny sjanse», økt med 10 mill. kroner til 20 mill. kroner i 2006. For å sikre bedre norskkunnskaper ved skolestart hos barn med innvandrerbakgrunn er det satt av 10 mill. kroner til språkkartlegging av førskolebarn ved helsestasjoner.


Beskyttelse og innvandring

Regjeringens målrettede innsats for å redusere tilstrømningen av asylsøkere har gitt resultater. De siste årene har det vært en kraftig nedgang i antall personer med grunnløse asylsøknader. Regjeringen vil jobbe videre med tiltak for å hindre tilstrømming av asylsøkere som ikke har behov for beskyttelse i Norge.

Regjeringen vil fortsette arbeidet for å gi bedre service i utlendingsforvaltningen og å redusere behandlingstiden i alle utlendingssaker. Som en følge av dette, er det i bevilgningsforslaget satt av midler bl.a. til restansenedbygging i UDI og UNE.

For å oppfylle Norges forpliktelser i Schengen-samarbeidet på visumområdet, foreslås det bevilget midler til Norges andel av felleskostnadene knyttet til et felles dataregister for alle visumutstedelser i EU/Schengen, Visa Information System (VIS). Det blir også foreslått bevilget midler til videre utvikling av det nasjonale systemet som er tilknyttet VIS (NORVIS).


Nasjonale minoriteter

Regjeringen foreslår at det bevilges 2 mill. kroner til tiltak for rom (sigøynere). Midlene skal bl.a. kunne benyttes til tiltak for å forbedre skolesituasjonen og til å etablere et samlingssted for rom. I tillegg kommer en økning på 1,8 mill. kroner i økt avkastning av Romanifolkets fond, som ble opprettet i 2004.


Samiske formål

Sametingets bevilgning foreslås satt til 155,4 mill. kroner i 2006. Dette inkluderer en økning på 3 mill. kroner til investeringer i samiske bokbusser og 2 mill. kroner til Samisk utviklingsfond. Til videreføring av Regjeringens satsing på samisk språk og informasjon settes det av 5,5 mill. kroner, hvorav 1,6 mill. kroner er knyttet til informasjonstiltak om finnmarksloven. Regjeringen foreslår også at det bevilges et etableringslån på inntil 5 mill. kroner til etablering av Finnmarkseiendommen.


Regional- og distriktspolitikk

Målet for regional- og distriktspolitikken er å bevare hovedtrekkene i bosettingsmønsteret og å utløse verdiskapingspotensialet i alle deler av landet. Bosettingsmålet for de neste 20 årene er en mer balansert utvikling, der alle landsdeler har vekst i folketallet.

Regjeringen mener at de økte avgiftsinntektene som følge av omleggingen av ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift skal tilbakeføres til de berørte områder. Det foreslås en bevilgning på 1 405 mill. kroner til kompenserende tiltak i forbindelse med omleggingen.

Viktige satsinger innen regional- og distriktspolitikken i 2006 er et nytt program for utvikling av regionale næringsmiljøers internasjonale spisskompetanse (Norwegian Centres of Expertise), nytt næringshageprogram, videreføring av inkubatorprogrammet, en egen høyskolesatsing innenfor Forskningsbasert Nyskaping og økt satsing på ordningen Ungt Entreprenørskap.


Bolig, bomiljø og bygg

Det skal legges til rette for at alle skal kunne bo godt og trygt. Dette skal oppnås gjennom å legge til rette for et velfungerende boligmarked. Regjeringen vil fortsette arbeidet med å redusere byggekostnadene, forenkle plan- og bygningsloven og utvikle elektronisk plan- og byggesaksbehandling gjennom ByggSøk.

Regjeringen legger spesielt vekt på at vanskeligstilte skal kunne skaffe seg bolig og beholde den. Det er sentralt å målrette politikken gjennom de økonomiske virkemidlene som bostøtte, boligtilskudd og Startlån slik at de som ellers ville falt utenfor boligmarkedet får hjelp. Bostøtten er blitt styrket de siste årene, og Regjeringen foreslår at kravet om at boligen må være på over 40 kvm fjernes for husstander med mottakere av grunn- eller hjelpestønad, tidsbegrenset uførestønad, langvarig sosialhjelp og lignende. Husbankens kompetansetilskudd styrkes.

Regjeringen foreslår at Husbankens utlånsramme settes til 13,5 mrd. kroner. Innenfor ordningen med grunnlån skal Husbanken prioritere boliger til vanskeligstilte, miljøhensyn og universell utforming. Det skal også kunne gis lån til boligbygging i deler av landet der det er vanskelig å få lån til å bygge boliger. Regjeringen vil bygge videre på Startlånet til unge og vanskeligstilte, slik at de skal kunne etablere seg i egen bolig. Lånefinansiering av nye barnehageplasser skal prioriteres også i 2006.

3.7 Arbeids- og sosialdepartementet

 

 

 

Mill. kroner

 

Saldert budsjett 2005

Forslag 2006 1

Endring i pst.

Programområde 09 Arbeid og sosiale formål

 

 

 

09.00 Administrasjon

129,6

446,8

244,8

09.20 Tiltak for bedrede levekår, forebygging av rusmiddelproblemer mv.

607,6

682,4

12,3

09.30 Arbeidsmarked

7 517,0

7 675,7

2,1

09.40 Arbeidsmiljø og sikkerhet

696,9

613,4

-12,0

09.60 Kontantytelser

2 279,0

2 442,0

7,2

Sum Arbeid og sosiale formål

11 230,1

11 860,4

5,6

Programområde 29 Sosiale formål, folketrygden

 

 

 

29.10 Administrasjo

5 170,2

5 207,6

0,7

29.50 Inntektssikring ved sykdom, uførhet og rehabilitering

83 111,1

80 272,8

-3,4

29.60 Kompensasjon for merutgifter ved nedsatt funksjonsevne mv.

8 116,9

8 284,5

2,1

29.70 Alderdom

83 635,0

88 052,0

5,3

29.80 Forsørgertap og eneomsorg for barn mv.

6 542,5

6 611,0

1,0

29.90 Diverse utgifter

190,0

221,0

16,3

Sum Sosiale formål, folketrygden

186 765,7

188 648,9

1,0

Programområde 33 Arbeidsliv, folketrygden

 

 

 

33.30 Arbeidsliv

22 038,5

21 978,0

-0,3

Sum Arbeidsliv, folketrygden

22 038,5

21 978,0

-0,3

Sum, folketrygden

208 804,2

210 626,9

0,9

Sum Arbeids- og sosialdepartementet

220 034,3

222 487,2

1,1


1 For å lette sammenlikningen med saldert budsjett for 2005 inkluderer tallene i kolonnen Forslag 2006 forventet betalt merverdiavgift i 2006. I forbindelse med innføring av nettoordning for budsjettering og regnskapsføring av merverdiavgift i statsforvaltningen er 431,8 mill. kroner overført fra Arbeids- og sosialdepartementets budsjett til kap. 1633 på Finansdepartementets budsjett.

Arbeids- og sosialdepartementets samlede budsjettforslag for 2006 er på om lag 222,5 mrd. kroner. Folketrygdens utgifter på 210,6 mrd. kroner utgjør en dominerende andel med om lag 95 pst. av de samlede utgiftene på departementets budsjett. Budsjettforslaget innebærer en samlet vekst i utgiftene på vel 2,4 mrd. kroner målt i løpende priser, eller 1,1 pst. sammenlignet med saldert budsjett 2005. Det er innarbeidet virkning av pensjonsreguleringen pr. 1. mai 2005 på om lag 5,1 mrd. kroner og antatt lønns- og prisvekst på om lag 1,5 mrd. kroner, til sammen om lag 6,6 mrd. kroner. Reell nedgang i bevilgningene blir dermed på om lag 4,2 mrd. kroner eller i underkant av 2 pst. Nedgangen skyldes først og fremst reduksjon i utgiftene til sykepenger og rehabiliteringspenger og ventet nedgang i arbeidsledigheten.

Hovedprioriteringene i budsjettforslaget fra Arbeids- og sosialdepartementet for 2006 er:

Det vises til nærmere omtale av hovedprioriteringene under de ulike programområdene nedenfor.

Programområde 09 Arbeid og sosiale formål

Under programområde 09 Arbeid og sosiale formål foreslås en bevilgning på 11 860 mill. kroner, inkl. forventet betalt merverdiavgift 2006, mot 11 230 mill. kroner i saldert budsjett 2005. Økningen i utgiftene under dette programområdet skyldes bl.a. økt innsats mot fattigdom, flere tiltaksplasser for yrkeshemmede, tiltak for personer med nedsatt funksjonsevne, økte bevilgninger til Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet, økt tilskudd til Pensjonstrygden for sjømenn og innføringen av en ny supplerende stønad til personer over 67 år.

Regjeringen la høsten 2002 fram St.meld. nr. 6 (2002-2003) Tiltaksplan mot fattigdom. Målet med tiltaksplanen er å forebygge fattigdom og hjelpe personer ut av fattigdom. Regjeringen legger særlig vekt på å styrke evnen til selvforsørgelse og tilknytning til arbeidslivet, målrette velferdsordningene og å sikre sosial inkludering. Regjeringen har økt nivået på de årlige bevilgningene til målrettede tiltak mot fattigdom med om lag 1,3 mrd. kroner i løpet av tiltaksplanperioden 2002-2005. Tiltaksplanen inkluderer også tiltak rettet mot de tyngste rusmiddelmisbrukere. Det foreslås i statsbudsjettet for 2006 en vekst i bevilgningene til tiltak mot fattigdom på til sammen 263 mill. kroner, hvorav om lag 145 mill. kroner gjelder tiltak som ble vedtatt i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2005. Med dette har Regjeringen økt nivået på bevilgningene til fattigdomstiltak med nær 1,6 mrd. kroner i perioden 2002-2006. Etter at samarbeidsregjeringen tiltrådte, kommer den samlede innsatsen i 2002-2006 opp i 4,9 mrd. kroner til målrettede tiltak mot fattigdom inkl. tiltak mot rusmiddelproblemer.

Arbeids- og sosialdepartementet koordinerer Regjeringens innsats for å bekjempe fattigdom. Den økte bevilgningen i 2006 foreslås fordelt på tiltak på Arbeids- og sosialdepartementets, Kommunal- og regionaldepartementets, Helse- og omsorgsdepartementets og Utdannings- og forskningsdepartementets budsjetter. Under Arbeids- og sosialdepartementets budsjett er det foreslått bevilget om lag 206 mill. kroner til nye tiltak mot fattigdom, hvorav 147 mill. kroner under programområde 09 Arbeid og sosiale formål og 59 mill. kroner under programområde 29 Sosiale formål, folketrygden.

Bevilgningene til tiltak mot rusmiddelproblemer foreslås økt med 64 mill. kroner fordelt på tiltak under Helse- og omsorgsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Undervisnings- og forskningsdepartementet, Justisdepartementet og Arbeids- og sosialdepartementet. Under Arbeids- og sosialdepartementet er det foreslått en økning av bevilgningen på 20,5 mill. kroner til forebygging av rusmiddelproblemer og til forskning på dette området.

Arbeids- og sosialdepartementet koordinerer den samlede politikken for personer med nedsatt funksjonsevne. St.meld. nr. 40 (2002-2003) Nedbygging av funksjonshemmende barrierer beskriver mål, strategier og tiltak i politikken for personer med nedsatt funksjonsevne. Som ledd i oppfølgingen av stortingsmeldingen, foreslås økte bevilgninger på om lag 107 mill. kroner for 2006 fordelt på tiltak på Arbeids- og sosialdepartementets, Barne- og familiedepartementets, Helse- og omsorgsdepartementets, Kultur- og kirkedepartementets, Moderniseringsdepartementets og Samferdselsdepartementets budsjetter. Under Arbeids- og sosialdepartementets budsjett er det foreslått bevilget om lag 27 mill. kroner til nye tiltak for personer med nedsatt funksjonsevne.

Regjeringen vil legge til rette for å videreutvikle og sikre et velfungerende arbeidsmarked og et inkluderende samfunn med høy yrkesdeltakelse. For arbeidsledige legges det gjennom hele ledighetsfasen vekt på aktiv jobbsøking, slik at disse raskest mulig kan komme over i ordinært arbeid. Aetat spiller en sentral rolle i gjennomføringen av arbeidsmarkedspolitikken bl.a. gjennom aktiv oppfølging av arbeidssøkere som trenger bistand i arbeidssøkingsprosessen. Arbeidsmarkedstiltak er et viktig virkemiddel for å styrke den enkeltes muligheter på arbeidsmarkedet. Langtidsledige, langtidsmottakere av sosialhjelp, innvandrere og ungdom vil, i tillegg til ventestønadsmottakere og personer med lange dagpengeperioder bak seg, bli prioritert ved inntak på arbeidsmarkedstiltak. Samlet gir Regjeringens budsjettforslag rom for et gjennomsnittlig nivå på om lag 10 400 plasser under de ordinære arbeidsmarkedstiltakene i 2006, fordelt med 12 700 plasser i første halvår og 8 000 plasser i andre halvår. Nivået i første halvår 2006 innebærer en videreføring av nivået i andre halvår 2005. Det legges til grunn at tiltaksomfanget for andre halvår 2006 skal vurderes på nytt i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2006, på grunnlag av ny informasjon om arbeidsmarkedet på det tidspunktet. Omfang og innretting av arbeidsmarkedstiltakene vil være med å understøtte Regjeringens arbeid for å bekjempe fattigdom. Den arbeidsrettede delen av Regjeringens satsing mot fattigdom vil gjøres landsomfattende i 2006.

Regjeringen legger vekt på at yrkeshemmede med usikre yrkesmessige forutsetninger på arbeids­markedet, raskt skal komme i gang med et attfø­ringsopplegg. Avklaring og utprøving av yrkes­hemmedes arbeidsevne er en prioritert oppgave. Målet er å få flere yrkeshemmede over til ordinært arbeidsliv uten unødige forsinkelser. Forslaget for 2006 gir alt i alt rom for gjennomsnittlig om lag 26 300 tiltaksplasser under de spesielle arbeids­markedstiltakene for yrkeshemmede. Det er en økning på om lag 1 200 tiltaksplasser i forhold til det som bevilgningen for 2005 gir rom for. Forslaget for 2006 inkluderer økt inn­sats i forbindelse med Regjeringens tiltaksplan for å bekjempe fattigdom.

Stortinget ga 31. mai 2005 sin tilslutning til Regjeringens forslag om å etablere en ny arbeids- og velferdsforvaltning (NAV). Det skal etableres en førstelinjetjeneste med et arbeids- og velferdskontor i hver kommune. Dette kontoret skal være brukernes kontaktsted for alle ytelser og tjenester som trygdeetaten og Aetat har i dag, og som et minimum forvaltningen av økonomisk sosialhjelp. Førstelinjetjenesten skal baseres på et forpliktende samarbeid mellom stat og kommune nedfelt i lokale samarbeidsavtaler. Samarbeidsavtaler og samlokalisering skal ha en lovmessig forankring. Det statlige ansvaret, som i dag er delt på Aetat og trygdeetaten, samles i én ny arbeids- og velferdsetat. Sosialhjelpen vil fremdeles være kommunenes ansvar. Regjeringen tar sikte på at de aller fleste arbeids- og velferdskontorene skal være på plass innen 2010. Det foreslås bevilget 320 mill. kroner for 2006 bl.a. til utvikling av basis IKT-plattform, utarbeiding av en samlet gjennomføringsplan for hele arbeids- og velferdsforvaltningen mv. I forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2006 vil departementet komme tilbake med en grundig gjennomgang av planer og anslått ressursbehov for gjennomføring av reformen i årene fremover.

Programområde 29 Sosiale formål, folketrygden

Under programområde 29 Sosiale formål, folketrygden, foreslås bevilget 188 649 mill. kroner, inkl. forventet betalt merverdiavgift for 2006, mot 186 766 mill. kroner i saldert budsjett for 2005. Regelverket for folketrygdens ytelser innenfor dette området videreføres i hovedsak uendret i 2006. Det foreslås imidlertid enkelte nye tiltak for å styrke tilbudet til utsatte grupper, jf. omtale nedenfor.

Som ledd i tiltakene mot fattigdom, foreslås det at mottakere av tidsbegrenset uførestønad skal få behovsprøvd barnetillegg etter samme regler som for uførepensjonister. Omleggingen vil innebære en inntektsøkning for stønadsmottakere med lav inntekt som har forsørgingsansvar for barn under 18 år. Alle mottakere av tidsbegrenset uførestønad med barn under 18 år skal få omregnet sin ytelse. Dagens stønadsmottakere som ikke vil ha krav på behovsprøvd barnetillegg, får beholde det standardiserte tillegget på 17 kroner per dag. For nye tilfeller vil det standardiserte barnetillegget bli avviklet. Omleggingen foreslås å tre i kraft 1. juni 2006. Merutgiftene er anslått til om lag 59 mill. kroner i 2006.

For å styrke foreldrenes muligheter til å holde kontakten med arbeidslivet, foreslås det at graderte pleiepenger kan ytes til foreldre som må ha tilsyn og pleie med et sykt barn. Pleiepenger ytes når barnet har vært innlagt på sykehus eller barnet er svært alvorlig sykt og i en ustabil fase. Denne ordningen foreslås derfor styrket med 12 mill. kroner i 2006. Tiltaket er en del av Regjeringens forslag til nye tiltak for personer med nedsatt funksjonsevne.

Videre foreslås det nye tiltak på samlet om lag 15 mill. kroner under området tekniske hjelpemidler. Dette skal bidra til en enklere hverdag for personer med nedsatt funksjonsevne. Det har vært gjennomført et prøveprosjekt med billedtelefon som hjelpemiddel for tegnspråkbrukere i arbeidslivet, og det foreslås at dette gjøres til en permanent ordning. Tiltaket foreslås gjennomført fra 1. april 2006. Årlig merutgift er beregnet til 9,5 mill. kroner.

Det foreslås å gi stønad til skjermlesingsprogram for mobiltelefon til blinde og sterkt svaksynte punktskriftbrukere med oppstart 1. april 2006. Det foreslås videre at det gis stønad til programvare som muliggjør bruk av mobiltelefon for personer med kognitive funksjonsnedsettelser. Merutgiften til disse tiltakene anslås til 3,5 mill. kroner i 2006. Et ettårig prosjekt ledet av Rikstrygdeverket foreslås iverksatt for å prøve ut modeller for akutt beredskap for tolketjeneste. Målet er en best mulig samordning av tjenester fra trygdeetat, brannvesen, politi og ambulanse til akutt behov for hjelp.

Regjeringen foreslår at praksisen for rett til stønad til enslig mor eller far endres fra og med 1. januar 2006, slik at ytelsene opphører fra måneden etter at et samboerforhold har vart i 12 av de siste 18 månedene. Innsparingen for 2006 anslås til 46 mill. kroner. Det foreslås at trygdeetaten pålegges å ha et sterkere fokus på revurdering av grunnstønadssaker. Tiltaket anslås å gi en innsparing på 10 mill. kroner.

På bakgrunn av et bedre tilbud i den ordinære helsetjenesten, ble bevilgningen til kjøp av helsetjenester i 2005 tilpasset til nivået på forbruket i 2004. For 2006 foreslås det å opprettholde nivået på aktivitetet i 2005, og det foreslås bevilget 67,4 mill. kroner. Bevilgning til tilretteleggingstilskuddet for 2006 foreslås satt til 42,7 mill. kroner, dvs. om lag tilsvarende faktisk forbruk for ordningen i 2004.

Det foreslås bevilget 53 mill. kroner til gjennomføring av en forstudie/forprosjekt vedrørende IKT-utviklingen i trygdeetaten som følge av Stortingets vedtak om pensjonsreformen.

Programområde 33 Arbeidsliv, folketrygden

Under Arbeids- og sosialdepartementets del av programområde 33 foreslås bevilget 21 978 mill. kroner for 2006 mot 22 039 mill. kroner for 2005. Dette innebærer en nominell reduksjon på om lag 60 mill. kroner. Dette skyldes bl.a. at bevilgningene til dagpenger og til statsgaranti for lønnskrav ved konkurs foreslås redusert med henholdsvis 915 mill. kroner og 80 mill. kroner. Bevilgningen til yrkesrettet attføring foreslås økt med 935 mill. kroner.

Dagpenger under arbeidsløshet skal gi økonomisk trygghet ved inntektsbortfall på grunn av arbeidsledighet og samtidig stimulere til å komme tilbake i arbeid. Dagpengeordningen støtter opp under den aktive arbeidsmarkedspolitikken ved at det stilles krav om at man skal være reell arbeidssøker. Dette forutsetter aktivitet og mobilitet hos den arbeidsledige.

Arbeidsgivers lønnspliktperiode under permittering foreslås utvidet fra 5 til 10 dager. Endringen vil gjelde fra 1. januar 2006 og vil isolert sett redusere dagpengebevilgningen med om lag 65 mill. kroner i 2006.

Dagpengebevilgningen for 2006 foreslås satt til 8 700 mill. kroner, mot 9 615 mill. kroner i saldert budsjett for 2005. Til grunn for forslaget ligger bl.a. utsikter til bedring på arbeidsmarkedet med lavere arbeidsledighet.

Det foreslås enkelte forenklinger i lønnsgarantiordningen som vil kunne bidra til raskere saksbehandling og utbetaling til arbeidstakerne. Endringene anslås å gi en samlet innsparing i 2006 på 46 mill. kroner. Samtidig øker utgiftene i 2006 med 86 mill. kroner som følge av at lønnsgarantiordningen i 2005 er foreslått utvidet ved at også arbeidstakere som har vært daglig leder eller aksjonærvalgt styremedlem i bedriften omfattes av ordningen.

3.8 Helse- og omsorgsdepartementet

 

 

 

Mill. kroner

 

Saldert budsjett 2005

Forslag 2006 1

Endring i pst.

Programområde 10 Helse og omsorg

 

 

 

10.00 Helse- og omsorgsdepartementet mv.

296,0

318,9

7,7

10.10 Folkehelse

712,4

874,9

22,8

10.20 Helsetjeneste

1 706,9

1 245,6

-27,0

10.30 Regionale helseforetak

64 835,7

69 641,9

7,4

10.40 Psykisk helse

3 844,8

4 672,8

21,5

10.50 Legemidler

256,8

225,9

-12,0

10.60 Omsorgstjeneste

2 610,5

3 011,6

15,4

Sum Helse og omsorg før lånetransaksjoner

74 263,1

79 991,5

7,7

Lånetransaksjoner

3 115,0

2 865,0

-8,0

Sum Helse og omsorg

77 378,1

82 856,5

7,1

Programområde 30 Stønad til helsetjenester

 

 

 

30.10 Spesialisthelsetjenester mv.

2 984,4

2 498,0

-16,3

30.50 Legehjelp, legemidler mv.

17 030,0

16 422,0

-3,6

30.90 Andre helsetiltak

486,0

563,0

15,8

Sum Stønad til helsetjenester

20 500,4

19 483,0

-5,0

Sum Helse- og omsorgsdepartementet

97 878,5

102 339,5

4,6


1For å lette sammenlikningen med saldert budsjett for 2005 inkluderer tallene i kolonnen Forslag 2006 forventet betalt merverdiavgift i 2006. I forbindelse med innføring av nettoordning for budsjettering og regnskapsføring av merverdiavgift i statsforvaltningen er 84,5 mill. kroner overført fra Helse- og omsorgsdepartementets budsjett til kap. 1633 på Finansdepartementets budsjett.

Helse- og omsorgsdepartementets samlede budsjettforslag for 2006 er på om lag 102,3 mrd. kroner. Dette fordeler seg med 82,8 mrd. kroner på programområde 10 Helse og omsorg og 19,5 mrd. kroner på folketrygdens programområde 30 Stønad ved helsetjenester.

Budsjettforslaget innebærer en vekst på 4 ½ pst. regnet i løpende priser, tilsvarende om lag 4,5 mrd. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2005. Bevilgningsforslaget er påvirket av at 84,5 mill. kroner til merverdiavgift foreslås budsjettert over kap. 1633 med virkning fra og med 2006. Fordelingen mellom de ulike programkategoriene er også påvirket av forslag om ansvarsoverføringer til regionale helseforetak og enkelte tekniske endringer.

Helse- og omsorgssektoren omfatter det forebyggende folkehelsearbeidet, spesialisthelsetjenesten, de kommunale helse- og sosialtjenestene og den fylkeskommunale tannhelsetjenesten. Spesialisthelsetjenesten finansieres i hovedsak over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett. De kommunale helse- og omsorgstjenestene finansieres i all hovedsak over kommunenes frie inntekter fra skatt og rammetilskudd og i liten grad fra øremerkede tilskudd. Den generelle kommuneøkonomien utgjør derfor en viktig rammebetingelse for kommunal tjenesteproduksjon. Hovedprioriteringene i budsjettforslaget for Helse- og omsorgsdepartementet er (vekst i forhold til saldert budsjett for 2005):

Regjeringen prioriterer psykisk helse høyt, og det foreslås om lag 785 mill. kroner mer til drift gjennom opptrappingsplanen for psykisk helse (1999–2008) sammenliknet med saldert budsjett 2005. Bevilgningsforslaget innebærer dessuten at investeringsnivået i spesialisthelsetjenesten på 760 mill. kroner i 2005 videreføres til 2006. I tillegg til dette kommer utbyggingen av tilrettelagte boliger i kommunene, hvor det er gitt tilsagn til utbygging av 3 400 boliger, og alle boligene er beregnet å stå ferdig i 2006.

Det skal investeres for om lag 6,3 mrd. kroner i løpet av planperioden, og driftsutgiftene skal økes gradvis til et nivå som ligger reelt 4,6 mrd. kroner over utgiftsnivået i 1998. Omregnet til 2006-priser, utgjør dette 8,2 mrd. kroner i investeringer og 5,9 mrd. kroner i økte driftsutgifter. Det er fortsatt behov for å få aktiviteten i alle kommuner opp på ønsket nivå, og sikre at de distrikts­psykiatriske sentrene blir opprettet som forutsatt. Tilbudet til barn og unge må prioriteres framover. For den gjenstående delen av opptrappingsperioden er det nødvendig å legge sterk vekt på det kvalitative innholdet i tjenestene.

Ved behandling av St.prp. nr. 65 (2004–2005) vedtok Stortinget en tilleggsbevilgning til helseforetakene på 680 mill. kroner. Regjeringens opplegg innebærer at denne tilleggsbevilgningen videreføres i 2006 med 700 mill. kroner. Det legges opp til at den sykehusaktiviteten som omfattes av innsatsstyrt finansiering (ISF), kan videreføres på om lag samme nivå som anslått for 2005. Ressursbruken skal være i tråd med helsepolitiske målsettinger og prioriteringer, og tilbudet til psykiatriske pasienter og rusmiddelmisbrukere skal prioriteres. En lavere refusjonsandel i innsatsstyrt finansiering som dekker somatisk behandling, vil understøtte dette målet. Regjeringen foreslår derfor å redusere ISF-satsen til 40 pst. i 2006. Basisbevilgningen økes tilsvarende.

Utviklingen så langt i 2005 viser at flere regionale helseforetak ser ut til å kunne nå resultatkravene for 2005, men utfordringene er fortsatt store for å oppnå økonomisk balanse. Balansekravet, som våren 2005 ble utsatt fra 2005 til 2006, står fast. Det innebærer at de regionale helseforetakene ikke skal ha underskudd i 2006 (i korrigerte årsregnskap).

Det er meget høy investeringsaktivitet i helseforetakene. Blant annet gjennomføres nå utbyggingsprosjektene Nye Ahus, ny universitetsklinikk i Trondheim og nytt forskningsbygg ved Radiumhospitalet. Statens bidrag som legger til rette for realisering av disse prosjektene, foreslås økt med 360 mill. kroner i 2006.

Siden sykehusreformen i 2002 er det overført flere oppgaver til de regionale helseforetakene. Helseforetakene har blant annet fått et betydelig finansieringsansvar for pasienttransport og større ansvar for både det offentlige og private tilbudet av laboratorie- og radiologitjenester. Målet er å samle ansvaret og legge til rette for mer kostnadseffektive helsetjenester. For 2006 foreslås det at de regionale helseforetakene skal ha fullt finansieringsansvar for pasienttransport (i 2005 har de 75 pst. finansieringsansvar) og for private opptreningsinstitusjoner. Videre foreslås det at finansieringsansvaret for premiene til Norsk pasientskadeerstatning og for legemiddelgruppen TNF-hemmere (som brukes i behandlingen av revmatiske sykdommer) overføres til de regionale helseforetakene.

Ressurskrevende brukere er personer med store hjelpebehov som mottar omfattende helse- og omsorgstjenester fra kommunen. Det har i 2005 vært en kraftig vekst i utbetalingene til dette formålet. Det foreslås bevilget 1,87 mrd. kroner til toppfinansieringsordningen for ressurskrevende brukere i 2006. Regnet i faste priser utgjør dette 240 mill. kroner mer enn saldert budsjett 2005. Det foreslås at statens dekningsgrad av utgifter over 745 000 kroner reduseres fra 80 til 70 pst.

Regjeringen vil bedre kvaliteten og styrke kapasiteten i det samlede behandlings- og rehabiliteringstilbudet til rusmiddelmisbrukere gjennom sin handlingsplan mot rusmiddelproblemer 2006–2008. Budsjettet foreslås styrket med til sammen 113 mill. kroner til disse formålene, sammenliknet med saldert budsjett for 2005.

Stortinget vedtok ved behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 2005 at forsøksordningen for kiropraktorer skal utvides til en nasjonal og permanent ordning. Dette innebærer blant annet at krav om henvisning fra lege for trygderefusjon avvikles og lavere egenbetaling for pasientene. Med planlagt iverksetting fra 1. januar 2006 gir dette økte utgifter for staten, anslått til 30 mill. kroner.

Ordningen med et årlig utgiftstak for egenandeler, egenandelstak 1, foreslås oppjustert fra 1585 til 1615 kroner for 2006, i tråd med forventet prisvekst. Samtidig foreslås det at fritaket for egenandel for barn under 7 år utvides til å omfatte barn under 12 år fra 1. januar 2006. Dette antas å gi merutgifter på 115 mill. kroner.

Omfanget av gratis fysioterapi på grunnlag av diagnoselisten i stønadsforskriftens § 3 er økt betydelig over en årrekke, og er nå på mer enn halvparten av behandlingsvolumet. En stadig større andel gratis behandling har medvirket til at refusjonsutgiftene samlet har økt med 70 pst. fra 1999 til 2004. For pasienter som kommer inn under diagnoselisten som i dag gir rett til gratis behandling, foreslås det innført en egenandel på 50 kroner per undersøkelse/behandling fra 1. januar 2006. Barn og yrkesskadde vil fortsatt ha rett til full dekning av utgiftene. Egenandeler ved fysioterapi inngår i ordningen med egenandelstak 2. Forslaget er anslått å gi en innsparing på 265 mill. kroner i 2006.

Maksimumsbeløpet for egenandel for legemidler og sykepleieartikler på blå resept foreslås økt fra 490 til 500 kroner fra 1. januar 2006. Det regnes med en innsparing på 20 mill. kroner.

Egenandelen for reise i forbindelse med fritt sykehusvalg utenom egen region foreslås økt fra 220 til 400 kroner hver vei fra 1. januar 2006. Det regnes med en innsparing på 15 mill. kroner.

For kolesterolsenkende behandling er det anslått at ordningen med foretrukket legemiddel vil gi en innsparing på 200 mill. kroner i 2006. Det arbeides nå med å innføre foretrukket produkt også for allergimedisiner (antihistaminer). Det er anslått at dette vil gi en innsparing på 10 mill. kroner i 2006.

Det foreslås å utvide og forbedre ordningen med anbud på gråsonelegemidler, det vil si legemidler som dels finansieres over folketrygden på blå resept, og dels gjennom sykehusenes legemiddelbudsjetter. Det anslås at tiltaket vil gi en innsparing over folketrygden på 17 mill. kroner.

Et legemiddel får konkurranse av byttbare alternativer i det patentbeskyttelsen utløper. Et utvalg legemidler er underlagt et såkalt trinnprissystem, der legemidlets pris reduseres i faste trinn i løpet av det første året etter patentperioden. Det er vedtatt ytterligere priskutt for noen av virkestoffene som inngår i systemet. Denne endringen anslås å gi en innsparing i 2006 på 35 mill. kroner.

3.9 Barne- og familiedepartementet

 

 

 

Mill. kroner

 

Saldert budsjett 2005

Forslag 2006 1

Endring i pst.

Programområde 11 Familie- og forbrukerpolitikk

 

 

 

11.00 Administrasjon

87,3

88,5

1,4

11.10 Tiltak for familie- og likestilling

17 650,7

17 529,8

-0,7

11.20 Tiltak for barn og ungdom

15 694,0

17 691,3

12,7

11.30 Forbrukerpolitikk

137,7

142,1

3,2

Sum Familie- og forbrukerpolitikk

33 569,7

35 451,7

5,6

Programområde 28 Fødselspenger

 

 

 

28.50 Stønad ved fødsel og adopsjon

10 400,5

10 741,3

3,3

Sum Fødselspenger

10 400,5

10 741,3

3,3

Sum Barne- og familiedepartementet

43 970,2

46 193,0

5,1


1 For å lette sammenlikningen med saldert budsjett 2005, inkluderer tallene i kolonnen Forslag 2006 forventet betalt merverdiavgift i 2006. I forbindelse med innføring av nettoordning for budsjettering og regnskapsføring av merverdiavgift i statsforvaltningen, er om lag 70,7 mill. kroner overført fra Barne- og familiedepartementets budsjett til kap. 1633 på Finansdepartementets budsjett.

Barne- og familiedepartementets budsjett omfatter programområde 11 Familie- og forbrukerpolitikk og programområde 28 Fødselspenger. For 2006 foreslås en bevilgning under disse to programområdene på om lag 46,2 mrd. kroner, hvorav 35,5 mrd. kroner under programområde 11 og 10,7 mrd. kroner under programområde 28. Totalt sett innebærer dette en økning av departementets budsjett i forhold til saldert budsjett 2005 på 5,1 pst. Barne- og familiedepartementet har som hovedmål å legge til rette for gode oppvekst- og levekår for barn og ungdom, en trygg økonomisk og sosial situasjon for barnefamiliene, styrking av foreldrerollen, stabile og varige samliv og likestilling mellom kvinner og menn. Andre hovedmål er å ivareta forbrukerens rettigheter, interesser og sikkerhet, samt videreutvikle barne-, familie- og forbrukerforvaltningen.

Hovedprioriteringene i Barne- og familiedepartementets budsjettforslag for 2006 er:

Regjeringens viktigste mål på barnehageområdet er barnehageplass til alle som ønsker det. Dette er også et av hovedmålene i barnehageforliket. Regjeringen foreslår i budsjettet for 2006 å øke bevilgningene til barnehager med om lag 1,67 mrd. kroner nominelt i forhold til saldert budsjett 2005. Dette tilsvarer en reell vekst på om lag 1,3 mrd. kroner. Regjeringens budsjettforslag legger tilrette for at målet om full behovsdekning ved trinn 1 i maksimalprisen kan nås i løpet av 2006. Det legges tilrette for en kapasitetsvekst i barnehagesektoren i 2006 tilsvarende 7 600 heltidsplasser for barn under tre år. Videre foreslår Regjeringen et omfattende kompetanseløft for personalet i barnehagesektoren.

De viktigste økonomiske virkemidlene for barnehagesektoren, som statlig driftstilskudd, investeringstilskudd og skjønnsmidler, videreføres i 2006. I tråd med forventet pris- og kostnadsvekst i kommunesektoren fra 2005 til 2006, settes maksimalprisen til 2 830 kroner per måned og 31 130 kroner per år fra 1. januar 2006.

Barne- og familiedepartementet vil utarbeide en plan for kompetanseheving innenfor barnehagesektoren. Formålet er å ruste opp og stimulere alle nivåer i sektoren til å møte de utfordringer i struktur og innhold som barnehagereformen, ny barnehagelov og rammeplan for barnehagen medfører. Planen skal bl.a. omfatte opplæringsaktiviteter og støtte til utviklingsarbeid. Bevilgningen til dette formålet foreslås økt med 50 mill. kroner. Dette inkluderer 3 mill. kroner til kompetanseheving for personale i barnehagen i tilknytning til barn med nedsatt funksjonsevne. I tillegg styrkes forskningen på barnehageområdet med 2,5 mill. kroner.

I Revidert nasjonalbudsjett 2005 ble det vedtatt å utvide fedrekvoten fra fire til fem uker fra 1. juli 2005. Regjeringen foreslår å utvide fedrekvoten med ytterligere en uke fra 1. juli 2006. Anslaget på fødsels- og adopsjonspenger i 2006 er økt med 130 mill. kroner som følge av dette, hvorav 10 mill. kroner er knyttet til utvidelsen til seks uker. Helårsvirkningen av å utvide fedrekvoten med en ekstra uke er anslått til vel 170 mill. kroner.

Å adoptere barn fra utlandet innebærer en stor økonomisk belastning for familiene. Regjeringen foreslår derfor å heve adopsjonsstøtten fra 31 090 kroner per barn i 2005 til 38 320 kroner per barn i 2006. Tilskuddet er økt med i underkant av 15 000 kroner fra 2004. Videre foreslår Regjeringen å bevilge i overkant av 4,7 mill. kroner til adopsjonsforberedende kurs i 2006. Det forutsettes at deltakerne betaler en egenandel.

Som et ledd i Regjeringens satsing på å styrke forpliktende samliv og foreldreskap, er målet å gjøre kurstilbudet «Godt samliv! Parkurs for førstegangsforeldre» landsdekkende i 2006. Bevilgningen til dette arbeidet økes med 10,7 mill. kroner. I tillegg økes tilskuddet til utviklingstiltak på samlivsområdet med 0,5 mill. kroner og avsetningen til lokale samlivskurs med 1 mill. kroner. Totalt foreslås bevilgningen til samlivstiltak mv. økt med vel 12 mill. kroner i 2006. Den samlede bevilgningen utgjør etter dette 31,5 mill. kroner.

Familievernet er grunnstammen i tilbudet om hjelp i forbindelse med familiekonflikter og parproblemer. Regjeringen ønsker å styrke kapasiteten i familievernet slik at tjenesten blir bedre i stand til å møte de utfordringer den står overfor og utjevne tjenestetilbudet på landsbasis. Regjeringen vil øke bevilgningen til familievernet med 4,6 mill. kroner.

Kristent Pedagogisk Forbund startet våren 2002 opp et 3-årig verdiprosjekt, «Skal – skal ikke». Et viktig mål for prosjektet er å gi barn og unge et grunnlag som gjør dem kvalifisert til å ta gode valg. Regjeringen foreslår å bevilge 5 mill. kroner til videreføring av prosjektet i 2006.

Regjeringen bygger sin politikk på at foreldrene er barnas viktigste omsorgspersoner. Der familien selv ikke strekker til, har samfunnet en særlig plikt til å sikre barn og unge gode omsorgstilbud og oppvekstvilkår. Regjeringen vil videreføre arbeidet med å prioritere nærmiljøbaserte tiltak i barnevernet, framfor bruk av institusjonsplasser. Foreløpige tall viser en økning i antall barn i statlige tiltak i 2005. Som følge av dette er bevilgningen til det statlige barnevernet økt med om lag 160 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2005.

Fra 1. januar 2006 opprettes et nytt Likestillings- og diskrimineringsombud og en Likestillings- og diskrimineringsnemnd.

Fra 1. januar 2006 innføres den samme finansieringsordningen for incestsentre som i dag gjelder for krisesentrene. Det statlige øremerkede tilskuddet trappes opp fra 50 pst. til 80 pst. av den samlede offentlige støtten, mens kommunene dekker de resterende 20 pst.

Regjeringen ønsker også å styrke arbeidet med tiltak for barn med rusmiddelmisbrukende foreldre og tiltak mot fattigdom. Som følge av dette er Barne- og familiedepartementets budsjett foreslått økt med 14 mill. kroner for å sikre tilpasset oppfølging av barn med rusmiddelmisbrukende foreldre. Videre er tilskuddsordningen Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn foreslått økt med 6 mill. kroner for å styrke arbeidet rettet mot barn, unge og familier berørt av fattigdomsproblemer.

3.10 Nærings- og handelsdepartementet

 

 

 

Mill. kroner

 

Saldert budsjett 2005

Forslag 2006 1

Endring i pst.

Programområde 17 Nærings- og handelsformål

 

 

 

17.00 Administrasjon

186,0

213,9

15,0

17.10 Infrastruktur og rammebetingelser

2 057,1

2 070,6

0,7

17.20 Forskning, nyskaping og internasjonalisering

2 341,7

2 728,3

16,5

17.30 Statlig eierskap

24,5

24,5

0,0

Sum før lånetransaksjoner

4 609,3

5 038,3

9,3

Lånetransaksjoner

30 796,9

30 250,0

-1,8

Sum Nærings- og handelsdepartementet

35 406,2

35 288,3

-0,3


1For å lette sammenlikningen med saldert budsjett for 2005, inkluderer tallene i kolonnen Forslag 2006 forventet betalt merverdiavgift i 2006. I forbindelse med innføring av nettoordning for budsjettering og regnskapsføring av merverdiavgift i statsforvaltningen er 54,8 mill. kroner overført fra Nærings- og handelsdepartementets budsjett til kap. 1633 på Finansdepartementets budsjett.

For å fremme størst mulig verdiskaping i norsk økonomi og sikre grunnlaget for å bevare og videreutvikle velferdssamfunnet, legger Regjeringen i budsjettforslaget for 2006 opp til en kraftig og målrettet satsing på næringsrettet forskning, innovasjon og forenkling over Nærings- og handelsdepartementets budsjett.

Regjeringen foreslår en samlet bevilgning på 5 038,3 mill. kroner for 2006 under Nærings- og handelsdepartementet før låneformål. Dette er en økning på 429 mill. kroner, eller 9,3 pst, i forhold til saldert budsjett 2005. Korrigert for en særskilt engangsbevilgning til tapsfond for nye såkornfond i 2005, innebærer Regjeringens budsjettforslag for Nærings- og handelsdepartementet en økning på 14,3 pst. i forhold til saldert budsjett 2005.

Bevilgningene til næringsrettet forskning, innovasjon og forenkling foreslås økt med om lag 650 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2005. De viktigste satsingene er:

Skal Norge lykkes med å øke verdiskapingen stilles det høye krav til økonomiens evne til omstilling og innovasjon og evnen til å utnytte våre fortrinn i å ta i bruk ny kunnskap. Regjeringen har satt som mål at Norge skal være et av verdens mest nyskapende land, og har derfor tatt initiativ til Innovasjonsløftet. Gjennom budsjettfremlegget for 2006 følges dette opp gjennom konkrete satsinger på forskning, innovasjon og forenkling.

I budsjettet for 2006 foreslås det en sterk økning i bevilgningene til næringsrettet forskning for å kunne realisere de høye ambisjonene som er satt i Forskningsmeldingen. Over Nærings- og handelsdepartementets budsjett foreslås en økning i forskningsbevilgningene til Norges forskningsråd, Innovasjon Norge og romforskning med om lag 365 mill. kroner, til om lag 1,75 mrd. kroner. Skattefunn-ordningen som skal stimulere særlig små og mellomstore bedrifter til å drive systematisk forskning og utvikling, videreføres. Ordningen med en særskilt tilskuddsordning for ulønnet arbeidsinnsats i FoU videreføres også, men innenfor en redusert ramme på 30 mill. kroner.

For å sikre at Norge beholder sin posisjon som en av de fremste maritime nasjoner i verden, har Regjeringen tatt initiativ til en større satsing på forskning og innovasjon i de maritime næringer under navnet MARUT – MARitim UTvikling. Regjeringen foreslår en bevilgning på 70 mill. kroner til maritim sektor i Norges forskningsråd og en egen ­ bevilgning til Innovasjon Norge på 20 mill. kroner. Bevilgningen til MARUT på 90 mill. kroner i 2006 innebærer en økning på 50 mill. kroner i forhold til 2005.

Regjeringen legger i 2006 til rette for økt innovasjon og omstilling i næringslivet i regi av virkemiddelapparatet. For å fremme bedrifts- og samfunnsøkonomisk næringsutvikling i hele landet og utløse ulike regioners næringsmessige muligheter gjennom å bidra til innovasjon, internasjonalisering og profilering, foreslås bevilgningene til Innovasjon Norges ordinære virkemidler økt med om lag 337 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2005 (ekskl. bevilgninger til tapsfond til nye såkornfond). Det er her lagt opp til en særskilt satsing på 172,5 mill. kroner til reiseliv for å følge opp Handlingsplan for reiselivsnæringene fra 2005. Økningen på 72,5 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2005 skal bidra til å profilere Norge som et attraktivt reisemål.

Selskapet for industrivekst SIVA SF er også en viktig pådriver for innovasjon, og skal arbeide for å utvikle regionale og lokale verdiskapingsmiljøer i hele landet. Det foreslås en satsing på 40 mill. kroner til innovasjons- og nettverksaktiviteter i regi av SIVA. Videre foreslår Regjeringen at SIVA tilføres 50 mill. kroner i 2006 ved å konvertere statskasselån til egenkapital, slik som i 2005. Det vil gi SIVA en sterkere finansiell basis og en mer håndterbar gjeldsbyrde i forhold til inntjeningen. I statsbudsjettet for 2006 foreslås det en egen bevilgning på 10 mill. kroner til organisasjonen Ungt Entreprenørskap for å bidra til at alle elever og studenter på samtlige utdanningstrinn får et tilbud om entreprenørskapsopplæring.

Regjeringen la i juni 2005 frem Et enklere Norge – handlingsplan 2005-2009 «Forenkling og tilrettelegging for næringslivet». Handlingsplanen presenterer noen større, prioriterte områder for arbeidet i årene framover. Målet er å redusere næringslivets administrative kostnader ved å etterleve regelverk med 25 pst. innen utgangen av 2012. Dette innebærer en omfattende satsing på forenklingsarbeidet, og det foreslås en egen bevilgning på 20 mill. kroner til dette i 2006.

Regjeringen foreslår at det settes av 12 mill. kroner til tiltak som skal sikre tilgjengelighet til enkelte kritiske funksjoner ved Brønnøysundregistrene ved avbruddsituasjoner.

Regjeringen har vurdert om statens eier­andel i de enkelte aksjeselskaper som er under Nærings- og handelsdepartementets forvaltning, er hensikts­messig for selskapenes utvikling og i forhold til de mål staten har for sitt eier­skap. Regjeringen foreslår at det gis fullmakt til at Nærings- og handelsdepartementet kan redusere statens eierandel i BaneTele AS og Fly­toget AS ned til 0 pst. og redusere statens eierandel i Yara Inter­national ASA til 34 pst., jf. forslag til romertallsvedtak XIV under Nærings- og handelsdepartementet.

3.11 Fiskeri- og kystdepartementet

 

 

 

Mill. kroner

 

Saldert budsjett 2005

Forslag 2006 1

Endring i pst.

Programområde 16 Fiskeri-, havbruks- og kystforvaltning

 

 

 

16.10 Administrasjon

88,4

96,3

8,9

16.20 Forskning og utvikling

936,9

1 017,3

8,6

16.30 Fiskeri- og havbruksforvaltning

389,6

367,5

-5,7

16.60 Kystforvaltning

1 257,5

1 295,0

3,0

Sum Fiskeri-, havbruks- og kystforvaltning

2 672,5

2 776,2

3,9

Programområde 33 Arbeidsliv, folketrygden

 

 

 

33.10 Arbeidsliv

40,0

38,0

-5,0

Sum Arbeidsliv, folketrygden

40,0

38,0

-5,0

Sum Fiskeri- og kystdepartementet

2 712,5

2 814,2

3,7


1For å lette sammenlikningen med saldert budsjett 2005, inkluderer tallene i kolonnen Forslag 2006 forventet betalt merverdiavgift i 2006. I forbindelse med innføring av nettoordning for budsjettering og regnskapsføring av merverdiavgift i statsforvaltningen er 128,6 mill. kroner overført fra Fiskeri- og kystdepartementets budsjett til kap. 1633 på Finansdepartementets budsjett.

Fiskeri- og kystdepartementets budsjettforslag for 2006 har en utgiftsramme på 2 776,2 mill. kroner, noe som er en nominell økning på 103,7 mill. kroner eller 3,9 pst. i forhold til saldert budsjett 2005.

Regjeringens hovedprioriteringer på Fiskeri- og kystdepartementets budsjett for 2006 er marin forskning og innovasjon, samt oljevernberedskap.

Bevilgningen til marin forskning over Fiskeri- og kystdepartementets budsjett foreslås økt reelt med 34 mill. kroner. En vesentlig del av midlene går til styrking av havbruksforskningen, bl.a. økt bevilgning til å dekke husleie- og driftskostnader knyttet til torskeavlsprogrammet i regi av Fiskeriforskning og til delvis dekning av husleiekostnader for havbruksstasjonen på Matre. Bevilgningen til Norges forskningsråd foreslås økt reelt med 8 mill. kroner. Disse midlene skal blant annet gå til styrking av satsingen på FORNY (Program for forskningsbasert nyskaping) og styrking av det internasjonale samarbeidet innen marin forskning, der samarbeidet med Nord-Amerika er spesielt prioritert. Bevilgningen til Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) foreslås økt reelt med 3 mill. kroner for å styrke forskningsinnsatsen knyttet til fremmedstoffer i sjømat. Det settes av 3,5 mill. kroner til en satsing på markedsforskning ved Fiskeriforskning i Tromsø.

Marin forskning og utvikling har vært høyt prioritert i perioden 2003-2006. Bevilgningene til FoU over departementets budsjett har økt fra 826 mill. kroner i 2003 til 1,0 mrd. kroner i budsjettforslaget for 2006. Det er da korrigert for bevilgningene til bygging av nytt forskningsfartøy. Dette gir en nominell vekst i bevilgningene på om lag 21 pst. i perioden.

Det foreslås etablert et nytt marint innovasjonsprogram med en bevilgning på 40 mill. kroner i 2006.

Det foreslås en reell styrking av bevilgningen til oljevernberedskap på 12 mill. kroner. I tillegg er bevilgningen til slepefartøy økt reelt med 5,7 mill. kroner for å kompensere økte kostnader som følge av høyere anbudspris i kommende anbudsperiode. Det fremmes forslag om en bevilgning til trafikksentral Nord-Norge på 60,25 mill. kroner (ekskl. mva), i tråd med investeringsplanen.

Det er i St.meld. nr. 14 (2004-2005) På den sikre siden - sjøsikkerhet og oljevernberedskap, foretatt en helhetlig analyse og gjennomgang av utfordringene knyttet til sjøsikkerhet og oljevernberedskap. En rekke tiltak for å øke sikkerheten til sjøs er allerede gjennomført, bl.a. er territorialfarvannet utvidet fra 4 til 12 nautiske mil, det er etablert seilingsleder for skipstrafikk som representerer en miljørisiko, et nettverk av AIS-stasjoner (automatisk identifisering av skip) er etablert, en trafikksentral i Nord-Norge er under bygging, og det er etablert statlig slepebåtkapasitet i Nord-Norge. Det er også satt i gang oppgradering av oljeverndepotene.

Det foreslås å endre innretningen på strukturfondet ved å ta ut fartøy mellom 10 og 15 meter, og tilby denne fartøygruppen strukturkvoteordning. Dette reduserer behovet for nye midler til fondet til 10 mill. kroner, hvorav 5 mill. kroner dekkes av næringen gjennom strukturavgiften. Strukturavgiften foreslås derfor redusert fra 0,35 til 0,05 pst. av førstehåndsverdi i 2006.

De ti konsesjonene for laks og ørret i Finnmark som ikke ble tildelt i forrige tildelingsrunde, vil lyses ut på nytt høsten 2005 med samme vederlag (4 mill. kroner) og betingelser som tidligere. Endelig tildeling vil først skje etter årsskiftet 2005/2006, og inntektene fra vederlagene vil derfor bli inntektsført i 2006.

3.12 Landbruks- og matdepartementet

 

 

 

Mill. kroner

 

Saldert budsjett 2005

Forslag 2006 1

Endring i pst.

Programområde 15 Landbruk og mat

 

 

 

15.00 Landbruks- og matforvaltning m.m.

122,1

116,5

-4,7

15.10 Matpolitikk

1 283,9

1 260,2

-1,9

15.20 Forskning og utvikling

304,4

326,1

7,1

15.30 Næringsutvikling, ressursforvaltning og miljøtiltak

11 984,9

12 047,2

0,5

Sum Landbruk og mat

13 695,3

13 749,9

0,4

Sum Landbruks- og matdepartementet

13 695,3

13 749,9

0,4


1For å lette sammenlikningen med saldert budsjett 2005, inkluderer tallene i kolonnen Forslag 2006 forventet betalt merverdiavgift i 2006. I forbindelse med innføring av nettoordning for budsjettering og regnskapsføring av merverdiavgift i statsforvaltningen er 97,3 mill. kroner overført fra Landbruk- og matdepartementets budsjett til kap. 1633 på Finansdepartementets budsjett.
Kat. 15.30 er redusert med om lag 151 mill. kroner og kat. 15.00 med om lag 7,8 mill. kroner som følge av at ansvaret for jordskifterettene blir overført til Justis- og politidepartementet fra 1.1.2006.

Landbruks- og matdepartementets budsjettområde er økt med om lag 55 mill. kroner, eller 0,4 pst, i 2006 i forhold til saldert budsjett 2005.

Regjeringens hovedprioriteringer på Landbruks- og matdepartementets budsjett for 2006 er satsing på matområdet, forskning, jordbruksavtalen, Innlandet 2010 og sikringstiltak av fjellskredutsatte områder.

Landbruks- og matpolitikken omfatter hele produksjonskjeden fra jord og fjord til bord. Foruten å sikre en nasjonal matproduksjon og forbrukerne trygge matvarer uavhengig av om produktene er produsert nasjonalt eller er importert, skal politikkområdet bidra til at en rekke sentrale samfunnsmål blir nådd. Dette gjelder bl.a. ved produksjon av fellesgoder knyttet til miljø- og ressurspolitikk, distrikts- og bosettingspolitikk, nærings- og reiselivspolitikk, kultur, helse- og ernæringspolitikk.

Hovedmålet er en landbruks- og matpolitikk som gir grunnlag for økt verdiskaping og livskvalitet basert på en bærekraftig forvaltning av landbruket og bygdene sine samlede ressurser.

Regjeringen legger opp til et budsjett under programkategori 15.10 Matpolitikk på om lag 1 260 mill. kroner. I forhold til saldert budsjett 2005 er budsjettet redusert med 23,7 mill. kroner. Mattilsynets budsjett er redusert med 76 mill. kroner knyttet til reduserte omstillingskostnader på 58 mill. kroner og effektivisering i matforvaltningen på 18 mill. kroner. Videre er det i 2006 satt av 15 mill. kroner på Mattilsynets budsjett for å kunne øke innsatsen innen to hovedområder; økt tilsyn med sjømatsektoren og særlig prioriterte områder knyttet til mattrygghet og forbrukervern.

Regjeringen foreslår et budsjett på 326,1 mill. kroner under programkategori 15.20 Forskning og utvikling i 2006. Dette gir en vekst på om lag 22 mill. kroner eller om lag 7 pst. i forhold til saldert budsjett 2005. Landbruks- og matdepartementet vil i 2006 styrke arbeidet med spredning og kommersialisering av forsknings- og utviklingskompetanse. I den sammenheng foreslås det en satsing på program for kommersialisering av FoU-resultater (FORNY) med 5 mill. kroner. Landbruks- og matdepartementet har de siste årene arbeidet aktivt for å følge opp strategien for økt forsknings- og teknologisamarbeid med Nord-Amerika innenfor landbruks- og matområdet. Det har særlig vært fokus på områdene mattrygghet, bioenergi, kommersialisering av forskningsresultater og utvikling av ny næringsvirksomhet. Det er satt av 4 mill. kroner for å videreføre det tette samarbeidet med bl.a. Universitet i Minnesota innenfor områdene bioenergi og mattrygghet.

Regjeringen legger opp til et budsjett under programkategori 15.30 Næringsutvikling, ressursforvaltning og miljøtiltak på om lag 12 mrd. kroner. De største endringene er knyttet til en økning på 190 mill. kroner på kap. 1150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen fra våren 2005. Jordbruksavtalen skal bidra til omstilling og effektivisering, samt at aktive utøvere skal få en inntektsutvikling på lik linje med andre grupper i samfunnet. Videre er budsjettet under kat. 15.30 redusert med om lag 151 mill. kroner ved at administrasjonen av jordskifterettene flyttes fra Landbruks- og matdepartementet til Domstolsadministrasjonen med virkning fra 1.1.2006. Ansvaret for jordskifterettene overføres derfor til Justis- og politidepartementet.

Regjeringen vil styrke arbeidet med Innlandet 2010 med 20 mill. kroner i 2006. Regjeringen mener Innlandet 2010 er et godt eksempel på regional utvikling, og et tiltak som skaper økt vekst gjennom en god dialog mellom regionale og sentrale myndigheter.

Regjeringen forslår videre en økning på 15 mill. kroner til overvåkning og sikringstiltak av fjellskredutsatte områder bl.a. i forbindelse med Åkerneset i Stranda kommune.

Reduksjonen i omstillingskostnader og effektivisering i matforvaltningen har gitt grunnlag for å redusere gebyr og avgifter på matområdet. Satsene for matproduksjonsavgiftene blir redusert med om lag 6 pst. Det blir også gjort enkelte endringer for å lette etablering og drift av virksomheter som driver i liten skala. I forhold til saldert budsjett for 2005 er de samlede inntektene fra gebyr og avgifter redusert med 50 mill. kroner, tilsvarende om lag 7 pst.

3.13 Samferdselsdepartementet

 

 

 

Mill. kroner

 

Saldert budsjett 2005

Forslag 2006 1

Endring i pst.

Programområde 21 Innenlands transport

 

 

 

21.10 Administrasjon m.m.

284,9

310,9

9,1

21.20 Luftfartsformål

709,0

698,6

-1,5

21.30 Vegformål

13 337,4

13 377,3

0,3

21.40 Særskilte transporttiltak

362,8

449,5

23,9

21.50 Jernbaneformål

6 020,5

6 008,9

-0,2

21.60 Samferdselsberedskap

45,6

0,0

-100,0

Sum før lånetransaksjoner

20 357,0

20 845,2

2,4

Lånetransaksjoner

403,2

0,0

-100,0

Sum Innenlands transport

20 760,2

20 845,2

0,4

Programområde 22 Post og telekommunikasjoner

 

 

 

2.10 Post og telekommunikasjoner

544,7

241,8

-55,6

Sum Post og telekommunikasjoner

544,7

241,8

-55,6

Sum Samferdselsdepartementet

21 304,9

21 087,0

-1,0


1 For å lette sammenlikningen med saldert budsjett 2005, inkluderer tallene i kolonnen Forslag 2006 forventet betalt merverdiavgift i 2006. I forbindelse med innføring av nettoordning for budsjettering og regnskapsføring av merverdiavgift i statsforvaltningen er 728,1 mill. kroner overført fra Samferdselsdepartementets budsjett til kap. 1633 på Finansdepartementets budsjett.

Regjeringen foreslår å bevilge 21 087 mill. kroner, inkludert forventet betalt merverdiavgift, til formål under Samferdselsdepartementet. Budsjettforslaget innebærer en økning på 2,5 pst., eller om lag 510 mill. kroner målt mot saldert budsjett 2005. Det er da korrigert for engangsutgifter i 2005. Bevilgningene til Statens vegvesen og Jernbaneverket, som samlet utgjør om lag 84 pst. av den samlede bevilgningen til samferdselsformål, øker med henholdsvis 4,3 pst. og 3 pst. fra saldert budsjett 2005. Det er da tatt hensyn til innføring av nettoordning for budsjettering og regnskapsføring av merverdiavgift.

Som i tidligere budsjettforslag fra Samarbeidsregjeringen, er tiltak for kollektivtransporten særlig tilgodesett. Dette er i samsvar med Sem-erklæringen, St.meld. nr. 26 (2001-2002) Bedre kollektivtransport, og St.meld. nr. 24 (2003-2004) Nasjonal transportplan 2006-2015. For 2006 kan nevnes:

Det er videre avsatt midler til fire nye og større jernbaneprosjekter:

Innenfor vegsektoren foreslås det bl.a. anleggsstart på:

Som et ledd i Regjeringens økte satsing på forskning, foreslås det en bevilgning på 118,7 mill. kroner til samferdselsforskning, som er en økning på 18,2 pst. fra saldert budsjett 2005. Midlene vil i hovedsak gå til transportforskning, teleforskning og til ulike programmer i regi av Norges forskningsråd.

Til jernbaneformål er det budsjettert med i overkant av 6 mrd. kroner, en økning på om lag 3,6 pst. fra saldert budsjett 2005. Forslaget til budsjett for drift og vedlikehold øker med 4,5 pst., mens investeringsbudsjettet går ned med om lag 50 mill. kroner fra saldert budsjett 2005. Handlingsrommet i investeringsbudsjettet øker imidlertid fordi storprosjektet nytt dobbeltspor Sandvika-Asker fullføres i 2005. Det er også avsatt 90 mill. kroner til omstilingsarbeidet i Jernbaneverket, slik at gevinstene av konkurranseutsettingen kan komme raskt.

Bevilgningen til kjøp av persontransport øker med 5 pst. fra saldert budsjett 2005. Det legges opp til om lag samme rutetilbud i 2006 som i 2005. På Gjøvikbanen vil NSB Anbud AS overta togdriften fra 2. halvår 2006. Dette vil gi et bedre togtilbud til en lavere pris.

Forslaget til bevilgning for Statens vegvesen er på 12 678,4 mill. kroner, som er en økning på 547 mill. kroner eller 4,3 pst., når det tas hensyn til innføring av nettoordning for budsjettering og regnskapsføring av merverdiavgift. Forslaget til budsjett for drift og vedlikehold øker noe sammenlignet med saldert budsjett 2005, korrigert for nevnte nettoordning. Bevilgningen til riksveginvesteringer, inkl. Bjørvika og forsøksordningene, øker med om lag 4,5 pst. fra saldert budsjett, korrigert for nevnte nettoordning.

Samlet budsjettforslag til luftfartsformål er på 691,5 mill. kroner. Dette er en nedgang fra saldert budsjett 2005, som bl.a. skyldes at det for 2006 ikke foreslås bevilgning til Avinors regionale flyplasser. Budsjettforslaget til post og telekommunikasjoner er på 228,4 mill. kroner. Det er en nedgang på 316,3 mill. kroner som må sees i sammenheng med det ikke er behov for statlig kjøp av posttjenester fra 2006.

3.14 Miljøverndepartementet

 

 

 

Mill. kroner

 

Saldert budsjett 2005

Forslag 2006 1

Endring i pst.

Programområde 12 Miljøvern og regional planlegging

 

 

 

12.10 Fellesoppgaver, regional planlegging, forskning, internasjonalt arbeid m.m.

650,1

810,5

24,7

12.20 Biomangfold og friluftsliv

708,6

691,5

-2,4

12.30 Kulturminner og kulturmiljø

265,3

316,0

19,1

12.40 Forurensing

621,9

663,7

6,7

12.50 Kart og geodata

348,3

362,8

4,2

12.60 Nord- og polarområdene

146,3

168,7

15,3

Sum før lånetransaksjoner

2 740,5

3 013,1

9,95

Lånetransaksjoner

0

400,0

 

Sum Miljøverndepartementet

2 740,5

3 413,1

24,5


1For å lette sammenlikningen med saldert budsjett for 2005 inkluderer tallene i kolonnen Forslag 2006 forventet betalt merverdiavgift i 2006. I forbindelse med innføring av nettoordning for budsjettering og regnskapsføring av merverdiavgift i statsforvaltningen er 57,2 mill. kroner overført fra Miljøverndepartementets budsjett til kap. 1633 på Finansdepartementets budsjett.

Miljøverndepartementets budsjett i 2006 er på 3 413,1,1 mill. kroner. Økningen er på 642,6 mill. kroner, eller 24,5 pst., sammenlignet med saldert budsjett for 2005. 400 mill. kroner av veksten skyldes forslaget om økt kapital i Kulturminnefondet.

Regjeringens hovedprioriteringer på Miljøverndepartementets budsjett for 2006 er kulturminnevern, miljørettet forskning og overvåking, styrking av kommunenes rolle i miljøvernpolitikken, tiltak i forbindelse med forurenset grunn og sjøbunn, tiltak for å stanse tapet av biologisk mangfold i Norge og videreføring av den sterke innsatsen knyttet til friluftsliv og helse- og miljøfarlige kjemikalier.

Stortinget gav sin støtte til hovedtrekkene i St.meld. nr. 16 (2004-2005) Leve med kulturminner. I 2006 foreslår Regjeringen som en oppfølging, at bevilgningene til kulturminneformål blir økt med om lag 50,7 mill. kroner (inkl. mva. og avkastning Kulturminnefondet). Dette er starten på en tiltakspakke fram mot 2020, og innebærer en nyorientering av kulturminnepolitikken med økt vekt på kulturminner som ressurs for kunnskap, opplevelser og verdiskaping. Rammevilkårene for private eiere og frivillig innsats skal bedres. Innsatsen skal økes til vern og sikring av fredete bygninger og anlegg i privat eie, til å dekke kostnader ved arkeologiske undersøkinger ved mindre private tiltak, tilskudd til stavkirkene, de norske verdsarvsområdene og tekniske og industrielle kulturminner. Et annet høyt prioritert tiltak er å starte opp et verdiskapingsprogram med utgangspunkt i kulturminner og kulturmiljøer. I tillegg foreslår Regjeringen å øke Kulturminnefondets grunnkapital med 400 mill. kroner, til i alt 800 mill. kroner.

I 2006 foreslår Regjeringen en økning i bevilgningene til miljørettet forsking og overvåking. Det er en økning på i alt 9,5 mill. kroner til forskingsprogrammene om klima, biologisk mangfold, kjemikalier, kulturminner og Barentshavet, samt til forberedelser av Det internasjonale polaråret 2007-2008. I tillegg øker basisbevilgningene til miljøforskningsinstituttene med 9 mill. kroner. Økningen på om lag 13 mill. kroner til miljøovervåking skal styrke overvåkingen av biologisk mangfold og farlig forurensning langs kysten i Barentshavet,

Med klimakvotesystemet på plass har Norge et tilnærmet heldekkende virkemiddelapparat for utslipp av klimagasser. I dette budsjettet øker Regjeringen bevilgningene til klimaforskning som ledd i en opptrapping av miljøvernforskningen. Regjeringen har styrket innsatsen for utvikling av teknologi som reduserer utslippene av CO 2 og andre klimagasser. Et utvalg nedsatt i 2005 utreder hvordan Norge kan bli et «lavutslippssamfunn» fram mot midten av dette århundret. Utvalget vil legge fram sin utredning mot slutten av 2006.

Regjeringen vil styrke kommunenes rolle i miljøvernpolitikken, bl.a. gjennom en bevilgning på 10 mill. kroner til et femårig utviklingsprogram for lokalt miljøvern og bærekraftige lokalsamfunn i samarbeid med kommunene og KS. Programmet vil bli etablert i 2006, og er en oppfølging av St.meld. nr. 21 (2004-2005) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand.

Regjeringen prioriterer tiltak for å stanse tapet av biologisk mangfold i Norge innen 2010. De store rovdyrene er en viktig del av dette mangfoldet. I forhold til saldert budsjett 2005 foreslås bevilgningene til forebyggende tiltak på rovvilt økt med 5 mill. kroner, og bevilgningen til overvåking av rovvilt med 4,2 mill kroner. En ny erstatningsordning for rovviltskader skal gjelde fra 2006. Innenfor naturvern gjør en foreslått økning på 5,4 mill kroner i tilsagnsfullmakt knyttet til nasjonalparkplanen det mulig å holde framdriften i verneplanarbeidet. Midlene til utarbeiding av forvaltningsplaner, oppsyn og lokal forvaltning foresløs økt med vel 6 mill kroner. I budsjettforslaget er bevilgningen til nytt skogvern styrket med 11 mill. kroner.

I forbindelse med Friluftslivets år ble det bevilget ekstra midler til friluftsformål i 2005. For å følge opp de gode erfaringene og tiltakene fra 2005 og utvikle dem videre, foreslås den økte satsingen opprettholdt i 2006. Arbeidet med å sikre viktige friluftsområder i kystsonene og grøntområder i nærheten av byer og tettsteder er høyt prioritert, og Regjeringen fremmer forslag om å øke tilsagnsfullmakten til dette med 2 mill. kroner.

Regjeringen vil føre videre den sterke innsatsen mot helse- og miljøfarlige kjemikalier. Den stadige spredingen av miljøgifter og andre helse- og miljøfarlige kjemikalier er en alvorlig trussel mot miljøet, menneskenes framtidige helse og matforsyningen vår. I 2005 ble bevilgningene til opprydding i forurenset grunn og sedimenter økt med om lag 14 mill. kroner. Innsatsen i 2006 foreslås trappet ytterligere opp med 8,2 mill. kroner. I tillegg foreslås bevilgningen til kartlegging av miljøgifter økt med 3 mill. kroner. Regjeringen tar sikte på å legge fram forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten i vårsesjonen 2006. Forvaltningsplanen skal være helhetlig og økosystembasert.

Det internasjonale polaråret (IPY) 2007–08 er en stor internasjonal satsing innen polarforsking. Mange nasjoner vil delta og store ressurser settes inn. Regjeringen har vedtatt at Norge skal gå sterkt inn i dette samarbeidet og ta mål av seg til å ha en ledende rolle. Regjeringen foreslår å bevilge til sammen 5 mill. kroner til Forskningsrådet til arbeidet med IPY i 2006. Det foreslås også økte midler til forskning og drift av Troll som helårsstasjon.

3.15 Moderniseringsdepartementet

 

 

 

Mill. kroner

 

Saldert budsjett 2005

Forslag 2006 1

Endring i pst.

Programområde 00 Konstitusjonelle institusjoner

 

 

 

00.10 Det kongelige hus

126,5

141,3

11,7

Sum Konstitusjonelle institusjoner

126,5

141,3

11,7

Programområde 01 Fellesadministrasjon

 

 

 

01.00 Administrasjon mv.

495,8

527,8

6,5

01.10 Fylkesmannsembetene

1 026,6

1 047,9

2,1

01.20 Fellestjenester

310,5

409,8

32,0

01.30 Partistøtte

282,6

279,8

-1,0

01.40 Pensjoner m.m.

5 556,3

6 838,2

23,1

01.50 Konkurransepolitikk

103,9

92,6

-10,9

01.60 Statsbygg

2 707,8

2 317,5

-14,4

Sum Fellesadministrasjon før lånetransaksjoner

10 483,4

11 513,6

9,8

Lånetransaksjoner

1 200,0

200,0

-83,3

Sum Fellesadministrasjon

11 683,4

11 713,6

0,3

Sum Moderniseringsdepartementet

11 809,9

11 854,8

0,4


1For å lette sammenlikningen med saldert budsjett for 2005, inkluderer tallene i kolonnen Forslag 2006 forventet betalt merverdiavgift i 2006. I forbindelse med innføring av nettoordning for budsjettering og regnskapsføring av merverdiavgift i statsforvaltningen er 61,9 mill. kroner overført fra Moderniseringsdepartementets budsjett til kap. 1633 på Finansdepartementets budsjett.

Programkategori 00.10 Det Kongelige hus omfatter bevilgningene til kongehuset. Økningen i bevilgningsforslaget på 11,7 pst. fra saldert budsjett 2005 har bl.a. sammenheng med oppstart av interiørprosjektet på Bygdø kongsgård. Prosjektet omfatter alt løst inventar og utstyr som kreves for at Bygdø kongsgård er driftsklar som sommerbolig for kongeparet i 2007.

Bevilgningen på programområde 01 Fellesadministrasjon foreslås økt med i overkant av 1 mrd. kroner når lånetransaksjoner ikke er medregnet. Dette tilsvarer en økning med 9,8 pst. fra saldert budsjett 2005. Programkategori 01.40 Pensjoner m.m. øker alene med i underkant av 1,3 mrd. kroner. Dette skyldes i hovedsak en forventet økning av utbetalte pensjoner og oppdaterte beregninger for arbeidsgiveravgift for de medlemsvirksomheter i Statens Pensjonskasse som ikke betaler premie. Sistnevnte faktor oppveies av en tilsvarende oppjustering av statsbudsjettets inntektsside.

Moderniseringsdepartementet har koordineringsansvar for den nasjonale IT-politikken. Arbeidet rettes inn mot å etablere effektive og publikumsvennlige IT-løsninger i det offentlige, og til å høste de samfunnsmessige gevinstene av IT. Utnyttelse av digitale muligheter i offentlig sektor skal frigjøre ressurser til bedre offentlige tjenester, gi økt deltakelse i demokratiske prosesser og lettere tilgang til informasjon for innbyggere og næringsliv.

En vesentlig del av bevilgningene til moderniseringsarbeidet budsjetteres over programkategori 01.00 Administrasjon mv. Regjeringens forslag innebærer en økning av bevilgningene under denne kategorien med 6,5 pst. fra saldert budsjett 2005. I forbindelse med moderniseringsarbeidet foreslås det bevilget midler til bl.a. disse tiltakene:

Regjeringen legger opp til å omorganisere Statens forvaltningstjeneste og opprette Departementenes servicesenter fra 1.1.2006. Utgiftsøkningen under programkategori 01.20 Fellestjenester har i første rekke sammenheng med dette. Inntektssiden er oppjustert tilsvarende utgiftssiden som følge av bruttobudsjettering av brukerfinansierte tjenester.

Reduksjonen under programkategori 01.30 Partistøtte skyldes at gruppe- og representantstøtten overføres til kommunene og fylkeskommunene som en del av det ordinære rammetilskuddet.

Oppfølgingen av de ulike tiltakspunktene i St.meld. nr. 15 (2004-2005) Om konkurransepolitikken, vil danne et viktig grunnlag for videreføring av en aktiv konkurransepolitikk for å bidra til gode og rimelige varer og tjenester til forbrukerne og en effektiv utnyttelse av samfunnets ressurser. Regjeringen tar sikte på å fremme forslag til nytt og forenklet regelverk for offentlige anskaffelser. Forenklingen vil legge til rette for at leverandører skal oppleve større markedsmuligheter og likebehandling gjennom bl.a. likestilling av elektroniske anskaffelser med andre anskaffelser. Nytt regelverk skal sikre konkurransen om oppdrag, effektiv ressursbruk og hindre korrupsjon og lignende atferd. Reduksjonen under programkategori 01.50 Konkurransepolitikk skyldes en reduksjon i flyttekostnadene under Konkurransetilsynet.

Regjeringen arbeider med utforming av en helhetlig reform av statens bygge- og eiendomsvirksomhet, og det tas sikte på å legge fram konkrete forslag i 2006. Sentrale tiltak som vurderes er bl.a. å utvide husleieordningen med skille mellom bruker og forvalter, bedre prosedyrer for beslutninger om leie og investeringer i eiendom og endring av de statlige eiendomsforvalternes rammebetingelser.

3.16 Finansdepartementet

 

 

 

Mill. kroner

 

Saldert budsjett 2005

Forslag 2006 1

Endring i pst.

Programområde 00 Konstitusjonelle institusjoner

 

 

 

00.30 Regjering

214,6

213,4

-0,6

00.40 Stortinget og underliggende institusjoner

1 199,1

1 166,2

-2,8

Sum Konstitusjonelle institusjoner

1 413,7

1 379,6

-2,4

Programområde 23 Finansadministrasjon

 

 

 

23.10 Finansadministrasjon

423,8

440,8

4,0

23.20 Skatte- og avgiftsadministrasjon

4 659,8

4 937,4

6,0

23.30 Offisiell statistikk

486,9

505,8

3,9

23.40 Andre formål

12 291,0

11 314,3

-8,0

Sum Finansadministrasjon

17 861,5

17 198,3

-3,7

Programområde 24 Statlig gjeld og fordringer, renter og avdrag, mv.

 

 

 

24.10 Statsgjeld, renter og avdrag mv.

16 101,6

18 918,7

17,5

24.20 Statlige fordringer, avsetninger mv.

0,0

0,0

 

Sum før lånetransaksjoner

16 101,6

18 918,7

17,5

Lånetransaksjoner

500,2

328,2

-34,4

Sum Statlig gjeld og fordringer, renter og avdrag, mv.

16 601,8

19 246,9

15,9

Sum Finansdepartementet

35 877,0

37 824,8

5,4


1For å lette sammenlikningen med saldert budsjett 2005 er 2006-beløpene inklusive merverdiavgift som ventes betalt i 2006. I forbindelse med innføring av nettoordning for budsjettering og regnskapsføring av merverdiavgift i statsforvaltningen, er det på Finansdepartementets område overført 365,8 mill. kroner til kap. 1633 Nettoordning, statlig betalt merverdiavgift. I alt er det budsjettert med 4 937,3 mill. kroner på kap. 1633. Kapitlet som inngår i programkategori 23.40 Andre formål, er av sammenlikningshensyn ikke med i tabellen her.

Finansdepartementet med underliggende etater har bl.a. ansvar for å:

I budsjettforslaget for 2006 er det på Finansdepartementets ansvarsområde avsatt midler til flere tiltak for å effektivisere og modernisere offentlig sektor. Dette gjelder bl.a. videreutvikling av IT-løsninger som gir lettelser for publikum og næringslivet og effektiviseringsgevinster for underliggende etater. Etatene under Finansdepartementet vil arbeide for å lette næringslivets rapportering, bl.a. ved ytterligere tilrettelegging for bruk av internettportalen Altinn. Arbeidet med videreutvikling av statens budsjett- og regnskapssystem vil fortsette.

Programområde 00 Konstitusjonelle institusjoner omfatter Regjeringen, Statsministerens kontor, Regjeringsadvokaten og Stortinget med underliggende institusjoner. Reduksjonen på 34,1 mill. kroner fra saldert budsjett 2005 skyldes hovedsakelig at de omfattende ombyggings- og vedlikeholdsarbeidene på stortingsbygningene avsluttes i 2005.

Programområde 23 Finansadministrasjon er redusert med nærmere 0,7 mrd. kroner fra saldert budsjett 2005. Bevilgningene til merverdiavgiftskompensasjon til kommunesektoren foreslås redusert med vel 1,0 mrd. kroner i forhold til saldert budsjett 2005. Reduksjonen skyldes særlig at omlegging av kompensasjonsordningen gav ekstraordinært høye bevilgninger i 2005. Det foreslås bl.a. økte IT-investeringer i skatteetaten og toll- og avgiftsetaten som skal bidra til å effektivisere deres oppgaveløsning.

Programområde24 Statlig gjeld og fordringer, renter og avdrag mv. Utgiftene anslås å øke med vel 2,6 mrd. kroner i forhold til saldert budsjett 2005. Økningen gjelder i det vesentlige utgiftene til renter på den innenlandske statsgjelden.

3.17 Forsvarsdepartementet

 

 

 

Mill. kroner

 

Saldert budsjett 2005

Forslag 2006 1

Endring i pst.

Programområde 04 Militært forsvar

 

 

 

04.10 Militært forsvar mv.

30 388,9

30 610,2

0,7

Sum Militært forsvar

30 388,9

30 610,2

0,7

Sum Forsvarsdepartementet

30 388,9

30 610,2

0,7


1For å lette sammenlikningen med saldert budsjett for 2005 inkluderer tallene i kolonnen Forslag 2006 forventet betalt merverdiavgift i 2006. I forbindelse med innføring av nettoordning for budsjettering og regnskapsføring av merverdiavgift i statsforvaltningen er 1 908,6 mill. kroner overført fra Forsvarsdepartementets budsjett til kap. 1633 på Finansdepartementets budsjett.

Regjeringens budsjettforslag for 2006 innebærer en forsvarsramme som reelt er 0,9 pst. lavere enn saldert budsjett 2005.

Forsvarspolitikken for perioden fra 2005 til 2008 er fastlagt gjennom Stortingets behandling av Innst. S. nr. 234 (2003-2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003-2004), og angir retningslinjene for den pågående omstillingen av Forsvaret. Hovedformålet med denne er å forbedre Forsvarets operative evne. Utviklingen av Forsvaret til et mer moderne, fleksibelt og alliansetilpasset sikkerhetspolitisk virkemiddel skal fortsette. Forsvarsvirksomheten skal baseres på et nært samarbeid med relevante sivile myndigheter og på en verneplikt som praktiseres i tråd med Forsvarets behov.

2006 er det andre året i planperioden 2005-2008, og Regjeringen følger opp viktige deler av forsvarsplanen i budsjettforslaget for 2006. Gjennomføringen av forsvarsplanen forutsetter at de planlagte økonomiske og administrative målene fra planperioden 2002-2005 realiseres, hvilket de med meget stor sannsynlighet vil bli. Dessuten er alle struktur- og organisasjonsendringstiltak som skulle gjennomføres i årene fra 2002 til 2005, gjennomført.

For perioden fra 2005 til 2008 skal ytterligere økonomiske og administrative omleggingsmål nås. Minimum 2 mrd. 2004-kroner skal forskyves fra logistikk- og støttevirksomhet til operativ virksomhet og materiellinvesteringer, sammenlignet med 2004-nivået. Disse målene er avgjørende forutsetninger for å kunne finansiere en operativ struktur i det omfang og den kvalitet som det er lagt opp til for perioden fra 2005 til 2008. Så langt er Forsvaret godt i gang med å realisere deler av den planlagte strukturendring, effektivisering og rasjonalisering. Utfordringer med å avsette tilstrekkelig med frie ressurser så raskt som planlagt, vil imidlertid kunne medføre at enkelte nye kapasiteter vil måtte forskyves i tid. I 2006 vil innsatsen særlig rettes mot å komme i bedre balanse på driftssiden ved å realisere de fastlagte gevinstmålene. Det legges til grunn at de økonomiske og administrative målene vil bli nådd innen utgangen av 2008.

I 2006 tas det sikte på en svak økning av Forsvarets operative virksomhet. Regjeringen legger stor vekt på at kvalitetsreformen i Heimevernet skal gjennomføres i henhold til plan. Hærens aktivitet i 2006 øker i forhold til justert aktivitet i 2005. Sjøforsvarets og Luftforsvarets aktivitet og Norges militære engasjement i utlandet i 2006 videreføres på samme nivå som i 2005. Etter til dels betydelige reduksjoner i øvingsvirksomheten i 2005, legges det opp til at denne økes i 2006. Kystvakten opprettholder antall seilingsdøgn, flytimer og bidraget til slepebåtberedskapen på samme nivå som i 2005. For den kystnære delen av strukturen forventes økt kvalitet gjennom tilførsel av de første nye fartøyene medio 2006. Dimisjonsgodtgjørelsen til vernepliktige med tolv måneders førstegangstjeneste, økes til 20 000 kroner. Nivået på avsetningene til investeringer er økt fra 7,5 mrd. kroner i 2000 til 9,2 mrd. kroner i 2005. I forslaget til budsjett for 2006 styrkes materiellinvesteringsbudsjettet ytterligere med en reell økning på 1,9 pst. sammenlignet med saldert budsjett 2005.

3.18 Olje- og energidepartementet

 

 

 

Mill. kroner

 

Saldert budsjett 2005

Forslag 2006 1

Endring i pst.

Programområde 18 Olje- og energiformål

 

 

 

18.00 Administrasjon

183,5

156,8

-14,6

18.10 Petroleumsforvaltning

430,3

452,6

5,2

18.20 Energi- og vannressursforvaltning

488,1

444,6

-8,9

18.30 Teknologi og internasjonalisering

420,2

602,2

43,3

18.70 Petroleumsvirksomheten

23 200,0

20 400,0

-12,1

Sum Olje- og energiformål

24 722,0

22 056,2

-10,8

Sum Olje- og energidepartementet

24 722,0

22 056,2

-10,8


1For å lette sammenlikningen med saldert budsjett for 2005 inkluderer tallene i kolonnen Forslag 2006 forventet betalt merverdiavgift i 2006. I forbindelse med innføring av nettoordning for budsjettering og regnskapsføring av merverdiavgift i statsforvaltningen er 34,7 mill. kroner overført fra Olje- og energidepartementets budsjett til kap. 1633 på Finansdepartementets budsjett.
Støtte til internasjonalisering av petroleumsvirksomheten er fra og med 2006 flyttet fra programkategori 18.00 til programkategori 18.30. I 2005 bevilges det 18,5 mill. kroner til formålet. For 2006 foreslås det bevilget 19,85 mill. kroner.
Støtte til uvikling av miljøvennlig gassteknologi (Gassnova) er fra og med 2006 flyttet fra programkategori 18.20 til programkategori 18.30. I saldert budsjett 2005 er det bevilget 52,4 mill. kroner til formålet. For 2006 foreslås det bevilget 91,8 mill. kroner.

Under Olje- og energidepartementet (OED) foreslås det bevilget totalt 22 056,2 mill. kroner. Utenom petroleumsvirksomheten er forslaget på 1 656,2 mill. kroner. Det er en økning på om lag 134 mill. kroner, eller om lag 8,8 pst. i forhold til saldert budsjett 2005.

I Regjeringens forslag til budsjett for Olje- og energidepartementet er følgende områder gitt særlig prioritet:

Petroleumsnæringen representerer et stort potensial for framtidig verdiskaping. Regjeringen vil sikre at petroleumssektoren også i framtiden blir en vesentlig bidragsyter til finansieringen av velferdssamfunnet og til industriell utvikling i hele landet. Regjeringen arbeider aktivt for å bidra til å øke utvinningen av petroleum fra norsk sokkel, bl.a. gjennom å stimulere til høyere leteaktivitet og til økt utvinning fra eksisterende felt. Satsing på forskning og utvikling innen petroleumssektoren er viktig for verdiskapingen på norsk kontinentalsokkel og i petroleumsindustrien. Forskning og utvikling i petroleumssektoren er også svært viktig for nyskaping i øvrige deler av næringslivet og en viktig del av Regjeringens innovasjonssatsing. I 2006 foreslår Regjeringen derfor en økning i de offentlige midlene til forskning og utvikling innen petroleumssektoren på om lag 100 mill. kroner. Denne økningen fordeles med om lag 71 mill. kroner over Olje- og energidepartementets budsjett, om lag 25 mill. kroner fra avkastningen fra Fondet for forskning og nyskaping og 4 mill. kroner over Miljøverndepartementets budsjett.

Som en del av Regjeringens satsing på nordområdene, foreslås det en økning i bevilgingene til kartlegging av havbunnen, sjøfuglarter og geovitenskaplige forhold i disse områdene.

Arbeidet for økt miljøvennlig kraftproduksjon er et viktig element i Regjeringens energipolitikk. Inntektene til Energifondet anslås i 2006 å øke til om lag 690 mill. kroner. Sammen med en aktiv konsesjonspolitikk og bedrede rammebetingelser for småkraftverk, legger dette grunnlaget for økt krafttilgang. Videre øker innsatsen for utvikling av renseteknologi for gasskraft. Regjeringen etablerte 1. januar 2005 Gassnova som statens senter for miljøvennlig gassteknologi. Samtidig ble det opprettet et program for forskning, utvikling og demonstrasjon av miljøvennlige gasskraftteknologier og for løsninger for håndtering av CO 2 (Climit). Avkastningen fra Fondet for miljøvennlig gassteknologi anslås å bli om lag 92 mill. kroner, noe som sikrer satsingen innenfor dette området også i 2006.

Ordningen med støtte til infrastruktur for naturgass foreslås styrket i 2006. Tilgang på naturgass kan gi grunnlag for økt verdiskaping, en sikrere energiforsyning og et bedre miljø. Regjeringen vil legge til rette for at gass kan gjøres tilgjengelig flere steder i landet, enten det transporteres på skip, i rør eller med bil. Gassco, som sammen med kommersielle aktører utreder grunnlaget for etablering av gassrør til Grenland og inn Trondheimsfjorden, skal legge fram sin rapport innen 1. januar 2006.

Arbeidet med å avdekke og sikre områder som er utsatt for leirskred trappes opp, og bevilgningen til formålet foreslås økt også i 2006.

Foruten utgifter knyttet til Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten, består den største delen av utgiftene på programområdet av utgifter til drift av Olje- og energidepartementet og underliggende virksomheter. Ut over dette består utgiftene hovedsakelig av tilskudd til teknologiutvikling, infrastruktur for naturgass og internasjonalisering av petroleumsvirksomheten.

3.19 Ymse utgifter og inntekter

Under programområde ymse utgifter foreslås det bevilget 5 969,7 mill. kroner, som i sin helhet er ført under kap. 2309 Tilfeldige utgifter. Bevilgningen står som motpost til tilleggsbevilgninger og overskridelser, bl.a. til lønnsoppgjør for statsansatte, regulering av pensjoner mv. i folketrygden, takstforhandlinger for privatpraktiserende leger, fysioterapeuter og psykologer og uforutsette utgifter.

På kapittel 5309 Tilfeldige inntekter foreslås det bevilget 587,7 mill. kroner.

Regjeringen la opp til at Vestbanetomten skulle selges i 2005, jf. omtale i Gul bok 2005. Det viser seg imidlertid nå at bare deler av salget lar seg gjennomføre i år. Inntektene fra salget i 2005 anslås til om lag 150 mill. kroner. Regjeringen legger derfor opp til at den resterende delen av tomten selges i 2006.

Det planlegges også solgt enkelte av Statsbyggs øvrige eiendommer i 2006. Salgsgevinsten, det vil si salgsinntekten utover bokført verdi, blir budsjettert på kap. 5309 Tilfeldige inntekter. Bokført verdi av Statsbyggs eiendeler vil isolert sett bli redusert ved salg av eiendom, og den delen av salgsinntekten som tilsvarer bokført verdi, vil bli budsjettert på kap. 5491 Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift. Inntektsøkningen under kap. 5491 motsvares av en parallell økning av Statsbyggs driftsinntekter og avskrivninger under kap. 2445 Statsbygg, postene 24.1 og 24.3. Samlet sett fremkommer på denne måten hele salgssummen som netto økte inntekter på statsbudsjettet. Samlet legges det til grunn inntekter fra eiendomssalg på 475 mill. kroner på kap. 5309 Ymse inntekter.

Den første låne- og tilskuddsordningen under EØS-avtalen (1994-1998) vil bli formelt avsluttet i 2005. Det vil gjenstå midler i ordningen som skal tilbakeføres til giverlandene. Det antas at Norges del av tilbakeføringen vil bli om lag 60 mill. kroner i 2006. Dette inntektsføres på kap. 5309, jf. nærmere omtale i Utenriksdepartementets fagproposisjon.

Utover de ovennevnte inntektene, foreslås det i likhet med tidligere år at det inntektsføres under kap. 5309 enkelte mindre, uforutsette inntekter som ikke inngår på andre inntektskapitler i statsbudsjettet. For 2006 anslås slike tilfeldige inntekter å utgjøre 50 mill. kroner.

I 2005 er det budsjettert med 0,6 mrd. kroner i forbindelse med salg av Vestbanetomten. Som nevnt ovenfor, vil bare deler av Vestbanetomten selges som planlagt i 2005. På denne bakgrunn legges det i anslag på regnskap for 2005 til grunn 450 mill. kroner i reduserte inntekter på kap. 5309. Omtale og nytt bevilgningsforslag for dette kapitlet vil bli fremmet i nysalderingsproposisjonen for 2005.


[FORRIGE][TILBAKE][NESTE]