[INNHOLD] [FORRIGE] [NESTE]

2 Prioriterte oppgaver i 2003


2.1 Modernisering av offentlig sektor - tiltak på Finansdepartementets område

Det er på Finansdepartementets område iverksatt en rekke tiltak som inngår i Regjeringens moderniseringsprogram for offentlig sektor. Nedenfor gis en kort beskrivelse av enkelte viktige tiltak i dette arbeidet.

2.1.1 Gjennomgang av avgifts-, toll- og gebyrordninger

I Sem-erklæringen heter det at Regjeringen vil "foreta en full gjennomgang av avgifts- og tollsystemet, med sikte på lettelser, forenklinger og opprydding." Prosjektet er en oppfølging av Sem-erklæringen, og omfatter en gjennomgang av regelverket for særavgifter, merverdiavgift, toll og ulike gebyrordninger. Mange tollsatser ble fjernet i 2002. Flypassasjeravgiften ble fjernet fra 1. april 2002, og investeringsavgiften ble fjernet 1. oktober 2002. Antall forskriftsbestemmelser for særavgiftene er redusert fra 350 til 125. I 2003 foreslår Regjeringen at om lag 130 tollsatser på landbruksvarer fjernes, jf. St.prp. nr. 1 (2002-2003) Skatte-, avgifts- og tollvedtak for budsjetterminen 2003. Dette er tollsatser som ikke har betydning for norsk landbruk, men som er kompliserte å forholde seg til ved innførsel av disse varene.

2.1.2 Oppfølging av Skauge-utvalget

Et regjeringsoppnevnt utvalg ledet av Arne Skauge skal vurdere endringene i inntekts- og formueskatten og mål og prinsipper for skatte- og avgiftssystemet. Vurderingene skal bygge på prinsippene for 1992-reformen, herunder en effektiv ressursutnyttelse i økonomien. Utvalget skal levere sin innstilling innen utgangen av 2002. Finansdepartementet vil i 2003 arbeide med oppfølging av de forslagene utvalget legger fram.

2.1.3 Oppfølging av Andreassen-utvalget

Prinsippene for budsjettering og regnskapsføring i staten, herunder statsbudsjettet og statsregnskapet, er under vurdering av et offentlig utvalg. Spesielt er utvalget bedt om å vurdere innføring av flerårige budsjetter og overgang fra kontantprinsippet til regnskapsføring i tråd med regnskapslovens bestemmelser og bedriftsøkonomiske prinsipper. Utvalget, som ledes av Marianne Andreassen, skal avgi innstilling innen 1. desember 2002. Finansdepartementet vil i 2003 arbeide med oppfølging av de forslagene utvalget legger fram.

2.1.4 Oppfølging av Rattsø-utvalget

I 2002 ble det nedsatt et ekspertutvalg, under ledelse av Jørn Rattsø, som skal vurdere løsninger som kan sikre at merverdiavgiften virker nøytralt for kommunene. Utvalget skal komme fram til løsninger slik at kommunenes valg mellom egenproduksjon av tjenester eller kjøp fra private tilbydere ikke blir påvirket av merverdiavgiften. Utvalget la 22. mars 2002 fram en delrapport med skisse til alternative løsninger for å fjerne konkurransevridningen mellom egenproduksjon og kjøp fra andre. Den endelige innstillingen skal foreligge innen utgangen av 2002. Finansdepartementet vil i 2003 arbeide videre med oppfølgingen av de forslag som utvalget legger fram.

2.1.5 Pensjonskommisjonen

Regjeringen nedsatte 30. mars 2001 et utvalg for å avklare hovedmål og prinsipper for et samlet pensjonssystem. Kommisjonen ledes av Sigbjørn Johnsen, og består for øvrig av representanter for de politiske partiene på Stortinget og uavhengige eksperter. I tillegg er det etablert et råd bestående av de største interesseorganisasjonene. Representanter for Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Finansdepartementet og Sosialdepartementet utgjør sekretariatet for kommisjonen, som skal legge fram sin utredning for Finansdepartementet og Sosialdepartementet innen 1. oktober 2003. En foreløpig prinsipprapport fra kommisjonen ble levert 4. september 2002, jf. Nasjonalbudsjettet 2003.

2.1.6 Banklovkommisjonen

Banklovkommisjonen, ledet av Erling Selvig, vurderer tiltak for å legge til rette for økt konkurranse om å tilby pensjonsordninger i offentlig (særlig kommunal) sektor. Det vises til forslag fra stortingsrepresentantene Per Sandberg, Siv Jensen og Gjermund Hagesæter i Dokument nr. 8:76 (2001-2002) om å be Regjeringen gjennomføre tiltak for å sikre fri konkurranse på markedet for kommunale tjenestepensjonsordninger og til finansministerens svar i brev av 21. mars 2002. Finansdepartementet ba på denne bakgrunn i brev av 15. mai 2002 Banklovkommisjonen vurdere problemstillinger knyttet til premieberegning i, og flytting fra Kommunal Landpensjonskasse (KLP). Banklovkommisjonen ble videre bedt om å utarbeide forslag til eventuelle tiltak. Kommisjonen ble også bedt om at det i vurderingen legges vekt på konkurransemessige forhold.

2.1.7 Omorganisering av likningsforvaltningen

Basert på Stortingets behandling av Budsjett-innst. S. nr. 6 (2000-2001) har Finansdepartementet fastsatt ny kontorstruktur for landets likningsforvaltning, som nå er inndelt i 99 likningskontorer med underliggende enheter. Alle likningssjefene er nå ansatt, og den nye strukturen ble formelt iverksatt 1. mars 2002. Omorganiseringen skal være fullført innen utgangen av 2003.

2.1.8 Forbedring av skatteoppkreverfunksjonen

Under Stortingets behandling av kontroll- og konstitusjonskomiteens innstilling om Dokument 3:5 (2001-2002) Riksrevisjonens undersøkelse av skatteoppkrevernes stedlige arbeidsgiverkontroll 21. mars 2002, jf. Innst. S. nr. 106 (2001-2002), vedtok Stortinget følgende: "Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag til tiltak som kan gi resultatforbedringer når det gjelder lokal innkreving, både mht. arbeidsgiverkontroll og innfordring."

På dette grunnlag omtalte Regjeringen i St.prp. nr. 63 (2001-2002) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2002, planene om å gjennomføre en bred utredning av tiltak for resultatforbedring i skatteoppkreverfunksjonen. Slike tiltak skal vurderes både i forhold til en videreføring av dagens kommunale løsning, og ved en statlig overtakelse av ansvaret for oppgaven. Stortinget sluttet seg til planene, jf. Innst. S. nr. 255 (2001-2002). Finansdepartementet forbereder organiseringen av dette utredningsarbeidet, og utredningen vil starte opp høsten 2002.

2.1.9 System for likning av næringsdrivende (SLN-prosjektet)

Utviklingsarbeidet i SLN-prosjektet omfatter to systemer: System for elektronisk overlevering av likningsopplysninger til offentlige etater og system for likning av næringsdrivende. Elektronisk innrapportering vil gi effektiviseringsgevinster både for næringsdrivende og etatene. Maskinell likningsbehandling av næringsdrivende vil gi økt kvalitet og effektivitet i likningsbehandlingen. Fra 2002 har det vært et landsdekkende tilbud om elektronisk innrapportering av likningsopplysninger. Om lag 15 pst. av innrapporteringene ble foretatt elektronisk i 2002. Det er planlagt landsdekkende drift av likningsbehandlingssystemet fra 2004.

2.1.10 Alternativ innrapportering (AltInn-prosjektet)

AltInn-prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom skatteetaten, Statistisk sentralbyrå og Brønnøysundregistrene. AltInn er en internettbasert innrapporteringskanal som gjør at næringslivet og privatpersoner kan utføre sine lovpålagte innrapporteringer på en enkel, sikker og effektiv måte. Prosjektet vil gi effektiviseringsgevinster både for forvaltningen og næringsdrivende. Løsningen skal i første fase dekke innrapportering til skatteetaten, Statistisk sentralbyrå og Brønnøysundregistrene. AltInn-prosjektet vil være et viktig tiltak i forbindelse med Regjeringens målsetting om at alle offentlige etater innen utgangen av 2004 skal kunne motta rapporteringer elektronisk. Gjennom et nært samarbeid med næringslivet vil de tre etatene, med utgangspunkt i næringslivets innrapporteringsplikter, etablere en fleksibel, utbyggbar løsning basert på størst mulig bruk av standardbaserte komponenter. Det vil bli lagt til rette for at også andre offentlige etater kan benytte løsningen i framtiden. Det vises for øvrig til omtale under kap. 1618 Skatteetaten.

2.1.11 Revisjon av tollregelverket

Finansdepartementet har satt i gang et arbeid med å vurdere strukturen i tollregelverket. Arbeidet er organisert som en prosjektgruppe, og skal etter planen være avsluttet innen sommeren 2003. Arbeidet består i å finne en hensiktsmessig fordeling mellom plenarvedtak, lov og forskrifter. Siktemålet med prosjektet er å få utarbeidet et forslag til ny tollgrunnlagslov som kan sendes på høring.

2.1.12 Omorganisering av toll- og avgiftsetatens ytre forvaltning

På grunnlag av mandat fra Finansdepartementet har Toll- og avgiftsdirektoratet våren 2002 foretatt en gjennomgang av organiseringen av toll- og avgiftsetatens ytre forvaltning. Toll- og avgiftsdirektoratet foreslår å endre strukturen fra ti distrikter til seks regioner. Forslaget har vært på høring. Saken er nærmere omtalt under kap. 2.3.

2.1.13 Omorganisering av statlig økonomistyring

Finansdepartementet tar sikte på å samordne ressurser innenfor statlig økonomistyring i én virksomhet underlagt Finansdepartementet. Virksomheten skal etter planen etableres fra årsskiftet 2003/2004, og vil primært ivareta funksjoner og oppgaver som i dag utføres av Finansdepartementet, Skattedirektoratet og skattefogdkontorene. Formålet med samordningen er å styrke økonomistyringen i staten og bedre ressursutnyttelsen på området. Det vises til nærmere omtale av statlig økonomistyring og den planlagte samordningen i Gul bok 2003, kap. 7.

2.2 Andre prioriterte oppgaver

2.2.1 Statens petroleumsfond

I henhold til lov om Statens petroleumsfond har Finansdepartementet ansvar for forvaltningen av fondet. Den operative forvaltningen av fondets midler er lagt til Norges Bank. Forholdet mellom Finansdepartementet og Norges Bank i arbeidet med Statens petroleumsfond er regulert gjennom forskrift om forvaltning av fondet, som er fastsatt med hjemmel i lov om Statens petroleumsfond, og gjennom andre retningslinjer og bestemmelser som er meddelt Norges Bank i brev fra Finansdepartementet.

Finansdepartementet er i ferd med å opprette et utvalg som skal fremme forslag om etiske retningslinjer for forvaltningen av Petroleumsfondet. Utvalget vil ha frist 1. juni 2003. Finansdepartementet vil delta i dette arbeidet.

Statens petroleumsfond var pr. 30. juni 2002 på 605,4 mrd. kroner, og det anslås at fondet vil øke betydelig i årene framover. Det vises for øvrig til omtale i Nasjonalbudsjettet 2003.

2.2.2 Evaluering av regnskapsloven

Stortinget vedtok 19. juni 1998 å be Regjeringen evaluere ny regnskapslov etter tre regnskapsår, det vil si fra 2002.

Et utvalg for evaluering av regnskapsloven ble oppnevnt 7. juni 2002. Utvalget, som ledes av Finn Berg-Jacobsen, skal evaluere regnskapsloven som grunnlag for Regjeringens oppfølging av stortingsvedtaket. Det heter i mandatet at utvalget ved evalueringen bør ta i betraktning erfaringene med anvendelsen av regnskapsloven siden loven trådte i kraft 1. januar 1999, og den internasjonale utvikling på regnskapsområdet som har funnet sted i denne perioden. Dersom utvalget kommer til at det bør gjøres endringer i regnskapslovgivningen, skal det foreslå konkrete lovregler om dette.

Utvalget skal avgi sin utredning vedrørende behovet for endringer i regnskapslovgivningen som følge av utvikling av EØS-rammeverket og annen internasjonal utvikling på regnskapsområdet innen 31. desember 2002. Utvalget skal avgi sin endelige utredning innen 30. juni 2003.

2.2.3 Koordinert innsats mot skatte- og avgiftsunndragelser og annen økonomisk kriminalitet

Økonomisk kriminalitet fører til en urettmessig og uønsket fordeling av samfunnets ressurser. For å motvirke skatte- og avgiftsunndragelser og annen økonomisk kriminalitet samarbeider Finansdepartementet med andre departementer og egne ytre etater om strategier og tiltak. Embetsmannsutvalget mot økonomisk kriminalitet (EMØK) er et tverrdepartementalt utvalg som skal koordinere innsatsen mot økonomisk kriminalitet. Finansdepartementet og Justisdepartementet har alternert i ledelsen av utvalget, og Justisdepartementet leder nå utvalget. Etter anbefaling fra EMØK er det nylig igangsatt et prøveprosjekt i Oslo kalt samarbeid om forebyggende økonomisk kontroll, etter mønster fra det svenske prosjektet Preventiv Ekonomisk kontroll. Prosjektet er et samarbeid mellom politiet og utvalgte kontrollorganer og har som siktemål å forebygge økonomisk kriminalitet i næringslivet gjennom besøk i virksomhetene. Besøkene skal bestå av en kontrolldel og en informasjonsdel. Prøveprosjektet er i første omgang rettet mot nyetableringer (herunder eierskifter) i restaurantbransjen. EMØK vil framover prioritere arbeidet med å revidere Regjeringens handlingsplan mot økonomisk kriminalitet.

I arbeidet mot hvitvasking av utbytte fra straffbare handlinger følger Kredittilsynet blant annet opp finansinstitusjonenes meldeplikt overfor ØKOKRIM. Toll- og avgiftsetaten har iverksatt tiltak for å styrke kontrollen med inn- og utførsel av kontanter. Dette arbeidet medfører at flere saker oversendes politiet for etterforskning for overtredelser av hvitvaskingsbestemmelsen i straffeloven. Både Finansdepartementet og underliggende etater deltar i tverretatlig samarbeid nasjonalt og i internasjonale fora som har som mål å styrke innsatsen mot hvitvasking av penger.

Kontrollmyndighetene driver et utstrakt samarbeid med bransjeorganisasjonene for å bedre etterlevelsen av regelverket. Informasjon og veiledning søkes tilpasset bransjens behov. I tillegg legges det vekt på langsiktig, forebyggende arbeid mot flere målgrupper, særlig informasjonstiltak overfor ungdom.

2.3 Omorganisering av toll- og avgiftsetatens ytre forvaltning

Bakgrunn

Toll- og avgiftsetaten har det siste tiåret foretatt flere enkeltstående omorganiseringer av sin ytre forvaltning (distriktsforvaltningen), som har ført til færre organisasjonsenheter og overføring av ressurser fra administrasjon og ledelse til operativ drift. Enkelte tolldistrikter er slått sammen og flere tollsteder er lagt ned.

Underlagt Toll- og avgiftsdirektoratet som sentral etatsledelse, er etatens landsdekkende ytre forvaltning i dag organisert i 10 tolldistrikter bestående av 10 distriktstollsteder (hovedkontorer) med til sammen 33 tollsteder og 8 kontroll-/ekspedisjonsenheter under seg. I 2001 utgjorde bemanningen i distriktsforvaltningen ca. 1450 årsverk. Antallet årsverk har vært relativt stabilt på hele 1990-tallet.

For distriktstollstedene varierer bemanningen fra 550 til 30 årsverk. Ved de 33 tollstedene varierer bemanningen fra rundt 60 årsverk til 2. 13 tollsteder, som utgjør 40 pst. av de lokale tollstedene, har færre enn 5 ansatte. Det sistnevnte tilsier at deler av etatens ytre forvaltning er meget sårbar både kapasitetsmessig og kompetansemessig.

I St.prp. nr. 1 (2001-2002) uttalte derfor Finansdepartementet følgende under omtalen av kap. 1610 Toll- og avgiftsetaten: "Toll- og avgiftsetaten vil fortsatt vurdere distriktsforvaltningens organisering og samhandling over distriktsgrensene, med tanke på kostnadseffektiv ressursutnyttelse og utvikling av gode fagmiljøer".

Finansdepartementet ba i brev av 20. desember 2001 Toll- og avgiftsdirektoratet foreta en samlet gjennomgang av organiseringen av etatens ytre forvaltning med siktemål å foreslå hensiktsmessige endringer.

Basert på departementets mandat oversendte direktoratet i brev av 8. mai 2002 forslag til endringer i toll- og avgiftsetatens ytre forvaltning. Departementet sendte direktoratets forslag på høring i brev av 7. juni 2002. Høringsfristen var 5. august 2002. Nedenfor gis en orientering om saken, med vekt på regioninndeling og lokalisering av regiontollsteder.

Behov for omorganisering av toll- og avgiftsetatens ytre forvaltning

Det er flere årsaker til at det er behov for å endre organisasjonen i etatens ytre forvaltningsledd. Følgende utviklingstrekk er særlig viktige:

Til dette kommer at dagens distriktsforvaltning kjennetegnes av et klart misforhold mellom bemanningsfordeling og oppgavefordeling. Oslo og Akershus tolldistrikt har eksempelvis en andel av etatens bemanning på ca. 37 pst., mens over 65 pst. av den samlede distriktsforvaltningens oppgavevolum utføres der.

Toll- og avgiftsdirektoratets kriterier for omorganisering

Toll- og avgiftsdirektoratet foreslår å gå fra en distriktsbasert ytre forvaltning til en regionbasert ytre forvaltning, der regionene gjennomgående utgjør større enheter enn dagens distrikter. Formålet er bedre samordning og utnyttelse av ressursene, herunder å frigjøre ressurser til prioriterte kontrolloppgaver. Nedenfor beskrives direktoratets kriterier for inndeling i regioner og lokalisering av regiontollsteder.

Regioninndeling

Ved vurderingen av hvilke regioner det er behov for, er det som utgangspunkt lagt vekt på hvor tyngden av etatens oppgaver ligger. Dette henger nøye sammen med hvor det er grenseoverganger, konsentrasjonen av næringsvirksomhet, og trafikkmønsteret i vareførselen ut av og inn i Norge. I tillegg må det tas hensyn til hva som er hensiktsmessig i forhold til geografiske avstander og administrativt håndterlige enheter. En viss likhet i arbeidsbyrde og oppgavevolum regionene imellom bør også vektlegges.

Prinsippet om å følge fylkesgrensene i regioninndelingen, det vil si at regionene skal bestå av hele fylker, er søkt videreført (fra distriktsinndelingen). Et unntak gjelder grenseområdene mellom Nordland og Troms fylker, der Toll- og avgiftsdirektoratet foreslår at Harstad tollsted skal ivareta etatens oppgaver både i søndre del av Troms og nordre del av Nordland.

De nevnte kriteriene gir ikke entydige svar, og de må tillegges forskjellig vekt i de ulike landsdelene. Det er for eksempel klart at næringslivsstrukturen og varetransporten ved eksport og import gir størst oppgavevolum innenfor noenlunde rimelige avstander i Østlandsområdet. En sammenslåing av etatens aktivitet i hele dette området vil, på den annen side, gi en svært stor organisasjonsmessig enhet. Gevinsten ved å redusere antall distriktsadministrasjoner for sterkt, kan bli motvirket av behov for flere administrative nivåer for å styre både utadrettede oppgaver og administrasjon/personalbehandling. I de nordligste fylkene er det store geografiske avstander, noe som begrunner flere enheter enn oppgavevolumet skulle tilsi for å få administrativt håndterlige enheter.

Lokalisering av regiontollsteder

Regiontollstedene skal være ansvarlig for all oppgaveløsning i sin region. I tillegg skal de utføre etatens kjerneoppgaver (fastsettelse og kontroll) som vanlig tollsted i eget område. Viktige kriterier for forslagene til lokalisering av regiontollsteder har vært:

Toll- og avgiftsdirektoratets forslag til omorganisering

Nedenfor gjengis Toll- og avgiftsdirektoratets vurderinger og konkrete forslag til regioninndeling og lokalisering av regiontollsteder basert på forannevnte kriterier.

Tollregioner

Kriteriene kunne i utgangspunktet tilsi at landet skulle deles inn i tre tollregioner; Østlandet, Vestlandet og det Nordenfjelske. Som nevnt ovenfor, er det imidlertid nødvendig med visse modifikasjoner.

Regionløsningen for Østlandet må ikke bli uforholdsmessig stor i forhold til de øvrige regionene når det gjelder oppgaver og ressurser. Da vil det bli usikkert om det vil være mulig å realisere administrative gevinster. Direktoratet foreslår derfor å skille ut en egen Region Sør bestående av fylkene Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder. Dette gir en region der store deler av virksomheten er rettet mot å håndtere fergetrafikk til og fra kontinentet, foruten at regionen har betydelig flytrafikk og store importhavner.

Resten av Østlandet kan anses som en naturlig enhet. Hovedtyngden av vareførselen gjennom Østfold og Hedmark skal til Oslo-området. På den måten henger området sammen i et totalt trafikkmønster. En slik region vil imidlertid også bli for stor i forhold til de øvrige og bli administrativt vanskelig håndterlig. Det er fare for at en del av gevinsten ved sammenslåing vil gå bort ved at det må innføres ytterligere administrative ledd. Dette området bør derfor ifølge direktoratet bli delt inn i to regioner; Oslo og Akershus som i dag og en Region Øst som blant annet håndterer grensetrafikken mot Sverige i den sørlige delen av landet. Region Øst vil bestå av Østfold, Hedmark og Oppland fylker.

På Vestlandet bør en Region Vest bestå av fylkene Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. Det fremstår som en naturlig enhet siden regionen henger sammen i forhold til trafikkmønster og næringslivsstruktur.

Som nevnt ovenfor, trenger også den nordligste landsdelen en særlig tilpasning i forhold til kriteriene. Det er spesielle utfordringer knyttet til grensen mot Russland og til trafikken til og fra Svalbard, som ikke uten videre kan sammenlignes med etatens utfordringer i søndre del av regionen. Videre gjør store geografiske avstander landsdelen vanskelig og kostbar å administrere. Området bør derfor deles i to regioner. Dagens Troms og Finnmark tolldistrikt inklusive trafikken til og fra Svalbard bør bestå som en egen Region Nord, og en ny Region Midt-Norge etableres bestående av fylkene Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag og Nordland.

Begge de to nordligste regionene har et mindre oppgavetilfang enn de øvrige. Et samarbeid om administrative og faglige spørsmål vil derfor også bli vurdert i det videre arbeidet.

Regiontollsteder

I Region Sør vil ifølge direktoratet en naturlig plassering av regiontollstedet være i Vestfold, i Sandefjord/Larvik-området. Regiontollstedet bør bestå av de tre nåværende tollstedene Tønsberg, Sandefjord og Larvik samlet til en enhet. Hovedtyngden av trafikken i regionen er i dette området. Utviklingen tilsier også at området vil bli stadig viktigere sett med toll- og avgiftsetatens øyne. Flytrafikken ved Torp og fergetrafikken er i sterk økning. Geografisk er plasseringen sentral og lett tilgjengelig i regionen. En etablering av regiontollsted i Vestfold vil imidlertid gi en noe tyngre og mer kostnadskrevende prosess enn om et av dagens to distriktstollsteder i Drammen eller Kristiansand velges.

I Region Oslo og Akershus foreslår direktoratet ingen endring, det vil si at Oslo og Akershus distriktstollsted videreføres som regiontollsted.

I Region Øst bør regiontollstedet plasseres i søndre del av Østfold fylke. Det er uten tvil i dette området etaten har flest oppgaver, og infrastrukturen gjør det fullt ut håndterlig å styre derfra selv om regiontollstedet ikke lokaliseres i regionens geografiske midtpunkt. Fredrikstad og Svinesund tollsteder bør slås sammen og utgjøre regiontollstedet. Dette vil gi positive ressursmessige effekter, og vil i tillegg gi den fordelen at regionadministrasjonen vil ha direkte styring med landets viktigste og største grenseovergang.

I Region Vest er det to distriktstollsteder som kan være aktuelle som regiontollsted i den nye regionen. Stavanger og Bergen tollsteder er noenlunde like med hensyn til oppgavevolum og bemanning. Begge steder ligger sentralt i forhold til viktig næringsvirksomhet. Når det gjelder geografisk plassering og tilgjengelighet, peker Bergen seg ut. Bergen er mer sentralt plassert, ikke minst når Møre og Romsdal er foreslått innlemmet i regionen. Godt utbygd infrastruktur gjør de øvrige delene av regionen relativt lett tilgjengelig fra Bergen.

I Region Midt-Norge er Trondheim den mest naturlige plasseringen av regiontollstedet. Trondheim tollsted har den klart største aktiviteten og bemanningen i regionen, og vil enkelt kunne etableres som regionadministrasjon. Godt utbygd infrastruktur taler også i favør av Trondheim.

I Region Nord foreslås regiontollstedet lokalisert til Tromsø på tilsvarende premisser som for valget av Trondheim for Region Midt-Norge.

Konsekvensvurderinger

Toll- og avgiftsdirektoratet foreslår at de av dagens distriktstollsteder som ikke blir regiontollsted, omdefineres til tollsteder innenfor den nye forvaltningsstrukturen (Bodø, Stavanger, Kristiansand, Drammen og Kongsvinger). Det samlede antall tollsteder og kontroll- og ekspedisjonsenheter foreslås dessuten redusert, slik at den nye strukturen i tillegg til 6 regiontollsteder vil bestå av om lag 20 tollsteder og 5 kontroll- og ekspedisjonsenheter. Antallet organisasjonsenheter i en ny løsning vil derfor være om lag 30, sammenliknet med ca. 50 enheter i dagens struktur.

Nedenfor gjengis Toll- og avgiftsdirektoratets vurderinger av økonomiske og administrative konsekvenser, distriktsmessige konsekvenser og konsekvenser for næringslivet som følger av forslaget til ny organisasjonsstruktur i etatens ytre forvaltning.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Forslagene til omorganisering innebærer en sammenslåing av tolldistrikter og en sammenslåing/nedleggelse av et antall tollsteder/lokale enheter. Ifølge direktoratet vil tiltaket gi en gevinst opp mot 100 årsverk. Det vil blant annet si at ressurser som i dag brukes på administrative oppgaver kan brukes på etatens kjerneoppgaver. Tidligere erfaringer viser at det kan omdisponeres 12 til 14 årsverk til prioriterte oppgaver ved sammenslåing av to distriktsadministrasjoner, noe som i denne sammenheng betyr ca. 50 frigjorte årsverk. I tillegg vil sammenslåing av små tollsteder til større enheter gi gevinster som følge av administrative forenklinger og fordeler med mer robuste enheter. Dette vil totalt kunne gi mulighet for ytterligere å omdisponere årsverk til mer prioriterte arbeidsoppgaver.

Forslagene medfører at et mindre antall tjenestemenn må endre tjenestested, og at noen må flytte. Direktoratet har beregnet at ca. 75 tjenestemenn vil bli direkte berørt av forslaget, det vil si ca. 5 pst. av de ansatte i den ytre forvaltning.

Gjennomføringskostnadene vil primært være knyttet til kompetanseutvikling og ansattes skifte av tjenestested og merutgifter til reise, samt endringer i etatens husleieforhold. Disse omstillingskostnadene vil ifølge direktoratet være klart lavere enn verdien av de arbeidsbesparende effektene.

Distriktsmessige konsekvenser

Forslaget innebærer en omfordeling av et mindre antall arbeidsplasser mellom kommuner, for å bidra til et bedre samsvar mellom oppgavefordeling og ressursfordeling i de ulike deler av etaten.

Det er som nevnt bare et mindre antall personer som berøres direkte, og forslaget vil derfor ha liten påvirkning på befolknings- og bosettingsmønster. Etatens tjenestetilbud og tilgjengelighet vil bli så godt som det samme eller bedre enn i dag. Forslaget vil derfor ikke ha negative virkninger på betingelsene for produksjon og verdiskapning.

Konsekvenser for næringslivet

Toll- og avgiftsetatens hovedvirksomhet overfor næringslivet er behandling av inn- og utførselsdeklarasjoner. I dag mottas 97 pst. av alle tolldeklarasjoner elektronisk, det vil si uten fysisk fremmøte hos etaten. De resterende tre prosentene består hovedsakelig av privat import av brukte biler.

Det er også tatt i bruk et elektronisk transitteringssystem (TET), som gjør at transportører selv kan starte opp og avslutte sine transitteringer elektronisk. Også på andre områder hvor det ennå ikke finnes elektroniske løsninger, er det innført forenklede rutiner og gitt autorisasjoner.

Nye elektroniske kommunikasjonsløsninger kombinert med større fagmiljøer og økt bruk av mobile kontrollenheter, tilsier at den omorganiseringen som her foreslås vil kunne gi bedre service og lavere kostnader for næringslivet.

Høringsuttalelsene

Høringsbrevet om saken ble sendt til aktuelle departementer og underliggende etater, fylkeskommunene, berørte kommuner og utvalgte organisasjoner. Hele 63 av i alt 81 høringsinstanser avga uttalelse, det vil si 78 pst. (I tillegg avga et titall andre organisasjoner uttalelse i en eller annen form).

Samlet sett er høringsinstansene positive til den nye modellen for organisering av toll- og avgiftsetatens ytre forvaltning med vekt på sterkere regionalisering, færre enheter og større fagmiljøer. Kun 3 pst. er uenig, mens hele 57 pst. er enig. De resterende 40 pst. av instansene har ingen kommentarer til dette mer prinsipielle spørsmålet.

Ingen av høringsinstansene er uenig i kriteriene for inndeling i regioner, men 17 pst. er uenig i enkelte sider av det konkrete forslaget til inndeling. Flere instanser har innvendinger mot å bryte "prinsippet" om at regionene skal følge fylkesgrensene (tollstedet i Harstad er foreslått å inngå i Region Midt-Norge).

Ingen av høringsinstansene er heller uenig i kriteriene for lokalisering av regiontollsteder, men 21 pst. er uenig i enkelte sider av det konkrete forslaget til lokalisering. Det skyldes i hovedsak uenighet om plasseringen i egen region, og bør blant annet ses i lys av at samtlige av dagens distriktstollsteder av vertskommunen vurderes som kvalifisert som regiontollsted.

Tilsvarende gjør seg gjeldende på nivået under vedrørende lokalisering av tollsteder i den nye løsningen. Ingen uttaler seg mot kriteriene for lokalisering, men 33 pst. av instansene er mot enkelte sider av det konkrete lokaliseringsforslaget. Det skyldes hovedsakelig ønsker om å beholde eksisterende tollsted.

Regjeringens vurderinger og konklusjoner

Toll- og avgiftsetaten har stort behov for å endre organisasjonsstrukturen i sin ytre forvaltning. Både forvaltningspolitiske og rene toll- og avgiftsfaglige hensyn taler for en struktur preget av sterkere regionalisering, færre organisasjonsenheter og større fagmiljøer.

Regjeringen har sluttet seg til Toll- og avgiftsdirektoratets forslag til regioninndeling og lokalisering av regiontollsteder, med unntak av plasseringen av regiontollstedet i Region Sør. Dette legges til Kristiansand. Valget av Kristiansand er basert på en helhetsvurdering, hvor det også inngår kostnadsmessige og personalmessige hensyn.

Kontorstrukturen for øvrig legges fram for Regjeringen senere etter en forutgående prosess mellom Finansdepartementet, Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet og Justisdepartementet. I denne prosessen bør også grensen mellom Region Midt- Norge og Region Nord vurderes nærmere.

Den nye løsningen vil etter Regjeringens mening gi klare gevinster i forhold til dagens organisering. Den foreslåtte regionstrukturen, kombinert med omdisponering av ressurser, vil bidra til høyere kvalitet og økt effektivitet i arbeidet, samt til bedre ressursutnyttelse. I tillegg vil forslaget medføre riktigere toll- og avgiftsinngang.

Omorganiseringen av toll- og avgiftsetatens ytre forvaltning er et viktig utviklingstiltak, og inngår som en del av Regjeringens arbeid med å modernisere offentlig sektor.

Arbeidet med denne omorganiseringen starter opp i 2003 og planlegges gjennomført innen utgangen av 2004. Stortinget vil bli holdt orientert.


[INNHOLD] [FORRIGE] [NESTE]