[INNHOLD] [FORRIGE] [NESTE]

1 Hovedtrekkene i skatte- og avgiftsopplegget for 2003


1.1 Innledning

En sentral del av Regjeringens økonomiske politikk er å redusere skatte- og avgiftsnivået. Målet i Sem-erklæringen er at det i løpet av stortingsperioden skal gjennomføres 25 mrd. kroner i skatte- og avgiftslettelser utover bortfallet av investeringsavgiften. Regjeringen legger vekt på at skatte- og avgiftslettelsene skal bidra til å styrke grunnlaget for en vekstkraftig norsk økonomi. Det er et mål for Regjeringen å sikre gode generelle rammebetingelser, slik at Norge kan beholde og tiltrekke seg lønnsom næringsvirksomhet og ha god tilgang på arbeidskraft.

Betydningen av å holde fast ved Regjeringens mål om redusert skattenivå understrekes av dagens høye rentenivå og sterke kronekurs, som bidrar til å svekke norske bedrifters konkurranseevne. Hensynet til en langsiktig og forsvarlig økonomisk politikk tilsier imidlertid at reduksjonen i skatte- og avgiftsnivået bør skje gradvis.

I forbindelse med budsjettet for 2002 fikk Regjeringen Stortingets tilslutning til endringer som har bidratt vesentlig til å bedre de skattemessige rammebetingelsene for næringsvirksomhet. Samlede skatte- og avgiftslettelser som ble vedtatt i forbindelse med statsbudsjettet og Revidert nasjonalbudsjett 2002, var om lag 10,6 mrd. kroner påløpt og vel 6,3 mrd. kroner bokført i 2002.

Skatte- og avgiftslettelsene i 2003 beløper seg til i alt vel 6,4 mrd. kroner påløpt og om lag 10,6 mrd. kroner bokført med Regjeringens opplegg. En vesentlig del av skattelettelsene er knyttet til skatte- og avgiftsendringer som ble vedtatt for 2002, men som først får full virkning i 2003. Det gjelder bl.a. investeringsavgiften, som er fjernet fra 1. oktober i år, og som dermed i hovedsak reduserer skatteinntektene i 2003. Regjeringen foreslår også nye skatte- og avgiftslettelser på til sammen om lag 1 mrd. kroner påløpt og om lag 600 mill. kroner bokført i 2003. Enkelte endringer som gir økte skatteinntekter, har motposter i form av økte statlige utgifter.

Regjeringen foreslår bl.a. lettelser i beskatningen av arbeidsinntekter, redusert boligskatt, økt fradrag for gaver til frivillige organisasjoner og reduserte tollsatser. Det foreslås også enkelte mindre endringer i merverdiavgiftssystemet.

For å stimulere næringslivet til å satse mer på forskning og utvikling (FoU), går Regjeringen inn for å utvide den nylig innførte skattefradragsordningen for FoU til å gjelde alle bedrifter.

Regjeringen foreslår å frita arbeidsgivers dekning av ansattes behandlingsforsikringer for skatt og følger dermed opp anmodningsvedtak fra Stortinget. Fritaket foreslås utvidet til også å omfatte arbeidsgivers direkte dekning av ansattes behandlingsutgifter.

Som miljøpolitiske tiltak foreslår Regjeringen å innføre en avgift på klimagassene HFK og PFK og å legge om avgiften på sluttbehandling av avfall. I lys av ESAs nye retningslinjer for miljøstøtte, ser Regjeringen også nærmere på utformingen av bl.a. el-avgiften.

Regjeringens forslag til skatte- og avgiftsopplegg innebærer at de samlede skatte- og avgiftslettelsene for 2002 og 2003 blir vel 17 mrd. kroner påløpt medregnet avviklingen av investeringsavgiften. Regjeringen tar sikte på å videreføre den gradvise reduksjonen i skatte- og avgiftsnivået i budsjettene for 2004 og 2005, med vekt på endringer som kommer brede grupper til gode. Endringer i skatte- og avgiftssystemet i 2004 og 2005 vil blant annet bli vurdert på bakgrunn av Skauge-utvalgets innstilling, som skal foreligge innen utgangen av 2002. Skauge-utvalget er nedsatt av Regjeringen for å vurdere endringer i bl.a. inntekts- og formuesskatten og hvilke prinsipper skatte- og avgiftssystemet bør bygge på. Regjeringen vil legge vekt på at endringer i skattesystemet er forankret i gjennomgående prinsipper. Dette er en viktig forutsetning for et stabilt og forutsigbart skatte- og avgiftssystem.

1.2 Kort om skatte- og avgiftsopplegget for 2003

Redusert skatt på arbeid

Regjeringen foreslår å øke innslagspunktet i toppskatten fra 320 000 kroner til 340 700 kroner i klasse 1 og fra 342 200 kroner til 364 000 kroner i klasse 2 og å øke den øvre grensen i minstefradraget.

Om lag 745 000 personer anslås å betale toppskatt i 2003 etter Regjeringens forslag. Dette gir anslagsvis 30 000 færre toppskattytere enn i 2002. Disse vil få redusert marginalskatten fra 49,3 pst. til 35,8 pst. Lettelsen i toppskatten er beregnet til om lag 490 mill. kroner påløpt.

Regjeringen foreslår at øvre grense i minstefradraget økes fra 43 000 kroner til 45 700 kroner. Forslaget innebærer at alle med lønns- og pensjonsinntekter over 198 700 kroner isolert sett får en lettelse på 154 kroner. Forslaget anslås å gi en skattelette på om lag 285 mill. kroner påløpt.

Behandlingsforsikringer og sykdomsutgifter betalt av arbeidsgiver

Stortinget har bedt regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet 2003 fremme forslag om å unnta arbeidsgivers dekning av private behandlingsforsikringer for arbeidsgiveravgift og personskatt fra 1. januar 2003. Det er naturlig å se oppfølgingen av Stortingets vedtak i sammenheng med Regjeringens mål om å fjerne skatt på arbeidsgivers direkte dekning av ansattes behandlingsutgifter ved sykdom. Regjeringen foreslår derfor at arbeidsgivers dekning av både behandlingsforsikringer og direkte behandlingsutgifter for ansatte blir skattefri fra og med inntektsåret 2003. På denne måten ønsker Regjeringen å stimulere til at syke og skadede arbeidstakere bringes raskere tilbake i arbeid.

På usikkert grunnlag anslås det samlede påløpte provenytapet i 2003 til i størrelsesorden 100 mill. kroner.

Tidsbegrenset uførestønad

I Ot.prp. nr. 102 (2001-2002) foreslår Regjeringen å innføre tidsbegrenset uførestønad for nye uføre fra 1. juli 2003. Forslaget er en oppfølging av forslag i Sandmanutvalgets innstilling og er til behandling i Stortinget.

Målet er at omleggingen skal føre til at flere uføre vil kunne komme tilbake i arbeid på hel- eller deltid etter en tid med stønad. Tidsbegrenset uførestønad vil være en korttidsytelse som gis i en periode når framtidig arbeidsevne er uklar. Arbeidsevnen skal revurderes før det har gått fire år.

Den tidsbegrensede uførestønaden blir pensjonsgivende og skattlegges som arbeidsinntekt, dvs. noe høyere enn ordinær uførepensjon. Siktemålet er å gi et økonomisk motiv for gjeninntreden i arbeidslivet. I 2003 er økte skatteinntekter ved innføring av tidsbegrenset uførestønad anslått til 15 mill. kroner påløpt.

Fradrag for gaver til frivillige organisasjoner og fagforeningskontingent

Regjeringen foreslår å heve fradraget for gaver til visse frivillige organisasjoner fra 900 kroner til 6 000 kroner. Det foreslås også at dette blir et eget fradrag. Forslaget vil kunne stimulere til økte bidrag til de frivillige organisasjonene. Forslaget anslås å redusere skatteinntektene med i størrelsesorden 100 mill. kroner påløpt i 2003.

Samtidig foreslås det å heve fradraget for fagforeningskontingent mv. fra 900 kroner til 1 100 kroner. Hevingen av fradraget for fagforeningskontingent mv. anslås å redusere skatteinntektene med 50 mill. kroner påløpt i 2003.

Særfradrag for store sykdomsutgifter

Skattytere som har hatt store utgifter i forbindelse med sykdom og varig svakhet, kan få et særfradrag i alminnelig inntekt. Etter gjeldende regler er det ikke et tak for særfradraget. Regjeringen foreslår å innføre en øvre beløpsgrense for fradraget. Det foreslås at grensen settes til 18 360 kroner, dvs. tilsvarende fullt særfradrag for alder og uførhet.

Provenyøkningen er anslått til om lag 75 mill. kroner påløpt i 2003.

Boligbeskatning

Som et ledd i en gradvis utfasing av fordelsbeskatningen av beregnet inntekt fra egen bolig, foreslår Regjeringen å redusere ligningsverdiene på bolig og fritidseiendom med 5 pst. i 2003. Dette vil redusere inntektsskatten fra bolig og fritidseiendom med i størrelsesorden 170 mill. kroner påløpt i 2003. I tillegg reduseres formuesskatten på bolig og fritidseiendom med anslagsvis 100 mill. kroner påløpt. Samlet sett anslås forslaget å gi en skattelette på om lag 270 mill. kroner påløpt i 2003.

Barnetrygd

Regjeringen foreslår å videreføre satsene i barnetrygden nominelt. Det foreslås også å avvikle det ordinære småbarnstillegget for barn i alderen ett til tre år fra 1. august 2003. Denne innstrammingen må bl.a. ses i sammenheng med oppfølgingen av barnehageavtalen. Det foreslås å videreføre det ekstra småbarnstillegget på 7 884 kroner for enslige forsørgere som oppfyller vilkårene for full overgangsstønad.

Samlet sett utgjør innstrammingene i barnetrygden om lag 1 140 mill. kroner i 2003. Regjeringen foreslår imidlertid å øke full sats i kontantstøtten med 657 kroner pr. måned fra 1. august 2003. Økningen tilsvarer innstrammingen i småbarnstillegget.

Skattefradragsordningen for FoU

For å stimulere næringslivet til å satse mer på FoU, går Regjeringen inn for å utvide skattefradragsordningen for FoU til å gjelde alle bedrifter fra og med 2003. På denne måten ønsker Regjeringen å bringe FoU-innsatsen i Norge nærmere målet om gjennomsnittlig OECD-nivå innen 2005.

Fradragssatsen skal fortsatt være 20 pst. for bedrifter som oppfyller ESAs definisjon av SMB. ESAs retningslinjer krever imidlertid at fradragssatsen settes til maksimalt 18 pst. for bedrifter som ikke omfattes av ESAs SMB-definisjon. Dette innebærer bl.a. at bedrifter med over 250 ansatte vil få den noe lavere fradragssatsen. Tilsvarende fremmes forslag om visse tilpasninger av 2002-ordningen for å tilfredsstille ESAs krav til godkjennelse.

Forslaget til utvidelse av ordningen innebærer et økt provenytap på om lag 400 mill. kroner påløpt i 2003.

Skatteregler for landbruket

Regjeringen foreslår endringer i både jordbruksfradraget og skogavgiftsordningen. Stortinget vedtok i forbindelse med jordbruksavtalen å øke jordbruksfradraget for 2002 med 100 mill. kroner og å foreta en ytterligere økning i 2003 tilsvarende 100 mill. kroner. Regjeringen fremmer derfor forslag til utforming av endringene i jordbruksfradraget både for inneværende år og for inntektsåret 2003.

Regjeringen foreslår å øke skattefordelen i skogavgiftsordningen samt å fjerne skattefordelen ved anvendelse av skogavgiftsmidler til nye skogbilveier. Omleggingen bidrar til en viss forenkling av skogavgiftsordningen samtidig som en sikrer likebehandling av alle skogeiere uavhengig av investeringsnivået. Forslaget anslås å gi en påløpt skattelette for skogeiere i 2003 på 9 mill. kroner.

Sjømanns- og fiskerfradraget

Regjeringen foreslår å øke det maksimale beløpet for sjømanns- og fiskerfradraget til 80 000 kroner i 2003. Forslaget innebærer en skattelette på om lag 35 mill. kroner påløpt.

Endringer i andre skatteregler

Regjeringen foreslår også endringer i skattereglene for kostgodtgjørelse og arbeidspendling mellom utlandet og Norge. Samlet sett gir disse endringene en lettelse på om lag 5 mill. kroner påløpt i 2003.

Stortinget vedtok i juni 2001 nye regler for barnebidrag. En av endringene er at mottatt barnebidrag ikke lenger skal anses som skattepliktig inntekt. Bidragsyter skal heller ikke lenger kunne trekke fra betalt bidrag i alminnelig inntekt. Endringen trer i kraft fra 1. oktober 2003. Omleggingen anslås å øke skatteinntektene med om lag 80 mill. kroner i 2003.

Endringer i formuesbeskatningen av grunnfondsbevis iverksettes i 2003 som forutsatt av Stortinget. Det gir en påløpt lettelse på om lag 25 mill. kroner i 2003.

Reduserte tollsatser

Norge har i henhold til WTO-avtalen fra 1994 forpliktet seg til videre nedtrapping av tollsatser på klær og enkelte ferdige tekstilvarer fra 1. januar 2003. Denne nedtrappingen anslås å gi en avgiftslette på om lag 30 mill. kroner påløpt i 2003.

Tolltariffen inneholder et stort antall tollsatser på ulike landbruksvarer som er historisk betinget og som ikke gir nevneverdig beskyttelse for norsk produksjon av tilsvarende vare. Regjeringen foreslår å fjerne om lag 130 slike tollsatser. Dette gir et påløpt provenytap på 5 mill. kroner.

Endringer i merverdiavgiften

I Revidert nasjonalbudsjett for 2002 ble det varslet at Regjeringen tar sikte på å komme tilbake til spørsmålet om ytterligere merverdiavgiftsunntak for alternativ medisin i forbindelse med budsjettet for 2003. Regjeringen fremmer forslag om en lovendring som innebærer at også alternative medisinske tjenester kan unntas fra merverdiavgift. Det er på svært usikkert grunnlag anslått at forslaget vil gi et provenytap på om lag 10 mill. kroner påløpt i 2003.

Stortinget har anmodet regjeringen om å innarbeide en ordning for NRK som vil fjerne prisbarrieren mellom egenproduksjon og eksternproduksjon som følge av merverdiavgiften. Regjeringen foreslår at NRK blir merverdiavgiftspliktig med en redusert merverdiavgiftssats på 12 pst. Det innebærer merverdiavgift på kringkastingsavgiften. Statens økte merverdiavgiftsinntekter tilbakeføres til NRK gjennom en egen bevilgning på 150 mill. kroner. For å styrke NRKs økonomi, er det i tillegg foreslått en moderat økning av kringkastingsavgiften. Endringene påvirker samlet sett ikke balansen i statsbudsjettet.

Stortinget har bedt regjeringen om å legge fram forslag til lovendring som sikrer at merverdiavgiftsloven likebehandler energi levert fra alternative energikilder som fjernvarme, biobrensel og varmepumper, med elektrisk kraft for å unngå konkurransevridninger i Nord-Norge. I tråd med dette foreslår Regjeringen at merverdiavgiftsfritaket for elektrisk kraft utvides til også å omfatte energi fra alternative energikilder i Nord-Norge. Forslaget gir et ubetydelig provenytap på kort sikt fordi det er svært lite avgiftspliktig produksjon av fornybar energi i Nord-Norge. På sikt kan imidlertid provenytapet bli større.

Stortinget har også bedt regjeringen om å komme med et forslag om å ta utleie av båtplasser ut av merverdiavgiftsområdet. Regjeringen foreslår å unnta utleie av båtplasser til fartøy under 15 meter fra avgiftsplikt. På svært usikkert grunnlag kan provenytapet beregnes til om lag 1 mill. kroner årlig.

Miljøavgifter

I tråd med det som ble varslet i Regjeringens tilleggsmelding om klimapolitikk, foreslås det innført en avgift på utslipp av HFK og PFK fra 1. januar 2003. Avgiftssatsen settes på nivå med CO2-avgiften på fyringsolje, dvs. 180 kroner pr. tonn CO2-ekvivalenter. Avgiften kan på usikkert grunnlag anslås å gi et proveny på om lag 100 mill. kroner påløpt i 2003.

Regjeringen foreslår enkelte endringer i sluttbehandlingsavgiften på avfall fra 1. juli 2003. Det foreslås at avgiften på forbrenning av avfall legges om til en utslippsavgift som om lag tilsvarer dagens avgiftsnivå. Det er rimelig å anta at forbrenningsanleggene vil tilpasse seg slik at utslippene blir noe redusert, bl.a. ved å rense utslippene. På den måten kan de oppnå en avgift som er noe lavere enn i dag.

Det foreslås å differensiere avgiften på deponier utfra deponiets miljøstandard, slik at deponier med høy miljøstandard beholder dagens avgiftssats, mens øvrige anlegg får en sats som er 100 kroner høyere pr. tonn.

For å stimulere til økt energiutnyttelse i avfallsanleggene, foreslås det å innføre et tilskudd for levert energi fra deponier og forbrenningsanlegg.

Forslaget til omlegging av avgiften har vært på høring med frist 1. august 2002. Det er tatt hensyn til en del av synspunktene som kom fram i høringen, i forslaget som legges fram i budsjettet.

Omleggingen i sin helhet innebærer en forbedring fordi utslippsavgiften vil gi en riktigere prising av miljøkostnadene ved forbrenning av avfall. En utslippsavgift vil, i motsetning til dagens avgift pr. tonn avfall, gi forbrenningsanleggene et økonomisk motiv til rensing. Ønsket om å stimulere til energigjenvinning i avfallsanleggene blir ivaretatt gjennom et tilskudd for levert energi. I tillegg innebærer omleggingen at avfallsanleggene stimuleres til å tilpasse seg EUs direktiver for forbrenning og deponering raskere. Omleggingen kan gi et merproveny på omlag 75 mill. kroner påløpt i 2003. Det bevilges imidlertid 40 mill. kroner til tilskuddsordningen i 2003 på Miljøverndepartementets budsjett. Netto merinntekt for staten er 35 mill. kroner påløpt i 2003.

Regjeringen foreslår at vann uten tilsetningsstoffer blir omfattet av miljøavgiften på engangsemballasje. Dette vil sikre at emballasjen fortsatt inngår i et retursystem. Innføringen av miljøavgiften antas ikke å gi økt proveny.

ESAs nye retningslinjer for miljøstøtte - åpning av formell undersøkelsesprosedyre

EFTAs overvåkingsorgan (ESA) vedtok nye retningslinjer for miljøstøtte 23. mai 2001, jf. omtale i bl.a. Revidert nasjonalbudsjett 2002. Det har etter dette vært uformell kontakt og formell korrespondanse med ESA og det er satt ned en arbeidsgruppe som vurderer el-avgiften. ESA åpnet formell undersøkelsesprosedyre av de norske miljøavgiftene ved brev av 26. juli 2002. Av brevet går det fram at ESA anser at det fortsatt er tvil om de norske avgiftsordningene for el-avgift, CO2- og SO2-avgift er i tråd med regelverket for offentlig støtte og de nye miljøstøtteretningslinjene. Norge har frist til 7. oktober 2002 til å kommentere ESAs åpningsavgjørelse.

Regjeringen ser at det kan reises spørsmål ved utformingen av enkelte av dagens miljøavgifter i forhold til EØS-avtalens regler, herunder de nye miljøstøtteretningslinjene. For å sikre mest mulig stabile og forutsigbare rammebetingelser for industrien, er det behov for at disse spørsmålene blir avklart så raskt som mulig. I svarbrevet til ESA vil Regjeringen derfor informere om at det i en egen sak for Stortinget vil bli foreslått endringer i utformingen av el-avgiften. En endring er nødvendig for å unngå tvil med hensyn til om fritaksordningen for industrien er tilstrekkelig generelt utformet. Regjeringen ser nærmere på ulike alternativer og vil legge vekt på å finne løsninger for el-avgiften som er utenfor regelverket for offentlig støtte.

Regjeringen legger videre opp til å informere ESA om forslaget om å oppheve CO2-avgiften for produktene kull og koks. I forhold til SO2- og CO2-avgiftene legges det for øvrig opp til å fastholde det rettslige standpunktet som er tatt i brevet av 15. mai i år, hvor det er argumentert for at Norge har frihet til selv å velge hvilke produkter som skal avgiftsbelegges. Det vil videre bli igangsatt prosedyre for å få ESAs godkjennelse etter miljøstøtteretningslinjene for den reduserte satsen på CO2-avgift for treforedlings-, sildemel- og fiskemelindustrien.

Det er gitt en nærmere omtale av saken i avsnitt 3.1.3.

1.3 Utredninger på skatte- og avgiftsområdet

Skatteutvalget

Regjeringen har i kongelig resolusjon av 11. januar 2002 nedsatt et utvalg, ledet av Arne Skauge, som skal vurdere endringer i inntekts- og formueskatten og mål og prinsipper for skatte- og avgiftssystemet.

Skattereformen av 1992 var en gjennomgripende og prinsipielt fundert reform av inntektsbeskatningen, særlig innenfor bedrifts- og kapitalbeskatningen. Gjennom reformen ble det nedfelt viktige prinsipper for hvordan bedrifts- og kapitalbeskatningen bør utformes, og disse prinsippene ble langt på vei fulgt opp gjennom reduksjon og opphevelse av mange fradragsmuligheter, kombinert med innføring av en flat og lav skattesats på alle bedrifts- og kapitalinntekter. Etter Regjeringens syn har disse prinsippene en fornuftig økonomisk begrunnelse, og reformen har redusert omfanget av skattemotiverte investeringer og bidratt til en bedre ressursutnyttelse. Utvalget er derfor bedt om å bygge videre på prinsippene fra skattereformen av 1992, blant annet ved å legge vekt på brede skattegrunnlag og relativt lave skattesatser.

Utvalget skal drøfte arbeidsdelingen mellom ulike deler av skatte- og avgiftspolitikken og mellom skattepolitikken og andre politikkområder. Utvalget skal vurdere skatte- og avgiftsystemet ut fra hensynet til effektiv ressursbruk, fordeling, enkelhet og om reglene er godt nok tilpasset økende internasjonal mobilitet av arbeid og kapital.

Forholdet mellom skatt på arbeid og kapital vil være et av de mest sentrale spørsmålene i en reform av inntektsbeskatningen. Den store satsforskjellen i beskatningen av arbeids- og kapitalinntekter skaper spenninger i skattesystemet. Problemene har økt etter 1992 som følge av at marginalskatten på høye arbeidsinntekter har økt betydelig, dels i form av økt toppskatt og dels i form av økt arbeidsgiveravgift på høye lønnsinntekter, jf. figur 1.1. Figuren viser forskjellen i høyeste marginalskatt på lønn inklusive arbeidsgiveravgiften, og høyeste skattesats på kapitalinntekter. Det framgår at denne forskjellen ikke ble etablert med skattereformen, men gradvis økte fra nær 6 prosentpoeng i 1985 til drøyt 28 prosentpoeng i 1992. Etter 1992 er imidlertid forskjellen økt ytterligere til 36,7 prosentpoeng.

fig1-1

Figur 1.1: Differanse i maksimal marginalskatt på lønn1 og kapitalinntekter for personer 1980-2002. Prosentpoeng

1 Marginalskatt på lønn er regnet inklusive arbeidsgiveravgift.

Kilde: Finansdepartementet.

Samtidig har delingsmodellen blitt endret flere ganger etter 1992, hovedsakelig i lempelig retning. Resultatet er at både motivene og mulighetene til tilpasninger til delingsmodellen har økt, gjennom å få det som reelt sett er arbeidsavkastning til å bli skattlagt som kapitalinntekt. Det er samfunnsøkonomisk uheldig dersom det brukes store ressurser på tilpasninger hvis viktigste formål er å spare skatt. Det fører dessuten til en skattemessig forskjellsbehandling av høy arbeidsavkastning, blant annet avhengig av om den enkelte driver slik skattetilpasning eller ikke, og til å svekke den faktiske inntektsutjevningen gjennom skattesystemet.

På denne bakgrunn er utvalget bedt om å vurdere mulighetene for å redusere forskjellen mellom den høyeste samlede marginalskattesatsen på hhv. arbeids- og kapitalinntekter. Utvalget skal i denne sammenheng vurdere muligheten for å oppheve dagens delingsmodell helt eller delvis. Utvalget skal også vurdere endringer i formuesbeskatningen.

Utvalget skal videre komme med en vurdering av skatteregler og -nivå i Norge i forhold til andre land, med utgangspunkt i tilgjengelig empirisk materiale. Et hovedfokus bør være på næringslivets konkurranseevne i en internasjonal sammenheng, herunder hvilken betydning skatt har for bedrifters lokaliseringsbeslutninger sammenlignet med andre faktorer.

Utvalget er dessuten bedt om å drøfte betydningen av stabilitet og forutsigbarhet i skatte- og avgiftspolitikken, og hvordan dette eventuelt kan forbedres både gjennom utformingen av regelverket og gjennom endringer i de institusjonelle rammene og beslutningsprosedyrene knyttet til fastsettelsen av skatte- og avgiftsreglene.

Finansdepartementet har oppnevnt en referansegruppe som utvalget skal drøfte sine forslag med. Referansegruppen består av representanter fra et bredt utvalg av arbeidstaker- og næringslivsorganisasjoner.

Minst ett av alternativene i utvalgets innstilling skal være provenynøytralt og ett skal inneholde en samlet skattelettelse på 8-10 mrd. kroner. Utvalget skal levere sin innstilling innen utgangen av 2002.

Rattsø-utvalget

Ved kongelig resolusjon av 11. januar 2002 ble det oppnevnt et offentlig utvalg for å utrede løsninger som medfører at merverdiavgiftsregelverket virker nøytralt for kommunenes beslutninger om egenproduksjon eller eksternt kjøp av tjenester.

Utvalget leverte 22. mars en delrapport hvor det skisseres tre aktuelle løsninger. Utvalget vil vurdere og konkretisere disse løsningene nærmere i sin endelige innstilling. En mer detaljert omtale av delrapporten er gitt i Revidert nasjonalbudsjett 2002.

Utvalget skal avlevere sin endelige innstilling i løpet av 2002. Innstillingen vil bli sendt på offentlig høring, og Regjeringen vil komme tilbake med eventuelle forslag til endringer tidligst i forbindelse med budsjettet for 2004.

Arbeidsgruppe som skal vurdere engangsavgiften

Det blir satt ned en arbeidsgruppe som skal utrede et nytt engangsavgiftssystem for personbiler. Arbeidet er en oppfølging av Stortingets anmodning i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2000-2001), og gruppen skal også se på forholdet mellom engangsavgiften og andre bilavgifter. I tillegg skal arbeidsgruppen vurdere eventuelle endringer i bruksfradraget ved import av brukte biler. Gruppen skal trekke ulike interessegrupper inn i arbeidet. Eventuelle forslag til endringer i bilavgiftene kan legges fram i forbindelse med budsjettet for 2004.

1.4 Anslag på skatte- og avgiftsinntektene

Tabell 1.1 viser anslag på provenyvirkningene som følger av de foreslåtte regelendringene for 2003. Skatteforslagene er målt i forhold til et referansesystem for 2003 der alle grenser og bunnfradrag mv. er oppjustert med anslått lønnsvekst på 5 pst. Avgiftsendringene er anslått i forhold til et referansesystem for 2003 der alle mengdeavgifter justeres opp med anslått prisvekst på 2,2 pst. De påløpte tallene viser i utgangspunktet provenyvirkningene på helårsbasis av endringene i skatte- og avgiftsreglene. For enkelte skatter er imidlertid endringene foreslått iverksatt etter 1. januar 2003, og for disse skattene vil de påløpte tallene derfor være lavere enn helårsvirkningen. De bokførte størrelsene viser endringer i innbetalte skatter og avgifter i 2003.

Som tabellen viser, utgjør skatte- og avgiftslettelsene som følge av vedtak i forbindelse med budsjettet for 2002, anslagsvis 5,4 mrd. kroner påløpt og 10 mrd. kroner bokført i 2003. Av dette utgjør virkningene av vedtak ifm. behandlingen av budsjettet høsten 2001 om lag 5,2 mrd. kroner påløpt og vel 9,5 mrd. kroner bokført i 2003. På grunn av en feilføring var den bokførte virkningen som ble oppgitt i Revidert nasjonalbudsjett 2002, om lag 300 mill. kroner lavere enn dette. Virkningene av endringene som ble vedtatt i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2002, utgjør om lag 220 mill. kroner påløpt og 460 mill. kroner bokført i 2003.

Tabell 1.1: Beregnede provenyvirkninger av skatte- og avgiftsopplegget for 2003 ift. referansesystemet for 2003. Negative tall betyr skattelettelser. Mill. kroner

Påløpt Bokført
Endret skatt på arbeid -965 -775
Øke innslagspunktene i toppskatten til 340 700 kroner i klasse 1 og 364 000 kroner i klasse 2 -490 -395
Øke øvre grense i minstefradraget til 45 700 kroner -285 -230
Øke fradraget for fagforeningskontingent mv. til 1 100 kroner -50 -40
Øke øvre grense i sjømanns- og fiskerfradraget til 80 000 kroner -35 -25
Fritak for skatt på behandlingsforsikringer samt på fordel av arbeidsgivers betaling av sykdomsutgifter for ansatte -100 -80
Endring i reglene for beskatning av kostgodtgjørelse -25 -20
Endring i reglene for arbeidspendling mellom utlandet og Norge 20 15
Redusert skatt på landbruk -109 -209
Øke jordbruksfradraget1 -100 -200
Endring i skogavgiftsordningen -9 -9
Utvide skattefradragsordningen for FoU -400 -40
Andre endringer i skatter 175 140
Eget fradrag for gaver til frivillige organisasjoner på inntil 6 000 kroner -100 -80
Redusere ligningstakstene på boligeiendommer med 5 pst. -270 -215
Innføring av øvre grense for særfradraget for store sykdomsutgifter 75 60
Formuesverdsettelsesrabatt på grunnfondsbevis -25 -20
Tidsbegrenset uførestønad beskattes som lønn 15 10
Innføring av nye regler for beskatning av barnebidrag2 80 65
Nominell videreføring av beløpsgrenser i personbeskatningen og samspilleffekter 400 320
Endringer i merverdiavgiften 139 141
Unntak for mva på tjenester som gjelder alternativ medisin -10 -8
Endrede mva-regler for NRK3 150 150
Unntak for mva for båtplasser -1 -1
Fritak for mva for fornybare energikilder i Nord-Norge 0 0
Endringer i miljøavgifter 175 155
Avgift på klimagassene HFK og PFK 100 90
Omlegging av avgiften på sluttbehandling av avfall fra 1.7.20034 75 65
Miljøavgift for drikkevareemballasje (vann) 0 0
Avvikling av CO2-avgift på kull og koks 0 0
Korrigering av vedtaket om omregistreringsavgift 20 20
Reduserte tollsatser -35 -32
Virkning av endringer vedtatt for 2002 -5 420 -10 001
Endringer i barnetrygden5 1 140 1 140
Nominell videreføring av satsene i barnetrygden 750 750
Avvikle det ordinære småbarnstillegget fra 1.8.2003 390 390
Samlede provenyvirkninger inkl. barnetrygden -5 280 -9 461
Samlede provenyvirkninger ekskl. barnetrygden -6 420 -10 601

1 Det bokførte provenyanslaget inkluderer virkningen i 2003 av økt fradrag i 2002 på 100 mill. kroner. Virkningen av ytterligere økning av fradraget i 2003 er om lag 100 mill. kroner påløpt og bokført. Økt fradrag i 2002 innebærer i tillegg en påløpt lettelse i 2002 på 100 mill. kroner.

2 Forslaget er en del av omleggingen i barnebidragsreglene, jf. Ot. prp. nr. 43 (2000-2001).

3 Økt merverdiavgift til staten som følge av at NRK foreslås mva-pliktig motvirkes av forslag om kompensasjon til NRK på 150 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 1 (2002-2003) Finansdepartementet.

4 I tilknytning til dette skatteforslaget foreslås det også et tilskudd til energiutnyttelse på 40 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 1 (2002-2003) Miljøverndepartementet.

5 Regjeringen foreslår også å øke kontantstøtten med 657 kroner pr. måned fra 1. august 2003, jf. St.prp. nr. 1 (2002-2003) Statsbudsjettet medregnet folketrygden 2003.

Kilde: Finansdepartementet.

Tabell 1.2 viser anslagene for bokførte skatte- og avgiftsinntekter for 2003, samt tall for de to foregående år.

Tabell 1.2: Bokførte skatter og avgifter fordelt etter kapittel og post. Mill. kroner

Budsj.anslag 2002
Regnskap Vedtatt Anslag Forslag
Kap. Post Betegnelse 2001 budsjett NB 2003 2003
5501 Skatter på formue og inntekt 103 029 125 962 129 500 131 440
5506 70 Avgift på arv og gaver 1 328 1 430 1 425 1 430
5507 Skatt og avgift på utvinning av petroleum 109 244 104 000 86 400 103 300
5508 70 Avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen 2 862 3 300 3 100 3 300
5511 70 Toll 1 772 1 770 1 670 1 488
71 Auksjonsinntekter fra tollkvoter 11 19 11 12
5521 70 Merverdiavgift og avgift på investeringer mv. 130 306 130 535 131 700 132 900
5526 71 Produktavgift på brennevin og vin med mv. 4 816 4 780 4 650 4 873
72 Produktavgift på øl 3 655 3 571 3 500 3 666
5531 70 Avgift for tobakksvarer 7 110 7 501 7 100 7 474
5536 71 Engangsavgift på motorvogner mv. 10 073 12 855 12 250 12 943
72 Årsavgift 5 348 5 356 5 600 5 823
73 Vektårsavgift 342 347 320 327
75 Omregistreringsavgift 1 595 1 574 1 600 1 655
76 Avgift på bensin 8 843 8 772 8 300 8 737
77 Avgift på mineralolje til fremdrift av motorvogn (autodieselavgift) 4 087 3 930 3 700 3 895
5537 71 Avgift på båtmotorer 107 119 119 125
5541 70 Forbruksavgift på elektrisk kraft 6 137 6 206 6 800 6 868
5542 70 Avgift på mineralolje (grunnavgift fyringsolje) 755 890 760 800
71 Avgift på smøreolje mv. 86 97 80 84
5543 70 CO2 -avgift 3 570 3 618 3 450 3 632
71 Svovelavgift 131 98 86 86
5546 70 Avgift på sluttbehandling av avfall 472 470 470 560
5547 70 Avgift på trikloreten 7 24 4 4
71 Avgift på tetrakloreten 2 16 2 2
5548 Miljøavgift på klimagasser
70 Hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK) - - - 90
5555 70 Avgift på sjokolade og sukkervarer 855 835 835 879
5556 70 Produktavgift på alkoholfrie drikkevarer mv. 959 870 935 979
5557 70 Avgift på sukker mv. 226 209 209 220
5559 Avgift på drikkevareemballasje
70 Grunnavgift på engangsemballasje 363 363 400 421
71 Miljøavgift på kartong 15 14 16 17
72 Miljøavgift på plast 22 17 30 32
73 Miljøavgift på metall 102 106 86 91
74 Miljøavgift på glass 45 51 42 44
5565 70 Dokumentavgift 2 926 2 800 3 200 3 369
5580 72 Avgift på flyging av passasjerer 1 428 555 460 -
5581 70 Avgift på kassetter -2 - - -
72 Avgift på radio- og fjernsynsmateriell mv. 2 - - -
5583 Avgifter i telesektoren 310 110 110 114
Andre avgifter1) 354 399 380 391
5700 71 Trygdeavgift 53 299 57 542 58 100 62 300
72 Arbeidsgiveravgift 75 075 78 629 79 900 84 300
Sum skatter, avgifter og inntekter til folketrygden, statsbudsjettet 541 669 569 740 557 300 588 671

1 Dette beløpet omfatter avgifter som administreres av andre departementer enn Finansdepartementet, og hvor inntektene inngår i statskassen, bl.a. miljøavgifter i landbruket, totalisatoravgift, avgift på apotekenes omsetning, avgift på farmasøytiske spesialpreparater og driftsoverskudd i A/S Vinmonopolet mv.

Kilde: Finansdepartementet.

Tabell 1.3 viser bokførte provenyvirkninger som følge av nye forslag til regelendringer for 2003, fordelt på kapitler og post.

Tabell 1.3: Anslåtte bokførte virkninger av nye forslag for 2003 i skatte- og avgiftsopplegget for 2003 fordelt på kapittel og post. Regnet i forhold til referansesystemet for 2003. Mill. kroner

Mill. kroner
Kap. Post Betegnelse 2003-budsjettet
5501 Skatter på formue og inntekt1 -853
5506 70 Avgift på arv og gaver 0
5507 Skatt og avgift på utvinning av petroleum 0
71 Ordinær skatt 0
72 Særskatt 0
73 Produksjonsavgift 0
5508 70 Avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen 0
5511 70 Toll -32
71 Auksjonsinntekter fra tollkvoter 0
5521 70 Merverdiavgift og avgift på investeringer mv. 141
5526 71 Produktavgift på brennevin og vin mv. 0
72 Produktavgift på øl 0
5531 70 Avgift for tobakksvarer 0
5536 71 Engangsavgift på motorvogner mv. 0
72 Årsavgift 0
73 Vektårsavgift 0
75 Omregistreringsavgift 20
76 Avgift på bensin 0
77 Avgift på mineralolje til fremdrift av motorvogn (autodieselavgift) 0
5537 71 Avgift på båtmotorer 0
5541 70 Forbruksavgift på elektrisk kraft 0
5542 70 Avgift på mineralolje (grunnavgift fyringsolje) 0
71 Avgift på smøreolje mv. 0
5543 70 CO2-avgift 0
71 Svovelavgift 0
5546 70 Avgift på sluttbehandling av avfall 65
5547 70 Avgift på trikloreten 0
71 Avgift på tetrakloreten 0
5548 Miljøavgift på klimagasser
70 Hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK) 90
5555 70 Avgift på sjokolade- og sukkervarer 0
5556 Produktavgift på alkoholfrie drikkevarer mv. 0
5557 70 Avgift på sukker mv. 0
5559 Avgift på drikkevareemballasje
70 Grunnavgift på engangsemballasje 0
71 Miljøavgift på kartong 0
72 Miljøavgift på plast 0
73 Miljøavgift på metall 0
74 Miljøavgift på glass 0
5565 70 Dokumentavgift 0
5583 Avgifter i telesektoren 0
Andre avgifter 0
5700 71 Trygdeavgift -15
72 Arbeidsgiveravgift -16
Sum skatter, avgifter og inntekter til folketrygden, statsbudsjettet -600

1 Virkningen gjelder samlet for staten og kommunal sektor. For en omtale av skattørene vises det til St.meld. nr. 1 (2002-2003) Nasjonalbudsjettet 2003. Endringene i barnetrygden inngår ikke i denne tabellen.

Kilde: Finansdepartementet.

1.5 Fordeling av offentlige skatte- og avgiftsinntekter

Tabell 1.4 gir en samlet oversikt over hovedgruppene av skatter og avgifter og hvilken del av offentlig sektor som mottar disse. De samlede skatte- og avgiftsinntektene fra stat, kommuner og fylkeskommuner er anslått til 690,9 mrd. kroner i 2002. Om lag 87,2 pst. av de totale skatte- og avgiftsinntektene tilfaller staten, mens kommunenes og fylkeskommunenes andel er hhv. 11,2 pst. og 1,5 pst. Størstedelen av kommunenes og fylkeskommunenes skatteinntekter kommer fra inntekts- og formuesskatt fra personlige skattytere.

Tabellen viser videre at om lag 35 pst. av statens inntekter kommer fra merverdiavgift, investeringsavgift og særavgifter. Om lag 25 pst. kommer fra inntekts- og formuesskatt og trygdeavgift fra personlige skattytere, mens vel 20 pst. er inntektsskatt og arbeidsgiveravgift fra etterskuddspliktige i Fastlands-Norge. Vel 17 pst. av statens skatteinntekter i 2002 kommer fra petroleumssektoren.

Tabell 1.4: Påløpte skatter og avgifter fordelt på skattekreditorer.1 Anslag for 2002. Mrd. kroner

Stat Kommune Fylke I alt
Personlige skattytere 150,5 73,0 10,3 233,9
Skatt på alminnelig inntekt 73,7 67,3 10,3 151,3
Toppskatt 16,4 - - 16,4
Trygdeavgift 58,0 - - 58,0
Formuesskatt 2,5 5,7 - 8,2
Bedrifter (etterskuddspliktige) 42,5 1,3 0,2 44,1
Inntektsskatt (medregnet kraftverk)2 42,4 1,3 0,2 43,9
Formuesskatt 0,2 0,0 - 0,2
Eiendomsskatt - 2,9 - 2,9
Arbeidsgiveravgift 80,7 - - 80,7
Avgifter 208,8 - - 208,8
Merverdi- og investeringsavgift 140,1 - - 140,1
Særavgifter og toll 68,7 - - 68,7
Petroleum 105,5 - - 105,5
Skatt på inntekt 100,5 - - 100,5
Avgift på utvinning mv. 5,0 - - 5,0
Andre skatter og avgifter 14,6 0,5 - 15,1
Trygde- og pensjonspremier, andre stats- og trygderegnskaper3 10,4 - - 10,4
Skatt på utbytte til utenlandske aksjonærer 0,6 - - 0,6
Andre skatter og avgifter4 3,6 0,5 - 4,1
Samlede skatter og avgifter 602,7 77,7 10,5 690,9

1 Totaltallene er i samsvar med definisjonene i nasjonalregnskapet, men inndelingen i skattearter er noe annerledes.

2 Medregnet tonnasjeskatt for rederier.

3 Blant annet Statens pensjonskasse.

4 Herunder en del inntektsposter som grupperes som skatteinntekter i nasjonalregnskapet, men som ikke føres som skatteinntekt i statsbudsjettet.

Kilde: Finansdepartementet.


[INNHOLD][NESTE]