[INNHOLD] [FORRIGE][NESTE]

2 De økonomiske utsiktene


2.1 Hovedtrekk

Etter sterk vekst gjennom store deler av 1990-tallet har norsk økonomi vokst relativt moderat de siste par årene. Også i første halvår i år tyder foreløpige nasjonalregnskapstall på en moderat utvikling i fastlandsøkonomien. Fortsatt vekst i husholdningenes etterspørsel og økte oljeinvesteringer ventes imidlertid å trekke veksten noe opp framover. BNP for Fastlands-Norge anslås nå å øke med 1,7 pst. i 2002 og 1,8 pst. i 2003. Arbeidsledigheten har økt noe det siste året, særlig innen en del tjenesteytende næringer. Likevel er det mangel på flere typer arbeidskraft, og de høye avtalte tilleggene ved årets lønnsoppgjør gjenspeiler at arbeidsmarkedet fortsatt er stramt. Flere år med høy lønnsvekst og en markert styrking av kronekursen har svekket inntjeningen i næringer som er utsatt for konkurranse fra utlandet.

Figur 2.1: Timelønnskostnader i industrien. Prosentvis endring fra året før

Kilde: Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene og Finansdepartementet.

Utsiktene for veksten i internasjonal økonomi er noe svekket de siste månedene. I USA tyder ny konjunkturinformasjon på at oppgangen er svakere enn tidligere anslått. Samtidig har sviktende tillitt til regnskapsførselen i store amerikanske selskaper bidratt til ny uro i finans- og valutamarkedene. Også i Europa er det tegn til at oppgangen lar vente på seg. Den økonomiske utviklingen i Japan har imidlertid vært bedre enn ventet, i første rekke som følge av økt eksport. For Norges viktigste handelspartnere anslås nå BNP-veksten til 1¼ pst. i 2002, som er noe lavere enn lagt til grunn i Revidert nasjonalbudsjett 2002. Det antas at veksten hos handelspartnerne tar seg opp til 2½ pst. i 2003.

Norsk økonomi påvirkes av svakere vekstutsikter internasjonalt, bl.a. gjennom lavere eksportetterspørsel, fallende aksjekurser og økt usikkerhet om utviklingen framover. Styrkingen av kronekursen har i tillegg bidratt til en svak utvikling i eksporten av tradisjonelle varer i første halvår i år, og produksjonen innenfor de tradisjonelt utekonkurrerende industrinæringene har så langt i år falt med 2,5 pst. sammenliknet med samme periode i fjor. Antall konkurser økte betydelig i første halvår, særlig innenfor IKT-næringer. Veksten i boligprisene ser ut til å flate ut, og husholdningenes konsum utviklet seg svakt i 2. kvartal ifølge foreløpige nasjonalregnskapstall. Sterk inntektsvekst tilsier imidlertid at husholdningenes etterspørsel vil ta seg opp framover. Samtidig ser oljeinvesteringene ut til å bli noe høyere enn tidligere anslått, både i år og neste år. Dette har trolig medvirket til at den samlede industriproduksjonen har tatt seg opp de siste månedene, til tross for nedgangen i de utekonkurrerende næringene. I tillegg tyder investeringstellingen på en betydelig vekst i investeringene innenfor industri og elektrisitetsforsyning i år. Neste år ventes imidlertid industriinvesteringene å falle markert, mens investeringsveksten innenfor kraftsektoren antas å fortsette.

Norges Bank økte styringsrenten med 0,5 prosentpoeng, til 7 pst., i juli i år, etter å ha satt renten tilsvarende ned i desember i fjor. Banken begrunnet rentehevingen i stor grad med resultatet fra årets lønnsoppgjør og forventninger om fortsatt høy lønnsvekst i årene framover. Tremåneders pengemarkedsrente økte noe fra årsskiftet og fram til midten av august, men har siden avtatt noe, til 7,0 pst. pr. 20. september. Så langt i år har de korte rentene internasjonalt vært om lag uendrede eller trukket noe ned, og rentedifferansen overfor utlandet har dermed økt. Renten på norske tiårs statsobligasjoner er om lag ¼ prosentpoeng lavere enn ved årsskiftet.

Verdien av norske kroner har styrket seg betydelig de siste par årene. Målt ved industriens effektive kronekurs, styrket kronen seg med 4 pst. gjennom 2001 og med ytterligere 8,6 pst. fram til 20. september i år. Kronekursen er dermed på sitt sterkeste nivå siden midten av 1980-tallet. Styrkingen av kronekursen må ses i sammenheng med den høye rentedifferansen overfor utlandet.

De siste to årene har det vært en kraftig nedgang i aksjekursene på de fleste av verdens børser. På Oslo Børs har hovedindeksen falt med nær 50 pst. siden september 2000. Kursfallet har redusert husholdningenes formue, noe som vil kunne gi lavere vekst i det private konsumet og i boliginvesteringene. Aksjer utgjør imidlertid en liten del av husholdningenes samlede formue, og virkningen på husholdningenes etterspørsel av kursfallet er derfor trolig begrenset. Også bedriftsinvesteringene påvirkes av utviklingen i aksjekursene. Lavere aksjekurser gjør det dyrere for bedriftene å hente inn ny kapital gjennom emisjoner. Dette kan isolert sett bidra til å trekke bedriftsinvesteringene ned. På den annen side har bedriftene også andre muligheter for å finansiere sine investeringer, og de samlede realøkonimiske virkningene av aksjekursnedgangen er derfor trolig begrenset.

Veksten i BNP for Fastlands-Norge anslås nå til 1,7 pst. i år og 1,8 pst. neste år. For begge årene er anslagene noe nedjustert sammenliknet med Revidert nasjonalbudsjett. Sterk vekst i husholdningenes etterspørsel og økte oljeinvesteringer ventes å gi de viktigste vekstbidragene i år og neste år, mens det anslås nedgang i investeringene i fastlandsbedriftene. Som følge av en svakere utvikling internasjonalt og svekket kostnadsmessig konkurranseevne, ventes eksporten av tradisjonelle varer å utvikle seg noe svakere enn anslått i Revidert nasjonalbudsjett. Avviklingen av investeringsavgiften fra 1. oktober 2002 medfører at anslagene for investeringene i fastlandsbedriftene er særlig usikre. De er trolig blitt trukket ned i 2002 og vil isolert sett bli trukket opp etter at avgiften er fjernet.

Figur 2.2: Bruttonasjonalprodukt (BNP) for Fastlands-Norge. Prosentvis endring fra året før

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

Arbeidsmarkedet har svekket seg noe det siste året, men det er fortsatt betydelig mangel på arbeidskraft i flere næringer, bl.a. i byggenæringen og i helse- og omsorgssektoren. I enkelte tjenesteytende næringer, og særlig innenfor IKT-sektoren, har ledigheten økt. Sysselsettingen har vært relativt stabil så langt i år ifølge tall fra Statistisk sentralbyrås arbeidskraftundersøkelse (AKU). Fra 2. kvartal i fjor til 2. kvartal i år økte sysselsettingen med 8000 personer ifølge foreløpige nasjonalregnskapstall. Det er fortsatt sterk sysselsettingsvekst innenfor helse og sosial tjenesteyting, med en oppgang på 9000 personer siden 2. kvartal i fjor. Innen samferdsel og hotell og restaurant har det derimot vært en viss nedgang i antall sysselsatte det siste året. Det anslås nå en vekst i den samlede sysselsettingen på 12 000 personer i år og 10 000 personer neste år. Som følge av økt sykefravær, stigende andel deltidssysselsetting og to ekstra feriedager i inneværende år, anslås det en nedgang i totalt antall utførte timeverk på ¾ pst. fra 2001 til 2002.

Boks 2.1 Sterk produktivitetsvekst i norsk økonomi på 1990-tallet

Statistisk sentralbyrå publiserte i juni i år reviderte nasjonalregnskapstall tilbake til 1991. Ifølge de nye nasjonalregnskapstallene økte BNP for Fastlands-Norge i gjennomsnitt med 3,3 pst. årlig på 1990-tallet, som er 0,4 prosentpoeng høyere enn tidligere anslått. For perioden 1995-1999 er veksten oppjustert med gjennomsnittlig 0,8 prosentpoeng årlig. Det er først og fremst en sterkere vekst innenfor tjenesteytende næringer som forklarer den sterkere BNP-veksten.

Utviklingen i timeverkssysselsettingen er i liten grad endret som følge av revisjonen. Veksten i arbeidskraftproduktiviteten er dermed betydelig oppjustert. For privat næringsvirksomhet i Fastlands-Norge utenom boligtjenester, primærnæringer og elektrisitetsproduksjon er produktivitetsveksten oppjustert med i gjennomsnitt 0,7 prosentpoeng årlig for perioden 1991-2001, til 2,9 pst.

De nye tallene forsterker bildet av at produktivitetsveksten i norsk økonomi har vært relativt god de siste årene. I en internasjonal sammenlikning i OECDs Economic Outlook nr. 67 ble produktivitetsveksten i norsk økonomi anslått å være blant de høyeste i OECD-området på 1990-tallet. Oppjusteringen av de norske nasjonalregnskapstallene, og en betydelig nedjustering av de amerikanske tallene, innebærer at produktivitetsveksten i norsk økonomi på 1990-tallet nå framstår som klart sterkere enn i USA, jf. figur 2.3.

Oppjusteringen av produktivitetsveksten på 1990-tallet trekker i retning av at vekstpotensialet i norsk økonomi er høyere enn tidligere lagt til grunn. På den annen side var det særlig sterk produktivitetsvekst i detaljhandel og finansiell tjenesteyting som trakk den samlede produktivitetsveksten opp. Dette er næringer som på 1990-tallet var gjennom en omfattende teknologisk og markedsmessig utvikling, og det er usikkert om denne trenden fortsetter framover, eventuelt om den sprer seg til andre områder.

Figur 2.3: Arbeidskraftproduktivitet1). Indeks 1991=100

1) Tallene for Norge gjelder private fastlandsnæringer utenom bolig, primærnæringer og elektrisitetsproduksjon, mens tallene for USA gjelder privat sektor utenom jordbruk.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Bureau of Labour Statistics.

Den registrerte ledigheten har økt noe det siste året, også når en korrigerer for omleggingen av ledighetsstatistikken, mens tilgangen av ledige stillinger annonsert i media har avtatt markert. Økningen i den registrerte ledigheten har særlig funnet sted innen tjenesteytende næringer lokalisert i sentrale strøk på Østlandet, men den siste tiden har det også vært tegn til en mer generell økning i ledigheten. Ifølge AKU har arbeidsledigheten holdt seg på 3¾ pst. de tre siste kvartalene. I forhold til 2. kvartal i fjor har AKU-ledigheten økt med 0,4 prosentpoeng eller 10 000 personer. Arbeidsledigheten anslås i denne meldingen å ta seg noe opp, til 3,9 pst. i inneværende år og til 4 pst. i 2003.

Årslønnsveksten fra 2001 til 2002 anslås nå til 5½ pst., som er noe høyere enn i Revidert nasjonalbudsjett. Lønnsveksten har vært særlig sterk i sektorer skjermet fra internasjonal konkurranse, og for kommuneansatte og ansatte i helseforetakene ligger det an til en lønnsvekst på om lag 6 pst. i år. I industrien og andre virksomheter som møter konkurranse fra utlandet, kan lønnsveksten blir lavere, noe som må ses på bakgrunn av at den kostnadsmessige konkurranseevnen er kraftig svekket. Lønnskostnadene for arbeidere i norsk industri lå rundt 22 pst. høyere enn hos våre handelspartnere i fjor. Som følge av lønnsoppgjøret og kronestyrkingen vil forskjellen øke ytterligere i år. I denne meldingen er det lagt til grunn en årslønnsvekst på 5 pst. i 2003. Anslagene både for i år og neste år er basert på at lønnsglidningen i de konkurranseutsatte delene av næringslivet blir lavere enn den har vært de siste årene.

Figur 2.4: Årslønn for alle grupper inkl. virkning av økt tariffestet ferie (vekst fra året før) og AKU-ledighet (nivå). Prosent

Kilde: Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene, Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

Tolvmånedersveksten i konsumprisene var 1,4 pst. i august i år, mot 0,4 pst. i juni. Den økte prisveksten må ses i sammenheng med at den direkte virkningen av redusert matmoms og bensinavgift fra 1. juli i fjor nå er uttømt. Det siste året har en kraftig økning i husleiene trukket opp prisveksten, mens prisutviklingen for energivarer og importerte konsumvarer har bidratt i motsatt retning. Den markerte styrkingen av kronen gjennom de siste par årene ventes å bidra til lav vekst i prisene på importerte varer framover. På den annen side kan den sterke lønnsveksten trekke i retning av fortsatt høy prisvekst på norskproduserte varer og tjenester. Alt i alt anslås veksten i konsumprisene nå til 1¼ pst. i år og 2¼ pst. neste år. Justert for avgiftsendringer og utenom energivarer anslås prisveksten til 2½ pst. i år og 2¼ pst. neste år. Regjeringens avgiftsforslag for 2003 innebærer i hovedsak en prisjustering av avgiftssatsene.

Oljeprisen har hittil i år i gjennomsnitt vært 195 kroner pr. fat, mot 220 kroner pr. fat for fjoråret sett under ett. Målt i amerikanske dollar har oljeprisen vist en stigende tendens så langt i år, men på grunn av styrkingen av kronen har utviklingen målt i norske kroner vært noe svakere. Det anslås nå en gjennomsnittlig oljepris på 200 kroner pr. fat i 2002 og 180 kroner i 2003. Anslagene er uendret fra Revidert nasjonalbudsjett.

Tabell 2.1 oppsummerer de makroøkonomiske anslagene fram til 2006. Anslagene bygger bl.a. på følgende vurderinger:

Tabell 2.1: Hovedtall for norsk økonomi. Prosentvis endring fra året før1)

Mrd. kroner 2001 2001 2002 2003 Årlig gj.snitt 2004-2006
Faste priser
Privat konsum 651,5 2,5 3,1 3,5 3,4
Offentlig konsum 306,1 2,0 1,7 0,5 1,4
Bruttoinvesteringer i fast kapital i alt 280,0 -4,6 -0,2 3,2 -0,4
Oljevirksomhet 56,2 -7,4 5,1 12,2 -8,0
Utenriks sjøfart 12,5 -46,8 -6,2 19,1 0,7
Bedrifter i Fastlands-Norge 115,5 -1,3 -3,8 -1,0 2,2
- Herav: Industri og bergverk 23,1 14,5 3,6 -10,3 -2,9
Boliger 55,7 5,1 -1,5 2,2 1,7
Offentlig forvaltning 40,1 -4,3 6,0 0,3 -0,1
Samlet innenlandsk etterspørsel2) 1 253,9 -0,2 2,0 2,7 2,1
Eksport 698,9 4,2 1,3 0,8 2,0
- Herav: Råolje og naturgass 301,6 5,2 2,8 -2,1 -1,3
Tradisjonelle varer 215,9 4,0 1,5 2,7 4,1
Import 441,9 0,0 0,9 2,9 2,4
- Herav: Tradisjonelle varer 285,4 4,0 2,1 3,2 2,4
Bruttonasjonalprodukt 1 510,9 1,4 2,0 1,9 2,0
- Herav: Fastlands-Norge 1 152,0 1,2 1,7 1,8 2,2
Memo:
Sysselsetting, personer . . 0,5 0,5 0,4 ½
Konsumprisindeksen . . 3,0 1,2 2 - 2½
Årslønn . . 4,8 5,5 5 4 ½
Driftsbalanse ovenfor utlandet (mrd. kr). . . 233,4 206,2 178,9 155,8
Husholdningenes sparerate, prosent av disponibel inntekt . . 4,5 6,5 6,6
Arbeidsledighetsprosent (AKU) . . 3,6 3,9 4

1) Beregnet i faste 1999-priser.

2) Inklusive lagerendring.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

For perioden 2004-2006 innebærer anslagene i denne meldingen en BNP-vekst i fastlandsøkonomien på om lag 2¼ pst. i gjennomsnitt pr. år. Antall sysselsatte personer antas å øke litt sterkere enn arbeidsstyrken, slik at arbeidsledigheten kommer ned i 3¾ pst. mot slutten av perioden. Anslagene forutsetter at lønnsveksten bringes ned mot 4½ pst., som er forenlig med inflasjonsmålet. Et slikt krav til lønnsveksten vil bl.a. være avhengig av utviklingen i kronekursen. Kronen har styrket seg markert de siste to årene. I denne meldingen er det lagt til grunn at den effektive kronekursen blir liggende på det gjennomsnittlige nivået for de siste seks månedene. Den videre utviklingen i valutakursen, og hvordan kronestyrkingen siden sommeren 2000 vil påvirke innenlandske priser, er imidlertid en betydelig usikkerhetsfaktor for prisanslagene framover, jf. nærmere omtale i 2.8.2. Foreløpig har den sterke kronen bare i liten grad bidratt til lavere konsumpriser. Dette skyldes trolig at de enkelte ledd i omsetningskjeden i stor grad lar endringer i valutakursen slå ut i endrede driftsmarginer på kort sikt. Over tid må en imidlertid vente at konkurransen i varemarkedene vil bidra til en normalisering av driftsmarginene. Det kan tilsi at styrkingen av kronen siden sommeren 2000 etter hvert vil få sterkere gjennomslag i konsumprisene, dersom kursen blir liggende om lag på dagens nivå. I tillegg vil prisstigningen kunne bli trukket ned av Stortingets vedtak om å redusere foreldrebetalingen i barnehagene. På denne bakgrunn kan veksten i konsumprisene anslås til 2 - 2½ pst. i årene 2004 - 2006, og lavest i begynnelsen av perioden.

Usikkerheten om den videre utviklingen i internasjonal økonomi synes å ha økt de siste månedene. Lavere vekst internasjonalt, og/eller uro i de internasjonale finansmarkedene, kan gi lavere vekstimpulser også i norsk økonomi. Med en vedvarende sterk kronekurs, er det en risiko for at aktiviteten og investeringene innenfor næringer som møter konkurranse fra utlandet, vil kunne bli svakere enn anslått. På den annen side innebærer oljevirksomheten og inntektene fra denne at norsk økonomi i noen grad er skjermet fra lavere vekst internasjonalt, i alle fall så lenge oljeprisene holder seg godt oppe.

Tabell 2.2: Anslag for den økonomiske utviklingen i 2003. Prosentvis endring fra året før

Dato BNP Fastlands-Norge KPI Årslønn Arbeidsledighet1)
DnB Aug 1,5 2,0 5,5 4,3
FNH Sep 1,9 2,2 4,8 4,2
Gjensidige Nor Jun 2,0 2,1 5,3 4,0
Handelsbanken Apr 2,9 2,5 5,0 2,9
LO Sep 2 .. 4
Nordea Aug 1,8 2,3 5,0 4,2
Norges Bank Jun 4
NHO Sep ..
OECD Sep 2,4 2,5 .. 3,5
SEB Sep 2,1 2,5 5,5 4,3
SSB Sep 1,3 2,1 4,6 4,2
Gjennomsnitt 1,9 2,2 5,2 4,0
Finansdepartementet Okt 1,8 5 4

1) I prosent av arbeidsstyrken.

Kilde: Som angitt i tabellen.

Usikkerheten knyttet til de økonomiske utsiktene framover kan også belyses ved å sammenlikne anslag for ulike institusjoner, jf tabell 2.2. Mens anslagene på konsumprisveksten neste år er ligger relativt nær hverandre, er spredningen i anslagene på veksten i fastlandsøkonomien klart større. Det skiller 1¾ prosentpoeng mellom det høyeste og laveste anslaget for veksten i BNP for Fastlands-Norge i 2003. Finansdepartementets anslag på 1,8 pst. er noe lavere enn gjennomsnittet. En av årsakene til den store spredningen i vekstanslagene er ulike vurderinger av utsiktene for arbeidsmarkedet og tilsvarende forskjeller i anslagene for årslønnsveksten. Anslagene for arbeidsledigheten (AKU) varierer mellom 3 og 4½ pst., mens anslagene på lønnsveksten ligger mellom 4½ og 5¾ pst. Anslaget på arbeidsledigheten i 2003 i denne meldingen er om lag som gjennomsnittet av anslagene i tabellen, mens lønnsanslaget ligger noe lavere.

Boks 2.2 Renteframskrivinger

De implisitte renteforventningene har steget siden årsskiftet. I denne meldingen er det beregningsteknisk lagt til grunn at de korte rentene utvikler seg i samsvar med de implisitte terminrentene beregnet på grunnlag av avkastningskurven i penge- og obligasjonsmarkedene pr. 2. september.

Disse viser et forløp hvor tremåneders pengemarkedsrente ligger rundt 7 pst. fram mot slutten av året. I 2003 ventes pengemarkedsrenten i gjennomsnitt å ligge rundt 6,7 pst., for deretter å falle ytterligere noe utover i framskrivingsperioden.

Figur 2.5: Teknisk framskriving av norske tremåneders pengemarkedsrenter. Faktisk utvikling og implisitt terminrente. Prosent

Kilde: Norges Bank og Bloomberg.

Tabell 2.3: Teknisk framskriving av norsk tremåneders pengemarkedsrente1). Prosent

2. september 2002 2003 2004 2005 2006
7,2 7,0 6,7 6,1 6,0 6,0

1) Årsgjennomsnitt beregnet på bakgrunn av implisitte terminrenter.

Kilde: Norges Bank, Bloomberg og Finansdepartementet.

2.2 Internasjonal økonomi

2.2.1 Internasjonale hovedtrekk

Etter svak vekst i 2001 tok den økonomiske aktiviteten internasjonalt seg noe opp rundt årsskiftet. De siste månedene har imidlertid veksttakten igjen avtatt i de viktigste økonomiske regionene, og usikkerheten om den økonomiske utviklingen har økt, noe som er gjenspeilet i betydelig uro i finans- og valutamarkedene. Sviktende tillit til regnskapsførselen i amerikanske selskaper etter de omfattende skandalene som har blitt avdekket de siste månedene, synes å ha bidratt til en mer generell korreksjon i prisingen av amerikanske aksjer som også har smittet over på europeiske aksjemarkeder. Videre har finansieringsbetingelsene for de framvoksende økonomiene forverret seg merkbart. Nye nasjonalregnskapstall tyder på at styrken i oppgangen har avtatt både i USA og Europa, og selv om ulike indikatorer peker i retning av en fortsatt oppgang, ventes det nå svakere vekst i andre halvdel av 2002 og 2003 enn lagt til grunn i Revidert nasjonalbudsjett. I Asia har aktiviteten hittil i år vært sterkere enn tidligere lagt til grunn. Også i de framvoksende økonomiene i Europa har utviklingen vært positiv, mens situasjonen har forverret seg klart i de latinamerikanske landene.

For Norges viktigste handelspartnere anslås bruttonasjonalproduktet (BNP) å øke med 1¼ pst. i 2002 og 2½ pst. i 2003 jf. tabell 2.4. BNP-veksten hos handelspartnerne er nedjustert med ¼ prosentpoeng både i år og neste år i forhold til Revidert nasjonalbudsjett.

Figur 2.6: Anslag for BNP-veksten i 2003 gitt på ulike tidspunkt. Prosent

Kilde: Consensus Forecast.

For å motvirke den økonomiske avmatningen ble det i fjor gjennomført betydelige lettelser i pengepolitikken i flere land. I USA ble styringsrenten satt ned hele elleve ganger gjennom fjoråret med til sammen 4,75 prosentpoeng. Siden desember i fjor har renten vært uendret på 1,75 pst., som er det laveste nivået på 40 år. Den amerikanske sentralbanksjefen har videre uttrykt at styringsrenten ikke vil bli satt opp før det er klare tegn til en solid og bærekraftig oppgang i amerikansk økonomi. Også i Storbritannia er rentenivået på et historisk lavt nivå. I euroområdet ble rentene satt ned med til sammen 1,5 prosentpoeng gjennom fjoråret, og styringsrenten har vært uendret på 3,25 pst. siden november. Japanske myndigheter gikk i mai 2001 tilbake til en nullrentepolitikk, og sentralbanken har varslet at den ikke vil gjennomføre nye innstramminger i pengepolitikken før deflasjonen er bekjempet.

Utviklingen i valutamarkedet har hittil i år vært preget av en markert svekkelse av dollarkursen mot både euro og yen. Siden slutten av januar har dollaren svekket seg med om lag 14 pst. i forhold til euro, og i løpet av perioden har dollaren vært under paritet med euroen for første gang siden begynnelsen av 2000. Handelsvektet har dollaren svekket seg med over 10 pst. i løpet av året.

Finanspolitikken bidro ekspansivt i flere av de største industrilandene i 2001, og det er ventet fortsatt positive stimulanser i inneværende år. For OECD-området sett under ett anslås ekspansive finanspolitiske tiltak på om lag 1 prosent av BNP fra 2000 til 2002, hovedsakelig som følge av blant annet omfattende skattelettelser og økte offentlige utgifter i USA. I euroområdet har offentlige finanser svekket seg først og fremst som en følge av avdempingen av den økonomiske veksten.

Internasjonale aksjemarkeder har falt hittil i år. Standard & Poor's 500-indeks har bl.a. falt med i underkant av 30 pst. siden mars, mens teknologibørsen Nasdaq har falt med over 35 pst. i samme tidsrom. Den tyske DAX-indeksen har falt med nesten 45 pst. fra mars i år, og med over 60 pst. fra toppunktet i mars 2000. I Japan har derimot aksjefallene vært mindre dramatiske så langt i 2002. Tilbakeslaget i aksjemarkedene må ses i sammenheng med den kraftige oppgangen i årene 1997-2000, og reflekterer en omfattende korreksjon av høye kurser i forhold til inntjening, blant annet i IKT-bransjen. I tillegg har de mange avsløringene av manipulert regnskapsinformasjon i store amerikanske bedrifter og tegn til svakere vekst i amerikansk økonomi enn ventet bidratt til aksjekursfallet. Reviderte nasjonalregnskapstall viser at produktivitetsveksten i USA i de siste årene har vært lavere enn tidligere antatt. Dette har bidratt til å redusere investorenes forventninger til bedriftenes framtidige inntjening.

De lange rentene i industrilandene har vist en fallende tendens de siste årene, blant annet som en følge av lavere inflasjonsforventninger hos investorene og økt etterspørsel etter statsobligasjoner. Etter en økning rundt årsskiftet har rentene igjen falt det siste halvåret. På den annen side har risikopremien økt markert og bidratt til høyere renteforskjeller mellom obligasjoner med ulik kreditteksponering. Dette har blant annet medført at finansieringskostnadene for flere av landene utenfor industrilandene har økt klart. I USA har rentene på 10-års statsobligasjoner falt fra nærmere 5,2 pst. ved årsskiftet til i underkant av 4,0 pst. i september, og fastrenten på 30-års pantelån er på sitt laveste nivå på 40 år. De lange rentene i Europa har siden slutten av 2001 vært på om lag samme nivå som de amerikanske, jf. figur 2.7.

Figur 2.7: Internasjonale renter og aksjemarkeder

Kilde: Norges Bank og EcoWin.

Arbeidsledigheten i ulike deler av OECD-området har utviklet seg forskjellig det siste året. Både i USA og i Japan økte ledigheten klart gjennom 2001, mens ledigheten i euroområdet var mer stabil. Det siste halvåret har det imidlertid vært tendenser til økende ledighet i flere europeiske land, først og fremst Tyskland. I gjennomsnitt ventes arbeidsledigheten hos Norges viktigste handelspartnere å øke svakt fra 5,8 pst i 2001 til om lag 6 pst., i 2003.

Etter sterk prisvekst i første halvår i 2001 avtok inflasjonen hos våre viktigste handelspartnere markert i andre halvår, i første rekke som følge av fallende olje- og matvarepriser. Rundt årsskiftet tiltok den samlede prisveksten igjen noe, fulgt av en klar fallende tendens mot sommeren. De siste månedene har inflasjonstakten igjen vist en svak økning, og i august økte konsumprisene hos våre viktigste handelspartnere med 1,9 pst. sammenliknet med året før. Det er imidlertid ventet moderat utvikling i inflasjonen framover som følge av moderat økonomisk vekst. I euroområdet vil den sterkere euroen bidra til å redusere prispresset. I Japan har konsumprisene falt i snart fire år. Styrkingen av japanske yen vil kunne bidra til ytterligere prisnedgang. Alt i alt er det lagt til grunn at konsumprisene hos våre viktigste handelspartnere vil øke med om lag 2 pst. både i inneværende og neste år.

Boks 2.3 Finansskandaler i USA og tilliten til regnskapsinformasjon

Det siste året har det blitt avdekket en rekke tilfeller der store foretak har manipulert regnskapsinformasjon eller på annen måte villedet kapitalmarkedet om inntjeningen og den økonomiske situasjonen i foretakene. De største og mest omtalte forholdene er avdekket i USA. Avsløringene i selskaper som Enron, WorldCom, Tyco International og Global Crossing, førte umiddelbart til store fall i kursen på aksjene i disse selskapene og har gitt ringvirkninger til kapitalmarkeder over hele verden. Det er rimelig å anta at disse finansskandalene har bidratt til å forsterke det betydelige fallet i aksjemarkedene som særlig har funnet sted i tiden etter avsløringene.

Tilliten til den informasjon som blir gitt om inntjeningen og den økonomiske situasjonen i foretakene, er blitt vesentlig svekket etter avsløringene av regnskapsjuks og illojal tilpasning til regnskapsregler m.v. Slik tillit er grunnleggende for at kapitalmarkedene skal kunne fylle sin funksjon som finansieringskilde for næringslivet på en god måte. De mekanismer som skal sikre korrekt og pålitelig finansiell informasjon har vist seg å ikke fungere tilfredsstillende.

God regnskapsrapportering fordrer hensiktsmessige regnskapsstandarder. De amerikanske regnskapsstandardene (US GAAP) har vært anerkjent som ledende i verden. Standardene søker i stor grad å angi regnskapsløsninger for konkrete situasjoner etter detaljerte kriterier. Finansskandalene i USA har synliggjort at det har vært mulig å konstruere situasjoner tilpasset kriteriene i standardene på en slik måte at resultatmålingen ikke gir uttrykk for den økonomiske realiteten. Et aktuelt eksempel på dette er etablering av såkalte «Special Purpose Entities» som etter US GAAP ikke må konsolideres i konsernregnskapet, samtidig som konsernet fortsatt har den reelle risikoen og kontrollen med virksomheten. Norske regnskapsstandarder og de internasjonale regnskapsstandardene IFRS (tidligere IAS) er i større grad prinsippbaserte og orientert mot utøving av kvalifisert skjønn. EU har besluttet at internasjonale regnskapsstandarder skal være pliktige for konsernregnskapene til børsnoterte foretak fra 2005. EU-forordningen om dette skal innlemmes i EØS-avtalen. Regjeringen oppnevnte i juni 2002 et utvalg for evaluering av regnskapsloven. Det vil være sentralt for utvalget hvordan regnskapsreglene for andre enn børsnoterte foretak bør være tilpasset de internasjonale regnskapsstandardene.

Revisors rolle har blitt framhevet i flere av sakene fra USA. Revisor har dels fungert som rådgivere i gjennomføringen av ulike transaksjoner som har hatt som viktigste formål å skjule tap og framskynde inntektsføring i regnskapene. Dels skal revisor ha gått god for regnskapsføring i strid med reglene. I denne sammenhengen har det særlig blitt pekt på at revisors evne og vilje til grundig og kritisk gjennomgang av regnskapene kan bli svekket når revisoren samtidig har store inntekter fra rådgivningsvirksomhet for revisjonsklienten. På bakgrunn av et arbeid som pågår i Kredittilsynet vil behovet for innstramminger og presiseringer i habilitetsreglene i revisorloven bli vurdert.

Erfaringene fra USA viser at dårlige kontrollmekanismer i foretaket selv øker faren for uriktig og misvisende finansiell informasjon. Det har bl.a. vært pekt på at en tradisjon i USA med at den daglige ledelsen besetter de fleste styreverv, har gjort at styret ikke har vært et effektivt korrektiv i forhold til driften av og rapporteringen fra selskapene. Videre har det vært pekt på at omfattende insentivprogrammer til ledelsen der gevinsten avhenger av utviklingen i kursen på aksjene i selskapet (opsjonsordninger m.v.), kan ha gjort det fristende å manipulere regnskaper og gi annen misvisende informasjon for på den måten å øke avkastningen for seg selv.

I Kredittmeldinga for 2001, som skal fremmes senere i høst, vil det bli drøftet hvilke konsekvenser finansskandalene i USA bør få for det norske lovverket. Det vises også til Finansministerens svar i brev av 16. august 2002 på spørsmål fra Sosialistisk Venstrepartis stortingsgruppe om tiltak for å gjenreise tilliten til børsnoterte selskaper.

Det er stor usikkerhet til utviklingen i internasjonal økonomi, og risikoen for et nytt tilbakeslag har økt. Usikkerheten knytter seg særlig til utsiktene for amerikansk økonomi, der de betydelige ubalansene gir grunn til bekymring. Siden 1993 har det vært en klar forverring av amerikanske husholdningers finansielle stilling, med avtakende sparing og økende gjeldsgrad. Denne utviklingen fortsatte gjennom tilbakeslaget, understøttet av de omfattende lettelsene i pengepolitikken, og sterk vekst i boligprisene de siste årene. Utviklingen i aksjemarkedet hittil i år bidrar til å forsterke risikoen for et markert omslag i husholdningenes sparerate, både på grunn av de direkte formuesvirkningene og ved mulige negative virkninger på husholdningenes tillit til framtiden. Fallet i aksjemarkedet bidrar også til økt usikkerhet om utviklingen i bedriftsinvesteringene, som normalt vil være en viktig drivkraft til ny vekst i kjølvannet av en konjunkturnedgang. På den annen side har det vært tegn til en oppgang i investeringsetterspørselen etter enkelte komponenter de siste månedene. Generelt har det de siste årene vært en tendens til raskere utskiftning av deler av realkapitalen. Dette trekker i retning av en ny oppgang i investeringsetterspørselen framover.

Tabell 2.4: Hovedtall for internasjonal økonomi. Prosentvis endring fra året før

Årlig Årlig
gj.snitt gj.snitt
1996-2000 2001 2002 2003 2004-2006
Bruttonasjonalprodukt:
Norges handelspartnere 3,0 1,3 1,3 2,5 2,7
Euroområdet 2,6 1,6 1,1 2,4 2,6
USA 4,0 0,3 2,0 2,6 3,3
Japan 1,5 -0,6 -0,4 0,7 1,6
Konsumpriser:
Norges handelspartnere 1,6 2,5 2,0 2,1 2,0
Euroområdet 1,7 2,5 2,1 1,9 1,9
USA 2,5 2,8 1,7 2,3 2,4
Japan 0,3 -0,7 -1,0 -0,5 1,2
Arbeidsledighet1)
Norges handelspartnere 7,5 5,8 6,1 6,0 ..
Euroområdet 10,0 8,0 8,4 8,2 ..
USA 4,6 4,8 5,8 5,5 ..
Japan 4,1 5,0 5,4 5,6 ..

1) I prosent av arbeidsstyrken.

Kilde: OECD, IMF, Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

Figur 2.8: Valutakursutviklingen mot tyske mark/euro1). Prosentvis endring fra august 19922)

1) En stigende kurve angir styrket valuta overfor DEM/euro.

2) 3.8.92 var like før kronen formelt ble flytende.

Kilde: Norges Bank.

Figur 2.9: Industriproduksjon. Sesongjusterte volumindekser 1995=100

Kilde: EcoWin og Statistisk sentralbyrå.

Figur 2.10: Konsumpriser. Prosentvis endring fra samme måned året før

Kilde: OECD, Statistisk sentralbyrå, EcoWin og Finansdepartementet.

2.2.2 Nærmere om utviklingen i industrilandene

I USA tok den økonomiske veksten seg opp rundt årsskiftet, etter en markert avmatning fra slutten av 2000. Oppgangen må særlig ses i lys av de betydelige lettelsene i penge- og finanspolitikken gjennom 2001, men også sterk produktivitetsvekst bidro til oppsvinget. Løpende indikatorer peker i retning av fortsatt vekst. På den annen side var BNP-veksten i 2. kvartal svak, og usikkerheten om den videre utviklingen har økt. Veksten i privat konsum har avtatt den senere tiden etter solid utvikling gjennom 2001, understøttet av blant annet utviklingen i boligmarkedet og det lave rentenivået. Foreløpig er det likevel ikke tegn til en markert svakere vekst i husholdningenes etterspørsel. Gjennom det siste året har bedriftene bygget ned sine lagerbeholdninger. Bedriftsinvesteringene hemmes fortsatt av overkapasitet, spesielt innen IKT-sektoren, og nedgangen i aksjekursene kan gi ytterligere negative impulser. Svakere ordreinngang og lave priser som en følge av overskuddskapasitet har videre bidratt til svak vekst i industriproduksjonen. De penge- og finanspolitiske stimulansene som ble gjennomført i 2001, og høy aktivitet i boligmarkedet ventes likevel å bidra til en solid vekst framover. BNP-veksten er anslått til henholdsvis 2 og 2½ pst. i år og neste år, jf. tabell 2.4.

Arbeidsledigheten steg kraftig i andre halvår 2001, og har siden fluktuert rundt 5¾ pst. Den gjennomsnittlige arbeidsledigheten anslås til 5¾ pst. i år, for så å avta til 5½ pst. neste år etter hvert som oppgangen får feste. Lønnsveksten ventes å forbli moderat, blant annet som en følge av den svakere utviklingen i arbeidsmarkedet. Konsumprisveksten har avtatt markert fra toppen i mai 2001, blant annet som en følge av lav kapasitetsutnyttelse i økonomien, og det ventes fortsatt moderat prisvekst framover. Veksten i konsumprisene er anslått til 1¾ pst. i år økende til 2¼ pst. neste år.

I euroområdet tok den økonomiske aktiviteten seg opp i 1. kvartal, i første rekke drevet av økt eksport og økte lagerinvesteringer. Veksten har avtatt noe i 2. kvartal blant annet som en følge av styrkingen av euroen og lavere etterspørsel fra USA. Bedriftene har de siste månedene også blitt klart mer pessimistiske med hensyn til framtidsutsiktene. Videre er utviklingen i privat etterspørsel fortsatt svak, til tross for økt kjøpekraft som en følge av avtakende inflasjon. Husholdningens forventninger til den framtidige utviklingen holder seg på et lavt nivå. Dette må blant annet ses i sammenheng med en svakere utvikling i arbeidsmarkedet og nedgangen i aksjemarkedet. Det er imidlertid store variasjoner i konjunktursituasjonen mellom landene i euroområdet. Utviklingen i Tyskland og Italia bidrar klart negativt, mens veksten er bedre i Frankrike. Svak vekst har bidratt til at det finanspolitiske handlingsrommet i flere land er betydelig redusert som en følge av underskuddsbegrensningene i Stabilitets- og vekstpakten. Det er lagt til grunn en BNP-vekst på om lag 1 pst. i inneværende år, og 2½ pst. i 2003, etter hvert som innenlandsk etterspørsel forventes å ta seg opp.

Konsumprisveksten for euroområdet sett under ett har avtatt jevnt siden årsskiftet, i hovedsak som en følge av prisutviklingen på energi og matvarer. Den underliggende prisveksten har vært mer stabil, og er fortsatt i overkant av den øvre grensen i inflasjonsmålet til Den europeiske sentralbanken (ESB) på 2 pst. Lav kapasitetsutnyttelse og moderat vekst er ventet å bidra til å dempe prisveksten framover. Styrkingen av euroen trekker i samme retning.

De siste årenes sysselsettingsvekst stoppet opp i 2001, og den gjennomsnittlige arbeidsledigheten var uendret på 8,0 pst. gjennom året. Hittil i år har ledigheten tatt seg noe opp for området sett under ett, men utviklingen har variert betydelig innen regionen. Ledigheten varierer fra om lag 2½ pst. i Luxembourg til 11¼ pst. i Spania. Den svake veksten ventes å bidra til en økning i ledigheten til om lag 8¼ pst. i 2003.

Den svake økonomiske utviklingen i Tyskland bidrar fortsatt til å trekke ned veksten i euroområdet sett under ett. Etter fallende produksjon de tre siste kvartalene i 2001 har veksten tatt seg noe opp hittil i år. Det er imidlertid foreløpig ikke tegn til sterkere vekst i innenlandsk etterspørsel. Dersom eksportetterspørselen skulle avta, er det en klar risiko for et nytt tilbakeslag i tysk økonomi. På kort sikt er det ventet at de betydelige ødeleggelsene etter flommen vil bidra til å trekke ned aktiviteten. Kostnadene er foreløpig anslått til om lag 15 mrd. euro, dvs. om lag 110 mrd. NOK. Den tyske regjeringen har blant annet varslet en utsettelse av de planlagte skattelettelsene i 2003 for å finansiere opprydningskostnadene. BNP-veksten i Tyskland er anslått til henholdsvis ½ og 2 pst. for i år og neste år.

Etter en viss avmatning rundt årsskiftet tok aktivitetsnivået i Storbritannia seg klart opp i 2. kvartal i år. De siste årene har det vært en klar tendens til en todeling av den britiske økonomien. Mens aktiviteten i industrisektoren har falt jevnt som en følge av en stadig forverret konkurransesituasjon, har veksten i den private etterspørselen holdt seg på et høyt nivå, understøttet av en ekspansiv pengepolitikk, stigende boligpriser og en solid utvikling i arbeidsmarkedet, med det laveste ledighetsnivået på over 25 år. Utviklingen i aksjemarkedet har bidratt til noe lavere forventninger i husholdningssektoren, og det har vært tegn til en viss avmatning i privat etterspørsel. Utviklingen synes imidlertid fortsatt robust. Samtidig ventes en fortsatt moderat prisvekst, som vil gi handlingsrom i pengepolitikken også i tiden framover. Lønnsveksten har også vært moderat. Inflasjonen ventes fortsatt å ligge under sentralbankens inflasjonsmål på 2½ pst. både i år og neste år.

Den økonomiske aktiviteten i Japan har vist tegn til bedring etter landets tredje og dypeste tilbakeslag på ti år. Ifølge foreløpige nasjonalregnskapstall steg BNP i 2. kvartal for første gang på over ett år, hovedsakelig som følge av økt eksport. Til tross for tegn til økt privat konsum er hovedbildet fortsatt en svak utvikling i den innenlandske etterspørselen. Arbeidsmarkedet har ikke vist tegn til bedring, og ledigheten er fortsatt nær historiske toppnivåer. De underliggende strukturproblemene, først og fremst innen banksektoren, men også innen sektorer som tjenesteyting og kommunikasjon, fortsetter å hemme vekstevnen i økonomien. Spørsmålet om myndighetenes evne til å gjennomføre det omfattende reformprogrammet som ble presentert i fjor, er igjen aktualisert etter at statsminister Koizumi i sommer varslet en mulig utsettelse av flere viktige reformer. Den japanske sentralbanken varslet 18. september at den vil kjøpe aksjer fra finansinstitusjoner for å sikre finansiell stabilitet. Generelt anses oppgangen å være skjør, og den svake innenlandske etterspørselen gjør Japan svært sårbart for den økonomiske utviklingen internasjonalt. Videre utgjør den negative utviklingen i offentlige finanser en klar risiko på mellomlang sikt. BNP ventes å avta med ½ pst. i inneværende år, mens det neste år ventes en oppgang på ½ pst.

Etter flere år med gjennomsnittlig BNP-vekst over 3 pst. avtok veksttakten i Norden til 1,2 pst. i 2001. Den markerte avmatningen skyldes i første rekke tilbakeslaget internasjonalt. Spesielt Finland og Sverige ble hardt rammet av det sterke fallet i IKT-sektoren. I Finland falt BNP-veksten fra 5,6 pst. i 2000 til 0,7 pst. i 2001, den svakeste veksten siden 1993. I Danmark og Island var også høy kapasitetsutnyttelse en viktig faktor bak vekstavmatningen. For Norden sett under ett er det ventet en gjennomsnittlig BNP-vekst på 1½ pst. i inneværende år, før veksten ventes å stabilisere seg på om lag 2½ pst. fra 2003.

Arbeidsmarkedet i de nordiske landene har utviklet seg positivt de siste årene. Vekstavmatningen i 2001 medførte imidlertid at den sterke sysselsettingsveksten på slutten av 1990-tallet stoppet opp. Utviklingen i arbeidsmarkedet var likevel overraskende stabil, sett i lys av den kraftige avdempingen av veksten. Dette kan blant annet reflektere at bedriftene i større grad har beholdt arbeidsstokken, kanskje som en følge av sterkere spesialisering eller forventninger om et kortvarig tilbakeslag. For området sett under ett falt den gjennomsnittlige arbeidsledigheten ytterligere i perioden, til i overkant av 5 pst. I inneværende år er det ventet at ledigheten både i Finland og i Sverige vil ta seg noe opp, som en følge av en viss overbemanning særlig i IKT-sektoren. I Danmark ventes det en fortsatt moderat nedgang, mens ledigheten er ventet å holde seg uendret i Island. For området sett under ett ventes det at ledigheten vil øke svakt til 5½ pst., for deretter å stabilisere seg på om lag 5¼ pst. fra 2003.

Etter en overraskende sterk prisvekst i 2001 har inflasjonstakten avtatt hittil i år, blant annet som en følge av utviklingen i olje- og matvareprisene. I Finland, Danmark og Island har også valutakursutviklingen bidratt til å dempe prisimpulsene. Fortsatt ledig kapasitet og svak etterspørselsvekst anslås å bidra til en stabilisering av prisveksten på om lag 2 pst. i år og neste år.

Tabell 2.5: Bruttonasjonalprodukt i utvalgte grupper av land. Prosentvis endring fra året før

Årlig gj.snitt
1996-2000 2001 2002 2003
Verden 3,9 2,2 2,6 3,5
Industriland 3,3 0,8 1,4 2,4
Øvrige land 4,6 4,0 4,1 5,0
Asia (utenom Japan) 6,3 5,6 6,2 6,2
Latin-Amerika 3,1 0,7 -0,4 3,0
Afrika 3,6 3,6 3,1 4,2
Sentral- og Øst-Europa (inkl. Baltikum) 3,0 3,0 2,8 3,8
Russland 1,4 5,0 4,4 4,9

Kilde: IMF og Finansdepartementet.

2.2.3 Utviklingen utenfor industrilandene

Den økonomiske veksten hittil i år har vært sterk i områdene utenfor industrilandene sett under ett. Virkningene av den internasjonale avmatningen i 2001 var størst for de asiatiske landene (utenom Japan) med en høy grad av eksponering i IKT-sektoren, men veksten har hittil i år tatt seg klart opp i disse landene, stimulert av blant annet økt eksport. I Latin-Amerika har imidlertid uroen i kapitalmarkedene og politisk ustabilitet bidratt til en klar svekkelse av utsiktene. Samlet anslås nå den gjennomsnittlige BNP-veksten utenfor industrilandene å ta seg opp til 4 pst. i år og 5 pst. neste år.

I Asia (utenom Japan) har veksten tatt seg markert opp hittil i år, etter en blandet utvikling i 2001. Økende industriproduksjon som følge av sterk eksportvekst har bidratt til oppsvinget. USA er fortsatt den viktigste mottaker av eksporten, men de siste årene har det vært en økende grad av intraregional handel, som bidrar til å gjøre området som helhet noe mindre sårbart for utviklingen i USA. Med unntak av Sør-Korea og Thailand er det fortsatt ikke klare tegn til oppgang i veksten i det private konsumet, til tross for betydelig finanspolitisk stimulans gjennom fjorårets tilbakeslag. Utviklingen i bedriftsinvesteringene har også vært svak. Gjennomføringen av omfattende strukturreformer i kjølvannet av krisen i 1998 har bedret vekstpotensialet i flere land i regionen, men spesielt i Indonesia, Thailand og Filippinene trekkes vekstutsiktene fortsatt ned av blant annet uløste problemer i finanssektoren. Den sterkeste aktivitetsveksten er ventet i Sør-Korea, Singapore, Taiwan og Thailand. Den sterke økonomiske utviklingen i Kina har fortsatt det siste året, understøttet av sterk eksportvekst, økte offentlige investeringer og inntreden i WTO som har bidratt til økt kapitalinngang. Solid privat konsum og høyere import har også gitt viktige vekstimpulser for de øvrige landene i Asia det siste året. Kina står imidlertid overfor flere utfordringer, særlig knyttet til finansiell konsolidering. Samtidig er det fortsatt behov for ytterligere strukturreformer knyttet blant annet til WTO-medlemskapet og utviklingen i finanssektoren. Den økonomiske utviklingen i India har vært sterk de siste årene, og det ligger an til fortsatt solid vekst. India har gjennomført omfattende strukturreformer de siste årene. Økt spenning i forholdet til Pakistan utgjør imidlertid en klar risiko for utsiktene. Det er også behov for en betydelig konsolidering av offentlige finanser, etter flere år med økende underskudd.

I Sentral- og Øst-Europa (inklusive Baltikum) fortsatte de siste års positive økonomiske utvikling også i 2001, til tross for den markerte avmatningen i industrilandene. For området sett under ett var BNP-veksten i fjor 3,0 pst. I inneværende år er det ventet noe svakere vekst, blant annet som følge av lavere eksport. De betydelige ødeleggelsene etter flommen i august ventes på kort sikt å bidra til å trekke ned veksten i flere av landene i regionen, men det er foreløpig vanskelig å anslå de direkte økonomiske konsekvensene. Den sterkeste veksten er ventet i de baltiske landene og Albania, mens aktiviteten i Polen først anslås å ta seg opp i 2003. De viktigste risikomomentene for regionen anses å være store budsjettunderskudd og store underskudd på driftsbalansen overfor utlandet som gjør landene sårbare for endringer i konjunkturene. Samtidig er det fortsatt behov for å gjennomføre ytterligere strukturreformer for å oppfylle kriteriene for EU-medlemskap.

I Russland har den økonomiske utviklingen vært god i etterkant av finanskrisen i 1998. En svakere rubel bidro gjennom flere år til en bedret konkurransesituasjon, og høyere oljepriser har styrket de offentlige finansene. Samtidig har myndighetene gjennomført ulike strukturreformer som har bedret økonomiens virkemåte. Den positive utviklingen i Russland har også styrket økonomiene i landene som inngår i Samveldet av uavhengige stater (SUS), blant annet gjennom russiske investeringer. Fortsatt sterk innenlandsk etterspørsel ventes å gi solide vekstimpulser både i inneværende år og neste år, men en styrket rubel kan trekke veksten noe ned. Generelt utgjør utviklingen i oljeprisene et viktig risikomoment for den videre økonomiske utviklingen i Russland.

I Latin-Amerika har finansiell uro, økende gjeldsgrad og politisk ustabilitet i flere land bidratt til en kraftig forverring av den økonomiske situasjonen den siste tiden. I første omgang syntes smittevirkningene fra Argentina å være relativt små. Uroen i de internasjonale finansmarkedene bidro imidlertid til et strammere finansieringsmarked, og forsterket dermed den negative utviklingen. I Brasil bidrar politisk usikkerhet i forbindelse med valget i oktober til økt mistillit blant investorene, og til tross for at de fundamentale forhold i økonomien synes å være relativt solide, oppsto det en finansiell krise i sommer. IMF har nå etablert et låne- og tilpasningsprogram for Brasil som gir landet en låneramme på 30 mrd. USD, det største IMF-lånet som er inngått. I Argentina har IMF satt som vilkår for å innlede forhandlinger om nye lån at myndighetene viser vilje til å stramme inn finanspolitikken, styrke banksektoren og reformere konkurslovgivningen. I slutten av juni i år anså IMF at forholdene lå til rette for å gjenoppta forhandlingene med Argentina etter at utbetalingene til landet ble stoppet i desember i fjor. Det er imidlertid usikkert når forhandlingene om et nytt program eventuelt vil være ferdige. I inneværende år er BNP anslått å falle med i underkant av 17 pst. i Argentina. Det er knyttet betydelig usikkerhet til den videre økonomiske utviklingen i Latin-Amerika, og faren for omfattende sosial uro i flere land har økt betydelig, blant annet som en følge av en økning i arbeidsledigheten fra et allerede svært høyt nivå.

Den økonomiske utviklingen i Afrika har kun i liten grad blitt påvirket av avmatningen internasjonalt, og veksten tok seg opp fra 3,0 pst. i 2000 til 3,6 pst. i 2001. En viktig årsak til den positive utviklingen er de betydelige framskrittene som er gjort i flere afrikanske land med hensyn til makroøkonomisk stabilitet. Gjeldsletteinitiativet HIPC (Heavily Indebted Poor Countries) har i tillegg bidratt til en klar bedring av den finansielle situasjonen i flere land. BNP-veksten er imidlertid fortsatt lavere enn det som er nødvendig for å oppnå en varig reduksjon i fattigdomsnivået. Sultkatastrofen i det sørlige Afrika vil også kunne få konsekvenser for den økonomiske utviklingen framover.

2.3 Innenlandsk etterspørsel og produksjon

2.3.1 Offentlig konsum og investeringer

Offentlig konsum økte relativt jevnt gjennom 1970- og 1980-tallet, målt som andel av Fastlands-Norges BNP. Andelen stabiliserte seg tidlig på 1990-tallet, jf. figur 2.11. I fjor utgjorde denne delen av offentlig etterspørsel knapt 27 pst. av BNP for Fastlands-Norge mot knapt 18 pst. i 1970. Målt i forhold til totalt BNP ligger konsumandelen nå på rundt 20 pst. Hoveddelen av veksten i offentlig konsum har funnet sted innenfor kommunesektoren. Denne utviklingen har sammenheng med utbyggingen av offentlige velferdstjenester som hovedsakelig produseres i kommunene. Offentlig konsum anslås nå å øke med 1,7 pst. fra 2001 til 2002. Dette er noe lavere enn i fjor og klart lavere enn gjennomsnittet for de siste ti årene. For 2003 tilsier det økonomiske opplegget i denne meldingen en volumoppgang i offentlig konsum på 0,5 pst.

Bruttoinvesteringer i offentlig forvaltning utgjorde i fjor 3,5 pst. av BNP for Fastlands-Norge mot 4,7 pst. i 1970. Bruttoinvesteringene anslås å øke med 6 pst. fra 2001 til 2002. En viktig forklaring på dette er høyere investeringer i forsvaret. For 2003 anslås bruttoinvesteringene i offentlig forvaltning å vokse med 0,3 pst. Samlet offentlig etterspørsel, dvs. summen av offentlig konsum og bruttoinvesteringer, anslås å øke reelt med 2,2 pst. i 2002 og 0,5 pst. i 2003.

Tabell 2.6: Hovedtall i offentlig forvaltning. Prosentvis volumendring fra året før

Mrd. kroner 2001 Gj.snitt 1991-2000 2001 20021) 2003
Offentlig konsum 306,1 2,9 2,0 1,7 0,5
Statlig 119,3 2,7 1,6 .. 0,2
Kommunalt 186,7 3,2 2,3 .. 0,9
Offentlige investeringer 40,1 3,6 -4,3 6,0 0,3
Statlig 16,0 0,6 -2,4 .. 0,6
Kommunalt 24,2 6,6 -5,5 .. 0,0
Bruttoprodukt 234,0 2,2 1,1 1,8 0,9
Statlig 67,8 1,5 -0,6 .. 0,3
Kommunalt 166,2 2,5 1,9 .. 1,3
Sysselsetting, mill. timeverk 849,6 1,2 0,2 0,5 0,1
Statlig 231,3 -0,3 -2,4 .. -0,9
Kommunalt 618,3 1,9 1,2 .. 0,8

1) Som en følge av at sykehusene er overført fra fylkeskommunene til staten oppgis det for 2002 bare tall for offentlig forvaltning under ett.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

Figur 2.11: Konsum og investeringer i offentlig forvaltning. Prosent av BNP for Fastlands-Norge

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

2.3.2 Husholdningenes etterspørsel

Etter kraftig vekst i det private konsumet i de to foregående årene var konsumveksten i 2001 mer moderat med 2½ pst. Det var særlig veksten i varekonsumet og konsumet i utlandet som avtok i fjor, mens det var en noe mindre nedgang i tjenestekonsumet. Avdempingen i konsumveksten fra 2000 til 2001 må ses i sammenheng med lavere realinntektsvekst og høyere rente.

Husholdningenes gjeldsvekst har vært klart høyere enn inntektsveksten de siste årene. Husholdningenes bruttogjeld har dermed økt som andel av disponibel inntekt, men nivået er fortsatt langt lavere enn på slutten av 1980-tallet, jf. figur 2.12. I tillegg er husholdningenes netto formuesposisjon relativt god. Med utsikter til høy inntektsvekst, lav arbeidsledighet og fortsatt høye boligpriser, synes husholdningenes samlede finansielle stilling fortsatt å være relativt solid. Den høye gjeldsveksten er imidlertid et risikomoment. Dersom veksten i bruttogjelden ikke kommer ned fra dagens svært høye nivå, vil det på sikt kunne føre til at husholdningene blir sårbare for svingninger i arbeids- og boligmarkedet.

Ifølge reviderte nasjonalregnskapstall økte både det private konsumet og husholdningenes boliginvesteringer langt sterkere gjennom 1990-tallet enn tidligere anslått. Samtidig viser de nye tallene en noe svakere inntektsvekst. Husholdningenes nettofinansinvesteringer (sparing i finanskapital) har dermed vært klart lavere enn tidligere antatt. Ifølge de reviderte nasjonalregnskapstallene utgjorde nettofinansinvesteringene kun ½ pst. av disponibel inntekt i 2001, en nedjustering på 4¾ prosentpoeng fra de foreløpige tallene. Den samlede spareraten ble nedjustert fra 7½ til 4½ pst. Nedjusteringen av nettofinansinvesteringene innebærer at husholdningene i mindre grad har mulighet til å møte en periode med lavere inntektsvekst gjennom å redusere sin finansielle sparing.

Figur 2.12: Husholdningenes tilpasning

Kilde: Statistisk sentralbyrå, Norges Bank og Finansdepartementet.

Veksten i det private forbruket har samlet sett vært moderat så langt i år. Etter en klar vekst fra 4. kvartal i fjor til 1. kvartal i år, var veksten i 2. kvartal beskjeden. Også avdempingen i boligprisveksten siden nyttår og oppgangen i nettofinansinvesteringene i 1. kvartal tyder på at husholdningenes etterspørsel har flatet ut. Som følge av høy nominell lønnsvekst og lav prisvekst, ligger det imidlertid an til en svært sterk vekst i husholdningenes disponible realinntekter i år. Det legges derfor til grunn at veksten i det private konsumet tar seg markert opp i andre halvår i år. Alt i alt anslås det en vekst i det private forbruket på 3 pst. fra 2001 til 2002, som er noe lavere enn anslått i Revidert nasjonalbudsjett. Med en anslått vekst i husholdningenes disponible realinntekter på hele 5 pst. gir dette en økning i spareraten på rundt 2 prosentpoeng.

Det er betydelig usikkerhet knyttet til den videre utviklingen i spareraten. De nye nasjonalregnskapstallene innebærer at finanssparingen nå ligger på et lavt nivå. Den høye gjeldsveksten de siste årene kan føre til økt sparing blant husholdningene i form av tilbakebetalig av gjeld. Også den demografiske utviklingen, med en økning i andelen middelaldrende i forhold til antall unge og pensjonister, trekker i retning av høyere sparerate i årene framover. På den annen side har den sterke boligprisveksten de siste årene ført til en kraftig oppgang i husholdningenes boligformue, noe som mer enn utlikner virkningen på den samlede formuen av nedgangen i aksjemarkedet de siste to årene. Økt formue trekker isolert sett i retning av lavere sparing. Alt i alt legges det til grunn at spareraten etter en oppgang i 2002 holder seg forholdsvis stabil ut framskrivingsperioden.

Sterk reallønnsvekst ventes å bidra til høy vekst i husholdningenes disponible realinntekt også i 2003. I tillegg vil noe lavere renter kunne trekke konsumveksten opp. Det anslås derfor en konsumvekst på 3½ pst. for neste år, som er noe høyere enn anslått til Revidert nasjonalbudsjett.

For perioden 2004-2006 anslås det en gjennomsnittlig årlig vekst i husholdningenes disponible realinntekt på 3¼ - 3½ pst. Med om lag uendret sparerate gir dette grunnlag for en vekst i privat forbruk i samme størrelsesorden. Anslagene innebærer at husholdningenes netto finansformue øker gjennom framskrivingsperioden, til om lag 60 pst. av disponibel inntekt i 2006.

Til tross for sterk inntektsvekst for husholdningene gjennom store deler av 1990-tallet holdt boligbyggingen seg relativt lav sammenliknet med utviklingen på 1980-tallet. Mangel på byggeklare tomter i sentrale strøk, mangel på arbeidskraft i byggenæringen og forsinkelser i forbindelse med innføring av ny plan- og bygningslov var trolig de viktigste årsakene til den moderate utviklingen i boligbyggingen. Selv om nybyggingen på 1990-tallet var lav, viser nye nasjonalregnskapstall at de samlede boliginvesteringene økte betydelig gjennom perioden, jf. figur 2.13. Dette skyldes en sterk vekst i rehabiliteringsinvesteringene.

De to siste årene har igangsettingen av nye boliger tatt seg markert opp. Den kraftige veksten må bl.a. ses i sammenheng med økt bygging av omsorgsboliger og at vedvarende høy prisstigning på nye boliger har økt lønnsomheten innenfor boligbygging. I 2001 ble det igangsatt 25 300 boliger, det høyeste antallet siden 1989.

Figur 2.13: Boligmarkedet

Kilde: Statistisk sentralbyrå, Norges Eiendomsmeglerforbund og Finansdepartementet.

Hittil i år har det blitt igangsatt klart færre boliger enn i samme periode i fjor. Samtidig har det vært en viss nedgang i gjennomsnittsarealet. Den sesongjusterte igangsettingen i første halvår i år tilsvarte en årlig igangsetting på om lag 22 500 boliger. Sterk inntektsvekst for husholdningene og en god ordresituasjon for boligbyggerne kan tilsi en viss oppgang i boligbyggingen i andre halvår i år. Også de høye boligprisene tyder på etterspørselen etter boliger fortsatt er høy, selv om boligprisveksten har flatet noe ut så langt i år. Alt i alt anslås igangsettingen i år til 23 000 boliger. Sammen med en svak nedgang i gjennomsnittsarealet, en moderat vekst i rehabiliteringsinvesteringene og en viss standardheving gir dette en nedgang i boliginvesteringene på 1½ pst. fra 2001 til 2002.

Det ventes fortsatt sterk inntektsvekst for husholdningene, og boligutbyggerne har høye ordrereserver. I tillegg øker Husbankens lånerammer. Det ligger imidlertid an til en betydelig nedgang i byggingen av omsorgsboliger fra 2002 til 2003, noe som har sammenheng med at handlingsplanen for eldreomsorgen er i ferd med å avsluttes. Denne nedgangen kan imidlertid bli oppveid av økt privat bygging, ettersom det frigjøres ressurser i byggenæringen. Alt i alt legges det til grunn at igangsettingen holder seg uendret på 23 000 boliger i 2003. Gjennomsnittlig areal på de igangsatte boligene ventes å øke noe, ettersom andelen omsorgsboliger avtar. I tillegg ventes fortsatt vekst i rehabiliteringsinvesteringene, selv om disse allerede ligger på et høyt nivå. Alt i alt anslås boliginvesteringene å øke med 1 pst. fra 2002 til 2003.

I perioden 2004-2006 legges det til grunn en fortsatt nedgang i boligbyggingen. Dette har både sammenheng med klart lavere igangsetting av omsorgsboliger og at den demografiske utviklingen, med en nedgang i andelen av befolkningen i etableringsfasen, trekker i retning av lavere boligbygging. Samlet sett legges det derfor til grunn at igangsettingen avtar ned mot 20 000 boliger i 2006. Denne utviklingen er i tråd med beregninger utført på Norges byggforskningsinstitutts boligmarkedsmodell BUMOD. Basert på en økning i gjennomsnittsarealet, en viss standardheving og noe høyere rehabiliteringsinvesteringer ligger det likevel an en viss vekst i boliginvesteringene gjennom perioden.

2.3.3 Bedriftene i fastlandsøkonomien

Etter flere år med sterk produksjonsvekst i bedriftene i fastlandsøkonomien, har veksten vært vesentlig svakere siden sommeren 1998. Særlig markert har omslaget vært i industrien, med en nedgang i bruttoproduktet på 3,5 pst. og en nedgang i sysselsettingen på 25 000 personer fra 1998 til 2001. Nedgangen i industriproduksjonen må ses i sammenheng med det kraftige fallet i oljeinvesteringene i denne perioden samt tap av markedsandeler bl.a. som følge av betydelig tap av kostnadsmessig konkurranseevne.

Figur 2.14: Bedriftene i Fastlands-Norge

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

Ifølge det kvartalsvise nasjonalregnskapet økte produksjonen i fastlandsbedriftene svakt i første halvår i år, først og fremst som følge av moderat vekst innenfor varehandel, finansiell tjenesteyting og elektrisitetsforsyning. Innenfor industri og bergverk, samferdsel og bygg og anlegg var aktiviteten i første halvår lavere enn i samme periode i fjor. Investeringene i fastlandsbedriftene har falt med over 8 pst. sammenliknet med første halvår i fjor, først og fremst som følge av en markert nedgang innenfor samferdsel, fiske og fiskeoppdrett samt annen privat tjenesteyting. Avviklingen av investeringsavgiften og det kraftige fallet i aksjemarkedet de siste månedene medfører usikkerhet rundt utviklingen i investeringene framover. Det er rimelig å anta at bortfallet av investeringsavgiften vil kunne forskyve noen investeringsarbeider fra 2002 til 2003. Det er imidlertid knyttet betydelig usikkerhet til hvor store utslagene vil bli. Videre kan den kraftige nedgangen i aksjekursene bidra til å øke bedriftenes kostnader ved å hente inn kapital.

Industriens kostnadsmessige konkurranseevne har blitt svekket siden 1997, både som følge av høy lønnskostnadsvekst, og fra sommeren 2000, styrking av kronekursen. Anslagene for industrien i framskrivingene bygger på følgende vurderinger:

Alt i alt anslås det om lag uendret industriproduksjon i år og en svak oppgang neste år.

Investeringene i industrien vil ifølge investeringstellingen fra Statistisk sentralbyrå øke i år, for så å falle markert neste år. Store investeringsprosjekter innen metallindustrien bidrar til denne utviklingen. Også for kjemiske råvarer samt skip og rigger tyder tellingen på økte investeringer i 2002, mens det forventes en nedgang innenfor konsumvarer, verkstedindustri og treforedling. Samlet sett anslås industriinvesteringene å øke med nær 4 pst. i år, for så å falle med i om lag 10 pst. neste år.

Produksjonen i primærnæringene falt noe både i 2000 og 2001, etter en moderat vekst gjennom andre halvdel av 1990-tallet. Dette må ses i sammenheng med økt produksjon innen fiskeoppdrett, mens produksjonen innen jordbruk og fiske falt. Ifølge kvartalsvise nasjonalregnskapstall økte den samlede produksjonen i primærnæringene med 0,6 pst. i første halvår i 2002, og det ventes en produksjonsvekst på om lag 1 pst. i år og om lag uendret produksjon neste år. Tradisjonelt fiske bidrar negativt til produksjonsutviklingen både i år og neste år, mens jordbruk, skogbruk og fiskeoppdrett bidrar positivt. Investeringene i primærnæringene falt med vel 12 pst. i 2001, og anslås å falle med ytterligere 5 pst. i år og 4 pst. neste år. Nedgangen må først og fremst ses i sammenheng med strukturendringer innenfor havfiskeflåten, men også investeringene innen de andre primærnæringene ventes å falle noe.

Den samlede produksjonen innenfor varehandel og tjenesteytende næringer økte på siste halvdel av 1990-tallet i gjennomsnitt med over 7 pst. hvert år. I 2000 og 2001 var veksten redusert til om lag 4 pst. I år og neste år ventes det at produksjonsveksten avtar ytterligere, til om lag 2,5 pst. årlig. Etter å ha vokst kraftig gjennom hele 1990-tallet, avtok veksten i de samlede investeringene innenfor varehandelen og tjenesteytende næringer markert i 2000. I 2001 falt investeringene ytterligere med hele 10 pst. Ifølge kvartalsvise nasjonalregnskapstall var investeringene i første halvår i år nesten 7 pst. lavere enn i fjor. Investeringene falt kraftig innenfor andre tjenesteytende næringer, mens de økte innefor varehandel og finansiell tjenesteyting. Det anslås et fall i de samlede investeringene i varehandel og tjenesteytende næringer på om lag 2 pst. i år og en svak oppgang neste år.

Investeringene i samferdselssektoren falt markert i 1998 og 1999, etter å ha økt kraftig gjennom 1990-tallet. Investeringene tok seg kraftig opp igjen i 2000, og økte så moderat i 2001. Investeringene i første halvår i år var over 30 pst. lavere enn i første halvår i fjor. Særlig lufttransport og post og telekommunikasjon trekker ned. Konkursen i Broadband Mobile i fjor høst og signaler om at de tre gjenværende lisensinnehaverne ikke har fulgt sine investeringsplaner, kan tyde på at UMTS-investeringene vil bli lavere enn tidligere ventet. Alt i alt legges det til grunn en nedgang i samferdselsinvesteringene på 17 pst. i 2002 og en svak oppgang i 2003.

Produksjonen i bygge- og anleggsbransjen økte med i overkant av 1 pst. i 2000 og 2001. Siden begynnelsen av 2000 har imidlertid produksjonen innen anlegg utviklet seg klart svakere enn innen bygg:

Alt i alt anslås det nå en nedgang i produksjonen i bygge- og anleggsnæringen på om lag 0,4 pst. i år og en vekst på i underkant av 1 pst. neste år.

Lagerinvesteringene i nasjonalregnskapet fanger opp statistiske avvik i tillegg til reelle lagerendringer, og viser ofte store svingninger. Dette har i noen grad sammenheng med at lagerinvesteringene benyttes til å avstemme nasjonalregnskapet slik at samlet tilgang blir lik samlet anvendelse. Reduserte lagerinvesteringer bidro i fjor til å trekke ned aktiviteten i norsk økonomi ifølge de foreløpige nasjonalregnskapstallene.

Tabell 2.7: Bruttoprodukt etter næring. Prosentvis volumendring fra året før1)

Mrd. kroner
2001 2001 2002 2003
Bruttonasjonalprodukt 1510,7 1,4 2,0 1,9
Oljevirksomhet 327,2 3,0 4,4 1,6
Utenriks sjøfart 31,6 -2,5 -5,3 5,9
Næringsvirksomhet i Fastlands-Norge 776,1 1,7 1,8 2,0
Primærnæringene 25,0 -2,0 0,5 -0,6
Industri og bergverk 134,2 -1,1 -0,1 -0,2
Kraftforsyning 30,8 -14,7 5,0 5,0
Bygge- og anleggsvirksomhet 56,7 1,3 -0,4 0,5
Andre næringer 529,4 2,7 2,7 2,8
Offentlig forvaltning 233,9 1,1 1,7 0,8
Korreksjonsposter 141,9 -0,9 1,5 2,6
Memo:
BNP Fastlands-Norge 1152,0 1,2 1,7 1,8

1) Beregnet i faste 1999-priser.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

Tabell 2.8: Bruttoinvesteringer i fast realkapital. Prosentvis volumendring fra året før1)

Mrd. kroner
2001 2001 2002 2003
Bedrifter i Fastlands-Norge 115,5 -1,3 -3,8 -1,0
Primærnæringene 7,6 -11,0 -5,1 -4,1
Industri og bergverk 23,1 14,5 3,6 -10,3
Kraftforsyning 5,0 15,4 10,0 10,0
Samferdsel 24,9 7,8 -17,0 -0,1
Øvrig næringsvirksomhet 54,8 -10,5 -2,0 2,7
Memo:
Lagerinvesteringer2) 16,3 -0,8 0,0 0,0

1) Beregnet i faste 1999-priser.

2) Endring i lagerinvesteringer i prosent av BNP året før.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

Statistisk sentralbyrå publiserte i juni i år reviderte nasjonalregnskapstall tilbake til 1991. Veksten i BNP for Fastlands-Norge på 1990-tallet ble betydelig oppjustert, mens sysselsettingsveksten i liten grad er endret. Dette har bidratt til å trekke opp veksten i arbeidskraftproduktiviteten. De nye tallene viser en gjennomsnittlig årlig vekst i arbeidskraftproduktiviteten i Fastlands-Norge på 2,3 pst. for perioden 1991-2001, som er en oppjustering på 0,4 prosentpoeng. Hvis en holder utenom offentlig sektor, primærnæringene og elektrisitetsforsyning var den årlige veksten i arbeidsproduktiviteten 2,8 pst. i perioden 1991-2001, hele 0,7 prosentpoeng høyere enn tidligere anslått. Det er særlig innenfor tjenesteytende sektorer, og da særlig varehandel og finansiell tjenesteyting, at produktivitetsveksten er oppjustert. Ifølge de reviderte tallene var det en årlig vekst i arbeidsproduktiviteten i varehandel og finansiell tjenesteyting på henholdsvis 6 pst. og 8 pst. på 1990-tallet. De reviderte tallene viser også at produktivitetsveksten i private tjenesteytende næringer var vesentlig sterkere enn i industrien på 1990-tallet. Til sammenlikning var produktivitetsveksten i industrien noe høyere enn i private tjenesteytende næringer på 1970- og 1980-tallet under ett.

Tabell 2.9: Ulike produktivitetsmål1). Prosentvis endring fra året før

Årlig gj.snitt 1978-1990 Årlig gj.snitt 1991-2001 2001 2002 2003 Årlig gj.snitt 2004-2006
Arbeidsproduktivitet:
Fastlands-Norge 1,7 2,3 2,1 2,5 1,5 2,0
Private fastlandsnæringer utenom bolig, primærnæringer og elektrisitetsforsyning 1,7 2,8 2,7 2,8 1,5 2,2
Total faktorproduktivitet:
Fastlands-Norge 0,9 2,1 1,3 1,8 1,2 1,7
Private fastlandsnæringer utenom bolig, primærnæringer og elektrisitetsforsyning 1,2 2,4 1,9 2,1 1,2 2,0

1) Arbeidsproduktivitet er definert som bruttoprodukt pr. utført timeverk, mens total faktorproduktivitet er definert som den delen av endringen i bruttoproduktet som ikke kan henføres til endring i bruken av arbeidskraft og realkapital.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

I denne meldingen har en lagt til grunn at arbeidsproduktiviteten i Fastlands-Norge vil vokse med i gjennomsnitt 2 pst. pr. år når en ser perioden 2002-2006 under ett. Det er noe lavere enn gjennomsnittlig vekst på 1990-tallet, men noe høyere enn gjennomsnittlig årlig vekst siden 1978. For enkeltår i framskrivingsperioden avviker imidlertid produktivitetsveksten noe fra dette gjennomsnittet.

Utviklingen i total faktorproduktivitet(TFP) gir uttrykk for hvor stor del av produksjonsveksten som kan føres tilbake til andre forhold enn endringer i de primære produksjonsfaktorene arbeidskraft og kapital. Også målt på denne måten innebærer de reviderte nasjonalregnskapstallene en betydelig oppjustering av produktivitetsveksten på 1990-tallet. For private fastlandsnæringer utenom bolig, primærnæringer og elektrisitetsforsyning anslås det en vekst i total faktorproduktivitet i framskrivingsperioden under ett som er noe lavere enn på 1990-tallet, men høyere enn på 1980-tallet.

2.4 Petroleumsvirksomheten

Gjennomsnittlig oljepris hittil i år er 24,1 USD eller 197 kroner pr. fat. Prisen var relativt lav ved inngangen av året, men har siden mars ligget over 22 USD pr. fat, jf. figur 2.15. Siden juli har oljeprisen vært i området 25-28 USD pr. fat. Det er spesielt frykt for krig i Irak, lave amerikanske råoljelager, og urolighetene i Midt-Østen som har holdt prisene oppe den senere tiden. Usikre vekstutsikter i verdensøkonomien trekker i motsatt retning. Den 16. september var oljeprisen 28,4 USD pr. fat eller 214 kroner.

Figur 2.15: Spotpris for Brent Blend. Kroner pr. fat

Kilde: EcoWin.

Oljeprisene blir i stor grad styrt av tilbud og etterspørsel i oljemarkedet. På kort sikt kan oljelagrene - som er et mål på knappheten av olje i markedet - ha betydning for prisdannelsen. Noen viktige faktorer i oljemarkedet er:

På International Petroleum Exchange i London omsettes nå olje for levering i desember i år til 28,3 USD pr. fat. Prisene for levering i juli neste år er 24,8 USD og de faller ytterligere til 23,4 USD for desember 2003. I denne meldingen legges det til grunn en oljepris på 200 kroner i år og 180 kroner til neste år. Deretter antas det at prisene faller gradvis til et nivå på 135 2003-kroner i 2010, jf. figur 2.16. Dette er på linje med anslagene i Langtidsprogrammet 2002-2005, men noe lavere enn tilsvarende futurespriser.

Tabell 2.10: Hovedtall for petroleumsvirksomheten

2001 2002 2003 2006 Virkning av en 10 kroners endring i oljeprisen i 2003
Forutsetninger:
Råoljepris, kroner pr. fat 220 200 180 146
Produksjon, mill. Sm3 o.e 251 264 265 275
- Råolje og NGL 198 196 193 188
- Naturgass 53 68 71 86
Mrd. kroner:
Eksportverdi1) 307,5 284,9 256,2 204,2 12,2
Påløpte skatter og avgifter2) 110,4 105,5 91,1 66,2 7,9
Betalte skatter og avgifter2) 112,1 89,5 106,6 67,4 4,0
Netto inntekt SDØE 125,4 75,4 61,5 42,7 3,8
Statens netto kontantstrøm3) 243,2 169,6 172,8 112,9 7,8
Mrd. kroner, 1999-priser:
Investeringer i oljevirksomheten 50,5 53,0 59,5 46,4
Direkte import til oljevirksomheten4) 24,7 24,6 26,3 22,3
Etterspørsel mot fastlandsøkonomien 25,8 28,4 33,2 24,1

1) Råolje, naturgass, NGL og rørtransport.

2) Ordinær skatt på inntekt og formue, særskatt, produksjonsavgift, arealavgift og CO2-avgift.

3) Summen av betalte skatter og avgifter, netto innbetalinger fra Statens direkte økonomiske engasjement (SDØE) i petroleumsvirksomheten og betalt aksjeutbytte fra Statoil. I tillegg inngår statlige tilskudd i henhold til fjerningstilskuddsloven og administrasjonskostnader i forbindelse med Petoro AS. For 2001 og 2002 inngår også engangsoppgjør i forbindelse med salg av SDØE-andeler.

4) Inkludert sektorens egenproduksjon av oljeboringstjenester.

Kilde: Statistisk sentralbyrå, Olje- og energidepartementet og Finansdepartementet.

Total petroleumsproduksjon på norsk kontinentalsokkel forventes i år å bli 264 mill. standard kubikkmeter oljeekvivalenter (Sm3 o.e.), jf. tabell 2.10. Dette er en økning på 5,4 pst. i forhold til året før. Etter om lag uendret produksjon i 2003 ventes toppen av petroleumsproduksjonen å bli nådd i årene 2004 - 2006 med årlig produksjon på rundt 275 mill. Sm3 o.e. i året. Forventet råoljeproduksjon i 2002 er 179 mill. Sm3 o.e. eller 3,09 mill. fat pr. dag. Dette er på linje med fjorårets nivå. I 2003 anslås det en produksjonsnedgang for råolje på 3,6 pst., til 173 mill. Sm3 o.e. Topproduksjonen av råolje forventes nådd i 2004 med om lag 180 mill. Sm3 o.e. eller 3,11 mill. fat pr. dag. Deretter vil råoljeproduksjonen avta. Produksjonen av salgbar gass vil i år komme opp i om lag 68 mill. Sm3 o.e., for så å stige jevnt til om lag 100 mill. Sm3 o.e. i 2010. Økt gassproduksjon vil være med på å bremse nedgangen i total petroleumsproduksjon etter 2006. Produksjon av NGL forventes i år å bli i overkant av 17 mill. Sm3 o.e. Det ventes at produksjonen øker til over 30 mill. Sm3 o.e. i 2006.

I forhold til anslaget i Revidert Nasjonalbudsjett 2002 er total petroleumsproduksjon oppjustert med 1,2 pst. i 2002. For årene 2003 - 2005 er produksjonsanslagene nedjustert med om lag 1 pst. i året. Hovedårsaken til endringene i anslått total produksjon er endrede anslag for råoljeproduksjonen.

Anslaget på totale utvinnbare petroleumsressurser var i følge Oljedirektoratet 13,8 mrd. Sm3 o.e. ved årsskiftet 2001/2002. Av dette var 24 pst. - eller 3,25 mrd. Sm3 o.e. - produsert og solgt. Gjenværende ressurser anslås til å være om lag 10,6 mrd. Sm3 o.e. De gjenværende ressursene fordeler seg med i overkant av 35 pst. råolje, om lag 60 pst. gass og under 5 pst. NGL.

Verdien av eksporten fra petroleumssektoren ventes i år å bli om lag 285 mrd. kroner, noe som er et fall på over 7 pst. i forhold til nivået i 2001. I forhold til anslagene i Revidert Nasjonalbudsjett 2002 er eksportverdien nedjustert med 1,5 pst. i 2002 og med 6,1 pst. i 2003.

Statens netto kontantstrøm anslås å bli 169,6 mrd. kroner i 2002 og 172,8 mrd. kroner i 2003. Både i 2001 og 2002 inkluderer kontantstrømmen engangsvederlag for salg av andeler i statens direkte økonomiske engasjement (SDØE). Statens netto kontantstrøm fra petroleumssektoren anslås å falle i årene framover på grunn av lavere priser og fallende produksjon, jf. figur 2.16.c. I forhold til anslagene i Revidert Nasjonalbudsjett 2002 er statens netto kontantstrøm i 2002 nedjustert med 12,9 mrd. kroner. Til neste år er kontantstrømmen oppjustert med 8,6 mrd. kroner eller 5,2 pst.

Figur 2.16: Petroleumsvirksomheten

Kilde: Oljedirektoratet, Olje- og energidepartementet og Finansdepartementet.

Petroleumsformuen, definert som nåverdien av netto kontantstrøm fra petroleumssektoren, anslås nå til om lag 2 200 mrd. 2003-kroner. Statens andel av totalformuen anslås til 2 000 mrd. 2003-kroner. Realavkastningen, eller permanentinntekten, av den totale formuen antas å være om lag 87 mrd. 2003-kroner. Av dette er statens andel om lag 79 mrd. 2003-kroner.

De samlede investeringene i petroleumsvirksomheten anslås å vokse med 5,1 pst. i 2002, mens det for neste år ventes en vekst på 12,2 pst. I perioden 2004-2006 antas investeringene å falle med i gjennomsnitt 8,0 pst. i året, jf. figur 2.17. I Revidert Nasjonalbudsjett 2002 ble det lagt til grunn en vekst i investeringene på 1,0 pst. i 2002 og 10 pst. i 2003. De økte investeringsanslagene i 2002 og 2003 kan i stor grad tilskrives framskynding av Kristin-feltet og i tillegg at flere felt i drift ser ut til å få høyere investeringer enn tidligere antatt. Også i 2005 og 2006 er tallene betydelig oppjustert, noe som hovedsakelig kan tilskrives høyere anslag for feltene Statfjord og Tyrihans Sør.

Figur 2.17: Investeringer i oljevirksomheten. Mrd. 1999-kroner

Kilde: Statistisk Sentralbyrå og Finansdepartementet.

2.5 Utenriksøkonomien

2.5.1 Driftsbalansen overfor utlandet

Høy oljepris har bidratt til betydelige overskudd på driftsregnskapet overfor utlandet de siste par årene. Overskuddet økte i 2001 til vel 233 mrd. kroner, tilsvarende 15,4 pst. av BNP i fjor. Utenom eksport av råolje og naturgass viste driftsregnskapet et underskudd på 68 mrd. kroner i fjor, som er en bedring om lag 19 mrd. kroner sammenliknet med året før. Det reduserte underskuddet skyldes bl.a. at eksportvolumet av andre varer økte med hele 4,0 pst. i fjor, til tross for en negativ markedsvekst. I tillegg bedret tjenestebalansen seg betraktelig som følge av økte netto fraktinntekter i skipsfarten.

Tabell 2.11: Driftsregnskapet overfor utlandet

Prosentvis endring fra året før
Mrd. kroner 2002 2003
2001 2002 2003 Pris Volum Pris Volum
Eksport 698,9 652,7 633,8 -7,8 1,3 -3,7 0,8
Råolje og naturgass 301,6 277,6 248,2 -10,5 2,8 -8,7 -2,1
Skip, plattformer, mm. 16,5 15,2 14,0 -10,3 2,6 1,8 -9,7
Andre varer 215,9 206,9 210,7 -5,5 1,5 -0,9 2,7
Bruttoinntekter, skipsfart og oljeboringstjenester 87,1 75,8 79,6 -12,0 -1,1 2,5 2,5
Rørtransport 5,9 7,3 8,0 0,0 23,3 0,0 8,9
Utlendingers utgifter i Norge 18,4 17,6 18,2 0,8 -5,0 2,2 1,0
Andre tjenester 53,5 52,3 55,2 0,7 -3,0 1,7 3,8
Import 441,9 424,2 433,2 -4,9 0,9 -0,8 2,9
Skip, plattformer, med mer 15,5 13,8 14,4 -1,0 -10,0 2,4 1,6
Andre varer 287,0 273,8 277,0 -6,5 2,1 -1,9 3,2
Bruttoutgifter, skipsfart og oljeboringstjenester 46,2 45,8 47,4 -1,2 0,3 2,5 1,0
Nordmenns utgifter i utlandet 38,8 38,4 40,1 -5,0 4,3 0,0 4,3
Andre tjenester 54,4 52,4 54,3 1,6 -5,3 2,0 1,8
Eksportoverskudd 257,0 228,5 200,6
Rente- og stønadsbalansen -23,6 -22,3 -21,7
Overskudd på driftsregnskapet 233,4 206,2 178,9

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

Ifølge utenriksregnskapet var det i første halvår i år et overskudd på driftsregnskapet overfor utlandet på 115 mrd. kroner, som er vel 5 mrd. kroner mindre enn i samme periode i fjor. Sterkere krone bidrar til en nedgang i både eksportverdien og importverdien av varer og tjenester, og samlet sett er nettoeksporten blitt noe redusert. Det anslås nå et overskudd på driftsregnskapet overfor utlandet på 206 mrd. kroner i år og 179 mrd. kroner neste år. Nedgangen neste år må i hovedsak ses på bakgrunn av at det legges til grunn en nedgang i oljeprisen fra 200 kroner pr. fat i år til 180 kroner pr. fat neste år.

Figur 2.18: Driftsbalansen overfor utlandet. Prosent av BNP

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

2.5.2 Eksport og import av tradisjonelle varer

Etter kraftig vekst midt på 1990-tallet har eksportvolumet av tradisjonelle varer steget mer moderat de siste årene. Den sterke eksportveksten midt på 1990-tallet må ses i sammenheng med en bred internasjonal oppgangskonjunktur med sterk markedsvekst, ledig kapasitet i norsk økonomi og flere år med bedret kostnadsmessig konkurranseevne. Samtidig vant norske eksportører innpass på nye markeder, bl.a. i det tidligere Øst-Europa. Siden 1998 har lønnsveksten i norsk industri vært betydelig høyere enn hos våre handelspartnere. Fram til sommeren 2000 ble dette delvis motvirket av at kronen svekket seg. Deretter har imidlertid kronen styrket seg og sammen med fortsatt sterk lønnsvekst har dette i betydelig grad har svekket den kostnadsmessige konkurranseevnen.

Figur 2.19: Prisutvikling for aluminium og laks

Kilde: Statistisk sentralbyrå og EcoWin.

I første halvår i år var det sesongjusterte eksportvolumet 1,8 pst. høyere enn det gjennomsnittlige nivået i fjor. Foredlede fiskeprodukter har utviklet seg svakt hittil i år, med en nedgang på 2,1 pst. Også eksporten av jern og stål, diverse industriprodukter og kjemiske produkter har utviklet seg svakt hittil i år. Eksporten av oppdrettsfisk og verkstedprodukter trekker imidlertid i motsatt retning, og i første halvår lå eksporten av både verkstedprodukter og oppdrettsfisk nesten 6 pst. over gjennomsnittet for fjoråret. Alt i alt ventes eksportvolumet å øke med 1,5 pst. i år og 2,7 pst. til neste år. Til sammenlikning anslås markedsveksten i år til 1,3 pst. og 6,8 pst. til neste år. Den anslåtte veksten i eksportvolumet neste år påvirkes av at produksjonen av aluminium ventes å øke med 15 pst. som følge av økt produksjonskapasitet.

Eksportprisene for tradisjonelle varer falt med 3,1 pst. i fjor etter en oppgang på hele 13,5 pst. året før. Utviklingen i eksportprisene for tradisjonelle varer de siste årene må særlig ses i sammenheng med pris utviklingen for metaller og fisk, figur 2.19. I første halvår i år falt eksportprisene i gjennomsnitt med 9,6 pst. sammenliknet med samme periode i fjor i hovedsak som følge av styrkingen av kronekursen. Economist Intelligence Unit (EIU) venter at aluminiumprisene, regnet i dollar, vil falle med 1,0 pst. i år, hvilket tilsvarer en nedgang på om lag 16 pst. regnet i norske kroner forutsatt at dollaren holder seg på dagens nivå. Til neste år venter EIU en vekst i aluminiumsprisene på 5,0 pst. Innen fiskeeksporten er det først og fremst redusert pris på laks og ørret som har bidratt til den sterke nedgangen i prisene i første halvår i år. Alt i alt ligger det an til en nedgang i eksportprisene 5,5 pst. i år og 0,9 pst. til neste år.

De siste par årene har importvolumet av tradisjonelle varer utviklet seg svakt, noe som bl.a. har sammenheng med nedgangen i oljeinvesteringene i perioden fra 1998 til 2001. Tendensen til svak importvekst har fortsatt i første halvår i år, med en vekst på 1,3 pst. sammenliknet med samme periode i fjor. Det er særlig importen av investeringsvarer som har utviklet seg svakt. En sterkere kronekurs bidrar til økt etterspørsel etter utenlandske varer, både til konsum og som følge av en vridning i produksjonen mot mer importert vareinnsats. Sammen med fortsatt vekst i den innlandske etterspørselen tilsier dette en noe sterkere vekst i importvolumet framover.

Prisene på tradisjonelle importvarer økte med 0,3 pst. i fjor etter en oppgang på 5,1 pst. året før. Prisstigningen avtok gjennom fjoråret, noe som må ses i sammenheng med kronestyrkingen. Prisnedgangen har fortsatt så langt i år, og i første halvår lå importprisene -8,9 pst. lavere enn i samme periode i fjor. Det er særlig metaller og kjemiske råvarer som har hatt det største fallet i importprisene så langt i år. For de fleste ferdigvarer ser det imidlertid ut til at kronestyrkingen så langt ikke har slått ut i vesentlig lavere importpriser. Basert på en viss ytterligere nedgang i importprisene i andre halvår, anslås det en gjennomsnittlig nedgang i importprisene på rundt 6,5 pst. i år. For 2003 antas importprisene å avta med. 1,9 pst.

Tabell 2.12: Nøkkeltall for handelen med andre varer. Prosentvis endring fra året før

Årlig gj.snitt 1996-2000 2001 2002 2003 Årlig gj.snitt 2004-2006
Eksportpris 2,6 -3,1 -5,5 -0,9 0,3
Importpris 0,5 0,3 -6,5 -1,9 0,0
Bytteforhold1) 2,1 2,8 1,1 1,1 0,3
Eksportvolum 5,6 4,0 1,5 2,7 4,1
Import hos handelspartnerne 7,2 -0,6 1,3 6,8 6,9
Eksportmarkedsandel -1,5 4,6 0,2 -3,9 -2,6
Importvolum 5,7 4,0 2,1 3,2 2,4
Hjemmemarkedsandel2) -1,8 -3,7 -2,9 -1,7 -0,6

1) Eksportpris i forhold til importpris.

2) Forholdet mellom norske produsenters leveranser av de enkelte varer på hjemmemarkedet og den samlede innenlandske anvendelsen av varene.

Kilde: OECD, Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

2.5.3 Skipsfarten og tjenestebalansen for øvrig

Skipsfartens netto fraktinntekter økte til 41,8 mrd. kroner i fjor. Dette er en økning på vel 9 mrd. kroner fra året før. Økningen må ses på bakgrunn av økte fraktrater. Hittil i år har netto fraktinntekter falt med 24,3 pst., og det er lagt til grunn en nedgang i nettofraktinntektene på 31 pst. i år.

Utlendingers utgifter i Norge økte noe i fjor, etter en relativt svak utvikling de siste årene. Den svake utviklingen siden midten på 1990-tallet kan ha sammenheng med et økt relativt prisnivå i Norge. Styrkingen av kronen, samt redusert etterspørsel etter tjeneste- og fritidsreiser etter terrorangrepet 11. september i fjor, bidrar til å redusere utlendingers utgifter i Norge i år. For 2002 anslås det en negativ volumvekst på -5,0 pst. og for 2003 anslås volumveksten til 1,0.

Nordmenns utgifter i utlandet, som omfatter forbruk i utlandet i forbindelse med både private reiser og tjenestereiser, har steget markert gjennom 1990-tallet, men falt noe i fjor. Av totale utgifter i utlandet på 38,4 mrd. kroner står husholdningene for om lag 60 pst. En høy reell inntektsvekst for husholdningene samt en sterk kronekurs vil bidra til fortsatt vekst i etterspørselen etter feriereiser framover. For i år og neste år legges det til grunn en vekst på 4,3 pst.

Eksport og import av andre tjenester omfatter tjenester i tilknytning til varehandel, finans, forsikring, konsulenttjenester og samferdsel. Tallrevisjonen av nasjonalbudsjettet førte til en markert oppjustering av eksportverdien av disse postene. Grunnen til at tallene ble revidert var at en gjennomgang av Norges Banks valutastatistikk avdekket et misforhold mellom betaling for varer og betaling for tjenester, og da spesielt på eksportsiden. I henhold til de nye tallene steg eksporten av andre tjenester totalt i fjor med 2,2 mrd. kroner, til 53,5 mrd. kroner. Eksporten av finans- og forretningstjenester økte i første halvår i år med 1,8 pst. sammenliknet med samme periode i fjor, mens eksporten av samferdsel ble redusert med 21,8 pst i samme periode. Alt i alt anslås det et fall i eksporten av andre tjenester i år på -3,0 pst. og en økning på 3,8 til neste år. Import av andre tjenester i første halvår er redusert sammenliknet med samme periode i fjor, og det anslås et fall på 5,3 i år.

2.5.4 Norges nettofordringer og rente- og stønadsbalansen

Norge har siden 1995 vært i nettofordringsposisjon overfor utlandet. Ved siste årsskifte utgjorde nettofordringene vel 588 mrd. kroner, tilsvarende 38,9 pst. av BNP. Endringene i nettofordringene overfor utlandet tilsvarer overskuddet på driftsbalansen korrigert for netto kapitaloverføringer til utlandet, endringer i fordringer og gjeldsposter forårsaket av valutakursendringer og andre omvurderinger.

Som følge av store overskudd på driftsbalansen overfor utlandet, har nettofordringene økt kraftig så langt i år. Ved utgangen av første halvår hadde Norges nettofordringer økt med om lag 100 mrd. kroner. Basert på framskrivingene i denne meldingen, vil nettofordringene øke sterkt i årene framover, til et anslått nivå tilsvarende om lag 83 pst. av BNP ved utgangen av 2006.

Underskuddet på rente- og stønadsbalansen anslås til om lag 22 mrd. kroner i 2002. Dette er 1 mrd. kroner lavere enn i fjor. Underskuddet på rente- og stønadsbalansen må dels ses i sammenheng med bevilgninger til bistand på 13,7 mrd. kroner i 2002.

2.5.5 Netto finansinvesteringer og nettokapitalutgang fordelt på sektor

Overskuddet på driftsbalansen pluss netto kapitaloverføringer fra utlandet til Norge motsvares av like store netto finansinvesteringer for de innenlandske sektorene samlet. For den enkelte sektor er netto finansinvesteringene definert som sektorens sparing fratrukket netto realinvesteringer. Innenlandske sektorers samlede netto finansinvesteringer var om lag 233 mrd. kroner i 2001 og for 2002 anslås nettofinansinvesteringene til om lag 207 mrd. kroner.

For hver enkelt sektor kan den finansielle formuesoppbyggingen plasseres som netto fordringsøkning enten overfor andre innenlandske sektorer eller overfor utlandet. Den delen som plasseres utenlands betegnes som netto kapitalutgang for sektoren. Den samlede netto kapitalutgangen for alle sektorer korrigert for netto kapitaloverføringer til Norge er lik overskuddet på driftsbalansen. For landet sett under ett må all finansiell formuesoppbygging finne sted i utlandet.

Netto finansinvesteringer i offentlig forvaltning har vært positive siden 1994. Det anslås at overskuddene målt på denne måten vil være betydelige også i år og årene framover. Dette må ses i sammenheng med at statens inntekter fra oljevirksomheten ventes å holde seg på et høyt nivå. Netto finansinvesteringene i husholdningene ble betydelig nedjustert gjennom tallrevisjonen av nasjonalregnskapet gjennom hele 1990-tallet. Det anslås at husholdningenes netto finansinvesteringer vil øke noe i år. Framover antas den demografiske utviklingen og utviklingen i husholdningenes formue å trekke i ulike retninger, slik at husholdningenes netto finansinvesteringer å anslås være om lag uendret.

Figur 2.20: Nettofinansinvesteringer etter sektor. Mrd. kroner

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

2.6 Arbeidsmarkedet

Etter en kraftig sysselsettingsvekst fra 1993 til 1998, som resulterte i en halvering av arbeidsledigheten, har sysselsettingen økt mer moderat de siste årene. Til sammen økte antall sysselsatte personer med over 270 000 personer fra 1993 til 2001. En stor del av denne veksten skyldes økt tilgang på arbeidskraft og yrkesdeltakelsen målt med samlet yrkesfrekvens, har økt med om lag 5 prosentpoeng siden 1993. Sterkest har økningen vært blant ungdom og eldre kvinner i arbeidsstyrken. I løpet av de tre siste årene har arbeidsstyrken økt noe mer enn sysselsettingen og ledigheten har økt noe. Arbeidsledigheten er imidlertid fortsatt lav, og det er knapphet på arbeidskraft i flere sektorer.

Ifølge Aetats bedriftsundersøkelse, som ble gjennomført i mars/april 2002 rapporterte 31 pst. av bedriftene om problemer med å rekruttere arbeidskraft. Mangelen på arbeidskraft er stor i byggebransjen og i deler av offentlig tjenesteyting. Om lag halvparten av bedriftene i bygge- og anleggsbransjen rapporterer at de har rekrutteringsproblemer. Mangelen på arbeidskraft innen helse- og sosialsektoren, målt i antall personer, ser videre ut til å ha økt noe det siste året. I enkelte industrigrener er det også problemer med å rekruttere arbeidskraft, særlig innen oljerettet industri. I utekonkurrende industri er presset blitt noe mindre det siste året. Statistisk sentralbyrås konjunkturbarometer for inneværende år viser videre at det i 2002 er noe færre bedrifter i industrien som rapporterer at mangel på arbeidskraft begrenser produksjonen sammenliknet med 2001.

Figur 2.21: Arbeidsmarkedet

Kilde: Aetat og Statistisk sentralbyrå.

Ifølge nasjonalregnskapet økte sysselsettingen med 10 000 personer fra første halvår 2001 til første halvår 2002. Sesongjustert har sysselsettingen vært relativ stabil hittil i år etter en oppgang mot slutten av fjoråret. I offentlig tjenesteyting har sysselsettingen fortsatt å øke hittil i år og lå i første halvår i år 13 000 personer over tilsvarende periode i fjor. I privat tjenesteyting har sysselsettingsveksten så langt i år vært svakere etter flere år med sterk vekst. Det gjenspeiler den svakere utviklingen innenfor IT, reiseliv, transport og tjenester innen salg og markedsføring. Etter en markert nedgang fra 1998 til 2001 på til sammen 25 000 personer har sysselsettingen i industrien vært relativ stabil i første halvår i år sammenliknet med tilsvarende periode i fjor. Enkelte industrigrener som for eksempel tekstilindustri, trefordeling, grafisk industri, metallindustri og møbelindustri har hatt en viss nedgang, mens det innenfor oljerettet industri har vært en økning i antall sysselsatte.

Tilgangen av ledige stillinger annonsert i media, som kan gi en indikasjon på etterspørselen etter arbeidskraft, falt kraftig gjennom andre halvår i fjor. Hittil i år har tilgangen av ledige stillinger vært klart lavere sammenliknet med tilsvarende periode i fjor.

Sysselsettingsveksten det siste året har nesten i sin helhet kommet blant deltidssysselsatte. I 2. kvartal i år var det sysselsatt 11 000 flere på deltid sammenliknet med tilsvarende kvartal i fjor, og hele denne veksten har kommet blant kvinner under 20 år og over 55 år. Det anslås at sysselsettingen vil øke med om lag ½ pst. årlig både i inneværende år og i framskrivingsperioden, svarende til 10-12 000 personer.

Figur 2.22: Utviklingstrekk i arbeidsmarkedet

Kilde: Aetat og Statistisk sentralbyrå.

Tabell 2.13: Personer i og utenfor arbeidsstyrken. Prosent av befolkningen i alderen 16-74 år

1987 2001
I arbeidsstyrken 71,3 73,5
Sysselsatte 69,8 70,9
Arbeidsledige 1,5 2,6
Utenfor arbeidsstyrken 28,7 26,5
Uføre-, førtids- og alderspensjonister 11,9 15,6
Under utdanning 6,7 6,6
Rest 10,1 4,3

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Tabell 2.14: Hovedtall for utviklingen på arbeidsmarkedet. Prosentvis endring fra året før

Nivå 2001 Årlig gj.snitt 1994-1998 1999 2000 2001 2002 2003
Etterspørsel etter arbeidskraft:
Utførte timeverk. Mill. 3 142 1,7 0,7 -1,1 -1,0 -0,7 0,3
Gjennomsnittlig arbeidstid 1 357 -0,5 -0,2 -1,5 -1,4 -1,2 -0,1
Sysselsetting, 1000 personer 2 316 2,2 0,8 0,4 0,5 0,5 0,4
Tilgang på arbeidskraft:
Befolkning 16-74 år, 1000 personer 3 214 0,3 0,5 0,6 0,4 0,6 0,6
Arbeidsstyrken, 1000 personer 2 361 1,7 0,4 0,7 0,5 0,9 0,5
Nivå:
Yrkesfrekvens (16-74 år)1) 71,1 73,3 73,4 73,5 73,7 73,7
Yrkesfrekvens (16-64 år)1) 78,8 80,7 80,6 80,3 . . . .
AKU-ledige2)3) 4,6 3,2 3,4 3,6 3,9 4,0
Registrerte arbeidsledige3)4) 4,1 2,6 2,7 2,7 3,1 3,2

1) Arbeidsstyrken i pst. av befolkningen i yrkesaktiv alder.

2) Brudd i serien i 1996. For 1994 og 1995 er det beregnet tall som er i samsvar med omleggingen.

3) I prosent av arbeidsstyrken.

4) Brudd i serien i 1999. For årene 1994-1998 er det beregnet tall som er i samsvar med omleggingen.

Kilde: Statistisk sentralbyrå, Aetat og Finansdepartementet.

De siste par tiårene har det vært en trendmessig nedgang i gjennomsnittlig arbeidstid, bl.a. som følge av lavere normalarbeidstid og økt deltidssysselsetting, jf. figur 2.22. Nedgangen i gjennomsnittlig arbeidstid pr. sysselsatt har forsterket seg de siste årene. Det må ses i sammenheng med sterk vekst i sykefraværet og at ferien ble utvidet med to dager i fjor og med ytterligere to dager i år. Etter at andelen heltidsansatte som arbeider overtid ble redusert mot slutten av 1990-tallet har andelen vært stabil de siste årene. Antall utførte timeverk anslås å falle med 0,7 pst. i inneværende år, etter en reduksjon på 1,0 pst. i fjor. I 2003 legges det til grunn en økning i antall utførte timeverk på 0,3 pst.

Yrkesfrekvensen i aldersgruppen 16-74 år kom i 2001 opp på 73,5 pst. Dette er høyere enn toppnivået under forrige høykonjunktur. I internasjonal målestokk er yrkesfrekvensen i Norge svært høy, om lag 10 prosentpoeng høyere enn gjennomsnittet i OECD-området, og det er bare Sveits og Island som har en høyere yrkesdeltakelse enn Norge. Den høye yrkesdeltakelsen setter klare begrensninger på veksten i arbeidsstyrken i årene framover.

Hittil i år har yrkesdeltakelsen tatt seg noe opp blant kvinner, mens den har falt blant menn. Det har særlig vært vekst blant yngre og eldre kvinner. For kvinner i aldersgruppen 55-66 år har yrkesdeltakelsen økt over tid. Dette henger sammen med at kvinner som nå kommer inn i denne aldersgruppen har sterkere tilknytning til arbeidslivet enn de kullene som forlater aldersgruppen og blir alderspensjonister. Den sterke veksten i yrkesfrekvensen blant kvinner under 20 år må ses i sammenheng med at flere trolig kombinerer arbeid med skolegang. Yrkesdeltakelsen blant ungdom er nå nesten på samme nivå som i 1987/88. Både for kvinner og menn har yrkesdeltakelsen i aldersgruppen 25-54 år vært stabil de siste årene, og mulighetene for vekst i denne aldersgruppen er trolig begrenset.

For inneværende år anslås arbeidsstyrken å øke med vel 20 000 personer. Dette er om lag 7 000 personer flere enn det demografiske endringer i befolkningen skulle tilsi. Den samlede yrkesfrekvensen anslås å øke til 73,7 pst. i inneværende år. Til neste år legges det til grunn en vekst i arbeidsstyrken på 12 000 personer. Dette er i tråd med hva endringer i befolkningen skulle tilsi.

Arbeidsledigheten, målt ved Statistisk sentralbyrås arbeidskraftundersøkelse (AKU) økte fra 3,2 pst. i 1999 til 3,6 pst. som gjennomsnitt for 2001. Etter en oppgang gjennom fjoråret har AKU-ledigheten vært stabil på 3¾ pst. av arbeidsstyrken hittil i år. På årsbasis anslås arbeidsledigheten målt ved AKU å ta seg noe opp til 3,9 pst. i gjennomsnitt i år og til 4,0 pst. neste år.

Den registrerte ledigheten har tatt seg noe opp hittil i år. Ved utgangen av august var det registrert 15 500 flere helt ledige sammenliknet med samme måned i fjor. En endring av registreringsrutinene har ifølge Aetat bidratt til å øke den registrerte ledigheten med om lag 2000 personer i forhold til samme periode i fjor. Antallet delvis ledige som er registrert ved arbeidskontorene, har derimot vært mer stabil hittil i år, og ved utgangen av august var det registrert 1800 flere arbeidssøkere som ønsket lengre arbeidstid sammenliknet med august i fjor.

Ledigheten har økt innenfor flere yrkesgrupper, og sterkest har økningen vært innenfor yrker tilknyttet tjenesteytende sektorer, som for eksempel konsulentarbeid innen IT, kontorarbeid i tilknytning til salg og markedsføring, reiseliv og blant funksjonærer og ledere i private næringer. Veksten i arbeidsledigheten har vært særlig sterk på det sentrale østlandsområdet, noe som må ses i sammenheng med at denne regionen har et stort innslag av tjenesteytende virksomheter. Ledigheten har også økt noe blant industriarbeidere det siste året, men økningen så langt i år har vært vesentlig mindre enn i tjenesteytende sektorer. I august i år var det registrert 1100 flere ledige industriarbeidere sammenliknet med samme måned i fjor. Antall permitterte, som ofte kan gi en indikasjon på etterspørselen etter arbeidskraft, har økt noe de siste månedene. Ved utgangen av august var det registrert 1800 flere helt permitterte sammenliknet med august i fjor.

2.7 Konsumpriser, lønn og konkurranseevne

2.7.1 Konsumpriser

Konsumprisveksten har de to siste årene vært sterkt preget av avgiftsendringer og store variasjoner i energiprisene. I fjor økte konsumprisindeksen (KPI) med 3,0 pst. Økte strømpriser og hevingen av den generelle merverdiavgiften fra 1. januar bidro vesentlig til høyere prisvekst. I motsatt retning trakk fallende bensinpriser og halveringen av matmomsen fra 1. juli. Etter åtte måneder i år ligger konsumprisene 0,9 pst. høyere enn på samme tid i fjor. Lavere strømpriser, halveringen av matmomsen, lavere avgifter på drikkevarer og elektrisitet og fjerning av flypassasjeravgiften er viktige faktorer bak den lave prisveksten. Konsumprisindeksen justert for avgiftsendringer og utenom energivarer (KPI-JAE) har vært langt mer stabil. I fjor var KPI-JAE 2,6 pst. høyere enn året før, mens gjennomsnittlig vekst etter åtte måneder i år er 2,5 pst.

Målt ved den harmoniserte konsumprisindeksen (HKPI), som brukes ved sammenlikninger mellom land i EØS-området, har prisveksten så langt i år vært lavere i Norge enn i EU. I august var tolvmånedersveksten i HKPI 1,1 pst. i Norge og 1,9 pst. i EU.

Prisveksten for tjenester ligger generelt godt over prisveksten på varer. Statistisk sentralbyrå skiller mellom tjenester hvor arbeidslønn er den dominerende kostnadskomponenten, og tjenester som også har andre viktige kostnadskomponenter. Tjenester hvor arbeidslønn dominerer kostnadene teller om lag 7 pst. av samlet KPI. Årlig prisvekst for denne gruppen har ligget mellom 5 og 7 pst. siden 1997, og veksten har falt de tre siste årene. Hittil i år har prisene på denne gruppen tjenester steget med 5,5 pst. i forhold til i fjor. Helsepleie, og da særlig tannlegetjenester, er en viktig komponent i denne tjenestegruppen. Tjenester som også har andre viktige priskomponenter enn lønn teller om lag 18 pst. av KPI totalt. Prisveksten for denne tjenestegruppen har ligget på om lag 4,5 pst. siden sommeren 2000, men falt til om lag 3 pst. i april, og har siden falt ytterligere. Bortfallet av flypassasjeravgiften har bidratt sterkt til prisfallet. Prisene på teletjenester, som også er en viktig komponent i denne gruppen, har økt i år, for første gang siden 1990.

Husleieindeksen teller om lag 18 pst. av KPI totalt. I juli var tolvmånedersveksten i husleieindeksen totalt 5,6 pst. som er den høyeste vekstraten som er registrert siden februar 1991. Prisveksten falt i august til 5,4 pst., men husleiene er etter åtte måneder i år 5,0 pst. høyere enn i fjor. Veksten i husleie har tiltatt de siste årene, og var en viktig faktor bak den uventet høye konsumprisveksten i 2. kvartal.

Importerte konsumvarer utgjør om lag 26 pst. av KPI eller 20 pst. eksklusive avgifter. Prisene på disse varene ligger i årets åtte første måneder 1,4 pst. lavere enn i samme periode i fjor. Innenfor denne varegruppen har det vært sterkest prisfall på varer uten norsk konkurranse. Et sterkt fall i prisene på klær og skotøy har bidratt til denne utviklingen. Videre har prisene på vin og brennevin falt, bl.a. som følge av avgiftsreduksjoner ved nyttår. Prisstigningen på biler har også falt i forhold til i fjor. Prisfallet på importerte konsumvarer er foreløpig langt svakere enn hva kronestyrkingen de siste årene skulle tilsi. Sammenhengen mellom prisutviklingen på importerte konsumvarer og valutakursen er nærmere omtalt nedenfor og i avsnitt 2.8.2.

Markedsforholdene for strøm tilsier vanligvis at elektrisitetsprisene er høyere om vinteren enn om sommeren. I fjor holdt imidlertid elektrisitetsprisene seg jevnt høye gjennom hele året, og var som årsgjennomsnitt 24 pst. høyere enn i 2000. I år har derimot sesongmønsteret vært mer normalt, og elektrisitetsprisene var i august 14 pst. lavere enn i august i fjor. Så langt i år har elektrisitetsprisene ligget gjennomsnittlig 5,3 pst. lavere enn på samme tid i fjor.

I takt med stigende oljepriser steg bensinprisene kraftig gjennom 1999 og første halvdel av 2000. I fjor falt prisene på drivstoff med 8 pst., delvis som følge av avgiftsreduksjoner, og delvis som følge av fallende råoljepris. Bensinprisene har falt ytterligere i år, og var i årets åtte første måneder gjennomsnittlig 7,3 pst. lavere enn i fjor.

Figur 2.23: Konsumpriser. Prosentvis endring fra samme måned året før

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

I vurderingen av konsumprisanslagene for 2002 og 2003 er følgende forhold av særlig betydning:

Den gjennomsnittlige konsumprisveksten anslås nå til 1,2 pst. i 2002, som er 0,2 prosentpoeng lavere enn til Revidert nasjonalbudsjett 2002. For neste år anslås det en vekst i konsumprisene på 2,2 pst. Avgiftsendringer anslås å trekke ned KPI med 0,9 pst. i år, og med 0,1 pst. neste år. For i år er det særlig halveringen av matmomsen fra juli i fjor og reduserte avgifter på drikkevarer fra nyttår som har betydning. I tillegg bidrar fjerningen av flypassasjeravgiften fra 1. april til lavere prisvekst i år og neste år. Prisveksten korrigert for avgiftsendringer og utenom energivarer anslås til 2½ pst. i 2002 og 2¼ pst. 2003.

2.7.2 Årslønn

Årslønnsveksten for alle grupper var 6,2 pst. i 1998, men har siden avtatt. Ifølge Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene økte den gjennomsnittlige årslønnen med 4,8 pst. fra 2000 til 2001, mot en vekst på 4,4 pst. året før. Den tariffestede utvidelsen av ferien bidro imidlertid til at veksten i timelønnskostnadene i fjor var om lag 5,5 pst., noe sterkere enn i 2000. For 2002 anslås nå årslønnsveksten for alle grupper til 5,5 pst. Neste år anslås lønnsveksten å falle til 5,0 pst.

Årets lønnsoppgjør ble gjennomført forbundsvist. De framforhandlede tilleggene var generelt høye, særlig i de forhandlingsområdene der virksomhetene er skjermet for internasjonal konkurranse. For kommuneansatte og ansatte i helseforetakene ligger det an til en lønnsvekst på om lag 6 pst., mens statsansatte vil få en lønnsvekst i overkant av 5 pst. i år. I konkurranseutsatte virksomheter vil lønnsveksten trolig bli lavere, noe som må ses på bakgrunn av at den kostnadsmessige konkurranseevnen er betydelig svekket gjennom flere år.

Boks 2.4 Noen lønnsbegreper

Årslønn for en lønnstakergruppe, slik den beregnes av Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene, er definert som gjennomsnittlig årslønn for arbeidstakere som utfører et fullt, avtalefestet årsverk. Godtgjørelse for overtid samt effekter av arbeidskonflikter og variasjoner i antall virkedager mv. er holdt utenfor.

Veksten i årslønn bestemmes av overhenget fra året før, bidrag fra tillegg gjennom året forhandlet fram ved sentrale og bransjevise forhandlinger og bidrag fra lønnsglidning gjennom året:

  • Lønnsoverhenget viser hvor høyt lønnsnivået er ved utgangen av året i forhold til årsgjennomsnittet.
  • Tariffmessig lønnsøkning er lønnsøkning fastsatt i tariffavtaler som følger av sentrale eller forbundsvise forhandlinger mellom arbeidstakernes og arbeidsgivernes organisasjoner. Tariffmessig lønnsøkning kan være generelle tillegg, lavtlønnstillegg, garantitillegg, tillegg på minstelønnssatser mv. som følger av sentrale eller forbundsvise forhandlinger. For enkelte grupper blir lønningene i hovedsak fastsatt gjennom de sentrale forhandlingene, mens andre grupper også kan oppnå lønnstillegg gjennom lokale forhandlinger.
  • Lønnsglidningen i en periode framkommer beregningsmessig som forskjellen mellom total lønnsøkning på den ene siden, og summen av overhenget inn i perioden og den tariffmessige lønnsøkningen i perioden på den andre siden. Lønnsglidningen påvirkes av flere forhold, bl.a. forhandlinger på den enkelte bedrift (lokale forhandlinger), og endret sammensetning av arbeidsstokken. Noen grupper får lønnen fastsatt utelukkende gjennom lokale forhandlinger. Eksempelvis vil funksjonærer i NHO-bedriftene normalt få lønnen fastsatt gjennom avtaler ved den enkelte bedrift.

Lønn pr. timeverk er et nasjonalregnskapsbegrep som er lik forholdstallet mellom utbetalt lønn inklusive alle tillegg og antall utførte timeverk. Total lønn omfatter alle lønnsutbetalinger, herunder overtidsgodtgjørelse og lønn under sykdom, fødselspermisjoner mv. som betales av arbeidsgiver. Antall utførte timeverk regnes inklusive overtid, mens fravær holdes utenom.

I årets oppgjør ble systemet for lønnfastsettelse i kommunene og i helseforetakene endret betydelig, bl.a. er den sentrale lønnstabellen fjernet. Endringene innebærer et større innslag av lokale forhandlinger i lønnsfastsettelsen. For den arbeidstakergruppen i kommunesektoren som er organisert i Akademikerne foregår lønnsforhandlingene nå utelukkende lokalt. For resten av de ansatte i kommunene og helseforetakene er den enkelte stilling nå tilordnet en begynnerlønn og en minstelønn etter et visst antall års ansiennitet.

Årets lønnsoppgjør i offentlig sektor kan delvis ses på bakgrunn av at arbeidstakerne her gjennom flere år har hatt en noe svakere lønnsutvikling enn tilsvarende grupper i det private. De særskilt høye tilleggene for lærere i grunn- og videregående skole kan også ses i en slik sammenheng.

Styrkingen av kronen siden sommeren 2000 har, sammen med sterk lønnsvekst gjennom flere år, bidratt til en sterk forverring av den kostnadsmessige konkurranseevnen. Informasjon gjennom sommeren tyder på at lønnsglidningen i deler av industrien kan bli lavere enn de siste årene.

Figur 2.24: Årslønnsvekst for alle grupper. Prosentvis endring fra året før

Kilde: Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene og Finansdepartementet.

I lønnsanslagene for 2002 og 2003 er det lagt til grunn følgende:

Med en årslønnsvekst i år på 5½ pst. og en konsumprisvekst på 1,2 pst. ligger det i 2002 an til den høyeste reallønnsveksten siden midt på 1970-tallet. På 1980-tallet var reallønnsveksten i gjennomsnitt 0,3 pst. årlig. Gjennomsnittlig, årlig reallønnsvekst fra 1996 til 2002 var 2,7 pst.. Anslagene for lønns- og prisvekst i 2003 innebærer en reallønnsvekst i samme størrelsesorden.

2.7.3 Konkurranseevne

Høyere kostnadsvekst i Norge enn hos våre viktigste handelspartnere vil over tid bidra til at konkurranseevnen svekkes og at de sektorene som er utsatt for konkurranse fra utenlandske produsenter taper markedsandeler, og eventuelt bygges ned. Siden midten av 1990-tallet har industriens kostnadsmessige konkurranseevne blitt gradvis forverret. Målt i felles valuta har lønnskostnadsveksten for industriarbeidere de to siste årene vært 13 prosentpoeng i Norge enn hos våre handelspartnere. Timelønnskostnadene i norsk industri er nå på samme relative nivå som de var rundt midten av 1980-tallet.

Figur 2.25: Industriens konkurranseevne

Kilde: Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene, Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

Boks 2.5 Konkurranseevne

Den omfattende deltakelsen i det internasjonale varebyttet har gjort det mulig for Norge å oppnå en langt høyere materiell levestandard enn hva som ville vært mulig i en økonomi som var vesentlig mer skjermet overfor utenlandsk konkurranse. Land som deltar i det internasjonale vare- og tjenestebyttet, må over tid ha en rimelig balanse i utenriksøkonomien. Fordelen ved det internasjonale varebyttet vil bli vesentlig redusert hvis vi ikke samtidig kan sørge for en full og effektiv ressursutnyttelse og en akseptabel inntektsfordeling. Et lands konkurranseevne er derfor landets evne til å sikre høyest mulig avlønning av innsatsfaktorene i samfunnet, samtidig som en opprettholder en rimelig balanse i utenriksøkonomien over tid og har full og effektiv ressursutnyttelse.

Med høye oljeinntekter kan balanse i utenriksøkonomien oppnås med en mindre konkurranseutsatt sektor. Høye oljeinntekter innebærer imidlertid ikke at de konkurranseutsatte sektorene i Norge på varig basis kan ha svakere konkurranseevne enn konkurrerende sektorer hos handelspartnerne. I en moderne økonomi er det kontinuerlig omstillinger, og mange bedrifter og arbeidsplasser blir hele tiden lagt ned. Skal en opprettholde en viss størrelse på den konkurranseutsatte sektoren, kreves det at de bedrifter og arbeidsplasser som blir lagt ned erstattes med nye bedrifter og arbeidsplasser som har minst like god kostnadsmessig konkurranseevne som konkurrentene hos våre handelspartnere. Denne typen dynamikk bestemmes bl.a. av innovasjonstakt i eksisterende foretak og nyskaping i form av oppstart av ny virksomhet.

I de fleste bedriftene vil lønnskostnadene, både direkte og indirekte via leveranser fra andre sektorer, være den dominerende kostnadskomponenten. Et høyt lønnsnivå vil imidlertid ikke nødvendigvis bety svak konkurranseevne overfor utlandet hvis det motsvares av tilsvarende høy produktivitet. I tillegg til lønnskostnadene vil også andre kostnadskomponenter som f.eks. kapitalkostnader og energikostnader ha betydning for norske bedrifters muligheter til å hevde seg i konkurransen. I ettertid kan en sektors totale konkurranseevne et stykke på vei avleses gjennom utviklingen i markedsandelene for sektorens produkter på hjemme- og eksportmarkedene.

Det må understrekes at en ikke uten videre kan trekke slutninger fra utviklingen i konkurranseevnen for en enkelt bedrift eller næring til utviklingen i konkurranseevnen for et helt land. En økonomi med vekst og omstilling vil normalt være preget av ulik utvikling i konkurranseevnen for ulike næringer.

Den relative timelønnskostnadene for norsk industri, definert som forholdet mellom lønnsveksten i Norge og hos handelspartnerne, har økt med anslagsvis 13 pst. siden 1997, regnet i nasjonal valuta. Fram til 2000 bidro svekkelsen av kronekursen til å utlikne effekten av sterkere lønnsvekst i norsk industri. De to siste årene har imidlertid kronen styrket seg med 13,5 pst. De relative timelønnskostnadene for norsk industri anslås å øke ytterligere, både i år og neste år.

Lønnskostnadsnivået pr. time for arbeidere i norsk industri har økt kraftig de siste par årene, og lå i fjor 23 pst. over nivået hos handelspartnerne. Som følge av årets lønnsoppgjør og kronestyrkingen vil forskjellen øke ytterligere i år. Forskjellen i lønnskostnadene for arbeidere og funksjonærer samlet er imidlertid trolig klart mindre enn for arbeidere. Det må ses i sammenheng med at Norge har en jevnere inntektsfordeling mellom arbeidere og funksjonærer enn de fleste andre industrialiserte land.

Markedsandelene for tradisjonelle norske eksportprodukter falt betydelig fra 1997 til 2000. For tradisjonelle industrivarer var nedgangen på 18 pst., som er mer enn økningen i markedsandelene fra 1988 til 1996. Fallet i markedsandeler må bl.a. ses i sammenheng med at kapasitetsutnyttelsen i norsk industri var høy, og potensialet for produksjonsøkning lite. I fjor vant norske eksportører markedsandeler igjen, men dette skjedde da volumet i verdenshandelen var om lag uendret fra året før. Verkstedsindustrien økte sine markedsandeler med 10 pst. i fjor, som er på linje med tapet i markedsandeler fra 1997 til 2000. Det kraftige tapet i kostnadsmessig konkurranseevne de to siste årene vil kunne bidra til at norske eksportører taper markedsandeler både i år og neste år.

2.8 Nærmere om usikkerheten i de makroøkonomiske prognosene

2.8.1 Innledning

I de årlige nasjonalbudsjettene gis det en omfattende beskrivelse av den økonomiske situasjonen og de økonomiske utsiktene for budsjettåret som en bakgrunn for innretningen av den økonomiske politikken. I den forbindelse utarbeides det makroøkonomiske framskrivinger, som gir anslag for et stort antall økonomiske variable med utgangspunkt i den økonomiske politikken som foreslås. Slike makroøkonomiske framskrivinger er beheftet med betydelig usikkerhet. Det er flere grunner til det. Informasjonen om den løpende økonomiske utviklingen kan være mangelfull. Uventede hendelser kan inntreffe, og økonomiens virkemåte er ikke kjent med sikkerhet. Alle disse forholdene bidrar til at økonomien kan utvikle seg annerledes enn anslått.

I ettertid kan treffsikkerheten i de makroøkonomiske prognosene belyses ved å sammenlikne anslagene med den faktiske utviklingen ifølge nasjonalregnskapet. I tabell 2.15 har en vist hvordan enkelte makroøkonomiske størrelser i gjennomsnitt har vokst i perioden 1979 - 2001 og hvor godt anslag på de samme størrelsene har truffet. Som det framgår av tabellen, har anslagene i nasjonalbudsjettet for bruttonasjonalprodukt (BNP) for Fastlands-Norge neste år i gjennomsnitt i denne perioden bommet med 1,2 prosentpoeng (gjennomsnittlig tallverdiavvik mellom anslag og endelige nasjonalregnskapstall). Til sammenlikning har den gjennomsnittlige veksttakten i denne perioden vært 2,2 pst. og standardavviket 1,9 prosentpoeng. Den betydelige prognosefeilen må bl.a. ses på bakgrunn av enkelte store avvik, bl.a. under oppgangen midt på 1980-tallet. For privat og offentlig konsum har anslagene i gjennomsnitt bommet med hhv. 1,4 og 1,6 prosentpoeng. De største prognosefeilene er imidlertid gjort på investeringssiden, og særlig oljeinvesteringene har vist seg vanskelige å anslå. Dette må ses i sammenheng med at oljeinvesteringene har vært svært volatile. Privat og offentlig konsum utgjør samlet om lag 80 pst. av samlet etterspørsel i fastlandsøkonomien. Dette innebærer at en gitt prognosefeil for konsumet bidrar mer til den samlede prognosefeilen for BNP for Fastlands-Norge enn et tilsvarende avvik i prosentpoeng for investeringene. Utførte timeverk i fastlandsøkonomien har i gjennomsnitt økt med 0,4 pst. årlig i perioden 1979-2001, fordelt med en årlig vekst på 1,6 pst. i offentlig forvaltning og nullvekst i næringsvirksomhet. Prognosefeilen for utførte timeverk har i gjennomsnitt vært 0,9 prosentpoeng årlig. Konsumprisindeksen (KPI) har vist seg noe lettere å anslå enn de forskjellige etterspørselskomponentene og veksten i timeverkene, sett i forhold til størrelsen på standardavviket. Anslag på KPI for neste år i nasjonalbudsjettet har i gjennomsnitt bommet med 0,9 prosentpoeng i perioden 1979-2001. Prognosefeilene i 1980 og 1981 på hhv. 4,8 og 2,2 prosentpoeng bidrar i stor grad til å trekke opp gjennomsnittet, og må ses i sammenheng med en kraftig KPI-vekst opp mot 14. pst. i etterkant av opphevelsen av lønns- og prisstoppen i 1979. Anslag på KPI i nasjonalbudsjettene for inneværende år avviker i liten grad fra de faktiske KPI-tallene. Dette må sees i sammenheng med at KPI-tallene ikke revideres og at man kjenner KPI-veksten for de første åtte månedene av året når budsjettet legges fram i oktober.

Tabell 2.15: Treffsikkerheten i de makroøkonomiske prognosene for 1979-2001. Prosentpoeng

Faktisk vekstrate Tallverdiavvik mellom anslag og endelige nasjonalregnskapstall
Årlig gjennomsnitt Standardavvik Nasjonalbudsjettet året før Nasjonalbudsjettet samme år Økonomisk utsyn (februar året etter)
BNP Fastlands-Norge 2,2 1,9 1,2 0,9 0,8
Privat konsum 2,4 2,6 1,4 0,7 0,8
Bruttorealinvesteringer i Fastlandsbedriftene 2,2 9,7 5,3 3,6 3,3
Sysselsetting, timeverk 0,4 1,5 0,9 0,4 0,3
Konsumprisindeksen (KPI) 5,2 3,5 0,9 0,1 ..

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

Prognosefeilene reduseres noe etter hvert som informasjonsgrunnlaget bedres, men også de foreløpige nasjonalregnskapstallene avviker til dels betydelig fra de endelige tallene. I Økonomisk Utsyn (Statistisk sentralbyrås publisering av de foreløpige nasjonalregnskapstallene i februar for foregående år) bommer SSB i gjennomsnitt med 0,8 prosentpoeng på BNP-veksten for Fastlands-Norge og 0,3 prosentpoeng på veksten i timeverk, i begge tilfeller bare 0,1 prosentpoeng mindre enn prognosen i nasjonalbudsjettet som legges fram i oktober året før. Når det gjelder oljeinvesteringene, bommer de foreløpige tallene i Økonomisk Utsyn i gjennomsnitt med hele 15,6 prosentpoeng. Det at SSBs foreløpige nasjonalregnskapstall ikke treffer bedre, selv om de bygger på konjunkturstatistikk for hele året, tyder på at en stor del av prognosefeilen i de foreløpige nasjonalregnskapstallene kan knyttes til mangler ved den løpende konjunkturstatistikken.

I tillegg til at vekstanslagene i gjennomsnitt avviker en del fra de endelige nasjonalregnskapstallene, synes det å være et klart konjunkturforløp for prognosefeilene, jf. figur 2.26. Det er en klar tendens til at anslagene undervurderer den faktiske veksten i oppgangskonjunkturer, og overvurderer veksten i nedgangskonjunkturer. Gjennomgående har prognosefeilene vært størst i oppgangskonjunkturer. Når veksten i fastlandsøkonomien er nær trendveksten, treffer imidlertid anslagene rimelig godt, jf. forholdsvis små avvik i 1986-1987 og 1992-1993. De største prognosefeilene ble gjort i 1979 og 1985, da veksten i fastlandsøkonomien ble over 3 prosentpoeng høyere enn anslått i nasjonalbudsjettet publisert høsten året før.

Figur 2.26: BNP for Fastlands-Norge. Faktisk utvikling og prognosefeil

1) Avvik mellom faktisk utvikling og anslag. Prosentpoeng.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

Boks 2.6 Faktorer bak endringene i de makroøkonomiske anslagene

Tabell 2.16 viser hvordan de økonomiske anslagene for 2002 for sentrale størrelser er endret sammenliknet med anslagene gitt i Nasjonalbudsjettet 2002, jf. også vedleggstabell 2.6 for en mer detaljert oversikt.

Tabell 2.16: Finansdepartementets anslag for 2002 på ulike tidspunkter. Prosentvis endring fra året før

RNB01 NB02 NB03
Handelspartnerne:
BNP 2,4 2,3 1,3
Konsumpriser 2,0 2,1 2,0
Eurorente 4,2 4,0 3,5
Norge:
BNP Fastlands-Norge 1,8 1,9 1,7
Sysselsatte personer 0,7 0,6 0,5
Arbeidsledighet (AKU) 3,2 3,4 3,9
Konsumprisindeksen 1,9 1,2
Oljepris (NOK) 194 200 200
Statsbudsjettet:
Overskudd (mrd. kr)1) .. 193,4 149,6
Underliggende, reell utgiftsvekst .. 2
Strukturelt overskudd2) .. -2,3 -2,3

1) Inklusive Statens petroleumsfond.

2) Prosent av trend-BNP for Fastlands-Norge.

Kilde: Finansdepartementet.

Sammenliknet med Nasjonalbudsjettet 2002 er anslaget for veksten i BNP for Fastlands-Norge i 2002 nedjusert fra 1,9 til 1,7 pst. Samtidig har arbeidsmarkedet utviklet seg noe svakere enn tidligere anslått. Mens lønnsveksten i budsjettet for 2002 ble undervurdert, ligger prisveksten i inneværende år an til å bli lavere enn anslått i Nasjonalbudsjettet. Dette har sammenheng med lavere importprisvekst som følge av styrkingen av kronen, samt et større bidrag fra avgiftsendringer.

Selv om anslaget for BNP-veksten ikke er vesentlig endret, legges det nå til grunn en noe annen sammensetning av vekstimpulsene mot økonomien sammenliknet med anslagene til Nasjonalbudsjettet 2002. Som følge av nedjusteringen av anslagene for veksten i internasjonal økonomi i 2002, bidrar lavere vareeksport til lavere vekstimpulser enn tidligere lagt til grunn. Lavere prisvekst og høyere lønnsvekst har ført til en betydelig oppjustering av anslaget for veksten i husholdningenes disponible realinntekter i inneværende år. Dette har bidratt til anslaget for veksten i privat konsum i 2002 nå anslås høyere enn i Nasjonalbudsjettet 2002.

Lavere investeringsvekst i fastlandsbedriftene bidrar isolert sett redusert vekst i innenlandsk etterspørsel. Økte impulser fra oljeinvesteringene innebærer likevel at tilpasningen i bedriftene samlet sett gir økte etterspørselimpulser mot fastlandsøkonomien. Endringer i sammensetningen av finanspolitikken bidrar også til noe høyere impulser mot BNP-vesten i 2002.

I boks 2.6 omtales Finansdepartementets anslag for 2002 gitt på forskjellige tidspunkter samt faktorer bak endringene i anslaget for BNP for Fastlands-Norge i 2002 fra Nasjonalbudsjettet 2002 til Nasjonalbudsjettet 2003.

2.8.2 Nærmere om usikkerheten i de makroøkonomiske anslagene

Denne meldingen bygger på anslag som viser en balansert utvikling i norsk økonomi. Anslagene er imidlertid usikre og utviklingen kan bli annerledes enn lagt til grunn. For de nærmeste årene vurderes usikkerheten knyttet til utviklingen i internasjonal økonomi og kronekursen som særlig stor. En tredje usikkerhetsfaktor er lønnsutviklingen framover.

Svakere vekst i internasjonal økonomi

Virkningene for norsk økonomi av en svakere utvikling i internasjonal økonomi kan illustreres ved beregninger på den makroøkonomiske modellen MODAG. En svakere utvikling i internasjonal økonomi vil kunne påvirke norsk økonomi gjennom flere kanaler:

Beregningsresultatene i tabell 2.17 gir anslag på de isolerte virkningene av endrede forutsetninger om utviklingen i internasjonal økonomi. Modellen gir ikke en uttømmende beskrivelse av de mekanismene som vil kunne gjøre seg gjeldene i norsk økonomi. Blant annet er det ikke tatt hensyn til at eventuelle endringer i aktivitetsnivå og prisstigning kan resultere i endringer i penge- eller finanspolitikken.

Tabell 2.17: Isolerte virkninger på norsk økonomi av svakere utvikling i internasjonal økonomi. Prosentvis avvik fra referansebanen

2003 2006
BNP for Fastlands-Norge -0,3 -1,5
Bruttoprodukt i industrien -1,0 -3,1

Kilde: Finansdepartementet.

Et internasjonalt tilbakeslag i tråd med det som er beskrevet overfor, vil isolert sett kunne redusere aktivitetsnivået i fastlandsøkonomien med om lag ¼ pst. i 2003 og med 1½ pst. etter fire år. Utslagene er relativt store for industrien, henholdsvis 1 pst. i 2003 og 3 pst. i 2006. Gjennomsnittlig årlig vekst i BNP for Fastlands-Norge reduseres dermed fra vel 2 pst. i referanseforløpet til om lag 1¾ pst. i forløpet med svakere internasjonal utvikling.

Virkningene av sterkere kronekurs på norsk økonomi

I de makroøkonomiske framskrivingene i denne meldingen er det beregningsteknisk lagt til grunn at kronekursen framover vil stabilisere seg på det gjennomsnittlige nivået for de siste seks månedene. Målt ved industriens effektive kronekurs innebærer dette en viss svekkelse i forhold til dagens nivå, men likevel slik at en får en styrking av kronen med om lag 6½ pst. fra 2001 til 2002 og ytterligere 1 pst. neste år. Det er stor usikkerhet om utviklingen i kronekursen framover. Samtidig er det usikkert hvor raskt og i hvilket omfang den sterke kronen vil slå ut i innenlandske priser, lønninger og aktivitetsnivå. Basert på tidligere erfaringer kan de viktigste virkningene av en sterkere kronekurs oppsummeres som følger:

Så langt ser det ut til at styrkingen av kronen gjennom de siste 18 månedene har hatt begrenset effekt på den innenlandske prisveksten. Det kan være flere grunner til dette. Den direkte effekten av valutakursendringer på utviklingen i konsumprisene vil i første omgang avhenge av hvor sterkt og hvor raskt endringene slår ut i endrede importpriser. I tillegg vil virkningene avhenge av hvordan endringer i importprisene slår ut i prisene som inngår i konsumprisindeksen.

Utviklingen hittil i år tyder på at kronestyrkingen langt på vei ser ut til å ha slått gjennom i importprisene, som anslås å avta med 6 pst. fra 2001 til 2002. Dette er i tråd med tidligere erfaringer med endringer kronekursen og med erfaringene i andre land gjennom 1990-tallet. Svekkelsen av svenske kroner og britiske pund under valutakrisen i 1992 førte til at importprisene steg kraftig i disse landene. Britiske importpriser falt deretter ved styrkingen av britiske pund i årene 1996-98. For enkelte viktige konsumvarer kan det imidlertid se ut til importprisene har falt mindre enn endringen i valutakursen skulle tilsi. Det kan skyldes at utenlandske eksportører har satt opp prisene målt i egen valuta for dermed å øke sin fortjeneste.

Figur 2.27: Kursutvikling og importpriser

Kilde: EcoWin.

Varegruppen «importerte konsumvarer» utgjør om lag 26 pst. av varegrunnlaget i konsumprisindeksen. Korrigert for mengdeavgifter mv. er andelen om lag 20 pst. En generell importprisnedgang på 6 pst. vil dermed isolert sett gi grunnlag for en reduksjon i konsumprisene på 1,2 pst. Importerte konsumvarer har blitt noe billigere i år, men utslaget i konsumprisene er langt svakere enn fallet i importprisene skulle tilsi. Erfaringene fra de siste 20 årene viser også at gjennomslaget fra endringer i importprisene i prisene på importerte varer i konsumprisindeksen på kort sikt er begrenset. Devalueringen av norske kroner med 10,2 pst. i 1986 slo derimot relativt raskt ut i høyere priser på importerte konsumvarer. Dette hadde trolig sammenheng med at norsk økonomi da var preget av store pressproblemer. I tillegg var det liten grunn til å vente at den svakere kronekursen skulle reverseres gjennom en revaluering.

Dersom norske importører inngår prisavtaler med sine utenlandske leverandører i utenlandsk valuta, vil endringer i valutakursen påvirke importørenes kostnader. Denne usikkerheten kan importøren kjøpe seg fri fra ved å inngå såkalte kurssikringsavtaler. Ved slike avtaler er innkjøpskostnadene bestemt av valutasikringsavtalene, slik at importprisnedgangen på kort sikt ikke gir grunnlag for redusere priser ved salg til forbrukerne. Over tid vil fornyelser av valutasikringsavtalene, med utgangspunkt i den sterkere kronekursen, bidra til at reduksjonen i importprisene fører til lavere innkjøpskostnader for importørene.

Styrkingen av kronen de siste to årene kom etter en periode med kraftig svekkelse av norsk valuta. Med betydelige kursutslag vil det være vanskelig å vurdere om valutakursendringer representerer et midlertidig eller varig fenomen. Kostnader knyttet til å endre prisene i de ulike omsetningsleddene kan i slike situasjoner bidra til at det tar tid før en endring av kronekursen fører til endringer i konsumprisene. At fallet i importprisene det siste året ikke har slått ut i et tilsvarende fall på importerte konsumvarer kan ha sammenheng med at detaljistene foreløpig ikke vurderer kronestyrkingen som et varig fenomen, og derfor ikke endrer sine utsalgspriser. Tilsvarende førte heller ikke den kraftige veksten i importprisene fra 1999 til 2001 til noen sterk vekst i prisene på importerte konsumvarer.

Konkurransesituasjonen på grossist- og detaljistleddet vil også ha betydning for i hvilken grad lavere importpriser motsvares av økte inntekter for importørene eller av lavere priser for forbrukerne. Dersom det er få importører av et produkt eller en produktgruppe, samtidig som det er dyrt for nykommere å starte konkurrerende virksomhet, vil monopolistisk tilpasning bidra til å begrense effektene av lavere innkjøpskostnader på konsumprisene.

På lengre sikt vil en tilpasning av innenlandske priser og lønninger til endringen i valutakursen føre til at effektene på innenlandsk produksjon og sysselsetting vil kunne bli relativt små.

Utviklingen gjennom de siste årene indikerer at det også kan ta tid før endringer i valutakursen får gjenomslag i lønnsutviklingen, selv om styrkingen av kronekursen kan ha bidratt til at tilleggene ved lønnsoppgjøret i 2002 ser ut til å bli lavere i industrien enn i skjermede næringer. For konkurranseutsatt virksomhet vil en styrking av kronekursen svekke lønnsomheten for gitt lønnsnivå. Over tid kan ikke lønnsomhetsutviklingen for konkurranseutsatte næringer i Norge avvike vesentlig fra lønnsomhetsutviklingen i tilsvarende næringer i utlandet. Svak lønnsomhetsutvikling i Norge vil bidra til at eksisterende virksomheter flyttes ut av landet uten å bli erstattet av nyetableringer. For næringer som er skjermet fra utenlandsk konkurranse, vil lønnsomhetsutviklingen derimot ikke begrenses av utviklingen i utlandet og lønnsdannelsen vil i utgangspunktet kunne være mindre påvirket av endringer i kronekursen. Forskjeller i lønnsnivå vil føre til overflytting av arbeidskraft fra konkurranseutsatt til skjermet virksomhet. Dette vil over tid bidra til å utlikne lønnsforskjellene, slik at lønnsutviklingen i økonomien på lang sikt bestemmes av lønnsevnen til konkurranseutsatt virksomhet.

I denne meldingen anslås lønnsveksten til 5½ pst. i år og 5 pst. neste år. Lønnsvekstanslagene er blant annet basert på at en fortsatt sterk kronekurs og svekket lønnsomhet begrenser lønnsglidningen i konkurranseutsatte virksomheter, og at lønnsveksten i offentlige sektor neste år vil bli lavere enn i år, jf. avsnitt 2.7.2. Styrkingen av kronen og en svak lønnsomhetsutvikling i industrien vil kunne bidra til at lønnnsveksten blir lavere enn lagt til grunn i denne meldingen. På den annen side kan mangel på arbeidskraft i flere sektorer som er skjermet fra internasjonal konkurranse, bidra til å trekke opp lønnsveksten framover.


[INNHOLD][FORRIGE][NESTE]