[INNHOLD] [FORRIGE] [NESTE]

1 Hovedtrekkene i skatte- og avgiftsopplegget for 2004


1.1 Innledning

En sentral del av Regjeringens økonomiske politikk er å redusere skatte- og avgiftsnivået. Samlede skatte- og avgiftslettelser under Regjeringen Bondevik II beløper seg så langt til om lag 19,4 mrd. kroner. Lettelsene har bedret næringslivets rammebetingelser og lagt grunnlag for videre økonomisk vekst. Arbeidet med å redusere skatter og avgifter vil fortsette.

Regjeringen har imidlertid ikke funnet rom for større, nye skatte- og avgiftslettelser i budsjettet for 2004. Forslagene som fremmes i denne proposisjonen, gir en samlet lettelse på om lag 510 mill. kroner påløpt. Dette må ses i sammenheng med endringene i NOKUS-reglene som ble vedtatt i Revidert nasjonalbudsjett 2003. Regjeringens forslag innebærer at skatte- og avgiftsnivået i 2004 reelt sett blir om lag uendret i forhold til nivået i 2003 i følge saldert budsjett.

Både den geografisk differensierte arbeidsgiveravgiften og el-avgiften for næringsvirksomhet må legges om fra 1. januar 2004. Omleggingene har sin bakgrunn i at EFTAs overvåkningsorgan, ESA, har slått fast at de gjeldende avgiftsreglene er i strid med EØS-avtalens vilkår for statsstøtte. Når våre internasjonale forpliktelser tvinger oss til å gjøre endringer på disse områdene, har Regjeringen lagt vekt på å oppnå best mulige løsninger for næringslivet. Med Regjeringens opplegg vil de økte avgiftsinntektene som følger av en omlegging av arbeidsgiveravgiften i sin helhet bli tilbakeført til de berørte områdene. Regjeringen viderefører dagens ordning for Nord-Troms og Finnmark, samt fiske- og jordbruksnæringene. For øvrig videreføres dagens satser innenfor et fribeløp for statsstøtte pr. foretak. Videre er det notifisert en overgangsordning på tre år for sonene 3 og 4. Regjeringen vil avvikle el-avgiften midlertidig for all produksjonsvirksomhet f.o.m. 1. januar 2004. Det utarbeides samtidig et nytt el-avgiftssystem for næringsvirksomhet med sikte på innføring fra 1. juli 2004. Det nye systemet skal bidra til å dempe veksten i elektrisitetsforbruket og stimulere til fortsatt overgang til alternative energikilder. I budsjettopplegget er det lagt til grunn at også det nye systemet vil innebære lettelser for næringslivet.

Regjeringen foreslår å innlemme persontransport i merverdiavgiftssystemet med en lav sats. Det vil også gi næringen rett til fradrag for inngående merverdiavgift. Alt i alt får persontransporten om lag 460 mill. kroner i årlig avgiftslettelse. Det styrker kollektivtransporten og gir grunnlag for lavere billettpriser. Regjeringen vil fortsette nedtrappingen av inntektsbeskatningen av egen bolig. Dessuten foreslås fradraget for gaver til frivillige organisasjoner utvidet til også å gjelde gaver til Den norske kirke. Regjeringens vil øke fradraget for betalt fagforeningskontingent og ser dette i sammenheng med det inntektspolitiske samarbeidet.

I tråd med flertallsmerknad i forbindelse med Finanskomiteens behandling av Revidert nasjonalbudsjett 2003, foreslår Regjeringen økt avgift på brennevinsbaserte drikkevarer, herunder rusbrus. De økte avgiftsinntektene foreslås benyttet til å redusere nivået for alle drikkevareavgiftene. Regjeringen foreslår også at avgiften på røyketobakk økes til nivået for sigaretter. Minstegrensen for registrering i manntallet for merverdiavgiftspliktige foreslås økt fra 30 000 kroner til 50 000 kroner.

Regjeringen foreslår at det innføres en generell kompensasjonsordning for merverdiavgift for kommunesektoren. Innføring av en slik ordning legger til rette for at private i større grad kan konkurrere på like vilkår med kommunal tjenesteproduksjon. Forslaget kan bidra til en mer effektiv ressursbruk i kommunesektoren.

Regjeringen foreslår også endringer i de særskilte skattereglene for kraftforetak for å legge forholdene bedre til rette for samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer i kraftproduksjon og samtidig forenkle reglene.

Endringer i skatte- og avgiftssystemet i 2005 vil blant annet bli vurdert på bakgrunn av Skatteutvalgets innstilling. Den planlagte oppfølgingen av Skatteutvalget vil bli presentert for Stortinget i en egen melding.

1.2 Kort om skatte- og avgiftsopplegget for 2004

Omlegging av differensiert arbeidsgiveravgift

I mai 1999 slo EFTA-domstolen fast at den norske ordningen med geografisk differensiert arbeidsgiveravgift innebar statsstøtte og måtte tilpasses EØS-avtalens regler. En revidert norsk ordning ble senere i 1999 godkjent av ESA etter en fleksibel tolkning av ESAs transportstøtteregler og av samhandelskriteriet i artikkel 61. Vedtaket hadde forbehold om at den norske ordningen skulle gjennomgås på nytt innen utløpet av 2003.

I desember 2000 behandlet Kommisjonen en liknende svensk ordning med reduserte sosiale avgifter. Kommisjonen la til grunn en mer ordlydstro tolkning av gjeldende retningslinjer enn tidligere, med det resultat at Sverige ikke fikk godkjent sin ordning.

I juni 2002 ble Norge formelt varslet om at ESA ville gjennomgå den norske ordningen på nytt for å sikre lik håndheving av statsstøtteregelverket innenfor EØS-området. ESA signaliserte at vurderingen ville bli foretatt i lys av Kommisjonens vedtak i den svenske saken.

I september 2002 ble Norge bedt om å meddele hvilke endringer som måtte gjennomføres for å bringe ordningen i samsvar med EØS-regelverket. Drøftingene med ESA fortsatte, både på politisk og embetsmessig nivå, og ulike løsninger ble vurdert for å beholde dagens ordning. Regjeringens strategi var i utgangspunktet å opprettholde hovedtrekkene i dagens ordning. I løpet av drøftingene ble det imidlertid klart at gjeldende ordning ikke kunne opprettholdes slik EØS-avtalens forbud mot statsstøtte nå ble tolket av ESA og Kommisjonen. Etter utløpet av 2003 vil ordningen innebære ulovlig statsstøtte.

I svarbrevet 25. mars 2003 viste Norge til at man tok sikte på å opprettholde dagens differensiering for Nord-Troms og Finnmark og for fiskeri- og landbruksnæringene, samt videreføre differensieringen innenfor et fribeløp etter reglene for bagatellmessig støtte. Videre ble det notifisert en overgangsperiode på tre år for sonene 3 og 4. Det er også notifisert en ordning med direkte transportstøtte.

Den 16. juli 2003 åpnet ESA formell undersøkelse av Norges notifiserte forslag. Den formelle undersøkelsen innebærer at ESA er i tvil om de notifiserte ordningene er i samsvar med EØS-avtalens statsstøtteregelverk. På bakgrunn av de signalene som hadde kommet fra ESA, var dette ventet. Norske myndigheter har kommentert åpningsvedtaket fra ESA i brev av 17. september. Norge har i den forbindelse også lagt fram ytterligere informasjon som anses relevant for vurderingen av støtteordningene. ESAs åpningsvedtak ble publisert i EF-tidende 11. september. Andre EFTA- og EU-land, samt andre interesserte parter, kan gi sine synspunkter innen én måned etter publiseringen. Deretter vil norske myndigheter få anledning til å kommentere de innkomne merknadene.

ESA forsøker å avslutte formelle undersøkelser innen seks måneder. I tilfellet med arbeidsgiveravgiften vil dette likevel innebære at den endelige avgjørelsen kan komme sent i forhold til fristen for å iverksette en ny ordning, 1. januar 2004. Norske myndigheter har derfor bedt ESA om å gjøre det som er mulig for at en avgjørelse kan foreligge i god tid før årsskiftet.

Forslaget til vedtak om arbeidsgiveravgiften er basert på at den notifiserte ordningen blir godtatt av ESA. Satsene som foreslås, er i overensstemmelse med den overgangsordningen som er notifisert. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget dersom ESA fatter et vedtak som ikke er i samsvar med de notifiserte ordningene.

Regjeringen fører en aktiv næringspolitikk og har gjennomført store forbedringer i rammebetingelsene for næringslivet. Det har også kommet næringslivet i distriktene til gode. Regjeringen legger vekt på at omleggingen av arbeidsgiveravgiften skjer på en måte som underbygger denne politikken. Dagens ordning kan videreføres i Finnmark og Nord-Troms etter vedtak i EFTAs faste komite om anvendelse av tilsidesettelsesklausulen i ODA-protokoll 3. Næringene fiskeri og landbruk omfattes ikke av EØS-avtalens statsstøtteregler, og Regjeringen foreslår å videreføre dagens ordning for disse næringene. I sonene 2-4 foreslår Regjeringen å videreføre differensierte satser for arbeidsgiveravgift innenfor et fribeløp for statsstøtte pr. foretak. Inklusive den notifiserte overgangsordningen innebærer dette at de økte avgiftsinntektene i 2004 fra privat sektor er begrenset til om lag 710 mill. kroner påløpt. Regjeringen foreslår at de økte avgiftsinntektene i sin helhet tilbakeføres til de berørte områdene. Det vil skje gjennom omlegging av el-avgiften, transportstøtte og næringsrettede utviklingstiltak. I tillegg vil offentlig sektor bli kompensert fullt ut.

El-avgift og ESA

ESA vil trolig regne dagens fritak fra el-avgiften som ulovlig støtte, og faren er stor for at ESA vil kreve at ulovlig mottatt støtte skal tilbakebetales. Det er derfor påkrevet å finne en løsning for el-avgiften fra 1. januar 2004.

I Revidert nasjonalbudsjett 2003 ble Stortinget varslet om at Regjeringen tar sikte på å avvikle el-avgiften for all produksjonsvirksomhet, og at tiltak for å motvirke økt etterspørsel etter elektrisitet ville bli vurdert. Det foreslås at el-avgiften avvikles for all produksjonsvirksomhet fra 1. januar 2004. Endringene vil også bli gjennomført for offentlig sektor, men endringene i offentlig sektors avgiftsbetalinger vil bli motvirket gjennom endringer i statsbudsjettets rammer og overføringene til kommunene. Regjeringen foreslår at det samtidig iverksettes tiltak for å dempe økningen i el-forbruket, bl.a. gjennom å øke de samlede inntektene til Energifondet.

For å dempe økningen i el-forbruket og fortsatt stimulere til overgang til alternative energikilder og vannbåren varme, vil Regjeringen innføre et nytt avgiftssystem som avgiftslegger deler av el-forbruket i næringsvirksomhet. Det er krevende å utarbeide et system som ikke medfører store avgiftstekniske problemer eller samfunnsøkonomiske tap, jf. bl.a. omtalen i Revidert nasjonalbudsjett 2003 av problemene knyttet til den østerrikske og den danske modellen. Regjeringen vil komme tilbake i Revidert nasjonalbudsjett 2004 med et forslag til et nytt system med sikte på iverksettelse fra 1. juli 2004.

Kompensasjon for merverdiavgift for kommunene

Regjeringen foreslår en ny ordning med generell kompensasjon for merverdiavgift for kommunesektoren fra 1. januar 2004. Forslaget er basert på utredningen fra et offentlig utvalg ledet av professor Jørn Rattsø, jf. NOU 2003: 3. Innføring av en slik ordning legger til rette for at private i større grad kan konkurrere på like vilkår med kommunal tjenesteproduksjon. Forslaget kan bidra til en mer effektiv ressursbruk i kommunesektoren.

Merverdiavgiftssats på 6 pst. for persontransport og NRK

Regjeringen foreslår å innføre merverdiavgiftsplikt på persontransport med en lav sats på 6 pst. fra 1. mars 2004. Merverdiavgiftsbelastningen for persontransporten blir redusert ved at verdien av full fradragsrett for inngående merverdiavgift overstiger statens inntekter fra merverdiavgiften på billettinntektene. Tiltaket vil derfor styrke kollektivtransporten og legge grunnlag for reduserte billettpriser. I tillegg vil tiltaket fjerne en rekke avgrensingsproblemer og konkurransevridninger som skyldes dagens unntak. Årlig vil inntektene fra merverdiavgift reduseres med om lag 460 mill. kroner. Når endringen trer i kraft 1. mars 2004, anslås inntektsreduksjonen til om lag 380 mill. kroner påløpt i 2004.

Regjeringen foreslår at merverdiavgiftssatsen på 6 pst. også gjøres gjeldende for NRKs allmennkringkastingsvirksomhet, som i dag har en sats på 12 pst. Samtidig foreslår Regjeringen at bevilgningen til NRK som gjelder merverdiavgiftskompensasjon, fjernes. Samlet vil disse forslagene ikke påvirke NRKs økonomiske stilling.

Økt minstegrense for registrering i manntallet for merverdiavgiftspliktige

Den generelle minstegrensen for registrering i merverdiavgiftsmanntallet er i dag en avgiftspliktig omsetning på 30 000 kroner. Denne grensen, som ikke har vært endret siden 1992, foreslås økt til 50 000 kroner. Dette vil gi forenklinger for både skatteetaten og de avgiftspliktige. Blant de avgiftspliktige med lav omsetning er det mange som leverer negative oppgaver og dermed får merverdiavgift tilbake fra staten. En heving av grensen vil derfor øke statens proveny. Det økte provenyet anslås til om lag 400 mill. kroner påløpt i 2004.

Beskatning av kraftforetak

Det foreslås visse justeringer i skattereglene for å bedre investeringsincentivene i kraftproduksjonen og for å forenkle reglene. Regjeringen foreslår å unnlate gevinstbeskatning ved realisasjon av kraftverk samtidig som overdragelsen skal skje til skattemessig kontinuitet, dvs. at kjøper viderefører selgers skattemessige nedskrevne anleggsverdier. Endringen vil gjøre det lettere å få til ønskede omstruktureringer av næringen. Det foreslås også enkelte endringer i eiendomsskatten for kraftanlegg, blant annet å nedjustere minimumsverdien på kraftproduksjonsanlegg fra 1,1 til 0,8 kroner pr. kWh og å innføre en maksimumsverdi på 2,5 kroner pr. kWh.

Regjeringen foreslår også å oppheve den særskilte gjeldsbegrensningsregelen for offentlig eide kraftforetak. Særregelen bidrar blant annet til manglende nøytralitet i beskatningen av offentlig og privat eide kraftforetak. I tillegg er det administrative problemer ved regelen. For å forenkle reglene og å gi økte incentiver for å bygge småkraftverk, foreslår Regjeringen å frita kraftverk under 5500 kVA for grunnrenteskatt og naturressursskatt. Videre foreslår Regjeringen å innføre sentral ligning for kraftforetak.

Stortinget vedtok i desember 2002 nye regler for fastsetting av konsesjonskraftpriser. De nye reglene gir kraftkommunene økte inntekter framover, mens kraftselskapene og staten til sammen får tilsvarende lavere inntekter. Omfordelingen til fordel for kommunesektoren utgjør på lang sikt anslagsvis 350 mill. kroner pr. år gitt en kraftpris på 20 øre pr. kWh. De foreslåtte endringene i skattereglene vil redusere kommunenes skatteinntekter med knapt 50 mill. kroner på sikt, mens kraftselskapenes og statens inntekter til sammen vil øke tilsvarende. I 2004 vil statens inntekter øke med om lag 20 mill. kroner påløpt, mens kommunenes inntekter fra eiendomsskatt vil reduseres med om lag 80 mill. kroner påløpt.

Lønnsjustering av innslagspunkt

Det foreslås at grensene for å betale toppskatt, øvre grense i minstefradraget, personfradragene samt inntektsgrensene i skattebegrensningsregelen økes i tråd med anslått lønnsvekst på 4 pst., og avrundes.

Boligbeskatning

Som et skritt videre i retning av Sem-erklæringens mål om å fjerne fordelsbeskatningen av egen bolig, foreslår Regjeringen å øke bunnfradraget for egen bolig fra 80 000 kroner til 90 000 kroner i 2004. Dette vil redusere inntektsskatten fra boligeiendom med om lag 100 mill. kroner påløpt i 2004.

Fradrag for gaver til frivillige organisasjoner

Regjeringen foreslår at fradragsordningen endres slik at gaver til Den norske kirke likestilles skattemessig med gaver til frivillige organisasjoner innenfor gjeldende maksimale fradragsbeløp på 6000 kroner. Forslaget anslås å redusere skatteinntektene med om lag 55 mill. kroner påløpt i 2004.

Fradrag for betalt fagforeningskontingent

Regjeringen foreslår at fradraget for betalt fagkontingent mv. økes ytterligere fra 1450 kroner til 1800 kroner i 2004 etter en tilsvarende økning i 2003. Forslaget må ses i sammenheng med det inntektspolitiske samarbeidet mellom Regjeringen og partene i arbeidslivet. Forslaget anslås å redusere skatteinntektene med 90 mill. kroner påløpt i 2004.

Forenklinger i regelverket for lønnsarbeid i hjemmet

Etter gjeldende regler er private arbeidsgivere fritatt for plikten til å betale arbeidsgiveravgift når de samlede lønnsutbetalingene fra husstanden i løpet av ett år ikke overstiger 30 000 kroner. Som ledd i kampen mot svart økonomi, foreslår Regjeringen at grensen økes til 50 000 kroner. Forslaget anslås å ha liten virkning på skatteinntektene.

Normrente for beskatning av rimelig lån i arbeidsforhold

Regjeringen foreslår at det innføres en ny modell for fastsetting av normrenten for beskatning av rimelig lån i arbeidsforhold. Metoden skal være objektiv og forutsigbar, og gi en normrente som følger renteutviklingen i økonomien for øvrig. Videre foreslår Regjeringen at det gjøres endring i skattevedtaket for 2003, slik at normrenten reduseres til 3,5 pst. fra 1. september 2003. Det antas at forslagene ikke påvirker skatteinntektene.

Gaver i ansettelsesforhold

Regjeringen foreslår at grensen for skattefrie gaver i ansettelsesforhold økes fra 500 kroner til 600 kroner. Forslaget anslås å redusere skatteinntektene i 2004 med om lag 20 mill. kroner påløpt.

Endringer i skatt og avgift på Svalbard

Regjeringen foreslår også at satsen for beskatning av inntekter under lønnstrekkordningen på Svalbard økes fra 6 pst. til 8 pst. i 2004. Videre foreslås det at eksportavgiften på kull endres slik at det også blir avgift på eksport av kull over 1 mill. tonn. Endringene forventes å gi en provenyøkning avrundet til 12 mill. kroner påløpt i 2004. De økte skatteinntektene brukes i sin helhet til reduserte overføringer over svalbardbudsjettet.

Røyketobakk

Røyketobakk ilegges i 2003 en avgift pr. gram tobakk på knapt 70 pst. av avgiften for sigaretter. Det er ingen helsemessige årsaker til denne avgiftsmessige forskjellsbehandlingen. Det foreslås å øke avgiften på røyketobakk med 45 pst. reelt, noe som gir lik avgiftsbelastning på sigaretter og røyketobakk. Forslaget anslås å gi økte avgiftsinntekter på om lag 645 mill. kroner påløpt i 2004.

Rusbrus

Flertallet i Finanskomiteen har bedt Finansdepartementet om å komme med forslag til endringer i alkoholavgiftsregelverket, slik at brennevinsbasert rusbrus får økt avgift, jf. Innst. S. nr. 260 (2002-2003). Regjeringen foreslår at alkoholavgiftene legges om, slik at all brennevinsbasert drikk, herunder brennevinsbasert rusbrus, avgiftslegges likt som brennevin over 22 volumprosent. Det foreslås at de økte avgiftsinntektene på 150 mill. kroner påløpt benyttes til å redusere avgiftene på alle drikkevarer med 2,5 pst. reelt fra 2003 til 2004.

Forenklet fortolling

I dag kan det medbringes inntil 4 liter brennevin eller vin og 10 liter øl fra utlandet dersom det betales avgift etter satser for såkalt forenklet fortolling. Et forslag om å øke grensene for forenklet fortolling til henholdsvis 4 liter brennevin eller sterkvin og 27 liter vin eller øl har vært på høring. Det foreslås også at kravet om særskilt importtillatelse fjernes for samme mengde. Det tas sikte på å endre regelverket fra 1. januar 2004.

Avgift på sluttbehandling av avfall

Regjeringen forslår at omleggingen av avgift på forbrenning av avfall til en utslippsavgift utsettes til 1. juli 2004. Samtidig utsettes iverksettelsen av en tilskuddsordning inntil ESAs godkjennelse foreligger. Omlegging til en utslippsavgift anslås å gi økte avgiftsinntekter på om lag 35 mill. kroner påløpt i 2. halvår 2004, om lag tilsvarende omfanget av tilskuddsordningen for samme periode.

Reduserte tollsatser

Norge har i henhold til WTO-avtalen fra 1994 forpliktet seg til videre nedtrapping av tollsatser på klær og enkelte ferdige tekstilvarer fra 1. januar 2004. Denne nedtrappingen anslås å gi en avgiftslettelse på 25 mill. kroner påløpt i 2004.

Tolltariffen inneholder et stort antall tollsatser på ulike landbruksvarer som er historisk betinget, og som kan fjernes uten at det går ut over målene i landbrukspolitikken. Regjeringen foreslår å fjerne om lag 40 slike tollsatser, samt tollen på dyrefôr av fisk, innenfor en ramme på 4 mill. kroner påløpt i 2004.

Bilavgifter

En arbeidsgruppe har vurdert bilavgiftene, og gruppens rapport ble ferdigstilt 30. april 2003. Rapporten har vært på høring med frist 16. august 2003. Departementet vil arbeide videre med bruksfradragene og årsavgiften. I 2004-budsjettet foreslås det enkelte mindre endringer i bilavgiftene, bl.a. å innføre en refusjonsordning for årsavgift på stjålne biler.

Differensierte avgifter på elektrisitet

Stortinget har anmodet Regjeringen om å opprette et bredt sammensatt utvalg som skal utrede ulike modeller for differensierte avgifter på elektrisitet, jf. Innst. S. nr. 260 (2002-2003). Det er nå satt ned et utvalg. Stortinget ba om at utvalget skulle avslutte sitt arbeid innen utgangen av 2003. For å gi bedre tid til utredningsarbeidet har fristen blitt forlenget til 1. mars 2004.

1.3 Anslag på skatte- og avgiftsinntektene

Tabell 1.1 viser de beregnede provenyvirkningene av Regjeringens forslag til skatte- og avgiftsendringer for 2004.

Tabell 1.1: Beregnede provenyvirkninger av Regjeringens skatte- og avgiftsforslag for 2004 ift. referansesystemet for 2004. Negative tall betyr skattelettelser. Mill. kroner

Påløpt Bokført
Skatt -290 -250
Øke bunnfradraget i inntektsskatten på egen bolig fra 80 000 til 90 000 kroner -100 -80
Utvide fradraget for gaver til å omfatte Den norske kirke -55 -45
Øke fradraget for fagforeningskontingent fra 1450 til 1800 kroner -90 -90
Øke grensen for gaver i ansettelsesforhold fra 500 til 600 kroner -20 -15
Lettelser i skattereglene for utsendinger fra Norges Eksportråd -25 -20
Endre skatt og avgift på Svalbard 12 7
Kraftverksbeskatning -60 -80
Endre reglene for kommunal eiendomsskatt1 -80 -80
Endre grense for naturressurs- og grunnrenteskatt 20 0
Legge om el-avgiften, privat sektor unntatt sone 2-4 -1 025 -935
Merverdiavgift -135 -160
Ta persontransport inn i merverdiavgiftsområdet (6 pst.) fra 1. mars 2004 -380 -305
Heve grensen for merverdiavgiftspliktig virksomhet 400 300
Redusere merverdiavgiftssatsen for NRK fra 12 til 6 pst. -155 -155
Andre endringer i avgifter 675 615
Legge om avgiften på brennevinsbaserte drikkevarer (inkl. rusbrus) 150 140
Redusere avgiftene på drikkevarer med 2,5 pst. reelt -150 -140
Øke avgiften på røyketobakk til samme sats som sigaretter 645 590
Innføre en refusjonsordning for årsavgift på stjålne kjøretøy2 -5 -5
Innføre en sluttbehandlingsavgift på utslipp fra 1. juli 2004 35 30
Reduserte tollsatser -29 -23
Redusere tollsatser iht. WTO-forpliktelser -25 -20
Fjerne tollsatser på landbruksvarer -4 -3
Nominell videreføring inkl. samspillseffekter mv. 340 280
Tidligere vedtak 58 -1 463
Videreføring av gjeldende regler 358 -1 213
Skattefritak for arbeidsgiverbetaling av barnehage -300 -250
Nye skattelettelser i 2004 -512 -546
Samlet provenyvirkning i 2004 -454 -2 009

1 Reduksjonen vil indirekte påvirke statens bokførte skatteinntekter fra kraftforetak fra 2005 ettersom eiendomsskatt er fradragsberettiget i alminnelig inntekt og grunnrenteinntekt.

2 Inklusive enkelte mindre endringer i bilavgiftene.

Kilde: Finansdepartementet.

I tabell 1.1 er omleggingen av el-avgiften regnet eksklusive bortfall av el-avgift i offentlig sektor og i arbeidsgiveravgiftssonene 2-4. Omleggingen av el-avgiften er nærmere omtalt i avsnitt 4.7 i denne proposisjonen. Provenyvirkningene i tabell 1 er videre oppgitt eksklusive virkningen av endringene i den differensierte arbeidsgiveravgiften. Årsaken til dette er at den samlede omleggingen er provenynøytral. Omleggingen av differensiert arbeidsgiveravgift er nærmere omtalt i avsnitt 2.8 i denne proposisjonen.

Forslagene til endringer er regnet i forhold til et referansesystem. Litt forenklet er referansesystemet for skatt 2003-regler der alle inntektsgrenser og bunnfradrag mv. er justert til 2004-nivå med anslått lønnsvekst på 4,0 pst. En slik oppjustering av grenser mv. gir et referansesystem som reelt sett er uendret i forhold til fjorårets skattesystem. En skattyter som har en årlig lønnsvekst tilsvarende anslått lønnsvekst, vil da ha samme gjennomsnittsskatt i referansesystemet for 2004 som i 2003. I referansesystemet for avgiftene er alle mengdeavgifter justert med anslått vekst i konsumprisene utenom avgiftsendringer og energivarer på 1,8 pst. fra 2003 til 2004. De påløpte anslagene i tabell 1.1 viser i utgangspunktet provenyvirkningene på årsbasis av endringene i skatte- og avgiftsreglene. I enkelte tilfeller er det foreslått at endringene iverksettes etter 1. januar 2004, og i disse tilfellene vil de påløpte tallene derfor være lavere enn årsvirkningen. De bokførte anslagene viser endringer i innbetalte skatter og avgifter i 2004.

Som tabellen viser, medfører tidligere vedtak, bl.a. i forbindelse med budsjettet for 2003 og Revidert nasjonalbudsjett 2003, økte skatte- og avgiftsinntekter på om lag 60 mill. kroner påløpt i 2004, men reduserte inntekter på knapt 1,5 mrd. kroner bokført i 2004. Årsaken til at vedtakene gir en bokført lettelse i 2004 er hovedsakelig effekten av økt avskrivningssats i saldogruppe d, vedtatt i forbindelse med budsjettet for 2003, som først får bokført effekt i 2004.

Tabell 1.2 viser anslagene for bokførte skatte- og avgiftsinntekter for 2004, samt tall for de to foregående årene.

Tabell 1.2: Bokførte skatter og avgifter fordelt etter kapittel og post. Mill. kroner

Budsj.anslag 2003
Regn-
skap Vedtatt Anslag Forslag
Kap. Post Betegnelse 2002 budsjett NB 2004 2004
5501 Skatter på formue og inntekt 126 334 129 899 123 600 132 550
5506 70 Avgift på arv og gaver 1 243 1 400 1 350 1 234
5507 Skatt og avgift på utvinning av petroleum 86 689 103 300 91 900 80 700
5508 70 Avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen 3 012 3 300 3 200 3 600
5511 70 Toll 1 650 1 488 1 500 1 474
71 Auksjonsinntekter fra tollkvoter 22 12 12 12
5521 70 Merverdiavgift og avgift på investeringer mv. 128 318 132 900 125 500 134 800
5526 71 Produktavgift på brennevin og vin mv. 4 653 4 773 5 039 5 388
72 Produktavgift på øl 3 546 3 666 3 601 3 736
5531 70 Avgift på tobakkvarer 6 975 7 474 6 610 7 561
5536 71 Engangsavgift på motorvogner mv. 12 248 12 943 12 490 13 260
72 Årsavgift 5 583 5 743 5 743 5 843
73 Vektårsavgift 314 327 300 303
75 Omregistreringsavgift 1 598 1 655 1 675 1 690
76 Avgift på bensin 8 530 8 737 8 600 9 070
77 Avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn (autodieselavgift) 3 955 3 895 4 300 4 535
5537 71 Avgift på båtmotorer 125 125 160 169
5541 70 Forbruksavgift på elektrisk kraft 6 072 6 868 5 750 4 420
5542 70 Avgift på mineralolje (grunnavgift fyringsolje) 445 800 840 886
71 Avgift på smøreolje mv. 80 84 82 86
5543 70 CO2-avgift 3 555 3 632 3 990 4 208
71 Svovelavgift 83 86 98 103
5546 70 Avgift på sluttbehandling av avfall 498 560 468 569
5547 70 Avgift på trikloreten 4 4 4 4
71 Avgift på tetrakloreten 2 2 2 2
5548 Miljøavgift på klimagasser
70 Hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK) - 90 50 63
5555 70 Avgift på sjokolade og sukkervarer 864 879 940 991
5556 70 Produktavgift på alkoholfrie drikkevarer mv. 943 979 920 948
5557 70 Avgift på sukker mv. 206 220 245 258
5559 Avgift på drikkevareemballasje
70 Grunnavgift på engangsemballasje 433 421 500 527
71 Miljøavgift på kartong 17 17 18 19
72 Miljøavgift på plast 39 32 73 77
73 Miljøavgift på metall 86 91 82 86
74 Miljøavgift på glass 45 44 78 82
5565 70 Dokumentavgift 3 190 3 369 3 100 3 269
5580 72 Avgift på flyging av passasjerer 517 - - -
5583 Avgifter i telesektoren 109 114 114 117
Andre avgifter1 423 391 420 391
5700 71 Trygdeavgift 57 674 62 300 62 600 63 900
72 Arbeidsgiveravgift 79 411 84 300 83 000 87 730
Sum skatter, avgifter og inntekter til folketrygden, statsbudsjettet 549 490 586 920 558 954 574 661

1 Dette beløpet omfatter avgifter som administreres av andre departementer enn Finansdepartementet, og hvor inntektene inngår i statskassen, bl.a. miljøavgifter i landbruket, totalisatoravgift, avgift på apotekenes omsetning, avgift på farmasøytiske spesialpreparater og driftsoverskudd i A/S Vinmonopolet mv.

Kilde: Finansdepartementet.

Tabell 1.3 viser bokførte provenyvirkninger som følge av nye forslag til regelendringer for 2004, fordelt på kapitler og post.

Tabell 1.3: Anslåtte bokførte virkninger av skatte- og avgiftsopplegget for 2004 fordelt på kapittel og post. Regnet i forhold til referansesystemet for 2004. Mill. kroner

Mill. kroner
Kap. Post Betegnelse 2004-budsjettet
5501 Skatter på formue og inntekt1 24
5506 70 Avgift på arv og gaver 0
5507 Skatt og avgift på utvinning av petroleum 0
71 Ordinær skatt 0
72 Særskatt 0
73 Produksjonsavgift 0
5508 70 Avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen 0
5511 70 Toll -23
71 Auksjonsinntekter fra tollkvoter 0
5521 70 Merverdiavgift og avgift på investeringer mv. -163
5526 71 Produktavgift på brennevin og vin mv. 84
72 Produktavgift på øl -62
5531 70 Avgift på tobakkvarer 590
5536 71 Engangsavgift på motorvogner mv. 0
72 Årsavgift -3
73 Vektårsavgift -2
75 Omregistreringsavgift 0
76 Avgift på bensin 0
77 Avgift på mineralolje til fremdrift av motorvogn (autodieselavgift) 0
5537 71 Avgift på båtmotorer 0
5541 70 Forbruksavgift på elektrisk kraft2 -1 815
5542 70 Avgift på mineralolje (grunnavgift fyringsolje) 0
71 Avgift på smøreolje mv. 0
5543 70 CO2-avgift 0
71 Svovelavgift 0
5546 70 Avgift på sluttbehandling av avfall 30
5547 70 Avgift på trikloreten 0
71 Avgift på tetrakloreten 0
5548 Miljøavgift på klimagasser
70 Hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK) 0
5555 70 Avgift på sjokolade- og sukkervarer 0
5556 Produktavgift på alkoholfrie drikkevarer mv. -22
5557 70 Avgift på sukker mv. 0
5559 Avgift på drikkevareemballasje
70 Grunnavgift på engangsemballasje 0
71 Miljøavgift på kartong 0
72 Miljøavgift på plast 0
73 Miljøavgift på metall 0
74 Miljøavgift på glass 0
5565 70 Dokumentavgift 0
5583 Avgifter i telesektoren 0
Andre avgifter 0
5700 71 Trygdeavgift 9
72 Arbeidsgiveravgift3 1 732
Sum skatter, avgifter og inntekter til folketrygden, statsbudsjettet 379

1 Virkningen gjelder samlet for staten og kommunal sektor. For en omtale av skattørene vises det til St.meld. nr. 1 (2003-2004) Nasjonalbudsjettet 2004.

2 Tabellen viser den isolerte virkningene på kap. 5541 post 70. Dvs. at besparelser knyttet til reduksjoner i offentlige utgifter ikke er medregnet. I tillegg er de reduserte inntektene fra el-avgift fra arbeidsgiveravgiftssone 2-4 inkludert.

3 Tabellen viser den isolerte virkningen på kap. 5700 post 72. De økte avgiftsinntektene tilbakeføres til de berørte områdene gjennom full kompensasjon til offentlig sektor og særlige tiltak overfor privat sektor, jf. tabell 2.2.

Kilde: Finansdepartementet.

1.4 Fordeling av offentlige skatte- og avgiftsinntekter

Tabell 1.4 gir en samlet oversikt over hovedgruppene av skatter og avgifter, og hvilken del av offentlig sektor som mottar disse. De samlede skatte- og avgiftsinntektene til stat, kommuner og fylkeskommuner er anslått til 685,5 mrd. kroner i 2003. Om lag 85 pst. av de totale skatte- og avgiftsinntektene tilfaller staten, mens kommunenes og fylkeskommunenes andel er hhv. vel 12 pst. og knapt 3 pst. Det meste av kommunenes og fylkeskommunenes skatteinntekter kommer fra inntekts- og formuesskatt fra personlige skattytere.

Tabellen viser videre at vel 35 pst. av statens inntekter kommer fra merverdiavgift, særavgifter og toll. Knapt 25 pst. kommer fra inntekts- og formuesskatt samt trygdeavgift fra personlige skattytere, mens knapt 21 pst. er inntekts- og formuesskatt, samt arbeidsgiveravgift fra etterskuddspliktige i Fastlands-Norge. Om lag 16 pst. av statens inntekter i 2003 kommer fra petroleumssektoren. Andre skatter og avgifter utgjør om lag 3 pst.

Tabell 1.4: Påløpte skatter og avgifter fordelt på skattekreditorer.1 Anslag for 2003. Mrd. kroner

Stat Kommune Fylke I alt
Personlige skattytere 144,2 78,6 18,2 241,1
Skatt på alminnelig inntekt 65,6 73,2 18,2 157,1
Toppskatt 16,4 - - 16,4
Trygdeavgift 60,0 - - 60,0
Formuesskatt 2,2 5,4 - 7,6
Bedrifter (etterskuddspliktige) 38,3 1,3 0,2 39,9
Inntektsskatt (medregnet kraftverk)2 38,1 1,3 0,2 39,7
Formuesskatt 0,2 - - 0,2
Eiendomsskatt - 3,0 - 3,0
Arbeidsgiveravgift 83,4 - - 83,4
Avgifter 206,4 - - 206,4
Merverdiavgift 137,4 - - 137,4
Særavgifter og toll 69,1 - - 69,1
Petroleum 93,1 - - 93,1
Skatt på inntekt 88,4 - - 88,4
Avgift på utvinning mv. 4,7 - - 4,7
Andre skatter og avgifter 17,7 0,9 - 18,6
Trygde- og pensjonspremier, andre stats- og trygderegnskaper3 13,3 - - 13,3
Skatt på utbytte til utenlandske aksjonærer 0,7 - - 0,7
Andre skatter og avgifter4 3,7 0,9 - 4,6
Samlede skatter og avgifter 583,2 83,8 18,5 685,5
Herav direkte skatter 376,7 83,8 18,5 479,0

1 Totaltallene er i samsvar med definisjonene i nasjonalregnskapet, men inndelingen i skattearter er noe annerledes.

2 Medregnet tonnasjeskatt for rederier.

3 Blant annet Statens pensjonskasse.

4 Herunder en del inntektsposter som grupperes som skatteinntekter i nasjonalregnskapet, men som ikke føres som skatteinntekt i statsbudsjettet.

Kilde: Finansdepartementet.


[INNHOLD][NESTE]