[INNHOLD] [FORRIGE][NESTE]

5 Toll


5.1 Innledning

Ved innførsel av varer kan det påløpe tollavgifter. Det skal betales toll i henhold til tolltariffens satser, med mindre tollfrihet følger av de innledende bestemmelsene i tolltariffen eller av administrative vedtak som er gitt med hjemmel i Stortingets vedtak. I tillegg til de ordinære tollsatsene angir tolltariffen også preferansetollsatser i henhold til inngåtte frihandelsavtaler. Preferansetollbehandling forutsetter at krav til varenes opprinnelse er oppfylt.

Tolltariffen og dens innledende bestemmelser er en del av Stortingets tollvedtak, og gjelder for ett år av gangen etter Grunnloven § 75 bokstav a. Selve vedtaket er i likhet med tidligere år utformet slik at bare endringene framgår. For øvrig gis gjeldende tariff med innledende bestemmelser forlenget gyldighet for kommende budsjettermin.

Vareinndelingen i tolltariffen er utformet i overensstemmelse med det harmoniserte system for beskrivelse og koding av varer (HS), som er en internasjonal konvensjon. I tillegg til vareinndelingene som følger av denne konvensjonen, er det også mer detaljerte vareinndelinger som er bestemt nasjonalt. Vareinndelingene på åttesifret nivå omtales som varenumre.

Den norske tolltariffen for 2003 er inndelt i 7165 varenumre, hvorav 5903 varenumre kan defineres som industrivarer (inkl. fisk og fiskevarer) og 1262 som landbruksvarer.

323 varenumre for industrivarer er fortsatt pålagt toll. I dag gjenstår det kun tollsatser på klær og enkelte ferdige tekstilvarer. De fleste av disse tollsatsene ligger mellom 10 pst. og den høyeste satsen på 14,8 pst.

Regjeringen ønsker å fjerne tollen på industrivarer. En fjerning av industritollen vil gi enklere rammebetingelser for næringslivet og frigjøre administrative ressurser både i bedriftene og i toll- og avgiftsetaten. Satsene har over tid fått en vilkårlig utforming og har utilsiktede virkninger på verdiskapingen. Det er også uheldig at en stor andel av tollbelastningen legges på import fra utviklingslandene. I 2002 ble nærmere 1200 tollsatser fjernet. Fra 1995 til 2002 er det fjernet om lag 3150 tollsatser på industrivarer. I tillegg har tollsatsene blitt redusert som følge av WTO-avtalen. For 2004 foreslås det å redusere gjenværende industritollsatser i henhold til tollnedtrappingen som følger av WTO-avtalen. Det vises til nærmere omtale i avsnitt 5.2.1.

Tollbeskyttelse på landbruksvarer er et sentralt virkemiddel for å sikre omsetning av norske landbruksvarer til priser fastsatt i jordbruksavtalen. Tollbeskyttelsen er en viktig del av den samlede støtten til norsk landbruk, og utgjør den overveiende del av skjermingsstøtten, som ifølge OECDs foreløpige anslag for 2002 er på 9,4 mrd. kroner.

Tolltariffen inneholder imidlertid et stort antall tollsatser på ulike landbruksvarer som er historisk betinget, og som ikke gir nevneverdig beskyttelse for norsk produksjon av tilsvarende varer. I tillegg er de ofte svært lave og kan fremstå som vilkårlige. Regjeringen foreslår å fjerne om lag 40 slike tollsatser fra 1. januar 2004. Det vises til nærmere omtale i avsnitt 5.2.2.

De ordinære tollsatsene på landbruksvarer er dels prosenttollsatser og dels spesifikke tollsatser i kroner pr. kg, liter eller stykk. Et hovedtrekk ved disse tollsatsene er at de er høye for landbruksvarer som produseres i Norge (ofte flere hundre prosent i forhold til importverdi), mens de generelt sett er lave for landbruksvarer som ikke produseres her i landet. 404 varenumre, det vil si nærmere en tredel av varenumrene i landbrukssektoren, er tollfrie. 759 varenumre er belagt med spesifikke tollsatser. Disse fordeler seg som vist i figur 5.1. Den høyeste satsen basert på vekt er 144,26 kroner pr. kg og gjelder for saltet, tørket eller røkt kjøtt av bl.a. sau og reinsdyr. 99 varenumre er belagt med verditollsatser. Disse fordeler seg som vist i figur 5.2. Den høyeste verditollsatsen er på 555 pst. og gjelder bl.a. for levende kyllinger av kalkuner. I landbrukssektoren gis det et stort antall administrative tollnedsettelser som innebærer at mange anvendte tollsatser i praksis er betydelig lavere enn de som fremkommer i den trykte tolltariffen. For en nærmere oversikt over de administrative tollnedsettelsene vises det til avsnitt 5.6.1 og tabell 5.1.

Figur 5.1

Figur 5.1: Spesifikke tollsatser på landbruksvarer, fordelt etter størrelse og type.

Kilde: Toll- og avgiftsdirektoratet og Finansdepartementet.

Figur 5.2

Figur 5.2: Verditollsatser på landbruksvarer, fordelt etter størrelse.

Kilde: Toll- og avgiftsdirektoratet og Finansdepartementet.

Tollsatsene er begrenset oppad gjennom internasjonale avtaler. Norge har gjennom flere forhandlingsrunder i GATT forpliktet seg til å redusere tollsatsene. Tidligere var kun industrivarer omfattet av det multilaterale avtaleverket, men WTO-avtalen av 1994 innebar at også importvernet for landbruksvarer ble regulert gjennom dette avtaleverket. De multilaterale forhandlingene i regi av WTO omtales under avsnitt 5.3.

I tillegg til de generelle tollnedtrappingene som følger av WTO-avtalen, har Norge ved EØS-avtalen og ved frihandelsavtaler med de sentral- og østeuropeiske landene, samt land som Tyrkia og Israel, forpliktet seg til ytterligere tollreduksjoner på gjensidig basis. For industrivarer er det i prinsippet innført tollfrihet ved import fra disse landene. Frihandelsavtalene er omtalt under avsnitt 5.4.1.

Overfor utviklingslandene er det etablert et generelt tollpreferansesystem, (Generalized System of Preferences, GSP), slik at import fra disse landene oppnår særlige lempninger i tollen. GSP-ordningen er nærmere omtalt under avsnitt 5.5.

Inntektene fra tollavgiftene går i likhet med inntektene fra særavgifter og merverdiavgift til statskassen. Tollinntektene betyr langt mindre for statens inntekter enn tidligere. Rundt 1900 utgjorde tollinntektene om lag 70 pst. av skatte- og avgiftsinntektene. I 2002 ga tollavgiftene 1650 mill. kroner i inntekter, og utgjorde 0,4 pst. av de statlige skatte- og avgiftsinntektene. Også inntektene fra auksjon av tollkvoter på en del landbruksvarer regnes som del av tollinntektene. Inntektene fra auksjon av disse kvotene var 22 mill. kroner i 2002. Forvaltningen av tollkvoter for landbruksvarer er nærmere omtalt under avsnittene 5.6.3 og 5.6.4.

5.2 Endringer i tollsatsene i den norske tolltariffen

5.2.1 Tollnedtrapping i henhold til WTO-avtalen

Norge har i henhold til WTO-avtalen av 1994 forpliktet seg til videre nedtrapping av tollsatser på industrivarer fra 1. januar 2004. Nedtrappingen som skal gjennomføres pr. 1. januar 2004, er den siste av ti årlige tollreduksjoner fra 1995. Som følge av at norske myndigheter har fjernet en lang rekke tollsatser på industrivarer etter at WTO-avtalen ble inngått, gjenstår det tollreduksjoner i henhold til WTO-forpliktelsene bare for klær og enkelte andre ferdige tekstilprodukter. Tollsatsene i henhold til nedtrappingsplanen fremgår av vedlegg 2 c til St. prp. nr. 3 (1994-95) Om endringer i tolltariffen som følge av handelsforhandlingene i Uruguay-runden mv. Den bundne tollnedtrappingen anslås å gi et provenytap på 25 mill. kroner påløpt og 20 mill. kroner bokført i 2004. Det vises til forslag til vedtak I bokstav B.

5.2.2 Fjerning av toll på landbruksvarer og på dyrefôr av fisk

I Sem-erklæringen gikk Regjeringen inn for å vurdere avgifts- og tollsystemet med sikte på lettelser, forenklinger og opprydding. Regjeringen har fulgt opp dette, bl.a. ved at tollsatser på industrivarer og landbruksvarer er fjernet. Fra 1. januar 2003 ble om lag 130 tollsatser på landbruksvarer fjernet. Regjeringen ønsker å videreføre dette arbeidet i 2004.

Tolltariffen inneholder et stort antall tollsatser på ulike landbruksvarer som er historisk betinget, og som ikke gir nevneverdig beskyttelse for norsk produksjon av tilsvarende vare. I tillegg er de ofte svært lave og kan fremstå som vilkårlige. I mange tilfelle er det også gitt tollfritak hvis varene har opprinnelse i EU eller andre land vi har frihandelsavtaler med eller i utviklingsland. En avvikling av denne typen satser vil bidra til enklere rammebetingelser for næringslivet og til forenkling av regelverksforvaltningen for myndighetene. Næringslivets behov for å forholde seg til det kompliserte opprinnelsesregelverket i frihandelsavtalene og i GSP-ordningen reduseres. Også for eksportører og myndigheter i utviklingslandene representerer dette en forenkling ved at de for disse varene ikke lenger trenger å forholde seg til opprinnelsesregelverket i den norske GSP-ordningen.

Regjeringen foreslår å fjerne om lag 40 tollsatser fra 1. januar 2004. Dette omfatter også mel og pelleter av fisk til dyrefôr. Tiltaket anslås å gi et provenytap på 4 mill. kroner påløpt og 3 mill. kroner bokført i 2004. Det vises til forslag til vedtak I bokstav C, samt til vedlegg 3, som gir en detaljert oversikt over hvilke varer som omfattes av forslaget.

Boks 5.1 Eksempler på landbrukstollsatser som blir fjernet

Varetype Tollsats i dag
Frisk hvitløk 3 øre pr. kg
Kiwi 6 øre pr. kg
Tomatpuré 21 øre pr. kg
Vann og mineralvann tilsatt sukker 30 øre pr. kg
Alkoholfri vin og øl 30 øre pr. kg

5.3 Multilaterale forhandlinger i WTO

WTOs fjerde ministerkonferanse i november 2001 i Doha i Qatar vedtok å sette i gang en bred forhandlingsrunde som skulle sluttføres senest 1. januar 2005. Forhandlingene omfatter landbruk, handel med tjenester, markedsadgang for industrivarer inkludert fisk og fiskeprodukter, regelverket for internasjonal handel på områdene antidumping, subsidier og frihandelsavtaler og tollunioner, handel og miljø, enkelte aspekter ved avtalen om immaterielle rettigheter, den såkalte TRIPS-avtalen, samt oppfølging av utviklingslandenes krav knyttet til eksisterende avtaleverk. I forhandlingene deltar WTOs 146 medlemmer og om lag 30 land som har søkt medlemskap i organisasjonen.

I Doha var det dessuten enighet om, under visse forutsetninger, å starte forhandlinger etter WTOs femte ministerkonferanse om de såkalte Singapore-temaene. Dette er spørsmål knyttet til forholdet mellom handel og investeringer, forholdet mellom handel og konkurransepolitikk, forenkling og harmonisering av toll- og andre handelsprosedyrer, samt åpenhet i offentlige innkjøp.

Forhandlingsrunden går under navnet «the Doha Development Agenda». Dette gjenspeiler at utviklingslandenes spesielle behov og problemer skal stå i fokus under forhandlingene, og at de fleste medlemmene i WTO er utviklingsland. Markedsadgang for varer og tjenester for utviklingslandene er særlig viktig. Her står landbruksvarer, tekstiler og klær sentralt. Regjeringen legger vekt på at utviklingslandenes, og spesielt de minst utviklede landenes, interesser må ivaretas i forhandlingene.

For Norge er forhandlingene om det forpliktende, multilaterale handelssystemet viktige og det beste virkemiddel mot vilkårlighet, diskriminering, proteksjonisme og den sterkestes rett. Nedbygging av handelshindre og stabile og forutsigbare rammer for verdenshandelen er av avgjørende betydning for å sikre økonomisk vekst og velstandsutvikling. Regjeringens avveininger og prioriteringer i de videre forhandlingene gjøres på bakgrunn av en samlet vurdering av våre offensive og defensive interesser. Helheten i systemet må vektlegges selv om Norge ikke får gjennomslag for alle synspunkter og krav. Regjeringen legger betydelig vekt på samarbeid og alliansebygging på ulike forhandlingsområder for å få størst mulig gjennomslag for norske interesser.

Norge har sterke offensive interesser innen en rekke områder som det nå forhandles om, herunder tjenestesektoren hvor sjøtransport, energirelaterte tjenester og telekommunikasjon står sentralt. Markedsadgang for industrivarer, inkludert fisk og fiskeprodukter, er et annet område hvor Norge har viktige offensive interesser. Dette gjelder særlig for fisk og annen sjømat, hvor tollsatsene i en del land fremdeles er høye. Ytterligere et område som er svært viktig for Norge, er antidumping. Dagens antidumpingregelverk misbrukes for å ramme import som kan utkonkurrere nasjonale produkter. Regjeringen arbeider derfor for at antidumpingregelverket skal gjøres mindre skjønnspreget.

Landbruk står svært sentralt i forhandlingene. Her har Norge defensive interesser. Fra norsk side legger man vekt på å ivareta ikke-handelsmessige hensyn som bosetting i distriktene, miljøgoder og matvareberedskap samt behovet for fortsatt fleksibilitet i nasjonal politikkutforming.

På WTOs femte ministerkonferanse i Cancun i Mexico i september 2003 skulle det foretas en midtveisgjennomgang av status i forhandlingene. Man lyktes ikke å bli enige om en ministererklæring som omfattet samtlige områder fra Doha-erklæringen. I stedet ble det vedtatt en slutterklæring om videreføring av arbeidet. Manglende enighet om igangsetting av forhandlinger for ett eller flere av Singapore-temaene var den utløsende faktor. På dette tidspunkt hadde man imidlertid heller ikke oppnådd enighet om alle de øvrige punktene i utkastet til ministererklæring. Regjeringen legger stor vekt på at Norge, også etter den manglende enighet i Cancun, skal bidra aktivt til at WTO kan videreføre sin sentrale rolle med å utvikle åpne, stabile og forutsigbare rammer for verdenshandelen.

5.4 EØS-avtalen og de øvrige frihandelsavtalene

5.4.1 Nye frihandelsavtaler

Regjeringen vektlegger den overordnede rollen WTO har i arbeidet med handelsliberalisering i multilateral sammenheng. De bilaterale frihandelsavtalene som forhandles gjennom EFTA, skal bidra til å bygge ned handelshindre, legge forholdene til rette for økt samhandel og dermed fremme samlet norsk verdiskaping. Avtalene kan i større grad skreddersys til norsk næringslivs behov, og forhandlingene gir raskere resultater enn de større multilaterale prosessene.

Frihandelsavtalen mellom EFTA-landene og Singapore trådte i kraft 1. januar 2003. EFTA-landene har med dette inngått frihandelsavtaler med 19 land utenfor EU. Departementet foreslår at teksten i tolltariffens innledende bestemmelser § 2 nr. 3 justeres i tråd med dette, jf. forslag til vedtak I bokstav A.

Regjeringen ga sin tilslutning til en frihandelsavtale mellom EFTA-landene og Chile 20. juni i år, og avtalen ble deretter underskrevet av partene den 26. juni. Avtalen omfatter handel med industrivarer, fisk og andre marine produkter, og inneholder i tillegg kapitler som skal liberalisere handel med tjenester, fremme investeringsstrømmer og regulere offentlige anskaffelser. EUs samarbeidsavtale med Chile var en viktig årsak til EFTAs forhandlinger med Chile. EFTA har tradisjonelt hatt som mål å opprettholde parallellitet med EUs avtaleverk for å sikre like konkurransevilkår mellom bedrifter fra EFTA-land og EU på tredjelands markeder. Frihandelsavtalen med Chile er ventet å tre i kraft 1. februar 2004.

EFTA innledet i løpet av 2003 forhandlinger med Sør-Afrika og Libanon. Det ligger både utviklingspolitiske og økonomiske begrunnelser bak Norges ønske om en frihandelsavtale med Sør-Afrika. Forhandlingene med Libanon er igangsatt ikke minst etter ønske fra de andre EFTA-partnerne. EFTA-landene håper å kunne avslutte forhandlingene med både Tunisia og Egypt innen våren 2004. Forhandlingene med Canada er i all hovedsak ferdige, men har stoppet opp i påvente av en tilfredsstillende løsning knyttet til skipsbygging. Det vises til forslag til vedtak II.

Fra norsk side ønsker en nå å fullføre de pågående forhandlingene, samt å prioritere nye avtalepartnere ut fra hensynet til norsk verdiskaping.

5.4.2 Forhandlinger med EU på landbruksområdet

EØS-avtalens artikkel 19

I henhold til EØS-avtalens artikkel 19 skal Norge og EF med to års mellomrom gjennomgå vilkårene for handelen med basis landbruksvarer (melk, kjøtt, grønnsaker mv.) med sikte på en gradvis liberalisering. Forhandlingene skal skje innenfor rammen av partenes respektive landbrukspolitikk, og videre reduksjoner av handelshindringer skal skje på gjensidig fordelaktig basis.

Norge og Kommisjonen kom 18. desember 2002 til enighet om en skisse til avtale for utvidet handel med landbruksvarer. Stortinget ga 19. juni 2003 sitt samtykke til inngåelse av avtale etter EØS-avtalens artikkel 19 om utvidet handel med landbruksvarer med EU, jf. St.prp. nr 71 (2002 - 2003). Etter behandling i Stortinget og EUs organer er avtalen formelt vedtatt gjennom brevveksling. Avtalen trådte i kraft 1. juli 2003.

Gjennom avtalen har Norge etablert nye kvoter med redusert tollsats for EU for til sammen 19 landbruksprodukter. I tillegg har Norge gitt generelt tollfritak for i underkant av 60 varenumre og redusert tollsats for om lag 10 varenumre i tolltariffen for varer med opprinnelse i EU. Norge har også forpliktet seg til å redusere tollsatsene innenfor enkelte av minsteadgangskvotene i henhold til WTO-avtalen. Tollreduksjonene innenfor WTO-kvotene kommer også andre land til gode. De samlede tollreduksjonene som følge av avtalen anslås å gi et provenytap på 60 mill. kroner på årsbasis.

EU har etablert tollfrie kvoter med preferanse for Norge for til sammen 10 ulike landbruksprodukter. I tillegg har EU åpnet for generelt tollfritak for enkelte planter (7 varenumre i tolltariffen).

For kjøtt, ost, grønnsaker, frukt, bær og grønne planter innebærer avtalen etablering av nye tollkvoter inn til Norge. Det legges opp til at 12 av de 19 nye kvotene fordeles ved auksjon, 2 fordeles etter søknadstidspunkt, mens det er en særskilt fordelingsmekanisme for ostekvoten. Kvoten for frosne jordbær til konservesindustrien fordeles ut fra bedriftenes forbruk av tilsvarende norsk vare, og kvoten for eplejuice til konservesindustrien fordeles ut fra bedriftenes forbruk av tilsvarende vare (uavhengig av opprinnelse). Verdikvotene for grønne potteplanter og gress i ruller fordeles etter importtidspunkt.

I Utenrikskomiteens innstilling til Stortinget om samtykke til inngåelse av avtalen, Innst. S. nr. 286 (2002-2003), ble Regjeringen bedt om å komme tilbake til Stortinget på egnet måte når det gjaldt gjennomføringen av artikkel 19-avtalen på frukt- og grøntområdet; særlig når det gjelder hensiktsmessigheten ved å bruke auksjon i fordelingen av tollkvotene. Det legges til grunn at merknaden gjelder kvoter for tørket potet, epler, friske jordbær og midlertidig konserverte kirsebær og moreller, ettersom det er kvotene for disse produktene på frukt- og grøntområdet som skal auksjoneres.

Norge har benyttet auksjon som fordelingsmekanisme for WTO-kvoter siden 1995, jf. St.prp. nr. 59 (1994-1995) om endringer i tollavgifter for landbruksvarer. Medregnet de nye artikkel-19 kvotene fordeles i dag 47 importkvoter ved auksjon.

Når tollkvotene innebærer at det er knapphet på et gode, eller når det er reelle muligheter for at slik knapphet oppstår, vurderes auksjon i utgangspunktet å være en hensiktsmessig fordelingsmetode. Når importørenes ønsker om import til redusert toll overstiger de etablerte tollkvotene, vurderes auksjon som en mer åpen og rettferdig fordelingsmetode enn for eksempel tildeling av importrettigheter basert på historisk import. Auksjon åpner for at nye aktører kan komme på markedet. Auksjon er også en fordelingsmetode som er enkel å administrere. Ved utforming av auksjonsmekanismen må det legges vekt på at den ikke virker begrensende på importen.

Markedsprisen på det importerte produktet vil i prinsippet ikke påvirkes av fordelingsmetode. Ved auksjon vil kvoterenten normalt tilfalle staten, mens kvoterenten vil tilfalle importørene ved fordeling basert på historisk import.

Ut fra en helhetsvurdering vil Regjeringen bruke auksjon som fordelingsmetode også for de nye artikkel 19-kvotene på tørket potet, epler, friske jordbær og midlertidig konserverte kirsebær og moreller.

EØS-avtalens Protokoll 3

Protokoll 3 til EØS-avtalen omfatter gjensidige tollpreferanser for bearbeidede landbruksvarer. Landbruksvarer under protokoll 3 er underlagt EØS-avtalens generelle bestemmelser om fri bevegelse av varer, men avtalepartene kan anvende toll og eksportrestitusjon for å utjevne prisforskjeller på basis landbruksvarer som inngår i ferdigvarer. Protokollen ble iverksatt 1. januar 2002. Avtalen innebærer videre en gjensidig erklæring om videre gjennomgang av industrielementet i tollsatsene med sikte på eliminering, eventuelt med noen få unntak. Kommisjonen og Norge ble 20. desember 2002 enige om et utkast til avtale som følger opp denne erklæringen. Flere av medlemslandene har hatt motforestillinger til avtalen, og den er nå til vurdering i EUs organer.

5.4.3 Utvidelsen av EØS-avtalen

Avtalen om utvidelsen av EØS med ti nye land ble parafert 3. juli 2003 og forventes undertegnet høsten 2003. Den skal forelegges alle avtaleparter for ratifikasjon eller godkjennelse og skal etter planen tre i kraft samtidig med utvidelsen av EU, det vil si 1. mai 2004. EØS-utvidelsesavtalen inneholder bl.a. bilaterale avtaler om fisk og landbruk.

Nedenfor følger hovedelementene i avtalene om fisk og landbruk.

Markedsvilkårene for fisk og sjømat

Som erstatning for bortfallet av fri markedsadgang for sjømat til tiltredelseslandene når de blir EU-medlemmer, har Norge fått tollfrie kvoter inn i EU for frossen sild, makrell og reker. Innen 30. april 2009 skal nivået på kvotene gjennomgås på nytt.

Eksport av frosne sildefileter og sildelapper utover den tollfrie kvoten vil heretter ha den samme tollpreferansen ved at tollsatsen på fryste sildelapper reduseres fra 15 til 3 prosent fra 1. mai 2004. Sildelapper er det største enkeltproduktet som eksporteres til tiltredelseslandene.

Det er enighet om å undersøke mulighetene for harmonisering av de ulike opprinnelsesreglene for fisk i de gjeldende avtalene mellom Norge og EU innen 1. mai 2004. En slik harmonisering vil medføre forenkling av handelsbetingelsene og redusere de administrative byrdene for både norsk næringsliv og norske myndigheter.

Den foreliggende avtalen innebærer at dagens nivå på tollfri eksport av de viktigste produktene skal kunne videreføres og økes. Fordi EU er en tollunion, gjelder alle markedsadgangsforhold for EU som helhet, dvs. at tollsatser og tollkvoter vil gjelde til det samlede EU. Avtalen har form av en tilleggsprotokoll til Norges bilaterale frihandelsavtale med EF av 1973.

Handelen med landbruksvarer

Det ble enighet om at Norge fra 1. mai 2004 skal åpne følgende årlige tollfrie kvoter for import fra EU:

Dette innebærer at eksisterende tollfrie kvoter for import fra nye medlemsland for frosne jordbær, frosne bringebær og eplesaft legges til som en del av EUs totale kvoter. For raigrasfrø og kattemat etableres nye tollfrie importkvoter til Norge.

Den bilaterale avtalen mellom Norge og EU om landbruksvarer har form av en brevveksling, i likhet med tidligere liknende avtaler på landbruksområdet.

Det vises til forslag til vedtak II tredje ledd.

5.4.4 Kontroll av fiskeeksport til EU

I medhold av EØS-avtalens bestemmelser anmodet EU-kommisjonen i september 2000 norske tollmyndigheter om å kontrollere opprinnelsesbevis utstedt av norske eksportører av hvitfisk (torsk, hyse og sei), i første omgang over en treårs periode (fase I). Den nærmere bakgrunnen er omtalt i statsbudsjettet for 2003, jf. St.prp. nr. 1 (2002-2003) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.

Norske tollmyndigheter har fullført kontrollen av de første 18 firmaene (fase I). Basert på risikoanalyser og resultatene fra fase I ble det i samråd med EU-kommisjonen besluttet å gjennomføre kontroll av ytterligere 19 firmaer (fase II). Kontrollens fase II er nesten ferdig, og det er startet en kontrollfase III. Medregnet leverandører til de nevnte 37 firmaene er nærmere 100 firmaer i fiskerinæringen kontrollert. Kontrollene i fase II og III omfatter også andre fiskeslag enn hvitfisk - bl.a. steinbit, blåkveite og reker. Resultatene så langt viser at de største feilene ble avdekket under fase I. Det er funnet langt færre feil hos de bedrifter som er kontrollert i fase II. De avsluttende kontrollene (fase III) antas å være ferdige innen utløpet av 2004.

Kontrollaksjonen startet med at danske tollmyndigheter i 1999 anmodet norske tollmyndigheter om å kontrollere om lag 160 opprinnelsesbevis utstedt av 3 norske fiskeeksportører. På grunnlag av resultatene fra kontrollen av disse opprinnelsesbevisene anmodet danske tollmyndigheter høsten 2000 om at EU-kommisjonen frafalt tollavgifter til EU i forbindelse med innførsel av hvitfisk fra 3 norske fiskeeksportører. EU-kommisjonen fant grunnlag for slik ettergivelse i beslutning av 31. juli 2003, jf. Rådets forordning (EØF) nr. 2913/92. EU-kommisjonen begrunnet sin avgjørelse med at importørene i EU hadde handlet i god tro, og at de ikke hadde grunn til å tvile på riktigheten av de mottatte opprinnelsesbevis. Det ble også rettet en viss kritikk mot norske myndigheters manglende oppfølging av firmaer som var gitt tillatelse til forenklede prosedyrer ved produksjon av opprinnelsesprodukter og utstedelse av opprinnelsesbevis.

Norske myndigheter har ikke vært involvert i EU-kommisjonens saksbehandling og har derfor ikke hatt anledning til å kommentere påstandene fra danske myndigheter eller EU-kommisjonens interne beslutning.

Kontrollaksjonens fase I utløste uenighet om forståelsen av deler av regelverket mellom fiskerinæringen og norske tollmyndigheter. Det ble derfor satt ned en arbeidsgruppe som skulle gå gjennom hvordan regelverket skal forstås og anvendes. Arbeidsgruppen klarte ikke å bli enig på alle områder, og rapporten er nå til vurdering i Finansdepartementet. Noen av spørsmålene vil antakelig også bli belyst i rettsapparatet ved at noen av eksportørene som har vært gjenstand for undersøkelse, har anlagt sak mot de norske tollmyndighetene.

Toll- og avgiftsdirektoratet er for øvrig i dialog med EU-kommisjonen med hensyn til kontrollresultater og mulige tiltak for å gjenoppbygge tilliten til opprinnelsesbevis utstedt av norske eksportører som eksporterer fisk til EU. Det er enighet med EU-kommisjonen om enkelte nødvendige tiltak og om presiseringer av enkelte vilkår for utstedelse av opprinnelsesbevis ved eksport. Forslag til presisering og innstramming av enkelte bestemmelser er sendt på høring. Dersom forslagene blir vedtatt, forutsettes tiltakene gjennomført i løpet av første halvdel av 2004.

5.4.5 Revisjon av opprinnelsesreglene i Europa

I Europa finnes det om lag 60 ulike frihandelsavtaler mellom til sammen 30 land. Frihandelsavtalene gir på visse vilkår avtalepartene rett til tollpreferanser, dvs. tollfrihet eller nedsatt toll ved innførsel av opprinnelsesprodukter til en annen avtalepart. Et av vilkårene er at de aktuelle produktene skal være fremstilt i samsvar med avtalens opprinnelsesregler. Opprinnelsesreglene er nedfelt i egne protokoller til de enkelte frihandelsavtalene.

I 1997 ble opprinnelsesreglene i avtalene harmonisert. Dette muliggjorde etableringen av det europeiske kumulasjonsområdet. Ved bruk av europeisk kumulasjon kan opprinnelsesprodukter fra ethvert av landene omfattet av det europeiske kumulasjonssystemet, benyttes fritt i produksjon av opprinnelsesprodukter som eksporteres til et eller flere avtaleland. For eksempel kan polsk fisk benyttes i norsk produksjon og eksporteres til EU med tollpreferanse.

EU-kommisjonen har tatt initiativ til å opprette en arbeidsgruppe for revisjon av opprinnelsesreglene i avtalene omfattet av det europeiske kumulasjonsområdet. Toll- og avgiftsdirektoratet deltar i denne arbeidsgruppen. Gruppen skal utarbeide forslag til forenkling av opprinnelsesreglene i de europeiske frihandelsavtalene. I tillegg er det etablert en arbeidsgruppe for å studere mulighetene av å etablere en frittstående konvensjon for opprinnelsesregler. Arbeidsgruppene skal avgi sine rapporter innen utgangen av 2004.

5.4.6 Utvidelse av det europeiske kumulasjonsområdet til middelhavslandene

Det europeiske kumulasjonsområdet legger forholdene til rette for økt tollfri samhandel i Europa, jf. omtalen under 5.4.5.

Med bakgrunn i «Barcelona-prosessen» iverksatt mellom EU og middelhavslandene, samt et ønske om deltakelse fra EFTA-landene, er det ført forhandlinger mellom EU, EFTA, De sentral- og østeuropeiske landene og middelhavslandene (Marokko, Algerie, Tunisia, Kypros, Malta, Egypt, Libanon, Jordan, Syria, Israel og Det palestinske området) om å utvide det europeiske kumulasjonssystemet til også å omfatte disse landene. Det er enighet om prinsippene i opprinnelsesreglene og nødvendige endringer som må foretas i opprinnelsesprotokollene i de ulike avtalene. Endringene forventes iverksatt land for land etter hvert som de har foretatt nødvendige endringer i sine frihandelsavtaler. Systemet iverksettes trolig for de første landene i løpet av 2004.

Det er også enighet mellom EU og EFTA-landene om at Færøyene, Makedonia og Kroatia skal søkes inkludert i det europeiske kumulasjonssystemet så snart som mulig.

Finansdepartementet har i tolltariffens innledende bestemmelser § 12 annet ledd fullmakt fra Stortinget til å gjennomføre de nødvendige endringene i opprinnelsesreglene i frihandelsavtaler inngått mellom Norge og fremmed stat eller gruppe av stater.

5.4.7 Opprinnelsesforskriften

Finansdepartementet har i samråd med Toll- og avgiftsdirektoratet utarbeidet utkast til forskrift om preferensielle opprinnelsesregler. Forskriften definerer vilkårene for om en vare har opprinnelse i et bestemt land og derved oppfyller vilkårene for å oppnå en gunstigere tollbehandling, slik dette er avtalt i den enkelte frihandelsavtale.

Formålet med forskriften er å gi bedre tilgjengelighet og oversikt over gjeldende rett på området i henhold til de frihandelsavtaler Norge har inngått med andre land.

Forskriften vil fungere som en fellesforskrift for de fleste frihandelsavtaler, med enkelte avvikende særlige bestemmelser. Forskriften vil omfatte alle regler av generell art knyttet til en innførsels- og utførselssituasjon, i tillegg til generelle prinsipper og regler om administrativt samarbeid mellom avtalepartene.

Forskriften er ikke ment å skulle endre gjeldende rett, men det anses likevel ønskelig å kodifisere regler av ikke-lovfestet karakter på bakgrunn av langvarig praksis.

Utkastet til ny forskrift har vært ute til alminnelig høring med frist 1. september 2003. Departementet vil vurdere høringsuttalelsene utover høsten, og tar sikte på at forskriften iverksettes i løpet av våren 2004.

5.5 Tollpreferansesystemet for utviklingslandene (GSP)

Norge gir som mange industriland tollpreferanser til utviklingsland gjennom en GSP-ordning (Generalized System of Preferences). Ordningen er et tiltak for å bedre utviklingslandenes markedsadgang for sine produkter. Utformingen av GSP-preferansene varierer i de ulike industrilandenes systemer. Tollpreferansene under GSP-ordningen er ikke bundet i WTO, og kan trekkes tilbake eller endres. Det kreves ikke motytelser fra utviklingslandenes side i GSP-ordningen.

Gjennom Norges GSP-ordning nyter de minst utviklede land (MUL) godt av toll- og kvotefrihet ved import av alle varer til Norge. Øvrige u-land innvilges tollfrihet for industrivarer med enkelte unntak for visse tekstiler og klær. Det gis i tillegg tollfrihet eller nedsatt toll for de fleste landbruksvarer.

Som et supplement til de generelle tollreduksjonene som vil følge av den pågående forhandlingsrunden i WTO, vil det være i utviklingslandenes interesse at det fra norsk side foretas ytterligere forbedringer i GSP-ordningen.

5.6 Forvaltningen av tollregimet for landsbruksvarer

5.6.1 Administrative tollnedsettelser

De fleste administrative tollnedsettelsene gis av Statens landbruksforvaltning (SLF) med hjemmel i tolltariffens innledende bestemmelser § 5, jf. Kgl. res. 30. juni 1995 nr. 600, samt etter forskrifter vedtatt med hjemmel i denne. Et unntak er tollnedsettelser for landbruksvarer til såkalt teknisk bruk, som gis av Tollvesenet.

Generelle tollnedsettelser omfatter ett eller flere varenumre i tolltariffen i en avgrenset periode. De generelle tollnedsettelsene blir automatisk gjort gjeldende for alle som importerer innenfor perioden. Tollnivået avhenger bl.a. av prisnivå på importvare og norsk målpris iht. jordbruksavtalen eller prisnivå på norsk vare. Det blir informert om de generelle tollnedsettelsene på SLFs nettsted www.slf.dep.no. I 2002 ga SLF 410 generelle tollnedsettelser.

Tollnedsettelser til enkeltbedrifter eller personer gis i form av individuelle tollnedsettelser eller gjennom tildeling av kvoteandeler. Slike tollnedsettelser er hjemlet i fem ulike forskrifter; forskrift om administrative tollnedsettelser for landbruksvarer, forskrift om fordeling av tollkvoter for landbruksvarer, forskrift om individuelle tollnedsettelser og fordeling av tollkvoter til konservesindustrien, forskrift om fastsettelse av nedsatte tollsatser ved import av bearbeidede jordbruksvarer og forskrift om bearbeiding av ufortollede landbruksvarer (innenlands bearbeiding). Forskrift om auksjonering av GSP-kvoter for landbruksvarer opphørte pr. 1. juli 2003. Bestemmelsene inngår nå i forskrift om fordeling av tollkvoter for landbruksvarer.

Tollnedsettelsene gis for en angitt mengde av en bestemt vare, med gyldighet i en fastsatt periode. For de fleste typer tollnedsettelser varierer tollnivået etter produkttype. Tollnivået avhenger bl.a. av hvilket produkt det gis tollnedsettelse for, og det innenlandske prisnivået på dette. Innenfor kvoteordningene er tollsatsene faste. SLF innvilget 4860 tollnedsettelser til enkeltbedrifter eller personer i 2002.

I tabell 5.1 er det gitt en oversikt over antall generelle tollnedsettelser og tollnedsettelser gitt til enkeltbedrifter og personer, gruppert etter hjemmelsgrunnlag og ulike varetyper.

Tabell 5.1: Administrative tollnedsettelser for landbruksvarer

Kap. Vareslag Forskrift om adm. tollneds. Forskrifter om fordeling av tollkvoter Konservesforskriften Forskrift om bearbeidede jordbruksvarer Forskrift om bearbeiding av ufortollede landbruksvarer
Gen. tollnedsettelser Individuelle tollnedsettelser Kvoteandeler Individuelle tollnedsettelser Kvote-andeler Individuelle tollnedsettelser Individuelle tollnedsettelser
1 Levende dyr 41 219
2 Kjøtt og spiselig slakteavfall 93 12 257
4 Melk og meieriprodukter mv. 21 200
5 Produkter av animalsk opprinnelse ikke nevnt eller innbefattet annet sted 1
6 Levende trær og andre planter 80 18
7 Grønnsaker, røtter og knoller 91 81 4 58 1
8 Spiselige frukter og nøtter; skall av sitrusfrukter 14 120 327 152 124 2
10 Korn 49 216 21
11 Mølleprodukter 48 10 1
12 Oljeholdige frø og frukter 189 169
13 Skjellakk og lignende 1
15 Animalske og vegetabilske oljer og fettstoffer 12 37 1
16 Produkter av kjøtt, flesk mv. 8 42
17 Sukker og sukkervarer 58 58
19 Produkter av korn, mel, stivelse eller melk; bakverk 13 14 1
20 Produkter av grønnsaker, frukter, nøtter og andre plantedeler 1519 156 211 118 3
21 Forskjellige tilberedte næringsmidler 4 2 1
23 Reststoffer og avfall fra næringsmiddelindustrien, tilberedt dyrefôr 48 200 75
35 Proteiner; modifisert stivelse mv. 43 2
38 Diverse kjemiske produkter 24
Sum: 410 2 380 1 727 421 242 58 32

Kilde: Statens landbruksforvaltning.

5.6.2 Fastsettelse av tollsatser for bearbeidede landbruksprodukter

For bearbeidede jordbruksvarer hvor det gjennom inngåtte frihandelsavtaler ikke er satt en spesifikk tollsats, verditollsats eller tollsats på grunnlag av standardresept, fastsetter SLF etter søknad nedsatt tollsats på grunnlag av råvareinnhold. Tollsatsen beregnes ut fra råvareinnholdet i den enkelte vare, og er basert på innmeldte råvaredeklarasjoner fra importører. I 2002 ble det fastsatt 6722 slike tollsatser overfor enkeltimportører. Tallet er ekstraordinært høyt i 2002 som følge av endringer i tolltariffen. Bakgrunnen er at flytting av varedeklarasjoner fra et varenummer til et annet fremkommer i statistikken som nye fastsatte tollsatser. Tollsatser for enkeltimportører har gyldighet utover det enkelte år, og det var registrert 25 410 slike tollfastsettelser i SLFs database ved utgangen av 2002.

5.6.3 Fordeling av tollkvoter

I tillegg til tollkvotene for korn og kraftfôr forvalter SLF om lag 70 tollkvoter for landbruksvarer. Kvotene spenner over mange ulike produktgrupper: Islandshester, ulike typer kjøtt og kjøttprodukter, ost, egg, ulike typer frukt, bær og grønnsaker, grønnsaksprodukter, frø, høy og honning. Kvotene er enten tollfrie eller med redusert tollsats i forhold til de ordinære tollsatsene. Kvotene er dels et resultat av WTO-avtalen, frihandelsavtaler med ulike land eller tollpreferanseordningen ovenfor u-land (GSP) og dels et resultat av nasjonale næringspolitiske hensyn. De fleste tollkvotene fordeles for ett år av gangen. Over halvparten fordeles ved auksjon. Totale auksjonsinntekter i 2002 var på 22 mill. kroner. Kvotene som gir størst inntekter, er kornkvotene fordi mengdene til fordeling er så store, og viltkvotene fordi dette er attraktive kvoter. Tollkvotene som ikke auksjoneres, fordeles enten ut fra historisk import, forbruk eller ut fra søknadstidspunkt. Det er stor variasjon i utnyttelsen av kvotene.

Toll- og avgiftsdirektoratet forvalter tollkvoter for tollfri innførsel fra EU av blomstrende potteplanter, asalea, stiklinger, grønne planter og gress i ruller. De to sistnevnte ble iverksatt 1. juli 2003 som følge av implementering av artikkel 19- avtalen mellom Norge og EU. Tollkvotene fordeles fortløpende ved tolldeklarering. Utnyttelsesgraden er stort sett 100 pst.

5.6.4 Tollvernet for korn

Innføringen av ny markedsordning for korn fra 1. juli 2001 medførte at systemet med garantert pris ble erstattet med et målprissystem i kombinasjon med et system med tollkvoter. Det gis redusert toll innenfor kvotene, mens tollsatsene for øvrig settes til det nivå som følger av WTO-forpliktelsene. Det ble innført et kvotesystem for korn, oljefrø og karbohydratråvarer til kraftfôr. For matmel, proteinråvarer og fett til kraftfôr ble det ikke gjort endringer i tollvernet som følge av innføring av ny markedsordning for korn.

Forvaltningen av tollvernet for korn, mel og kraftfôr består derfor både av administrering av tollkvoter (korn, oljefrø og karbohydratråvarer til kraftfôr) og administrering av generelle tollnedsettelser (matmel, proteinråvarer og fett til kraftfôr).

Generelle tollsatser for matmel har vært satt ned til 1,96 kr/kg fra 1. juli 2003. Dette er en reduksjon på 0,32 kr/kg i forhold til tidligere. Dette har sammenheng med høyere prispåslag fra korn til mel enn i våre naboland og bakeindustriens behov for billigere innsatsvarer.

Tollkvotene skal supplere den norske avlingen og fastsettes slik at markedsbalanse kan oppnås. En markedsmessig balanse oppnås ved at forbruk av mat- og fôrkorn tilsvarer norsk produksjon og supplerende import av henholdsvis mat- og fôrkorn, og at omsetningen kan skje til de priser som er avtalt i jordbruksavtalen. Kvotenes størrelse fastsettes på bakgrunn av årlige prognoser for norsk produksjon og forbruk, samtidig som det tas hensyn til forventet tollfri import fra minst utviklede utviklingsland (MUL). Norske Felleskjøp har som markedsregulator ansvaret for løpende å utarbeide prognoser. Kvotene fordeles ved auksjon.

For perioden 1. august 2002 - 31. juli 2003 har SLF tildelt kvoter som fremstilt i tabell 5.2. Det er ikke tildelt kvoter for rapsfrø.

Tabell 5.2: Tildelte kvoter for korn for perioden 01.08.02-31.07.03.

Kvote Korn til mat Tonn Råvarer til kraftfôr Tonn
August 72 000 90 000
November 60 000 159 000
Mai 30 700 49 400
Sum 162 700 298 400

Kilde: Statens Landbruksforvaltning.

Importkvotene for korn til mat er redusert med 64 990 tonn i årets sesong sammenlignet med fjorårets sesong. Tilsvarende er kvotene for råvarer til kraftfôr økt med 91 400 tonn i årets sesong. Endringene skyldes variasjoner i norsk produksjon av henholdsvis matkorn og fôrkorn.

Import av korn, mel og kraftfôr fra MUL har vært toll- og kvotefri siden 1. juli 2002. Under den norske GSP-ordningen er det etablert en særskilt sikkerhetsmekanisme for denne importen.

SLF har mottatt flere søknader om innførselstillatelse i henhold til Forskrift om sikkerhetsmekanisme og overvåkingssystem for toll- og kvotefri import av korn, mel og kraftfôr fra minst utviklede land, men ingen har så langt kommet i gang med slik import.

5.7 Regelverksendringer

Utenlands bearbeiding av landbruksprodukter

Regelverket for tollbehandling av landbruksvarer under tolltariffens innledende bestemmelser (tib) § 17 nr. 2 (utenlands bearbeiding) er under vurdering, jf. omtale i St.prp. nr. 1 (2001-2002). Dette regelverket kan, slik det er utformet i dag, gi uønsket fordelaktig tollbehandling av norske landbruksvarer bearbeidet i utlandet for salg på det norske markedet.

Finansdepartementet har bedt Toll- og avgiftsdirektoratet foreslå nødvendige regelverksendringer innen 1. desember 2003.

Tollregelverksprosjektet

Regler om toll finnes i dag dels i tolloven, dels i Stortingets årlige plenarvedtak om toll og dels i forskrifter vedtatt med hjemmel i tolloven og plenarvedtaket. Det har lenge vært et behov for å se nærmere på strukturen i dette regelverket, og særlig på plasseringen av de materielle reglene om toll i Stortingets budsjettvedtak om toll.

Etter et forprosjekt i 1999 besluttet Finansdepartementet i 2001 å nedsette en prosjektgruppe med oppgave å utarbeide forslag til en revidert struktur i tollregelverket. Prosjektperioden ble fastsatt å være 1. desember 2001 til 30. juni 2003. Prosjektet har mottatt støtte fra Justisdepartementets forskriftsprosjekt og Nærings- og Handelsdepartementet som ledd i Regjeringens program for fornyelse av offentlig sektor.

Siktemålet med prosjektet er å utarbeide et høringsutkast til nye lovregler, på bakgrunn av en gjennomgang av hvordan det samlede regelverket bør fordeles på henholdsvis mer varig lovgivning (formell lov), ettårige budsjettvedtak (Stortingets plenarvedtak om toll) og forvaltningens forskrifter. Det har vært lagt til grunn at lovrevisjonen hovedsakelig skal ha teknisk karakter.

Prosjektgruppen avleverte sin sluttrapport i juli 2003, med et begrunnet utkast til lov om toll og vareførsel (til erstatning for tolloven av 1966), samt et utkast til plenarvedtak om toll. Rapporten er nå til behandling i departementet. Lovutkastet vil bli sendt på alminnelig høring.

5.8 Tekniske endringer i tolltariffen

I Stortingets plenarvedtak om tollavgifter for budsjettåret 2003 er Finansdepartementet gitt fullmakt til å innarbeide nye tekniske endringer i tolltariffen. Også for budsjetterminen 2004 kan det være behov for endringer blant annet som følge av at det oppdages feil som må rettes opp, eller at ord og uttrykk bør endres for å gjøre tolltariffen mer korrekt og entydig i forhold til den engelske og franske originalteksten. Felles for de aller fleste tekniske endringene er at de ikke, eller i helt ubetydelig grad, vil innvirke på varens tollbelastning. For å imøtekomme det praktiske behovet for justeringer og for å forenkle saksbehandlingen, ber departementet også i år om fullmakt til å iverksette slike tekniske endringer. Det vises til forslag til vedtak III.

Finansdepartementet

t i l r å r :

At Deres Majestet godkjenner og skriver under et framlagt forslag til proposisjon til Stortinget om skatte-, avgifts- og tollvedtak.



Vi HARALD, Norges Konge,

s t a d f e s t e r :

Stortinget blir bedt om å gjøre vedtak om skatte-, avgifts- og tollvedtak i samsvar med et vedlagt forslag.

Forslag til endring av Stortingets skattevedtak av 2. desember 2002 for inntektsåret 2003

I

§ 7-2 skal lyde:

Normalrentesatsen som nevnt i skatteloven § 5-12 fjerde ledd skal være 6,5 pst. Fra 1. juli 2003 skal normalrentesatsen være 5,0 pst. Fra 1. september 2003 skal normalrentesatsen være 3,5 pst.

Forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2004

Kapittel 1 - Generelt

§ 1-1. Vedtakets anvendelsesområde

Dette vedtaket gjelder forskuddsutskriving og endelig utskriving av skatt på inntekt og formue.

Utskriving av statsskatt og skatt til kommunene og fylkeskommunene skjer for skattyterne etter de satser som følger av dette vedtak.

§ 1-2. Forholdet til skattelovgivningen

Så langt dette vedtak ikke bestemmer noe annet, legges lovgivningen om skatt på formue og inntekt til grunn ved anvendelsen av vedtaket.

§ 1-3. Klasseansettelse

Reglene om klasseansettelse i skatteloven § 15-4 gjelder tilsvarende for skatt etter dette vedtaket.

Personer og boer som ikke har krav på personfradrag, skal settes i skatteklasse 0. Personer som må bo i utlandet på grunn av tjeneste i den norske stat, følger samme regler om klasseansettelse som personer bosatt i Norge.

§ 1-4. Forskuddsutskriving

Skattyter som nevnt i skattebetalingsloven § 1, jf. § 2, skal betale forskudd på formues- og inntektsskatt til staten for inntektsåret 2004. Ved beregningen og innbetalingen gjelder reglene i dette vedtaket og i skattebetalingsloven.

Det samme gjelder når skatteplikten utelukkende følger av lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv., og skattyteren ikke skal svare terminskatt etter samme lov § 7.

Plikten til å betale forskudd på inntektsskatt omfatter også person som ikke har bopel i riket, men som mottar lønn av den norske stat.

Kapittel 2 - Formuesskatt til staten og kommunene

§ 2-1. Formuesskatt til staten - personlig skattyter og dødsbo

Personlig skattyter og dødsbo svarer formuesskatt til staten av den del av skattyterens samlede antatte formue som overstiger 120 000 kroner i klasse 0 og 1 og 150 000 kroner i klasse 2. Skattyter i klasse 1 som får særfradrag i alminnelig inntekt etter skatteloven § 6-80 til § 6-83, henføres til klasse 2 når det gjelder formuesskatt. Det samme gjelder ektefeller som lignes særskilt etter skatteloven § 2-11.

Formuesskatten beregnes etter disse satsene:

Klasse 0 og 1 Klasse 2
0,2 pst. av de første 420 000 430 000
0,4 pst. av det overskytende beløp

§ 2-2. Formuesskatt til staten - upersonlig skattyter

Selskaper og innretninger som nevnt i skatteloven § 2-36 annet ledd, og som ikke er fritatt for formuesskatteplikt etter skatteloven kapittel 2, svarer formuesskatt til staten med 0,3 pst. Formue under 10 000 kroner er skattefri.

§ 2-3. Formuesskatt til kommunene

Det svares formuesskatt til kommunen dersom skattyter ikke er fritatt for slik skatteplikt etter skatteloven kapittel 2. Skattyter som har krav på personfradrag etter skatteloven § 15-4 skal ha et fradrag i formuen på 120 000 kroner. Når skattyter er skattepliktig til flere kommuner, gjelder reglene i skatteloven § 6-90 første og tredje ledd tilsvarende for formuen. Satsen for formuesskatten til kommunene må ikke være høyere enn 0,7 pst. Maksimumssatsen gjelder når ikke lavere sats er vedtatt i kommunen.

Kapittel 3 - Inntektsskatt til staten og kommunene og fylkeskommunene

§ 3-1. Toppskatt

Personlig skattyter skal av personinntekt fastsatt etter skatteloven kapittel 12, svare toppskatt til staten med 13,5 pst. for den delen av inntekten som overstiger 354 300 kroner i klasse 0 og 1 og 378 600 kroner i klasse 2, og med 19,5 pst. for den delen av inntekten som overstiger 906 900 kroner i klasse 0, 1 og 2.

Personlig skattyter i en kommune i Finnmark eller i kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke, skal likevel bare svare toppskatt til staten av inntekt som nevnt i første ledd med 9,5 pst. av hele den delen av inntekten som overstiger 354 300 kroner i klasse 0 og 1 og 378 600 kroner i klasse 2, og med 19,5 pst. for den delen av inntekten som overstiger 906 900 kroner i klasse 0, 1 og 2.

Dersom skattyteren er bosatt i riket bare en del av året, nedsettes beløpene i første og annet ledd forholdsmessig under hensyn til det antall hele eller påbegynte måneder av året han har vært bosatt her. Tilsvarende gjelder for skattyter som ikke er bosatt i riket, men som plikter å svare skatt etter skatteloven § 2-3 første og annet ledd, eller lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv.

§ 3-2. Fellesskatt

Enhver som plikter å betale inntektsskatt til kommunen etter skatteloven skal betale fellesskatt til staten. Fellesskatten skal beregnes på samme grunnlag som inntektsskatten til kommunene.

Satsen for fellesskatt skal være:

§ 3-3. Skatt til staten for selskaper og innretninger

Selskaper og innretninger som nevnt i skatteloven § 2-36 annet ledd, svarer skatt til staten med 28 pst. av inntekten, fastsatt etter reglene i skatteloven.

§ 3-4. Skatt på grunnrenteinntekt i kraftforetak

Av grunnrenteinntekt i vannkraftverk fastsatt i medhold av skatteloven § 18-3 svares grunnrenteskatt til staten med 27 pst.

§ 3-5. Skatt til staten for person bosatt og selskap hjemmehørende i utlandet

Skattyter som nevnt i skatteloven § 2-3 første ledd bokstav h, skal i tillegg til å svare skatt etter bestemmelsene foran i dette vedtaket svare skatt til staten med 28 pst. av inntekten. De regler som ellers gjelder ved beregning av inntektsskatt til kommunen gis tilsvarende anvendelse.

Person som ikke har bopel i riket, men som mottar lønn av den norske stat, skal av denne inntekt svare fellesskatt til staten etter satsen for personlig skattyter og dødsbo i dette vedtaket § 3-2 annet ledd annet strekpunkt, samt toppskatt som nevnt i § 3-1 første ledd. Bestemmelsene i skatteloven § 16-20 til § 16-28 gjelder tilsvarende for skattytere som nevnt i dette ledd.

Person som ikke har bopel i riket og som er aksjonær i aksjeselskap eller allmennaksjeselskap skattepliktig etter skatteloven § 2-2 første ledd eller § 2-3 første ledd, og som innen riket eller på områder nevnt i lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster m.v. § 1, deltar aktivt i driften av selskapet, skal svare toppskatt som nevnt i dette vedtaket § 3-1 første ledd av personinntekt fastsatt av selskapets inntekt etter skatteloven kapittel 12.

Av aksjeutbytte som utdeles til aksjonær som er hjemmehørende i utlandet, svares skatt til staten med 25 pst. eller i tilfelle den sats som følger av skatteavtale med fremmed stat. Det samme gjelder renter på grunnfondsbevis som utdeles til skattyter hjemmehørende i utlandet.

§ 3-6. Skatt til staten på honorar til utenlandske artister mv.

Skattepliktig etter lov om skatt på honorar til utenlandske artister mv., skal svare skatt til staten med 15 pst. av inntekten.

§ 3-7. Skattesats for utbetalinger fra individuell pensjonsavtale til bo

Skattesatsen for utbetaling fra individuell pensjonsavtale og etter innskuddspensjonsloven til bo, som omhandlet i skatteloven § 5-40 sjette ledd, skal være 45 pst.

§ 3-8. Skattefri inntekt

Inntekt under 1000 kroner er skattefri ved beregning av skatt til staten. I utlandet bosatt aksjonær (parthaver) i aksjeselskap, allmennaksjeselskap og dermed likestilt selskap ilignes skatt når inntekten - fastsatt under ett for samtlige aksjonærer - utgjør minst 100 kroner.

§ 3-9. Inntektsskatt til kommunene og fylkeskommunene

Den fylkeskommunale inntektsskattøren for personlige skattytere og dødsboer skal være maksimum 2,6 pst. Den kommunale inntektsskattøren for personlige skattytere og dødsboer skal være maksimum 13,2 pst.

Maksimumssatsene skal gjelde med mindre fylkestinget eller kommunestyret vedtar lavere satser.

Kapittel 4 - Skatt etter lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster m.v.

§ 4-1. Ordinære skatter

Skattyter som har formue knyttet til eller inntekt vunnet ved petroleumsutvinning og rørledningstransport, jf. § 2 annet ledd i lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster m.v., skal av slik formue og inntekt, i tillegg til de skatter som følger av bestemmelsene foran, svare skatt til staten etter reglene og satsene nedenfor. Det samme gjelder når skatteplikten utelukkende følger av nevnte lov.

Av formue som tilhører andre skattytere enn selskaper, svares skatt med 0,7 pst. De regler som ellers gjelder for beregning av formuesskatt til kommunen, gis tilsvarende anvendelse.

Av inntekt svares skatt med 28 pst., med mindre det skal svares skatt på inntekten etter dette vedtaket § 3-3. Skatten blir å utligne i samsvar med bestemmelsene i lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster m.v. De regler som ellers gjelder ved beregning av inntektsskatt til kommunen av alminnelig inntekt gis tilsvarende anvendelse.

§ 4-2. Særskatt

Av inntekt vunnet ved petroleumsutvinning, behandling og rørledningstransport som nevnt i lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. § 5, skal det svares særskatt med 50 pst.

§ 4-3. Terminskatt

Terminskatt for inntektsåret 2004 skrives ut og betales i samsvar med lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster m.v. § 7. Ved utskrivingen av terminskatt benyttes satsene ovenfor.

§ 4-4. Utbytte utdelt til utenlandsk eierselskap

Det svares ikke skatt til staten av aksjeutbytte som utdeles fra i riket hjemmehørende aksjeselskap og allmennaksjeselskap som er skattepliktig etter lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster m.v. § 5, til selskap hjemmehørende i utlandet som direkte eier minst 25 pst. av kapitalen i det utdelende selskap. Dersom det i riket hjemmehørende selskap også har inntekt som ikke er skattepliktig etter lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster m.v. § 5, svares skatt til staten etter de alminnelige regler for aksjeutbytte som fordeles til slik inntekt. Aksjeutbytte fordeles mellom særskattepliktig inntekt og annen inntekt på grunnlag av alminnelig inntekt fratrukket skatter for henholdsvis særskattepliktig inntekt og annen inntekt.

Kapittel 5 - Tonnasjeskatt

§ 5-1. Tonnasjeskatt

Aksjeselskap og allmennaksjeselskap som nevnt i skatteloven § 8-10, skal svare tonnasjeskatt, jf. skatteloven § 8-16, etter følgende satser:

Satsene i første ledd kan reduseres etter nærmere bestemmelser fastsatt av departementet, jf. skatteloven § 8-16 første ledd.

Kapittel 6 - Skattested

§ 6-1. Skattested for forskuddsutskrivingen

Forskuddsutskrivingen foretas i den kommune hvor den forskuddspliktige er bosatt, jf. skatteloven § 3-1. Her medtas også forskudd på skatt av formue og inntekt som nevnt i skatteloven § 3-3. For boer gjelder bestemmelsene i skatteloven § 3-1 fjerde ledd.

For person som ikke er bosatt i riket, skal den kommunen som er angitt i skatteloven § 3-4 første, fjerde eller femte ledd eller i lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster m.v. § 6 nr. 2, utskrive skatten.

Første og annet ledd gjelder i den utstrekning annet ikke er bestemt i medhold av skattebetalingsloven § 8 nr. 4 og § 18 nr. 4.

Utskriving av forskudd som omhandlet i dette vedtaket § 1-4 tredje ledd foretas i Oslo.

§ 6-2. Skattested for ligningen

Statsskatteligningen for personer og dødsbo foregår i den kommune hvor skattyteren etter bestemmelsene i skatteloven § 3-1 og § 3-4 blir å iligne kommuneskatt. Ved ligningen medtas formue og inntekt som skattlegges etter bestemmelsene i skatteloven § 3-3 og § 18-7.

Statsskatteligningen for selskaper og innretninger som nevnt i skatteloven § 2-36 annet ledd, foregår i kontorkommunen, jf. skatteloven § 3-2.

Ved utligning av skatt for skattepliktig etter lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster m.v., gjelder § 6 i denne loven.

I utlandet hjemmehørende mottaker av godtgjørelse, tantieme, gratiale og lignende fra selskap eller innretning som er hjemmehørende her i riket (skatteloven § 3-4 tredje ledd), skattlegges i den kommune der selskapet har sitt kontor (hovedkontor) eller styret har sitt sete. Det samme gjelder selskap eller samlag for omsetning av brennevin, vin, fruktvin, mjød eller øl.

Skattlegging av inntekt som nevnt i dette vedtaket § 3-5 annet ledd foretas i Oslo.

Kapittel 7 - Særlige bestemmelser om skattegrunnlag, beløpsgrenser og satser mv.

§ 7-1. Kapitalavkastningsraten for fastsetting av personinntektsdel av nærings- og selskapsinntekt (deling)

Kapitalavkastningsraten som nevnt i skatteloven § 12-13 tredje ledd skal være maksimalt 10,0 pst.

§ 7-2. Minstefradrag

Fradrag beregnet etter skatteloven § 6-32 skal ikke settes lavere enn 4000 kroner og ikke høyere enn 47 500 kroner. Fradrag som beregnes av inntekt som omfattes av skatteloven § 6-31 første ledd a, c eller d eller annet ledd skal likevel ikke settes lavere enn 31 800 kroner. Tilsvarende gjelder for tidsbegrenset uførestønad, rehabiliterings- og attføringspenger. Fradraget kan ikke overstige den inntekten som det beregnes av.

§ 7-3. Foreldrefradrag

Fradrag beregnet etter skatteloven § 6-48 skal ikke settes høyere enn 25 000 kroner for ett barn og 30 000 kroner for to eller flere barn.

§ 7-4. Personfradrag

Fradrag etter skatteloven § 15-4 er 32 900 kroner i klasse 1 og 65 800 kroner i klasse 2.

§ 7-5. Skattebegrensning ved lav alminnelig inntekt

Beløpsgrensene som nevnt i skatteloven § 17-1 første ledd skal være 88 600 kroner for enslige og 143 800 kroner for ektepar og samboere som går inn under skatteloven § 2-16.

Kapittel 8 - Forskriftskompetanse mv.

§ 8-1. Avrundingsregler og utfyllende regler

Departementet kan gi nærmere forskrift om gjennomføring og utfylling av bestemmelsene i dette vedtak, herunder regler om avrunding av inntekts- og formuesposter, samt fradragsposter.

§ 8-2. Adgang til å fravike reglene i vedtaket

Reglene i dette vedtaket kan fravikes på vilkår som nevnt i skattebetalingsloven § 56 nr. 5.

Forslag til Stortingets vedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2004

For året 2004 svares folketrygdavgifter etter følgende satser:

§ 1 Arbeidsgiveravgift

  1. For arbeidsgiveravgift av inntekt som blir skattlagt etter lov 29. november 1996 nr. 68 om skatt til Svalbard er satsen 0 pst.
  2. Når arbeidstakeren i inntektsåret 2004 er skattepliktig etter skatteloven § 3-1 eller § 3-4 til en kommune i Finnmark fylke eller til en av kommunene Karlsøy, Lyngen, Storfjord, Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa, Kvænangen i Troms fylke, som kalles sone V, er satsen 0 pst.
  3. Når arbeidstakeren i inntektsåret 2004 er skattepliktig etter skatteloven § 3-1 eller § 3-4 til en kommune i sone IV, er satsen 7,3 pst. Denne sonen omfatter:

    Inntil differansen mellom den arbeidsgiveravgift som ville følge av en sats på 14,1 pst. og den arbeidsgiveravgift som ville følge av en sats på 5,1 pst. overstiger 270 000 kroner for foretaket i 2004, er satsen likevel 5,1 pst.

  4. Når arbeidstakeren i inntektsåret 2004 er skattepliktig etter skatteloven § 3-1 eller § 3-4 til en kommune i sone III, er satsen 8,3 pst. Denne sonen omfatter:

    Inntil differansen mellom den arbeidsgiveravgift som ville følge av en sats på 14,1 pst. og den arbeidsgiveravgift som ville følge av en sats på 6,4 pst. overstiger 270 000 kroner for foretaket i 2004, er satsen likevel 6,4 pst.

  5. Når arbeidstakeren i inntektsåret 2004 er skattepliktig etter skatteloven § 3-1 eller § 3-4 til en kommune i sone II, er satsen 14,1 pst. Denne sonen omfatter:

    Inntil differansen mellom den arbeidsgiveravgift som ville følge av en sats på 14,1 pst. og den arbeidsgiveravgift som ville følge av en sats på 10,6 pst. overstiger 270 000 kroner for foretaket i 2004, er satsen likevel 10,6 pst.

  6. Når arbeidstakeren i inntektsåret 2004 er skattepliktig etter skatteloven § 3-1 eller § 3-4 til en annen kommune enn dem som nevnt i bokstavene b til e, er satsen 14,1 pst. Dette området kalles sone I.
  7. Denne bokstav gjelder foretak som
    1. produserer elektrisitet skapt ved vannkraft,
    2. utvinner råolje eller naturgass,
    3. yter en eller flere av følgende tjenester tilknyttet utvinning av olje eller gass:
      • prøve- eller produksjonsboring på kontrakt,
      • servicevirksomhet i forbindelse med olje- og gassutvinning,
      • bore- eller brønnservice på kontrakt. Denne bestemmelsen omfatter ikke tjenesteyting tilknyttet letevirksomhet, eller drift og bruk av innretninger i den utstrekning de brukes til letevirksomhet.
    4. bryter metallholdig malm, med unntak av jernmalm og jernmalm med innhold av mangan,
    5. utvinner industrimineralene nefelinsyenitt eller olivin,
    6. bygger eller reparerer selvdrevet, sjøgående kommersielt fartøy. Med slikt fartøy forstås følgende:
      • fartøy på minst 100 BRT for transport av passasjerer eller gods,
      • fartøy på minst 100 BRT til særlige formål,
      • slepebåt på minst 365 kW,
      • fiskefartøy på minst 100 BRT bestemt for eksport til land utenfor EØS-området,
      • flytende og flyttbart uferdig skrog av ovennevnt fartøy. Denne bestemmelsen omfatter også foretak som foretar vesentlig ombygging av fartøy som nevnt ovenfor, dersom fartøyet er over 1000 BRT.
    7. nevnt i finansieringsvirksomhetsloven § 1-4 eller verdipapirhandelloven § 7-1, jf. § 1-2 første ledd, dersom foretaket har filial, driver grenseoverskridende virksomhet eller har etablert datterforetak som driver tilsvarende virksomhet, i andre stater innen EØS-området.
    8. produserer stål omfattet av den tidligere EKSF-traktaten,
    9. produserer telekommunikasjonstjenester.

    Slike foretak skal beregne avgift etter satsen på 14,1 pst. uansett til hvilken kommune arbeidstakeren er skattepliktig.

    Inntil differansen mellom den arbeidsgiveravgift som ville følge av satsen på 14,1 pst. og den arbeidsgiveravgift som ville følge av

    Slike foretak beregner arbeidsgiveravgift etter bokstavene b til c.

  8. Foretak som utfører godstransport på vei og som i 2003 hadde mer enn 50 årsverk skal beregne avgift etter satsen i bokstav f uansett til hvilken kommune arbeidstakeren er skattepliktig. Som godstransport regnes ikke egentransport etter samferdselsloven § 8.

    For øvrige transportforetak skal arbeidsgiveravgiften beregnes etter følgende satser når arbeidstakeren er skattepliktig etter skatteloven § 3-1 eller § 3-4 til en kommune i

    sone V: 0 pst.

    sone IV: 7,3 pst.

    sone III: 8,3 pst.

  9. Når et foretak beregner arbeidsgiveravgift etter bokstavene c til e, bokstav g og bokstav m, kan ikke samlet fordel av redusert arbeidsgiveravgift og eventuell annen bagatellmessig støtte til foretaket overstige 270 000 kroner i 2004, jf. Kommisjonsforordning 69/2001 om bagatellmessig støtte inntatt i EØS-avtalen ved EØS-komitéens beslutning 88/2002.
  10. Denne bokstav gjelder foretak innenfor næringsgrupperingene:

    01.1 Dyrking av jordbruks- og hagebruksvekster

    01.2 Husdyrhold

    01.3 Kombinert husdyrhold og planteproduksjon

    01.4 Tjenester tilknyttet jordbruk og husdyrhold, unntatt veterinærtjenester og beplantning og vedlikehold av hager og parkanlegg

    01.5 Jakt, viltstell og tjenester tilknyttet jakt og viltstell

    02.01 Skogbruk

    02.02 Tjenester tilknyttet skogbruk, med unntak av tømmermåling

    05.01 Fiske og fangst

    05.02 Fiskeoppdrett og klekkerier

    15.1 Produksjon, bearbeiding og konservering av kjøtt og kjøttvarer

    15.2 Bearbeiding og konservering av fisk og fiskevarer

    15.3 Bearbeiding og konservering av frukt og grønnsaker

    15.4 Produksjon av vegetabilske og animalske oljer og fettstoffer

    15.5 Produksjon av meierivarer og iskrem

    15.6 Produksjon av kornvarer, stivelse og stivelsesprodukter

    15.7 Produksjon av fôr

    51.2 Engroshandel med jordbruksråvarer og levende dyr

    51.31 Engroshandel med frukt og grønnsaker

    51.32 Engroshandel med kjøtt og kjøttvarer

    51.33 Engroshandel med meierivarer, egg, matolje og -fett

    51.381 Engroshandel med fisk og skalldyr

    61.103 Innenriks sjøtransport, men bare for så vidt gjelder drift av brønnbåter

    63.12 Lagring, men bare for så vidt gjelder drift av kornsiloer,

    hvor virksomheten er begrenset til å omfatte produkter som ikke faller inn under EØS-avtalen, jf. avtalens artikkel 8.

    Slike foretak skal beregne arbeidsgiveravgift etter følgende satser når arbeidstakeren er skattepliktig etter skatteloven § 3-1 eller § 3-4 til en kommune i

    sone IV: 5,1 pst.

    sone III: 6,4 pst.

    sone II: 10,6 pst.

    Dersom foretakets virksomhet også omfatter aktiviteter eller produkter som ikke er nevnt i første ledd, og denne virksomheten er av ubetydelig omfang, kan foretaket likevel beregne arbeidsgiveravgift etter satsen i annet ledd.

  11. Satsen på 14,1 pst. skal legges til grunn for arbeidsgiveravgift fastsatt i kongelig resolusjon med hjemmel i § 4 nedenfor.
  12. Satsen på 14,1 pst. skal legges til grunn ved beregning av arbeidsgiveravgift for statsforvaltningen som omfattes av reglene i folketrygdloven § 24-5 tredje ledd og for foretak som omfattes av helseforetaksloven, uansett hvilken kommune arbeidstakeren er skattepliktig til. Er arbeidstakeren skattepliktig til en kommune nevnt i bokstav b, skal satsen likevel være 0 pst.
  13. Det skal betales arbeidsgiveravgift etter følgende satser for lønn og annen godtgjørelse for arbeid og oppdrag i og utenfor tjenesteforhold som arbeidsgiver plikter å innberette for arbeidstakere som har fylt 62 år og som er skattepliktig etter skatteloven § 3-1 eller § 3-4 til en kommune i

    sone IV: 3,3 pst.

    sone III: 4,3 pst.

    sone II: 10,1 pst.

    sone I: 10,1 pst.

    Inntil differansen mellom den arbeidsgiveravgift som ville følge av satsen på 10,1 pst. og den arbeidsgiveravgift som ville følge av

    overstiger 270 000 kroner for foretaket i 2004, er satsen likevel:

    sone IV: 1,1 pst.

    sone III: 2,4 pst.

    sone II: 6,6 pst.

    For foretak som nevnt i bokstav g skal satsen være 10,1 pst. for arbeidstakere som har fylt 62 år. Inntil differansen mellom den arbeidsgiveravgift som ville følge av satsen på 10,1 pst. og den arbeidsgiveravgift som ville følge av

    overstiger 270 000 kroner for foretaket i 2004, er satsen likevel:

    sone V: 0 pst.

    sone IV: 1,1 pst.

    sone III: 2,4 pst.

    Sone II: 6,6 pst.

    For foretak som nevnt i bokstav h første ledd og bokstav l første pkt., skal satsen være 10,1 pst. for arbeidstakere som har fylt 62 år.

    For foretak som nevnt i bokstav j skal satsen være i

    sone IV: 1,1 pst.

    sone III: 2,4 pst.

    sone II: 6,6 pst.

    sone I: 10,1 pst.

    for arbeidstakere som har fylt 62 år.

    Beregning av arbeidsgiveravgift etter denne bokstav skjer fra og med første hele avgiftstermin etter at arbeidstakeren har fylt 62 år.

  14. Når arbeidstaker fra samme arbeidsgiver mottar ytelser på mer enn 16 ganger gjennomsnittet av grunnbeløpet i folketrygden i 2004, skal det i tillegg til satsene nevnt ovenfor regnes en særskilt avgift etter en sats på 12,5 pst. av det overskytende.

§ 2. Trygdeavgift

  1. Av pensjon, føderåd, livrente som ledd i pensjonsordning i arbeidsforhold, utbetalinger under individuell pensjonsavtale etter skatteloven § 6-47 bokstav c, utbetalinger etter innskuddspensjonsloven og personinntekt for skattyter under 17 år og over 69 år, som nevnt i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 1: 3 pst.
  2. Av lønnsinntekt og annen personinntekt som nevnt i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 2: 7,8 pst.
  3. Av næringsinntekt og annen personinntekt som nevnt i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 3: 10,7 pst.
  4. Avgift av næringsinntekt (annen ervervsinntekt) i jord- og skogbruk som overstiger 7,8 pst. av inntekten, skal dekkes med tilskudd knyttet til jordbruksoppgjøret. Næringsinntekt er i denne sammenhengen inntekt som nevnt i forskrift gitt av Finansdepartementet 5. oktober 1970 nr. 2 om levering av årsoppgave og om avgiftsfrie uttak i jordbruk med binæringer og skogbruk.

§ 3. Tilskudd fra kommunene og fylkeskommunene som nevnt i folketrygdloven § 23-9 annet ledd

  1. I kommuner: 0 pst.
  2. I fylkeskommuner: 0 pst.

§ 4. Forskriftsfullmakt

Kongen gir regler om grunnlag og satser for avgifter og tilskudd etter folketrygdloven § 23-4 for visse grupper av medlemmer i trygden. Departementet gir regler til utfylling og gjennomføring av bestemmelsene i § 1.

Forslag til Stortingets vedtak om produktavgift til folketrygden for fiskeri-, hval- og selfangstnæringen for 2004

Med hjemmel i folketrygdloven § 23-5 annet ledd fastsettes:

I

I 2004 skal følgende avgifter til folketrygden dekkes ved en produktavgift på omsetning av fisk, hval og sel, og produkter av disse, fra fartøy som har drevet egen fangstvirksomhet innenfor det aktuelle kalenderår:

  1. Trygdeavgift over 7,8 pst. av pensjonsgivende inntekt fra fiske, hval- og selfangst i inntektsåret.
  2. Arbeidsgiveravgift på hyre til mannskapet på fiske-, hvalfangst- og selfangstfartøy.
  3. Premie til kollektiv yrkesskadetrygd for fiskere, hval- og selfangere.
  4. Avgift til dekking av de utgiftene folketrygden har med stønad til arbeidsløse fiskere, hval- og selfangere.
  5. Avgift til dekking av de utgiftene folketrygden har i forbindelse med ordningen med frivillig tilleggstrygd for sykepenger til manntallsførte fiskere, hval- og selfangere.

II

Produktavgiften skal være 3,8 pst. for 2004.

Avgift på omsetning av råfisk, råfiskprodukter, hval og hvalprodukter innkreves av godkjente salgslag, jf. lov 14. desember 1951 nr. 3 om omsetning av råfisk § 3. Ved fiske på fjerne farvann der omsetningen foregår utenom salgslag og ved omsetning av sel og produkter av sel, skal den avgiftspliktige innbetale produktavgiften til Fiskeridirektoratet.

Forslag til Stortingets vedtak om avgift til statskassen på arv og gaver for budsjetterminen 2004

§ 1

Av arv og gaver som er avgiftspliktige etter lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver, skal det fra 1. januar 2004 svares avgift til statskassen etter reglene i dette vedtaket.

§ 2

Fradrag etter arveavgiftsloven § 15 annet ledd for begravelsesomkostninger, skifteomkostninger og utgifter til gravsted settes til 35 000 kroner, hvis ikke høyere utgifter er legitimert.

Utgifter til dokumentavgift og tinglysing kommer særskilt til fradrag.

Fradrag etter arveavgiftsloven § 17 for avgiftspliktig som ikke har fylt 21 år settes til 50 000 kroner pr. år.

§ 3

Avgiftsgrunnlaget rundes nedover til nærmeste tall som kan deles med 1 000.

§ 4

Av arv og gaver til arvelaterens/giverens barn, fosterbarn - herunder stebarn som har vært oppfostret hos arvelateren/giveren - og foreldre, svares:

Av de første 250 000 kroner intet
Av de neste 300 000 kroner 8 pst.
Av overskytende beløp 20 pst.

§ 5

Av arv og gaver som ikke går inn under § 4, svares:

Av de første 250 000 kroner intet
Av de neste 300 000 kroner 10 pst.
Av overskytende beløp 30 pst.

Forslag til vedtak om CO2-avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen for budsjetterminen 2004

Fra 1. januar 2004 skal det i henhold til lov 21. desember 1990 nr. 72 om avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen betales CO2 -avgift til statskassen etter følgende satser:

  1. for gass 76 øre pr. standardkubikkmeter,
  2. for olje eller kondensat 76 øre pr. liter.

For mineralske produkter som omfattes av bokstav b), og som er avgiftsbelagt etter Stortingets vedtak om CO2-avgift på mineralske produkter, skal satsen være 46 øre pr. liter.

Forslag til vedtak om merverdiavgift for budsjetterminen 2004 (kap. 5521, post 70)

§ 1

  1. Fra 1. januar 2004 skal det betales 24 pst. avgift etter bestemmelsene i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift.
  2. Fra 1. januar 2004 skal det betales 11,11 pst. avgift av omsetning som nevnt i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift § 39 og godtgjørelse som nevnt i samme lov § 41.

§ 2

Fra 1. januar 2004 skal det betales 12 pst. avgift etter bestemmelsene i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift for næringsmidler. Som næringsmidler anses enhver mat- eller drikkevare og enhver annen vare som er bestemt til å konsumeres av mennesker, unntatt:

  1. legemidler,
  2. vann fra vannverk,
  3. tobakkvarer,
  4. alkoholholdige drikkevarer.

§ 3

  1. Fra 1. januar 2004 skal det betales 6 pst. avgift etter bestemmelsene i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift for kringkastingsselskap under utøvelse av allmennkringkasting som er finansiert av kringkastingsavgift som nevnt i kringkastingsloven § 6-4.
  2. Fra 1. mars 2004 skal det betales 6 pst. avgift etter bestemmelsene i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift for:
    1. Tjenester som gjelder persontransport.
    2. Formidling av tjenester som nevnt i bokstav a.
    3. Transport av kjøretøy på ferge eller annet fartøy på innenlands veisamband.

§ 4

Departementet kan gi nærmere forskrifter om avgrensing av avgiftsplikten.

Forslag til vedtak om særavgifter til statskassen for budsjetterminen 2004

Om avgift på alkohol (kap. 5526, post 71 og 72)

§ 1

Fra 1. januar 2004 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel eller innenlandsk tilvirking av sprit, isopropanol, brennevin, vin, fruktvin, mjød og øl mv. med følgende beløp:

A. Brennevinsbasert drikk med alkoholstyrke over 0,7 volumprosent:

kr 5,40 pr. volumprosent og liter.

B. Annen alkoholholdig drikk:

  1. med alkoholstyrke over 4,75 til volumprosent alkohol; kr 3,52 pr. volumprosent og liter.
  2. med alkoholstyrke;
    1. til og med 0,7 volumprosent alkohol avgiftslegges etter regelverket for alkoholfrie drikkevarer,
    2. over 0,7 til og med 2,75 volumprosent alkohol: kr 2,41 pr. liter,
    3. over 2,75 til og med 3,75 volumprosent alkohol: kr 9,11 pr. liter,
    4. over 3,75 til og med 4,75 volumprosent alkohol: kr 15,77 pr. liter.

Departementet kan gi forskrifter om den avgiftspliktige alkoholstyrken. Alkohol i essenser som innføres, avgiftsbelegges etter de satser og regler som gjelder for sprit og isopropanol, jf. § 2 bokstav e. Departementet kan bestemme at det skal betales avgift på alkoholen også i andre varer til fortæring mv. som innføres.

Satsene i avsnittene foran gjelder også varer som ved kjøp eller som gave innføres med samtykke gitt i medhold av alkohollovgivningen.

Departementet kan gi forskrifter om forenklet avgiftsberegning for varer som reisende innfører til personlig bruk utover avgiftsfri kvote.

§ 2

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

  1. selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet,
  2. selges eller innføres til Den nordiske investeringsbanken og som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet,
  3. fra tilvirkers eller importørs lager
    1. utføres til utlandet,
    2. leveres som proviant mv. til bruk eller salg om bord i fartøyer eller luftfartøyer i utenriks fart, eller leveres til bruk i forbindelse med utforsking og utnytting av undersjøiske naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, etter de samme bestemmelser som gjelder for toll,
    3. legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1,
    4. kommer i retur
  4. brukes ved framstilling av essenser i tilfelle som nevnt i punkt c,
  5. leveres til teknisk, vitenskapelig eller medisinsk bruk og som er gjort utjenlig til drikk (denaturert) eller på annen måte finnes garantert mot å bli brukt til drikk,
  6. bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk,
  7. brukes som råstoff eller hjelpemiddel ved fremstilling av alkoholholdige ferdigvarer. Fritaket gjelder kun avgift på alkohol i essenser mv. som innføres,
  8. selges til eller innføres av NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred,
  9. fremstilles ved ikke ervervsmessig produksjon. Fritaket gjelder kun øl og vin til eget bruk.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3

Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 4

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 5

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 6

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

Om avgift på tobakkvarer (kap. 5531, post 70)

§ 1

Fra 1. januar 2004 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen etter følgende satser av:

  1. Sigarer: kr 1,77 pr. gram av pakningens nettovekt.

    Vekten av fastmunnstykke skal tas med i den nettovekt som danner grunnlaget for beregning av avgiften.

  2. Sigaretter: kr 1,77 pr. stk.

    Med èn sigarett menes en sigarett som har en lengde til og med 90 mm, som to regnes sigaretten dersom den har en lengde på over 90 mm, men maks 180 mm, osv.

    Filter og munnstykke tas ikke med ved beregningen av lengden.

  3. Røyketobakk, karvet skråtobakk, råtobakk i forbrukerpakning: kr 1,77 pr. gram av pakningens nettovekt.
  4. Skråtobakk: kr 0,57 pr. gram av pakningens nettovekt.
  5. Snus: kr 0,57 pr. gram av pakningens nettovekt.
  6. Sigarettpapir og sigaretthylser: kr 0,027 pr. stk. av innholdet i pakningen.

Departementet kan gi forskrifter om en forenklet avgiftsberegning for varer som reisende innfører til personlig bruk utover avgiftsfri kvote.

§ 2

Varer som er ment - eller som departementet finner er tjenlig - som erstatning for forannevnte varer, kan undergis avgiftsplikt etter nærmere bestemmelse av departementet. Når slik avgiftsplikt blir pålagt, skal avgiften svares med beløp som så vidt mulig motsvarer avgiften etter § 1 for tilsvarende tobakkvare.

§ 3

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

  1. Selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet.
  2. Selges eller innføres til Den nordiske investeringsbanken og som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet.
  3. Fra/til tilvirkers eller importørs lager
    1. utføres til utlandet,
    2. leveres som proviant mv. til bruk eller salg om bord i fartøyer eller luftfartøyer i utenriks fart, eller leveres til bruk i forbindelse med utforsking og utnytting av undersjøiske naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, etter de samme bestemmelser som gjelder for toll,
    3. legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1,
    4. kommer i retur.
  4. Kvalitetsprøves og forbrukes i fabrikker eller på lager.
  5. Bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk.
  6. Selges til eller innføres av NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 4

Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 5

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 6

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 7

Departementet kan gi forskrifter om avgrensning og utfylling av bestemmelsene i §§ 1 og 2.

§ 8

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

Om avgift på motorvogner mv. (kap. 5536)

I. Engangsavgift på motorvogner mv. (kap. 5536, post 71)

§ 1

Fra 1. januar 2004 skal det i henhold til lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter betales avgift til statskassen:

  1. ved første gangs registrering av motorvogner i det sentrale motorvognregisteret,
  2. når betingelsene for avgiftsfrihet eller avgiftsnedsettelse ved første gangs registrering ikke lenger er oppfylt,
  3. når en motorvogn som ikke tidligere er registrert her i landet urettmessig tas i bruk uten slik registrering,
  4. når oppbygget motorvogn tas i bruk før ny registrering.

§ 2

Avgiften betales etter følgende avgiftsgrupper og satser:

Avgiftsgruppe a:

  1. Personbiler,
  2. varebiler klasse 1 og
  3. busser under 6 meter med inntil 17 seteplasser:
kr 34,00 pr. kg av de første 1 150 kg av egenvekten,
kr 68,00 pr. kg av de neste 250 kg av egenvekten,
kr 136,01 pr. kg av de neste 100 kg av egenvekten,
kr 158,18 pr. kg av resten (vektavgift),
dessuten:
kr 10,04 pr. cm3 av de første 1 200 cm3 av slagvolumet,
kr 26,28 pr. cm3 av de neste 600 cm3 av slagvolumet,
kr 61,82 pr. cm3 av de neste 400 cm3 av slagvolumet,
kr 77,23 pr. cm3 av resten (slagvolumavgift),
dessuten:
kr 131,33 pr. kW av de første 65 kW av motoreffekten,
kr 479,00 pr. kW av de neste 25 kW av motoreffekten,
kr 958,30 pr. kW av de neste 40 kW av motoreffekten,
kr 1621,68 pr. kW av resten (motoreffektavgift).

Avgiftsgruppe b:

Varebiler klasse 2:

20 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.

Avgiftsgruppe c:

Campingbiler:

13 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.

Avgiftsgruppe d:

Kombinerte biler med tillatt totalvekt inntil 7 500 kg:

55 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.

Avgiftsgruppe e:

Beltebiler:

36 pst. av verdiavgiftsgrunnlaget.

Avgiftsgruppe f:

Motorsykler:

kr 9029 pr. stk (stykkavgift),

dessuten:

kr 0 pr. cm3 av de første 125 cm3 av slagvolumet,
kr 31,02 pr. cm3 av de neste 775 cm3 av slagvolumet,
kr 68,00 pr. cm3 av resten (slagvolumavgift),

dessuten:

kr 0 pr. kW av de første 11 kW av motoreffekten,
kr 401,81 pr. kW av resten (motoreffektavgift).

Avgiftsgruppe g:

Beltemotorsykler (snøscootere):

kr 12,73 pr. kg av de første 100 kg av egenvekten,
kr 25,45 pr. kg av de neste 100 kg av egenvekten,
kr 50,89 pr. kg av resten (vektavgift),

dessuten:

kr 2,66 pr. cm3 av de første 200 cm3 av slagvolumet,
kr 5,30 pr. cm3 av de neste 200 cm3 av slagvolumet,
kr 10,60 pr. cm3 av resten (slagvolumavgift),

dessuten:

kr 33,93 pr. kW av de første 20 kW av motoreffekten,
kr 67,85 pr. kW av de neste 20 kW av motoreffekten,
kr 135,70 pr. kW av resten (motoreffektavgift).

Avgiftsgruppe h:

Motorvogner i avgiftsgruppe a, som ved første gangs registrering her i landet blir registrert på løyveinnehaver til bruk som ordinær drosje (ikke reserve- eller erstatningsdrosje) eller for transport av funksjonshemmede:

40 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.

Avgiftsgruppe i:

Avgiftspliktige motorvogner som er 30 år eller eldre:

kr 2 973.

Avgiftsgruppe j:

Busser under 6 meter med inntil 17 sitteplasser, hvorav minst 10 er fastmontert i fartsretningen:

35 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.

§ 3

Av motorvogner i avgiftsgruppe a - d og g - j skal det i tillegg til avgiften under § 2 svares en vrakpantavgift på kr 1 300 pr. motorvogn. Avgiften inngår ikke i beregningsgrunnlaget for merverdiavgiften.

Departementet kan gi forskrifter om refusjon av vrakpantavgift for motorvogn som utføres til utlandet.

§ 4

Ved beregning av avgift basert på egenvekt, slagvolum og motoreffekt benyttes de tekniske data som skal fastsettes i forbindelse med motorvognens typegodkjenning og/eller skal fremkomme i motorvognens norske vognkort.

Verdiavgiftsgrunnlaget er ved innenlandsk tilvirkning prisen fra produsent og ved innførsel tollverdien.

Fra de nevnte regler gjøres det unntak for følgende grupper:

  1. Motorvogner som har vært registrert i utlandet før registrering her i landet.
  2. Motorvogner som benytter stempeldrevet forbrenningsmotor i kombinasjon med elektrisk motor (hybridbiler) til framdrift. For slike motorvogner inngår verken effekten knyttet til den elektriske motoren eller vekten av elektromotor og batteripakke i avgiftsgrunnlaget.

Departementet kan gi forskrifter om fastsettelse av avgiften for disse grupper og om fradrag for bruk o.l.

§ 5

Departementet kan gi forskrifter om hvilken avgiftsgruppe den enkelte motorvogn skal henføres under.

Oppstår det avgiftsmessig tvil om hvilken avgiftsgruppe den enkelte motorvogn skal henføres under, avgjøres dette av departementet med bindende virkning.

§ 6

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på:

  1. Motorvogner som registreres på kjennemerker med gule tegn på blå reflekterende bunn.
  2. Motorvogner registrert på Den nordiske investeringsbanken og som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet.
  3. Motorvogner som registreres på NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.
  4. Lett pansrete motorvogner til offentlig bruk.
  5. Motorvogner til bruk utelukkende som banekjøretøy og i rally, samt motorsykler til bruk utelukkende i trial- og endurukonkurransekjøring.
  6. Ambulanser, herunder leilighetsambulanser.
  7. Begravelseskjøretøy.
  8. Beltemotorsykler som ved første gangs registrering her i landet blir registrert på humanitær institusjon som skal nytte kjøretøyet i ambulansetjeneste.
  9. Motorvogner som bare bruker elektrisitet til framdrift.
  10. Busser som ved første gangs registrering her i landet blir registrert på:
    1. innehaver av løyve etter §§ 6 eller 9 i lov 21. juni 2002 nr. 45 om yrkestransport med motorvogn og fartøy, eller som er utleiet på kontrakt med varighet på ett år eller mer til innehaver av slikt løyve. Fritaket gjelder også busser som utfører rutetransport basert på kontrakt med varighet på ett år eller mer inngått med myndighet eller selskap som innehar slikt ruteløyve.
    2. institusjon eller organisasjon som tilbyr transport av funksjonshemmede mv.
  11. Motorvogner som innføres som arvegods.
  12. Beltevogner til Forsvaret.
  13. Spesialutrustede kjøretøy til bruk for brannvesenet.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 7

Departementet kan gi forskrifter om tilbakebetaling av tilskuddsbeløp og om tilleggsberegning av særavgift og merverdiavgift hvor det:

  1. innen 3 år regnet fra registreringen skjer opphør av bruken av bil som drosje eller for transport av funksjonshemmede, jf. § 2 avgiftsgruppe h,
  2. innen 1 år regnet fra registreringen skjer opphør av bruken av buss i tilfelle som er gitt avgiftsfritak etter § 6 nr. 10.

§ 8

Departementet kan gi forskrifter om betaling av avgifter ved endring av en motorvogns avgiftsmessige status til en avgiftsgruppe med høyere avgiftssats, og om hva som skal anses som slik endring.

Departementet kan gi forskrifter om betaling av avgifter dersom det foretas endringer av en motorvogn som har betydning for grunnlaget for beregning av avgiften, og om hva som skal anses som en slik endring.

§ 9

Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 10

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 11

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning eller også ellers en klart urimelig virkning.

§ 12

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

II. Årsavgift (kap. 5536, post 72)

§ 1

For 2004 betales i henhold til lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter avgift til statskassen med:

  1. kr 2 405 av:
    1. personbiler med tillatt totalvekt mindre enn 12 000 kg,
    2. varebiler,
    3. campingbiler med tillatt totalvekt mindre enn 12 000 kg,
    4. busser under 6 meter med inntil 17 seteplasser (minibusser),
    5. kombinerte biler med tillatt totalvekt mindre enn 7 500 kg,
    6. årsprøvekjennemerker for kjøretøy.
  2. kr 920 av campingtilhengere med egenvekt over 350 kg.
  3. kr 1 200 av motorsykler; trehjuls, lette, mellomtunge og tunge.
  4. kr 1 395 av:
    1. følgende kjøretøy med tillatt totalvekt fra 3 500 kg inntil 12 000 kg:
      • lastebiler
      • trekkbiler,
    2. kombinerte biler med tillatt totalvekt fra 7 500 kg inntil 12 000 kg,
    3. busser med tillatt totalvekt mindre enn 12 000 kg som ikke faller inn under nr. 1 bokstav d.

§ 2

Unntatt fra avgiftsplikt er:

  1. Kjøretøy som er registrert på kjennemerker med gule tegn på blå reflekterende bunn.
  2. Motorvogn som er registrert på Den nordiske investeringsbanken og som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet.
  3. Motorvogn som er registrert på innehaver av løyve etter § 9 i lov 21. juni 2002 nr. 45 om yrkestransport med motorvogn eller fartøy som drosje (ikke reserve- eller erstatningsdrosje) eller for transport av funksjonshemmede.
  4. Motorvogn som er registrert på innehaver av løyve etter § 6 i lov 21. juni 2002 nr. 45 om yrkestransport med motorvogn eller fartøy, eller som er utleiet på kontrakt med varighet på ett år eller mer til innehaver av slikt løyve. Fritaket gjelder også motorvogn som utfører rutetransport basert på kontrakt med varighet på ett eller mer inngått med myndighet eller selskap som innehar slikt ruteløyve.
  5. Motorvogn som er godkjent og registrert som ambulanse (herunder leilighetsambulanse) eller registrert som begravelseskjøretøy på begravelsesbyrå o.l.
  6. Kjøretøy som er registrert på kjennemerker med lysegule typer på sort bunn.
  7. Kjøretøy som er 30 år eller eldre.
  8. Kjøretøy som dokumenteres levert senest innen avgiftens forfall til godkjent oppsamlingsplass for bilvrak eller til bilopphuggeri for vraking/hugging.
  9. Kjøretøy som er registrert på NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.
  10. Kjøretøy som drives kun med elektrisk strøm (el-biler).

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3

For kjøretøy som er registrert pr. 1. januar eller som blir registrert i 1. halvår, og for årsprøvekjennemerker som er tildelt pr. 1. januar eller som blir tildelt i 1. halvår, skal det svares full avgift.

På vilkår departementet kan fastsette, skal det svares halv avgift på kjøretøy som:

  1. dokumenteres levert til godkjent oppsamlingsplass for bilvrak eller til bilopphuggeri for vraking/hugging i første halvår, men etter avgiftens forfall,
  2. registreres eller tildeles årsprøvekjennemerker i annet halvår.

§ 4

Avgift som ikke er betalt innen forfall, forhøyes med kr 250. Departementet kan gi forskrifter om innkreving av tilleggsavgiften.

§ 5

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 6

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 7

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

§ 8

Departementet kan gi forskrifter om at betalt årsavgift kan refunderes i tilfelle der motorkjøretøy stjeles i løpet av avgiftsåret.

III. Vektårsavgift (kap. 5536, post 73)

§ 1

Fra 1. januar 2004 skal det i henhold til lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter betales årsavgift til statskassen på innenlandsregistrerte kjøretøy på minst 12 000 kg etter følgende satser (kroner):

1. Vektgradert årsavgift

A. Motorkjøretøyer

Annet
Avgiftsgruppe Luft- fjærings-
fjæring system
2 aksler
12 000 - 12 999 kg 0 277
13 000 - 13 999 kg 277 769
14 000 - 14 999 kg 769 1 081
15 000 - og over 1 081 2 449
3 aksler
12 000 - 14 999 kg 0 0
15 000 - 16 999 kg 277 483
17 000 - 18 999 kg 483 992
19 000 - 20 999 kg 992 1 287
21 000 - 22 999 kg 1 287 1 983
23 000 - og over 1 983 3 083
Minst 4 aksler
12 000 - 24 999 kg 1 287 1 305
25 000 - 26 999 kg 1 305 2 038
27 000 - 28 999 kg 2 038 3 234
29 000 - og over 3 234 4 798

B. Kombinasjoner av kjøretøy (vogntog)

Annet
Avgiftsgruppe Luft- fjærings-
fjæring system
2 + 1 aksler
12 000 - 13 999 kg 0 0
14 000 - 15 999 kg 0 0
16 000 - 17 999 kg 0 125
18 000 - 19 999 kg 125 285
20 000 - 21 999 kg 285 670
22 000 - 22 999 kg 670 866
23 000 - 24 999 kg 866 1 564
25 000 - 27 999 kg 1 564 2 742
28 000 kg og over 2 742 4 812
2 + 2 aksler
16 000 - 24 999 kg 268 624
25 000 - 25 999 kg 624 1 027
26 000 - 27 999 kg 1 027 1 511
28 000 - 28 999 kg 1 511 1 823
29 000 - 30 999 kg 1 823 2 994
31 000 - 32 999 kg 2 994 4 155
33 000 kg og over 4 155 6 309
2 + minst 3 aksler
16 000 - 37 999 kg 3 306 4 602
38 000 - 40 000 kg 4 602 6 256
Over 40 000 kg 6 256 8 498
Minst 3+1 aksler
16 000 - 24 999 kg 268 624
25 000 - 25 999 kg 624 1 027
26 000 - 27 999 kg 1 027 1 511
28 000 - 28 999 kg 1 511 1 823
29 000 - 30 999 kg 1 823 2 994
31 000 - 32 999 kg 2 994 4 155
33 000 - og over 4 155 6 309
Minst 3 + 2 aksler
16 000 - 37 999 kg 2 921 4 058
38 000 - 40 000 kg 4 058 5 612
Over 40 000 kg 5 612 8 302
Minst 3 + minst 3 aksler
16 000 - 37 999 kg 1 662 2 012
38 000 - 40 000 kg 2 012 3 002
Over 40 000 kg 3 002 4 782

og

2. Miljødifferensiert årsavgift for dieseldrevne kjøretøy

Vektklasser Avgasskravnivå
Ikke EURO EURO I EURO II EURO III
12 000 - 19 999 kg 5 885 3 270 2 288 0
20 000 kg og over 10 463 5 994 4 250 0

§ 2

Departementet kan gi forskrifter om hvilke fjæringssystemer som kan likestilles med luftfjæring og om fastsettelse av avgasskravnivå, herunder om krav til dokumentasjon for registreringsår og avgasskravnivå.

Departementet kan også gi forskrifter om etterberegning av avgift dersom det viser seg at et kjøretøy ikke oppfyller de krav til avgassutslipp som lå til grunn for beregning av avgiften.

§ 3

Departementet kan gi forskrifter om betaling av avgift for utenlandsregistrerte kjøretøy etter antall døgn de befinner seg i Norge (døgnavgift), herunder fastsette høyere døgnavgift for kjøretøy som er registrert i et land som krever høyere bruksavgifter av norske kjøretøy enn av dette lands kjøretøy, samt treffe gjensidige avtaler med andre land om fritak for eller nedsettelse av døgnavgiften.

§ 4

Grunnlaget for avgiften er den vekt som er oppgitt som tillatt totalvekt i motorvognregisteret, for semitrailere den del av totalvekten som faller på semitrailerens aksler. Departementet kan gi forskrifter om at avgiftsgrunnlaget kan settes lavere enn kjøretøyets tillatte totalvekt.

Hvis kjøretøyets totalvekt ikke direkte går frem av vognkortet, settes totalvekten til summen av kjøretøyets egenvekt og tillatt (registrert) lasteevne.

§ 5

Følgende kjøretøy er fritatt for vektgradert og miljødifferensiert årsavgift:

  1. traktorer,
  2. kjøretøy registrert på kjennemerker med lysegule typer på sort bunn,
  3. motorredskaper,
  4. kjøretøy som er registrert på innehaver av løyve etter §§ 4 eller 6 i lov 21. juni 2002 nr. 45 om yrkestransport med motorvogn eller fartøy, eller som er utleiet på kontrakt med varighet på ett år eller mer til innehaver av slikt løyve. Fritaket gjelder også motorvogn som utfører rutetransport basert på kontrakt med varighet på ett år eller mer inngått med myndighet eller selskap som innehar slikt ruteløyve. Som turvogn menes i denne sammenheng busser med over 8 sitteplasser i tillegg til førersete og tillatt totalvekt over 5 000 kg,
  5. kjøretøy som er 30 år eller eldre. Fritaket gjelder ikke tilhengere,
  6. kjøretøy som i forbindelse med transport av gods fraktes på jernbane (kombinert godstransport),
  7. kjøretøy som er registrert på NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 6

Departementet kan gi forskrifter om utskriving av avgiften i flere terminer, og om forholdsmessig beregning av avgiften ved avregistrering, vraking og omregistrering.

Departementet kan gi forskrifter om betaling av avgift basert på en dagsats på 2 pst. av full vektårsavgift med et fastsatt minstebeløp.

§ 7

Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 8

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 9

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 10

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

IV. Omregistreringsavgift (kap. 5536, post 75)

§ 1

Fra 1. januar 2004 skal det i henhold til lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter betales avgift til statskassen ved omregistrering av nedenfor nevnte, tidligere her i landet registrerte motorvogner og tilhengere med følgende beløp:

Registreringsår
2004 2002 2001 2000 1992
og til og
2003 1993 eldre
kr kr kr kr kr
a. Mopeder. Motorsykler. Beltemotorsykler.
1. Mopeder 550 550 550 550 550
2. Motorsykler og beltemotorsykler med motor til og med 250 cm3 slagvolum 1 569 1 569 1 569 1 569 1 367
3. Motorsykler og beltemotorsykler med motor over 250 cm3 slagvolum 2 615 2 615 2 615 2 615 1 367
b. Personbiler. Busser.
Egenvekt (typegodkjent):
1. t.o.m. 800 kg 7 683 5 820 4 387 2 932 1 367
2. over 800 kg t.o.m. 1 200 kg 10 490 8 158 6 038 4 186 1 367
3. over 1 200 kg t.o.m. 1 600 kg 15 084 11 716 8 566 5 820 1 367
4. over 1 600 kg 19 536 15 084 11 029 7 528 1 367
c. Lastebiler. Trekkbiler. Varebiler. Kombinerte biler. Campingbiler. Beltebiler.
Egenvekt (typegodkjent):
1. t.o.m. 1 000 kg 6 239 4 801 3 766 2 398 1 367
2. over 1 000 kg t.o.m. 2 000 kg 9 525 7 738 5 760 3 977 1 367
3. over 2 000 kg t.o.m. 3 000 kg 12 547 10 035 7 450 5 096 1 367
4. over 3 000 kg t.o.m. 4 000 kg 17 272 13 811 10 358 6 957 6 957
5. over 4 000 kg t.o.m. 5 000 kg 22 207 17 716 13 318 8 880 8 880
6. over 5 000 kg 26 810 21 492 16 064 10 803 10 803
d. Biltilhengere, herunder semitrailere og campingtilhengere, med egenvekt over 350 kg.
Egenvekt (typegodkjent):
1. over 350 kg t.o.m. 1 000 kg 6 234 4 800 3 766 2 398 2 398
2. over 1 000 kg t.o.m. 2 000 kg 7 198 5 760 4 387 2 812 2 812
3. over 2 000 kg t.o.m. 3 000 kg 8 719 7 017 5 262 3 510 3 510
4. over 3 000 kg t.o.m. 4 000 kg 11 596 9 208 7 088 4 608 4 608
5. over 4 000 kg t.o.m. 5 000 kg 16 343 13 157 9 870 6 526 6 526
6. over 5 000 kg 21 575 16 941 12 669 8 444 8 444

§ 2

Det gis fritak eller refusjon av avgift ved omregistrering av kjøretøy:

  1. ved ren navneendring (bevilling for/registrering av navnebytte må foreligge),
  2. på ektefelle,
  3. mellom foreldre og barnsom arv (fullt skifte),
  4. som er 30 år eller eldre,
  5. som utloddes og som tidligere har vært registrert på utlodderen,
  6. som skal registreres på kjennemerker med gule tegn på blå reflekterende bunn,
  7. på NATO eller NATOs hovedkvarter i Norge, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred,
  8. som registreres på Den nordiske investeringsbanken og som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet,
  9. som har vært registrert på samme eier i 2 måneder eller mindre (samlet påskiltings-/registreringstid),
  10. som tas tilbake av selger som følge av hevet kjøp etter kjøpslovens bestemmelser,
  11. ved fusjon mellom aksjeselskaper,
  12. ved omdannelse av virksomheter når tidligere og ny(e) eier(e) er identiske,
  13. ved sletting av registrert eier eller medeier i motorvognregisteret.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 4

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 5

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

V. Avgift på bensin (kap. 5536, post 76)

§ 1

Fra 1. januar 2004 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på bensin. Avgift betales med følgende beløp pr. liter:

  1. for blyholdig bensin: kr 4,80,
  2. for blyfri bensin: kr 3,96.

Avgiften kommer i tillegg til avgift som skal betales i henhold til Stortingets vedtak om CO2-avgift på mineralske produkter.

Departementet kan gi forskrifter om hvilke produkter som omfattes av avgiftsplikten og om avgrensing og utfylling av reglene i denne bestemmelsen. Departementet kan videre gi forskrifter om at det skal betales avgift av annet flytende brennstoff som anses anvendelig som motordrivstoff. Departementet avgjør hva som er anvendelig som motordrivstoff.

§ 2

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på bensin til følgende anvendelsesområder:

  1. Utførsel.
  2. Fly, unntatt Forsvarets fly.
  3. Diplomater m.m.
  4. Nødvendig bruk i Den nordiske investeringsbankens offisielle virksomhet.
  5. Teknisk og medisinsk formål.
  6. Som har tilknytning til utnyttelse av naturforekomster i havområder utenfor norsk terriorialgrense.
  7. Båter og snøscootere i veiløse strøk.
  8. Legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1.
  9. Reisegods og reiseutstyr.
  10. Motorsager og andre arbeidsredskaper med 2-taktsmotor der den benyttede bensin har særlige helse- og miljømessige egenskaper.
  11. Bensin gjenvunnet i VRU-anlegg (Vapour Recovery Unit).
  12. NATO eller NATOs hovedkvarter i Norge, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.
  13. Kommer i retur til registrert virksomhets lager.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3

I tilfelle misbruk kan departementet nekte avgiftsfritak eller tilskudd for kortere eller lengre tid.

§ 4

Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 5

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 6

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 7

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

VI. Avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn (autodieselavgift) (kap. 5536, post 77)

§ 1

Fra 1. januar 2004 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen med kr 3,23 pr. liter mineralolje til framdrift av motorvogn. For mineralolje til framdrift av motorvogn som inneholder 0,005 pst. vektandel svovel eller mindre, betales avgift med kr 2,88 pr. liter. Departementet kan gi forskrifter om hvilke produkter som omfattes av avgiftsplikten og om avgrensing og utfylling av reglene i denne bestemmelsen.

Avgiften kommer i tillegg til avgift som skal betales i henhold til Stortingets vedtak om CO2- og svovelavgift på mineralske produkter.

§ 2

Når oljer er merket i samsvar med forskrift fastsatt av departementet, skal det ikke ilegges avgift etter § 1 første ledd.

Departementet kan i særskilte enkeltstående tilfeller bestemme at:

  1. fritak for avgiftsplikten kan skje på annen måte enn bruk av merket olje, eller
  2. avgift skal betales ved bruk av merket olje.

§ 3

På vilkår fastsatt av departementet kan det benyttes merket olje:

  1. I følgende motorvogner:
    1. traktorer,
    2. motorvogner registrert på kjennemerker med lysegule typer på sort bunn,
    3. motorredskaper,
    4. tilhørende fremmede lands diplomatiske tjenestemenn som er tilsatt her og er offisielt anmeldt. Det samme gjelder for mineralolje til framdrift av motorvogn som nyttes av utsendt generalkonsul, konsul og visekonsul i den utstrekning tilsvarende norske tjenestemenn nyter samme fordel i vedkommende fremmede land,
    5. tilhørende Den nordiske investeringsbanken og som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet,
    6. motorvogn tilhørende NATO eller NATOs hovedkvarter i Norge, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.
  2. Til annen bruk enn framdrift av motorvogn.

§ 4

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på autodiesel som bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 5

Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 6

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 7

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 8

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

Om avgift på båtmotorer (kap. 5537, post 71)

§ 1

Fra 1. januar 2004 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved import og innenlandsk tilvirking av båtmotorer (framdriftsmotorer) med kr 132,00 pr. hk. Som båtmotor anses også motorblokker til slike.

Avgiftsplikten gjelder båtmotorer på minst 9 hk.

Elektriske motorer er unntatt fra avgiftsplikt.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing og utfylling av denne bestemmelsen.

§ 2

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på båtmotorer som:

  1. Selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet.
  2. Er nødvendig for Den nordiske investeringsbankens offisielle virksomhet.
  3. Fra tilvirkers, importørs eller forhandlers lager
    1. utføres til utlandet,
    2. legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1,
    3. leveres til bruk i fartøy registrert i fiskebåtregisteret (dog ikke utenbordsmotorer og hekkaggregater),
    4. leveres til bruk i fartøy mv. registrert i skipsregisteret, med unntak av fritidsbåter,
    5. kommer i retur.
  4. Innføres tollfritt i medhold av tolltariffens innledende bestemmelser § 11, pkt. 10, 12, 13 eller 14 e.
  5. Benyttes i Forsvarets marinefartøy.
  6. Selges til eller innføres av NATO eller NATOs hovedkvarter i Norge, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3

Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 4

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 5

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 6

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

Om forbruksavgift på elektrisk kraft (kap. 5541, post 70)

§ 1

Fra 1. januar til og med 30. juni 2004 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på elektrisk kraft som leveres til husholdningsbruk her i landet. Som husholdningsbruk regnes også kraft levert til hytter og fritidshus. Avgiftssatsen er 9,67 øre pr. kWh.

Departementet kan gi forskrifter om avgiftsmessig avgrensing av husholdningsbruk.

Avgift oppkreves ikke for Finnmark og følgende kommuner i Nord-Troms: Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord.

§ 2

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på kraft som:

  1. er produsert ved energigjenvinningsanlegg og leveres direkte til husholdningsbruk,
  2. er produsert i aggregat med generator som har merkeytelse mindre enn 100 kVA og leveres direkte til husholdningsbruk,
  3. er produsert i nødstrømsaggregat i tilfeller hvor den normale elektrisitetsforsyning har sviktet,
  4. leveres til NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.
  5. leveres til Den nordiske investeringsbankens offisielle virksomhet.Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3

Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 4

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 5

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner om ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 6

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

Om grunnavgift på fyringsolje mv. (kap. 5542, post 70)

§ 1

Fra 1. januar 2004 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på mineralolje med kr 0,405 pr. liter.

§ 2

Unntatt fra avgiftsplikt er:

  1. flyparafin (jetparafin) som leveres til bruk om bord i fly,
  2. olje som pålegges avgift etter Stortingets vedtak om avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn (autodieselavgift).

§ 3

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på mineralolje til følgende anvendelsesområder:

  1. Utførsel.
  2. Skip i utenriks fart.
  3. Gods- og passasjertransport i innenriks sjøfart.
  4. Fiske og fangst i nære farvann.
  5. Fiske og fangst i fjerne farvann.
  6. Anlegg eller innretninger som har tilknytning til utnyttelse av naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, til transport mellom land og slike anlegg eller innretninger, og for spesialskip som har oppdrag i slik virksomhet.
  7. Legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1.
  8. Benyttes som råstoff i industriell virksomhet dersom mineraloljen i sin helhet inngår og forblir i det ferdige produkt.
  9. Innføres som reisegods eller reiseutstyr.
  10. Verneverdige fartøy, museumsjernbaner eller tekniske anlegg og kulturelle kulturminner på museumssektoren.
  11. NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.
  12. Treforedlingsindustrien, sildemel- og fiskemelindustrien.
  13. Nødvendig bruk i Den nordiske investeringsbankens offisielle virksomhet.
  14. Kommer i retur til registrert virksomhets lager.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 4

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift for andel av biodiesel i mineraloljen.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 5

Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 6

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 7

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 8

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

Om miljøavgifter på mineralske produkter mv.

A. CO2-avgift på mineralske produkter (kap. 5543, post 70)

§ 1

Fra 1. januar 2004 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales CO2-avgift til statskassen på følgende mineralske produkter i henhold til følgende satser:

  1. Generell sats
    1. Mineralolje: kr 0,51 pr. liter.
    2. Bensin: kr 0,76 pr. liter.
  2. Redusert sats, jf. § 2
    1. Mineralolje: kr 0,30 pr. liter. For treforedlingsindustrien, sildemel- og fiskemelindustrien er satsen kr 0,26 pr. liter.
    2. Bensin: kr 0,27 pr. liter.

Departementet kan gi forskrifter om hvilke produkter som omfattes av avgiftsplikten og om avgrensing og utfylling av reglene i denne bestemmelsen.

§ 2

Det skal betales redusert sats, gis refusjon eller tilskudd i henhold til § 1 nr. 2 til følgende anvendelsesområder:

  1. Mineralolje til bruk i
    1. Fly som flyr mellom norske flyplasser.
    2. Anlegg eller innretninger som har tilknytning til utnyttelse av naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, til transport mellom land og slike anlegg eller innretninger, og for spesialskip som har oppdrag i slik virksomhet.
    3. Godstransport i innenriks sjøfart.
  2. Bensin til bruk i
    1. Fly som flyr mellom norske flyplasser, unntatt Forsvarets fly.
    2. Anlegg eller innretninger som har tilknytning til utnyttelse av naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, til transport mellom land og slike anlegg eller innretninger, og for spesialskip som har oppdrag i slik virksomhet.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på produkter til følgende anvendelsesområder:

  1. Generelle fritak for produkter som
    1. Utføres.
    2. Legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1. Dette gjelder ikke når det skal betales avgift etter § 2.
    3. Innføres som reisegods og reiseutstyr.
    4. Benyttes som råstoff i industriell virksomhet på en slik måte at det ikke oppstår utslipp av karbon til luft eller utslippet er vesentlig lavere enn den benyttede mengde råstoff skulle tilsi.
    5. Selges til eller innføres av NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.
    6. Selges til eller innføres til Den nordiske investeringsbanken og som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet.
    7. Kommer i retur til registrert virksomhets lager.
  2. Mineralolje til bruk i
    1. Skip i utenriks fart.
    2. Fiske og fangst i fjerne farvann.
    3. Fiske og fangst i nære farvann.
    4. Verneverdige fartøy, museumsjernbaner eller tekniske anlegg og kulturelle kulturminner på museumssektoren.
    5. Fly i utenriks fart.
  3. Bensin til bruk for
    1. Diplomater m.m.
    2. Tekniske og medisinske formål.
    3. Motorsager og andre arbeidsredskaper med 2-taktsmotor der den benyttede bensin har særlige helse- og miljømessige egenskaper.
    4. Bensin gjenvunnet i VRU-anlegg (Vapour Recovery Unit).
    5. Fly i utenriks fart.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 4

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift for andel av biodiesel i mineraloljen.

Departementet kan fastsette forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritaket.

§ 5

Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 6

Departementet kan ved overtredelse av §§ 2 eller 3 nekte fritak, nedsettelse eller tilskudd for kortere eller lengre tid.

§ 7

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 8

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 9

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

B. Svovelavgift (kap. 5543, post 71)

§ 1

Fra 1. januar 2004 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales svovelavgift til statskassen på følgende mineralske produkter etter følgende satser:

  1. Generell sats

    7 øre pr. liter mineralolje for hver påbegynt 0,25 pst. vektandel svovel i olje som inneholder over 0,05 pst. vektandel svovel.

  2. Redusert sats, jf. § 2

    2,9 øre pr. liter mineralolje for hver påbegynt 0,25 pst. vektandel svovel i oljen. Avgift skal ikke svares for olje som inneholder 0,05 pst. vektandel svovel eller mindre.

Departementet kan gi forskrifter om hvilke produkter som omfattes av avgiftsplikten og om avgrensing og utfylling av reglene i denne bestemmelsen.

§ 2

Det skal betales redusert sats, gis refusjon eller tilskudd i henhold til § 1 nr. 2 for mineralolje til følgende anvendelsesområder:

  1. Fly som flyr mellom norske flyplasser.
  2. Anlegg eller innretninger som har tilknytning til utnyttelse av naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, til transport mellom land og slike anlegg eller innretninger, og for spesialskip som har oppdrag i slik virksomhet.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på produkter til følgende anvendelsesområder:

  1. Generelle fritak
    1. Utførsel.
    2. Legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1. Dette gjelder ikke når det skal betales avgift etter § 2.
    3. Reisegods og reiseutstyr.
    4. Utslippet av svovel til atmosfæren er mindre enn det som svovelinnholdet i de benyttede produkter skulle tilsi.
    5. Verneverdige fartøy, museumsjernbaner eller tekniske anlegg og kulturelle kulturminner på museumssektoren.
    6. NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.
    7. Nødvendig bruk i Den nordiske investeringsbankens offisielle virksomhet.
    8. Kommer i retur til registrert virksomhets lager.
  2. Mineralolje til bruk i
    1. Skip i utenriks fart.
    2. Fiske og fangst i fjerne farvann.
    3. Fly i utenriks fart.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 4

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift for andel av biodiesel i mineraloljen.

Departementet kan fastsette forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 5

Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 6

Departementet kan ved overtredelse av §§ 2 eller 3 nekte fritak, nedsettelse eller tilskudd for kortere eller lengre tid.

§ 7

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 8

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 9

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

C. Avgift på smøreolje mv. (kap. 5542, post 71)

§ 1

Fra 1. januar 2004 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på smøreolje mv. med kr 1,59 pr. liter.

Departementet kan gi forskrifter om hvilke produkter som omfattes av avgiftsplikten og om avgrensing og utfylling av reglene i denne bestemmelsen.

§ 2

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på smøreolje mv. til følgende anvendelsesområder:

  1. Utførsel.
  2. Utenriks fart.
  3. Fiske og fangst i fjerne farvann.
  4. Anlegg eller innretninger som har tilknytning til utnyttelse av naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, til transport mellom land og slike anlegg eller innretninger, og for spesialskip som har oppdrag i slik virksomhet.
  5. Legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1.
  6. Er påfylt kjøretøy, maskiner o.l. ved innførsel eller utførsel.
  7. Fly, unntatt olje til Forsvarets fly.
  8. Råstoff i industriell virksomhet som i sin helhet inngår og forblir i det ferdige produkt.
  9. Omsettes i detaljforpakninger med innhold mindre enn 0,15 liter.
  10. Verneverdige fartøy, museumsjernbaner eller tekniske anlegg og kulturelle kulturminner på museumssektoren.
  11. NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.
  12. Kommer i retur til registrert virksomhets lager.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3

Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 4

Departementet kan i tilfelle overtredelse av § 2 nekte fritak, nedsettelse eller tilskudd for kortere eller lengre tid.

§ 5

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 6

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 7

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

Om avgift på sluttbehandling av avfall (kap. 5546, post 70)

I.

§ 1

Fra 1. januar 2004 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen for sluttbehandling av avfall etter de satser som framkommer av §§ 2 og 3. Departementet kan gi forskrifter om avgrensing og utfylling av reglene i disse bestemmelsene.

§ 2

Ved innlevering av avfall til deponi skal det betales avgift etter følgende satser pr. tonn avfall:

  1. kr 333 for anlegg
    1. som oppfyller kravene til dobbel bunn- og sidetetting i forskrift 21. mars 2002 nr. 375 om deponering av avfall (deponiforskriften) vedlegg I punkt 3.1-3.3, eller
    2. der det etter en risikovurdering er lempet på kravene til bunn- og sidetetting i henhold til deponiforskriften vedlegg I punkt 3.4.
  2. kr 435 for anlegg som ikke oppfyller kravene i nr. 1.

§ 3

Ved innlevering av avfall til sluttbehandling ved anlegg for forbrenning av avfall skal det betales avgift etter følgende satser pr. tonn avfall:

  1. grunnavgift kr 83 pr. tonn
  2. tilleggsavgift kr 250 pr. tonn.

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for tilleggsavgift for anlegg med energiutnyttelse.

§ 4

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på avfall som:

  1. Innleveres til særskilt behandling etter forskrift 20. desember 2002 nr. 1817 om farlig avfall.
  2. Innleveres til anlegg for ombruk, gjenvinning eller sortering for gjenvinning.
  3. Består av uorganisk materiale og som legges på særskilt opplagsplass.
  4. Er restavfall fra utnyttelse av returfiber i treforedlingsindustrien.
  5. Består av forurensede jord- og løsmasser, herunder avfall fra nedlagte avfallsdeponi.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 5

Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 6

Oppstår det tvil om avgiftsplikten avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 7

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 8

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp eller tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

II.

Fra 1. juli 2004 gjøres følgende endringer i del I:

§ 3 skal lyde:

Ved forbrenning av avfall skal det betales avgift ved utslipp av følgende stoffer etter følgende satser:

støv HF HCl NOx SO2 Hg Cd
kr 0,587 pr. gram kr 20,77 pr. gram kr 0,104 pr. gram kr 0,015 pr. gram kr 0,017 pr. gram kr 28,10 pr. gram kr 54,06 pr. gram
Pb Cr Cu Mn As Ni dioksiner
kr 64,54 pr. gram kr 581,28 pr. gram kr 0,31 pr. gram kr 96,71 pr. gram kr 9,88 pr. gram kr 9,47 pr. gram kr 2 392 300 pr. gram

For utslipp av CO2 skal det betales avgift med kr 39,70 pr. tonn innlevert avfall. Anlegg som ikke brenner avfall som inneholder fossilt materiale skal ikke betale avgift for utslipp av CO2.

Om avgift på trikloreten (TRI) og tetrakloreten (PER) (kap. 5547, post 70 og 71)

§ 1

Fra 1. januar 2004 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på trikloreten (TRI) og tetrakloreten (PER), herunder gjenvunnet TRI og PER.

Avgift etter første ledd omfatter også TRI og PER som inngår som bestanddel i andre produkter. Avgift betales bare dersom andelen TRI er over 1 vektprosent av produktets totale vekt eller andelen PER er over 0,1 vektprosent av produktets totale vekt.

Avgift svares av produktet etter følgende intervaller og satser:

Innhold TRI/PER kr pr. kg
Pst. TRI PER
1. Over 0,1 - t.o.m. 1 0,53
2. Over 1 - t.o.m. 5 2,76 2,76
3. Over 5 - t.o.m. 10 5,52 5,52
4. Over 10 - t.o.m. 30 16,34 16,34
5. Over 30 - t.o.m. 60 32,68 32,68
6. Over 60 - t.o.m. 100 54,51 54,51

Ved beregning av avgift benyttes den høyeste av enten faktisk eller oppgitt andel TRI eller PER.

Departementet kan gi forskrifter om hva som omfattes av avgiftsplikten og om avgrensing og utfylling av reglene i denne bestemmelsen.

§ 2

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

  1. Utføres.
  2. Legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1.
  3. Gjenvinnes til eget bruk.
  4. Bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk.
  5. Selges til eller innføres av NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.
  6. Kommer i retur til registrert virksomhets lager.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3

Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 4

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 5

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 6

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

Om avgift på hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK) (kap. 5548, post 70)

§ 1

Fra 1. januar 2004 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel eller innenlandsk produksjon av hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK), herunder gjenvunnet HFK og PFK.

Avgiftsplikten etter første ledd omfatter også HFK og PFK som inngår som bestanddel i andre varer. Departementet kan gi bestemmelser om at avgifter på HFK og PFK som inngår som bestanddel i andre varer, fastsettes på annen måte enn etter vekt og at avgiften i slike tilfeller skal betales etter sjablonsatser.

§ 2

Avgiften beregnes etter følgende satser:

Produkttyper Kjemisk formel Avgiftssats (kr/kg)
HFK:
HFK-23 CHF3 2 144
HFK-32 CH2F2 119
HFK-41 CH3F 27
HFK-43-10mee C5H2F10 238
HFK-125 C2HF5 513
HFK-134 C2H2F4 183
HFK-134a CH2FCF3 238
HFK-152a C2H4F2 25
HFK-143 C2H3F3 55
HFK-143a C2H3F3 696
HFK-227ea C3HF7 531
HFK-236fa C3H2F6 1 154
HFK-245ca C3H3F5 103
PFK:
Perfluormetan CF4 1 191
Perfluoretan C2F6 1 686
Perfluorpropan C3F8 1 283
Perfluorbutan C4F10 1 283
Perfluorcyklobutan c-C4F8 1 594
Perfluorpentan C5F12 1 374
Perfluorheksan C6F14 1 356

Hvis produkttypen er ukjent benyttes den høyeste avgiftssats av de produkttyper det kan være. Ved gassblandinger beregnes avgiften for den enkelte produkttype i blandingen. Er blandingsforholdet ukjent benyttes satsen for produkttypen med høyest sats for hele vekten.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing og utfylling av denne bestemmelsen.

§ 3

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

  1. Utføres.
  2. Bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk.
  3. Legges inn på tollager, når varene er bestemt utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1.
  4. Selges til eller innføres av NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.
  5. Selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet.
  6. Selges eller innføres til Den nordiske investeringsbanken og som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet.
  7. Gjenvinnes til eget bruk.
  8. Kommer i retur til registrert virksomhets lager.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 4

Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 5

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 6

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 7

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

Om avgift på sjokolade- og sukkervarer mv. (kap. 5555, post 70)

§ 1

Fra 1. januar 2004 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på sjokolade- og sukkervarer mv. med kr 15,45 pr. kg av varens avgiftspliktige vekt. Det skal også betales avgift av slike varer uten tilsetning av sukker eller søtningsmiddel. Departementet kan gi forskrifter om hva som skal anses som avgiftspliktig sjokolade- og sukkervarer.

Departementet kan gi forskrift om forenklet avgiftsberegning for varer som reisende innfører til personlig bruk utover avgiftsfri kvote.

§ 2

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

  1. Selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet.
  2. Selges eller innføres til Den nordiske investeringsbanken og som er nødvendig for bankens virksomhet.
  3. Fra/til tilvirkers eller importørs lager
    1. utføres til utlandet,
    2. leveres som proviant mv. til bruk eller salg om bord i fartøyer eller luftfartøyer i utenriks fart, eller leveres til bruk i forbindelse med utforsking og utnytting av undersjøiske naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, etter de samme bestemmelser som gjelder for toll,
    3. legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1,
    4. kommer i retur.
  4. Bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk.
  5. Brukes som råstoff mv. ved fremstilling av varer.
  6. Selges til eller innføres av NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3

Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 4

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 5

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 6

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

Om avgift på alkoholfrie drikkevarer mv. (kap. 5556, post 70)

§ 1

Fra 1. januar 2004 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på:

  1. alkoholfrie drikkevarer, pr. liter salgsvare: kr 1,54,
  2. sirup som nyttes til ervervsmessig fremstilling av alkoholfrie drikkevarer i dispensere, fontener o.l., pr. liter salgsvare: kr 9,40,
  3. kullsyre som blir solgt eller innført til tilvirkning av alkoholfrie drikkevarer som ikke skal selges, pr. kg kullsyre: kr 62,40.

Med alkoholfrie drikkevarer likestilles i dette regelverket også drikk med alkoholstyrke til og med 0,7 volumprosent alkohol, jf. Stortingets vedtak om avgift på alkohol § 1 B nr. 2 bokstav a.

§ 2

Unntatt fra avgiftsplikten er følgende kullsyrefrie drikkevarer:

  1. råsaft, saftkonsentrat, juice, nektar, sirup, drikkevarer fremstilt av grønnsaker, vann uten tilsetting av smaksstoffer, saft av frukt og bær samt konsentrat av disse,
  2. melk, melkeprodukter,
  3. drikkevarer fremstilt av kakao og sjokolade og konsentrater av dette,
  4. varer i pulverform,
  5. korn- og soyabaserte melkeerstatningsprodukter,
  6. morsmelkerstatning.

§ 3

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

  1. Selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet.
  2. Selges eller innføres til Den nordiske investeringsbanken og som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet.
  3. Fra tilvirkers eller importørs lager
    1. utføres til utlandet,
    2. leveres som proviant mv. til bruk eller salg om bord i fartøyer eller luftfartøyer i utenriks fart, eller leveres til bruk i forbindelse med utforsking og utnytting av undersjøiske naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, etter de samme bestemmelser som gjelder for toll,
    3. legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1,
    4. kommer i retur.
  4. Nyttes til ervervsmessig fremstilling av annet enn drikkevarer.
  5. Bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk.
  6. Selges til eller innføres av NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 4

Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 5

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 6

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 7

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing og utfylling av bestemmelsene i §§ 1 og 2.

§ 8

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

Om avgifter på drikkevareemballasje (kap. 5559, post 70-74)

§ 1

Fra 1. januar 2004 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales miljøavgift og grunnavgift til statskassen på følgende drikkevareemballasje og etter følgende satser pr. emballasjeenhet:

1. Miljøavgift

a. Glass og metall kr 4,36

b. Plast kr 2,63

c. Kartong/papp kr 1,09

Departementet kan på nærmere vilkår frita for, sette ned eller refundere miljøavgiften dersom emballasjen inngår i et retursystem.

2. Grunnavgift

Engangsemballasje kr 0,89

Som engangsemballasje anses emballasje som ikke kan gjenbrukes i sin opprinnelige form.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing og utfylling av reglene i denne bestemmelsen.

§ 2

Unntatt fra miljøavgiften er emballasje som inneholder følgende alkohol- og kullsyrefrie drikkevarer:

  1. råsaft, saftkonsentrat, juice, nektar, sirup, drikkevarer fremstilt av grønnsaker, saft av frukt og bær samt konsentrat av disse,
  2. melk, melkeprodukter,
  3. drikkevarer fremstilt av kakao og sjokolade og konsentrater av dette,
  4. varer i pulverform,
  5. korn- og soyabaserte melkeerstatningsprodukter,
  6. morsmelkerstatning.

For grunnavgiften gjelder bokstavene b - f tilsvarende.

§ 3

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for miljø- og grunnavgift på drikkevareemballasje:

  1. med rominnhold på minst 4 liter,
  2. som selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet,
  3. som selges til eller innføres til Den nordiske investeringsbanken og som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet,
  4. som fra registrert virksomhets eller importørs lager
    1. utføres til utlandet,
    2. leveres som proviant mv. til bruk eller salg om bord i fartøyer eller luftfartøyer i utenriks fart, eller leveres til bruk i forbindelse med utforsking og utnytting av undersjøiske naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, etter de samme bestemmelser som gjelder for toll,
    3. legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1,
    4. kommer i retur,
  5. bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk,
  6. selges til eller innføres av NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.

Departementet kan gi forskrift om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 4

Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 5

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 6

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 7

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

§ 8

Departementet kan vurdere overgangsordninger ved systemomlegging av avgiftene i enkelttilfeller og etter en særskilt vurdering.

Om avgift på sukker mv. (kap. 5557, post 70)

§ 1

Fra 1. januar 2004 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på sukker mv. med kr 5,99 pr. kg av varens avgiftspliktige vekt.

§ 2

Avgiftsplikten omfatter:

  1. Sukker (roe-/bete- og rørsukker).
  2. Sirup og sukkeroppløsning av nevnte varer.

§ 3

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på sukker som:

  1. Selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet.
  2. Selges eller innføres til Den nordiske investeringsbanken og som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet.
  3. Fra tilvirkers eller importørs lager
    1. utføres til utlandet,
    2. leveres som proviant mv. til bruk eller salg om bord i fartøyer eller luftfartøyer i utenriks fart, eller leveres til bruk i forbindelse med utforsking og utnytting av undersjøiske naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, etter de samme bestemmelser som gjelder for toll,
    3. legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1,
    4. kommer i retur.
  4. Nyttes til ervervsmessig fremstilling av varer.
  5. Bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk.
  6. Selges til eller innføres av NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.
  7. Nyttes til biavl.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 4

Departementet kan gi forskrifter om hvilken ervervsmessig fremstilling av varer som faller inn under § 3 bokstav d.

§ 5

Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 6

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 7

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 8

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing og utfylling av bestemmelsene i §§ 1 og 2.

§ 9

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

Om dokumentavgift (kap. 5565, post 70)

§ 1

Fra 1. januar 2004 skal det i henhold til lov 12. desember 1975 nr. 59 om dokumentavgift betales avgift til statskassen ved tinglysing av dokument som overfører hjemmel til fast eiendom, herunder bygning på fremmed grunn, med 2,5 pst. av avgiftsgrunnlaget, dog minst kr 250.

Ved tinglysing av første gangs overføring av hjemmel til eierseksjon eller til fysisk del av eiendom i forbindelse med oppløsning av borettslag og boligaksjeselskaper betales avgift med kr 1 000 pr. hjemmelsoverføring.

§ 2

Fritatt for avgift er:

  1. Gaveandel i dokument som inneholder gave, donasjon o.l. til det offentlige eller til offentlig godkjente stiftelser og legater, eller til foreninger med allmennyttige formål og med styresete her i landet.
  2. Dokument som overfører rettigheter til fast eiendom til utenlandske diplomatiske og konsulære misjoner.
  3. Overføring av hjemmel til fast eiendom til Den nordiske investeringsbanken som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet.
  4. Egen sameieandel ved overtagelse av fast eiendom ved oppløsning av sameie.
  5. Overføring av hjemmel til fast eiendom mellom ektefeller.
  6. Ideell arveandel etter loven i den enkelte eiendom ved overtagelse av fast eiendom på skifte eller fra uskiftet bo. Forskudd på arv regnes ikke som arveandel og heller ikke testamentarv i den utstrekning den overstiger lovens arveandel.
  7. Overføring av hjemmel til fast eiendom til forrige hjemmelshaver eller dennes ektefelle, i forbindelse med salg etter reglene om tvangssalg.
  8. Overføring av hjemmel til fast eiendom til NATO eller NATOs hovedkvarter i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av.
  9. Overføring av hjemmel til fast eiendom mellom den krets av kongefamilien som har arve- og gaveavgiftsfritak, jf. lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver § 1 femte ledd.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3

Ved førstegangsoverføring av en selvstendig og i sin helhet nyoppført bygning som ikke er tatt i bruk, og overføring av bygg under arbeid betales avgift bare av salgsverdien av tomta dersom det blir tinglyst hjemmelsoverføring til denne.

§ 4

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 5

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

Andre avgiftsvedtak

Om inntekter ved tildeling av konsesjoner (kap. 5309)

§ 1

For 2004 kan departementet innhente inntekter ved tildeling av konsesjoner for;

  1. Oppdrett av laks og ørret,
  2. Frekvenstillatelser brukt til radioaksess.

§ 2

Inntektene innhentes ved tildeling av konsesjoner. Beløpet skal innbetales til statskassen.

§ 3

Departementet kan gi forskrifter om innbetaling og oppkreving av beløpet.

Om avgift på frekvenser (kap. 5583, post 70)

Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2004 kan:

  1. fastsette en avgift knyttet til disponering av frekvenser til drift av tredje generasjons system for mobilkommunikasjon (bl.a. UMTS),
  2. fastsette en avgift knyttet til disponering av frekvenser til drift av andre generasjons mobilkommunikasjonssystem,
  3. forestå salg av 5-sifrede telefonnummer,
  4. fastsette nærmere bestemmelser om beregning og oppkreving av avgiften.

Avgifter på matproduksjon (kap. 4115)

§ 1

Stortinget samtykker i at Landbruksdepartementet i 2004 kan oppkreve følgende avgifter:

  1. Avgift på norsk produsert kjøtt med en sats på kr 0,50 pr. kg.
  2. Avgift på andre norsk produserte animalia med en sats på 1,96 prosent.
  3. Avgift på norsk produserte vegetabilier med en sats på 0,88 prosent.
  4. Avgift på fisk landet fra EØS-fartøy med en sats på kr 15,50 pr. mottatt tonn råstoff.
  5. Avgift på fisk landet fra tredjelandsfartøy med en sats på kr 29,70 pr. mottatt tonn.
  6. Avgift på fisk tatt om bord på norsk fabrikkfartøy eller omlastet til utenlandsk fartøy med en sats på kr 15,50 pr. mottatt tonn.
  7. Avgift på produksjon av oppdrettsfisk med en sats på kr 15,90 pr. mottatt tonn fisk til slakting.
  8. Avgift på innfrysing av fisk med en sats på kr 1,40 pr. mottatt tonn.
  9. Avgift på fisk som skal benyttes til mel og olje med en sats på kr 2,10 pr. mottatt tonn.
  10. Avgift på importerte råvarer med en sats på 1,43 prosent.
  11. Avgift på importerte ferdigvarer og halvfabrikata med en sats på 0,88 prosent.

§ 2

Avgiftene skal dekke kostnader ved tilsyn og kontroll. Avgiftene oppkreves i henhold til lov om matproduksjon og mattrygghet mv. (Matloven) § 21, lov 20. desember 1974 nr. 73 om dyrevern § 30a, lov 4. desember 1992 nr. 130 om husdyravl § 6a og lov 15. juni 2001 nr. 75 om veterinærer og annet dyrehelsepersonell § 37a.

Forslag til vedtak om tollavgifter for budsjetterminen 2004

I.

Tolltariffen slik den gjelder 31. desember 2003, herunder tolltariffens innledende bestemmelser, skal fortsatt gjelde fra 1. januar 2004 med følgende endringer:

A.

I tolltariffens innledende bestemmelser gjøres følgende endringer:

§ 2 nr. 3 første, annet og tredje ledd skal lyde:

3. Varer som er omfattet av en frihandelsavtale inngått mellom Norge og en fremmed stat eller gruppe av stater kan innenfor rammen av slike avtaler innføres med redusert toll, tollfritt eller med annen tollmessig justering. Preferansetollbehandling innvilges under forutsetning av at opprinnelsesreglene til den aktuelle frihandelsavtalen er oppfylt.

Følgende frihandelsavtaler er virksomme 1. januar 2004:

Tollpreferanser gis under samme forutsetninger også for varer som er omfattet av bilaterale avtaler eller unilaterale erklæringer inngått i tilknytning til disse frihandelsavtalene.

B.

For industrivarer som 31. desember 2003 er oppført i tolltariffen med høyere tollsats enn 2004-satsene i nedtrappingsplanen i henhold til WTO-avtalen, reduseres tollsatsene i samsvar med det som følger av Norges forpliktelser etter nedtrappingsplanen.

C.

Tollsatsene settes til null på de varenumrene i tolltariffen som er angitt i vedlegg 3 til St.prp. nr. 1 (2003-2004) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.

II.

Finansdepartementet gis fullmakt til å iverksette de tollmessige sider ved eventuelle frihandelsavtaler mellom EFTA-landene og henholdsvis Canada, Chile, Sør-Afrika, Libanon, Tunisia og Egypt.

Finansdepartementet gis tilsvarende fullmakt til å iverksette bilaterale landbruksavtaler inngått under de nevnte frihandelsavtaler.

Finansdepartementet gis fullmakt til å iverksette de tollmessige sider ved avtalen om EØS-utvidelsen.

III.

Finansdepartementet gis fullmakt til å innarbeide tekniske endringer i tolltariffen.


[INNHOLD] [FORRIGE][NESTE]