[FORRIGE][TILBAKE][NESTE]

Del 1: Innledende del

2 Profil og satsingsområder


2.1 Samlet budsjettforslag fordelt på programområder og programkategorier

 

Mill. kroner

Mill. kroner

Prosent

Betegnelse

Saldert budsjett 2005

Forslag 2006

Pst. endr. 05/06

Programområde 09 Arbeid og sosiale formål

 

 

 

09.00 Administrasjon

129,6

444,6

243,1

09.20 Tiltak for bedrede levekår, forebygging av rusmiddelproblemer mv

607,6

676,0

11,3

09.30 Arbeidsmarked

7 517,0

7 570,3

11,3

09.40 Arbeidsmiljø og sikkerhet

696,9

593,2

 

09.60 Kontantytelser

2 279,0

2 442,0

7,2

Sum Arbeid og sosial formål

11 230,1

11 726,1

4,4

Programområde 29 Sosiale formål, folketrygden

 

 

 

29.10 Administrasjon

5 170,2

4 910,0

-5,0

29.50 Inntektssikring ved sykdom, uførhet og rehabilitering

83 111,1

80 272,8

-3,4

29.60 Kompensasjon for merutgifter ved nedsatt funksjonsevne mv

8 116,9

8 284,5

2,1

29.70 Alderdom

83 635,0

88 052,0

5,3

29.80 Forsørgertap og eneomsorg for barn mv.

6 542,5

6 611,0

1,0

29.90 Diverse utgifter

190,0

221,0

16,3

Sum Sosiale formål, folketrygden

186 765,7

188 351,3

0,8

Programområde 33 Arbeidsliv, folketrygden

 

 

 

33.30 Arbeidsliv

22 038,5

21 978,0

-0,3

Sum Arbeidsliv, folketrygden

22 038,5

21 978,0

-0,3

Sum, folketrygden

208 804,2

210 329,3

0,7

Sum Arbeids- og sosialdepartementet

220 034,3

222 055,4

0,9


Arbeids- og sosialdepartementets samlede budsjettforslag for 2006 er på 222 milliarder kroner.

Folketrygdens utgifter på 210,3 milliarder kroner utgjør en dominerende andel med om lag 95 pst. av de samlede utgiftene på departementets budsjett. Budsjettforslaget innebærer en samlet vekst i utgiftene på vel 2 milliarder kroner målt i løpende priser, eller 0,9 pst. sammenlignet med saldert budsjett for 2005.

Det er innarbeidet virkning av pensjonsreguleringen pr. 1. mai 2005 på ca. 5,1 milliarder kroner, antatt lønns og prisvekst på ca. 1,5 milliarder kroner og en nedgang på vel 0,4 milliarder kroner som følge av ny nettoordning for budsjettering og regnskapsføring av merverdiavgift i statsforvaltningen, til sammen ca. 6,2 milliarder kroner. Reell nedgang i bevilgningene blir derved på ca. 4,2 milliarder kroner eller i underkant av 2 pst. Nedgangen skyldes reduserte anslag under Folketrygden særlig knyttet til nedgang i sykefraværet og ventet nedgang i arbeidsledigheten. Bevilgningen til sykepenger er redusert i forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 2005. Bevilgningen for dagpenger foreslås redusert fra 2005 til 2006.

2.2 Satsinger


Regjeringens viktigste satsinger på Arbeids- og sosialdepartementets område i 2006

Tiltak

Mill. kroner

Tiltak mot fattigdom og rusmiddelproblemer 1

326,6

Tiltak for personer med nedsatt funksjonsevne 1

107,2

Arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede 2

129,0

Ny arbeids- og velferdsforvaltning 3

320,0

Pensjonsreformen – IKT-utvikling

53,0

Reaktivisering uføretrygdede – lønnstilskudd 4

55,5

Forhindre midlertidig bortfall av trygdeytelser

8,4


1  Inkluderer tiltak under flere departementer
I tillegg kommer midler til arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede under tiltak mot fattigdom
Av dette beløpet er 120 mill. kroner omdisponert fra trygdeetatens og Aetats driftsbudsjetter
4  Finansieres via uføreposten, kap. 2655

2.2.1 Tiltak mot fattigdom

Tiltak mot fattigdom omfatter tiltak på en rekke departementers områder.

For 2002 ble det iverksatt tiltak mot fattigdom med en ramme på 310 mill. kroner. For 2003 ble det vedtatt nye tiltak mot fattigdom med en samlet ramme på 400 mill. kroner. I statsbudsjettet for 2004 ble det bevilget ytterligere 239 mill. kroner. I statsbudsjettet for 2005 ble innsatsen styrket med 330 mill. kroner, inkludert tiltak som ble fremmet i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2005, jf. St.prp. nr. 65 (2004-2005) og Innst. S. nr. 240 (2004-2005). Fattigdomssatsingen inkluderer også tiltak rettet mot de tyngste rusmiddelmisbrukerne. Tiltaksplanens tiltaksområder videreføres i 2006. Det foreslås i statsbudsjettet for 2006 ytterligere tiltak mot fattigdom på til sammen 262,6 mill. kroner, inkludert 144,5 mill. kroner i helårseffekt av tiltak som ble fremmet i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2005. Inklusivt tiltak mot rusmiddelproblemer i 2006-budsjettet (jf. punkt 2.2.2) har Regjeringen økt nivået på bevilgningene til fattigdomstiltak med om lag 1,6 milliarder kroner fra starten av tiltaksplanperioden. Etter at Samarbeidsregjeringen tiltrådte kommer den samlede innsatsen i 2002-2006 opp i 4,9 milliarder kroner til nye målrettede tiltak mot fattigdom inklusive tiltak for de tyngste rusmiddelmisbrukerne.

FIG2-1.gif

Figur 2.1: Satsing på tiltak mot fattigdom og rus 2002-2006 (i mill. kroner)

Vedvarende lavinntekt og påfølgende levekårsproblemer er i stor grad knyttet til manglende eller liten tilknytning til arbeidslivet. Regjeringens hovedstrategi for å forebygge fattigdom og hjelpe personer ut av fattigdom er å gjøre flere i stand til å forsørge seg selv gjennom eget arbeid. Regjeringen styrker i 2006 satsingen på tiltak for å bedre arbeidslivstilknytningen for personer som står helt eller delvis utenfor arbeidsmarkedet. Videre vektlegges en bedre målretting av velferdsordningene slik at tjenester og kontantytelser samlet bidrar til at den enkelte får den hjelp og oppfølging som er nødvendig for å komme i arbeid. Tiltaksplanen omfatter også tiltak for å forebygge sosial utstøting som har sammenheng med fattigdomsproblemer.

Tiltakene i 2006 er til dels en opptrapping av tiltak igangsatt tidligere år, til dels foreslås enkelte nye tiltak. Tiltakene i planperioden 2002-2005 utgjør, sammen med tiltakene som foreslås for 2006, en bredspektret innsats, både med hensyn til innsatsområder og målgrupper som tiltakene retter seg mot. Satsingen på 262,6 mill. kroner for 2006 fordeler seg som følger:

Tiltak

Mill. kroner

Arbeid:

 

Målrettet og landsomfattende satsing på arbeidsmarkedstiltak (ASD)

134,5

Tettere individuell oppfølging av personer som trenger bistand for å kunne nyttiggjøre seg arbeidsrettede tiltak (ASD)

10,0

Styrking av kvalifiseringsprogrammet Ny sjanse – kvalifiseringsprogram for sosialhjelpsavhengige innvandrere (KRD)

10,0

Styrking av utdanningstiltak for rom/sigøynere (KRD)

2,0

Målretting av velferdsordningene:

 

Innføring av behovsprøvd barnetillegg til mottakere av tidsbegrenset uførestønad (ASD)

59,1

Fjerne arealkravet i bostøtten for personer med grunnstønad, hjelpestønad, sosialhjelp o.l. (KRD)

35,0

Informasjonstiltak og kompetanseoppbygging i boligsektoren (KRD)

4,0

Forsøk med samarbeidsformer mellom forskning, utdanning og praksis – utdanning/undervisning i sosialtjenesten (ASD og HOD)

3,0

Tiltak for kvinner i prostitusjon (ASD)

1,0

Sosial inkludering:

 

Tilpasset opplæring basert på realkompetanse for innsatte i fengsler (UFD)

4,0


De statlige veiledende retningslinjene for økonomisk sosialhjelp er prisjustert i 2002 og 2004. I tillegg ble satsene for barns livsopphold hevet utover prisjusteringen i 2002. De statlige veiledende retningslinjene prisjusteres i 2006 med konsumprisindeksen siden forrige prisjustering. De statlige veiledende retningslinjene prisjusteres årlig etter dette.

2.2.2 Rusmiddelpolitikken

Tiltak mot rusmiddelproblemer omfatter tiltak på en rekke departementers områder. Tiltak for rusmiddelmisbrukere må sees i sammenheng med tiltak mot fattigdom.

Regjeringen har lagt fram ny handlingsplan mot rusmiddelproblemer for perioden 2006-2008. Den bygger på og er en videreføring av Regjeringens handlingsplan mot rusmiddelproblemer (2003-2005). Visjon, mål og strategier ligger fast. Ny handlingsplan har fire prioriterte områder: forebygging og tidligere intervenering, helhetlig rehabilitering og behandling, forskning og nordisk og internasjonalt samarbeid. Når det gjelder forebygging og tidligere intervenering legges det vekt på en styrking av samspillet mellom myndighetene og de frivillige organisasjonene. Frivillige aktørers plass og rolle må defineres inn i strategier for en mer helhetlig og effektiv forebygging. Barn og unge er særlig prioritert. Det skal legges særlig vekt på tidlig intervensjon overfor risikoutsatte barn og unge, herunder barn og unge med adferdsproblemer, barn av rusmiddelmisbrukere og barn og ungdom med innvandrerbakgrunn. Det rettes også fokus mot forebygging og tidlig intervensjon mot rusmiddelproblemer i arbeidslivet. Det skal fortsatt satses på helhetlig rehabilitering, behandling og oppfølging av rusmiddelmisbrukere i kommunene. Forskningen på rusmiddelfeltet skal styrkes, og det foreslås opprettet et eget rusmiddelforskningsprogram under Norges forskningsråd (NFR). I tillegg omfatter også fattigdomssatsingen tiltak rettet mot rusmiddelmisbrukerne.

Det ble i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2005, jf. St.prp. nr. 65 (2004-2005) og Innst. S. nr. 240 (2004-2005), bevilget 70 mill. kroner til å styrke behandlingen av rusmiddelmisbrukere ved de regionale helseforetakene og til frivillig rusmiddelforebyggende arbeid. Midlene foreslås videreført i 2006. Samlet øker innsatsen fra saldert budsjett 2005 til 2006 med 162 mill. kroner når vi tar med tiltak rettet mot de tyngste rusmiddelmisbrukerne innenfor fattigdomssatsingen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjettet 2005.

For 2006 foreslås en økt satsing på tiltak mot rusmiddelproblemer på til sammen 64 mill. kroner, hvorav 17,5 mill. kroner er økning av bevilgninger gitt i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2005, jf. St.prp. nr. 65 (2004-2005) og Innst. S. nr. 240 (2004-2005). Tiltakene for 2006 er til dels en opptrapping av tiltak igangsatt tidligere år, til dels foreslås enkelte nye tiltak. Satsingen på 64 mill. kroner for 2006 fordeler seg som følger:

Tiltak

Mill. kroner

Forebygging av rusmiddelproblemer (ASD)

10,0

Tiltak for barn med rusmiddelmisbrukende foreldre (BFD og HOD)

14,0

Narkotikaprogram med domstolskontroll (HOD, JD og UFD)

12,0

Helhetlig rehabilitering og behandling av rusmiddelmisbrukere i helseforetakene (HOD)

17,5

Forskning og undervisning på rusmiddelfeltet (ASD)

10,5


2.2.3 Tiltak for personer med nedsatt funksjonsevne

Tiltak for personer med nedsatt funksjonsevne omfatter tiltak på en rekke departementers områder.

Regjeringen la i juni 2003 fram St.meld. nr. 40 (2002-2003) Nedbygging av funksjonshemmende barrierer. Viktige strategier i meldingen var å styrke sektoransvaret, bedre kunnskapen om dagens situasjon for personer med nedsatt funksjonsevne, øke brukermedvirkningen og ta i bruk prinsippene om universell utforming. Personer med nedsatt funksjonsevne har en lavere sysselsettingsandel enn befolkningen for øvrig. Regjeringen vil øke innsatsen for å få flere i arbeid. Denne satsingen må sees i sammenheng med tiltaksplan mot fattigdom og arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede. I St.meld. nr. 40 (2002-2003) er situasjonen for barn med nedsatt funksjonsevne og deres familier nærmere omtalt. I 2005 la Regjeringen fram en Strategiplan for familier med barn med nedsatt funksjonsevne. I planen skisseres ulike strategier og tiltak for at familiene skal kunne ivareta barna på en best mulig måte og i så stor grad som mulig kunne leve et liv som andre familier. Hovedstrategiene i planen er ulike tiltak for å bedre koordineringen av ulike tjenester rettet mot barna og familiene, og bedre informasjon om rettigheter og tjenester.

Manglende tilgjengelighet er en viktig barriere for at personer med nedsatt funksjonsevne kan delta på linje med andre i samfunnet. Regjeringen la i desember 2004 fram en Handlingsplan for økt tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne. Planen skal gjelde til og med 2009 og inneholder mer enn 100 tiltak på 15 departementers ansvarsområde. Tiltak innen transport, bygg, uteområder og IKT er høyt prioritert.

Stortinget vedtok i 2005 lov om råd eller annen representasjonsordning i kommuner og fylkeskommuner for mennesker med nedsatt funksjonsevne m.m. (Ot.prp. nr. 87 (2004-2005). Loven skal sikre personer med nedsatt funksjonsevne medvirkning i saker som er særlig viktige for dem.

Siden fremleggelsen av St.meld. nr. 40 (2002-2003) har Regjeringen økt satsingen knyttet til personer med nedsatt funksjonsevne hvert år. I 2004 ble det til sammen bevilget i underkant av 83 mill. kroner til styrking av innsatsen overfor personer med nedsatt funksjonsevne. I statsbudsjettet for 2005 ble innsatsen styrket med ytterligere 85 mill. kroner. I tillegg kom satsingen på flere tiltaksplasser for yrkeshemmede. I forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2005 ble det bevilget ytterligere 6,2 mill. kroner til tiltak for personer med nedsatt funksjonsevne. Midlene videreføres i 2006.

Det foreslås i statsbudsjettet for 2006 tiltak for personer med nedsatt funksjonsevne på til sammen 107,2 mill. kroner, inkludert en økning med 0,5 mill. kroner av bevilgninger til tiltak som ble fremmet i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2005, jf. St.prp. nr. 65 (2004-2005) og Innst. S. nr. 240 (2004-2005). Satsingen på 107,2 mill. kroner for 2006 fordeler seg som følger:

Tiltak

Mill. kroner

Støtte til teknisk utstyr for Det norske Tegnspråkteater (KKD)

1,2

Utvikling av teknologi for talegjenkjenning (KKD)

4,0

Bedre tilgjengelighet på krisesentrene for voldsutsatte kvinner med nedsatt funksjonsevne (BFD)

0,7

Kompetanseheving for personale i barnehagene (BFD)

3,0

Økning av stimuleringstilskuddet for brukerstyrt personlig assistanse – BPA (HOD)

20,0

Pleiepenger – utvidet mulighet til bruk av pleiepenger (ASD)

12,0

Styrking innenfor hjelpemiddelområdet (ASD)

14,8

Bedre tilgjengelighet i kollektivtilbudet (SD)

50,0

Utvikling av interaktive løsninger mot publikum på ODIN (MOD)

1,0

Utvidelse av rett til omsorgspenger (ASD)

0,5


Satsingen på tiltaksplasser for yrkeshemmede må også sees i sammenheng med tiltak for personer med nedsatt funksjonsevne. Regjeringen foreslår å øke antall plasser innenfor de spesielle tiltak med 1 200 fra 2005 til 2006, jf. omtale nedenfor.

2.2.4 Arbeidsmarkedspolitikken

Regjeringen vil legge til rette for å videreutvikle og sikre et velfungerende arbeidsmarked og et inkluderende samfunn med høy yrkesdeltakelse. For arbeidsledige legges det gjennom hele ledighetsfasen vekt på aktiv jobbsøking, slik at disse raskest mulig kan komme over i ordinært arbeid. Aetat spiller en sentral rolle i gjennomføringen av arbeidsmarkedspolitikken bl.a. gjennom aktiv oppfølging av arbeidssøkere som trenger bistand i arbeidssøkingsprosessen. Det legges vekt på at Aetat videreutvikles som en etat med god service til brukerne. Dette innebærer bl.a. at tjenestene som ytes, skal være godt tilpasset den enkeltes situasjon på arbeidsmarkedet. God og bred kontakt med arbeidsgiverne er en viktig forutsetning for dette.


Ordinære arbeidsmarkedstiltak

De ordinære arbeidsmarkedstiltakene settes normalt inn etter at arbeidssøking og eventuelle oppfølging fra Aetat ikke har resultert i overgang til arbeid. Gjennom deltakelse i arbeidsmarkedstiltak, som arbeidstrening og kvalifisering, vil den enkeltes muligheter på arbeidsmarkedet styrkes. Arbeidsmarkedstiltak er et viktig virkemiddel særlig overfor langtidsledige, langtidsmottakere av sosialhjelp, innvandrere og ungdom. Disse gruppene vil, i tillegg til ventestønadsmottakere og personer med lange dagpengeperioder bak seg, bli prioritert ved inntak på arbeidsmarkedstiltak. Samlet foreslås det et gjennomsnittlig nivå på om lag 10 400 plasser i 2006, fordelt med 12 700 plasser i 1. halvår og 8000 plasser i 2. halvår. Det foreslåtte nivået 1. halvår er en videreføring av nivået i 2. halvår 2005. Det legges til grunn at tiltaksomfanget for 2. halvår 2006 vurderes på nytt i Revidert nasjonalbudsjett 2006 i lys av situasjonen på arbeidsmarkedet.

Omfang og innretting av arbeidsmarkedstiltakene vil være med å understøtte Regjeringens arbeid for å bekjempe fattigdom. Den arbeidsrettede delen av Regjeringens satsing mot fattigdom vil gjøres landsomfattende i 2006.


Spesielle arbeidsmarkedstiltak

Regjeringen legger vekt på at yrkeshemmede med usikre yrkesmessige forutsetninger på arbeidsmarkedet raskt skal komme i gang med et attføringsopplegg. Avklaring og utprøving av yrkeshemmedes arbeidsevne er en prioritert oppgave. Målet er å få flere yrkeshemmede over til ordinært arbeidsliv uten unødige forsinkelser. Forslaget for 2006 gir alt i alt rom for gjennomsnittlig om lag 26 300 tiltaksplasser under de spesielle arbeidsmarkedstiltakene for yrkeshemmede. Dette er en økning på om lag 1 200 flere tiltaksplasser enn det som bevilgningen for 2005 gir rom for og en større innsats i forhold til yrkeshemmede enn noen gang. Forslaget for 2006 inkluderer økt innsats i forbindelse med Regjeringens tiltaksplan for å bekjempe fattigdom.

2.2.5 Barn i familier som mottar sosialhjelp

Som en del av satsingen mot fattigdom ble det i 2005 iverksatt kompetanse- og utviklingstiltak i sosialtjenesten for å forebygge og redusere fattigdom blant barnefamilier. Det ble også iverksatt tiltak for å øke kunnskapen om fattige barn og deres familier i kontakt med barneverntjenesten. Tiltakene videreføres i 2006. Et utvalg kommuner er invitert til å søke om midler for å styrke kompetanse om barnefattigdom, og utvikle tilak og samarbeid lokalt. Det vil også bli gjennomført landsomfattende kompetansehevende tiltak.

I økende grad regner kommunene inn barnetrygd og kontantstøtte på linje med andre inntekter når behovet for stønad til barnefamilier vurderes. På bakgrunn av dette vil departementet presisere overfor kommunene at utgifter til barns livsopphold og utgifter som følge av forsørgeransvar for barn skal tas inn i vurderingen av stønadsbehovet.

En kartlegging i regi av Sosial- og helsedirektoratet viser at midler som barn har tjent gjennom eget arbeid som regel holdes utenfor ved vurdering av stønadsbehovet, men at slike midler i enkelte tilfeller vurderes som inntekt. Departementet mener at det er urimelig å legge til grunn at midler som barn har tjent ved eget lønnet arbeid skal gå til familiens underhold, og vil presisere dette overfor kommunene.

2.2.6 Tidsbegrenset uførestønad og barnetillegg

Med bakgrunn i den foreliggende evalueringen av uførereformen (fase 1) foreslås det at mottakere av tidsbegrenset uførestønad skal få behovsprøvd barnetillegg etter samme regler som for uførepensjonister. Omleggingen vil innebære en inntektsøkning for stønadsmottakere med lavinntekt som har forsørgingsansvar for barn under 18 år. For personer som har rett til fullt behovsprøvd barnetillegg innebærer det en økning i barnetillegget fra kr. 4 420,- til kr. 24 280,- per barn per år, gitt folketrygdens grunnbeløp per 1.5.2005. Alle mottakere av tidsbegrenset uførestønad med barn under 18 år skal få omregnet sin ytelse. Dagens stønadsmottakere som ikke vil ha krav på behovsprøvd barnetillegg, får beholde det standardiserte tillegget på 17 kroner per dag. For nye tilfeller vil det standardiserte barnetillegget bli avviklet. Omleggingen foreslås å tre i kraft 1. juni 2006. Merutgiftene er anslått til 59,1 mill. kroner for 2006 og inngår i Regjeringens tiltakspakke mot fattigdom.

2.2.7 Graderte pleiepenger

For å styrke foreldrenes muligheter til å holde kontakten med arbeidslivet og gjøre ordningen mer familievennlig foreslås det som en del av tiltakene for personer med nedsatt funksjonsevne at det kan ytes graderte pleiepenger til foreldre som må ha tilsyn og pleie med sykt barn. Pleiepenger ytes når barnet har vært innlagt på sykehus eller barnet er svært alvorlig sykt og i en ustabil fase.

2.2.8 Støtte til nye hjelpemidler

Under området tekniske hjelpemidler utvikles det stadig nye produkter som bidrar til en enklere hverdag for personer med nedsatt funksjonsevne. I forbindelse med Regjeringens profilsatsing foreslås det gjennomført fire nye tiltak på dette området.

2.2.9 Supplerende stønad til personer over 67 år

Stortinget vedtok 12. april 2005 en ny lov om supplerende stønad til personer over 67 år og med kort botid i Norge. Ordningen skal tre i kraft 1. januar 2006 og skal sikre eldre innvandrere med lav eller ingen alderspensjon fra folketrygden en minsteinntekt på nivå med minstepensjon. Stønaden skal inntektsprøves mot all inntekt hos vedkommende og dennes ektefelle/samboer eller partner. Stønaden bortfaller ved opphold utenlands utover 90 dager i sammenheng eller til sammen i et kalenderår.

2.2.10 Tiltak for å få flere uføre tilbake i arbeid

Regjeringen foreslår at alle som får innvilget tidsbegrenset uførestønad skal ha et lovfestet krav på en individuell oppfølgingsplan innen tre måneder etter at vedtak om stønad er fattet. Målet er å finne fram til tiltak som skal bidra til å bedre stønadsmottakerens funksjonsevne og mulighet for å komme tilbake i arbeid.

Regjeringen foreslår å utvide forsøket med uførepensjon som lønnstilskudd. Ordningen ble etablert i 2005 og går ut på at uførepensjon i en lengre prøveperiode kan nyttes som tilskudd til arbeidsgivere som ansetter uførepensjonister. Hensikten er at flere uførepensjonister kan få kontakt med arbeidslivet.

Regjeringen foreslår også å utvide den hvilende pensjonsretten for uførepensjonister fra 3 til 5 år. Dette betyr at uførepensjonister kan prøve seg i arbeid i inntil 5 år uten å miste retten til å beholde sin tidligere uførepensjon dersom arbeidsforsøket skulle mislykkes. Dette vil gi flere uførepensjonister en trygghet og motivasjon til å forsøke seg i arbeidslivet igjen.

2.2.11 Forhindre midlertidig bortfall av trygdeytelser

Det foreslås at overgangsordningen med overføringsvedtak i inntil seksten uker ved overføring fra trygdeetat til Aetat i forbindelse med oppstart av attføring gjøres permanent. Samtidig foreslås det at vedtaksperioden for attføringspenger når attføringssak av helsemessige årsaker tilbakeføres for vurdering av trygdeytelser, utvides fra åtte til seksten uker. Hensikten er å unngå at det oppstår brudd i utbetaling av livsoppholdsytelse mens personer vurderes for andre ytelser. Dette vil totalt føre til en merkostnad for 2006 på om lag 8,4 mill, som fordeles med 4,7 mill. kroner under attføringsområdet og 3,7 mill. kroner under rehabiliteringsområdet.

2.2.12 Arbeidsinnvandring og tiltak mot sosial dumping etter EU-utvidelsen

Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet har intensivert innsatsen overfor utenlandske arbeidstakere etter EU-utvidelsen. Det er tidligere bevilget betydelige ressurser til dette arbeidet, senest i forbindelse St.prp. nr. 65 (2004-2005) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2005. Denne økte innsatsen videreføres i 2006.

Med utgangspunkt i at lov om allmenngjøring av tariffavtaler nå er tatt i bruk og Tariffnemnda har behandlet de to første sakene om allmenngjøring, pågår det en evaluering av den norske allmenngjøringsordningen. Regjeringen har i den forbindelse sendt fire forslag til endringer i allmenngjøringsordningen til høring med svarfrist 22. desember.

2.2.13 En ny arbeids- og velferdsforvaltning

Stortinget gav 31. mai 2005 sin tilslutning til Regjeringens forslag om å etablere en ny arbeids- og velferdsforvaltning (NAV). Reformen er nå under iverksettelse. Det skal etableres en førstelinjetjeneste med et arbeids- og velferdskontor i hver kommune. Dette kontoret skal være brukernes kontaktsted for hele det statlige tjenestespekteret i dagens tredelte forvaltning og som et minimum økonomisk sosialhjelp. Førstelinjetjenesten skal baseres på et forpliktende samarbeid mellom stat og kommune nedfelt i lokale samarbeidsavtaler. Samarbeidsavtaler og samlokalisering skal ha en lovmessig forankring. Det statlige ansvaret, som i dag er delt på Aetat og Trygdeetaten, samles i én ny arbeids- og velferdsetat. Sosialhjelpen vil fremdeles være kommunenes ansvar. Regjeringen tar sikte på at de aller fleste arbeids- og velferdskontorene skal være på plass innen 2010.

Reformen er et sentralt ledd i Regjeringens arbeid med modernisering av offentlig sektor med sikte på å trygge velferden. Den skal bidra til at flere kommer raskere tilbake i arbeid og aktivitet, samt at tilbudene skal bli enklere og bedre tilpasset den enkeltes behov. Å få flere i arbeid og aktivitet vil både gavne den enkelte og samfunnet. Den nye arbeids- og velferdsforvaltningen skal gi brukerne et individuelt tilpasset og helhetlig tilbud som vil bidra til å nå målene for reformen. I denne sammenheng står kompetanse- og kulturbygging på tvers av de gamle etatsgrensene sentralt. Det vil bli utarbeidet en samlet kompetanseplan for den nye arbeids- og velferdsforvaltningen. Departementet vil legge fram forslag til nødvendige lovendringer innen utgangen av 2005. Det foreslås bevilget 320 mill. kroner for 2006 bl.a. til utvikling av basis IKT-plattform og utarbeiding av samlet gjennomføringsplan for hele arbeids- og velferdsforvaltningen m.m. Av dette beløpet er 120 mill. kroner omdisponert fra trygdeetatens og Aetats driftsbudsjetter. Den nye etaten vil være etablert fra 2. halvår 2006.

Regjeringen har de senere årene iverksatt en rekke satsinger, regelendringer og reformer for å stimulere til arbeid og dermed redusere arbeidsledighet og sykefravær. Dette arbeidet vil fortsatt ha høy prioritet. Departementet vil legge fram en bredt anlagt stortingsmelding om arbeid og velferd våren 2006.

2.2.14 Videre arbeid med pensjonsreformen

Stortinget vedtok hovedprinsipper for en pensjonsreform 26. mai 2005, jf. St. meld. nr. 12 (2004 – 2005) Pensjonsreform – trygghet for pensjonene og Innst. S. nr. 195 (2004-2005). I vedtaket heter det at dagens pensjonssystem står overfor store og økende økonomiske utfordringer gjennom svakere vekst i den yrkesaktive befolkningen, høyere gjennomsnittlige pensjonsytelser og stigende levealder. Det heter videre at dagens pensjonssystem i for liten grad stimulerer til arbeid, og at systemet har noen urettferdige sider, blant annet at like livsinntekter kan gi til dels meget ulik pensjon.

Det tas sikte på å legge fram en stortingsmelding i løpet av våren 2006 med forslag til ny opptjeningsmodell for alderspensjon i folketrygden. Forslaget skal bygge på prinsippet om at det skal lønne seg å arbeide. Det skal være en sammenheng mellom arbeidsinnsatsen gjennom hele livet og pensjonsytelsen. Videre skal forslaget ha en god sosial profil og bidra til utjevning av inntektsforskjeller. Vedtaket om å innføre en ordning med levealdersjustering (delingstall) og endret justering av løpende pensjoner, følges opp i meldingen.

I tråd med vedtaket arbeides det videre med en tidligpensjonsordning for alle arbeidstakere fra 62 år. Stortingsvedtaket om obligatorisk tjenestepensjon i arbeidsforhold følges opp med et lovforslag i forbindelse med statsbudsjettet 2006.

Regjeringen oppnevnte den 5. august 2005 et offentlig utvalg som skal vurdere og foreslå endringer i folketrygdens uførepensjon. Utvalget skal vurdere og foreslå tiltak for å hindre at uføreordningen motvirker insentivene til arbeid, og komme med forslag til hvordan opptjening og utmåling av uførepensjon skal utformes når det kommer en ny alderspensjon i folketrygden. Det er en forutsetning at uførepensjonsordningen skal sikre inntekt og et verdig livsopphold til personer som har nedsatt funksjonsevne på grunn av sykdom, skade eller lyte, og som av den grunn må slutte i arbeid før de kan gå av med alderspensjon. Utvalget skal legge fram sin utredning med tilrådinger for Arbeids- og sosialdepartementet innen 1. november 2006.

Regjeringen foreslår at det for 2006 bevilges 53 mill. kroner til IKT-utvikling i trygdeetaten i forbindelse med pensjonsreformen.

2.2.15 Ny arbeidsmiljølov

Regjeringen fremmet i februar 2005 Ot.prp. nr. 49 (2004-2005) Et arbeidsliv med plass for alle med et forslag til lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern (arbeidsmiljøloven). Den nye loven trer i kraft 1. januar 2006.

Et inkluderende arbeidsliv og vern av arbeidstakernes helse og trygghet er lovens overordnede hensyn. Arbeids- og sosialdepartementet har også tatt initiativ til og har i samarbeid med partene i arbeidslivet nedsatt en arbeidsgruppe som skal forsøke å komme fram til en omforent definisjon av hvordan belastningsgraden ved ulike arbeidstidsordninger organisert som henholdsvis turnus- og skiftordninger, kan sammenlignes.

Som en oppfølging av Ot.prp. nr. 49 (2004-2005) og Stortingets forutsetninger ved vedtakelsen av ny bestemmelse om varsling av kritikkverdige forhold på arbeidsplassen, har departementet iverksatt en utredning vedrørende ansattes ytringsfrihet. Formålet med utredningen er å komme fram til mulige tiltak som kan styrke ansattes ytringsfrihet og vern av varslere. Det tas sikte på å fremlegge forslag til lovendringer eller andre tiltak for Stortinget våren 2006.

2.2.16 Representativitet i drøftinger om regulering av folketrygdens grunnbeløp

Hvert år gjennomføres drøftinger med Norsk Pensjonistforbund, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon og Landsorganisasjonen om regulering av folketrygdens grunnbeløp. Reguleringene gjennomføres i henhold til retningslinjer vedtatt av Stortinget, jf. Innst. S nr. 223 (2002-03).

Regjeringen legger vekt på at store landsomfattende organisasjoner som representerer berørte brukerinteresser har anledning til å legge fram sine synspunkter i de etablerte fora. Regjeringen mener derfor at det vil være en fordel å ytterligere forbedre representativiteten i forhold til viktige brukerinteresser i trygdedrøftingene. Dette kan sikres for eksempel gjennom å invitere de øvrige hovedorganisasjonene på arbeidstakersiden og den andre paraplyorganisasjonen for funksjonshemmedes organisasjoner, SAFO, til å delta i drøftingene.

2.3 Budsjettiltak

2.3.1 Forenkling av lønnsgarantiordningen

Departementet har gjennomgått regelverk for lønnsgarantiordningen med sikte på å gjennomføre forenklinger som kan bidra til raskere saksbehandling og utbetaling til brukerne.

På bakgrunn av dette arbeidet foreslår Regjeringen forenklinger i lønnsgarantiregelverket. Forenklingene gjennomføres fra 1. januar 2006. Nærmere omtale er beskrevet under kap. 2542 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs m.v. Forenklingene vil gi en samlet innsparing på 46,7 mill. kroner i 2006.

Dette må veies opp mot at lønningsgarantiordningen er foreslått utvidet i 2005, ved at også arbeidstakere som har vært daglig leder eller aksjonærvalgt styremedlem i bedriften blir dekket av lønnsgarantiordningen. Denne endringen vil øke utgiftene med 85 mill. kroner i 2006, som er mer enn hva innsparingen på regelverkendringene i 2006-budsjettet medfører, og har en helårseffekt på 115 mill. kroner.

I tillegg vil lønnsgarantiordningen overføres til Aetat (arbeids- og velferdsetaten) fra 1. januar 2007, jf. omtale under kap. 640 Arbeidstilsynet.

2.3.2 Praktisering av regelverket for stønad til enslig forsørger som har hatt samboer 12 av de siste 18 månedene

Lovens vilkår for rett til stønad til enslig mor eller far er ikke lenger oppfylt når forsørgeren har hatt samboer 12 av de siste 18 månedene.

Regelverket har blitt praktisert slik at forsørgere som pr. 1. november lever i samboerforhold som ikke har vart i 12 av de siste 18 månedene kan få overgangsstønad, stønad til barnetilsyn, utdanningsstønad og tilskudd til flytting for å komme i arbeid i ytterligere ett kalenderår. Denne praksisen medfører at stønaden kan gis i inntil 13 måneder (f.o.m. desember t.o.m. desember året etter) etter at forsørgeren egentlig ikke fyller lovens vilkår.

Budsjettforslaget er basert på at praksisen endres fra og med 1. januar 2006, slik at ytelsene opphører fra måneden etter at samboerforholdet har vart i 12 av de siste 18 månedene. Mindreutgiftene for 2006 anslås til 46 mill. kroner.

2.3.3 Grunnstønad

Trygdeetaten pålegges å ha et noe sterkere fokus på revurdering av grunnstønadssaker generelt, og særlig ved de trygdekontorene der det i dag ikke skjer revurdering. Dette er for å sikre at alle mottakere får den ytelsen de har krav på. Tiltaket anslås å gi en innsparing på 10 mill. kroner.

2.3.4 Kjøp av helsetjenester

På bakgrunn av at forbruket i 2004 var på 61,3 mill. kroner, et bedre tilbud i den ordinære helsetjenesten og reduksjonen i sykefraværet ble bevilgningen for 2005 til kjøp av helsetjenester redusert fra 120 mill. kroner til 65,2 mill. kroner i Revidert nasjonalbudsjett for 2005, jf. St.prp. nr. 65 (2004-2005) og Innst.S. nr. 240 (2004-2005). Det foreslås å opprettholde det samme nivået i 2006.

Det foreslås satt av 67,4 mill. kroner for 2006.

2.3.5 Tilretteleggingstilskudd

Bevilgningen for 2005 til tilretteleggingstilskuddet ble foreslått redusert med 49,8 mill. kroner i Revidert nasjonalbudsjett for 2005 jf. Innst.S. nr. 240 (2004-2005) og St.prp. nr. 65 (2004-2005). Bevilgningen for 2006 foreslås redusert til nivået for faktisk forbruk i 2004.

Det foreslås bevilget 42,7 mill. kroner til ordningen for 2006.

2.3.6 Refusjon bedriftshelsetjenester

Bevilgningen til refusjon for bedriftshelsetjeneste i 2005 er på 22,7 mill. kroner. Bevilgningen foreslås redusert med 4,4 mill. kroner til nivået for faktisk forbruk i 2004.

Det foreslås bevilget 18,3 mill. kroner for 2006.

2.3.7 Utvidelse av arbeidsgivers lønnsplikt i permitteringsperioden

Arbeidsgivers lønnspliktperiode foreslås utvidet fra 5 til 10 dager ved minst 40 pst. reduksjon av arbeidstiden. Endringen vil gjelde fra 1.1.2006 og vil isolert sett redusere dagpengebevilgningen med om lag 65 mill. kroner i 2006.


[FORRIGE][TILBAKE][NESTE]