[FORRIGE][TILBAKE][NESTE]

Del 2: Nærmere om budsjettforslaget


Programkategori 09.00 Administrasjon m.v.

Utgifter under programkategori 09.00 fordelt på kapitler

 

 

 

 

 

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2004

Saldert budsjett 2005

Forslag 2006

Pst. endr. 05/06

0600

Arbeids- og sosialdepartementet (jf. kap. 3600)

86 047

116 000

124 600

7,4

0603

Arbeidsretten, meklingsinstitusjonen m.m. (jf. kap. 3603)

13 439

13 600

 

-100,0

0604

Ny arbeids- og velferdsforvaltning

 

 

320 000

 

 

Sum kategori 09.00

99 486

129 600

444 600

243,1


Utgifter under programkategori 09.00 fordelt på postgrupper

 

 

 

 

 

(i 1 000 kr)

Post-gr.

Betegnelse

Regnskap 2004

Saldert budsjett 2005

Forslag 2006

Pst. endr. 05/06

01-23

Statens egne driftsutgifter

97 788

126 800

377 100

197,4

30-49

Nybygg, anlegg m.v.

1 698

2 800

67 500

2 310,7

 

Sum kategori 09.00

99 486

129 600

444 600

243,1


Kap. 0600 Arbeids- og sosialdepartementet (jf. kap. 3600)

 

 

 

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2004

Saldert budsjett 2005

Forslag 2006

01

Driftsutgifter

84 349

113 200

122 100

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold , kan overføres

1 698

2 800

2 500

 

Sum kap 0600

86 047

116 000

124 600


Kapitlet dekker driftsutgifter til Arbeids- og sosialdepartementet.

Departementets organisering m.m.

Arbeids- og sosialdepartementet ble opprettet 1. oktober 2004. Departementet har følgende organisering: Administrasjons- og budsjettavdelingen, Velferdspolitisk avdeling, Pensjonsavdelingen, Arbeidsmarkedsavdelingen og Arbeidsmiljø- og sikkerhetsavdelingen. I tillegg har departementet ansvaret for prosjektsekretariatet for det pågående samordningsarbeidet av Aetat, trygdeetaten og sosialtjenesten.

Virksomheter direkte underlagt Arbeids- og sosialdepartementet er NAV-interim, Arbeidsmarkedsetaten, Arbeidstilsynet, Petroleumstilsynet, Statens arbeidsmiljøinstitutt, Rikstrygdeverket, Trygderetten, Pensjonstrygden for sjømenn, SIRUS, AS Vinmonopolet, Riksmeglingsmannen og Arbeidsretten. I tillegg er Sosial- og helsedirektoratet, Helsetilsynet og Fylkesmennene viktige virksomheter for utøvelse av sosialpolitikken.

Hovedfokus for departementet er å utforme en helhetlig politikk for arbeidsmarked, arbeidsliv og levekår, arbeidsrettede ytelser, sosiale stønader og pensjoner. Politikken skal bidra til høy sysselsetting og yrkesdeltakelse, og bidra til inntektssikring for dem som helt eller delvis er uten arbeid.

Miljøledelse – Grønn stat

Departementet har i flere år arbeidet med en rekke tiltak på Grønn stat-området. I løpet av 2004 ble det særlig fokusert på papir- og strømforbruk, trykkeritjenester og elektronisk lagring av dokumenter.

Neste år vil vi gjennomgå alle eksisterende tiltak, og særlig arbeide med avfallshåndteringen. Dessuten vil vi utvide bruken av elektroniske systemer fremfor papirbaserte systemer.

Gevinstene ved tiltakene er primært miljøgevinster, men på sikt vil man kunne få økonomiske gevinster, særlig ved elektronisk håndtering av dokumenter.

Likestilling

Likestillingsarbeidet i departementet er forankret i Administrasjons- og budsjettavdelingen, i tillegg til at ledere og medarbeidere gjennom utøvelse av personalpolitikken skal ivareta likestillingsperspektivet.


Kjønnsfordelingen i Arbeids- og sosialdepartementet

Kjønnsfordelingen i Arbeids- og sosialdepartementet er fortsatt skjev, med en kvinneandel på ca. 60 pst. Det er store variasjoner mellom de ulike avdelingene. Mens avdelingen som arbeider med arbeidsmarkedsrelaterte saker har jevn kjønnsfordeling, har avdelingen som jobber med arbeidsmiljø- og sikkerhetspolitikk ca. 24 pst. mannlig ansatte. Det antas at noe av skjevheten i kjønnsfordeling kan skyldes at flere av departementets politikkområder er områder som kvinner tradisjonelt har vært mer opptatt av enn menn.


Rekruttering

Pr 15. august 2005 har det vært 14 tilsettinger. Andelen menn var 50 pst.


Kjønn fordelt på ulike stillingskategorier

Kjønnsfordelingen i departementet viser at kvinner utgjør 50 pst. av toppledergruppen (departementsråd og ekspedisjonssjefer) og at kvinner utgjør ca. 46 pst. av avdelingsdirektørene. I saksbehandlergruppen er det ca. 44 pst. kvinner blant seniorrådgiverne og ca. 66 pst. kvinneandel blant rådgiverne.


Lønn

Når en ser samlet på departementet ligger gjennomsnittslønnen til menn på lønnstrinn 57,7 og på lønnstrinn 51,5 for kvinner. Det er en sterk overvekt (ca. 82,5 pst.) av kvinner i de lavere stillingskategoriene (sekretær, konsulent og førstekonsulent).

Ved en gjennomgang av lønnsnivået blant kvinner og menn på avdelingsdirektørnivået finner en at kvinner har høyere gjennomsnittslønn (lønnstrinn 71,5) enn menn (lønnstrinn 69,9). Mannlige og kvinnelige seniorrådgivere har omtrent samme gjennomsnittslønn (lønnstrinn 61). Blant rådgivere har kvinner høyere gjennomsnittslønn (lønnstrinn 50,6) enn menn (lønnstrinn 48,9).

Det ble gjennomført lokale lønnsforhandlinger etter HTA pkt. 2.3.3 høsten 2004. Det ble totalt brukt kr. 973 365,-. Av denne totalsummen fikk kvinner 65 pst.


Overtid

Kvinner i Arbeids- og sosialdepartementet står for ca. 53 pst. av antall overtidstimer hittil i år.


Bruk av deltid

Det er til sammen 18 ansatte som i 2005 har redusert stilling (16 kvinner og 2 menn). Fem personer har redusert stilling med bakgrunn i omsorg for barn/familie.


Bruk av kompetansehevende- og likestillingstiltak

Ansatte i departementet har gjennomgått deltakelse på kurs, seminarer og konferanser på individuell basis. I tillegg har departementet hatt en kvinnelig deltaker på Forsvarets høyskole.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen under kap. 600 foreslås økt med 8,9 mill. kroner fra 2006. Økningen skyldes bl.a. en økning med 1,5 mill. kroner til dekning av merutgiftene i forbindelse med lønnsoppgjøret i 2005, samt videreføring av Revidert nasjonalbudsjett for 2005 da bevilgningen ble økt med 6,2 mill. kroner i forbindelse med oppfølging av pensjonsreformen og at utgiftene til departementets reisevirksomhet ble samlet til en post.

Fra 2006 innføres en nettoordning for budsjettering og regnskapsføring av merverdiavgift for statsforvaltningen. Merverdiavgift for kjøp av varer og tjenester er beregnet til å være ca. 1,85 mill. kroner. Bevilgningsforslaget under post 01 og 45 er redusert med dette beløp.

Pr. 1. mars 2005 var, i følge det sentrale tjenestemannsregisteret, antall årsverk i Arbeids- og sosialdepartementet 181.

Det foreslås bevilget 122,1 mill. kroner for 2006.

Kap. 3600 Arbeids- og sosialdepartementet (jf. kap. 600)

 

 

 

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2004

Saldert budsjett 2005

Forslag 2006

16

Refusjon fødselspenger

789

 

 

18

Refusjon sykepenger

2 010

 

 

 

Sum kap 3600

2 799

 

 


Bevilgningen under kap. 600 Arbeids- og sosialdepartementet, post 01 Driftsutgifter kan overskrides mot tilsvarende merinntekt under kap. 3600, jf. romertallsvedtak II.

Kap. 0603 Arbeidsretten, meklingsinstitusjonen m.m. (jf. kap. 3603)

 

 

 

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2004

Saldert budsjett 2005

Forslag 2006

01

Driftsutgifter

12 211

11 400

 

21

Spesielle driftsutgifter , kan overføres

1 228

2 200

 

 

Sum kap 0603

13 439

13 600

 


Kap. 603/3603 er overført til nytt kap. 648/3648 under programkategori 09.40 Arbeidsmiljø og sikkerhet.

Kap. 3603 Arbeidsretten, meklingsinstitusjonen m.m.

 

 

 

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2004

Saldert budsjett 2005

Forslag 2006

18

Refusjon av sykepenger

25

 

 

 

Sum kap 3603

25

 

 


Jf. merknaden under kap. 603.

Kap. 0604 Ny arbeids- og velferdsforvaltning

 

 

 

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2004

Saldert budsjett 2005

Forslag 2006

21

Spesielle driftsutgifter

 

 

255 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold , kan overføres

 

 

65 000

 

Sum kap 0604

 

 

320 000


Løpende drift av Aetat og trygdeetaten finansieres over kapitlene 0630 Aetat og 2600 Trygdeetaten.

Det tas sikte på at den nye etaten skal etableres fra 2. halvår 2006. Regjeringen foreslår i den forbindelse i eget romertallsvedtak at Arbeids- og sosialdepartementet kan omdisponere mellom bevilgningene under kap. 604 Ny arbeids- og velferdsforvaltning, kap. 630 Aetat og kap. 2600 Trygdeetaten.

Bakgrunn

31. mai 2005 behandlet Stortinget St.prp. nr. 46 (2004-2005) Ny arbeids- og velferdsforvaltning (NAV). Stortinget ga sin tilslutning til Regjeringens forslag om å etablere en ny statlig etat med ansvar for de oppgaver som i dag ivaretas av Aetat og trygdeetaten, jf. Innst. S. nr. 198 (2004-2005). Reformen er nå under iverksettelse.

Formålet med reformen er å:

Det skal etableres en førstelinjetjeneste med et arbeids- og velferdskontor i hver kommune som er brukernes kontaktsted for alle ytelser og tjenester som trygdeetaten og Aetat i dag har og som et minimum økonomisk sosialhjelp. Førstelinjetjenesten skal baseres på et forpliktende samarbeid mellom stat og kommune nedfelt i lokale samarbeidsavtaler. Samarbeidsavtaler og samlokalisering skal ha en lovmessig forankring. Det statlige ansvaret, som i dag er delt på to etater, samles i én ny etat; arbeids- og velferdsetaten. Kommunene skal fortsatt være en viktig medspiller i arbeids- og velferdspolitikken og beholder sitt ansvar for oppgaver etter lov om sosiale tjenester. Ny arbeids- og velferdsforvaltning er et ledd i Regjeringens helhetlige strategi for et mer inkluderende samfunn og arbeidsliv.

Regjeringen tar sikte på en rask, men forsvarlig iverksetting. Dette er ikke minst viktig for å sikre motivasjon og målrettethet hos ledelse og ansatte i statsetatene og kommunene. 14. juni 2005 behandlet Stortinget Ot.prp. nr. 96 (2004-2005) Om lov om interimsorganisering av ny arbeids- og velferdsforvaltning. Stortinget gav sin tilslutning til regjeringens forslag om å etablere en interimsorganisasjon som skal planlegge og forberede gjennomføringen av statlige oppgaver innenfor en ny arbeids- og velferdsforvaltning, jf. Innst. O. nr. 126 (2004-2005) og Besl. O. nr 133 (2004-2005). Regjeringen tar videre sikte på å legge fram forslag til nødvendige lovendringer ved årsskiftet 2005/2006, slik at den formelle etableringen av en ny, felles statlig etat kan skje fra annet halvår 2006. Siktemålet er at de aller fleste arbeids- og velferdskontorene skal være på plass innen 2010.

Mål, strategi og timeplan for gjennomføringen av reformen

Målet for gjennomføringen er å etablere en ny arbeids- og velferdsforvaltning i tråd med den timeplan som er lagt til grunn i St.prp. nr. 46 (2004-2005). Det skal legges til rette for gode gjennomføringsprosesser som sikrer at målene med organisasjonsendringene hele tiden er i fokus, samtidig som den løpende driften ivaretas på en tilfredsstillende måte.

Sentrale elementer i gjennomføringsstrategien for reformen er:

De sentrale milepæler for gjennomføringen er:

Arbeids- og sosialdepartementet har i etterkant av Stortingets vedtak arbeidet videre på områder som naturlig tilligger departementet. Det er i tillegg gjennomført forberedende aktiviteter på områder der NAV interim vil ha gjennomføringsansvaret. I det følgende gis en kort statusrapport på sentrale områder.


Arbeid med nødvendig lovgrunnlag

Departementet har sendt forslag til ny lov om arbeids- og velferdsforvaltningen og tilpasninger til visse andre lover på høring med frist 14. november 2005. I høringsnotatet legger departementet frem forslag til nødvendige lovendringer for å kunne etablere og regulere den nye statsetaten og for å gi det rettslige rammeverket for det lokale samarbeidet mellom statsetaten og kommunen, inklusive å legge til rette for effektivt samarbeid og ivaretakelse av personvern og taushetsplikt.


Etablering av NAV interim

Arbeids- og sosialdepartementet har opprettet en interimsorganisasjon (NAV interim) med ansvar for å planlegge og forberede gjennomføring av oppgaver på statlig ansvarsområde, som ledd i arbeidet med å etablere en ny arbeids- og velferdsforvaltning (NAV).

NAV interim er et direktorat underlagt Arbeids- og sosialdepartementet og skal virke fram til den nye arbeids- og velferdsetaten formelt er etablert fra annet halvår 2006. NAV interim kan utøve myndighet overfor Aetat og trygdeetaten i spørsmål av betydning for samling av det statlige ansvaret i en etat, og for etableringen av en felles førstelinjetjeneste med kommunene, jf. lov om interimsorganisering av ny arbeids- og velferdsforvaltning. NAV interim representerer Aetat og trygdetaten også overfor kontraktsmotparter og andre i spørsmål av betydning for den fremtidige arbeids- og velferdsforvaltningen. Driftsoppgaver skal ivaretas av de to eksisterende etatene fram til den nye statsetaten er etablert. Ledelsen i Aetat og trygdeetaten skal trekkes aktivt inn i NAV interims arbeid med å planlegge og forberede reformen.

Viktige oppgaver for NAV interim vil bl.a. være å:


Samarbeid med KS

Et viktig element i gjennomføringsstrategien vil være inngåelse av en sentral rammeavtale med KS rundt årsskiftet 2005-2006. Avtalen vil ta utgangspunkt i at utviklingen av den lokale arbeids- og velferdsforvaltningen skal bygge på et partnerskap mellom kommune og stat som likeverdige parter. KS og Arbeids- og sosialdepartementet har som en forberedelse utarbeidet et omforent grunnlagsdokument for en rammeavtale. Dette angir felles intensjoner med reformen og det peker ut en rekke områder som en vil samarbeide på framover. De to partene vil bl.a. samarbeide om ulike tiltak for å bidra til en kontinuerlig, systematisk og kollektiv læringsprosess og for å fremme formålsrettede og effektive arbeids- og velferdskontorer. Grunnlagsdokumentet gir viktige føringer for det videre arbeidet med reformen.


Omstillingsavtale med de ansattes organisasjoner

Hovedavtalen i staten er inngått med det formål å skape et best mulig samarbeidsgrunnlag mellom partene på alle nivåer. I saker hvor arbeidssituasjonen til arbeidstakere i flere virksomheter vil bli vesentlig berørt, skal det i egen omstillingsavtale klargjøres hvem som skal utøve partsrettighetene i omstillingsprosessen. Det er 21. september 2005 inngått omstillingsavtale mellom Arbeids- og sosialdepartementet og de berørte arbeidstakerorganisasjoner som sikrer de ansatte i Aetat og trygdeetaten avtalefestet medbestemmelsesrett. Direktør for NAV interim og den framtidige nye statsetaten utøver partsforholdet på vegne av staten.


IKT

St.prp. nr. 46 (2004-2005) beskriver hvordan Arbeids- og sosialdepartementet vil legge opp arbeidet med IKT-løsninger for NAV (kalt NAV IKT). NAV IKT skal gjennomføres i to løp:

Arbeidet med basis IKT plattformen er nærmere beskrevet i omtalen av budsjettforslaget for 2006.

Etablering av en basisplattform for IKT-løsninger og planlegging av en mer fullverdig IKT-løsning for NAV vil gi grunnleggende premisser for det videre IKT-utviklingsarbeidet på hele arbeids- og velferdsfeltet. Arbeidet må derfor ses i nær sammenheng med utvikling av nye IKT-løsninger i forbindelse med pensjonsrefomen. Det vises til nærmere omtale av arbeidet med pensjonsreformen under kap. 2600 Trygdeetaten.

Forprosjektet NAV IKT fase 1 er nå i ferd med å avslutte sitt opprinnelige oppdrag. Prosjektet har levert de forutsatte produkter i henhold til milepælsplanen:

IKT-prosjektet fikk i juni 2005 i tilleggsmandat å utrede mulighetene for å legge IKT-messig til rette innenfor basisplattformen for å få flere ut i arbeidsrettede prosesser. Dette arbeidet startet opp etter sommeren og skal være ferdig til medio november 2005.


Kompetanseutvikling og kulturbygging

Kompetanseutvikling og kulturbygging bør i hovedsak forankres i de instansene som skal gjennomføre reformen og utvikle de nye arbeids- og velferdskontorene, nemlig kommunene og den nye statsetaten. Departementet har derfor gitt NAV interim i oppdrag å utarbeide en plan for kompetansespredning- og utvikling, med spesiell vekt på kompetanseområder som er kritiske for etablering av de lokale kontorene. Det forutsettes et tett samarbeid med KS og Sosial- og helsedirektoratet om dette.


Kontakt med brukerne og brukerorganisasjonene

Både Aetat og trygdeetaten har etablert formell kontakt med brukerorganisasjonene, både på sentralt og på fylkesnivå. I noen kommuner har disse etatene også etablert formell kontakt med brukerorganisasjonene på kommunalt nivå. I prosessen med St.prp. nr. 46 (2004-2005) ble det lagt stor vekt på kontakt med brukerne og deres organisasjoner.

NAV interim er, som tidligere nevnt, tillagt ansvar for å etablere kontakt med brukerorganisasjoner. Det er i denne forbindelse avholdt møte mellom departementet, NAV interim og brukerorganisasjonene hvor framtidig kontakt ble drøftet.


Forsøksvirksomhet

Det har vært drevet forsøk i 15 kommuner knyttet til utvikling av en ny arbeids- og velferdsforvaltning (NAV) lokalt. Målet har vært å fremskaffe et best mulig utgangspunkt for valg av organisasjonsmodell for NAV, samtidig som forsøkene skulle prøve ut arbeidsmåter og verktøy med sikte på effektive og brukervennlige arbeids- og velferdskontorer lokalt. Det har vært drevet utviklingsarbeid på følgende områder:

Forsøkene blir avsluttet i 2005 og aktiviteten i avslutningsåret er rettet inn mot å dokumentere vellykkede arbeidsmåter og verktøy som vil være til stor nytte ved etableringen av arbeids- og velferdskontorer i kommunene. Med de data som er tilgjengelige nå, er det ikke mulig å fastslå om forsøkene har medført at flere har kommet i arbeid i forhold til sammenlignbare kommuner eller bydeler. Flere av de lokale prosjektene har imidlertid rapportert om positive resultater i forhold til de mål de har satt seg lokalt i forhold til å få flere i arbeid, færre på passive ytelser, kortere avklaringstid m.v. Systematiske svar på ev. positive effekter vil en først få i sluttevalueringen som kommer i 2006.

Den nye arbeids- og velferdsforvaltningen vil også initiere nye utviklingsprosjekter med sikte på å legge til rette for en brukervennlig og effektiv førstelinjetjeneste.

Det videre forsøks- og utviklingsarbeidet vil bli knyttet til etableringen av en ny arbeids- og velferdsforvaltning og skje i nært samarbeid med KS gjennom rammeavtalen.

Økonomiske konsekvenser av reformen

I St.prp. nr 46 (2004-2005) er det foretatt en nærmere vurdering av samfunnsøkonomiske virkninger, administrative effektiviseringsgevinster samt kostnader knyttet til gjennomføringen av reformen.

De samfunnsøkonomiske effektene er knyttet til hvor effektiv den nye arbeids- og velferdsforvaltningen vil være til å realisere målene for reformen, og særlig målet om flere i arbeid og aktivitet og færre på stønader. Som påpekt i proposisjonen er det vanskelig å rendyrke de samfunnsøkonomiske gevinstene av en organisasjonsreform. Det kan imidlertid fastslås at selv små forbedringer i måloppnåelsen knyttet til å få flere i arbeid og aktivitet vil gi stor samfunnsøkonomisk nytteverdi.

Både i «Rattsø-utvalgets» utredning (NOU 2004: 13) og i St.prp. nr 46 (2004-2005) pekes det på at en reorganisering av arbeids- og velferdsforvaltningen vil ha et betydelig potensial for administrative effektiviseringsgevinster. Det understrekes imidlertid at gevinstene vil komme gradvis over en del tid etter at en har foretatt de nødvendige investeringer, bl.a. etablering av en ny basisplattform for IKT i den nye arbeids- og velferdsforvatningen.

De kortsiktige gjennomføringskostnadene for reformen er identifisert og nærmere omtalt i St.prp. nr 46 (2004-2005).

I tillegg til de tiltak og aktiviteter som ligger inne i budsjettforslaget for 2006 forutsetter Regjeringens gjennomføringsstrategi ytterligere etablering av et stort antall nye arbeids- og velferdskontorer, betydelig kompetanseutvikling samt en rekke aktiviteter og tiltak på IKT-området utover i perioden 2007–2009. Kostnadene til en basis IKT-løsning og organisatoriske omstillingskostnader er i St.prp. nr. 46 (2004-2005), med den usikkerhet som ligger i forutsetninger og anslag, beregnet til nærmere 3 milliarder kroner, som inkluderer utgifter både på statlig og kommunalt nivå. Det er da bl.a. ikke vurdert eventuelle merkostnader ved en langsiktig, fullverdig IKT-løsning. Underlagsmaterialet ble utarbeidet av Rikstrygdeverket, Aetat Arbeidsdirektoratet og Sosial- og helsedirektoratet i fellesskap, hvorav planlegging og budsjettering av IKT-kostnader ble organisert i et eget prosjekt med ekstern prosjektleder.

Regjeringen har i St.prp. nr. 46 (2004-2005) lagt til grunn at staten skal bære kostnadene dersom kommunene får utgifter knyttet til flytting for å oppnå det nye kravet til minimumsløsning. Dersom kommunene derimot ønsker å ta inn øvrige deler av sitt tjenestetilbud i den felles førstelinjetjenesten, må de selv dekke utgiftene til dette. I proposisjonen varsler regjeringen at den vil komme tilbake til spørsmålet om kostnadsdeling i forbindelse med de årlige budsjettene.

Usikkerheten rundt anslagene over totalkostnadene for reformen er stor. Dette har dels sammenheng med kompleksiteten i kostnadsbildet der både statlig og kommunal forvaltning er berørt. Dels skyldes usikkerheten at enkelte av kostnadselementene på nåværende tidspunkt er vanskelig å beregne, fordi visse sider ved organiseringen ikke er avklart i detalj.

Budsjettforslag for 2006

Kap. 604 Ny arbeids- og velferdsforvaltning skal dekke utgifter til NAV interim og omstillingskostnader ved gjennomføring av NAV-reformen, inklusive IKT-relaterte utgifter.

De ulike kostnadselementene i reformen er beskrevet nærmere i St.prp. nr. 46 (2004-2005) og omfatter følgende:

Ved utarbeidelsen av budsjettforslaget for 2006 har departementet lagt til grunn de sentrale milepælene for iverksetting av reformen som beskrevet foran. Dette muliggjør en rask, men forsvarlig gjennomføring. Det er i tillegg forutsatt at produksjon og servicenivå i arbeids- og velferdsforvaltningen skal opprettholdes minst på dagens nivå i gjennomføringsfasen av reformen.

Som ledd i budsjettarbeidet er det foretatt en full replanlegging og gjennomgang av ressursbehovet ved etablering av basis IKT plattformen. Tilsvarende har en gjort nye anslag på omstillingskostnader som etter planen vil påløpe i 2006, bl.a. basert på en konkret gjennomgang av kostnadselementene ved etablering av lokalkontorer. Det må likevel understrekes at det fortsatt er betydelig usikkerhet knyttet til enkelte av kostnadskomponentene i det foreliggende budsjettforslaget.

Ytterligere prosesser og tiltak vil derfor bli iverksatt for å konkretisere og kvalitetssikre anslagene:

På denne bakgrunn foreslås det bevilget 320 mill. kroner til gjennomføring av NAV-reformen i 2006, hvorav til sammen 120 mill. kroner foreslås omdisponert fra kap. 0630 Aetat og fra kap. 2600 Trygdeetaten. Omdisponeringen innebærer en enda sterkere rendyrking av løpende produksjon og tjenesteyting i de to «produksjonsetatene» fram mot etableringen av den nye arbeids- og velferdsetaten, da ansvaret for omstilling og løpende drift vil være samlet i en enhet. Departementet vil sørge for at det blir etablert nær kontakt mellom NAV interim og ledelsen i Aetat Arbeidsdirektoratet og Rikstrygdeverket for å fremme helhetlige og konsistente prioriteringer på hele ansvarsområdet. Departementet vil videre sørge for tett oppfølging, bl.a. for å sikre at løpende produksjon og tjenesteyting ikke blir skadelidende.

Budsjettforslaget omfatter dekning av kostnader både på statlig og kommunalt nivå. Regjeringen stor legger vekt på dialog og samarbeid med KS rundt spørsmål om finansiering og økonomisk kompensasjon til kommunene, inklusive hvilke prinsipper som skal legges til grunn for fordeling mellom stat og kommune og mellom kommuner. Det er derfor ikke foretatt noen endelig vurdering av kostnadsdelingen, og departementet vil i løpet av høsten 2005 komme tilbake til Stortinget på egnet måte med forslag til kriterier for fordeling av rammen mellom stat og kommune.

Innenfor rammen på 320 mill. kroner for 2006 ligger bl.a. midler til drift av NAV interim, utvikling av basis IKT plattformen, inklusiv testing/utprøving av plattformen i 10 piloter med sikte på at den skal være klar for utrullering i større skala fra 2007. Det vil videre påløpe utgifter til nødvendige planleggings- og utredningsaktiviteter, bl.a. utarbeiding av en samlet gjennomføringsplan for hele arbeids- og velferdsforvaltningen, utarbeiding av en kompetanseplan, informasjon og markedsføring, utviklingstiltak i førstelinjetjenesten og tiltak for å etablere et minste felles servicenivå ved de nye arbeids- og velferdskontorene. Rammen innbefatter også oppstart i begrenset skala av nødvendig opplæring og kompetanseutvikling, samt oppstart av lokale samlokaliseringsprosesser, bl.a. i de kommuner som velges ut til piloter for utprøving av IKT plattformen, inklusive tiltak knyttet til lokaler og flytting som sikrer minimumsløsninger på direktorats- og fylkesnivå.

Dette innebærer bl.a. at hovedtyngden av den planlagte kompetansesatsningen, etablering av arbeids- og velferdskontorer i et større antall kommuner, inklusive den praktiske utprøvingen av IKT basisplattformen for 2006 og utredning av fullverdig IKT-løsning forutsettes å komme i annet halvår.

Departementet vil på bakgrunn av de forannevnte kvalitetssikringsprosesser og -tiltak som er planlagt gjennomført i løpet av høsten 2005 og tidlig neste år, komme tilbake i Revidert nasjonalbudsjett 2006 med en samlet vurdering av og forslag om ressursbehovet både til nødvendige omstillinger og løpende drift for 2006, slik at NAV-reformen kan gjennomføres i henhold til den gjennomføringsstrategi og de forutsetninger som er lagt til grunn i St.prp. nr. 46 (2004-2005).

Programkategori 09.20 Tiltak for bedrede levekår, forebygging av rusmiddelproblemer m.v.

Utgifter under programkategori 09.20 fordelt på kapitler

 

 

 

 

 

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2004

Saldert budsjett 2005

Forslag 2006

Pst. endr. 05/06

0620

Utredningsvirksomhet, forskning m.m.

184 087

172 300

172 900

0,3

0621

Tilskudd forvaltet av Sosial- og helsedirektoratet

490 763

406 800

472 100

16,1

0622

Statens institutt for rusmiddelforskning

32 817

28 500

31 000

8,8

 

Sum kategori 09.20

707 667

607 600

676 000

11,3


Utgifter under programkategori 09.20 fordelt på postgrupper

 

 

 

 

 

(i 1 000 kr)

Post-gr.

Betegnelse

Regnskap 2004

Saldert budsjett 2005

Forslag 2006

Pst. endr. 05/06

01-23

Statens egne driftsutgifter

196 856

168 900

209 600

24,1

50-59

Overføringer til andre statsregnskap

95 680

88 400

92 700

4,9

60-69

Overføringer til kommuneforvaltningen

118 077

121 100

132 200

9,2

70-89

Andre overføringer

297 054

229 200

241 500

5,4

 

Sum kategori 09.20

707 667

607 600

676 000

11,3


Befolkningens samlede levekår påvirkes av politikken på flere sektorer. Statlige og lokale myndigheter har et direkte ansvar for alle som av helsemessige, sosiale eller andre grunner har behov for inntektssikring, helsehjelp, omsorg mv. Programkategori 09.20 i Arbeids- og sosialdepartementets budsjett gjenspeiler dette ansvaret. Under denne programkategorien er det samlet utgifter som primært skal bidra til å forebygge at sosiale problemer oppstår, og som skal redusere problemer som har oppstått. Dette skjer blant annet gjennom målrettede tiltak til særlig utsatte grupper, tilskudd til kommunale og frivillige aktører og støtte til forsknings- og utviklingsarbeid som skal øke kunnskapsgrunnlaget på feltet.

Programkategori 09.20 omfatter bl.a.:

1. Levekår for utsatte grupper

Tilstandsvurdering

Lav inntekt over tid kan medføre at personer ikke får dekket grunnleggende velferdsbehov og utestenges fra deltakelse på alminnelige samfunnsarenaer. I St.meld. nr. 6 (2002-2003) Tiltaksplan mot fattigdom legges det til grunn vedvarende lavinntekt, målt ved halvparten av medianinntekten over tre år, som en hovedindikator på fattigdom.

Andelen personer med lav inntekt har holdt seg relativt stabil gjennom 1990-tallet, med en viss nedgang fra midten av 1990-tallet og fram til 2001. I treårsperioden 2001-2003 hadde 2,9 pst. av befolkningen en inntekt under halvparten av medianinntekten. Denne andelen var 2,4 pst. når studenter utelates. Dette tilsvarer om lag 95 000 personer og representerer en økning fra forutgående treårsperioder. Økningen må sees i sammenheng med svekkede konjunkturer og stigende arbeidsledighet disse årene. Konjunkturoppgangen etter 2003 forventes å bidra til at andelen med lavinntekt vil gå ned. I perioden 2001-2003 hadde 6,5 pst. av befolkningen en inntekt under 60 pst. av medianinntekten. Denne andelen var 5,8 pst. når studenter utelates. Dette utgjør om lag 230 000 personer. Denne delen av befolkningen antas å ha en forhøyet risiko for å havne i en situasjon med vedvarende lavinntekt og andre levekårsproblemer.

Unge enslige er overrepresentert blant personer med vedvarende lavinntekt sammenlignet med befolkningen som helhet, og andelen har vært relativt stabil i de senere år. Par med små barn, og i noen grad enslige forsørgere, er overrepresentert i lavinntektsgruppen sammenlignet med befolkningen som helhet. Det er i de senere år registrert en økning i vedvarende lavinntekt blant barnefamilier med to voksne i husholdningen. Dette gjelder i særlig grad familier med tre eller flere barn. Andelen barn under 18 år som tilhørte husholdninger med vedvarende lavinntekt, var i treårsperioden 2001-2003 3,5 pst. Dette innebærer en økning fra forutgående treårsperioder.

Innvandrere, og særlig ikke-vestlige innvandrere, er sterkt overrepresentert i gruppen med vedvarende lavinntekt sammenlignet med befolkningen som helhet, og andelen med lavinntekt holder seg på et høyt nivå. I treårsperioden 2001-2003 var 16 pst. av alle innvandrere og 22 pst. av innvandrere med ikke-vestlig landbakgrunn registrert med en inntekt under halvparten av medianinntekten. I samme treårsperiode tilhørte 30 pst. av barn under 18 år med innvandrerbakgrunn husholdninger med en inntekt under halvparten av medianinntekten. Det er et mål at andelen innvandrere med vedvarende lavinntekt skal reduseres.

Det er færre kvinner enn menn blant personer med vedvarende lavinntekt når en måler lavinntekt ved 50 pst. av medianinntekten, mens kvinner har en høyere forekomst av lavinntekt når lavinntektsgrensen settes ved 60 pst. av medianinntekten.

Mange med vedvarende lavinntektsproblemer har gjennomgående svak tilknytning til arbeidsmarkedet og er i stor grad avhengige av offentlige stønader.

Sosialtjenesten skal fremme økonomisk og sosial trygghet, forebygge sosiale problemer og bedre levevilkårene for vanskeligstilte. Sosialtjenesten skal gi opplysning, råd og veiledning som kan bidra til å løse eller forebygge sosiale problemer. Økonomisk sosialhjelp skal sikre et forsvarlig livsopphold for personer som ikke kan sørge for sitt livsopphold gjennom arbeid, trygdeytelser eller på annen måte. Økonomisk sosialhjelp er det nedre sikkerhetsnettet i velferdsordningene. Samlet bruk og kjennetegn ved de enkelte brukerne kan gi indikasjoner på utviklingen i levekår for utsatte grupper. Mange sosialhjelpsmottakere har et midlertidig og forbigående hjelpebehov.

Andelen av befolkningen som mottar sosialhjelp har vært relativt stabil i de senere år. Andelen sosialhjelpsmottakere i befolkningen har ligget på om lag 3 pst. Tar man hensyn til at en del stønadsmottakere forsørger barn og ektefeller er det om lag 5 pst. av befolkningen som lever i husholdninger som i løpet av et år mottar sosialhjelp.

I følge tall fra Statistisk sentralbyrå mottok 132 100 personer økonomisk sosialhjelp i 2004. Dette er en nedgang fra 2003 da det var registrert 135 400 stønadsmottakere. I alt ble det utbetalt vel 4,9 milliarder kroner i økonomisk sosialhjelp i 2004, mot 5,0 milliarder kroner året før. Tallene for 2003 og 2004 inkluderer i ulik grad mottak av introduksjonsstønad for nyankomne innvandrere. Dette medfører at statistikken ikke er direkte sammenlignbar mellom disse to årene, og i forhold til tidligere år. I årene 2000 til 2002 var det registrert mellom 127 000 og 129 000 mottakere av økonomisk sosialhjelp og hhv. 4,3 milliarder kroner i 2000 og 4,7 milliarder kroner i 2002 i samlede stønadsutbetalinger.

Andelen enslige blant sosialhjelpsmottakerne er høy, 6 av 10 var enslige i 2004. I alt mottok 52 200 enslige menn og 28 900 enslige kvinner sosialhjelp i 2004. Om lag 18 700 enslige forsørgere og i underkant av 15 000 par med barn mottok sosialhjelp i 2004. Bruken av sosialhjelp er mest utbredt blant de yngre, og faller med økende alder. Personer mellom 20-24 år er spesielt overrepresentert i forhold til andelen som denne gruppen utgjør i befolkningen for øvrig. I alt 8 pst. av alle personer i denne aldersgruppen mottok sosialhjelp i 2004. Flest sosialhjelpsmottakere befinner seg i aldersgruppen 30-39 år, vel 27 pst.

Flertallet av sosialhjelpsmottakerne har liten eller ingen tilknytning til arbeidslivet. Kun om lag en av fire mottakere var registrert å være i et arbeidsforhold (heltid/deltid), på statlige eller kommunale arbeidsmarkedstiltak, eller under utdanning på tidspunktet for registrering. Om lag en av fire var registrert som arbeidsledige.

42 pst. av sosialhjelpsmottakerne hadde sosialhjelp som hovedinntektskilde i 2004. En stor andel av mottakerne mottar en eller annen ytelse fra folketrygden. Om lag 47 800 personer (36 pst.) hadde trygd som hovedinntektskilde i 2004. I forhold til det totale omfanget som har trygd som livsoppholdsytelse, er imidlertid andelen som må supplere med sosialhjelp, relativt lav. En del personer mottar også sosialhjelp i påvente av behandling av søknad om trygd.

Gjennomsnittlig stønadstid i 2004 var 5,3 måneder. Selv om sosialhjelpen er forutsatt å være en midlertidig ytelse, fikk om lag 40 pst. sosialhjelp i seks måneder eller mer i 2004, mens 10 pst. mottok sosialhjelp gjennom hele året. Mange sosialhjelpsmottakere har langvarige og sammensatte levekårsproblemer. Langvarig bruk av sosialhjelp har sammenheng med problemer på andre levekårsområder som lav utdanning, marginal eller ingen tilknytning til arbeidslivet, og påfølgende inntektssvikt. Mange har i tillegg helsemessige og sosiale problemer.

FIG6-1.gif

Figur 6.1: Utgifter til økonomisk sosialhjelp (2004-kroner) og antall stønadsmottakere 1987-2004. Tall for 2003 og 2004 inkluderer mottak av introduksjonsstønad for nyankomne innvandrere.


Gjennomføring av tiltaksplan mot fattigdom

Resultatmålinger av enkelttiltak indikerer at tiltaksplanen gjennom de målrettede tiltakene som er satt i verk, har bidratt til å gi mange vanskeligstilte nye og bedre muligheter til å endre sin livssituasjon. Dette gjelder eksempelvis tiltakene for å bedre tjenestetilbudet til utsatte grupper. Disse tiltakene er et viktig bidrag til bedre levekår og økt livskvalitet for enkeltpersoner, og gir bedre muligheter for den enkelte til å komme i arbeid og øke sine inntekter på sikt. De særlige tiltakene som er iverksatt med utgangspunkt i tiltaksplan mot fattigdom vil ikke umiddelbart slå ut i lavere andeler med lavinntekt. Regjeringen har vektlagt tiltak som først over tid vil kunne bidra til å gi resultater i form av at flere kommer i arbeid og derved øker sine inntekter.

Rapporteringer på gjennomføring av tiltak i forbindelse med tiltaksplan mot fattigdom viser alt i alt at tiltak bidrar til bedre levekår og livskvalitet for enkeltpersoner. Samtidig er det behov for en fortsatt opptrapping av innsatsen for å forebygge og hjelpe personer ut av fattigdom.


Arbeid

Som ledd i gjennomføringen av tiltaksplan mot fattigdom ble det i 2004 bevilget midler til nærmere 1 600 plasser i arbeidsmarkedstiltak rettet mot langtidsmottakere av sosialhjelp, unge i alderen 20 – 25 år og enslige forsørgere som mottar sosialhjelp og innvandrere som trenger bistand for å komme i arbeid. I tillegg ble det bevilget midler til 85 tiltaksplasser for personer som mottar legemiddelassistert rehabilitering.

I løpet av 2004 var om lag 9 000 personer i de fire hovedmålgruppene registrert i satsingen. Av disse deltok 77 pst. på arbeidsmarkedstiltak. Det har vært benyttet både ordinære arbeidsmarkedstiltak og tiltak for yrkeshemmede. Mest benyttet er tiltakene arbeidspraksis og arbeidsmarkedsopplæring. Ved utgangen av 2004 var 95 personer registrert i den særskilte satsingen for personer som mottar legemiddelassistert rehabilitering. Av disse deltok 43 personer på arbeidsmarkedstiltak.

I 2005 er det opprettet ytterligere 550 plasser i arbeidsmarkedstiltak herunder 20 plasser til personer som mottar legemiddelassistert rehabilitering. Nærmere 6 400 personer i de fire hovedmålgruppene har i første halvår av 2005 vært registrert i satsingen, herunder om lag 2 700 som nye deltakere. Av de som har vært registrert, har 74 pst. deltatt på arbeidsmarkedstiltak. 141 personer var ved utgangen av juni 2005 omfattet av satsingen for personer som mottar legemiddelassistert rehabilitering. I Revidert nasjonalbudsjett 2005 (St.prp. nr. 65 (2004-2005)) er satsingen på målrettede arbeidsmarkedstiltak ytterligere styrket med i alt 400 nye tiltaksplasser (150 i gjennomsnitt) i nye kommuner. Opptrappingen skjer med sikte på å gjøre satsingen landsomfattende fra 2006.

Da mange fortsatt er på tiltak, er det så langt ikke mulig å si noe om de langsiktige sysselsettingseffektene. I evalueringen som Arbeidsforskningsinstituttet gjennomfører, legges det vekt på de nye og forbedrede samarbeidsrelasjonene mellom Aetat og sosialtjenesten som en stor gevinst ved satsingen. Det at flere brukere i de aktuelle målgruppene nå får et tilbud og et økt fokus, framheves også som en positiv virkning.

Erfaringer så langt fra arbeidsmarkedssatsingen og fra andre evalueringer av tiltak for å få langtidsmottakere av sosialhjelp i arbeid, viser at enkelte har behov for tett oppfølging for å kunne nyttiggjøre seg arbeidsretta tiltak. Det er på denne bakgrunn i Revidert Nasjonalbudsjett for 2005 (St.prp. nr. 65 (2004-2005)) bevilget midler til tettere individuell oppfølging av personer som trenger særlig bistand for å kunne nyttiggjøre seg denne typen tiltak.

Det er i 2005 også bevilget midler til aktivisering og arbeidstrening i regi av frivillige organisasjoner. Ved utgangen av juni 2005 har 17 organisasjoner mottatt tilsagn om midler til utprøving av tiltak for personer med liten eller svak tilknytning til arbeidsmarkedet.

Som ledd i gjennomføringen av tiltaksplanen mot fattigdom er det gjennomført flere målrettede forbedringer i stønadsordningen for enslig forsørgere. Det ble i 2005 igangsatt utprøving av et kvalifiseringsprogram for sosialhjelpsavhengige innvandrere etter samme modell som introduksjonsordningen for nyankomne innvandrere. I 2005 ble det også igangsatt særskilte tiltak overfor ungdom med svak grunnskoleopplæring fra utlandet og kort botid i Norge og språklige minoriteter med behov for særskilt tilrettelagt opplæring.


Målretting av velferdsordningene

Mange av de tyngste rusmiddelmisbrukerne lever i en situasjon preget av dårlige levekår. Ved utgangen av 2004 var om lag 3 000 personer inkludert i legemiddelassistert rehabilitering. Dette var over 500 personer flere enn året før. 34 kommuner mottok i 2004 tilskudd til lavterskel helsetilbud til rusmiddelmisbrukere. Det ble i statsbudsjettet for 2005 bevilget midler til en styrking av rusmiddelarbeidet i kommunene. Ved utgangen av juni 2005 har i alt 98 kommuner mottatt tilskuddsmidler som følge av dette tiltaket. 25 kommuner samarbeider med en frivillig organisasjon eller privat stiftelse om gjennomføringen av tiltaket. En kartlegging av tjenester til tidligere bostedsløse gjennomført av forskningsstiftelsen Fafo i 2003 viste at kommunene ser det som en stor utfordring å finne egnede boliger og tjenester til bostedsløse med rusmiddelproblemer. Behovet for økt kompetanse blant de ansatte i tjenestene vurderes som stort, og individuell oppfølging og støtte til de bostedsløse bør i følge kommunene forbedres.

Som ledd i gjennomføringen av tiltaksplan mot fattigdom ble det i 2003 etablert en tilskuddsordning til oppfølgingstjenester i bolig for bostedsløse og rusmiddelmisbrukere. Ordningen er senere styrket både i 2004 og 2005. Ved utgangen av juni 2005 mottok 58 kommuner og bydeler tilskudd gjennom ordningen. Dette er 13 flere enn ved årsskiftet 2004/2005. Anslagsvis 1 600 personer mottok ved utgangen av juni 2005 bistand som følge av tiltaket. Kommunene har gitt tilbakemeldinger om at tilskuddsordningen er av betydning for å kunne tilby bolig og egnet oppfølging til målgruppen. Ordningen er i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2005 (St.prp. nr. 65 (2004-2005)) vedtatt videreført ut 2007, dvs. perioden for den nasjonale strategien «På vei til egen bolig».

Som ledd i gjennomføringen av tiltaksplan mot fattigdom er det gjennomført flere forbedringer i bostøtteordningen som har bidratt til at flere lavinntektshusstander i storbyene og barnefamilier mottar bostøtte. Mange lavinntektshusstander i storbyene har også fått utbetalt mer enn de ellers ville ha fått.


Sosial inkludering

Som ledd i gjennomføringen av tiltaksplan mot fattigdom er det iverksatt økt innsats for å hindre at ungdom ikke fullfører videregående opplæring. Det er også gjennomført flere tiltak rettet mot barn og unge. Det er pr. første halvår 2005 gitt tilskudd til 102 tiltak for barn og unge berørt av fattigdomsproblemer i 20 byer og syv bydeler i Oslo, herunder 79 ferie- og fritidstiltak og 23 tiltak som skal bidra til arbeidsmarkedstilknytning for unge med liten eller mangelfull utdanning. Dette er 42 flere tiltak enn ved utgangen av 2004. Det har i 2004 og 2005 også vært gjennomført flere tiltak for å styrke kompetanse og kunnskap om fattige barn og deres familier i kontakt med barneverntjenesten.

Flere tiltak er gjennomført for å styrke samarbeidet med frivillige organisasjoner og deres rolle i arbeidet for å forebygge og bekjempe fattigdom. Blant annet er det i regi av Kirkens Bymisjon i Oslo etablert et toårig forsøksprosjekt med servicekontor for frivillige organisasjoner og selvhjelpsgrupper. Det er også iverksatt tiltak for å bidra til integrering av enslige mindreårige flyktninger og bevilget midler til aktivisering og arbeidstrening i regi av frivillige organisasjoner.


Mål og satsingsområder

I denne delen gis det en samlet omtale av regjeringens innsats mot fattigdom, ikke bare tiltak som finansieres under programkategori 09.20.

Regjeringen la høsten 2002 fram St.meld. nr. 6 (2002-2003) Tiltaksplan mot fattigdom. De overordnede målene for regjeringens innsats mot fattigdom er at flest mulig i yrkesaktiv alder skal klare seg selv ved eget arbeid og at alle som i en kortere eller lengre tid ikke kan arbeide, sikres en trygd til å leve av.

Vedvarende lavinntekt og påfølgende levekårsproblemer er i stor grad knyttet til manglende eller liten tilknytning til arbeidslivet. Regjeringens hovedstrategi for å forebygge fattigdom og hjelpe personer ut av fattigdom er å gjøre flere i stand til å forsørge seg selv gjennom eget arbeid. Regjeringen viderefører i 2006 satsingen på tiltak for å styrke arbeidslivstilknytningen for personer som står helt eller delvis utenfor arbeidsmarkedet. Samtidig vektlegges en bedre målretting av velferdsordningene slik at tjenester og kontantytelser samlet bidrar til at den enkelte får den hjelp og oppfølging som er nødvendig for å komme i arbeid. Tiltaksplanen omfatter også tiltak for å forebygge sosial utstøting som har sammenheng med fattigdomsproblemer, særlig blant barn og unge.

Tiltaksplan mot fattigdom er fulgt opp med målrettede tiltak mot fattigdom i forbindelse med de årlige statsbudsjettene i planperioden 2002-2005. For 2002 ble det iverksatt tiltak mot fattigdom med en ramme på 310 mill. kroner. For 2003 ble det vedtatt tiltak mot fattigdom med en samlet ramme på 400 mill. kroner. I statsbudsjettet for 2004 ble det bevilget 239 mill. kroner til målrettede tiltak mot fattigdom. I statsbudsjettet for 2005 ble innsatsen styrket med 330 mill. kroner, inkludert tiltak som ble fremmet i Revidert nasjonalbudsjett for 2005 (jf. St.prp. nr. 65 (2004-2005)). Innsatsen mot fattigdom 2002-2005 inkluderer også tiltak rettet mot de tyngste rusmiddelmisbrukerne. Med dette har regjeringen økt nivået på de årlige bevilgningene til fattigdomstiltak med om lag 1,3 milliarder kroner i løpet av tiltaksplanperioden. Etter at samarbeidsregjeringen tiltrådte, kommer den samlede innsatsen i 2002-2005 opp i 3,3 milliarder kroner til ekstra tiltak mot fattigdom. Tiltakene omfatter i tillegg til tiltak på Arbeids- og sosialdepartementets budsjettområde, tiltak under Kommunal- og regionaldepartementet, Barne- og familiedepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Utdannings- og forskningsdepartementet.

De målrettede tiltakene mot fattigdom i planperioden 2002-2005, inkludert tiltak som ble fremmet i Revidert nasjonalbudsjett for 2005, videreføres i 2006. Dette gjelder tiltak innenfor hovedstrategiene arbeid, målretting av velferdsordningene og sosial inkludering:

Det foreslås i statsbudsjettet for 2006 tiltak mot fattigdom på til sammen 262,6 mill. kroner, inkludert en økning på 144,5 mill. kroner i bevilgninger til tiltak som ble fremmet i Revidert nasjonalbudsjett for 2005, jf. St.prp. nr. 65 (2004-2005). I tillegg kommer satsingen i 2006 på forebygging av rusproblemer og rehabilitering/behandling av rusmiddelmisbrukere, jf. omtale side 70–72. Med dette forslaget har Regjeringen økt nivået på de årlige bevilgningene til målrettede tiltak mot fattigdom inklusive tiltak for de tyngste rusmiddelmisbrukerne med om lag 1,6 milliarder kroner fra starten av tiltaksplanperioden. Den samlede innsatsen i perioden 2002-2006 vil komme opp i 4,9 milliarder kroner til ekstra tiltak mot fattigdom.


Arbeid
Målrettet og landsomfattende satsing på arbeidsmarkedstiltak (Arbeids- og sosialdepartementet 134,5 mill. kroner)

Bruk av arbeidsmarkedstiltak er et viktig virkemiddel i Regjeringens tiltaksplan mot fattigdom. Målgruppene for denne satsingen er langtidsmottakere av sosialhjelp, ungdom og enslige forsørgere som mottar sosialhjelp samt innvandrere. Satsingen ble igangsatt i 2003 og trappet opp i 2004 og 2005.

I forhold til Stortingets budsjettvedtak høsten 2004 for 2005, vil det i løpet av 2006 være etablert 1 500 nye plasser under arbeidsmarkedstiltakene for å bekjempe fattigdom. I Revidert nasjonalbudsjett for 2005 ble det under de ordinære arbeidsmarkedstiltakene satt av midler til etablering av 400 nye plasser (150 i gjennomsnitt) i løpet av 2. halvår 2005. Disse videreføres i 2006. Ytterligere 500 nye plasser til ordinære arbeidsmarkedstiltak og 600 nye plasser (300 i gjennomsnitt) til arbeidsmarkedstiltakene for yrkeshemmede vil bli etablert i løpet av 2006. Totalt vil det med dette være etablert 3 700 plasser samlet til denne satsingen ved utgangen av 2006.

Satsingen på målrettede arbeidsmarkedstiltak utvides i 2006 til kommuner som så langt ikke har vært omfattet av satsingen, med sikte på å gjøre tiltaket landsomfattende. En bevilgning på 147 mill. kroner vil gi rom for dette. Bevilgningen omfatter 12,5 mill. kroner som ble bevilget i Revidert nasjonalbudsjett, jf. St.prp. nr. 65 (2004-2005) og Innst. S. nr. 240 (2004-2005), og en økning på 37,1 mill. kroner for å videreføre opptrappingen av tiltakene i 2. halvår 2005 i 2006. Innretningen på de ulike arbeidsmarkedstiltakene bestemmes lokalt ut i fra behovet til de enkelte målgruppene. Bevilgningen omfatter også personellressurser for gjennomføring og oppfølging i Aetat. Det vises til nærmere omtale av tiltaket under programkategori 09.30.


Tettere individuell oppfølging av personer som trenger bistand for å kunne nyttiggjøre seg arbeidsrettede tiltak (Arbeids- og sosialdepartementet 10 mill. kroner)

En erfaring fra forsøket med helhetlig kommunalt ansvar for aktivisering av langtidsmottakere av sosialhjelp og fra satsingen på arbeidsmarkedstiltak i forbindelse med tiltaksplan mot fattigdom er at enkelte har behov for tettere individuell oppfølging for å kunne nyttiggjøre seg arbeidsrettede tiltak. I Revidert nasjonalbudsjett for 2005, jf. St.prp. nr. 65 (2004-2005), ble det bevilget 20 mill. kroner til formålet. Sosial- og helsedirektoratet har i samarbeid med Aetat Arbeidsdirektoratet ansvaret for gjennomføringen av tiltaket. Kommuner som deltok i arbeidsmarkedssatsingen ved utgangen av 2004 er i 2005 invitert til å søke om midler. Tiltaket videreføres, og styrkes i 2006 med yttligere 10 mill. kroner.


Styrking av kvalifiseringsprogrammet Ny sjanse (Kommunal- og regionaldepartementet 10 mill. kroner)

Det ble i statsbudsjettet for 2005 bevilget 10 mill. kroner til igangsetting av prosjekter med utprøving av introduksjonsprogram for langtidsledige, sosialhjelpsavhengige innvandrere med lang botid i landet, etter samme modell som introduksjonsordningen for nyankomne innvandrere. Prosjektene er i hovedsak lokalisert i storbyene. Målgruppen omfattes ikke av introduksjonsprogram for nyankomne innvandrere. Forsøkene trappes opp med 10 mill. kroner i 2006. Det vises til nærmere omtale i St.prp. nr. 1 (2005-2006) for Kommunal- og regionaldepartementet.


Styrking av utdanningstiltak for rom/sigøynere (Kommunal- og regionaldepartementet 2 mill. kroner)

Det avsettes 2 mill. kroner til utdanningstiltak for rom/sigøynere. Forslaget omfatter bl.a. norskopplæring for rom, et bedre førskoletilbud for gruppen, oppfølgingstiltak i tilknytning til skolesituasjonen, styrking av møteplassprosjektet og stimulering til egenansvar i sigøynermiljøet. Det vises til nærmere omtale i St.prp. nr. 1 (2005-2006) for Kommunal- og regionaldepartementet.


Målretting av velferdsordningene
Innføring av behovsprøvd barnetillegg til mottakere av tidsbegrenset uførestønad (Arbeids- og sosialdepartementet 59,1 mill. kroner)

Det foreslås at mottakere av tidsbegrenset uførestønad får behovsprøvd barnetillegg etter samme regler som uførepensjonister. Dette vil innebære en inntektsøkning for stønadsmottakere med lavinntekt som har forsørgeransvar for barn under 18 år. Alle mottakere med tidsbegrenset uførestønad med barn under 18 år skal få omregnet sin ytelse. Dagens stønadsmottakere som ikke vil ha krav på behovsprøvd barnetillegg får beholde dagens standardiserte tillegg med 17 kroner pr. dag pr. barn. For nye tilfeller vil det standardiserte tillegget bli avviklet. Det vises til nærmere omtale under kap. 2655.


Fjerne arealkravet i bostøtten for personer med grunnstønad, hjelpestønad, sosialhjelp o.l. (Kommunal- og regionaldepartementet 35 mill. kroner)

Bakgrunnen for arealkravet er at også lavinntektsgrupper skal kunne bo i en god og nøktern bolig, men det har uheldige utslag, bl.a. for lavinntektshusholdninger som bor i boliger som ikke tilfredsstiller kravet og som etter dagens regelverk derfor ikke kan få bostøtte. Det foreslås at arealkravet fjernes for personer med grunnstønad, hjelpestønad, sosialhjelp, o.l. Det vises til nærmere omtale i St.prp. nr. 1 (2005-2006) for Kommunal- og regionaldepartementet.


Informasjonstiltak og kompetanseoppbygging i boligsektoren (Kommunal- og regionaldepartementet 4 mill. kroner)

I St.meld. nr. 23 (2003-2004) Om boligpolitikken legges det stor vekt på informasjon, kommunikasjon og kompetanseoppbygging som virkemidler for å nå de boligpolitiske målene. Tiltaket innebærer en ytterligere satsing på bl.a. oppfølging av strategien «På vei til egen bolig» for å forhindre og bekjempe bostedsløshet. Det vises til nærmere omtale i St.prp. nr. 1 (2005-2006) for Kommunal- og regionaldepartementet.


Forsøk med samarbeidsformer mellom forskning, utdanning og praksis (Arbeids- og sosialdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet 3 mill. kroner)

Regjeringen vil i 2006 igangsette forsøk med nye samarbeidsformer mellom forskning, utdanning og praksis i sosialtjenesten (Universitetssosialkontor). Formålet med forsøket er å bidra til en styrking av kompetanse og kvalitet i sosialtjenesten. Forsøket skal omfatte hele spekteret av oppgaver etter sosialtjenesteloven som forvaltes av sosialkontortjenesten med vekt på forvaltning av økonomisk sosialhjelp og arbeidsrettede tiltak samt rehabiliteringsoppgaver og råd og veiledning overfor personer med helsemessige og sosiale problemer. Forsøket vil inngå som et element både i den nasjonale strategien for kvalitetsforbedring i sosial- og helsetjenesten og i satsingen på kompetansehevende tiltak i forbindelse med gjennomføring av reformen med en ny arbeids- og velferdsforvaltning. Det vises til nærmere omtale under kap. 621, post 63 og 21, og St.prp. nr. 1 (2005-2006) for Helse- og omsorgsdepartementet.


Tiltak for kvinner i prostitusjon (Arbeids- og sosialdepartementet 1 mill. kroner)

Som ledd i Regjeringens handlingsplan mot menneskehandel (2005-2008) og innsatsen mot fattigdom foreslås det bevilget 1 mill. kroner til sosialpolitiske tiltak for å forebygge og hjelpe kvinner i og ut av prostitusjon. Det kan være aktuelt å iverksette tiltak for å stimulere til hjelp til selvhjelp, herunder egenorganisering, bedre tilgjengeligheten til sosiale tjenester for ofre for menneskehandel og forbedre oppsøkende arbeid i prostitusjonsmiljøene. Det vises til nærmere omtale under kap. 621, post 21 og 63.


Sosial inkludering
Tilpasset opplæring basert på realkompetanse for innsatte i fengsler (Utdannings- og forskningsdepartementet 4 mill. kroner)

Det er et stort behov for tilpasset utdanning og kompetansehevning for innsatte i fengsler. For at denne gruppen skal få innfridd sin rett til grunnopplæring og videregående opplæring, er det nødvendig med god kartlegging, styrket tilpasning og planlegging av opplæringen for den enkelte. Det igangsettes pilotprosjekt som skal gi den enkelte innsatte realkompetansevurdering og utnytte denne til å tilby en tilpasset helhetlig kompetansegivende opplæring. Det vises til nærmere omtale i St.prp. nr. 1 (2005-2006) for Utdannings- og forskningsdepartementet.

Sosialtjenesten

Sosialtjenesten i kommunene er som følge av sitt ansvar for å forebygge sosiale problemer og bedre levekårene for vanskeligstilte, en viktig medspiller i regjeringens innsats mot fattigdom. Sosialtjenesten skal arbeide for at den enkelte settes i stand til å forsørge seg selv. Det er ofte nødvendig med et sett av virkemidler og hjelpetiltak for at vedkommende skal kunne mestre og komme ut av en vanskelig livssituasjon. Sosialtjenesten er også en viktig samarbeidspartner for den nye arbeids- og velferdsetaten.

Det er i løpet av de siste årene gjennomført en rekke kompetansehevende tiltak overfor ansatte i sosialtjenesten blant annet knyttet til innsats overfor rusmiddelmisbrukere, bostedsløse og personer med økonomi- og gjeldsproblemer. Det er samtidig fra flere hold blitt påpekt at avstanden i dag er for stor, både mellom utdanningsinstitusjonene og sosialtjenesten, og mellom sosialtjenesten og forskningsmiljøene. Gjennomføring av reformen med en ny arbeids- og velferdsforvaltning stiller også sosialtjenesten overfor nye utfordringer.

Regjeringen foreslår i 2006 på bakgrunn av dette å igangsette forsøk med nye samarbeidsformer mellom forskning, utdanning og praksis i sosialtjenesten (Universitetssosialkontor). Formålet med forsøket er å bidra til en styrking av kompetanse og kvalitet i sosialtjenesten. Forsøket skal omfatte hele spekteret av oppgaver etter sosialtjenesteloven som forvaltes av sosialkontortjenesten med vekt på forvaltning av økonomisk sosialhjelp og arbeidsrettede tiltak samt rehabiliteringsopp­gaver og råd og veiledning overfor personer med helsemessige og sosiale problemer. Se nærmere omtale under kap. 621, post 63 og 21 og St.prp. nr. 1 (2005-2006) for Helse- og omsorgsdepartementet.

Sosialtjenesten er en viktig samarbeidspartner for Aetat i gjennomføringen av arbeidsmarkedssatsingen i forbindelse regjeringens satsing på tiltak mot fattigdom. Det er hovedsakelig sosialtjenesten som henviser og foretar første avklaring av kandidater som kan nyttiggjøre seg av satsingen. Kommuner som deltok i denne satsingen ved utgangen av 2004 er i 2005 invitert til å søke midler til å styrke og utvikle metoder for tettere individuell oppfølging av de som trenger særlig bistand for å kunne nyttiggjøre seg arbeidsrettede tiltak. Innsatsen videreføres og styrkes i 2006 med 10 mill. kroner.

Sosialtjenesten har en viktig rolle i arbeidet for å forebygge og bekjempe bostedsløshet overfor de som har behov for råd og veiledning og oppfølgende tjenester. Regjeringen vil i 2006 videreføre satsingen på oppfølgingstjenester i bolig for bostedsløse og rusmiddelmisbrukere og på kompetanse- og utvik­lingstiltak i sosialtjenesten som kan bidra til å realisere målene i den nasjonale strategien «På vei til egen bolig», jf. omtale i St.prp. nr. 1 (2005-2006) for Kommunal- og regionaldepartementet.

Regjeringen vil i 2006 også videreføre innsatsen som er startet opp i 2004 og 2005 for å styrke sosialtjenestens rådgivende og forebyggende rolle overfor personer med økonomiske vansker og gjeldsproblemer. For å fremme helhet og samordning over­føres oppfølgingsansvaret for kommunenes arbeid med gjeldsrådgivning fra Barne- og familiedepartementet til Arbeids- og sosialdepartementet.

Det er i 2005 igangsatt kompetanse- og utviklingstiltak i sosialtjenesten for å forebygge og redusere fattigdom blant barnefamilier som er i kontakt med sosialtjenesten. Innsatsen videreføres i 2006 med 8 mill. kroner.


Økonomisk sosialhjelp

Regjeringen Stoltenberg ga i 2001 veiledende retningslinjer for utmåling av stønad til livsopphold etter sosialtjenesteloven. Formålet med de statlige veiledende retningslinjene er å bidra til en mer ensartet praksis ved utmåling av økonomisk stønad i kommunene og større likhet i utmålt stønad for like stønadstilfeller. Retningslinjene er et hjelpemiddel for kommunene i stønadsutmålingen, og erstatter ikke den skjønnsmessige vurderingen av den enkeltes hjelpebehov. En gjennomgang viser at stønadssatsene i mange kommuner er endret i tråd med innrettingen av de statlige veiledende retningslinjene. Avstanden mellom gjennomsnittet for kommunenes stønadssatser og nivået i de statlige veiledende retningslinjene har blitt mindre fra 2001 til 2003. Det er fortsatt betydelige forskjeller i kommunenes stønadssatser. Den foretatte gjennomgangen sier imidlertid ikke noe om faktisk utmålt stønad i kommunene. Telemarksforskning skal på oppdrag av Sosial- og helsedirektoratet gjennomføre en undersøkelse for å se nærmere på om de statlige veiledende retningslinjene har bidratt til en mer ensartet praksis og større likhet i utmålt stønad i kommunene. Resultater fra denne undersøkelsen vil foreligge i 2006.

De statlige veiledende retningslinjene er prisjustert i 2002 og 2004. I tillegg ble satsene for barns livsopphold hevet utover prisjusteringen i 2002. De statlige veiledende retningslinjene prisjusteres i 2006 med konsumprisindeksen siden forrige prisjustering. De statlige veiledende retningslinjene prisjusteres årlig etter dette.

I tråd med gjeldende retningslinjer kan barnetrygd og kontantstøtte på linje med andre inntekter regnes med ved vurdering av behovet for og utmåling av stønad til barnefamilier, jf. bl.a. Budsjett-innst. S. nr. 11 (2001-2002). I følge innrapportering fra kommunene til staten gjennom KOSTRA følger et økende antall kommuner en slik praksis. Med bakgrunn i denne utviklingen vil departementet presisere overfor kommunene at utgifter til barns livsopphold og utgifter som følger av forsørgeransvar for barn skal tas inn i vurderingen av stønadsbehovet.

Sosial- og helsedirektoratet har ved hjelp av fylkesmennene foretatt en kartlegging av kommunenes praksis for utmåling av økonomisk sosialhjelp til familier der barn har egne midler. Fylkesmennene har rapportert at kommunene foretar rimelighetsvurderinger i forhold til om barns egne midler trekkes inn ved vurdering av behovet for stønad og utmåling av stønaden. Det framgår av kartleggingen at midler som barn har tjent gjennom eget arbeid som regel holdes utenfor ved vurderingen av stønadsbehovet, men at slike midler i enkelte tilfeller vurderes som inntekt. Departementet anser at det er urimelig å legge til grunn at midler som barn har tjent ved eget lønnet arbeid skal gå til familiens underhold, og vil presisere dette overfor kommunene.

2. Personer med nedsatt funksjonsevne

Tilstandsvurdering

Politikken for mennesker med nedsatt funksjonsevne skal fremme aktiv deltakelse og likestilling. St. meld. nr. 40 (2002-2003) Nedbygging av funksjonshemmende barrierer, viste at vi fortsatt står overfor store utfordringer knyttet til å gi personer med nedsatt funksjonsevne de samme muligheter som andre. Personer med nedsatt funksjonsevne har ofte dårligere levekår enn gjennomsnittet i befolkningen både i form av dårligere økonomi og svakere arbeidstilknytning.

Vi står også overfor utfordringer knyttet til å skape et samfunn som er tilgjengelig for alle, enten det gjelder transportmidler, bygninger, uteområder eller muligheten til å tilegne seg informasjon. Det er videre en utfordring å skape kvalitativt gode tjenester i et tilstrekkelig omfang slik at personer med nedsatt funksjonsevne kan få den bistand de har behov for til å leve et aktivt og selvstendig liv.

Siden framleggelsen av St.meld. nr. 40 (2002-2003) har Regjeringen iverksatt en rekke tiltak for å bedre situasjonen for personer med nedsatt funksjonsevne.

Det er satt i verk tiltak for å styrke brukermedvirkningen og øke bruken av universell utforming på ulik samfunnsområder. Det er også satt i gang tiltak for å øke kunnskapsgrunnlaget om situasjonen og samfunnsutviklingen for personer med nedsatt funksjonsevne. Det er videre gjennomført flere tiltak rettet spesielt mot barn med nedsatt funksjonsevne og deres familier.


Sysselsetting

I følge Statistisk Sentralbyrås (SSB) tilleggsundersøkelse til Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) for 2. kvartal 2005 er det 471 000 personer i alderen 16-66 år som definerer seg som funksjonshemmede. Det vil si litt over 15 pst. av befolkningen. Andelen sysselsatte blant funksjonshemmede har holdt seg ganske stabilt fra 2. kvartal 2002 til 2. kvartal 2005 selv om det har vært noen svingninger fra år til år. I 2. kvartal 2005 var 44 pst. av de funksjonshemmede sysselsatt, mens tilsvarende tall for hele befolkningen 16-66 år var på 74 pst.

Det er de siste årene satt i verk en rekke tiltak for å øke andelen personer med nedsatt funksjonsevne i arbeid. Det vises til omtale under programkategori 09.30 Arbeidsmarked.


Tilgjengelighet

Manglende tilgjengelighet er en av flere barrierer som hindrer personer med nedsatt funksjonsevne i å leve et aktivt og selvstendig liv. NOU 2001:22 Fra bruker til borger peker på at de kollektive transportløsningene ikke er tilrettelagt for alle, og at personer med nedsatt funksjonsevne møter store barrierer som trafikanter. Når det gjelder bygninger og uteområder er fortsatt svært mange av disse ikke tilgjengelige for personer med nedsatt funksjonsevne. Det er et stort potensial for å bedre hverdagen til personer med nedsatt funksjonsevne ved aktiv bruk av ny teknologi. Valg av brukergrensesnitt og teknologi ekskluderer mange fordi teknologien ikke er tilrettelagt for alle.

Som et ledd i oppfølgingen av St.meld. nr. 40 (2002-2003) Nedbygging av funksjonshemmende barrierer la Regjeringen i desember 2004 fram Handlingsplan for økt tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne – plan for universell utforming innen viktige samfunnsområder. Handlingsplanen gjelder til og med 2009. Miljøverndepartementet i samarbeid med Arbeids- og sosialdepartementet samordner oppfølgingen av planen.


Familier med barn som har nedsatt funksjonsevne

Familier med barn med nedsatt funksjonsevne skal ha samme mulighet som andre til å leve et selvstendig og aktivt liv. De skal kunne delta i arbeids- og samfunnsliv på lik linje med andre. I dag møter familiene mange utfordringer. Manglende samordning av tjenestetilbudet oppleves som en svakhet ved dagens system. Pårørende må i stor grad selv administrere og koordinere tiltakene rundt barnet. I tillegg oppleves informasjonen om økonomiske støtteordninger, rettigheter og mulighet for praktisk hjelp som mangelfull.

I mai 2005 la Regjeringen fram Strategiplan for familier med barn med nedsatt funksjonsevne. I planen skisseres ulike strategier og tiltak for at familiene skal kunne ivareta barna på en best mulig måte, slik at de i så stor grad som mulig skal kunne leve et liv som andre familier. Hovedstrategiene i planen er ulike tiltak for å bedre koordineringen av ulike tjenester rettet mot familiene, bedre informasjonen om rettigheter og tjenester og utvikling av kvalitativt gode tjenester.


Andre forhold

Et eget lovutvalg har utredet en styrking av det rettslige vernet mot diskriminering på grunnlag av nedsatt funksjonsevne. Utvalgets innstilling NOU 2005:8 Likeverd og tilgjengelighet, ble avgitt til Justisdepartementet 18. mai 2005. Utvalget foreslår en egen lov mot diskriminering på grunnlag av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven) som skal gjelde generelt på alle samfunnsområder. Utvalgets innstilling er sendt på høring med frist 30. desember 2005.

Stortinget vedtok i 2005 lov om råd eller annen representasjonsordning i kommuner og fylkeskommuner for mennesker med nedsatt funksjonsevne m.m. (Ot.prp. nr. 87 (2004-2005)). Loven skal sikre personer med nedsatt funksjonsevne medvirkning i saker som er særlig viktige for dem. I loven legges det opp til at den normale løsningen er at kommunene oppretter et råd for personer med nedsatt funksjonsevne, men kommunene kan velge annen representasjonsordning enn tradisjonelle råd. Loven trer i kraft etter kommunevalget høsten 2007 slik at den får virkning for de nyvalgte kommunestyrene.

Vi har i dag for dårlig dokumentasjon knyttet til levekår og andre forhold for personer med nedsatt funksjonsevne. Det ble i 2004 igangsatt arbeid med å etablere et eget dokumentasjonssenter, som skal samle informasjon og utvikle verktøy for å rapportere om situasjonen for personer med nedsatt funksjonsevne. Formålet er blant annet å sikre bedre informasjon om måloppnåelse og effektivitet i virkemiddelbruk. Det er nå inngått en avtale med NOVA om lokalisering av senteret til dette forskingsmiljøet. Vedtektene for dokumentasjonssenteret ble vedtatt ved kgl. res. av 10. desember 2004. Styret for senteret har påbegynt sitt arbeid og direktøren tiltrådte 1. august 2005.

I regi av Norges forskningsråd ble det i 2004 startet en tverrgående forskningsinnsats som skal belyse ulike sider ved det å ha nedsatt funksjonsevne. Dette skal bidra til å bygge opp stabile og kompetente forskningsmiljøer på dette området. Satsingen er i regi av Norges forskningsråd og det foreslås bevilget 10 mill. kroner pr. år i en 5 års periode.

Sosial- og helsedirektoratet gjennomfører i 2005 et prosjekt som ser på funksjonshemmedes muligheter for å delta i valg og utøve sine rettigheter som folkevalgte. Deltasenteret har utarbeidet et utkast til veileder for tilgjengelige valg for alle, som er sendt landets kommuner. På bakgrunn av erfaringer fra høstens valg ferdigstilles veilederen innen utgangen av 2005. Prosjektet utarbeider også en kartlegging av hvilke hindringer folkevalgte med ulike funksjonsnedsettelser møter, og tiltak som bør gjennomføres for å sikre politisk medvirkning for disse personene. Rapporten ferdigstilles innen utgangen av 2005.

Mål og satsingsområder

Regjeringen la i juni 2003 fram St. meld. nr. 40 (2002-2003) Nedbygging av funksjonshemmende barrierer. Viktige strategier i meldingen var å styrke sektoransvaret, bedre kunnskapen om dagens situasjon for personer med nedsatt funksjonsevne, øke brukermedvirkningen og ta i bruk prinsippene om universell utforming. Siden fremleggelsen av stortingsmeldingen har Regjeringen økt satsingen knyttet til personer med nedsatt funksjonsevne hvert år. I 2004 ble det til sammen bevilget i underkant av 83 mill. kroner til styrking av innsatsen overfor personer med nedsatt funksjonsevne. I statsbudsjettet for 2005 ble innsatsen styrket med ytterligere 85 mill. kroner. I tillegg kom satsingen på flere tiltaksplasser for yrkeshemmede på 170 mill. kroner. I Revidert nasjonalbudsjett for 2005 ble det bevilget ytterligere 6,2 mill. kroner til tiltak på funksjonshemmedeområdet, jf. St.prp. nr. 65 (2005-2005) og Innst. S. nr. 240 (2004-2005). I 2004 og 2005 ble det bevilget midler til følgende tiltak som videreføres i 2006:

Regjeringen retter i 2006 fokus på å få flere personer med nedsatt funksjonsevne i arbeid, bedre situasjonen til barn med nedsatt funksjonsevne og deres familier og bedre tilgjengeligheten i samfunnet. Regjeringen ser behov for å øke innsatsen på disse områdene. Arbeids- og sosialdepartementet har det koordinerende ansvaret for Regjeringens samlede politikk for personer med nedsatt funksjonsevne.

Det foreslås i statsbudsjettet for 2006 tiltak for personer med nedsatt funksjonsevne på til sammen 107,2 mill. kroner, inkludert økning med 0,5 mill. kroner av bevilgninger til tiltak som ble fremmet i Revidert nasjonalbudsjett 2005, jf. St.prp. nr. 65 (2004-2005) og Innst. S. nr. 240 (2004-2005). Den økte satsingen settes inn på ulike tiltak på mange departementers ansvarsområde. Følgende tiltak foreslås:


Støtte til teknisk utstyr for Det norske Tegnspråkteater (Kultur- og kirkedepartementet 1,2 mill. kroner)

Det norske Tegnspråkteater, Teater Manu, mangler teknisk utstyr og stoler til teatersalen. Teater Manu har på få år utviklet seg til et tegnspråkteater på høyt profesjonelt og kunstnerisk nivå. Teateret er et viktig kulturtiltak for en gruppe som i hovedsak er utestengt fra det profesjonelle teatertilbudet som hørende har. Se nærmere omtale i St.prp. nr. 1 (2005-2006) for Kultur- og kirkedepartementet.


Utvikling av teknologi for talegjenkjenning (Kultur- og kirkedepartementet 4 mill. kroner)

Tiltaket vil sikre at hørselshemmede får lik tilgang til nyheter og aktualitetsstoff i mediene slik at også denne gruppen kan delta i samfunnsdebatten på lik linje med andre. Kostnadene deles mellom staten og allmennkringkasterne (NRK og TV2). Se nærmere omtale i St.prp. nr. 1 (2005-2006) for Kultur- og kirkedepartementet.


Bedre tilgjengelighet på krisesentrene for voldsutsatte kvinner med nedsatt funksjonsevne (Barne- og familiedepartementet 0,7 mill. kroner)

Nettverk for kvinner med funksjonshemning har i samarbeid med krisesentersekretariatet undersøkt hvilke tilbud kommunene gir til voldsutsatte kvinner med nedsatt funksjonsevne. Det viser seg at mange kommuner ikke har et hjelpetilbud til disse. Som en del av handlingsplanen vold i nære relasjoner gjennomføres det et tiltak for å kartlegge tilgjengeligheten til krisesentrene for kvinner i hele landet. I denne sammenheng vil også tilgjengeligheten for brukere med spesielle behov kartlegges. Det er herunder et viktig mål å tilrettelegge krisesentrene for kvinner med nedsatt funksjonsevne. Se nærmere omtale i St.prp. nr. 1 (2005-2006) for Barne- og familiedepartementet.


Kompetanseheving for personale i barnehagene (Barne- og familiedepartementet 3 mill. kroner)

Forskning viser at barn med spesielle behov har særlig stort utbytte av å gå i barnehage dersom tilbudet er godt. For barn med nedsatt funksjonsevne betyr det at personalet må ha kompetanse for å gi et godt tilbud tilpasset det enkelte barn. Det er stort behov for kompetanseheving for alle ansatte i barnehagene. Prioriterte områder i kompetanseutviklingen vil særlig være kunnskap om funksjonsnedsettelser og universell tilrettelegging, barnehagen som forebyggingsarena, integrering og brukermedvirkning for barn og utfordringer og sosiale og psykiske konsekvenser for familier med barn med nedsatt funksjonsevne. Se nærmere omtale i St.prp. nr. 1 (2005-2006) for Barne- og familiedepartementet.


Økning av stimuleringstilskuddet for BPA (Helse- og omsorgsdepartementet 20 mill. kroner)

I kommuneproposisjonen for 2006 (St.prp. nr. 60 (2004 – 2005)) ble det foreslått å endre retningslinjene for brukerstyrt personlig assistanse (BPA) slik at også de som ikke kan ivareta brukerstyringen selv kan få BPA. Dette gjelder bl.a. utviklingshemmede og familier med barn som har nedsatt funksjonsevne. Brukerstyringen kan helt eller delvis ivaretas av foreldre, nære pårørende eller hjelpeverge. Det foreslås en økning på 20 mill. kroner til stimuleringstilskuddet knyttet til ordningen med brukerstyrt personlig assistanse (BPA). Økningen i bevilgningen skal brukes til å stimulere kommunene til å utvide målgruppen for BPA i tråd med endringene i retningslinjene for ordningen. Se nærmere omtale i St.prp. nr. 1 (2005-2006) for Helse- og omsorgsdepartementet.


Utvidet rett til pleiepenger (Arbeids- og sosialdepartementet 12 mill. kroner)

For å få pleiepenger enten etter § 9-10 etter sykehusinnleggelse ved mindre alvorlig sykdom f.o.m. åttende dag eller etter § 9-11 ved livstruende eller annen svært alvorlig sykdom f o.m. første dag, er det krav om at barnet trenger kontinuerlig tilsyn og pleie. Det foreslås at det skal kunne ytes graderte pleiepenger både etter §§ 9-10 og 9-11. Det foreslås at ytelsen skal kunne graderes ned til 50 pst. Formålet med endringene er å gi familier med alvorlig syke barn tilstrekkelig hjelp for å mestre en vanskelig livssituasjon og samtidig kunne opprettholde kontakten med yrkeslivet. Se nærmere omtale under kap. 2650, post 72.


Nye hjelpemidler (Arbeids- og sosialdepartementet 14,8 mill. kroner)

Det foreslås midler til følgende tiltak innenfor hjelpemiddelområdet:

  1. Billedtelefon som hjelpemiddel for tegnspråkbrukere i arbeidslivet (9,5 mill. kroner ved oppstart 1. april 2006). Det vises til nærmere omtale under kap. 2661, post 73.
  2. Skjermlesingsprogram til mobiltelefon for synshemmede (2,5 mill. kroner, oppstart 1. april 2006). Det vises til nærmere omtale under kap. 2661, post 75.
  3. Programvare som gjør mobiltelefonbruk mulig for mennesker med kognitive funksjonsnedsettelser (1 mill. kroner). Det vises til nærmere omtale under kap. 2661, post 75.
  4. Akutt tolkehjelp for hørselshemmede og døvblinde (1,8 mill. kroner). Det vises til nærmere omtale under kap. 2661, post 76.

Bedre tilgjengelighet i kollektivtilbudet (Samferdelsdepartementet 50 mill. kroner)

Som en nysatsing i budsjettet for 2006 har Samferdselsdepartementet satt av 50 mill. kroner til tiltak for funksjonshemmede gjennom tilgjengelighetsprogrammet BRA (Bedre infrastruktur, Rullende materiell, Aktiv logistikkforbedring), som skal bidra til at flere kan benytte kollektive transportløsninger uten behov for spesielle løsninger.


Utvikling av interaktive løsninger mot publikum på ODIN (Moderniseringsdepartementet 1 mill. kroner)

Regjeringen ønsker å gjøre Odin tilgjengelig for alle brukere. Dette innebærer full tilgjengelighet for blinde, svaksynte, personer med lesevansker og bevegelseshemmede. Bruk av syntetisk tale gir bedre tilgjengelighet for alle disse gruppene. Målet er å gjøre innholdet på ODIN tilgjengelig for disse gruppene i 2006. Bevilgningen skal dekke etableringen av tjenesten. Se omtale i St.prp. nr. 1 (2005-2006) for Moderniseringsdepartementet.


Utvidelse av rett til omsorgspenger (Arbeids- og sosialdepartementet 0,5 mill. kroner)

I Revidert nasjonalbudsjett 2005 (St. prp nr. 65 (2004-2005)) ble ordningen med rett til omsorgspenger for foreldre med flere kronisk syke barn eller barn med nedsatt funksjonsevne utvidet. Lovendringen gjør det lettere for foreldre å kombinere yrkesaktivitet med omsorg for barn. Ordningen ble utvidet med 10 stønadsdager pr. forelder for hvert kronisk sykt barn eller barn med nedsatt funksjonsevne. Lovendringen ble iverksatt 1. juli 2005 med en kostnadsramme på 0,5 mill. kroner. Utvidelsen blir videreført i 2006 med en kostnadsramme på 1 mill. kroner.

Sysselsetting

En stortingsmelding om arbeid og velferd vil bli lagt fram i 2006. Formålet er å gjennomgå, evaluere og trekke opp strategier for hvordan det samlede virkemiddelapparatet best kan bidra til å realisere målene om hjelp til selvhjelp, sosial trygghet og arbeidsmessig og sosial inkludering av personer som har problemer på arbeidsmarkedet. Gjennomgangen vil omfatte aktuelle stønader, tiltak og tjenester som er rettet mot personer i arbeidsdyktig alder som har problemer med å få eller beholde arbeidet. Det skal legges vekt på å se ulike ordninger og tiltak i sammenheng.

Delmål 2 i Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv er rettet mot å få tilsatt langt flere arbeidstakere med nedsatt funksjons- og arbeidsevne. Målet er primært rettet mot at virksomheter skal rekruttere nye medarbeidere. For å øke kunnskapsgrunnlaget om arbeidet med delmål 2 i Intensjonsavtalen har Institutt for samfunnsforskning høsten 2005 gjort en evaluering av arbeidet. Denne evalueringen indikerer at det er fremgang i arbeidet med delmål 2, men at det fremdelses ikke er mulig å se effekter på nasjonalt nivå når det gjelder sysselsetting av personer med nedsatt funksjonsevne. Arbeidet mad delmål 2 er prioritert i de drøftingene som departementet nå har med partene i arbeidslivet.

Mange personer med nedsatt funksjonsevne er uførepensjonister. Forsøket med uførepensjon som lønnstilskudd foreslås utvidet, slik at det settes av 76,2 mill. kroner til forsøket for 2006. For nærmere omtale vises det til kap. 634, post 74.

I 2004 satte Regjeringen et mål om at 5 pst. av nytilsatte i statlig sektor skulle være personer med nedsatt funksjonsevne. I budsjettet for 2005 ble det avsatt 3 mill. kroner til en tiltaksplan (2004-2006) for å rekruttere flere personer med nedsatt funksjonsevne til statlig sektor. Beløpet videreføres i 2006. En halvveis-rapportering som skal foreligge høsten 2005 vil indikere om det er behov for ytterligere innsats for å nå målet innen fristen. Det vises til nærmere omtale i St.prp. nr. 1 (2005-2006) for Moderniseringsdepartementet.

Arbeids- og sosialministeren har også oppfordret alle kommuner og næringslivet til å fastsette egne mål for å få ansatt flere personer med nedsatt funksjonsevne og å lage handlingsplaner for å nå målene.

Tilgjengelighet

Regjeringen la i desember 2004 fram en Handlingsplan for økt tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne. Planen gjelder til og med 2009. Handlingsplanen inneholder mer enn 100 tiltak og skal utvikles videre. 15 departementer har ansvar for å sette i verk tiltak innenfor sin sektor. Tiltak innen transport, bygg, uteområder og IKT er høyt prioritert. Tiltak er rettet mot ulike forvaltningsnivåer, offentlige og private instanser og organisasjoner. Eksempler på sektorovergripende tiltak i handlingsplanen er opplæring innenfor offentlig sektor på alle nivåer, fjerning av hindringer som lokalsamfunnet opplever som alvorlige og etablering av pilotkommuner som utvikler universell utforming som lokal strategi.

De økonomiske midlene knyttet til handlingsplanen var i 2005 i overkant av 215 mill. kroner. Av disse var rundt 95 mill. kroner knyttet til nye tiltak. Midlene er knyttet til tiltak under ulike departementers ansvarsområder. Det ble brukt rundt 20 mill. kroner i stimuleringsmidler til tverrsektorielle tiltak for å fremme tilgjengelighet på ulike områder i 2005.

De fleste tiltakene finansieres over sektorbudsjettene, og den årlige rammen vil være på mer enn 200 mill. kroner. Det gjelder også i 2006. Fra 2005 er det opprettet en særskilt post på Miljøverndepartementets budsjett, kap. 1400, post 80 for å følge opp sektorovergripende tiltak i planen.

Sosial- og helsedirektoratet ved Deltasenteret skal avholde kurs i universell utforming og FNs standardregler for like muligheter for mennesker med funksjonsnedsettelser for 14 departement. Kursene gjennomføres over to år og starter opp i 2005. Kurset skal gi kursdeltakerne grunnleggende kunnskap om universell utforming og norsk politikk på området.

Familier med barn med nedsatt funksjonsevne

I mai 2005 la Regjeringen fram en Strategiplan for familier med barn som har nedsatt funksjonsevne. I planen skisseres ulike strategier og tiltak for at familiene skal kunne ivareta barna på en best mulig måte. De skal i så stor grad som mulig kunne leve et liv som andre familier. Hovedstrategiene i planen er ulike tiltak for å bedre koordineringen av ulike tjenester rettet mot familiene, og bedre informasjonen om rettigheter og tjenester.

Det er viktig at personer som har langvarige og sammensatte behov, og som har rett til en individuell plan, også skal ha rett til en planansvarlig/koordinator. Denne skal bistå familiene og sikre samordning av tjenestetilbudet på tvers av etater og nivåer. Dette vil bli fulgt opp i forbindelse med oppfølgingen av Bernt-utvalgets forslag til ny lov om sosial- og helsetjenester (NOU 2004: 18 Helhet og plan i sosial- og helsetjenestene ). Regjeringen vil også se nærmere på hvorvidt det er behov for en lovfesting av individuell plan i annet lovverk enn i helse- og sosiallovgivningen.

I Revidert nasjonalbudsjett for 2005 (St.prp. nr. 65 (2004-2005)) ble det bevilget 700 000 kroner til etablering av en nettbasert «familieportal» som skal samle og gjøre tilgjenglig nettbasert informasjon til familier med barn som har nedsatt funksjonsevne og/eller kronisk sykdom. Prosjektet foreslås videreført i 2006 med 500 000 kroner.

I Revidert nasjonalbudsjett for 2005 ble det også bevilget 5 mill. kroner til ferie- og velferdstilbud i regi av frivillige organisasjoner for familier med barn med nedsatt funksjonsevne. Tilskuddsordningen foreslås videreført i 2006.

I Revidert nasjonalbudsjett for 2005 ble ordningen med rett til omsorgspenger for foreldre med flere kronisk syke barn eller barn med nedsatt funksjonsevne utvidet. Lovendringen gjør det lettere for foreldre å kombinere yrkesaktivitet med omsorg for barn. Ordningen ble utvidet med 10 stønadsdager pr. foreldre for hvert kronisk syke barn eller barn med nedsatt funksjonsevne. Lovendringen ble iverksatt 1. juli 2005.

I 2000 ble ordningen med brukerstyrt personlig assistanse (BPA) lovfestet i sosialtjenesteloven som en tjeneste alle kommuner plikter å ha. Ordningen går ut på at personer med nedsatt funksjonsevne får sine egne assistenter som han/hun styrer selv. Det ble i lovproposisjonen presisert at de som skal få tildelt BPA må være over 18 år. Dette kravet ble satt for at brukeren skal kunne ivareta arbeidslederrollen. Evalueringen viser at brukerne er svært godt fornøyd med ordningen.

I kommuneproposisjonen for 2006 (St.prp. nr. 60 (2004-2005)) ble det varslet at ordningen med BPA skal utvides slik at også de som må ha assistanse for å ivareta arbeidslederrollen og brukerstyringen, kan få BPA. Helse- og omsorgsdepartementet vil gi retningslinjer om dette, og presisere at også funksjonshemmede med kognitiv svikt, blant annet utviklingshemmede, og familier med barn med nedsatt funksjonsevne som hovedregel kan få tjenester organisert som BPA. Gjennomføringen vil da skje ved at pårørende/hjelpeverge påtar seg arbeidslederrollen. Ut fra de positive erfaringene med BPA, vil Helse- og omsorgsdepartementet utrede og fremme forslag om å endre sosialtjenesteloven slik at alle som fyller de alminnelige vilkårene for å motta praktisk bistand og opplæring, og har behov for tjenester ut over et visst omfang, får rett til å få hele eller deler av denne tjenesten organisert som BPA. Grunnvilkårene for å få praktisk bistand vil fortsatt være regulert ut i fra en individuell behovsvurdering. Helse- og omsorgsdepartementet vil sende forslag om nødvendige lovendringer ut på høring med det første. For nærmere omtale se St.prp. nr. 1 (2005-2006) for Helse- og omsorgsdepartementet.

Sosial- og helsedirektoratet arbeider med mer helhetlige tjenester for barn og unge med nedsatt funksjonsevne og deres familier. Det ble i 2004 igangsatt et 2-årig program rettet mot kommunale ledere, saksbehandlere og andre som har kontakt med familiene. Programmet går over 2 år og har en samlet kostnadsramme på 15 mill. kroner, som finansieres likt mellom Helse- og omsorgsdepartementet og Arbeids- og sosialdepartementet, jf. kap 621, post 21. Programmet har hatt en noe forsinket oppstart og vil gå ut 2006. Det forutsettes at programmet ferdigstilles som planlagt med en samlet kostnadsramme på 15 mill. kroner. Programmet er en oppfølging av St.meld. nr. 40 (2002-2003) Nedbygging av funksjonshemmende barrierer, og er et tiltak i Regjeringens strategiplan for familier med barn med nedsatt funksjonsevne.

For å sikre en langsiktig effekt av 2-årsprogrammet foreslås det å etablere et eget nettsted i 2006 som kan fungere som «samlingspunkt» for deltakerne i programmet, og som inneholder læringsressursene (alt faglig innhold) i opplæringsprogrammet. Nettstedet skal også være en ressurs for deltakerne slik at de kan holde seg oppdatert på aktiviteter, finne informasjon om veiledere og utveksle erfaringer.

Arbeids- og sosialdepartementet har i samarbeid med Helse- og omsorgsdepartementet, Finansdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet satt i gang en utredning om strategier og tiltak for å kunne kombinere høy yrkesdeltaking med omsorg for pleie- og omsorgstrengende familiemedlemmer. Utredningen omfatter både eventuelle nye bestemmelser om adgang til å få permisjon fra sitt vanlige arbeid for kortere eller lengre tid og muligheter til å få lønn eller annen økonomisk kompensasjon for omsorgsarbeidet. Bl.a. vil en mulig sammenslåing av den kommunale omsorgslønnen med folketrygdens ordninger med hjelpestønad og pleiepenger bli vurdert. Utredningen vil også omfatte økonomiske konsekvenser for staten, kommunene, private og offentlige arbeidsgivere samt pleietrengende og deres pårørende. Også mulige konsekvenser for likestilling mellom kjønnene vil bli vurdert.

Sosial- og helsedirektoratet har i 2005 gitt ut et hefte om rettigheter for barn og unge med nedsatt funksjonsevne og deres familier.

3. Rusmiddelproblemer

Tilstandsvurdering

Alkohol- og narkotikapolitikken er sektorovergripende og krever samarbeid på tvers av departements- og etatsgrenser. Berørte departementer er ikke minst Arbeids- og sosialdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Justisdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet og Utdannings- og forskningsdepartementet. Arbeids- og sosialdepartementet har et særskilt ansvar for å koordinere det rusmiddelpolitiske arbeidet. Dette ansvaret skal følges opp i tett samarbeid med berørte departementer og etater.

Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS), AS Vinmonopolet, Sosial- og helsedirektoratet og de regionale kompetansesentrene for rusmiddelspørsmål har sentrale oppgaver på det rusmiddelpolitiske området. Det legges vekt på god kontakt og samarbeid dem i mellom.

Som en oppfølging av Handlingsplan mot rusmiddelproblemer 2003–2005 utgir Regjeringen årlige statusrapporter om rusmiddelsituasjonen. Arbeids- og sosialministeren la i juli 2005 fram årets statusrapport om rusmiddelsituasjonen.

FIG6-2.gif

Figur 6.2: Årlig omsetning av alkohol i Norge pr. innbygger 15 år og over 1980-2004, målt i liter ren alkohol pr. person totalt og på ulike alkoholsorter

Kilde:SIRUS/SSB


Bruk av rusmidler

Siden 1994 har totalomsetningen av alkohol i Norge vist en økende tendens. I 1993 var den på 4,55 liter ren alkohol pr. innbygger 15 år og over, og i 2004 på 6,22 liter. Ølkonsumet har vært relativt konstant, mens vinforbruket øker. Den flerårige nedgangen i brennevinsforbruket er stanset opp. Salget av rusbrus har gått ned det siste året, men det er for tidlig å si noe sikkert om rusbrusen bidrar til å øke det samlede alkoholforbruket blant ungdom, eller i hvilken grad rusbrus vil erstatte noen av de andre drikkevarene.

Det blir stadig færre avholdende i Norge, noe som etter 1970 først og fremst skyldes nedgangen i andelen kvinner som ikke drikker. Utviklingen er tilsvarende i ungdomsgruppen. Mens det i 1956 var 31 pst. av ungdom i alderen 18-20 år som ikke drakk alkohol, er tilsvarende andel nå godt under 10 pst. Debutalderen er lavest for øl og omtrent like høy for vin og brennevin. Debutalderen i aldersgruppen 15-20 år har vært relativt stabil for de ulike drikkesortene, omlag 14,5 år for øl og 15 år for vin og brennevin.

Det er høy oppslutning i befolkningen om alkoholfrie soner som i trafikken, arbeidslivet, under graviditet og i samvær med barn. Det er imidlertid en nedgang i oppslutningen om ikke å drikke alkohol på idrettsarrangementer og når man er passasjer i småbåt. Oppslutningen om aldersgrensene for salg og skjenking av alkohol er fortsatt høy.

FIG6-3.gif

Figur 6.3: Prosentandel av ungdom i alderen 15–20 år i Norge som oppgir at de har brukt cannabis henholdsvis noen gang og i løpet av siste seks måneder 1986–2005.

Kilde:SIRUS

Alkoholavgifter som alkoholpolitisk virkemiddel er under press. Erfaringene fra Finland bekrefter at det er en sammenheng mellom omfattende avgiftsnedsettelser på den ene siden, og økt forbruk og økt skadeomfang på den annen.

Det synes ikke å være store endringer i bruken av illegale stoffer. Det er mindre forskjeller enn før mellom andelen unge på landsbasis og i Oslo som oppgir å ha brukt ulike narkotiske stoffer. Andelen ungdom i alderen 15–20 år på landsbasis som oppgir at de har brukt cannabis noen gang og i løpet av de siste seks månedene, har vært henholdsvis omkring 13-17 pst. og 6–8 pst. de siste tre årene. De tilsvarende andelene for ungdom i Oslo har vært omkring 21-24 pst. og 11-13 pst. Når det gjelder bruken av andre stoffer, har det stort sett vært en utflating de siste par årene.

Det er fortsatt bred oppslutning om at bruk av narkotika skal være straffbart, og det er siden 1998 en nedgang i andelen unge i alderen 15–20 år som mener at cannabis burde selges fritt eller at de ville prøve stoffet dersom det var lovlig. Antallet aktive injiserende rusmiddelmisbrukere anslås å være 11 000-15 000.

Antallet narkotikarelaterte dødsfall (overdosedødsfall) sank kraftig fra 2001 til 2004 (fra 338 til 223), men det var likevel en økning fra 2003 til 2004. Til sammenligning ble det i 2003 registrert 422 dødsfall som skyldes alkohol. Det er grunn til å anta at antall dødsfall hvor alkohol oppgis å være dødsårsak, er utsatt for en betydelig underrapportering. Norge har ikke i dag et godt nok grunnlag for å avgjøre hvor mange dødsfall og ulykker som totalt sett skyldes alkohol- og/eller narkotikamisbruk, men det er satt i gang arbeid for å bedre statistikkgrunnlaget.

Mål og satsingsområder

Bedre forebyggende arbeid på kommunenivå

Som ledd i Handlingsplanen mot rusmiddelproblemer (2003-2005) satte Sosial- og helsedirektoratet i 2004 i gang forsøksprosjekt på kommunenivå for å oppnå en mer målrettet og bedre samordnet forebyggende innsats. Det er et mål å styrke det lokale og regionale arbeidet med forebyggende tiltak, styrke lokal kunnskapsproduksjon og formidling og styrke det lokale politisk/strategiske arbeidet på forebyggingsområdet. Prosjektene pågår i ni kommuner og har som siktemål å utvikle god arbeidsfordeling, gode samarbeidsrelasjoner og samordningsverktøy vertikalt mellom ulike forvaltnings – og organisasjonsnivåer og horisontalt mellom ulike aktører. Hovedinnsatsen rettes mot hjem, barnehage, skole, arbeidsliv og fritid, og forutsetter bred mobilisering av lokalpolitiske, tverrfaglige og frivillige krefter. Forsøkene blir evaluert av SIRUS. Satsingen mot kommunene skal videreføres.

Tilskudd til den landsdekkende RUStelefonen 08588, som er et samarbeidstiltak mellom Sosial- og helsedirektoratet og Oslo kommune, videreføres i 2006.


Informasjons- og holdningsskapende arbeid

Høsten 2005 gjennomfører Sosial- og helsedirektoratet en kampanje om alkohol rettet mot befolkningen generelt og mot foreldre, primært til ungdom på ungdomstrinnet, spesielt. Også i 2004 gjennomførte Sosial- og helsedirektoratet en kampanje, med det mål å styrke bevisstheten om alkoholskader, øke kunnskapene om effektive virkemidler og om alkohol og drikkemønstre. Basert på erfaringene fra disse kampanjene vil direktoratet utarbeide og gjennomføre informasjonstiltak og holdningsskapende arbeid i nært samarbeid med de regionale kompetansesentrene for rusmiddelspørsmål, frivillige organisasjoner, SIRUS og andre kunnskapsmiljøer.


Styrket internasjonalt samarbeid

Det er et sentralt mål for regjeringen å arbeide for å løfte rusmiddelproblemer høyere på dagsorden både i europeisk og internasjonal sammenheng. De nordiske sosial- og helseministrene utformet i 2004, etter norsk initiativ, en nordisk ministererklæring om alkohol. Den danner grunnlaget for en felles nordisk holdning til alkoholpolitiske problemstillinger i internasjonale fora. Ett av målene i erklæringen var å sørge for at alkohol kom opp som en selvstendig resolusjon på Verdens helseforsamling. Verdens helseorganisasjon (WHO) vedtok i mai 2005 en resolusjon om skadelig bruk av alkohol. Resolusjonen er et viktig grep for å styrke det internasjonale arbeidet mot alkoholskader, og er spesielt viktig for utviklingsland. Norge vil følge opp resolusjonen aktivt. Det samme gjelder arbeidet ved WHOs Europakontor, hvor et nytt rammeverk for regionens arbeid med alkohol vil bli drøftet høsten 2005. Den økte internasjonale interessen for alkoholspørsmål skyldes at skadelig bruk er et økende problem i mange land, og at WHOs samarbeid med Verdensbanken om metoder for bedre å kunne måle verdens helsebyrde, har synliggjort alkohol som en av de aller største risikofaktorer for helse.

Regjeringen vil følge opp ministererklæringen og det tette alkoholpolitiske samarbeidet med øvrige land i Norden, ikke minst gjennom Nordisk Ministerråd, hvor Norge har formannskapet i 2006. Norge følger også EUs arbeid med en alkoholpolitisk strategi.

EU-utvidelsen har ført til større sosiale ulikheter innad i EU. For å bidra til en faglig utvikling på rusmiddelområdet i de nye EU-landene, vil Regjeringen støtte initiativ til å styrke arbeidet mot rusmiddelproblemer innenfor rammen av EØS-finansieringsordningene.

Gjennom deltakelse i regionale og internasjonale fora satser Regjeringen på å motarbeide de internasjonale tendensene til liberalisering av narkotikapolitikken. Støtte til innsats for å styrke den internasjonale kontrollen med ulovlig produksjon av og handel med narkotika prioriteres. Det vises til omtale under punkt 4 om internasjonalt arbeid og i St.prp. nr. 1 (2005-2006) for Utenriksdepartementet.


Andre satsinger

Det ble i Revidert nasjonalbudsjett 2005, jf. St.prp. 65 (2004-2005) og Innst. S. nr. 240 (2004-2005), bevilget 70 mill. kroner til å redusere rusmiddelproblemene. Bevilgningen ble avsatt til behandling av rusmiddelmisbrukere ved de regionale helseforetakene og til frivillig rusmiddelforebyggende arbeid.

For øvrig er satsinger under Regjeringens handlingsplan mot rusmiddelproblemer dels omtalt under punkt 1 ovenfor om levekår for utsatte grupper.

Det foreslås i statsbudsjettet for 2006 en økt satsing på tiltak mot rusmiddelproblemer på til sammen 64 mill. kroner, hvorav 17,5 mill. kroner er en økning av bevilgninger gitt i Revidert nasjonalbudsjett for 2005, jf. St.prp. nr. 65 (2004-2005) og Innst. S. nr. 240 (2004-2005).


Handlingsplan mot rusmiddelproblemer 2006–2008

Regjeringen har lagt fram en ny handlingsplan mot rusmiddelproblemer for perioden 2006–2008. Den bygger på og er en videreføring av Regjeringens handlingsplan mot rusmiddelproblemer (2003–2005).

Regjeringens visjon og hovedmål for ruspolitikken ligger fast. Regjeringens visjon er frihet fra rusmiddelproblemer. Hovedmålet er en betydelig reduksjon i de sosiale og helsemessige skadene som følger av rusmiddelmisbruk. Regjeringen legger opp til et langsiktig, målrettet arbeid for å redusere rusmiddelproblemene. Det kreves økt engasjement og bedre koordinering og styring av ressursene. Regjeringens mål skal nås ved hjelp av et strategisk arbeid med tiltak som regulerer tilbudet av og påvirker etterspørselen etter rusmidler, og gjennom helhetlig behandling, rehabilitering og skadereduserende tiltak.

Rusreformen har lagt organisatorisk godt til rette for et mer helhetlig og samordnet tjenestetilbud for rusmiddelmisbrukere. Det vises til omtale i St.prp. nr. 1 (2005-2006) for Helse- og omsorgsdepartementet.

På det forebyggende området er det viktig å styrke oppslutningen om de alkoholpolitiske, tilgjengelighetsbegrensende virkemidlene som kommunene rår over. I Regjeringens handlingsplan mot rusmiddelproblemer 2006-2008 legges det særlig vekt på tidlig intervensjon overfor risikoutsatte barn og unge, herunder barn og unge med adferdsproblemer, barn av rusmiddelmisbrukere og barn og ungdom med innvandrerbakgrunn som har, eller står i fare for å utvikle, et rusmiddelproblem. Det rettes også fokus mot forebygging og tidlig intervensjon mot rusmiddelproblemer i arbeidslivet, og mot et styrket samspill mellom myndigheter og frivillige aktører. I arbeidslivet blir det viktig å sette økt fokus på systematisk og helhetlig helse- miljø- og sikkerhetsarbeid på arbeidsplassene, og rusmiddelforebyggende arbeid er en naturlig del av dette arbeidet. Likeledes er det viktig at det rusmiddelforebyggende arbeidet blir en integrert del av den samlede innsatsen for et mer inkluderende arbeidsliv. AKAN- modellen må vitaliseres og videreutvikles slik at den i større grad møter utfordringene i det nye arbeidslivet. Dette innebærer blant annet økt fokus på forebygging og tidlig intervensjon og økt synlighet i små og mellomstore bedrifter og i bedrifter utenfor LO og NHO. Innsatsen under Handlingsplan mot rusmiddelproblemer må også ses i sammenheng med innsatsen på fattigdomsområdet, se foran under punkt 1 om levekår for utsatte grupper.

Handlingsplanen peker også på at det på mange områder er viktig å styrke rusmiddelforskningen, jf. blant annet konklusjonene fra NOU 2003:4 Forskning på rusmiddelfeltet.

Regjeringen skal holde fast ved og videreutvikle det regionale og internasjonale samarbeidet på rusmiddelfeltet. I handlingsplanen heter det at det er et sentralt mål for regjeringen å arbeide for å løfte rusmiddelproblemer høyere på dagsorden både i europeisk og internasjonal sammenheng.

Tiltakene i 2006 er dels en opptrapping av tiltak igangsatt tidligere år, dels foreslås enkelte nye tiltak. Satsingen på 64 mill. kroner for 2006 fordeler seg som følger:


Forebygging av rusmiddelproblemer (Arbeids- og sosialdepartementet 10 mill. kroner)

Handlingsplanen legger vekt på økt satsing på forebygging og tidligere intervenering. Det foreslås bevilget 10 mill. kroner til formålet. Sosial- og helsedirektoratet skal styrkes på forebyggingsområdet. Sosial- og helsedirektoratet bes om å utvikle tiltak og prosjekter i tråd med handlingsplanen. Disse skal konkretiseres i en egen tiltaksplan som Sosial- og helsedirektoratet, i samarbeid med blant annet øvrige direktorat, har ansvaret for å utforme. Tiltak og prosjekter på dette området skal ha som mål å:

Tidlig intervensjon skal vektlegges gjennomgående i tiltak og prosjekter på alle de tre områdene.

Det vises til omtale under kap. 621, post 21.


Tiltak for barn med rusmiddelmisbrukende foreldre (Barne- og familiedepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet 14 mill. kroner)

Barn med rusmiddelmisbrukende foreldre er en særlig utsatt og sårbar gruppe. Mange av barna fanges ikke opp av hjelpeapparatet, og det mangler en oversikt over hvor mange som lever med rusmiddelmisbrukende foreldre og hvilke tilbud de mottar. Det ble i 2004 tatt initiativ til igangsetting av et pilotprosjekt for å få oversikt over hvilke tiltak som iverksettes for disse barna, og om tiltakene er evaluert. Rapport vil foreligge høsten 2005. Formålet med styrkingen er å utvikle og prøve ut tiltak for barn som har rusmiddelmisbrukende foreldre. Barna må sikres individuelt tilpasset oppfølging når foreldrene er i behandling og de må følges bedre opp på kommunenivå. Det foreslås derfor å velge ut en del kommuner som får tilbud om systematisk utprøving og utvikling av tiltak, samt behandlingsinstitusjoner hvor barn er med sine foreldre i behandling. Forslaget inkluderer en prosess- og følgeevaluering.

Det vises for øvrig til omtale i St.prp. nr. 1 (2005–2006) for Barne- og familiedepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet.


Narkotikaprogram med domstolskontroll (Justis- og politidepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Utdannings- og forskningsdepartementet 12 mill. kroner)

For å styrke behandlings- og rehabiliteringstilbudet til innsatte og domfelte rusmiddelmisbrukere skal det iverksettes et narkotikaprogram med domstolskontroll for rusmiddelmisbrukere som er dømt for narkotikarelatert kriminalitet, jf. Ot.prp. nr. 81 (2004–2005) og lov 17. juni 2005 nr. 92. Programmet skal prøves ut som en alternativ straffereaksjon for denne gruppen og et pilotprosjekt etableres i Oslo og Bergen i 2005. Programmet skal tilby helhetlig behandling som alternativ til fengsel. Rusmiddelmisbrukere skal gjennom dette prosjektet kunne dømmes til betinget fengsel med vilkår om deltakelse i narkotikaprogrammet.

Det vises til omtale i St.prp. nr. 1 (2005–2006) for Justis- og politidepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Utdannings- og forskningsdepartementet.


Helhetlig rehabilitering og behandling (Helse- og omsorgsdepartementet 17,5 mill. kroner)

Det ble i Revidert nasjonalbudsjett 2005, jf. St.prp. nr. 65 (2004-2005) og Innst. S. nr. 240 (2004-2005), avsatt 70 mill. kroner til å redusere rusmiddelproblemene. Bevilgningen ble avsatt til behandling av rusmiddelmisbrukere ved de regionale helseforetakene og til frivillig rusmiddelforebyggende arbeid. I tillegg ble bevilgningen til legemiddelassistert rehabilitering økt med 15 mill. kroner i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett og bevilgningen videreføres i 2006 med 30,9 mill. kroner. I tillegg til økningen på 15,9 mill. kroner til legemiddelassistert rehabilitering, er bevilgningene til behandling av rusmiddelmisbrukere ved de regionale helseforetakene og frivillig rusmiddelforebyggende arbeid økt med 1,6 mill. kroner, slik at den samlede økningen er 17,5 mill. kroner utover bevilgningene som ble gitt i Revidert nasjonalbudsjett.

Det vises til omtale i St.prp. nr. 1 (2005-2006) for Helse- og omsorgsdepartementet.


Forskning og undervisning på rusmiddelfeltet (Arbeids- og sosialdepartementet 10,5 mill. kroner)

I 2001 oppnevnte Regjeringen en forskerkommisjon for å oppsummere kunnskapsstatus på rusmiddelfeltet. Kommisjonen, som avga NOU 2003:4 Forskning på rusmiddelfeltet i februar 2003, konsentrerte sitt arbeid om en vurdering av tilgjengelig kunnskap om effekter av tiltak, og den framhevet områder hvor det er ønskelig med mer forskning. Regjeringens ekspertgrupper, som ble nedsatt i forbindelse med Handlingsplan mot rusmiddelproblemer (2003–2005), anbefaler at forskningen på rusmiddelfeltet styrkes og mener det er behov for et eget program for rusmiddelforskning. Forskerkommisjonen og Regjeringens ekspertgrupper har pekt på områder hvor forskningen er mangelfull eller fraværende.

SIRUS representerer, sammen med Nasjonalt Folkehelseinstitutt og miljøet for klinisk rusmiddelforskning ved Universitetet i Oslo, viktige forskningsmiljøer. Det er samtidig bekymringsfullt at det ved universitetene i Norge nesten ikke er forskning på rusmiddelfeltet. Dette er sannsynligvis en viktig forklaring på at omfanget av obligatorisk undervisning i rusmiddelproblematikk i grunnutdanningen for leger og psykologer er svært liten, og antagelig ikke tilstrekkelig til å gi en god faglig kompetanse på området. Manglende oppslutning fra universitetsmiljøene om rusmiddelforskning har ført til liten stabilitet i forskningen. Det er behov for å utvikle miljøer som kan gi forelesningsserier og veilede både mastergradsstudenter og doktorgradsstipendiater på feltet. Det er også behov for et miljø som kan være pådriver for etablering av forskningsnettverk og større samarbeidsprosjekter. Et framtidig hovedmiljø foreslås tilknyttet et av universitetene etter utlysning og konkurranse. Samtidig skal det etableres et eget forskningsprogram under Norges forskningsråd (NFR). Forskningsprogrammet skal både ha ansvar for forskningsmiljøet og ivareta prosjektsøknader fra andre universitet og fra instituttsektoren. 7,5 mill. kroner foreslås bevilget til dette formålet. I tillegg vil 4 mill. kroner, som har vært knyttet til Norges forskningsråds program Helse og samfunn, som avsluttes i 2005, inngå i denne satsingen.

SIRUS skal, som ledd i Regjeringens handlingsplan mot rusmiddelproblemer, styrke forskningen på forebyggingsstrategier, effekt av tiltak rettet mot barn og unge med særskilt risiko for å utvikle rusmiddelproblemer, konsekvenser av rusmiddelmisbruk for andre enn misbrukeren selv og omfang og type rusmiddelmisbruk blant ansatte i norsk arbeidsliv og konsekvensene for arbeidslivet. Det foreslås at bevilgningen til SIRUS økes med 3 mill. kroner.

Det vises til omtale under kap. 620, post 50 om Norges forskningsråd og under kap. 622 om SIRUS.

4. Internasjonalt arbeid

EØS/EU

Kontakt og samarbeid med EU anses som nyttig fordi EUs politikk både gjennom EØS-avtalen og på andre måter påvirker utviklingen i Norge. Samarbeidet i ulike organer gir mulighet for å delta i debatter for å påvirke både politikk- og regelverksutforming og høste erfaringer fra EU-landenes arbeid på hele arbeidslivs- og sosialpolitikkområdet. Departementet deltar derfor aktivt i en rekke arbeids- og ekspertgrupper i regi av EU-kommisjonen for å kunne bidra til påvirkning av senere EU-regulering på arbeidslivs- og sosialpolitikkfeltet.

Norge deltar også i EUs handlingsprogram mot diskriminering på grunnlag av etnisk opprinnelse, religion eller tro, funksjonsnedsettelse, alder og seksuell legning, som ble innlemmet i EØS-avtalen fra 1. januar 2004. Programmets arbeid retter seg særlig mot diskriminering i arbeidslivet og er derfor relevant både for gjennomføring av IA-avtalen og arbeidet mot mobbing.

Norge deltar videre i EUs program for å fremme samarbeid mellom medlemsstatene til bekjempelse av fattigdom og sosial utstøtning (2002-2006). Programmet omfatter sysselsettings- og sosialpolitiske målsetninger og virkemidler.

Norge deltar også i EUs folkehelseprogram, som tematisk omfatter bl.a. alkohol- og narkotikaproblematikk. Norge er medlem i EUs overvåkingssenter for narkotika og narkotikamisbruk (EMCDDA) i Lisboa. Norge deltar i EU-kommisjonens arbeidsgruppe for spørsmål knyttet til alkohol og helse.

Det europeiske året for funksjonshemmede i 2003 følges nå opp av EU-kommisjonen med en egen handlingsplan for personer med nedsatt funksjonsevne. Norge deltar i dette arbeidet som observatør i EU-kommisjonens komite for spørsmål som gjelder personer med nedsatt funksjonsevne.

Norge tar del i EUs program på sysselsettingsfeltet, Employment Incentive Measures (EIM). Gjennom dette programmet får arbeidsmarkedsmyndighetene ta del i deler av EUs arbeid innenfor sysselsettingsfeltet, blant annet ved deltakelse i nettverk, arbeidsgrupper, seminarer samt at norske forskningsmiljøer kan konkurrere om prosjektmidler innenfor spesifiserte områder. Spredning av gode eksempler er en viktig del av programmet. Norge var i mai 2005 vert for et seminar om permisjonsordninger som tiltak for å fremme høy yrkesdeltakelse blant småbarnsforeldre, som en del av programmet. EU-kommisjonen har bestemt å løfte fram 2006 som det europeiske år for arbeidstakermobilitet, som en sentral prioritering innenfor programmet i 2006.

Norge samarbeider med det europeiske arbeidsmiljøorganet. Arbeidstilsynet er koordinator for dette samarbeidet og har blant annet ansvar for innsamling og formidling av informasjon fra det norske Nettverk for arbeidsmiljø, og for norsk deltakelse i den årlig informasjonskampanje «den europeiske arbeidsmiljøuka».

Norge deltar også i flere aktiviteter knyttet til EU-institusjonen «den europeiske stiftelsen for bedre leve- og arbeidsvilkår». Norge deltar blant annet i det europeiske overvåkningsorgan for arbeidsmarked og arbeidslivsrelasjoner (EIRO), og den fjerde europeiske arbeidsmiljøundersøkelsen som kartlegger arbeidsmiljøsituasjonen i de fleste land i Europa.


FN

Arbeids- og sosialdepartementets engasjement er konsentrert rundt FNs Sosialkommisjon og FNs Narkotikakommisjon (CND), hvor Norge ble medlem fra 1. januar 2004 for en fireårsperiode.

Norge er medlem av Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO), som er en sentral særorganisasjon i FN-systemet. ILO behandler spørsmål av betydning for arbeidslivet, bl.a. om organisasjonsfrihet, tvangsarbeid, barnearbeid, diskriminering, sikkerhet og helse og sosiale spørsmål.

Når det gjelder Norges arbeid i forhold til Verdens Helseorganisasjon (WHO) og arbeidet mot alkoholskader, vises til omtale ovenfor i kategoriinnledningen under punkt 3 om rusmiddelproblemer.

Norge deltar i FNs ad hoc komite for utarbeiding av en konvensjon for menneskerettigheter for personer med nedsatt funksjonsevne. Norge er representert i komiteen ved Utenriksdepartementet og Arbeids- og sosialdepartementet.


Europarådet

Arbeids- og sosialdepartementet representerer Norge i Pompidougruppen, som er Europarådets tverrfaglige samarbeidsgruppe for narkotikaspørsmål på ministernivå.

Arbeids- og sosialdepartementet yter tilskudd til utvikling av det internasjonale samarbeidet på det sosiale området i Europarådet. Departementet representerer Norge i Europarådets komite for Sosial samhørighet. Norge er også medlem av delavtalen på det sosiale og helsemessige område, og deltar i komiteen for integrering og rehabilitering av personer med nedsatt funksjonsevne.

I november 2004 ble konferansen «Human rights-Disabilities-Children» arrangert i Strasbourg under det norske formannskapet i Europarådet. Det planlegges gjennomført en konferanse i Russland i 2006. Tema for konferansen er inkludering av barn med nedsatt funksjonsevne i lokalsamfunnet. Konferansen er et samarbeidsprosjekt mellom Europarådet under det russiske formannskapet og Nordisk ministerråd under det norske formannskapet i Nordisk ministerråd. Det tas sikte på å etablere et samarbeidsprogram med Nordvest-Russland og de tre baltiske statene med fokus på barn med nedsatt funksjonsevne.


Nordisk samarbeid

Arbeids- og sosialdepartementet er ansvarlig for flere sektorministerråd under Nordisk Ministerråd, med tilhørende embetsmannskomiteer og undergrupper.

Det vises til omtalen under Europarådet om samarbeid mellom Nordisk Ministerråd og Europarådet knyttet til barn med nedsatt funksjonsevne og deres familier.

Kap. 0620 Utredningsvirksomhet, forskning m.m.

 

 

 

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2004

Saldert budsjett 2005

Forslag 2006

21

Spesielle driftsutgifter

62 885

83 900

80 200

50

Norges forskningsråd

95 680

88 400

92 700

70

Bidrag pionerdykkere , kan overføres

24 693

 

 

71

Bidrag til forskning og informasjon

829

 

 

 

Sum kap 0620

184 087

172 300

172 900


Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen dekker bl.a. utgifter til utredningsvirksomhet, informasjonsvirksomhet, ekspertgrupper, utvalg, forskning, herunder 12 trygdeforskerstillinger, for hele departementets politikkportefølje.

Departementets utgifter til nordisk og øvrig internasjonalt arbeid dekkes over denne posten.

Bevilgningsforslag 2006

Prosjektkostnader knyttet til samordning av Aetat, trygdeetaten og sosialtjenesten er ført opp under kap. 604 Ny arbeids- og velferdsforvaltning for 2006. I Revidert nasjonalbudsjett for 2005 er 2,6 mill. kroner overført til kap. 600 Arbeids- og sosialdepartementet. Endringen er videreført for 2006.

Fra 2006 innføres en nettoordning for budsjettering og regnskapsføring av merverdiavgift for statsforvaltningen. Merverdiavgift for kjøp av varer og tjenester er beregnet til å være ca. 2,6 mill. kroner. Bevilgningsforslaget er redusert med dette beløpet.

I alt foreslås det bevilget 80,2 mill. kroner for 2006.

Post 50 Norges forskningsråd

Forskning i regi av Norges forskningsråd er et viktig bidrag til kunnskapsgrunnlaget for nasjonale forvaltningsoppgaver, beslutninger i politikkutforming og utvikling av prioriterte fagfelt. Forslag til bevilgning er på 92,7 mill. kroner. Bevilgningen skal dekke igangsatte forskningsprogrammer og nye langsiktige satsinger knyttet til Arbeids- og sosialdepartementets programkategorier, samt tilskudd til forskningsinstitutter.

Forskningsprogrammene har normalt en varighet på 4-5 år og gjennomføres i tråd med vedtatte programplaner. Departementet har representanter i de aktuelle programstyrene.

Det mottas årsrapport fra Norges forskningsråd.

I tillegg til forskningsprogrammer går bevilgningen fra departementet til enkelte strategiske satsinger. Det ble i 2004 iverksatt en tverrgående forskning knyttet til personer med nedsatt funksjonsevne. Det er også i samarbeid med Nærings- og handelsdepartementet igangsatt en ny fireårig satsing knuttet til personer med nedsatt funksjonsevne og ny teknologi (IT Funk). IT Funk skal bidra til økt tilgjengelighet til informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) for personer med nedsatt funksjonsevne ved at IKT-baserte produkter og tjenester som utvikles og introduseres i det allmenne marked skal kunne brukes av alle. Prosjektet skal etter planen avsluttes i 2006.

Programmet Helse og samfunn utløper i 2005. Programmet har vektlagt forskning på rusmiddelbruk, sosial ulikhet i helse, opplevelse og vurdering av helse, sykdom og forebyggende helsearbeid, kulturelle perspektiver knyttet til helse og sykdom samt ivaretakelse av egen helse. Midler som frigjøres fra programmet inngår i den nye satsningen på forskning og undervisning på rusområdet.

Programmet Arbeid og helse har hatt som mål å skape grunnlag som kan bidra til å fremme helsetilstanden til arbeidstakere i norske virksomheter, bl.a. gjennom avklaring av årsaker og mekanismer for arbeidsrelaterte helseplager og studier av virkningen av forebyggende tiltak. Programmet utgår i 2005 og frigjør 6 mill. kroner som inngår i en ny satsning for bedre dokumentasjon om arbeidsrelatert helse og arbeidsmiljø, jf. omtale av STAMI, kapittel 643.

Bevilgningen fra Arbeids- og sosialdepartementet går til følgende programmer:


Program for Velferdsforskning

Velferdsprogrammet (2004-2008) skal videreføre og videreutvikle forskning om velferdssamfunnet. Forskningen skal øke innsikten om sammenhengene mellom økonomiens funksjonsmåte og de velferdspolitiske virkemidlene. Programmets prioriteringer er forholdet mellom velferdsordninger, sosiale institusjoner, familien og arbeidsmarkedet samt kartlegging av betingelser for en effektiv og treffsikker tjenesteyting

Prioriteringene skal belyses ut fra tre ulike innfallsvinkler:


Program for arbeidslivsforskning

Program for arbeidslivsforskning (2002-2011) har som mål å bidra med ny kunnskap og innsikt om viktige utviklingstrekk i arbeidslivet med særlig vekt på forhold og prosesser som påvirker den enkeltes deltakelse, utvikling, nærvær og fravær i arbeidslivet. Hovedprioritet vil være forskning som gir kunnskap og innsikt i de viktigste inkluderings- utstøtingsmekanismene i arbeidslivet og særskilt hvordan følgende problemfelt påvirker disse mekanismene og prosessene:


Helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten

HMS i petroleumsvirksomheten (2002-2006), ble etablert som oppfølging av St.meld. nr.7, 2001-2002 om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten med formål å bidra til at næringen også i fremtiden skal være en foregangsnæring når det gjelder å sette høyeste HMS-standard på alle nivå i virksomheten. Satsingen ble opprinnelig organisert som integrert del av Olje- og gassprogrammet og fra 2005 inkludert i det store Petromaksprogrammet, samtidig som de faglige vurderinger og oppfølging knyttet til HMS-satsingen har vært utført av en egen Kompetansegruppe. De fire hovedtemaene for HMS- satsingen er:

Satsingen er planlagt evaluert i annet halvår 2005. Evalueringen vil være et av innspillene til den nye stortingsmelding om HMS i petroleumsvirksomheten som planlegges framlagt våren 2006. I meldingen vil regjeringen bl.a. komme tilbake til behovet for eventuell videreføring av forskningssatsingen, n, nye kunnskapsbehov som er oppstått, mv.


Forskning og undervisning på rusområdet

Arbeids- og sosialdepartementet har i St. prp. nr. 1 (2004-2005) varslet Stortinget om at det arbeider med en plan for å styrke rusmiddelforskningen. I Budsjettinnst. S. nr 11 (2004-2005) uttalte flertallet at det var positivt til dette arbeidet. Regjeringen har lagt fram en ny handlingsplan mot rusmiddelproblemer for perioden 2006-2008. Forskning og undervisning på rusområdet er et sentralt tiltak i handlingsplanen. Satsningen er en oppfølging av NOU 2003:4 som peker på områder der forskningen er mangelfull eller fraværende. Det er særlig bekymringsfullt at det ved universitetene i Norge nesten ikke er forskning på rusmiddelfeltet. Dette er sannsynligvis en viktig forklaring på at omfanget av obligatorisk undervisning i rusmiddelproblematikk i grunnutdanningen for leger og psykologer er svært liten og antagelig ikke tilstrekkelig til å gi en god faglig kompetanse på området. Manglende oppslutning fra universitetsmiljøene om rusmiddelforskning har ført til liten stabilitet i forskningen. Det er behov for å utvikle miljøer som kan gi forelesningsserie og veilede både mastergradsstudenter og doktorgradsstipendiater på feltet. Det er også behov for et miljø som kan være pådriver for etablering av forskningsnettverk og større samarbeidsprosjekter.

Et framtidig hovedmiljø foreslås tilknyttet et av universitetene etter utlysning, og konkurranse. Samtidig skal det etableres et eget forskningsprogram som både skal ha ansvar for forskningsmiljøet og ivareta prosjektsøknader fra andre universitet og fra instituttsektoren.

Det vises også til omtale under kategoriinnledningen punkt 3 om rusmiddelproblemer.


Forskningsinstitutter

I St. meld. nr. 20 (2004-2005) er det fastsatt som et hovedprinsipp at alle basisbevilgninger til forskningsinstitutter kanaliseres gjennom Norges forskningsråd. Dette skal bidra til å styrke Forskningsrådets strategiske rolle overfor instituttsektoren. Arbeids- og sosialdepartementets bevilgninger til Arbeidsforskningsinstituttet AS og SINTEF Teknologiledelse kanaliseres derfor gjennom NFR.

Arbeidsforskningsinstituttet: Arbeidsforskningsinstituttet AS driver tverrfaglig handlings- brukerrettet forskning. Forskningen skal være forankret i behovet i norsk arbeidsliv. Instituttet påtar seg oppdrag fra organisasjoner, bedrifter og offentlige etater/institusjoner. Forskningen er knyttet til følgende tema: bedriftsutvikling, arbeidsmiljø, arbeid og læring, kvalitet og organisering i offentlig sektor og arbeid for alle.

For 2006 foreslås en basisbevilgning på 7,5 mill. kroner. Fordelingen mellom grunnbevilgning og strategisk instituttprogram skal være 60/40 i 2006. Fra 2008 forutsettes disse midlene konkurranseutsatt. Grunnbevilgningen skal bidra til å styrke den faglig/vitenskaplige kompetansen gjennom strategisk satsing på kompetanseutvikling, publisering og informasjon, faglig utvikling og kvalitetssikring.

SINTEF Teknologiledelse: SINTEF teknologiledelse er et sentralt forskningsinstitutt på arbeidslivsområdet. For 2006 foreslås en grunnbevilgning på 3,3 mill. kroner. Målet med grunnbevilgningen er å styrke den faglig/vitenskaplige kompetansen gjennom strategisk satsing på kompetanseutvikling publisering og informasjon, faglig utvikling og kvalitetssikring ved de to avdelingene Ny praksis og Institutt for industriell miljøforskning. Grunnbevilgningen skal gi mulighet til faglig utvikling, med vekt på forskning som kan frembringe ny kunnskap på arbeidslivsområdet som vil få stor betydning for ansatte, virksomheter og samfunnet for øvrig.

Budsjettforslag 2006

Det foreslås bevilget 92,7 mill. kroner for 2006.

Kap. 0621 Tilskudd forvaltet av Sosial- og helsedirektoratet

 

 

 

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2004

Saldert budsjett 2005

Forslag 2006

21

Spesielle driftsutgifter

101 154

56 500

98 400

63

Rusmiddeltiltak og sosiale tjenester, kan overføres

118 077

121 100

132 200

70

Frivillig forebyggende arbeid m.v. , kan overføres

79 837

96 800

99 900

71

Tilskudd til frivillig arbeid

59 614

 

 

74

Tilskudd til pensjonistenes og funksjonshemmedes organisasjoner m.v.

124 017

132 400

141 600

75

Kompetansesentra m.m.

8 064

 

 

 

Sum kap 0621

490 763

406 800

472 100


Kap. 621 omfatter bevilgninger til kommunale tjenester, organisasjoner m.v. som forvaltes av Sosial- og helsedirektoratet på Arbeids- og sosialdepartementets saksområde. For nærmere beskrivelse av direktoratet, se kap. 720 i St.prp. nr. 1 (2005-2006) for Helse- og omsorgsdepartementet.

Sosial- og helsedirektoratet er en utøvende og rådgivende virksomhet innen helse- og sosialområdet. Sosial- og helsedirektoratet er administrativt underlagt Helse- og omsorgsdepartementet, mens det faglig styres i fellesskap med Arbeids- og sosialdepartementet. Innen rammen av tilskuddsordningene vil det bli lagt vekt på et samarbeid med frivillige organisasjoner, i størst mulig grad på deres premisser.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Følgende formål skal dekkes over bevilgningen:

1. Drifts- og informasjonsmidler til fylkesmennene

Med virkning fra 1. januar 1998 ble det med hjemmel i alkoholloven innført begrenset klageadgang over de fleste kommunale vedtak i bevillingssaker. Fylkesmannen er klageinstans, og kan prøve om vedtakene er gyldige. I 2004 behandlet fylkesmennene 109 klagesaker. Utgiftene til fylkesmennenes arbeid med klagesaker dekkes over denne bevilgningen.

I tillegg dekkes utgifter til kurs og konferanser mv. om faglige spørsmål som fylkesmennene holder på regionalt nivå over bevilgningen.

2. FoU-prosjekter og informasjonsvirksomhet m.m.

Viktige tiltak over denne bevilgningen er utredninger, forsøksvirksomhet og informasjonstiltak.


Informasjons- og holdningsskapende arbeid – alkohol

Økende alkoholmisbruk i samfunnet, samtidig som tradisjonelle alkoholpolitiske virkemidler og strategier er under press, krever effektive informasjonstiltak og holdningsskapende arbeid. Bevilgningen på 10 mill. kroner til slik virksomhet videreføres i 2006, jf. omtale under punkt 3 om rusmiddelproblemer i kategoriinnledningen. Merverdiavgift kommer til fratrekk, jf. bevilgningsforslaget nedenfor.


Levekår og livssituasjonen for personer med nedsatt funksjonsevne

FoU-virksomheten skal støtte opp under hovedinnsatsområdene og konkrete tiltak varslet i St. meld. nr. 40 (2002-2003) Nedbygging av funksjonshemmende barrierer. Sentralt står arbeidet med å bedre tilgjengeligheten for personer med nedsatt funksjonsevne gjennom oppfølging av Handlingsplanen for universell utforming (2004-2009), og arbeidet med å bedre forholdene for familier som har barn med nedsatt funksjonsevne.


Informasjonskampanjen INGEN HINDRING

Informasjon er et sentralt virkemiddel for å styrke bevisstheten om og kunnskapen i samfunnet om situasjonen for personer med nedsatt funksjonsevne. Informasjonskampanjen «Ingen hindring» ble lansert i forbindelse med Det europeiske året for funksjonshemmede i 2003. Informasjonskampanjen går over flere år, og i 2006 skal informasjonskampanjen ses i sammenheng med oppfølgingen av Regjeringens handlingsplan for økt tilgjengelighet.


Undersøkelse om merutgifter knyttet til sykdom og funksjonsnedsettelser

Som ledd i direktoratets arbeid med Tiltaksplan mot fattigdom og oppfølging av prosjektet Bedre levekår for grunnstønadsmottakere, tas det sikte på å gjennomføre en egen undersøkelse der en kopler data fra tidligere SSB-undersøkelser som inneholder opplysninger om merutgifter knyttet til sykdom (herunder medisinutgifter) med inntektsdata. Målet er å se hvordan disse merutgiftene fordeler seg på ulike inntektsgrupper. Resultatene vil foreligge i 2006.


Nasjonalt dokumentasjonssenter for personer med nedsatt funksjonsevne

Det ble i 2004 igangsatt arbeid med å etablere et eget dokumentasjonssenter som skal samle informasjon og utvikle verktøy for å rapportere om situasjonen for personer med nedsatt funksjonsevne. Formålet er bl.a. å sikre bedre informasjon om måloppnåelse og effektivitet i virkemiddelbruk. Det vises til nærmere omtale i kategoriinnledningen under punkt 2 om personer med nedsatt funksjonsevne.


Barn med nedsatt funksjonsevne og deres familier

Regjeringen la fram en strategiplan for familier med barn med nedsatt funksjonsevne i mai 2005. I tilknytning til planen er det satt i verk flere ulike tiltak som foreslås videreført i 2006.

Direktoratet arbeider for mer helhetlige tjenester til barn og unge med nedsatt funksjonsevne og deres familier. Det ble i 2004 igangsatt et 2-årig program rettet mot kommunale ledere, saksbehandlere og andre som har mye med disse familiene å gjøre, med en samlet kostnadsramme på 15 mill. kroner som finansieres likt mellom Helse – og omsorgsdepartementet og Arbeids- og sosialdepartementet, jf. kap. 761, post 21. Programmet er blitt forsinket og går ut 2006. Det forutsettes at programmet gjennomføres etter planen med en samlet kostnadsramme på 15 mill. kroner.

I tilknytning til opplæringsprogrammet i 2-årssatsingen skal det etableres et nettsted beregnet på tjenesteytere i kommunen. Kostnaden tas innenfor postens rammer.

I Revidert nasjonalbudsjett for 2005 (St.prp. nr. 65 (2004-2005), jf. Innst. S. nr. 240 (2004-2005)) ble det bevilget 700 000 kroner til etablering av en nettbasert «familieportal» som skal samle og gjøre tilgjengelig nettbasert informasjon til familier med barn som har nedsatt funksjonsevne og/eller kronisk sykdom. «Familieportalen» skal etableres av Familieprosjektet ved Nasjonalt Kompetansesenter for læring og mestring ved kronisk sykdom ved Aker Universitetssykehus.

Arbeids- og sosialdepartementet satte i 2005 i gang et nytt fireårig prosjekt i regi av Nasjonalt kompetansesenter for læring og mestring ved kronisk sykdom rettet mot barn med nedsatt funksjonsevne og deres familier. Prosjektet har en kostnadsramme på 16 mill. kroner, fordelt med 4 mill. kroner pr. år. Formålet er å bedre tilbudet for denne gruppen ved landets lærings- og mestringssentre. Satsingen følges opp av Sosial- og helsedirektoratet.

Samordningsrådet (SOR) arbeider for mennesker med psykisk utviklingshemming. SOR skal stimulere til størst mulig opplysnings- og informasjonsvirksomhet og aktiv innsats for forskning og utviklingsarbeid. Sosial- og helsedirektoratet inngikk i 2004 en fireårig samarbeidsavtale som sikrer basisfinansiering av SORs informasjons- og fagutviklingsoppgaver.

3. Kompetanse– og kvalitetsutvikling i sosialtjenesten

Som ledd i gjennomføringen av Tiltaksplan mot fattigdom, jf. St.meld. nr. 6 (2002-2003), har Regjeringen iverksatt en rekke tiltak for å øke kompetansen blant ansatte i sosialtjenesten. Sosial- og helsedirektoratet har ansvaret for gjennomføringen av tiltakene. I 2004 og 2005 har blant annet kompetansehevende tiltak knyttet til boligsosialt arbeid og økonomisk rådgivning og gjeldsrådgivning vært vektlagt. Fylkesmennene har en sentral rolle i dette arbeidet. Satsingen på kompetansehevende tiltak innenfor disse områdene videreføres i 2006 og må ses i sammenheng med gjennomføringen av den nasjonale strategien «På vei til egen bolig».

Kommuner som ved utgangen av 2004 deltok i satsingen på arbeidsmarkedstiltak i forbindelse med Tiltaksplan mot fattigdom, jf. St.meld. nr. 6 (2002-2003), er høsten 2005 invitert til å søke midler til å styrke og utvikle metoder for tettere individuell oppfølging av denne gruppen. Kompetanse- og utviklingstiltak i forbindelse med denne satsingen videreføres i 2006, se omtale under kap.621, post 63.

Kompetanse- og utviklingstiltak i sosialtjenesten for å forebygge og redusere fattigdom blant barnefamilier som er i kontakt med sosialtjenesten videreføres i 2006, se omtale under kap. 621, post 63.

Sosial- og helsedirektoratet har i 2005 på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet og Arbeids- og sosialdepartementet startet opp arbeidet med å planlegge gjennomføringen av forsøk med nye samarbeidsformer mellom forskning, utdanning og praksis i sosialtjenesten (Universitetssosialkontor). Det avsettes i 2006 0,5 mill. kroner til kompetanse- og utviklingstiltak, prosjektkoordinering mv. i forbindelse med oppstart av ovennevnte forsøk. Midler som i 2004 og 2005, som ledd i gjennomføringen av Tiltaksplan mot fattigdom, jf. St.meld. nr. 6 (2002-2003), har vært benyttet til ulike kompetansehevende tiltak i forbindelse med arbeidet med ny arbeids- og velferdsforvaltning skal i tillegg benyttes til formålet. Det vises også til omtale under kap. 621, post 63 og i St.prp. nr. 1 (2005-2006) for Helse- og omsorgsdepartementet.

Regjeringen har etter at handlingsplanen «Kunnskap og brubygging» ble avsluttet i 2001 videreført enkelte kompetanse- og utviklingstiltak som ble igangsatt i forbindelse med denne planen. Det har i særlig grad vært vektlagt å videreutvikle faglige møteplasser for ansatte og ledere i sosialtjenesten hvor utfordringer knyttet til aktuelle tema som eksempelvis tiltak overfor rusmiddelmisbrukere og bostedsløse har blitt drøftet. Innsatsen videreføres i 2006.

Kvinner som er prostituerte er utsatt for sosial ekskludering og mangler ofte et sosialt nettverk. Manglende kunnskap om sosiale rettigheter kan hindre disse i å finne fram til hjelpetiltak som kan bidra til bedre levekår og å finne veien ut av prostitusjon. Som et ledd i gjennomføringen av Regjeringens handlingsplan mot menneskehandel (2005-2008) og innsatsen mot fattigdom foreslås det bevilget 1 mill. kroner til tiltak for å forebygge og hjelpe kvinner i og ut av prostitusjon, hvorav 0,7 mill kroner på kap.621 post 21. Følgende tiltak vil være aktuelle:

Barn av rusmiddelmisbrukere lever i en vanskelig omsorgssituasjon. Kompetansen i å oppdage disse barna skal økes. Forprosjekt er igangsatt i 2005, og Sosial- og helsedirektoratet skal, i samarbeid med Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Utdanningsdirektoratet, Borgestadklinikken og Barne-, ungdoms- og familieetaten Region Sør, utvikle et prøveprosjekt for å heve kompetansen blant ansatte i kommunene som kommer i kontakt med denne gruppen. Det vises til omtale under kategoriinnledningen punkt 3 om rusmiddelproblemer og St.prp. nr. 1 (2005-2006) for Barne- og familiedepartementet.

4. Forebyggende rusmiddeltiltak

Regjeringen foreslår at det rusmiddelforebyggende arbeidet styrkes med 10 mill. kroner, jf. Handlingsplan mot rusmiddelproblemer for 2006–2008 og omtale i punkt 3 om rusmiddelproblemer under kategoriinnledningen. Sosial- og helsedirektoratet skal styrkes på forebyggingsområdet, og direktoratet skal utvikle tiltak og prosjekter i tråd med handlingsplanen. Formålet er særlig å sikre oppfølgingen av tiltak knyttet til forebygging og tidlig intervensjon i handlingsplanen, samt å styrke samarbeidet med de regionale kompetansesentrene for rusmiddelspørsmål, med kommunene og med de frivillige organisasjonene.

5. Tilskudd til organisasjoner, tiltak m.m.

Det ytes tilskudd til Krigsbarnforbundet og Krigsbarnforbundet Lebensborn etter søknad. Fra og med 2005 ytes det også tilskudd til avisene Folket og Klar tale.

Budsjettforslag 2006

Fra 2006 innføres en nettoordning for budsjettering og regnskapsføring av merverdiavgift for statsforvaltningen, jf. omtale i Gul bok for 2005. Merverdiavgift for kjøp av varer og tjenester er beregnet til 2,91 mill. kroner. Bevilgningen er redusert med dette beløpet.

Fra 1. juli 2005 ble det opprettet et register som Sosial- og helsedirektoratet har ansvaret for, med oversikt over innehavere av bevillinger etter alkoholloven og over dem som kan drive engrossalg, jf. St.prp. nr. 65 (2004-2005) og Innst. S. nr. 240 (2004-2005). Denne oppgaven vil kreve ett årsverk. 570 000 kroner foreslås derfor overført til kap. 720, post 01 Driftsutgifter på Helse- og omsorgsdepartementets budsjettområde.

I alt 26,4 mill. kroner foreslås overført fra kap. 621, post 63. Midlene går til dekning av utgifter til kompetanseutvikling i regi av fylkesmennene og ikke-kommunale utgifter knyttet til forebyggende rusmiddelarbeid, tiltak for å øke kompetansen i sosialtjenesten og diverse enkelttiltak.

Tiltakene nedenfor foreslås styrket med 17,2 mill. kroner inkludert videreføring av bevilgningsforslag i Revidert nasjonalbudsjett for 2005 (jf. St.prp. nr. 65 (2004-2005) og Innst. S. nr. 240 (2004-2005)):

Det foreslås bevilget 98,4 mill. kroner for 2006.

Post 63 Rusmiddeltiltak og sosiale tjenester, kan overføres

Bevilgningen går til følgende formål:

Tiltak for vanskeligstilte grupper på arbeidsmarkedet

Som en oppfølging av St.meld. nr. 50 (1998-99) Utjamningsmeldinga, satte daværende Sosial- og helsedepartementet og Arbeids- og administrasjonsdepartementet i 2000 i gang et 4-årig forsøk, «Tiltaksforsøket», hvor åtte kommuner fikk et utvidet og mer helhetlig ansvar for å sikre aktive, arbeidsrettede tiltak overfor langtidsmottakere av sosialhjelp. I 2001 ble forsøket utvidet til å omfatte tretten lokale prosjekter i til sammen 16 kommuner. Hovedmålet har vært å få flere sosialhjelpsmottakere ut i arbeidslivet gjennom å utnytte de tjenestene som Aetat kan tilby, aktivt samarbeid med det lokale næringsliv og ved å igangsette egne tiltak. Forsøket ble avsluttet i 2004.

En evaluering gjennomført av Høgskolen i Oslo (HiO) viser at forsøket som helhet har ført til økt samarbeid lokalt mellom sosialtjenesten og Aetat. Av om lag 1 000 deltakere hadde 23 pst. kommet i arbeid rett etter tiltaksdeltakelse. Denne andelen økte til 27 pst. ved måling i mai 2004. Tiden mellom disse tidspunktene varierer for ulike deltakere fra 0 måneder til 4 år avhengig av når den enkelte gikk ut av tiltaket. Det er to forhold som særlig virker inn på muligheten til å komme i arbeid. Jo lengre man har mottatt sosialhjelp og jo eldre man er, desto mindre er sannsynligheten for å komme i arbeid. Erfaringer fra de enkelte lokale prosjekter tyder på at det gjennom systematisk innsats er mulig å få i arbeid både personer med betydelig problembelastning og personer med mindre belastning.

Tiltaksforsøket er i 2005 fulgt opp med ulike tiltak som ble iverksatt i forbindelse med gjennomføringen av dette forsøket, blant annet utvikling og implementering av kartleggingsverktøyet KIS i sosialtjenesten for å vurdere funksjons- og arbeidsevne. Midlene videreføres i 2006 og skal benyttes til å utvikle tiltak som kan bidra til at flere sosialhjelpsmottakere kan komme i arbeid og i arbeidsrettede tiltak.

En erfaring fra Tiltaksforsøket og fra satsingen på arbeidsmarkedstiltak i forbindelse med tiltaksplan mot fattigdom er at enkelte har behov for tettere individuell oppfølging for å kunne nyttiggjøre seg arbeidsrettede tiltak. Det er på denne bakgrunn i Revidert nasjonalbudsjett for 2005 (St.prp. nr. 65 (2004-2005)) bevilget midler til tettere individuell oppfølging av personer som trenger særlig bistand for å kunne nyttiggjøre seg denne typen tiltak. Sosial- og helsedirektoratet har i samarbeid med Aetat Arbeidsdirektoratet ansvaret for gjennomføringen av tiltaket. Kommuner som ved utgangen av 2004 deltok i satsingen på arbeidsmarkedstiltak er høsten 2005 invitert til å søke om midler. Målsettingen for tiltaket er å styrke den enkeltes forutsetninger for å kunne nyttiggjøre seg Aetats tiltaksapparat, redusere antall personer som står i fare for å falle fra deltakelsen i arbeidsmarkedssatsingen og styrke og utvikle metoder for individuell oppfølging og samarbeid mellom involverte instanser. Tiltaket videreføres med totalt 30 mill. kroner, hvorav 27 mill. kroner på denne posten og 3 mill. kroner på kap. 621, post 21.

Forsøk med samordning av tjenestene mellom Aetat, trygdeetat og sosialtjenesten

Sosial- og helsedirektoratet har i 2005 gitt tilskudd til 15 lokale forsøk knyttet til utvikling av en ny arbeids- og velferdsforvaltning (NAV) lokalt. Forsøkene inngår som en del av Regjeringens arbeid med en ny arbeids- og velferdsforvaltning og etablering av effektive og brukervennlige arbeids- og velferdskontorer lokalt.

Forsøkene har blant annet hatt fokus på å utvikle bedre verktøy og metoder for kartlegging av arbeidsevne, individuelle planer, koordinatorfunksjonen, samarbeid med andre tjenester og brukermedvirkning. Det har også blitt lagt vekt på å dokumentere erfaringer når det gjelder fysisk og organisatorisk tilrettelegging ved de lokale kontorene. Det er lagt vekt på å oppsummere erfaringene bl.a. innenfor følgende områder:

Forsøkene opphører ved utgangen av 2005. Videre utviklingsarbeid vil være knyttet til gjennomføringen av NAV-reformen.

Tiltak for bostedsløse

Prosjekt bostedsløse, som var et fireårig samarbeidsprosjekt mellom daværende Sosialdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Sosial- og helsedirektoratet og Husbanken, hadde som formål å utvikle metoder og modeller for bolig – og oppfølgingstiltak for bostedsløse. Syv av landets storbykommuner og organisasjonene Kirkens Bymisjon, Kirkens sosialtjeneste, Frelsesarmeen og Aktbo, ble invitert til å delta i prosjektet.

Ved utgangen av 2004, da prosjektet ble avsluttet, var det etablert i alt 412 boenheter tilknyttet ulike typer oppfølgingstjenester. Tiltakene retter seg mot ulike grupper bostedsløse, bl.a. personer med rusmiddelproblemer i kombinasjon med psykiske lidelser, unge, kvinner med rusmiddelproblemer og barnefamilier med innvandrerbakgrunn. Byggforsk evaluerer prosjektet og peker i sluttevalueringen fra prosjektet på en holdningsendring i kommunene og en ny tilnærming i arbeidet med de vanskeligst stilte bostedsløse med rusmiddelproblemer evt. i kombinasjon med psykiske lidelser som et viktig resultat av prosjektet. Flertallet av bolig- og tjenestetilbudene som er etablert er rettet mot disse gruppene. En viktig og nødvendig forutsetning for en ny tilnærming i arbeidet har vært kompetansebygging og utviklingsarbeid.

Midlene fra Prosjekt bostedsløse videreføres til fortsatt satsing på tiltak for bostedsløse i forbindelse med den nasjonale strategien for å forebygge og bekjempe bostedsløshet «På vei til egen bolig». Sosial- og helsedirektoratet er sammen med fylkesmennene viktige samarbeidspartnere for Husbanken nasjonalt og regionalt i gjennomføringen av denne strategien som setter fem konkrete resultatmål som skal nås innen utgangen av 2007.

Forskningsstiftelsen Fafo har i 2005 på oppdrag fra Arbeids- og sosialdepartementet gjennomført en kartlegging av kommunenes ivaretakelse av plikten til å finne midlertidig husvære. I rapporten pekes det på flere viktige problemstilinger og utfordringer knyttet til å redusere kommunenes bruk av midlertidig husvære og sikre nødvendig kvalitet på de tilbudene som benyttes. Rapporten vil sammen med resultater fra andre kartlegginger for å bedre kunnskapen om bostedsløshet inngå som en del av grunnlaget for videre oppfølging av kommunenes arbeid.

Som ledd i gjennomføringen av tiltaksplan mot fattigdom ble det i 2003 etablert en tilskuddsordning til oppfølgingstjenester i bolig for bostedsløse og rusmiddelmisbrukere. Ordningen er senere styrket både i 2004 og 2005. Ved utgangen av juni 2005 mottok 58 kommuner og bydeler tilskudd gjennom ordningen. Dette er 13 flere enn ved årsskiftet 2004/2005. Anslagsvis 1 600 personer mottok ved utgangen av juni 2005 bistand som følge av tiltaket. Det er iverksatt et bredt spekter av tiltak, herunder også tiltak for å forebygge og redusere antall begjæringer og utkastelser fra bolig. Kommunene har gitt tilbakemeldinger om at tilskuddsordningen er av betydning for å kunne tilby bolig og egnet oppfølging til målgruppen. Ordningen er i Revidert nasjonalbudsjett for 2005 (St.prp. nr. 65 (2004-2005), jf. Innst. S. nr. 240 (2004-2005)) vedtatt videreført ut 2007, dvs. perioden for den nasjonale strategien «På vei til egen bolig». Tilskuddsordningen skal evalueres.

Oslo kommune har i 2003, 2004 og 2005 mottatt tilskudd til tiltak i forbindelse med kommunens tiltaksplan for alternativer til rusmiljøene i sentrum. Tilskuddet videreføres i 2006.

Annen kompetanse- og kvalitetsutvikling i sosialtjenesten

Sosialtjenesten er et siste sikkerhetsnett i velferdsordningene. Personer som henvender seg til denne tjenesten har i mange tilfelle sammensatte problemer. Det kan være økonomiske problemer, vansker på arbeidsmarkedet, rusmiddelproblemer, vansker med å skaffe seg et sted å bo og bli boende der. Det er i løpet av de siste årene gjennomført en rekke kompetansehevende tiltak overfor ansatte i sosialtjenesten blant annet knyttet til innsats overfor rusmiddelmisbrukere, bostedsløse og personer med økonomi- og gjeldsproblemer. Et annet eksempel er ledelsesutviklingsprogrammet «Flink med folk» (jf kap.761, post 60 i St.prp. nr. 1 (2005-2006) for Helse- og omsorgsdepartementet) som også er rettet inn mot ledere i sosialtjenesten. Det er samtidig fra flere hold blitt påpekt at avstanden i dag er for stor, både mellom utdanningsinstitusjonene og sosialtjenesten, og mellom sosialtjenesten og forskningsmiljøene. Gjennomføring av reformen med en ny arbeids- og velferdsforvaltning stiller i tillegg sosialtjenesten overfor nye utfordringer.

Regjeringen vil i 2006, på bakgrunn av dette, igangsette forsøk med nye samarbeidsformer mellom forskning, utdanning og praksis i sosialtjenesten (Universitetssosialkontor). Formålet med forsøket er å bidra til en styrking av kompetanse og kvalitet i sosialtjenesten. Forsøket skal omfatte hele spekteret av oppgaver etter sosialtjenesteloven som forvaltes av sosialkontortjenesten med vekt på forvaltning av økonomisk sosialhjelp og arbeidsrettede tiltak samt rehabiliteringsoppgaver og råd og veiledning overfor personer med helsemessige og sosiale problemer. Forsøket vil inngå som et element både i den nasjonale strategien for kvalitetsforbedring i sosial- og helsetjenesten og i satsingen på kompetansehevende tiltak i forbindelse med gjennomføring av reformen med en ny arbeids- og velferdsforvaltning. Sosial- og helsedirektoratet skal ha ansvar for gjennomføring av tiltaket. Det vises for øvrig til omtale under kap. 761, post 77 i St.prp. nr. 1 (2005-2006) for Helse- og omsorgsdepartementet.

Som ledd i gjennomføringen av tiltaksplan mot fattigdom er i det 2004 og 2005 gjennomført ulike kompetansehevende tiltak overfor kommunene i forbindelse med arbeidet med en ny arbeids- og velferdsforvaltning. Midlene skal i 2006 benyttes til gjennomføring av ovennevnte forsøk med nye samarbeidsformer mellom forskning, utdanning og praksis i sosialtjenesten.

I 2. halvår 2005 er det som et ledd i tiltaksplan mot fattigdom igangsatt kompetanse- og utviklingstiltak i sosialtjenesten for å forebygge og redusere fattigdom blant barnefamilier som er i kontakt med sosialtjenesten. Et utvalg kommuner er invitert til å søke om midler for å styrke kunnskap og kompetanse om barnefattigdom, og utvikle tiltak og samarbeid lokalt. Det vil også bli gjennomført landsomfattende kompetansehevende tiltak. Sosial- og helsedirektoratet følger opp tiltaket i et nært samarbeid med Barne- og familiedepartementet og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. Tiltaket videreføres i 2006 med 8 mill. kroner, hvorav 5,5 mill. kroner på denne posten og 2,5 mill. kroner på kap. 621, post 21.

Som et ledd i gjennomføringen av Regjeringens handlingsplan mot menneskehandel (2005-2008) og innsatsen mot fattigdom foreslås det bevilget 1 mill. kroner til tiltak for å forebygge og hjelpe kvinner i og ut av prostitusjon, hvorav 0,3 mill. kroner under kap. 621, post 63 og 0,7 mill. kroner under kap. 621, post 21.

Forebyggende rusmiddelarbeid

Som ledd i Handlingsplanen mot rusmiddelproblemer (2003–2005) satte Sosial- og helsedirektoratet i 2004 i gang et forsøksprosjekt for å oppnå en mer målrettet og bedre samordnet forebyggende innsats på kommunenivå. Hensikten er å styrke det lokale og regionale arbeidet med forebyggende tiltak, styrke lokal kunnskapsproduksjon og formidling, samt styrke det lokale politiske/strategiske arbeidet på forebyggingsområdet. Arbeidet pågår i ni kommuner. Prosjektet videreføres i 2006. Forsøkene evalueres av Statens institutt for rusmiddelforskning. I samarbeid med Oslo kommune ble det i desember 2002 etablert en landsdekkende RUStelefon. Tilskudd til RUStelefonen videreføres i 2006, jf. omtale under punkt 3 om rusmiddelproblemer i kategoriinnledningen. Det ble videre gitt tilskudd til Nordland fylkeskommune til videreføring og styrking av en interaktiv nettjeneste (klara-klok.no) der barn og unge fra hele landet kan få kvalifiserte svar på spørsmål om bl.a. rusmidler.

Som et ledd i styrkingen av det forebyggende arbeidet utarbeider Sosial- og helsedirektoratet en ny veiledende mal for kommunale rusmiddelpolitiske handlingsplaner. Veilederen sendes ut i løpet av 2005. Direktoratet vil videre starte arbeidet med å utarbeide et interaktivt nettbasert skriveverktøy for arbeidet med kommunale rusmiddelpolitiske handlingsplaner.

Ytterligere satsing på forebyggende rusmiddelarbeid knyttet til Regjeringens handlingsplan mot rusmiddelmisbruk (2006–2008) er omtalt foran under kap. 621, post 21.

Diverse enkelttiltak

Sosial- og helsedirektoratet iverksetter og yter også støtte til enkelttiltak med spesiell betydning for fag og tjenestefeltet. Utvikling av kompetanse i små kommuner i Nordland, prosjekt mellom Universitetet i Stavanger og Stavanger kommune og utviklingstiltak i Trondheim videreføres. I tillegg har Sosial- og helsedirektoratet gitt støtte til opprettelse av effektiviseringsnettverk i regi av Kommunenes sentralforbund og støtte til metodeutviklingsprosjekt overfor langtids sosialhjelpsmottakere som et ledd i Forskningsrådets Velferdsprogram.

Budsjettforslag 2006

I alt 26,4 mill. kroner foreslås overført til kap. 621, post 21. Midlene går til dekning av utgifter til kompetanseutvikling i regi av fylkesmennene og ikke-kommunale utgifter knyttet til forebyggende rusmiddelarbeid, tiltak for å øke kompetansen i sosialtjenesten og diverse enkelttiltak.

Tiltakene nedenfor foreslås styrket med 33,8 mill. kroner inkludert videreføring av bevilgningsforslag i Revidert nasjonalbudsjett for 2005 (jf. St.prp. nr. 65 (2004-2005) og Innst. S. nr. 240 (2004-2005)):

Det foreslås i alt bevilget 132,2 mill. kroner for 2006.

Post 70 Frivillig forebyggende arbeid m.v., kan overføres

Bevilgningen går til følgende formål:

Frivillige organisasjoner, foreninger og stiftelser utfører et betydelig arbeid for svakstilte grupper. De fungerer som talerør for personer som lever i fattigdom og er sosialt ekskludert, er tjenesteleverandører og utfører et viktig likemanns-/selvhjelpsarbeid. Som et ledd i Regjeringens tiltaksplan mot fattigdom er bevilgningen styrket med 5,5 mill. kroner for å styrke samarbeidet med frivillige organisasjoner. Sosial- og helsedirektoratet arrangerer en årlig fattigdomshøring med de frivillige organisasjonene. Det ble i 2004 etablert et servicekontor for frivillige organisasjoner og selvhjelpsgrupper, «Batteriet», i regi av Kirkens Bymisjon. Servicekontoret skal evalueres etter 2005 som grunnlag for vurdering av videre drift.

Prosjektstøtte er i 2004 etter søknad, gitt til Kirkens Bymisjon, Velferdsalliansen, Stiftelsen Rettferd for taperne, «Veien blir til», Fattighuset og Vardeteatret. Velferdsalliansen, som er et samarbeidsnettverk av brukerorganisasjoner m.v., vil i 2006 få et tilskudd på 1,5 mill. kroner til sitt arbeid for økonomisk og sosialt vanskeligstilte. Stiftelsen Rettferd for taperne vil i 2006 få et tilskudd på 2 mill. kroner.

Som et ledd i tiltaksplan mot fattigdom ble det i 2005 bevilget 10 mill. kroner for å styrke og prøve ut ulike modeller for aktivisering og arbeidstrening av personer med marginal eller ingen tilknytning til arbeidsmarkedet i regi av frivillige organisasjoner. Målgruppen er personer som står svært langt fra arbeidsmarkedet, og som i mange henseender er sosialt ekskludert. Siktemålet vil for enkelte være rehabilitering, inkludering og økt livskvalitet, mens andre vil kunne nyttiggjøre seg mer arbeidsrettede tiltak. Sosial- og helsedirektoratet har mottatt en rekke søknader, og har pr. første halvår 2005 tildelt tilskudd til 17 ulike tiltak i regi av frivillige organisasjoner. Tiltaket er i oppstartsfasen, og foreslås videreført i 2006.

Det ble i 2004 fordelt 73,7 mill. kroner til frivillig rusmiddelforebyggende arbeid i form av drifts- og prosjekttilskudd til frivillige organisasjoner, foreninger og bedrifter. Formålet er å opprettholde og styrke oppslutningen om rusmiddelfrie arenaer og rusmiddelfrie soner knyttet til bl.a. oppvekst, graviditet, trafikk, idrett og arbeidsliv. Tilskudd fordeles etter søknad. Det ble gitt tilskudd til bl.a. Actis (Rusfeltets samarbeidsorgan), rusmiddelpolitiske organisasjoner, Arbeidslivets komite for alkohol og narkomani (AKAN) og AlkoKutt. Det ble også gitt tilskudd til enkeltprosjekter i regi av andre frivillige organisasjoner som ikke har rusmiddelforebyggende arbeid som hovedformål, bl.a. Norges Idrettsforbund og Olympiske Komite. Det ble videre gitt driftstilskudd til de fire organisasjonene tilknyttet Norsk senter for rusfri miljøutvikling (NSRM).

På bakgrunn av en ekstern evaluering av tilskuddsordningene, ble det foretatt endringer i regelverkene med virkning fra og med 2004. I 2004 er det også gitt midler til evaluering av tiltak. Regelverksendringene og evalueringene skal bidra til å styrke kvaliteten på det frivillige rusmiddelforebyggende arbeidet. Departementet vil påse at det nye regelverket bidrar til å utløse frivillig engasjement og at ikke krav til byråkrati og evaluering tar overhånd. Det legges vekt på å støtte kunnskapsbaserte strategier og tiltak med kontinuitet og lokal forankring innenfor rammene av Handlingsplan mot rusmiddelproblemer 2006–2008. Tilskuddsordningen skal også inkludere rusmiddelfrie kulturtilbud som driver primærforebyggende arbeid på rusmiddelfeltet.

Budsjettforslag 2006

Det foreslås bevilget 99,9 mill. kroner for 2006.

Post 71 Tilskudd til frivillig arbeid

Som følge av at Regjeringen besluttet at tilskudd til frivilllighetssentraler skulle overføres Kultur- og kirkedepartementet fra 2005, ble midlene til tilskuddsordningen overført kap. 315, post 71 Tilskudd til frivillighetssentraler m.v. under programkategori 08.10 Frivillighetsforvaltning.

Post 74 Tilskudd til pensjonistenes og funksjonshemmedes organisasjoner m.v.

Bevilgningen går til følgende formål:

Tilskudd til funksjonshemmedes organisasjoner

Formålet med tilskuddsordningen er å styrke organisasjoner for personer med nedsatt funksjonsevne sine muligheter til å drive interessepolitisk arbeid, og til å gi service til egne medlemmer i form av bl.a. lokale velferdstiltak. Midlene fordeles av en fordelingsnemnd oppnevnt av departementet. Arbeids- og sosialdepartementet er klageinstans. 115 organisasjoner mottok tilskudd i 2005, mot 114 i 2004. Antall tilskuddsberettigede organisasjoner økte i 2004 fra 111 til 114 etter klagebehandling.

I St.meld. nr. 40 (2002-2003) Nedbygging av funksjonshemmende barrierer la Regjeringen fram flere forslag til endringer i tilskuddsordningen til organisasjoner for personer med nedsatt funksjonsevne. På grunnlag av Stortingets behandling av St.meld. nr. 40, jf. Innst. S. nr. 162 (2003-2004), ble det foreslått flere endringer i tilskuddsordningene fra 2005. Nedre grense for å bli tilskuddsberettiget ble satt til 250 personer for nye organisasjoner. For de organisasjoner som allerede hadde driftstilskudd for 2004 ble tilskuddet opprettholdt.

Samlet har omleggingen i 2005 medført en markant økning av tilskuddene til organisasjoner for personer med nedsatt funksjonsevne som mottar statlig tilskudd. Departementet legger opp til at det nye regelverket skal praktiseres på en slik måte at organisasjonene opplever likebehandling i forhold til fastsatte kriterier.

Sosial- og helsedirektoratet vil i løpet av høsten sette i verk en evaluering av endringene som ble foretatt i tilskuddsordningene i 2005. Evalueringen skal se på om målene for omleggingen er oppnådd. Det vil bli vurdert å foreta endringer i skjønnstilskuddet i løpet høsten 2005. Eventuelle forslag til endringer vil bli sendt på høring og eventuelle endringer vil ikke bli satt i verk før i 2007.


Tilskudd til paraplysamarbeid – oppfølging av Stortingets vedtak

Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) fikk i 2005 et tilskudd på 9,055 mill. kroner. Av dette var 5 mill. kroner et direkte tilskudd til paraplyorganisasjonen FFO. De øvrige 4,055 mill. kroner ble fordelt som driftstilskudd til organisasjoner som er medlem av FFO i dag. Disse midlene øremerkes ikke paraplysamarbeidet, og de organisasjonene som eventuelt går ut av FFO-paraplyen tar med seg tilskuddet. Samarbeidsforumet Av Funksjonshemmedes Organisasjoner (SAFO) fikk i 2005 et tilskudd på 0,6 mill. kroner. FFO og SAFO får et forholdsmessig like stort tilskudd. Tilskuddene er basert på antall medlemmer.

Denne tilskuddsordningen foreslås videreført i 2006 med et samlet tilskudd på 9,345 mill. kroner til FFO, hvorav 5,16 mill. kroner er direkte tilskudd til paraplyorganisasjonen FFO og 4,185 mill. kroner er driftstilskudd til de organisasjonene som er medlem av FFO. Det foreslås videre et tilskudd på 0,619 mill. kroner til paraplyorganisasjonen SAFO.

Tilskudd til likemannsarbeid

Likemannsarbeidet skal bl.a. etablere kontakt mellom foreldre som har erfaring med barn med nedsatt funksjonsevne og foreldre som nylig har fått barn med nedsatt funksjonsevne. Ordningen omfatter bl.a. besøkstjeneste, selvhjelpsgrupper, støttegrupper under yrkesmessig attføring og jobbsøkerklubber. Tilskuddsordningen skal støtte opp under organisasjonenes arbeid med å utvikle gode servicetilbud til medlemmene.

Tilskuddet gis etter søknad fra organisasjoner for personer med nedsatt funksjonsevne og fordeles av samme nemnd som bl.a. fordeler midlene til organisasjoner for personer med nedsatt funksjonsevne. Det er utarbeidet retningslinjer for tildelingen, og organisasjonene har regnskaps- og rapporteringsplikt for disse midlene.

I 2005 er denne delen av bevilgningen på 22,687 mill. kroner, hvorav 5,672 mill. kroner er forbeholdt likemannsarbeid i forhold til yrkesrettet attføring og arbeid. 103 organisasjoner mottar likemannsmidler ordinært i 2005 og 31 mottar midler til likemannsarbeid i forhold til yrkesrettet attføring og arbeid.

Tilskudd til ferie- og velferdstilbud for personer med nedsatt funksjonsevne i regi av frivillige organisasjoner

I forbindelse med statsbudsjettet for 2005 ble to tilskuddsordninger for velferds-, fritids- og ferietiltak i regi av funksjonshemmedes organisasjoner og andre frivillige organisasjoner lagt inn i det generelle driftstilskuddet til funksjonshemmedes organisasjoner, jf. St.prp. nr. 1 (2004-2005) og Budsjett-innst. S. nr. 11 (2004-2005). I forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett for 2005 ble det bevilget 5 mill. kroner til ferie- og velferdstilbud for personer med nedsatt funksjonsevne i regi av frivillige organisasjoner, jf. St.prp. nr. 65 (2004-2005) og Innst. S. nr. 240 (2004-2005). Dette er et tiltak i Strategiplan for familier med barn som har nedsatt funksjonsevne. Regjeringen ønsker å videreføre dette tilbudet og foreslår derfor at bevilgningen på 5 mill. kroner til ferie- og velferdstilbud for personer med nedsatt funksjonsevne i regi av frivillige organisasjoner videreføres for 2006.

Tilskudd til pensjonistenes organisasjoner

Formålet med tilskuddet til pensjonistenes organisasjoner er å styrke deres mulighet til å drive interessepolitisk arbeid, samt til å gi medlemmene service. Bevilgningen fordeles som tilskudd til Norsk Pensjonistforbund. Norsk Pensjonistforbund fordeler midlene til andre landsdekkende pensjonistorganisasjoner etter en nøkkel som organisasjonene er blitt enige om. Fordelingsnøkkelen består av et grunntilskudd til hver organisasjon og et beløp pr. betalende medlem. Sosial- og helsedirektoratet følger bruk av midlene gjennom årsmelding, budsjett og regnskap. Arbeids- og sosialdepartementet vil innen våren 2006 gjennomgå tilskuddsordningen og vurdere om ordningen er utformet slik at den tilfredsstiller de krav som bør settes bla. i forhold til rettferdighet, representativitet og enkelhet.

Budsjettforslag 2006

Det foreslås bevilget 141,6 mill. kroner for 2006.

Post 75 Kompetansesentra m.m.

Ordningen med funksjonsassistenter, som er en varig støtteordning for personer med sterkt redusert fysisk funksjonsevne, ble fra 2005 tilknyttet hjelpemiddelsentralene til trygdeetaten. Midlene til tilskudd til og administrasjon av ordningen ble derfor overført kap. 2600, post 01 Driftsutgifter fra 2005.

Kap. 0622 Statens institutt for rusmiddelforskning

 

 

 

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2004

Saldert budsjett 2005

Forslag 2006

01

Driftsutgifter

32 817

28 500

31 000

 

Sum kap 0622

32 817

28 500

31 000


Post 01 Driftsutgifter

Formål og hovedprioriteringer

Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) har som formål å utføre forskning som kan bidra til økt kunnskap omkring bruk og misbruk av rusmidler og andre avhengighetsskapende stoffer, med særlig vekt på sosialvitenskapelige problemstillinger. Instituttet skal kartlegge sosiale og helsemessige skadevirkninger av bruk av rusmidler, årsakene til problemene og hvordan de skal kunne løses eller reduseres gjennom offentlig og privat innsats.

Virksomheten skal framskaffe kunnskap som kan danne grunnlag for planlegging og gjennomføring av rusmiddelpolitiske tiltak, og bidra til langsiktig kompetanseoppbygging på rusmiddelområdet.

Instituttets ansvarsområde skal omfatte:

Forskningen kan deles i fem hovedområder: rusmiddelmarkedet, rusmiddelbruk og rusmiddelkultur, forebyggende tiltak, konsekvenser av rusmiddelbruk, og behandling og omsorg. Fra 1. januar 2002 omfatter instituttets virksomhetsområde tobakksforskning, i tillegg til alkohol- og narkotikaforskning.

Instituttet skal ha forskning som sin primæraktivitet. For å sikre kunnskapsspredning og tilgjengelighet til forskningsresultater, statistikk og fagmateriale for viktige målgrupper, herunder de regionale kompetansesentrene for rusmiddelspørsmål, skal instituttet også ha dokumentasjon, formidling og faktainformasjon som viktige oppgaver. Instituttets bibliotek skal være et nasjonalt kompetansebibliotek for rusmiddelspørsmål.

Instituttet er nasjonalt kontaktpunkt for Norges deltagelse i EUs Narkotikaovervåkingssenter (EMCDDA), og samordner den norske rapporteringen om narkotikasituasjonen til FNs arbeid mot narkotika og kriminalitet (UNODC).

Instituttet skal arbeide for et tettere samarbeid med relevante universitets- og høyskolemiljøer, og andre fagmiljøer.

Resultatrapport 2004

Ansatte ved SIRUS publiserte i 2004 i alt 64 arbeider. Av disse er 32 klassifisert som vitenskapelige arbeider, hvorav 18 er publisert internasjonalt. En forsker tok doktorgraden i løpet av året. Det var i gang 52 ulike forskningsprosjekter ved SIRUS i 2004, hvorav 11 var nye. 9 prosjekter ble avsluttet.

Den årlige publikasjonen «Rusmidler i Norge» med statistikk over forbruk, tilgjengelighet, økonomi, skadevirkninger og kriminalitet knyttet til alkohol- og narkotikabruk ble utgitt. 2004-utgaven var spesielt viet temaet narkotika og behandling. Rapporten om narkotikasituasjonen i Norge, som er en årlig rapport til EUs narkotikaovervåkingssenter (EMCDDA), ble utgitt for fjerde gang. Det er etablert en database (www.rustiltak.no) som gir informasjon om de enkelte behandlings- og omsorgstiltak for rusmiddelmisbrukere.

I 2004 ble det gjennomført en ny landsomfattende datainnsamling om voksenbefolkningens bruk av rusmidler og tobakk, samt holdninger til ulike sider ved rusmiddelbruk og rusmiddelpolitikk. Dette er den ellevte datainnsamlingen i en serie som startet i 1956 og som gjennomføres omtrent hvert femte år. Prosjektet gir data til en lang rekke av instituttets prosjekter.

Det er igangsatt en rekke større evalueringsprosjekter på forebyggingsfeltet. Dette gjelder blant annet evaluering av det såkalte Regionsprosjektet, et større lokalbasert forebyggingsprosjekt igangsatt av Sosial- og helsedirektoratet. Instituttet har også evaluert direktoratets alkoholkampanje «Alvorlig talt», og effekten av røykfrie serveringssteder.

SIRUS igangsatte i 2004 flere prosjekter knyttet til temaet barn og rusmiddelbrukende foreldre.

Det såkalte kost/nytte-prosjektet, som tok sikte på å finne ut om noen typer tiltak for narkotikamisbrukere gir bedre behandlingsresultater enn andre, sett i forhold til kostnadene, ble avsluttet i 2003. En oppfølgingsstudie av de samme klientene som inngikk i den primære undersøkelsen er igangsatt med tanke på å se om konklusjonene holder i et lengre perspektiv.

Tilstandsvurdering

SIRUS utfører viktig forskningsarbeid på sentrale deler av rusmiddelfeltet, og har et hovedansvar for forskningsformidling, dokumentasjon og informasjon, nasjonalt og internasjonalt. Departementet legger stor vekt på at SIRUS opprettholdes og videreutvikles som kunnskapsleverandør for planlegging og gjennomføring av rusmiddelpolitiske tiltak. Det er likevel behov for å styrke både SIRUS og rusmiddelforskningen for øvrig.

Satsingsområder og resultatmål for 2006

SIRUS skal videreføre og videreutvikle arbeidet med å holde oversikt over og fremskaffe kunnskap om forbruk, tilgjengelighet, økonomi, skadevirkninger og kriminalitet knyttet til alkohol-, narkotika- og tobakksbruk. SIRUS vil videreføre arbeidet med å utvikle en hyppigere publisering av en samordnet alkoholstatistikk, herunder et indikatorsystem som kan vise utviklingen i det uregistrerte alkoholforbruket med hyppigere mellomrom enn i dag.

I 2006 videreføres arbeidet med evaluering av Oslo kommunes tiltaksplan for alternativer til rusmiddelmisbruksmiljøene i Oslo sentrum og de forebyggende tiltakene som inngår i Regjeringens handlingsplan mot rusmiddelproblemer (2003–2005). Instituttet skal dessuten evaluere prøveordningen med lokaler for injeksjon av narkotika (sprøyterom).

Satsingsområdene omfatter forskning og forskningsformidling, dokumentasjon og informasjon. Instituttet skal ha et hovedansvar for å videreutvikle et nettverkssamarbeid, særlig med de regionale kompetansesentrene for rusmiddelspørsmål, og med forskningsinstitusjoner i inn- og utland.

SIRUS inngår i departementets satsing på styrking av rusmiddelforskningen, se også omtale under kategoriinnledningen punkt 3 om rusmiddelproblemer og under kap. 620, post 50. Det er behov for å videreføre og utvikle den systematiske kartleggingen av rusmiddelbruk og rusmiddelrelaterte problemer og skader som SIRUS i dag driver. Dette både som grunnlag for å vurdere iverksetting av tiltak og for evaluering av igangsatte tiltak. Dette gjelder både i forhold til legale rusmidler og vanedannende medikamenter og i forhold til illegale rusmidler. Det er behov for mer inngående analyser av endringer i nasjonal og internasjonal alkoholpolitikk, først og fremst utviklingen i EU og Norden. Det er videre behov for å analysere hvordan ulike alkoholpolitiske tiltak virker på norske forhold og konsekvenser av mulige alkoholpolitiske veivalg for Norge. Det er også behov for å belyse mulige konsekvenser av alkoholpolitiske endringer i våre naboland med hensyn til alkoholkonsum og alkoholrelaterte skader i Norge. Det bør også vurderes hyppigere innsamling av data for å overvåke konsekvensene for Norge av endringer i våre naboland med økte importkvoter, reduksjon av avgifter og økt grensehandel.

SIRUS skal som ledd i Regjeringens handlingsplan mot rusmiddelproblemer 2006–2008 prioritere forskning på effekt av tiltak rettet mot barn og unge med særskilt risiko for å utvikle rusmiddelproblemer. Det er behov for systematisk identifisering av grupper som har høy risiko for å utvikle rusmiddelmisbruk og for å utvikle og evaluere tiltak overfor disse gruppene innen skole, barnevern, barne- og ungdomspsykiatri mv., samt å analysere hvordan en kan få en bedre koordinering av ulike hjelpetiltak. Det er videre behov for kunnskap om konsekvensene av rusmiddelmisbruk for andre enn misbrukeren selv (konsekvenser for tredjepart, herunder pårørende). Det er behov for studier som kartlegger omfang og type rusmiddelmisbruk blant ansatte i norsk arbeidsliv og konsekvensene for arbeidslivet. Det er behov for mer forskning om forebyggingsstrategier, og det er behov for å styrke kunnskapen om omfang, bruksmåter og konsekvenser av rusmiddelbruk blant innvandrere.

Budsjettforslag 2006

Fra 2006 innføres en nettoordning for budsjettering og regnskapsføring av merverdiavgift for statsforvaltningen, jf. omtale i Gul bok 2005. Merverdiavgift for varer og tjenester for SIRUS er beregnet til 924 000 kroner. Driftsbevilgningen for SIRUS er redusert med dette beløpet.

Det er innarbeidet 281 000 kroner i økning til dekning av merutgifter i forbindelse med lønnsoppgjøret for 2005.

Som ledd i Regjeringens handlingsplan mot rusmiddelproblemer 2006-2008 foreslås det bevilget 3 mill. kroner til styrking av rusmiddelforskningen ved SIRUS.

Det foreslås bevilget 31 mill. kroner for 2006.

Antall årsverk i SIRUS i følge det sentrale tjenestemannsregisteret var 40 pr. 1. mars 2005. SIRUS hadde pr. 1. januar 2005 4,5 vitenskapelige ansatte på eksterne midler.

Kap. 3622 Statens institutt for rusmiddelforskning

 

 

 

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2004

Saldert budsjett 2005

Forslag 2006

02

Oppdragsinntekter

4 431

500

520

16

Refusjon fødselspenger

662

 

 

18

Refusjon sykepenger

286

 

 

 

Sum kap 3622

5 379

500

520


Post 02 Oppdragsinntekter

Statens institutt for rusmiddelforskning kan øke utgiftene (kap. 622) mot tilsvarende merinntekter (kap. 3622) jf. romertallsvedtak II.

Kap. 5527 Vinmonopolavgiften m.m.

 

 

 

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2004

Saldert budsjett 2005

Forslag 2006

72

Gebyr på statlige skjenkebevillinger

252

300

300

73

Vinmonopolavgiften

12 043

18 400

28 200

 

Sum kap 5527

12 295

18 700

28 500


Post 72 Gebyr på statlige skjenkebevillinger

Kontroll med utøvelsen av statlige bevillinger gitt for skjenking av alkoholholdig drikk på tog, fly og skip m.m. etter alkoholloven §§ 5-2 og 5-3 annet ledd, tilligger departementet. Bevillingsgebyrene tilfaller staten. Det foreslås bevilget 300 000 kroner.

Post 73 Vinmonopolavgiften

Vinmonopolavgiften utgjør i praksis det beløpet AS Vinmonopolet skulle ha betalt i kommuneskatt på bakgrunn av regnskapsåret 2004 og beregnes som 28 pst. av virksomhetens resultat. Avgiften skal innbetales til staten i januar 2006 og vil utgjøre 28,2 mill. kroner.

Kap. 5631 Aksjer i AS Vinmonopolet

 

 

 

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2004

Saldert budsjett 2005

Forslag 2006

80

Statens overskuddsandel

30 412

37 200

28 800

81

Utbytte

 

2

2

 

Sum kap 5631

30 412

37 202

28 802


Formål og hovedprioriteringer

AS Vinmonopolet er gjennom selskapets enerett til detaljsalg av alkoholholdig drikk med høyere alkoholinnhold enn 4,7 volumprosent et viktig tilgjengelighetsbegrensende virkemiddel i alkoholpolitikken. Innenfor de alkoholpolitiske rammevilkårene skjer omsetningen i kontrollerte former. Selskapet bidrar på denne måten til å begrense alkoholkonsumet og derigjennom også alkoholens skadevirkninger. Selskapet er forpliktet til å sikre leverandørene og produktene markedsadgang på like vilkår og skal sikre forbrukerne god service og mest mulig rettferdig tilgjengelighet i hele landet.

For å sikre oppslutning om Vinmonopolet er det viktig å skape forståelse for ordningen som alkoholpolitisk virkemiddel og at Vinmonopolet framstår som en samfunnsansvarlig, landsdekkende og kostnadseffektiv butikkjede.

Resultatrapport 2004

Ansatte

Ved utgangen av 2004 hadde AS Vinmonopolet 1 702 ansatte fordelt på 1 121 årsverk, en reduksjon på 6 årsverk fra 2003. Andelen kvinner og menn var henholdsvis 70,2 og 29,8 pst.

AS Vinmonopolets informasjonsvirksomhet

Informasjon om AS Vinmonopolets alkoholpolitiske rolle og risikoinformasjon er spredt gjennom bruk av brosjyremateriell og butikkampanjer. Informasjon er også lagt ut på selskapets nettsted. Selskapet har løpende fokus på alderskampanjer og alderskontroll, kampanjer mot langing og annen sosial kontroll.

Butikknettet m.m.

I forbindelse med behandlingen av Ot.prp. nr. 86 (2003-2004) om lov om endringer i lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk mv. og enkelte andre lover ga Stortinget sin tilslutning til at ordningen med landsplan for etablering av vinmonopolbutikker avvikles, jf. Innst. O. nr. 19 (2004-2005). I 2004 åpnet det daværende Sosialdepartementet for etablering av inntil åtte nye butikker, hvorav inntil fire avlastningsbutikker og inntil fire butikker i nye kommuner, i tillegg til fullføring av resterende etableringer planlagt for 2003.

I tråd med Stortingets anmodningsvedtak nr. 314 (2001-2002) ble det i 2003 satt i gang prøvedrift av fire utsalg med begrenset driftskonsept. Forsøksordningen ble etablert med sikte på å oppnå en tilfredsstillende tilgjengelighet i utkantsområder. På bakgrunn av evalueringen etter ett års prøvedrift, vedtok AS Vinmonopolets styre i 2004 å opprette en ny butikkategori – «distriktsbutikk». Det antas at det er grunnlag for å opprette ca. ti distriktsbutikker med begrenset driftskonsept i nye kommuner de kommende tre år. Det er redegjort nærmere for evalueringen av prøvedriften og for videre utvikling av ordningen i St.prp. nr. 65 (2004-2005).

Det ble åpnet syv nye selvbetjente butikker i 2004. Antallet butikker ved utgangen av 2004 var 195, hvorav 142 var selvbetjente. Ved utgangen av 2005 forventes Vinmonopolets butikknett å omfatte 200 butikker.

Gjennomføring av innkjøpsforskriften og klagenemnd

Nemnd for prøving av AS Vinmonopolets beslutninger om innkjøp m.v. ble opprettet i 1997 som et ledd i å sikre leverandørene markedsadgang på like vilkår. I 2004 mottok nemnda syv klager. Vinmonopolet ble gitt medhold i fem av sakene.

Salgsvolum og innretning av salget

AS Vinmonopolet solgte totalt 63,3 mill. liter i 2004, en økning på 2,4 mill. liter eller 3,9 pst. fra 2003. Salget av svakvin økte med 5,3 pst. til 50,1 mill. liter. Salget av brennevin og brennevinsbaserte drikker ble redusert med 1,3 pst. til 11,4 mill. liter i 2004. Nedgangen skyldes bortfallet av rusbruskategorien (vin og brennevinsbaserte drikker med alkoholstyrke under 4,76 volumprosent). Salget av brennevin inneholdende mer enn 22 volumprosent økte med 5,1 pst. fra 9,9 mill. til 10,4 mill. liter. Salget av sterkvin gikk ned med 3,5 pst. til 1,1 mill. liter, mens det ble solgt 705 000 liter sterkøl, en økning på 1,2 pst. fra 2003. Alkoholsvake drikker økte med 3 pst. til 83 000 liter.

Omsetning/resultatregnskap

AS Vinmonopolets omsetning ekskl. mva var 8,27 milliarder kroner i 2004. Av dette var 4,6 milliarder kroner avgifter til staten. Dette er en omsetningsøkning på 550,2 mill. kroner fra 2003. Driftsresultatet var 30,4 mill. kroner høyere enn i 2003. Resultatforbedringen skyldes hovedsakelig økt salgsvolum som følge av nyetableringer og produktivitetsforbedringer. Av resultatet på 115,4 mill. kroner er det satt av 27,6 mill. kroner til vinmonopolavgift og 52,7 mill. kroner til utbytte til staten. De resterende 35,1 mill. kroner er tilført egenkapitalen.

Datterselskapet Nordpolet AS hadde i 2004 et resultat på 6,6 mill. kroner. Hele årsresultatet ble tilbakeført til lokalsamfunnet på Svalbard gjennom Longyearbyen lokalstyre.

Tilstandsvurdering

Omsetningsveksten i 2004 kan forklares ved åpning av nye butikker, omlegging til selvbetjening, nye beslag av metanolholdig smuglersprit, stadig økende interesse for vin, samt fortsatt høy kjøpekraft i befolkningen.

Satsingsområder og resultatmål for 2006

AS Vinmonopolet er gjennom selskapets enerett til detaljsalg av sterkøl, vin og brennevin med høyere alkoholinnhold enn 4,75 volumprosent et viktig instrument i alkoholpolitikken. Virksomheten bidrar til, gjennom omsetning i kontrollerte former og fravær av privatøkonomiske interesser, å begrense alkoholkonsumet og derigjennom alkoholens skadevirkninger. Detaljmonopolets særlige kjennetegn og eksistensberettigelse er at det holder de privatøkonomiske interessene utenfor handelen med alkohol. Dermed blir det mulig å regulere og begrense tilgjengeligheten på en enkel måte, samtidig som kontrollen med at salget følger reglene i alkoholloven blir mer effektiv.

For å sikre fortsatt oppslutning og legitimitet i befolkningen for monopolordningen, er det viktig at Vinmonopolet innenfor en alkoholpolitisk ramme utvikler seg i takt med samfunnets forventninger og behov. Det skal fortsatt arbeides for en god tilgjengelighet til selskapets tjenester på landsbasis innen rammen av målet om å begrense alkoholkonsumet og derigjennom også alkoholens skadevirkninger. Ved avgjørelser om butikketablering skal det legges vekt på å finne en rimelig balanse mellom økonomiske kriterier og ønsket om tilgjengelighet.

Som følge av avviklingen av ordningen med landsplan må Vinmonopolet sørge for tilfredsstillende rutiner for håndtering av kommunenes interesser og behov for informasjon om etableringskriteriene. Sosialkomiteens flertall uttalte i Innst. O. nr. 19 (2004-2005) at kommunene også etter avviklingen av ordningen med landsplan skal ha mulighet til å uttale seg om etablering av nye vinmonopolutsalg i sin kommune. I tråd med dette sendte AS Vinmonopolet 6. april 2005 et høringsbrev til alle landets kommuner hvor det ble redegjort for den videre utbygningstakten og kriteriene for nye etableringer i kommende treårsperiode. De kommunene som mener å fylle etableringskriteriene, ble invitert til å sende en skriftlig redegjørelse til AS Vinmonopolet innen 10. juli 2005.

Gjennom videreutvikling og effektivisering av ordningen med bestilling og salg over internett, vil AS Vinmonopolet bidra til en forenkling for kunder i distrikter med få butikker. På bakgrunn av merknadene til Sosialkomiteens flertall i Innst. O. nr. 19 (2004-2005) skal selskapet i løpet av 2005 utrede muligheten for å innføre mer fleksible bestillingsformer. Videre skal den nye butikkategorien «distriktbutikk» iverksettes og videreutvikles.

Investeringer knyttet til utvidelser av butikknettet, omlegging til selvbetjening, generell modernisering og oppgradering av IT-infrastruktur har belastet selskapets resultatutvikling de senere år. Selskapet skal videreføre arbeidet med å kostnadseffektivisere alle deler av virksomheten.

Forskrift 30. november 1995 nr. 938 om A/S Vinmonopolets innkjøpsvirksomhet m.v. er under revisjon, og endret forskrift skal etter planen tre i kraft 1. januar 2006. Formålet med revisjonen er å effektivisere innkjøpsordningen, samtidig som kravet til likebehandling av produkter og leverandører skal ivaretas.

Post 80 Statens overskuddsandel

Stortinget har vedtatt at statens andel i 2005 av driftsoverskuddet i AS Vinmonopolet fastsettes til 60 pst. av resultatet i 2004, før ekstraordinære poster og etter vinmonopolavgiften. Det foreslås at statens andel av overskuddet som tas som inntekt under denne posten i 2006 – ved eget vedtak – fastsettes til 40 pst. av resultatet i 2005, før ekstraordinære poster og etter vinmonopolavgift, jf. romertallsvedtak V. Statens andel av overskuddet i AS Vinmonopolet er på bakgrunn av budsjettert resultat i 2005 og en andel av overskuddet på 40 pst., anslått til 28,8 mill. kroner. Dersom resultatutviklingen for 2005 blir bedre enn anslått, blir inntektene under post 80 for 2006 høyere enn 28,8 mill. kroner. Tilsvarende blir inntektene lavere dersom utviklingen blir dårligere enn antatt. Dette følger av romertallsvedtaket om at statens andel av overskuddet fastsettes med en bestemt prosentsats.

Forslaget til statens andel i overskuddet for 2005 bygger på vurderinger av selskapets framtidige kapitalbehov, blant annet i forbindelse med utvidelse av butikknettet, og ønsket kapitalstruktur. Gjennom en positiv omsetnings- og resultatutvikling, samt en moderat utbyttepolitikk overfor selskapet siden 1996, er egenkapitalen i selskapet styrket. Ved utgangen av 2004 utgjorde egenkapitalen 31,3 pst. mot 18,9 pst. i 1996. AS Vinmonopolets styre har hatt som uttalt mål at egenkapitalen bør være om lag 35 pst.

Post 81 Utbytte

AS Vinmonopolets aksjekapital utgjør 50 000 kroner. Utbyttet er i vinmonopolloven fastsatt til 5 pst. av aksjekapitalen og utgjør kroner 2 500.

Programkategori 09.30 Arbeidsmarked

Utgifter under programkategori 09.30 fordelt på kapitler

 

 

 

 

 

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2004

Saldert budsjett 2005

Forslag 2006

Pst. endr. 05/06

0630

Aetat (jf. kap. 3630)

2 237 823

2 164 300

2 120 800

-2,0

0634

Arbeidsmarkedstiltak (jf. kap. 3634)

5 127 861

4 917 700

5 034 500

2,4

0635

Ventelønn (jf. kap. 3635)

450 474

435 000

415 000

-4,6

 

Sum kategori 09.30

7 816 158

7 517 000

7 570 300

0,7


Utgifter under programkategori 09.30 fordelt på postgrupper

 

 

 

 

 

(i 1 000 kr)

Post-gr.

Betegnelse

Regnskap 2004

Saldert budsjett 2005

Forslag 2006

Pst. endr. 05/06

01-23

Statens egne driftsutgifter

2 657 557

2 576 600

2 517 800

-2,3

30-49

Nybygg, anlegg m.v.

54 736

50 600

45 000

-11,1

70-89

Andre overføringer

5 103 865

4 889 800

5 007 500

2,4

 

Sum kategori 09.30

7 816 158

7 517 000

7 570 300

0,7


Utviklingstrekk innenfor arbeidsmarkedet (tilstandsvurdering)

Arbeidskraften er samfunnets viktigste ressurs. Høy yrkesdeltakelse og god bruk av arbeidskraften er viktig for å kunne opprettholde og videreutvikle velferdssamfunnet. Deltakelse i arbeidslivet er også den viktigste sikringen for sosial inkludering og mot fattigdom.

Arbeidsstyrke og sysselsetting


Boks 6.1: Norge gjør det godt sammenliknet med mange andre land

Norge har et bedre fungerende arbeidsmarked enn mange av OECD-landene, med høyere sysselsetting og lavere ledighet. Noen hovedtall er gjengitt i tabell nedenfor. I 2004 var sysselsettingsraten 75,6 pst. målt ved OECDs standardiserte mål, mens det var 61,5 pst. i gjennomsnitt for de europeiske OECD-landene. Deltidssysselsettingen har økt i mange land. Fortsatt har imidlertid Norge en høyere andel deltidssysselsatte (21 pst.) enn OECD-gjennomsnittet (15 pst.). Sysselsatte i Norge har gjennomsnittlig nest korteste årlig antall timer i arbeid ifølge OECD- statistikken, når antall utførte timer divideres på antall sysselsatte. Det har i noen grad sammenheng med mange i deltidsarbeid, bedre permisjonsordninger enn i mange land, høyere sykefravær mv. Målt i utførte timer per innbygger er derfor forskjellen i forhold til de øvrige OECD-landene mindre. Den standardiserte ledighetsprosenten slik OECD måler den var 4,4 pst i Norge i 2004 mot 8,8 pst. i de europeiske OECD-landene. Norge er blant OECD-landene med lavest langtidsledighet. Andelen av de arbeidsledige som har søkt arbeid i mer enn 6 og 12 måneder var hhv. 25 pst. og 9 pst. i Norge i 2004, mens gjennomsnittet i OECD-Europa var hhv. 62 og 43 pst. Lav langtidsledighet blant kvinner i Norge bidrar til å forsterke forskjellene i forhold til mange andre europeiske land.


Sysselsettings- og ledighetsrater, samlet, for kvinner, unge og eldre. Norge, EU-15 og OECD-Europa for 2004

 

Norge

EU-15

OECD-Europa

Helt ledige i pst. av arbeidstyrken

4,4

8,0

8,8

- menn

4,9

7,5

8,6

- kvinner

3,9

9,1

9,9

- 15-24 år

11,7

15,6

18,0

- 25-54 år

3,8

7,3

8,1

- 55-64 år

1,1

6,3

6,2

Andel ledige som har vært ledige over 6 mnd

25,3

60,4

61,6

Andel ledige som har vært ledige over 12 mnd

9,2

42,4

43,2

Sysselsettingsrate 1

75,6

65,0

61,5

- menn

78,4

72,9

71,0

- kvinner

72,7

57,1

52,1


1  Andelen sysselsatte 15-64 år. (Norge 16-64 år)

Kilde:OECD Employment Outlook 2005



Moderat sysselsettingsvekst

Norsk økonomi er inne i en høykonjunktur. Lave renter, økt privat forbruk, økt byggeaktivitet og et høyt nivå på oljeinvesteringene er viktige drivkrefter for den økonomiske utviklingen. Konjunkturoppgangen siden 2003 har foreløpig gitt moderat bedring i arbeidsmarkedet. Sysselsettingen økte med 0,2 pst. i 2004. Ifølge AKU-tall var det i gjennomsnitt 2 276 500 sysselsatte i 1. halvår 2005. Dette er 7 500 flere enn i 1. halvår i 2004.



Boks 6.2: Begreper knyttet til arbeidsstyrken

Arbeidsstyrken defineres ut fra Arbeidskraftsundersøkelsen (AKU) til Statistisk sentralbyrå (SSB). I denne undersøkelsen grupperes personene i ulike kategorier, avhengig av hva de har svart med hensyn til sin aktivitet i undersøkelsesuken.

Sysselsatteer personer i alderen 16-74 år som utførte inntektsgivende arbeid av minst én times varighet i undersøkelsesuka, samt personer som var midlertidig fraværende fra inntektsgivende arbeid pga. sykdom, ferie, lønnet permisjon mv. Personer som er inne til førstegangs militær- eller siviltjeneste samt deltakere på sysselsettingstiltak (med lønn fra arbeidsgiver) regnes også som sysselsatte. Personer som deltar på kvalifiseringstiltak (uten lønn fra arbeidsgiver) regnes ikke som sysselsatte. Sysselsettingsraten regnes som andel sysselsatte i pst. av befolkningen i yrkesaktiv alder (dvs. 16-74 år).

Arbeidsledigeer personer uten inntektsgivende arbeid som forsøkte å skaffe seg slikt arbeid i løpet av de siste fire ukene, og som kunne ha påtatt seg arbeid i løpet av de neste to ukene etter intervjutidspunktet. Arbeidsledighetsraten regnes som andel arbeidsledige i pst. av arbeidsstyrken.

Arbeidsstyrkener summen av de sysselsatte og de arbeidsledige, dvs. personer med tilknytning til arbeidsmarkedet. Yrkesdeltakelsen regnes som arbeidsstyrken i pst. av befolkningen i yrkesaktiv alder.

Personer utenfor arbeidsstyrkener personer som verken var sysselsatte eller arbeidsledige i undersøkelsesuka.


FIG6-4.gif

Figur 6.4: Utviklingen i yrkesdeltakelsen og sysselsettingsraten 1980 – 1. halvår 2005.

Kilde:SSBs Arbeidskraftundersøkelse

Sysselsettingsraten var 69,3 pst. i 2004 målt som andelen 16-74 år som er sysselsatt, jf. boks ovenfor. Sysselsettingsveksten de senere årene har vært svakere enn veksten i befolkningen i yrkesaktiv alder. Det har gitt fall i sysselsettingsraten som vist i figuren. Sysselsettingsraten samlet for gruppen 16-74 år falt med 0,3 prosentpoeng fra 2003 til 2004. Det var et tilsvarende fall om en avgrenser seg til aldersgruppen 16-66 år. Det var særlig sysselsettingsraten for personer i alderen 50-59 år som bidro til nedgangen i sysselsettingsraten. Fallet i sysselsettingsraten var noe sterkere for menn enn for kvinner. Nedgangen i sysselsettingsrate har dels sammenheng med konjunkturutviklingen, men avgangen til ulike trygdeordninger og aldringen av arbeidsstyrken kan også ha bidratt. Over de senere årene har nedgang i sysselsettingen blant eldre menn blitt motsvart av økt sysselsetting blant eldre kvinner. Utviklingen det siste året har vist nedgang i yrkesprosenten både for menn og kvinner.

Det er først og fremst utviklingen innenfor privat tjenesteyting som har bidratt til oppgangen i den samlede sysselsettingen. Sysselsettingen i vareproduserende næringer som industri og primærnæringer har falt. Det må ses i sammenheng med bedriftenes konkurransesituasjon overfor bedrifter i utlandet. Konkurransesituasjonen påvirkes særlig av lønnskostnadene, men utviklingen i kronekursen og andre kostnadskomponenter som bl.a. energi og råvarer, kan også være viktige. I norsk industri har lønnskostnadene som andel av verdiskapningen utgjort om lag 70 pst. de siste 10 årene. Lønnsutviklingen er dermed av stor betydning for utviklingen i sysselsetting og ledighet. Lønnskostnadsnivået for norske industriarbeidere lå i 2004 om lag 25 pst. høyere enn hos våre handelspartnere. Når funksjonærene inkluderes i sammenlikningen, er lønnskostnadsforskjellen noe mindre. Svakere konkurranseevne enn handelspartnere over mange år har bidratt til at norske bedrifter har tapt markedsandeler både på eksport- og hjemmemarkedet. Det har bidratt til fall i sysselsettingen innen industrien. Sysselsettingen i industrien falt med om lag 8000 personer fra 2003 til 2004, men ventes å falle mindre i 2005. Tjenestesektoren blir derfor stadig viktigere for samlet norsk sysselsetting. Om lag 77 pst. av de sysselsatte var ansatt i tjenesteytende næringer i 2004. Dette er to prosentpoeng flere enn i 2000. Veksten i sysselsettingen i tjenesteytende næringer har særlig kommet i forretningsmessig tjenesteyting, varehandel og helse, sosiale og personlige tjenester. Sysselsettingen i offentlig forvaltning har endret seg lite de siste årene. Nedgang i sysselsettingen i bl.a. forsvaret, er blitt motvirket av vekst på andre områder.

Den moderate utviklingen i sysselsettingen må ses i sammenheng med at en unngikk nedgang i sysselsettingen i forrige nedgangskonjunktur (2001-2003). Utførte timeverk økte dessuten ifølge nasjonalregnskapstall, sterkere enn sysselsettingen målt i personer i 2004. Dette kan bl.a. ha sammenheng med at sykefraværet falt etter flere år med økning og noe økt omfang av overtid. Dette kan ha bidratt til å dempe behovet for nyansettelser. Det vises til nærmere omtale av sykefraværet under kap. 2650 Sykepenger. Utviklingen i antall sysselsatte personer i 1. halvår 2005 er også i noen grad påvirket av at antallet i fulltidsstillinger har økt, mens antallet i deltidsjobb har blitt redusert.

Sysselsettingsstatistikken fanger i liten grad opp personer som kommer til Norge for å arbeide i en kortere periode. Dette gjelder bl.a. personer fra de nye EU-landene for sesongarbeid eller på tjenesteoppdrag i Norge. Det kan ha bidratt til at samlet faktisk sysselsetting bl.a. i bygg og anlegg, primærnæringen og enkelte tjenesteytende sektorer har vært noe høyere enn angitt i sysselsettingsstatistikken. SSB anslår at det var 26 000. lønnstakere i landet i 4. kvartal 2004 som ikke var bosatt her. Det var en økning på 14 pst. fra samme periode året før.

I en begynnende konjunkturoppgang vil konjunkturutsatte bedrifter ofte være forsiktige med å ansette nye personer. Alternativet kan være bruk av mertid/overtid eller midlertidige ansettelser. Tallene fra AKU indikerer ikke økt bruk av midlertidige ansettelser. 9,2 pst. av de sysselsatte var midlertidig ansatt i 1. halvår 2005. Det var lavere omfang enn i 1. halvår i fjor (9,7 pst.). Innslaget av midlertidige ansettelser var relativt sett høyest innenfor helse- og sosialtjenester, undervisning, samt hotell- og restaurantvirksomhet. Lavest var innslaget innenfor transport og kommunikasjon, industrien, samt bygge- og anleggsvirksomhet. Erfaringsmessig avløses forsiktighet med ansettelser i en begynnende konjunkturoppgang etter hvert av at bedriftene igjen begynner å ansette. Det kan gi sterkere vekst i sysselsettingen i tiden framover.


Flere undersysselsatte

Undersysselsatte er delvis sysselsatte som ønsker mer arbeid. Ifølge AKU var det om lag 100 000 delvis sysselsatte som ønsket mer arbeid i 2004. Deres tilbud om arbeidstid målt i årsverk var en tredjedel av dette.

Tall fra 1. halvår 2005 viser at antallet undersysselsatte fortsetter å vokse. Antallet undersysselsatte økte med 4 500 fra 1. halvår 2004 til 1. halvår 2005. Kvinner sto for hele økningen. Siden AKU startet å måle undersysselsettingen i 1989, har antallet aldri vært høyere. Som andel av alle deltidssysselsatte utgjorde undersysselsettingen 16,7 pst. i 1. halvår 2005, mot 15,8 pst. året før. Over 60 pst. av de undersysselsatte jobber innenfor helse- og sosialtjenester, samt varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet. Høyt omfang av undersysselsatte indikerer at det kan være et betydelig arbeidskraftpotensial blant de sysselsatte i mange næringer.

I følge SSB Rapport 2004/29 er 1 av 10 ansatte med grunnskole undersysselsatt eller ufrivillig deltidsarbeidende. Samtidig er ufrivillig deltid nesten fraværende blant de med høyest utdannelse. Hele 14 pst. av kvinnene med bare grunnskole er undersysselsatt. Den tilsvarende andelen blant kvinner med den høyeste utdannelsen er 3 pst. Tilsvarende andeler undersysselsatte blant menn er hhv. 6 og 1 pst. Antall arbeidstakere som arbeider deltid men som ønsker å arbeide mer kan ha betydning for fremtidig sysselsettingsvekst.


Forventning om økt etterspørsel etter arbeidskraft

Aetats bedriftsundersøkelse fra 2005 viser at bedriftene forventer å øke sin etterspørsel etter arbeidskraft det nærmeste året. I flertallet av fylkene har bedriftenes forventninger til vekst i sysselsettingen økt de to siste årene. Samlet er likevel bedriftenes forventninger om sysselsettingsvekst det nærmeste året relativt moderat. Næringer som spesielt har oppjustert sine forventninger til sysselsettingen fra i fjor er i første rekke bedrifter innenfor finansiell tjenesteyting og forsikring, industri, eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting og utvinning av olje.

Bedriftenes vurdering er at situasjonen i arbeidsmarkedet har endret seg lite det siste året. Uendret andel bedrifter som melder om mangel på arbeidskraft i en situasjon med vekst i sysselsettingen og redusert ledighet, indikerer at tilgangen på arbeidskraft generelt er god. Aetats vurdering er at mangel på arbeidskraft i liten grad vil være dempende for veksten i sysselsettingen det kommende året.

Aetats statistikk viser at antall utlyste ledige stillinger annonsert i media har økt med 9 pst. i 1.halvår 2005 i forhold til samme periode i fjor. I tillegg kommer en økning i antallet stillinger meldt direkte til Aetat (5 pst.). Dette underbygger forventingene om vekst i sysselsettingen.


Høy vekst i arbeidsinnvandringen fra nye EU-land (EU-tillatelser)

Om lag 25 000 personer fra de nye EØS-landene fikk førstegangs arbeidstillatelse i 2004. Det var en vekst på om lag 40 pst. i forhold til 2003. Nær 90 pst. av tillatelsene ble gitt til personer fra Polen eller Litauen. Om lag 30 pst. av tillatelsene hadde varighet over tre måneder. I tillegg kommer knappe 3000 fornyelser. Veksten i nye tillatelser har fortsatt i 2005, men med vesentlig lavere veksttakt. Omfanget av fornyelser har imidlertid økt og var i perioden januar-juli nær halvparten av alle gitte tillatelser. Det indikerer at færre nye kommer og at mange av de som får midlertidig arbeid etter hvert får mer langvarig arbeid. Arbeidsinnvandring fra land utenom EØS, er meget beskjeden. Bare om lag 600 personer fikk innvilget tillatelse innenfor ordningen for faglært arbeidskraft («spesialisttillatelse») i 2004. Ifølge tall fra Utlendingsdirektoratet utgjorde antall utledninger i Norge med gyldig arbeidstillatelser om lag 33000 personer ved inngangen til august. Det var om lag samme antall som ett år tidligere.

Arbeidsledigheten

Den registrerte ledigheten avtar gradvis

Utviklingen i arbeidsledigheten påvirkes både av utviklingen i sysselsettingen og i arbeidsstyrken. Moderat vekst både i sysselsetting og arbeidsstyrke har bidratt til at antall helt ledige arbeidssøkere holdt seg om lag uendret gjennom 2004. I 1. halvår 2005 har arbeidsstyrken hatt sterkere vekst enn sysselsettingen. Det har gitt noe økende arbeidsledighet sammenliknet med samme periode i 2004 ifølge arbeidskraftundersøkelsen (AKU). Ledigheten i følge AKU, utgjorde 4,7 pst. av arbeidsstyrken i 1. halvår i år.

Aetats registerbaserte ledighetstall viser en mer positiv utvikling i 2005 enn AKU-tallene. Den registrerte arbeidsledigheten falt med 6 pst. i 1. halvår 2005 til 3,6 pst. sammenliknet med samme periode i 2004. Dette tilsvarer om lag 86 800 personer i gjennomsnitt for 1. halvår 2005. Pr. utgangen av september var det registrert vel 80 500 helt ledige personer i følge Aetats statistikk, tilsvarende 3,4 pst. av arbeidsstyrken. Figuren til høyre viser at det over tid er godt samsvar i ledighetsutviklingen målt ved AKU og Aetats registrerte ledige.



Boks 6.3: AKU og registrert ledighet

I Norge er det to offisielle mål på arbeidsledigheten:

Registrert arbeidsledighet: Aetats tall over registrert helt ledige arbeidssøkere som har meldt seg til arbeidskontoret. Personer som deltar i tiltak telles ikke med blant de helt arbeidsledige.

Arbeidsledighet ifølge AKU: Statistisk sentralbyrås arbeidskraftundersøkelse (AKU) er en utvalgsbasert undersøkelse hvor et utvalg personer i yrkesaktiv alder (16-74 år) blir spurt om sin status i forhold til arbeidsmarkedet. For å bli kategorisert som helt ledig må personen vært aktiv arbeidssøker de 4 siste ukene og må kunne begynne i arbeid i løpet av en to-ukersperiode.

De to målene for arbeidsledighet kan gi noe forskjellige resultater, fordi:

  • Dataene er samlet inn på forskjellige måter. Aetats tall er en totaltelling basert på deres register, mens AKU kan ha tilfeldige utslag på grunn av at den er en utvalgsundersøkelse. Arbeidsledige som ikke har rett til dagpenger kan ha liten interesse i å melde seg ledig ved arbeidskontoret. Typisk vil derfor AKU inneholde flere unge arbeidssøkere enn Aetats register. Det motsatte vil være tilfellet for de eldste arbeidsledige, som selv om de mottar dagpenger ofte er lite aktive arbeidssøkere.
  • Definisjonen er noe forskjellig. Deltakere på arbeidsmarkedstiltak regnes for eksempel ikke som registrerte arbeidsledige i Aetats statistikk, mens noen av disse kan regnes som arbeidsledige ifølge AKU, avhengig av at de svarer at de er aktive arbeidssøkere.
  • Bedre oppfølging av arbeidssøkerne registrert i Aetat de senere årene kan ha bidratt til at flere er mer aktive på arbeidsmarkedet og følgelig også blir regnet som helt ledige arbeidssøkere i AKU.
  • Flere yrkeshemmede registrert ved arbeidskontorene og bedre oppfølging av yrkeshemmede kan ha bidratt til at flere yrkeshemmede enn tidligere svarer positivt på at de er aktive arbeidssøkere i AKU.

Det er AKU-tall som brukes ved internasjonale sammenlikninger.


FIG6-5.gif

Figur 6.5: Utviklingen i antall helt ledige og summen av helt ledige og ordinære tiltaksdeltakere registrert i Aetat (januar 1998–juli 2005), samt ledighetsutviklingen ifølge AKU-tall (januar 1998–juli 2005). Sesongkorrigerte tall.

Kilde:Aetat Arbeidsdirektoratet og SSB.

Nedgangen i registrert ledighet var sterkere for menn enn for kvinner. Likevel var ledighetsnivået for menn fremdeles høyere enn for kvinner, henholdsvis 3,9 og 3,4 pst. Reduksjonen i ledighet i 1. halvår 2005 har vært sterkest i aldersgruppen 25-29 år, jf. figur 6.6. Bare blant aldersgruppen 60 år og over var det en liten økning i ledigheten. For kvinner er det bare blant aldersgruppene 25-39 år at det har vært en registrert nedgang.

FIG6-6.gif

Figur 6.6: Registrert ledighet i Aetat fordelt på alder. 2004 og 1. halvår 2005.

Kilde:Aetat Arbeidsdirektoratet

Arbeidsledige som slutter å melde seg hos Aetat blir bedt om å svare på et enkelt spørreskjema, sluttmeldekortet. Kortet kartlegger situasjonen for tidligere arbeidsledige om lag 3 måneder etter siste registrering i Aetat. Informasjon fra sluttmeldekortene viser at vel 70 pst. gikk til jobb i 1. halvår 2005. De fleste gikk til fulltidsjobb (knappe 60 pst.). Andelen til jobb har vist stor stabilitet de siste par årene.


Permitteringene reduseres mer enn samlet ledighet

Omfanget av permitteringer er blitt redusert de siste par årene. Både endringer i permitteringsreglene og konjunkturutviklingen har bidratt til dette. Fra 1. januar 2005 ble antall dager med lønnsplikt for arbeidsgiverne i starten på en permitteringsperiode halvert. Det kan bidra til å forklare at permitteringsomfanget har endret seg lite i 2005 til tross for en positiv konjunkturutvikling. Den betydelige nedgangen i 2004 har likevel bidratt til at antall helt og delvis permitterte har blitt redusert med knappe 4 000 fra 1. halvår 2004 til 1. halvår 2005. Det var en nedgang på om lag 35 pst. Det vises til nærmere omtale om permitteringsregelverket under Utfordringer, hovedmål og strategier for arbeidsmarkedspolitikken.


Antallet registrerte langtidsledige er redusert

I 1. halvår 2005 var det registrert om lag 22 550 langtidsledige, dvs. personer som har vært sammenhengende helt ledig i 6 måneder eller mer. Dette er en nedgang på 11 pst. i forhold til samme perioden i fjor. Ved utgangen av september 2005 var omlag 20 200 personer registrert som langtidsledige i Aetat. Dette tilsvarer en nedgang på omlag 20 pst. fra samme måned i fjor. Langtidsledigheten har falt mer enn den samlede ledigheten og utgjorde om lag 26 pst. av den totale registrerte ledigheten i 1. halvår 2005. Om lag 11 pst. av de ledige hadde en ledighetsperiode på ett år eller mer. Reduksjonen i denne gruppen var 16 pst. Det er generelt en økende andel langtidsledighet dess eldre arbeidssøkerne er, jf. figur 6.7. Selv om ledigheten er høyest blant aldersgruppene 20-24 år og 25-29 år, er andelen langtidsledige i disse aldersgruppene under gjennomsnittet.

FIG6-7.gif

Figur 6.7: Andel langtidsledige i ulike aldersgrupper 1.halvår 2005 (Ledighet over 6 mnd i pst. av alle ledige i aldersgruppen)

Kilde:Aetat Arbeidsdirektoratet

Omfanget påvirkes også av tiltaksnivået, da deltakelse i tiltak bryter opp ledighetsperioden. Langtidsledige er en prioritert gruppe ved deltakelse på arbeidsmarkedstiltak. AKU-tallene er i mindre grad påvirket av slike administrative kategoriseringer. Tallene for 1. halvår fra AKU viser at andelen langtidsledige også var 26 pst. Andelen var noe høyere enn året før. Ifølge tall fra AKU vil en arbeidssøker i gjennomsnitt være arbeidsledig i 21 uker.


Nedgang i ledigheten for de fleste yrker og alle utdanningsnivå

Konjunkturoppgangen har bidratt til nedgang i ledigheten i industriyrker og bygg- og anleggsyrker. Etter hvert som konjunkturoppgangen har vart ved, har ledigheten falt innenfor alle brede yrkesgrupper. Ettersom de konjunkturutsatte yrkene gjennomgående har betydelig høyere ledighetsnivå enn andre yrker, har ledighetsutviklingen de siste par årene bidratt til en utjevning av ledighetsnivåene over yrker.

Ledighetsnivået faller normalt med økt utdanning. Ifølge statistikk fra Aetat er den registrerte ledigheten høyest blant personer med grunnskole og ett til to år med videregående skole. Svekkelsen på arbeidsmarkedet i perioden 2001-2003 rammet alle utdanningsgruppene. Et økende utdanningsnivå vil over tid påvirke utdanningssammensetningen av de ledige. Ledighet etter utdanning viser at om lag halvparten av de registrerte arbeidsledige har lavere utdanning enn fullført videregående opplæring. 23 pst. av de ledige hadde fullført høyskole eller universitet i 1.halvår 2005. Den registrerte ledigheten har gått mest ned blant personer uten fullført videregående utdanning i samme periode. Nedgangen i den registrerte ledigheten blant personer med lav utdanning skyldes særlig bedringen det siste året i industrien, bygg/anlegg og en del tjenesteytende næringer. Svak sysselsettingsvekst bl.a. i offentlig sektor har gitt mindre ledighetsreduksjon blant personer med høyskole- eller universitetsbakgrunn.


Små regionale variasjoner i arbeidsledighet

Sysselsettingsrater og ledighetsrater varierer noe over fylkene. Det er en tendens til at forskjellen mellom fylkene opprettholdes over tid. Det har betydning for gjennomføringen av arbeidsmarkedspolitikken. Til tross for god sysselsettingsvekst i Oslo er Oslo blant fylkene med høyest ledighetsnivå. Det kan forklares både med høy flytting til Oslo og at en høy andel av befolkningen i Oslo har innvandrerbakgrunn. De regionale forskjellene er imidlertid mindre enn i mange andre land. Tall fra OECD viser at Norge er blant OECD-landene med minst regionale forskjeller både vedrørende sysselsettingsrater og ledighetsrater.

Ledighetsratene var lavest i Oppland (2,7 pst.) og Akershus (2,9 pst.) i 2004 og høyest i Finnmark (5,7 pst.) og Oslo (5,1 pst.). Den registrerte ledigheten har gått mest ned i fylkene på Sør-Vestlandet i 2005, noe som blant annet har sammenheng med økningen i oljeinvesteringene og positiv utvikling i industrien.


Høy ledighet blant innvandrere men positiv virkning av konjunkturoppgangen

Innvandrere deltar i mindre grad i arbeidslivet og har høyere arbeidsledighet enn befolkningen samlet. Andelen sysselsatte førstegenerasjonsinnvandrere var 56,6 pst. i 4. kvartal 2004. I befolkningen totalt var 69,3 pst. i arbeid. Yrkesdeltakelsen blant innvandrere varierer avhengig av landbakgrunn og botid i Norge.

Den registrerte arbeidsledigheten blant førstegenerasjonsinnvandrere var på 9,4 pst. i 4. kvartal 2004. Sammenlignet med 4.kvartal 2003, innebærer dette en nedgang på 0,2 prosentpoeng. Nedgangen har fortsatt i 2005 og ledigheten i denne gruppen var i 2.kvartal 2005 på 9 pst. Også blant innvandrere er nedgangen vesentlig sterkere for menn enn for kvinner. Ledighetsnivået blant innvandrere var 2,7 ganger høyere enn for hele befolkningen. Innvandrere fra Afrika har fortsatt høyest registrert arbeidsledighet med 17,5 pst. Innvandrere fra Asia, Sør- og Mellom-Amerika hadde et ledighetsnivå på over 10 pst. Nordiske innvandrere og innvandrere fra Vest-Europa hadde et ledighetsnivå om lag som gjennomsnittet for alle. Innvandrere fra de nye EU-landene i Øst Europa, hadde samlet en registrert ledighet på 4,7 pst. i 2. kvartal 2005. Ledigheten for denne gruppen nærmer seg ledigheten blant innvandrere fra vestlige land.

Etterkommere [1] har noe lavere ledighet enn førstegenerasjonsinnvandrerne. Differansen var på 1,5 prosentpoeng i 4. kvartal 2004. Arbeidsledigheten blant etterkommere regnes som andel av personer i alderen 16-74 år. Dette gir andre tall enn om man tar utgangspunkt i arbeidsstyrken. Gitt disse forutsetningene var ledigheten blant etterkommere 4,3 pst., mens den for befolkningen i alt var på 2,5 pst. Andelen sysselsatte etterkommere er om lag 57 pst. i 4. kvartal 2004, og ligger dermed litt over foreldregenerasjonen. Etterkommerne er imidlertid en svært ung befolkningsgruppe, og mange vil være under utdanning og utenfor arbeidsmarkedet. Av sysselsatte etterkommere i alderen 25-39 år var hele 71 pst. i arbeid.

Utviklingen i antall yrkeshemmede arbeidssøkere i Aetat

Utflating i nivået på antall yrkeshemmede etter en periode med betydelig vekst

Mens antall ordinære arbeidssøkere i stor grad har fulgt konjunkturutviklingen, har det vært en vedvarende økning i antallet registrerte yrkeshemmede i Aetat gjennom flere år.



Boks 6.4: Statistisk begrepsavklaring – yrkeshemmede versus funksjonshemmede

Begrepene yrkeshemmet og funksjonshemmet blir ofte brukt om hverandre. I omtalen i dette avsnittet er disse begrepene koblet til følgende forståelse:

Som yrkeshemmederegnes arbeidssøkere som er registrert i Aetat og som har fått sin evne til å utføre inntektsgivende arbeid nedsatt, eller fått sine muligheter til å velge yrke eller arbeidsplass vesentlig innskrenket. Årsaken kan være enten sykdom, skade eller lyte eller sosial mistilpasning.

Som funksjonshemmederegnes personer som selv oppfatter at de har en funksjonshemming – definert som fysiske eller psykiske helseproblemer av mer varig karakter som kan medføre begrensninger i det daglige liv. Denne definisjonen er brukt i en utvalgsundersøkelse utført av Statistisk Sentralbyrå (tilleggsundersøkelse til arbeidskraftundersøkelsen) som omfatter befolkningen i alderen 16 til 66 år.

Undersøkelsen til SSB baserer seg på hva folk selv oppfatter som funksjonshemming og tar dermed utgangspunkt i subjektive vurderinger. Det er på denne bakgrunn viktig å skille de to statistiske begrepene – «funksjonshemmede» og «yrkeshemmede» fra hverandre. At arbeidskraftundersøkelsen er en utvalgsunderskelse og at den baserer seg på subjektive vurderinger vil kunne bidra til usikkerhet knyttet til målingene og variasjoner i sysselsettings- og ledighetsutviklingen fra en undersøkelse til neste.


FIG6-8.gif

Figur 6.8: Utviklingen i registrert antall helt ledige og yrkeshemmede arbeidssøkere registrert i Aetat fra januar 1998 til juli 2005.

Kilde:Aetat Arbeidsdirektoratet

I 1994 var det registrert knappe 49 000 yrkeshemmede i Aetat, mens antallet vokste til drøye 86 000 yrkeshemmede i gjennomsnitt i 2004. I denne tiårsperioden økte antallet yrkeshemmede med over 75 pst. Veksten var særlig stor i 2004 bl.a. som følge av at Aetat overtok større del av ansvaret for vurderingene om yrkesmessig attføring fra trygdeetaten. Ved utgangen av 2004 var det i underkant av 95 000 yrkeshemmede registrert i Aetat. Som følge av denne utviklingen utgjør antall yrkeshemmede i dag den største brukergruppen i Aetat, jf. figuren over. Siden årsskiftet har det vært en utflating i nivået på antall yrkeshemmede. Ved utgangen av september 2005 var det registrert knappe 92 000 yrkeshemmede i Aetat.

Antall yrkeshemmede registrert i Aetat avhenger av størrelsen på tilgangen av yrkeshemmede, varigheten av et attføringsløpet og hvor mange som slutter å melde seg hos Aetat. Antall yrkeshemmede har økt de siste årene hovedsakelig som følge av økt tilgang. Figur 6.9 viser at tilstrømmingen av yrkeshemmede arbeidssøkere til Aetat har vært større enn avgangen de siste årene. I 2004 var tilstrømningen rekordstor med om lag 53 000 personer. Dette var knappe 14 000 flere enn i 2003. Til sammenligning har tilstrømmingen av yrkeshemmede til Aetat ligget relativt stabilt på 35 000-39 000 i perioden 2000 til 2003. I første halvår 2005 er tilstrømmingen på om lag 25 000 personer.

FIG6-9.gif

Figur 6.9: Tilgang og avgang av yrkeshemmede i Aetat i perioden 2000-2004.

Kilde:Aetat Arbeidsdirektoratet

Utviklingen i antall yrkeshemmede de siste årene har sammenheng med utviklingen i antall personer som mottar ulike helserelaterte ytelser fra folketrygden som sykepenger, rehabiliteringspenger og uførepensjon. Selv om Norge har en av de høyeste yrkesfrekvensene i verden, er det en voksende andel som mottar overføringer fra trygde- og stønadsapparatet uten å være i arbeid. Det er nå over 700 000 personer i yrkesaktiv alder som er borte fra arbeidslivet og mottar livsoppholdsytelser fa det offentlige på grunn av problemer knyttet til sykdom, arbeidsledighet eller sosiale problemer. Veksten i tallet på stønadsmottakere krever betydelige utbetalinger fra offentlige budsjetter og representerer en dårlig bruk av menneskelige ressurser. En helt sentral utfordring for arbeidsmarkedspolitikken framover blir å unngå at det oppstår knapphet på arbeidskraft. Det vil derfor være viktig å bidra til at flere kommer i arbeid og motvirke varig avgang fra arbeidsmarkedet. Figur 6.10 viser utviklingen i mottakere av folketrygdens stønader, samt økonomisk sosialhjelp i perioden 1994-2004.

FIG6-10.gif

Figur 6.10: Utviklingen i mottakere av folketrygdens stønader og økonomisk sosialhjelp 1994-2004. 1

1 Personer med økonomisk sosialhjelp omfatter bare personer med sosialhjelp som hovedinntektskilde. Tallene er beholdningstall per 31.12. Siste tall er fra 2003 og samme nivå er lagt inn for 2004. Tallene for dagpenger er gjennomsnittstall for året, Tallene for sykepenger er for 2004 beholdningstall per 30.09, for øvrig per 31.12. Tallene for rehabiliteringspenger er antall mottakere per desember. Tallene for attføringspenger er beholdningstall per 30.09 for perioden 1994-1998 og 31.12 for perioden 1999-2004. Tallene for uføreytelser (uførepensjon og tidsbegrenset uførestønad) er beholdningstall per 31.12. Personer med individstønad ved tiltaksdeltakelse, personer som er borte fra arbeidslivet med familiestønader, og person som mottar avtalefestet pensjon, er ikke inkludert i figuren. En del mottakere av ulike offentlige ytelser vil kunne være delvis sysselsatt.

Kilde:Rikstrygdeverket, Aetat Arbeidsdirektoratet og SSB

For å stimulere til økt yrkesdeltakelse og forhindre lange passive stønadsforløp med varig utstøting fra arbeidslivet, har regjeringen de siste årene iverksatt flere omfattende endringer i regelverket og i innrettingen av de helserelaterte ytelsene, jf. boks nedenfor. Formålet med endringene har vært å foreta en dreining fra passive ytelser som sykepenger og rehabilitering, til aktive tiltak som yrkesrettet attføring. Den store tilstrømmingen av personer registrert som yrkeshemmede i Aetat de siste årene har dermed delvis sammenheng med et politisk ønske om at flere skal få mulighet til å delta i arbeidslivet.



Boks 6.5: Iverksatte regelverksendringer på trygde- og attføringsområdet i løpet av de siste par årene:

Fra 1. januar 2005 er kravet om at attføring skal prøves før evt. tilståelse av uførepensjon skjerpet (med mindre åpenbare grunner tilsier noe annet). Kravet ble første gang fremsatt i 2000. Endringen har medført at kravet til dokumentasjon for avklaring av den enkeltes arbeidsevne i denne forbindelse er blitt mer omfattende.

Fra 1. juli 2004 er ansvaret for yrkesrettet attføring samlet i Aetat, etter som vedtaksmyndigheten for de medisinske inngangsvilkårene (frtl § 11-5) ble overført fra trygdeetaten til Aetat. Formålet er å forenkle saksbehandlingen ved at den enkelte forholder seg til èn etat i attføringsvurderingen, samt å redusere ventetiden før yrkesrettede attføringstiltak iverksettes.

Fra 1. januar 2004 er det innført en tidsbegrensing for rehabilitering som innebærer at det bare unntaksvis kan gis rehabiliteringspenger i en lengre periode enn to år. Tidligere var det mange som mottok rehabiliteringspenger i 6-7 år. En syke- og rehabiliteringspengeperiode kan dermed som hovedregel ikke overstige 3 år.

Fra 1. januar 2004 er det innført et krav i folketrygdloven om at trygdeetaten skal vurdere behovet for yrkesrettet attføring så tidlig som mulig (senest ved utløpet av sykepengeperioden), samt foreta en ny vurdering innen vedkommende har mottatt rehabiliteringspenger i seks måneder. Dette skal bl.a. bidra til mer motiverte attføringsbrukere for yrkesrettet attføring.

Fra 1. januar 2004 er det foretatt flere endringer i attføringsregelverket for å bidra til å skape incentiver til aktiv jobbsøking på et tidligere tidspunkt og unngå finansiering av langvarige attføringsløp over folketrygden. [2] Dette gjelder bl.a.:

Heving av aldersgrense for skolegang som attføringstiltak fra 22 til 26 år.

Innføring av varighetsbegrensing på skolegang som attføringstiltak til 3 år.

Redusert maksimal periode med rett på attføringspenger i ventetid på høvelig arbeid etter endt attføring fra 12 måneder til 6 måneder.


Yrkesrettet attføring er samtidig et viktig virkemiddel knyttet til regjeringens satsinger tiltaksplan mot fattigdom, opptrappingen av Varig tilrettelagt arbeid og satsingen på å bygge ned barrierene som personer med nedsatt funksjonsevne møter i arbeidslivet.


Uendret varighet på et attføringsforløp

Yrkeshemmede har ofte behov for omfattende bistand for å kunne tilbakeføres til arbeid. Et attføringsløp er derfor ofte av lengre varighet enn et ordinært ledighetsforløp. Varigheten på attføringsløpet skyldes også at saksbehandlingsprosessen mht rettigheter og ytelser er mer omfattende for et stort antall yrkeshemmede. Aetat er på denne bakgrunn styrket med betydelige personellressurser til avklaring og oppfølging av yrkeshemmede for å redusere flaskehalser i attføringsprosessen.

I løpet av attføringsforløpet i Aetat vil den enkelte befinne seg i flere faser. Først skal søknad om yrkesrettet attføring behandles etter de inngangsvilkår som gjelder for yrkesrettet attføring. De fleste yrkeshemmede har rettigheter etter kap 11 i folketrygden. Dernest blir bistandsbehovet vedkommende måtte ha for å komme i høvelig arbeid kartlagt og avklart i dialog med den enkelte arbeidssøker. Når Aetat har funnet et egnet tilbud/tiltaksarrangør starter vedkommende tiltaksfasen. Ved enkelte tilfeller vil det være behov for kjeding av flere ulike tiltak for at vedkommende kommer i høvelig arbeid.

Det ser ikke ut til at økt tilgang av yrkeshemmede har svekket gjennomstrømningen i attføringssystemet. Antall yrkeshemmede registrert i løpet av 2004 i overkant av 131 000 personer. Dette var 15 pst. flere enn i 2003. Opplysninger innhentet fra Aetat Arbeidsdirektoratet viser at vente- og kartleggingstiden i Aetat har vært relativt stabil i 2004 sammenlignet med 2003. Som hovedregel vil yrkeshemmede arbeidssøkere tibringe mesteparten av sin tid i aktive tiltak mens de er registrert i Aetat.


Betydelige geografiske variasjoner

Antallet yrkeshemmede varierer betydelig fra fylke til fylke. Det kan være flere årsaker til de geografiske forskjellene, men det er grunn til å tro at de i stor grad henger sammen med lokale forhold på arbeidsmarkedet. Rogaland og Akershus hadde i 2004 færrest yrkeshemmede registrert i Aetat som andel av befolkningen i yrkesaktiv alder (om lag 2 pst), jf figur 6.11. Telemark, Nordland og Finmark hadde flest yrkeshemmede som andel av befolkningen i yrkesaktiv alder (vel 4 pst.). Landsgjennomsnittet var 2,9 pst. Den prosentvise endringen i antall yrkeshemmede fra 2000 til 2004 har samtidig vært minst i Sør-Trøndelag (27 pst.) og størst i Akershus (83 pst).

FIG6-11.gif

Figur 6.11: Yrkeshemmede registrert i Aetat som andel av befolkningen i yrkesaktiv alder i de ulike fylkene i 2004

Kilde:Aetat Arbeidsdirektoratet


Yrkeshemmede etter enkelte kjennetegn

En stor andel av de yrkeshemmede har bakgrunn fra industrien. Denne gruppens andel av det samlede antallet yrkeshemmede har imidlertid blir redusert fra 26 pst. i 2000 til 19 pst. i 2004. Det er også en stor andel yrkeshemmede som har bakgrunn fra helse, pleie og omsorg og annet servicearbeid. I 2004 utgjorde disse to gruppene henholdsvis 16 og 17 pst. av alle yrkeshemmede.

Yrkeshemmede har i gjennomsnitt lavere utdanning sammenlignet med ordinære arbeidssøkere. Bare 41 pst. av alle yrkeshemmede har utdanning på videregående skole eller høyere. Tilsvarende andel blant ordinære arbeidssøkere er 52 pst. Et sentralt element i attføringspolitikken vil derfor være tilbud av kompetansehevende tiltak.

Andelen registrerte yrkeshemmede i Aetat er omtrent likt fordelt mellom kvinner og menn. Om lag 33 pst. av alle yrkeshemmede i 2004 var mellom 30-39 år, og 27 pst. var mellom 40-49 år. I overkant av 20 pst. var mellom 20-29 år, mens vel 14 pst. var mellom 50-59 år. I underkant av 2 pst. var under 20 år.

Muskel- og skjelettlidelser er den største diagnosegruppen, og psykiske lidelser er den nest største diagnosegruppen. Disse to gruppene utgjorde henholdsvis 38 og 23 pst. av alle yrkeshemmede i 2004.


Yrkeshemmede etter livsoppholdsytelse

Yrkeshemmede arbeidssøkere omfatter både personer med rett til folketrygdytelser under attføring og andre yrkeshemmede uten slike rettigheter. For å kunne motta attføringspenger må en ha fått varig nedsatt evne til å skaffe seg inntekt, eller vesentlig innskrenket sin mulighet til å velge yrke eller arbeidsplass med minst halvparten som følge av sykdom, skade eller lyte. Antallet attføringspengemottakere har økt med 55 pst. fra 2000 til 2004. Dette er noe mer enn veksten i antall yrkeshemmede i samme periode.

En betydelig andel av de yrkeshemmede registrert i Aetat mottar andre livsoppholdsytelser fra folketrygden som sykepenger, rehabiliteringspenger, uførepensjon og dagpenger. Videre vil en noe mindre andel til enhver tid være i tiltak der de får lønn fra arbeidsgiver, og der arbeidsgiver får kompensert hele eller deler av lønnen fra Aetat.


Stabil overgang til arbeid etter avsluttet attføring

Om lag 40 pst. av alle yrkeshemmede som avsluttet yrkesrettet attføring i 2004 kom i arbeid ifølge statistikk fra Aetat Arbeidsdirektoratet. [3] Denne andelen har vært relativ stabil de siste årene. Ifølge en oppfølgingsundersøkelse gjennomført av Aetat Arbeidsdirektoratet ligger andelen som er i arbeid ett år etter avsluttet attføring også stabilt rundt 40 pst.

Det var 25 pst. som gikk tilbake til sykemelding eller medisinsk rehabilitering, og ytterligere 17 pst. som ble overført til trygdeetaten med tanke på uførepensjon i 2004.

Undersøkelser viser at sjansene for å komme i jobb øker jo tidligere attføringsprosessen starter. Overgangen til jobb er større for yrkeshemmede som har deltatt på tiltak enn den er for yrkeshemmede som ikke har vært i tiltak. Det er videre betydelige variasjoner i overgang til arbeid avhengig av hvilke arbeidsmarkedstiltak yrkeshemmede har deltatt på. Noen av disse variasjonene henger sammen med at formålene med de ulike tiltakene er forskjellig. Yrkeshemmede som deltar på tiltak som retter seg mot å avklare den enkeltes arbeidsevne eller som tar sikte på tidsubestemt sysselsetting i skjermet virksomhet vil gjennomgående ha lavere overgang til ordinært arbeid enn yrkeshemmede som deltar på tiltak som ligger nært opp til det ordinære arbeidsmarkedet, eller som tar sikte på å formidle vedkommende til arbeid.

I tillegg vil yrkeshemmede generelt ha ulike forutsetninger for å lykkes på arbeidsmarkedet. Dersom deltakerne på en bestemt tiltakstype i større grad har andre forutsetninger for å komme i jobb enn deltakerne på en annen tiltakstype, vil dette bidra til å forklare variasjoner i overgang til arbeid mellom de ulike tiltakene.


Funksjonshemmedes situasjon på arbeidsmarkedet

Stortinget har bedt om å få utarbeidet årlige rapporter som viser funksjonshemmedes vilkår og situasjon på arbeidsmarkedet, jf anmodningsvedtak nr. 168 av 15.12.2003 og Budsjett-innst. S. nr. 5 (2003-2004).

Tilgjengelige data viser at arbeidsmarkedssituasjonen generelt er vanskeligere for personer med nedsatt funksjonsevne enn for den øvrige befolkningen. Hovedkilden for denne konklusjonen er tilleggsundersøkelsene Statistisk Sentralbyrå foretar til arbeidskraftsundersøkelsene, der de kartlegger funksjonshemmede i befolkningen og i arbeidsstyrken, jf. også boks om statistisk begrepsavklaring – yrkeshemmede vs funksjonshemmede. Statistisk Sentralbyrå foretok den siste tilleggsundersøkelsen om funksjonshemmede i arbeidskraftundersøkelsen for 2. kvartal 2005.


Personer i alderen 16-66 år med funksjonshemning etter arbeidsstyrkestatus. Antall i 1000 og pst.

 

2. kvartal 2002

2. kvartal 2003

2. kvartal 2004

2. kvartal 2005

Funksjonshemmede:

 

 

 

 

- Antall

438

433

476

471

- Andel av personer i alt

14,7

14,4

15,7

15,4

 

 

 

 

 

Sysselsatte funksjonshemmede:

 

 

 

 

- Antall

204

184

220

209

- Andel av funksjonshemmede

46,6

42,5

46,3

44,3

 

 

 

 

 

Arbeidsledige funksjonshemmede:

 

 

 

 

- Antall

13

17

12

17

- Andel av funksjonshemmede

3,1

3,9

2,4

3,7


Kilde:Statistisk sentralbyrå

Rundt 15 pst. av befolkningen i alderen 16-66 år har oppgitt å ha en funksjonshemning ifølge arbeidskraftsundersøkelsen. Som det fremgår av tabellen har både antallet og andelen sysselsatte blant de funksjonshemmede holdt seg relativt stabil fra 2. kvartal 2002 til 2. kvartal 2005, selv om det har vært noen svingninger i de mellomliggende år. Antall sysselsatte personer med funksjonshemminger er økt med 5 000 personer fra 2. kvartal 2002 til 2. kvartal 2005, men redusert med 11 000 sammenliknet med 2. kvartal 2004.

I alt 44,3 pst. av personer med funksjonshemminger i alderen 16-66 år oppga at de var sysselsatt i 2. kvartal 2005. Forskjellen i sysselsettingsrater mellom funksjonshemmede og befolkningen totalt har også holdt seg om lag uendret i undersøkelsene som har vært gjennomført etter 2000. For befolkningen totalt var sysselsettingsraten på 74 pst. i 2. kvartal 2005.

Arbeidsledigheten blant personer med funksjonshemminger er lav. Andelen er om lag som eller noe lavere enn blant befolkningen i alt. Av personer med funksjonshemninger (16-66 år) oppgav i alt 3,7 pst. å være arbeidsledige.

Undersøkelsen viser at andelen som arbeider deltid er større blant funksjonshemmede (42 pst.), enn i befolkingen totalt (26 pst.). 64 pst. av alle personer med funksjonshemning mottok én eller flere stønader som følge av funksjonshemningen, noe som var en andel omtrent på samme nivå som i 2. kvartal i fjor. Av de sysselsatte med funksjonshemning var 41 pst. stønadsmottakere.

Det vil bli foretatt en mer grundig gjennomgang av de funksjonshemmedes situasjon på arbeidsmarkedet i stortingsmeldingen om arbeid og velferd. Meldingen skal gjennomgå virkemidler og strategier for personer i yrkesaktiv alder som har problemer med å få eller beholde arbeid. Moderniseringsdepartementet er blant annet i ferd med å innhente data for å skaffe økt kunnskap om oppfølgingen av handlingsplanen Regjeringen har iverksatt for å rekruttere flere funksjonshemmede til statlig sektor. Målsettingen er at minst 5 pst. av antall nyansatte i staten i perioden 2004-2006 skal være personer med redusert funksjonsevne. For å øke kunnskapsgrunnlaget om arbeidet med delmål to i Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv om å ansette flere personer med redusert funksjonsevne, har Institutt for samfunnsforskning høsten 2005 gjort en evaluering av arbeidet med delmål 2. Denne evalueringen indikerer at det er fremgang i arbeidet med delmål 2, men at det fremdelses ikke er mulig å se effekter på nasjonalt nivå når det gjelder sysselsetting av personer med nedsatt funksjonsevne. Arbeidet med delmål 2 er prioritert i de drøftingene som departementet nå har med partene i arbeidslivet.

Utfordringer, hovedmål og strategier for arbeidsmarkedspolitikken. Rapport om ressursbruken.

Utfordringer

Utfordringene for arbeidsmarkedspolitikken i 2006 vil særlig være knyttet til følgende forhold:

Hovedmål og strategier

I lys av utfordringene vil hovedmålene for arbeidsmarkedspolitikken være å videreutvikle og sikre et velfungerende arbeidsmarked og et inkluderende samfunn med høy yrkesdeltakelse. For å realisere disse målene vektlegges i hovedsak en videreføring av strategiene for arbeidsmarkedspolitikken.

Gjennom hele ledighetsfasen legges det vekt på aktiv jobbsøking, slik at arbeidssøkere raskest mulig kan komme i ordinært arbeid. Aktiv jobbsøking har vist seg å være den aktiviteten som er mest effektiv for å få arbeidssøkere over i ledige jobber. Det vil bli lagt til rette for at flest mulig av arbeidssøkerne skal kunne skaffe seg jobb på egen hånd. I tråd med en strategi der det legges vekt på egenaktivitet i jobbsøkingen, tilrettelegger Aetat for aktiv jobbsøking gjennom jobbsentre og tjenester på aetat.no.

I neste omgang kan det være aktuelt å gi mer omfattende bistand, kvalifisering og arbeidstrening til arbeidssøkere som ikke kommer i arbeid på egen hånd. Mange som i dag står utenfor arbeidsmarkedet og som ikke kommer i arbeid gjennom egen jobbsøking, representerer en betydelig arbeidskraftsreserve for samfunnet. Det er viktig at utsatte grupper på arbeidsmarkedet som for eksempel yrkeshemmede, langtidsledige og innvandrere raskest mulig får nødvendig bistand og kommer i ordinært arbeid. Deltakelse i ordinært arbeidsliv er også viktig for at enkeltmennesket skal kunne få utnyttet sine evner og nå sine ambisjoner.

Aetat spiller en sentral rolle i gjennomføringen av arbeidsmarkedspolitikken. Departementet legger vekt på at Aetat videreutvikles som en brukerrettet og effektiv etat. Dette innebærer bl.a. at tjenestene som ytes skal være tilpasset den enkeltes situasjon på arbeidsmarkedet. En god og bred kontakt med potensielle arbeidsgivere er en viktig forutsetning for arbeidet med å få integrert arbeidssøkere i ordinært arbeidsliv, spesielt arbeidssøkere med et særskilt bistandsbehov. God kontakt med arbeidsgivere er også viktig for å fremskaffe tiltaksplasser.

31. mai 2005 behandlet Stortinget St.prp. nr. 46 (2004-2005) Ny arbeids- og velferdsforvaltning. Stortinget gav sin tilslutning til Regjeringens forslag om å etablere en ny statlig etat med ansvar for de oppgaver som i dag ivaretas av Aetat og trygdeetaten. Det skal etableres en førstelinjetjeneste med et arbeids- og velferdskontor i hver kommune. Dette skal være brukernes kontaktsted for alle de statlige tjenestene og som et minimum økonomisk sosialhjelp. Førstelinjetjenesten skal baseres på et forpliktende samarbeid mellom stat og kommune nedfelt i lokale samarbeidsavtaler. Samarbeidsavtaler og samlokalisering skal ha en lovmessig forankring. Det statlige ansvaret, som i dag ivaretas av Aetat og trygdeetaten, samles i én ny arbeids- og velferdsetat. Det vises til nærmere omtale av reformen under kap. 604 Ny arbeids- og velferdsforvaltning.

Den nye arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV) vil være et viktig virkemiddel for å tilby et mer helhetlig, effektivt og brukerrettet tilbud til personer som av ulike årsaker står utenfor arbeidsmarkedet. Målet er å få flere i arbeid og aktivitet, og færre på passive stønader. Den nye etaten vil kunne bidra til at personer med redusert arbeidsevne raskere kommer i arbeid. Samtidig vil en sikre at det også ytes gode tjenester/service overfor ordinære arbeidssøkere etter individuelle behov. Det vises for øvrig til omtale av NAV under kap. 604.

Samlet vil dette medvirke til å forebygge langtidsledighet og bidra til god tilgang på arbeidskraft.

Utfordringene på arbeidsmarkedet tilsier et særlig fokus mot:

Motvirke avgangen fra arbeidsstyrken til varige trygdeytelser

De siste årene har antall personer som mottar ulike ytelser fra folketrygden vokst betydelig. Veksten i tallet på stønadsmottakere krever betydelige utbetalinger fra offentlige budsjetter og representerer en dårlig utnyttelse av menneskelige ressurser. Parallelt med at det har vært innført strengere inngangsvilkår til uførepensjon med bl.a. krav om at yrkesrettet attføring skal være prøvd, begrensninger av tiden på rehabiliteringspenger og tidligere intervensjon i sykepengeperioder, har tilbudet til yrkeshemmede arbeidssøkere registrert i Aetat blitt styrket. Formålet har vært å stimulere til økt yrkesdeltakelse ved å vri den offentlige ressursinnsatsen over mot oppfølging og aktiviserende opplegg for å hindre lange passive stønadsforløp som ofte ender med varig utstøting fra arbeidslivet gjennom uførepensjonering. Dette har medført flere personellressurser til Aetat og flere arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede arbeidssøkere.


Personellressurser til oppfølging av utsatte grupper
Rapport om innsatsen i Aetat i 2004 og 2005

Erfaring viser at egenaktivitet og tett oppfølging øker sjansen for overgang til arbeid. Aetat har derfor hatt fokus på mulighetene for overgang til arbeid gjennom hele attføringsforløpet. Også overfor ordinære arbeidssøkere har Aetats innsats vært rettet inn mot oppfølging der dette har vært nødvendig. I tråd med dette har bemanningen i Aetat blitt styrket betydelig de siste årene. Styrkingen må særlig ses i sammenheng med økningen i antall yrkeshemmede registrert i Aetat og økt innsats for rask avklaring av yrkeshemmede arbeidssøkere.

Personellressurser til arbeidet med avklaring av yrkeshemmede i Aetat ble videre styrket etter at vedtaksmyndigheten for attføringsvurdering ble samlet i Aetat og da kravet om at attføring skal prøves før evt. uførepensjonering ble skjerpet. I 2004 ble det bevilget midler til tilsvarende 300 nye stillinger i Aetat. For 2005 er det hittil bevilget midler til en ytterligere styrking av Aetat på tilsvarende knappe 100 nye stillinger.


Styrking av personellressursene i Aetat i 2006

For 2006 legges det opp til fortsatt tett oppfølging av arbeidssøkere som er registrert i Aetat. Personellressursene i Aetat skal i særlig grad rettes inn mot å gi et bedre tilbud til å følge opp yrkeshemmede arbeidssøkere. Dette vil bidra til å redusere ventetiden blant yrkeshemmede som søker yrkesrettet attføring og som skal avklares for tiltak eller arbeid. Det vil også være fokus på individuell oppfølging av arbeidssøkere som omfattes av utvidelsen av den arbeidsrettede delen av regjeringens tiltaksplan mot fattigdom.

Det er satt av midler for å styrke den målrettede arbeidsrelaterte innsatsen for personer med psykiske lidelser i 2006. Styrkingen skal sikre forankring, konsolidering, oppfølging, opplæring og videre metodeutvikling i Aetat.


Arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede arbeidssøkere

Behovet for tiltaksplasser til yrkeshemmede må ses i lys av en aktiv attføringspolitikk hvor formålet er rask tilbakeføring av yrkeshemmede til ordinært arbeidsliv. Analyser fra bl.a. Frisch-senteret viser at en periode i tiltak ofte øker mulighetene for å komme inn i arbeidslivet, særlig dersom attføringsprosessen kommer raskt i gang.

I tilfeller der tiltak er hensiktsmessig, er det viktig at disse settes inn på et tidligst mulig stadium, og at en unngår unødig ventetid i Aetat. Ved å opprette flere tiltaksplasser i Aetats regi, gis mange mennesker en mulighet til å komme i arbeid og utnytte sine evner og anlegg til beste for seg selv og samfunnet.


Rapport om innsatsen overfor yrkeshemmede arbeidssøkere i 2004 og 2005

Tiltaksinnsatsen overfor yrkeshemmede blir finansiert over to budsjettkapitler. Dette gjelder arbeidsmarkedstiltakene for yrkeshemmede (kap. 634, post 71/73) og kap. 2543 Ytelser til yrkesrettet attføring. Det har vært en betydelig økning i gjennomsnittlig antall tiltaksdeltakere de siste årene. Tabellen nedenfor viser denne utviklingen og fordelingen i antall personer som har fått finansiert tiltaksdeltakelsen over de respektive budsjettkapitlene. I 1. halvår 2005 var det i alt om lag 62 800 yrkeshemmede i gjennomsnitt på ulike attføringstiltak Størst omfang hadde opplæringstiltakene, herunder skolegang, med om lag 28 300 deltakere i gjennomsnitt.



Boks 6.6: Tiltaksgjennomføringen for yrkeshemmede – antall personer og antall plasser.

Gjennomføringen av arbeidsmarkedstiltakene for yrkeshemmede kan måles på følgende to måter:

  • Gjennomsnittlig antall personer viser antall yrkeshemmede arbeidssøkere som er i tiltak basert på arbeidsmarkedsstatus på ett bestemt tidspunkt (utgangen av hver måned).
  • Gjennomsnittlig antall månedsverk (plasser) er et uttrykk for den månedlige aktiviteten under de ulike tiltakene under kap 634 Arbeidsmarkedstiltak.

Det vil forekomme avvik i rapportering av gjennomføringen på dette området. Ifølge Aetat Arbeidsdirektoratet skyldes dette i hovedsak ulikt telletidspunkt for de to målemetodene og at ikke alle utgiftene til tiltaksgjennomføringen under kap 634 blir belastet post 70/71. Dette vil medføre et noe lavere nivå under antall gjennomførte tiltaksplasser for yrkeshemmede enn antall yrkeshemmede (personer) på arbeidsmarkedstiltak.



Antall gjennomførte tiltaksplasser for yrkeshemmede arbeidssøkere (gjennomsnittlig månedsverk) og antall yrkeshemmede på tiltak fordelt på kap. 634 og kap. 2543 (gjennomsnitt i antall personer). Årsgjennomsnitt 2000-2004 og 1. halvår 2005.

Budsjettkapittel

2000

2001

2002

2003

2004

1. halvår 2005

Antall gjennomførte tiltaksplasser for ­yrkeshemmede (kap 634) [4]

19 450

20 650

20 350

20 900

22 000

24 500

Antall yrkeshemmede på arbeidsmarkedstiltak (kap 634)

20 500

21 600

19 550

21 950

23 250

25 700

Antall yrkeshemmede på tiltak finansiert av attføringsstønadene (kap 2543)

24 800

26 700

31 100

33 150

33 750

37 100

Sum antall yrkeshemmede i tiltak

45 300

48 300

50 650

55 100

57 000

62 800


Kilde:Aetat Arbeidsdirektoratet

Valg av attføringsløp og tiltak skal i størst mulig grad reflektere situasjonen på arbeidsmarkedet og den enkeltes muligheter for innpassing i arbeidslivet. Aetat disponerer et bredt spekter av tiltak for å bistå den enkelte. Dette omfatter tiltak som benyttes i forbindelse med avklaring av arbeidsevne, kvalifiseringstiltak som har som mål å integrere den enkelte i ordinært arbeidsliv eller bidra til opplæring/omskolering. En har også oppfølgings- og formidlingstiltak, samt ulike tiltak i skjermet virksomhet av mer tidsubestemt varighet som for eksempel tiltaket Varig tilrettelagt arbeid.

De siste årene har bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede (kap 634.71) økt betydelig. Dette har gitt rom for flere tiltaksplasser for å følge opp regjeringens tiltaksplan mot fattigdom og opptrappingsplanen for psykisk helse. I tillegg har tiltaket Varig tilrettelagt arbeid blitt styrket.

I 2004 ble det i gjennomsnitt gjennomført om lag 22 000 tiltaksplasser for yrkeshemmede under kap 634 Arbeidsmarkedstiltak. Dette er noe mindre enn planlagt nivå på om lag 22 500 plasser. I forbindelse med statsbudsjettet for 2005 ble det vedtatt en styrking på 2 150 plasser i forhold til planlagt nivå for 2004. Styrkingen omfattet en øremerket økning i Varig tilrettelagt arbeid på 450 plasser. I 1. halvår 2005 ble det gjennomført om lag 24 500 tiltaksplasser. Dette er om lag på linje med planlagt nivå for perioden. I Revidert nasjonalbudsjett for 2005 ble bevilgningen økt tilsvarende 800 nye plasser for 2. halvår 2005. Dette gir rom for et tiltaksnivå på om lag 25 500 plasser i gjennomsnitt under arbeidsmarkedstiltakene for yrkeshemmede i 2. halvår 2005.


Styrking av tiltaksinnsatsen overfor yrkeshemmede i 2006

Regjeringens forslag for 2006 gir rom for gjennomsnittlig om lag 26 300 tiltaksplasser under arbeidsmarkedstiltakene for yrkeshemmede (kap 634.71). Dette er i gjennomsnitt om lag 1 200 flere tiltaksplasser enn hva bevilgningen for 2005 samlet sett gir rom for.

Forslaget inkluderer etablering av 600 nye tiltaksplasser (300 i gjennomsnitt) i løpet av 2006 som et ledd i å gjøre den arbeidsrettede innsatsen mot fattigdom landsomfattende. Dette tilsvarer en bevilgningsøkning på omlag 36 mill. kroner i 2006. De resterende 900 plassene vil gi en økning i bevilgningen tilsvarende omlag 129 mill. kroner i 2006.

For 2006 skal tiltak som bidrar til avklaring og utprøving av den enkeltes arbeidsevne prioriteres.

På bakgrunn av Stortingets vedtak om å foreta en samlet vurdering av behovet for tiltaksplasser for yrkeshemmede, jf. anmodningsvedtak nr. 160 av 15.12.2003 og Budsjett-innst. S. nr 5 (2003-2004) foreslås det enkelte endringer i tiltaksregelverket som skal sikre at arbeidsmarkedstjenestene får et omfang og en innretning som er mer tilpasset brukernes behov for tjenester. Endringene vil gjelde fra 1.1.2006. Ytterligere arbeid med å finne fram til bedre og mer effektive virkemidler for å få stønadsmottakere og arbeidssøkere ut i jobb vil bli fulgt opp i en egen stortingsmelding om arbeid og velferd som planlegges lagt fram våren 2006.

Ved endringene som nå finner sted, legges det til rette for å styrke avklaringsarbeidet som skjer i forkant av attføringsløpet ved å utvide antall tilbydere av avklaringstjenester. Målet er å redusere ventetiden på deltakelse i arbeidsmarkedstiltak. Det gis også rom for å utvide varigheten av avklaringstiltaket.

For å bedre utsatte arbeidssøkeres muligheter for jobb innenfor ordinært arbeidsliv, foreslås det å opprette en langvarig lønnstilskuddsordning rettet mot arbeidssøkere med mer omfattende yrkeshindre. Formålet med ordningen er å styrke formidlingsarbeidet overfor grupper med usikre yrkesmessige forutsetninger.

En vil også øke og effektivisere bruken av oppfølgingstiltaket Arbeid med bistand. Målgruppen for ordningen utvides til å omfatte alle arbeidssøkere med medisinske eller sosiale yrkeshindre. Det vil også bli prøvd ut nye måter å finansiere kjøp av oppfølgingstjenester.

Det vil bli gitt mulighet for å opprette varig tilrettelagte arbeidsplasser innenfor ordinært arbeidsliv. Formålet er bl.a. å kunne gi tilbud om dette på steder i landet hvor det ikke er etablert skjermede virksomheter, samt å gi flere uførepensjonister mulighet for å komme i jobb.


Videreføring av enkelte forsøk med nye finansieringsformer

Fra 2. halvår 2002 ble det iverksatt ulike forsøk knyttet til interne og eksterne finansieringsordninger i arbeidsmarkedspolitikken. Telemarksforskning har foretatt en evaluering av ordningene, jf også omtale nedenfor.

På bakgrunn av evalueringsrapportene og Aetats erfaringer legger departementet til grunn at en fleksibel og målrettet bruk av interne finansieringsordninger kan bidra på en positiv måte til gjennomføring av arbeidsmarkedspolitikken. God effekt av bonusordninger i Aetat forutsetter at etaten raskt kan sette inn interne ordninger på områder der behovene oppstår. Det er også viktig at ordningene kan avvikles hurtig når behovet ikke lenger er til stede. Departementet vil videreføre forsøket med stykkpris for avklaring av yrkeshemmede i 2006. Ordningen har ført til økt antall avklaringer. Antall yrkeshemmede er høyt selv om tilstrømmingen har avtatt. Det er viktig å sikre fortsatt høyt nivå på antall avklaringer for å motvirke ventetid i Aetat.

De øvrige forsøkene med finansieringsordninger rettet mot eksterne leverandører avsluttes i 2005. Dette gjelder ordningene med bonus ved formidling av langtidsledige og yrkeshemmede (KAT-forsøket) og ventelønnsmottakere (VALS-forsøket). Det vil ikke bli tatt inn nye deltakere under disse forsøkene.


Uførepensjon som lønnstilskudd

Regjeringens mål om et arbeidsliv med plass til alle omfatter også tiltak for å få flere uførepensjonister tilbake i arbeidslivet. Regjeringen fortsetter innsatsen for å få flere uførepensjonister tilbake i arbeid og styrker ordningen med uførepensjon som lønnstilskudd som regjeringen iverksatte i 2005. Ordning innebærer at uførepensjonen i en periode på inntil tre år kan nyttes som et tilskudd til arbeidsgivere som ansetter uførepensjonister på ordinære lønns- og arbeidsvilkår med sikte på et varig arbeidsforhold.

Redusere arbeidsledigheten

Arbeidssøkere har ulike forutsetninger for å lykkes på arbeidsmarkedet, og enkelte grupper arbeidssøkere har større problemer på arbeidsmarkedet enn andre. I hele ledighetsfasen har Aetat fokus på aktiv jobbsøking, egenaktivisering og motivering for arbeid. Der dette alene ikke fører frem, vil arbeidssøkere som trenger mer omfattende bistand fra Aetat få tilbud om individuell oppfølging og veiledning i jobbsøkingen. Videre er langtidsledige, innvandere og ungdom prioriterte grupper ved inntak til ordinære arbeidsmarkedstiltak.


Arbeidsmarkedstiltak for ordinære arbeidssøkere
Rapport om innsatsen overfor ordinære arbeidssøkere i 2004 og 2005

I 2004 ble det i gjennomsnitt gjennomført knappe 17 000 tiltaksplasser for ordinære arbeidssøkere. Dette var om lag på linje med planlagt nivå på 16 750 plasser. I 1. halvår 2005 ble det i gjennomsnitt gjennomført drøye 17 200 plasser i regi av Aetat, om lag 5 000 flere plasser enn planlagt. I tillegg kommer 500 plasser i regi av Oslo kommune som et ledd i forsøk med kommunalt ansvar for arbeidsmarkedstiltakene. Den høye tiltaksgjennomføringen i 1. halvår 2005 har bl.a. sammenheng med at Aetat har lagt opp til en mindre kostnadskrevende tiltakssammensetning og forhandlet fram gunstigere priser på enkelte tiltak enn lagt til grunn for budsjettet. Det har vært et stort innslag av tiltak som Arbeidspraksis, Jobbklubb og jobbsøkingskurs.

I forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2005 ble bevilgningen til ordinære arbeidsmarkedstiltak styrket slik at den ga grunnlag for 12 700 plasser videreført for 2. halvår 2005.

Av de om lag 17 000 tiltaksdeltakerne i 2004 var det knappe 11 000 (om lag 64 pst.)som hadde vært sammenhengende registrert som arbeidssøker i mer enn 6 måneder. Dette nivået er om lag uforandret i 1. halvår 2005.

Samtidig var det knappe 2 400 personer under 20 år (om lag 14 pst.) som deltok på ordinære arbeidsmarkedstiltak i 2004. I første halvår 2005 steg denne andelen til rundt 17 pst. Ledige i aldersgruppen 20–24 år utgjorde drøye 16 pst. av alle deltakere på ordinære arbeidsmarkedstiltak i 2004 og i 1. halvår 2005.

Innvandrere er en utsatt gruppe på arbeidsmarkedet, og det er et mål at de i større grad skal ha tilknytning til arbeidslivet. Mens førstegenerasjonsinnvandrerne utgjorde om lag 18 pst. av de arbeidsledige i 4. kvartal 2004, viser tall fra Statistisk sentralbyrå at de utgjorde nær 30 pst. av alle tiltaksdeltakerne. Tall for 2. kvartal 2005 viser at andelen innvandrere på tiltak er stabil.

Det vil kunne være noe overlapp mellom målgruppene bl.a. vil noen innvandrere være langtidsledige.

Lov om introduksjonsordning for nyankomne innvandrere (Introduksjonsloven) ble obligatorisk fra 1. september 2004. Hensikten med introduksjonsprogrammet er å tilby den enkelte innvandrer grunnleggende kvalifisering som skal øke overgangen til jobb/utdanning og bidra til at den enkelte blir i stand til å forsørge seg selv. I følge rapportering fra Aetat fungerer samarbeidet med kommunene bra de fleste steder. Dette samsvarer langt på vei også med hovedfunnene FAFO har gjort i evalueringen av samarbeidet mellom Aetat og kommunene om introduksjonsordningen.

Når det gjelder rapport om arbeidsrettede tiltak i tiltaksplan mot fattigdom, vises det til omtale under øvrig rapportering.

Det pågår et forsøk i fire bydeler i Oslo for å prøve ut kommunalt ansvar for arbeidsmarkedstiltak rettet mot personer som har sosialhjelp som viktigste kilde til livsopphold og personer på introduksjonsstønad. For 2005 er det i alt overført 67,2 mill. kroner til arbeidsmarkedstiltak og personellressurser for prosjektet. Rapporteringen for 2004 viser at det var gjennomført 375 tiltaksplasser i de to bydelene Sagene og Gamle Oslo. Dette er noe mer enn de 300 plassene som var planlagt for forsøket i 2004. I 1. kvartal 2005 ble det gjennomført 429 tiltaksplasser. Prosjektet vil bli evaluert.

Den vanskelige ledighetssituasjonen i en del Finnmarkskommuner har gitt grunnlag for en ekstraordinær innsats for å understøtte kompetanse- og næringsutvikling i utvalgte kommuner og for å bidra til varige arbeidsplasser. Høsten 2004 ble det bl.a. bevilget midler for å dekke kommunenes utgifter for å gjennomføre arbeidsmarkedstiltak.

De senere årene har antallet personer som mottar ventestønad økt. Ordningen fanger opp personer som har hatt en god tilknytning til arbeidslivet før de ble arbeidsledige, og som fortsatt er ledige når de går ut maksimal dagpengeperiode (to år). Ventestønaden er først og fremst ment som en stønad under tiltaksdeltakelse etter utløpet av en to års dagpengeperiode. Samtidig gir ordningen adgang til ytelser i påvente av arbeid eller tiltak. Etter hvert som flere har kommet inn på ordningen har en stadig mindre andel deltatt på tiltak. Mottakere av ventestønad som ikke har deltatt på tiltak, har likevel vært regnet med som tiltaksdeltakere. Samtidig inngår ressurser brukt på ventestønadsmottakere som ikke deltar på tiltak, i beregningen av tiltaksplasser.


Tabell  Oversikt over ventestønadsmottakere og antall ventestønadsmottakere som deltar på arbeidsmarkedstiltak (i gjennomsnitt per år). 1

 

2001

2002

2003

2004

1. halvår 2005

Antall ventestønads­mottakere

375

448

741

1 227

1 794

Antall ventestønads­mottakere i tiltak

-

-

91

197

345

Utbetalt ventestønad (i mill. kroner)

37

50

84

156,1

171


1 På grunn av brudd i statistikken ved overgangen fra TOTAL-systemet til det nye saksbehandlingssystemet ARENA i 2002 er det ikke mulig å fremskaffe sammenlignbare tall for 2001 og 2002.

Kilde:Aetat Arbeidsdirektoratet


Tiltaksinnsatsen overfor ordinære arbeidssøkere i 2006

Utsiktene på arbeidsmarkedet er gode for 2006 med en nedgang i arbeidsledigheten. Regjeringen foreslår et samlet tiltaksnivå på 10 400 plasser i 2006, fordelt med 12 700 plasser i 1. halvår og 8000 plasser i 2. halvår. Det foreslåtte nivået 1. halvår er en videreføring av planlagt nivå i 2. halvår 2005. Det legges til grunn at tiltaksomfanget for 2. halvår 2006 vurderes på nytt i Revidert nasjonalbudsjett 2006 i lys av situasjonen på arbeidsmarkedet.

Ventestønadsmottakere som ikke deltar på tiltak er inkludert i disse tallene.

Arbeidssøkere med særskilt bistandsbehov, herunder langtidsledige, innvandrere og ungdom under 20 år vil bli prioritert ved inntak på tiltak. Det vil bli iverksatt en særlig tiltaksinnsats rettet mot langtidsmottakere av dagpenger og personer som mottar ventestønad. Dette er særlig viktig ettersom sannsynligheten for varig avgang fra arbeidslivet øker med varigheten av ledighetsperioden.

Et tiltaksnivå på 12 700 plasser inkluderer også en videreføring av midler tilført i Revidert nasjonalbudsjett 2005 for å gjøre den arbeidsrettede innsatsen mot fattigdom landsomfattende i 2006. I løpet av 2. halvår 2005 vil det bli etablert 400 nye plasser (150 i gjennomsnitt) i nye kommuner til dette formålet. Innenfor bevilgningen for 2006 legges det opp til i gjennomsnitt ytterligere 500 plasser til ordinære arbeidsmarkedstiltak.

Forslaget til tiltaksplasser for ordinære arbeidssøkere omfatter også plasser for nyankomne innvandrere som deltar på introduksjonsprogrammet.

Ungdom under 20 år som er uten skoleplass eller arbeid, vil bli gitt tilbud om arbeidsmarkedstiltak. Vurderingen av behov for tiltak skjer i samarbeid med ungdommen selv og eventuelt i samarbeid med oppfølgingstjenesten eller opplæringsmyndighetene.

Ordningen med forsøk med kommunalt ansvar for arbeidsmarkedstiltakene i enkelte bydeler i Oslo kommune videreføres med 400 plasser i 2006.

Det settes videre av et mindre beløp til forsøk i Aetats regi med finansiering av utgifter til næringsfaglig vurdering for arbeidssøkere som ønsker å etablere egen virksomhet. Forsøket vil gjelde fra 1.1.2006 i et utvalg av kommuner.

Det settes av 15 mill. kroner på Utdannings- og forskningsdepartementets budsjett for 2006 til et nytt program, «Ny Sjanse». Formålet med programmet er å styrke voksnes grunnleggende ferdigheter i skriving, lesing, regning og IKT. Målgruppen er personer som har sviktende kunnskaper og ferdigheter innenfor disse områdene. Det legges opp til at det også kan søkes om støtte fra programmet for opplæring av arbeidssøkere.


Permitteringsregelverket

I anmodningsvedtak nr 570 av 17. juni 2005 ber Stortinget Regjeringen om å:

«utarbeide et forslag til permanent regelverk for permitteringsreglene som fanger opp både konjunktur- og sesonghensyn, og legge dette frem i forbindelse med statsbudsjettet for 2006.»

Permitteringer innebærer at arbeidstakeren midlertidig blir løst fra sin arbeidsplikt i forbindelse med driftsinnskrenkninger eller driftsstans. Som hovedregel fordeles kostnadene ved permitteringer mellom bedriften, de ansatte og folketrygden på følgende måte: De første fem dagene opprettholdes bedriftens lønnsplikt (arbeidsgiverperiode). Deretter påløper en periode på nye fem dager hvor det ikke utbetales lønn og den permitterte ikke mottar stønad (venteperiode). Etter ti dager er det folketrygden som utbetaler arbeidsledighetstrygd (dagpenger) til den permitterte (trygdeperiode). Unntakene fra denne hovedregelen er først og fremst to: Hvis driftsstansen skyldes brann,ulykker eller naturomstendigheter er det ingen lønnsplikt for bedriftene. Videre er fiskeforedlingsbedrifter fritatt for lønnsplikt.

Omfanget av permitteringer er konjunkturfølsomt og det er tydelige variasjoner gjennom året. I gjennomsnitt er om lag 50 pst. av de permitterte sysselsatt i industrien eller i bygg/anlegg. De fleste permitteringer er kortvarige. I mai 2005 hadde 46 pst. av permitteringene en varighet under to måneder og 10 pst. en varighet ut over 26 uker. Omfanget av permitteringer har falt de siste årene som følge av bedre konjunkturer. I mai i år var omfanget av helt og delvis permitterte 6 300 personer. Det er 40 pst. lavere enn ett år tidligere. Det er et visst omfang av «gjengangere» blant de permitterte. Blant de som var permittert i mai 2005, hadde 34 pst. vært permittert mer enn én gang i perioden mai 2003 – mai 2005. Det er særlig personer innen vei- og anleggsarbeid som benytter permitteringer systematisk: Hele 81 pst. av de som var permittert i disse bransjene i mai 2005 hadde opplevd permitteringer mer enn én gang de senest to år.

Dagens permitteringsordning gir bedrifter store muligheter til å overvelte normale lønnskostnader og normal bedriftsrisiko til folketrygden. Kostnaden ved et for sjenerøst regelverk er at arbeidskraften ikke utnyttes på en effektiv måte og at ansatte i enkelte næringer i for stor grad blir gående uvirksomme. Det gir et dårligere fungerende arbeidsmarked med lavere sysselsetting og høyere arbeidsledighet enn nødvendig. De negative konsekvensene er større i høykonjunkturer enn i lavkonjunkturer.

Et godt permitteringsregelverk bør ivareta flere ulike hensyn. Det skal for det ene bidra til et godt fungerende arbeidsmarked, for det annet til at bedrifter får økt fleksibilitet og redusert risiko, både i forhold til konjunkturer, sesongsvingninger og uforutsette hendelser mv., og for det tredje til at ansatte har god jobbsikkerhet og inntektssikring. Det vil kunne være krevende å lage et regelverk som fanger opp ulike konjunktursituasjoner på en god måte. En gjennomsnittlig trygdeperiode vil kunne vurderes for lang i høykonjunktursituasjoner og for kort i lavkonjunktursituasjoner. Et annet alternativ kan være å knytte trygdeperioden til ledighetsnivået samlet eller til ledigheten i konjunkturfølsomme yrkesgrupper. Det vil også kunne bli noe tilfeldig både pga kortsiktige svingninger i ledighetsnivået, ulik ledighetssituasjon i ulike deler av landet og ikke minst at et gitt ledighetsnivå kan være sammensatt forskjellig bl.a. avhengig av hvilke yrker som blir definert som konjunkturfølsomme. Departementet vil foreta en nærmere forskningsmessig analyse av permitteringsregelverket bl.a. for å belyse virkningene av de senere års endringer, og vil komme tilbake til Stortinget med vurderingen av dagpengeordningen i statsbudsjettet 2007, med grunnlag i en slik analyse.

Ved årsskiftet 2005/2006 utløper den midlertidige forlengelsen av permitteringer med dagpenger på 42 uker og den lovbestemte dagpengeperioden på 26 uker vil igjen tre i kraft. Etter regjeringens vurdering av de økonomiske utsiktene er 26 ukers trygdeperiode (i en 18-måneders-periode) godt tilpasset næringslivets behov for fleksibilitet i 2006. Når det gjelder arbeidsgivers lønnsplikt, vises det til omtalen under kap. 2541, post 70 Dagpenger.

Økt brukerorientering i Aetat

Brukerundersøkelsene blant arbeidssøkere i 2004 viser en økende tilfredshet med Aetat sammenlignet med 2003 og tidligere år. 72 pst. av arbeidssøkerne oppgir at de er fornøyd med Aetats service helhetlig sett. Dette er en økning på 3 prosentpoeng sammenlignet med brukerundersøkelsene i 2003. 75 pst. av arbeidsgiverne oppgir at de er fornøyd med Aetats samlede tjenestetilbud. Dette er imidlertid en nedgang på 4 prosentpoeng fra 2003.

Den nye arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV) vil bidra til at organiseringen av tjenestetilbudet rettet mot ordinære og yrkeshemmede arbeidssøkere i større grad enn i dag setter den enkelte bruker i sentrum og målretter innsatsen på tvers av det som tidligere har vært Aetat og trygdeetatens ansvar. Det vil bli enklere å kunne henvende seg ett sted – en dør for hver kommune, jf også omtale om NAV under kapittel 604 Ny arbeids- og velferdsforvaltning.

Det tilrettelegges for aktiv jobbsøking i jobbsentrene og gjennom tjenestene på aetat.no. Aetat.no inneholder oversikt over tilnærmet alle offentlig utlyste stillinger, og arbeidssøkerne kan her legge inn informasjon om seg selv og sin kompetanse.

Aetat mottar positive tilbakemeldinger fra både arbeidssøkere og arbeidsgivere som bruker selvbetjeningstjenestene på Aetat.no hvor arbeidssøkere skal kunne registrere seg uten oppmøte på Aetat lokal Formålet med innføring av selvbetjeningsløsning er å yte bedre service overfor arbeidssøkere og arbeidsgivere samt bidra til å frigjøre ressurser i Aetat til økt oppfølging og veiledning av etatens brukere. Det har vært en jevnt økende andel selvregistrerte arbeidssøkere på aetat.no siden etableringen av de nye selvbetjeningstjenestene i 2004.

Inneværende år er det etablert en ny meldekortløsning som innebærer at det nå er ett felles meldekort for alle Aetats brukere. Andelen som sender meldekort over internett er stigende. Etter ny meldekortløsning kan brukerne av elektronisk meldekort følge med på om meldekortet er mottatt og hvilken bruttoytelse som er beregnet.

Lov om arbeidsmarkedstjenester av 10. desember 2004 nr. 76 (arbeidsmarkedsloven) trådte i kraft fra 1. juli 2005 og erstatter lov om tiltak til å fremme sysselsetting av 27. juni nr. 9 (sysselsettingsloven). Den nye arbeidsmarkedsloven vektlegger brukerperspektivet, bl.a. ved å gi den enkelte bruker av Aetat rett til en formell vurdering av sitt behov for arbeidsmarkedstjenester (behovsvurdering). Vurderingen skal angi om bistand utover Aetats ordinære formidlings- og oppfølgingsbistand anses nødvendig og hensiktsmessig for at arbeidssøkeren skal få bedret sine muligheter på arbeidsmarkedet. Loven inneholder videre en bestemmelse som skal sikre at brukerne gis medvirkning ved planlegging og evaluering av Aetats tjenester (brukermedvirkning). Dette er en videreføring og styrking av dagens praksis med systematisk brukermedvirkning gjennom et sentralt og lokale brukerfora i alle fylker i landet. På bakgrunn av lovendringen har Aetat innført en ordning med individuell serviceerklæring overfor arbeidssøkere som melder seg hos Aetat.

Endringene i tiltaksregelverket som er omtalt under arbeidsmarkedstiltakene for yrkeshemmede ovenfor har også som formål å gjøre tjenestetilbudet til yrkeshemmede mer fleksibelt, mangfoldig og tilpasset brukernes individuelle behov.

Øvrig rapportering


Tiltaksplan mot fattigdom – arbeidsrettede tiltak

Bruk av arbeidsmarkedstiltak er et viktig virkemiddel i regjeringens tiltaksplan for å bekjempe fattigdom. Hittil har flere personer fått et arbeidsrettet tilbud gjennom deltakelse på arbeidsmarkedstiltak og erfaringene har vært gode. Målgruppene for denne satsningen er langtidsmottakere av sosialhjelp, ungdom i alderen 20-24 år og enslige forsørgere som mottar sosialhjelp, samt innvandrere.

Som ledd i regjeringens fattigdomssatsing ble det satt av midler til knappe 1 600 tiltaksplasser i 2004. Av disse var 400 plasser øremerket innvandrere. I tillegg ble det over fattigdomssatsingen satt av midler til 85 tiltaksplasser til personer som er under legemiddelbasert rehabilitering (LAR-plasser). I gjennomsnitt ble det gjennomført knappe 1 900 plasser, eller om lag 300 flere plasser enn planlagt. I alt om lag 9 000 personer har i løpet av 2004 vært registrert i prosjekt Tiltaksplan, dvs. arbeidsmarkedssatsingen i Tiltaksplan mot fattigdom. Av disse har 77 pst. deltatt på arbeidsmarkedstiltak. Det har vært benyttet både ordinære arbeidsmarkedstiltak og tiltak for yrkeshemmede under prosjektet. Mest benyttet er tiltakene arbeidspraksis og arbeidsmarkedopplæring, men hele tiltaksspekteret har vært tatt i bruk.

Av de som deltok på arbeidsmarkedstiltak ved utgangen av desember 2004, var 66 pst. langtidsmottakere av sosialhjelp, 29 pst. var ungdom 20-24 år og 5 pst. var enslig forsørgere. Personer med innvandrerbakgrunn utgjorde om lag 35 pst. av det totale antall deltakere. I følge Arbeidsforskningsinstituttets 2. delrapport fra evalueringen av satsingen fungerer samarbeidet mellom den kommunale sosialtjenesten og Aetat godt, og brukerne gis nå et mer helhetlig og koordinert tilbud enn tidligere.

I 1. halvår 2005 er det opprettet ytterligere 550 plasser, hvorav 20 plasser til styrking av LAR-satsingen. I løet av 2. halvår 2005 skal det i tillegg opprettes i alt 400 nye tiltaksplasser (150 i gjennomsnitt) i nye kommuner. Opptrappingen skjer med sikte på å gjøre satsingen landsomfattende fra 2006. I første halvår 2005 har i underkant av 6 400 personer vært registrert i satsingen, herunder om lag 2 700 personer som nye deltakere. Av de som har vært registrert i satsingen, har 74 pst. deltatt på arbeidsmarkedstiltak.


Sluttevaluering av forsøket med nye finansieringsformer

Høsten 2002 ble det satt i verk ulike forsøk med finansieringsformer. Målet var å bedre kvaliteten på tjenestene overfor den enkelte arbeidssøker gjennom økt fokus på brukerretting og tilbud tilpasset den enkelte arbeidssøker. Interne ordninger i Aetat har i hovedsak omfattet stykkpris ved avklaring av yrkeshemmede og bonus ved behandling av dagpengesøknader. Ordninger overfor eksterne leverandører har i hovedsak omfattet bonus ved formidling av langtidsledige og yrkeshemmede (KAT-forsøket) og ventelønnsmottakere (VALS-forsøket).

Telemarksforskning har evaluert forsøkene og la i juni 2005 frem en sluttevaluering. Evalueringen viser at ordningen med stykkpris ved avklaring av yrkeshemmede har ført til økt antall avklaringer. Ordningen vil bli videreført for å sikre kontinuitet og god resultatoppnåelse. Når det gjelder behandlingstiden for dagpengesøknader, er måloppnåelsen på dette området meget god i de fleste fylkene. Imidlertid var måloppnåelsen i mange fylker høy også forut for bonusordningen.

Evalueringen av forsøk med økt bruk av eksterne tiltaksleverandører viser at kjøp av formidlingsrettede arbeidssøkertjenester (KAT) gir svært god jobbeffekt de første ukene i tiltaket. Jobbsannsynligheten avtar imidlertid desto lenger man oppholder seg i forsøket. KAT kan pågå inntil et år og gir derfor samlet sett høye kostnader.

Forsøk med bonus ved formidling av ventelønnsmottakere (VALS) skulle forsterke innsatsen overfor mottakere av ventelønn som ofte er en vanskelig gruppe å formidle. Evalueringen viser at en noe høyere andel av VALS-deltakere har kommet i jobb enn ventelønnsmottakere for øvrig, men effekten er ikke signifikant. VALS-forsøket har imidlertid gitt økt fokus på gruppen og bidratt til en rekke avklaringer av deltakernes arbeidsevne og bistandsbehov.


Evaluering av forsøket med differensierte satser for driftstilskuddet til VTA

Forsøket med differensierte satser for driftsstøtte til VTA-bedrifter ble avsluttet i 1. halvår 2005. Forsøket har vært evaluert av Møreforskning. Evalueringen vil bli omtalt i stortingsmeldingen om arbeid og velferd.


Utbetaling av lønn og trygdeytelser til VTA-deltakere

Det er lagt til rette for en samlet utbetaling av uførepensjon og bonuslønn for personer som deltar i arbeidsmarkedstiltaket Varig tilrettelagt arbeid ved at uførepensjonen kan overføres til den enkelte bedrift som dernest utbetaler uførepensjon og bonuslønn samlet.


Aetats innsats overfor personer med psykiske lidelser

Flere regelverksendringer og økt fokus på yrkesrettet attføring har medført at antall registrerte yrkeshemmede i Aetat har økt sterkt de senere årene. Bortsett fra muskel- og skjelettlidelser er psykiske lidelser de mest vanlige diagnoser blant yrkeshemmede. Andelen med psykiske lidelser blant yrkeshemmede ligger på rundt 20 pst. i 2004. Gjennomsnittlig antall yrkeshemmede med psykiske lidelser som deltar i arbeidsmarkedstiltak, har økt fra rundt 7 000 i 1998 til 13 700 i 2004.

Aetat gjennomfører en betydelig innsats overfor attføringssøkere med psykiske lidelser. Innsatsen for attføringssøkere med psykiske lidelser er en integrert del av det ordinære attføringsarbeidet, og hele spekteret av tiltak tilbys. Det er den enkeltes behov som danner grunnlaget for formidling, tiltak og andre virkemidler. I 2004 ble rundt 24 pst. av alle Aetats tiltaksressurser innrettet mot personer med psykiske lidelser.

I tillegg til Aetats ordinære innsats er det over en særskilt opptrappingsplan for psykisk helse fra 1999 til i dag stilt til rådighet 83 mill. kroner til arbeidsmarkedstiltak. I 2004 ga midler fra Opptrappingsplanen rom for knappe 700 tiltaksplasser. Ytterligere 20 mill. kroner som ble stilt til rådighet i 2005, er i sin helhet kanalisert til de fire store byene: Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger. Dette har gitt rom for drøye 150 nye tiltaksplasser og gir også mulighet for å prøve ut ny metodikk.

Som et ledd i gjennomføringen av Opptrappingsplanen 1999 – 2008 er det satt av midler til et praktisk rettet metodearbeid basert på erfaringsinnhenting, utprøving og spredning. Formålet med prosjektet Vilje Viser Vei – en systematisk tilnærming til livet er å skape økt bevissthet og systematikk i arbeidet overfor arbeidssøkere med psykiske lidelser.


Arbeids- og velferdsmeldingen

Det er satt i gang et arbeid med en melding om arbeid og velferd. Meldingen skal ta for seg inkluderingspolitikken for de som har problemer på arbeidsmarkedet og som vil kunne trenge bistand til å komme ut i ordinært arbeid. Meldingen skal konkretisere og utdype regjeringens videre politikk for et mer inkluderende arbeidsliv og vil samordnes med meldingen om seniorpolitikk og et utvalg som skal se på uførepensjonsordningen som ledd i pensjonsreformen. En tar sikte på å legge fram meldingen for Stortinget i løpet av våren 2006.


Oppfølging av delmål 2 i IA-avtalen – arbeidet i Aetat

Aetats attføringsvirksomhet har som hovedmål å få flere yrkeshemmede arbeidssøkere i arbeid. Dette målet faller i stor grad sammen med IA-avtalens delmål 2 – tilsetting av flere arbeidssøkere med redusert funksjonsevne. Statistikk fra Aetat viser at om lag 40 pst. av personer som tidligere har vært registrert som yrkeshemmet i Aetat har overgang til arbeid etter avsluttet attføring. Andelen har holdt seg stabil over flere år. Samtidig har antall registrerte yrkeshemmede arbeidssøkere økt sterkt de senere år.

For å oppfylle delmål 2 i IA-avtalen samarbeider Aetat med andre instanser, spesielt trygdeetatens arbeidslivssentre. Det er i mange fylker lagt planer for tettere samarbeid med arbeidslivssentrene med sikte på å øke overgangen til arbeid for yrkeshemmede og styrke arbeidet med hele IA-avtalen. Omfang av samarbeid etatene i mellom varierer mellom fylkene. Som et ledd i arbeidet med å få flere yrkeshemmede inn i ordinært arbeidsliv vil Aetat vurdere hvordan samarbeidet rundt IA-avtalen kan utnyttes på en bedre og mer systematisk måte.

Tilbakemeldinger fra Aetat indikerer at en betydelig del av bedriftene med IA-avtale har hatt personer som har deltatt på arbeidsmarkedstiltak. En del har også foretatt rekruttering av yrkeshemmede fra Aetat. Erfaringene viser imidlertid at mange bedrifter fortsatt synes å mangle klare mål/rutiner i forhold til delmål 2.


Nasjonalt krafttak for seniorer

Nasjonalt krafttak for seniorer har pågått i perioden 2001-2005 og er administrert av Senter for seniorpolitikk. Krafttaket finansieres av Arbeids- og sosialdepartementet som deltar i prosjektet i samarbeid med blant annet Moderniseringsdepartementet, Utdannings- og forskningsdepartementet og Nærings- og handelsdepartementet. Det overordnede mål for Nasjonalt Krafttak for seniorer er å stimulere til et godt arbeidsmiljø og en god personalpolitikk i virksomhetene for å gjøre det attraktivt for den enkelte arbeidstaker og den enkelte virksomhet å forlenge yrkeskarrierene. Krafttaket skal også medvirke til å øke den seniorpolitiske bevisstheten i samfunnet, i arbeidslivet og hos den enkelte. Senter for seniorpolitikk har siste år hatt en viktig rolle som samarbeidspartner og rådgiver for Arbeidslivssentrene i forhold til delmål 3 i IA-avtalen. Dette har bidratt til å forsterke Arbeidslivssentrenes seniorpolitiske innsats.


Seniorpolitikkmeldingen

Departementet arbeider med en stortingsmelding om seniorpolitikk i tråd med merknadene i Budsjett-innst S. nr. 11 for 2004-2005. Meldingen vil blant annet trekke på resultater og analyser i forbindelse med evalueringen av IA-avtalen, Nasjonalt krafttak fra seniorer og utredning om moderne seniorpolitikk fra Statens seniorråd, samt OECDs gjennomgang av norsk og andre lands politikk overfor eldre arbeidstakere. Den demografiske utviklingen med økende andel eldre i arbeidsstyrken og i befolkningen, innebærer et økende press på arbeidskraftressursene. Meldingen vil drøfte gjennomførte tiltak og vurdere nye tiltak som kan bidra til å fremme yrkesdeltakelsen til den eldre delen av befolkningen i yrkesaktiv alder.


«Fritt Fram»-forsøket i Oppland

Aetat Oppland deltar i forsøket «Fritt Fram» under området Kompetanse, omstilling og nyskaping i fylkesplanen 2005-2008. For å prøve ut samordning av offentlige virkemidler, er en del av Aetats tiltaksmidler i Oppland lagt inn under fylkeskommunens ansvar. Målgrupper for forsøket er fremmedspråklige, langtidsledige, sosialhjelpsmottakere med sosialhjelp som hovedinntekt, personer under yrkesrettet attføring eller medisinsk rehabilitering, enslig forsørgere eller uføretrygdede. I inneværende år er det også forsøk med ungdom og innvandrere ved flere arbeidsmarkedsbedrifter. Forsøket foreslås videreført i 2006 med samme omfang som i 2005, jf. St. prp. nr. 1 (2003-2004) Tillegg nr. 3, Forsøk med oppgavedifferensiering mv.


Forsøk med helhetlig kommunalt ansvar for aktivisering av langtidsmottakere av sosialhjelp (Omtale av rapport fra Tiltaksprosjektet (tiltak.no))

Som oppfølging av Utjamningsmeldinga (St.meld.nr. 50 (1998-99) ble det i samarbeid mellom daværende Sosial- og helsedepartementet og Arbeids- og administrasjonsdepartementet igangsatt et 4-årig forsøk hvor i alt 16 kommuner fikk et utvidet og mer helhetlig ansvar for å sikre aktive arbeidsrettede tiltak overfor langtidsmottakere av sosialhjelp. Hovedmålet har vært å få flere sosialhjelpsmottakere ut i arbeid gjennom å utnytte tjenestene som Aetat kan tilby, aktivt samarbeid med det lokale næringsliv og ved å igangsette egne tiltak. Forsøket ble avsluttet i 2004.

En evaluering gjennomført av Høgskolen i Oslo (HiO) viser at forsøket som helhet har ført til økt samarbeid lokalt mellom sosialtjenesten og Aetat. Av om lag 1 000 deltakere hadde 23 pst. kommet i arbeid rett etter tiltaksdeltakelse. Denne andelen økte til 27 pst. ved målingen i mai 2004. Tiden mellom disse tidspunktene varierer for ulike deltakere fra 0 måneder til 4 år avhengig av når den enkelte gikk ut av tiltaket. Muligheten til å komme i arbeid avhenger særlig av alder og antall måneder som mottaker av sosialhjelp før man ble deltaker i prosjektet. Resultater fra enkelte av de lokale prosjektene tyder på at det gjennom systematisk innsats også er mulig å få i arbeid personer med en betydelig problembelastning.


Oppfølging av St. meld 40 – rundskriv om overgang utdanning/arbeid

St. meld. nr. 40 (2002-2003) Nedbygging av funksjonshemmende barrierer ble lagt fram våren 2003. I meldingen, som ble behandlet i Stortinget våren 2004, jf. Inst. S. nr. 162 (2003-2004), løftes utdanning frem som et tiltaksområde som kan bidra til å heve funksjonshemmedes livsvilkår. Det heter i meldingen

«at personer med nedsatt funksjonsevne ofte har dårligere samlet økonomi, svakere arbeidstilknytning og lavere utdanning enn gjennomsnittet»

Videre at

«utdanning generelt og høyere utdanning spesielt har en langt større betydning for om personer med funksjonsnedsettelser kommer i arbeid enn for andre»

På denne bakgrunn har Utdannings- og forskningsdepartementet i samarbeid med Arbeids- og sosialdepartementet fått i oppdrag å utarbeide et rundskriv som nærmere utdyper ordninger og muligheter som i dag eksisterer for å lette overgangen mellom utdanning og arbeid. Rundskrivet vil bli sendt ut høsten 2005.


Pilotforsøk om forbedring av grenseflatene mellom arbeidsmarkeds- og utdanningspolitikk

Utdannings- og forskningsdepartementet og Arbeids- og sosialdepartementet har i fellesskap vurdert hvordan utdannings- og arbeidsmarkedspolitikken kan ses i sammenheng for å få flere i arbeid og færre på passive stønader. Det kan være aktuelt med følgende pilotforsøk: Sette realkompetanse i system overfor arbeidssøkere, fremme grunnleggende ferdigheter, særlig når det gjelder lese- og skrivevansker og dataferdigheter, lage oversikt over eksisterende kartleggingsverktøy og tilbydere med kompetanse på lese- og skrivevansker, utvikle kompetanse som er relevant i arbeidslivet, opplæring på tvers av grunnopplæring og videregående opplæring, og lette overgangen fra utdanning til arbeid for funksjonshemmede, samt styrke innsatsen for å utvikle regionale partnerskap for karriereveiledning.


Oppfølgingsundersøkelse av Arbeid med bistand.

En tidligere registerbasert undersøkelse om langtidsvirkningene av deltakelse i tiltaket Arbeid med bistand (AB) viste at en relativt lav andel deltakere gikk over i jobb etter tiltakets slutt. På bakgrunn av disse resultatene har ECON Analyse gjennomført en kvalitativ oppfølgingsundersøkelse i 2004-2005. Undersøkelsen viser at det var flere årsaker til den lave andelen som gikk over i jobb. Blant annet er det ikke noen enhetlig standard for hva tiltaket skal inneholde, og både innhold og grad av oppfølging er derfor varierende. Videre er deltakernes forutsetninger ofte svake som følge av store helseproblemer og/eller sosiale problemer, og arbeidsgivernes vilje og evne til å inkludere tiltaksdeltakeren varierer. Departementet har for 2006 foreslått enkelte endringer i regelverket for Arbeid med Bistand for å styrke oppfølgingstilbudet som ligger i dette tiltaket, jf. omtale under forslag til styrket innsats overfor yrkeshemmede ovenfor.


Deltidsutvalget

Daværende Arbeids- og administrasjonsdepartementet oppnevnte i 2003 et utvalg med representanter fra partene i arbeidslivet og staten til å utrede hvordan deltidsarbeid påvirker den samlede yrkesdeltakelsen og fleksibiliteten i arbeidsmarkedet, omfanget av uønsket deltid og vurdere tiltak for å redusere uønsket deltid. Utredning [5] ble levert 6. desember 2004.

Utredningen gjennomgår omfang, varighet og årsaker til deltidsarbeid og undersysselsetting i Norge. Utvalget drøftet rettsstillingen til deltidsansatte, særlig spørsmålet om lovfestet fortrinnsrett for deltidsansatte ved utlysning av ny stilling, endret organisering av arbeidstid og virkemidler i regi av Aetat. Et flertall i utvalget vurderte dagens rettstilstand for deltidsansatte som tilfredsstillende, mens et mindretall foreslo fortrinnsrett for deltidsansatte ved nytilsetting.

Lovfesting av fortrinnsrett for deltidsansatte ved nyansettelser ble fulgt opp i regjeringens forslag til ny arbeidsmiljølov som ble vedtatt av Stortinget i juni 2005. Fra 1. juli 2005 har delvis ledige krav på en behovsvurdering på lik linje med helt arbeidsledige som registrerer seg hos Aetat. Dette vil gi et bedre grunnlag for å styrke oppfølgingen av undersysselsatte som søker arbeid gjennom ­Aetat.

Kap. 0630 Aetat (jf. kap. 3630)

 

 

 

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2004

Saldert budsjett 2005

Forslag 2006

01

Driftsutgifter

2 170 733

2 111 800

2 074 200

21

Spesielle driftsutgifter

12 354

1 900

1 600

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

54 736

50 600

45 000

 

Sum kap 0630

2 237 823

2 164 300

2 120 800


Allmenn omtale

Stortinget vedtok den 31. mai 2005 å etablere en ny statlig etat med ansvar for de oppgaver som i dag ivaretas av Aetat og trygdeetaten, jf. St.prp. nr. 46 og Innst.S. nr. 198 (2004-2005) og nærmere omtale under kap. 604 Ny arbeids- og velferdsforvaltning. Det tas sikte på at den nye etaten skal etableres i 2. halvår 2006. Regjeringen foreslår i den forbindelse i eget romertallsvedtak at Arbeids- og sosialdepartementet kan omdisponere mellom bevilgningene under kap. 604 Ny arbeids- og velferdsforvaltning, kap. 630 Aetat og kap. 2600 Trygdeetaten, jf. forslag til vedtak.

Rapport

Det er lagt ned et betydelig arbeid i Aetat i 2004 for å redusere sykefraværet. Etaten har jobbet aktivt for å finne gode tiltak for å forhindre sykemeldinger og legge til rette for å få sykemeldte tilbake i arbeid. Fokus på tettere oppfølging av sykemeldte samt styrket HMS-arbeid har gitt resultater. Sammenlignet med 2003 ble sykefraværet i Aetat i 2004 redusert fra 8,4 pst. til 7,6 pst. ved utgangen av desember.

Rekruttering av flere kvinner inn i etatens toppledergruppe har vært et viktig mål i likestillingsarbeidet i Aetat de siste årene. Målet om minst 40 pst. kvinneandel i denne gruppen ble nådd i 2004. Kvinneandelen i lederstillinger er på 43 pst. Kvinner er i flertall blant de ansatte i Aetat med 64 pst. av alle ansatte. Dette er også kjønnsfordelingen i Aetats saksbehandlergruppe, som er den største gruppen i etaten. Det er liten lønnsmessig forskjell mellom kvinner og menn innen de ulike stillingsgruppene. Totalt 80 pst. av alle ansatte i Aetat jobber heltid. Blant menn er det 93 pst. som jobber heltid, mens 73 pst. av kvinnene jobber heltid.

Alle statlige etater og virksomheter skal innen utgangen av 2005 ha innført miljøledelse som en integrert del av organisasjonens styringssystemer. Arbeidet med innføring av miljøledelse er ansvarsfestet i Aetat Arbeidsdirektoratet. Det er et mål for etaten at det skal arbeides aktivt for å redusere miljøbelastningene innenfor områder som innkjøp, avfallshåndtering, transport og energibruk.

Budsjettforslag for 2006

Fra 2006 innføres en nettoordning for budsjettering og regnskapsføring av merverdiavgift for statsforvaltningen. Meverdiavgift for kjøp av varer og tjenester er beregnet til å være ca. 103,6 mill. kroner som fordeler seg med 96,7 mill. kroner under post 01 Driftsutgifter, 400 000 kroner under post 21 Spesielle driftsutgifter og 6,5 mill. kroner under post 45 Store utstyrsanskaffelser. Bevilgningsforslaget er redusert med dette beløp.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen under post 01 Driftsutgifter skal dekke lønns- og driftsutgifter i Aetat. Aetat hadde ifølge Statens sentrale tjenestemannsregister en bemanning per 01.03.2005 tilsvarende 3 940 årsverk.

Forslaget til bevilgning under kap. 630 Aetat rettes i særlig grad inn mot å gi et bedre tilbud til å følge opp yrkeshemmede arbeidssøkere. Videre vil det være fokus på individuell oppfølging av arbeidssøkere som omfattes av utvidelsen av den arbeidsrettede delen av regjeringens tiltaksplan mot fattigdom. Det vises til nærmere omtale under utfordringer, hovedmål og strategier for arbeidsmarkedspolitikken.

I forbindelse med gjennomføringen av NAV-reformen i 2006 foreslås det å redusere kap. 630 Aetat med 40 mill. kroner mot en tilsvarende økning under kap. 604 Ny Arbeids- og velferdsforvaltning, jf. omtale under kap. 604 Ny Arbeids- og velferdsforvaltning.

Forsøk med kommunalt ansvar for arbeidsmarkedstiltak i Oslo kommune foreslås videreført i 2005, jf. St.prp. nr. 1 (2003-2004) Tillegg nr. 3 Forsøk med oppgavedifferensiering mv. Det vises videre til omtale under utfordringer, hovedmål og strategier for arbeidsmarkedspolitikken under programkategori 09.30 Arbeidsmarked.

Det foreslås å sette av inntil 180 mill. kroner innenfor rammen for å kunne videreføre forsøket med stykkpris for avklaring av yrkeshemmede i 2006 og at fullmakten til omdisponere inntil 40 mill. kroner fra kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak, post 71 spesielle arbeidsmarkedstiltak til kap. 630 Aetat, post 01 Driftsutgifter videreføres i 2006, jf. forslag til vedtak.

Den målrettede arbeidsrelaterte innsatsen på personer med psykiske lidelser foreslås styrket med 20 mill. kroner i 2006. Midlene vil bli benyttet til en personellmessig styrking av Aetat, samt til prosjektstøtte, utviklingstiltak og metodearbeid og opplæring av ansatte i førstelinjetjenesten.

Fra 2006 innføres en nettoordning for budsjettering og regnskapsføring av merverdiavgift for statsforvaltningen. Merverdiavgift for kjøp av varer og tjenester er beregnet til å være ca. 96,7 mill. kroner. Bevilgningsforslaget er redusert med dette beløp.

Det foreslås bevilget 2 074,2 mill. kroner for 2006.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen nyttes bl.a. til konsulentbistand i forbindelse med videreutvikling av etatens IT-systemer. Posten kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3630 Aetat, post 02 Refusjoner mm. For 2006 foreslås en merinntektsfullmakt som gir anledning til å overskride bevilgningen under kap. 630 Aetat, post 21 Spesielle driftsutgifter mot tilsvarende merinntekter under kap. 3630 Aetat, post 02 i 2006, jf. forslag til vedtak. Merinntektsfullmakten har sammenheng med prosjekter Aetat er involvert i sammen med andre etater/organisasjoner.

Det foreslås bevilget 1,6 mill. kroner for 2006.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Bevilgningen nyttes til ordinære IT-investeringer i Aetat, bl.a. til utskifting og oppgradering av utstyr som ikke lenger tilfredsstiller gjeldende krav til funksjonalitet og driftssikkerhet, samt til utskifting av programvare.

Det foreslås bevilget 45 mill. kroner for 2006.

Kap. 3630 Aetat (jf. kap. 630)

 

 

 

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2004

Saldert budsjett 2005

Forslag 2006

02

Refusjoner m.m.

10 815

 

 

04

Salgsinntekter m.m.

10 070

400

400

15

Refusjon arbeidsmarkedstiltak

10 257

 

 

16

Refusjon fødselspenger/adopsjonspenger

22 835

 

 

17

Refusjon lærlinger

69

 

 

18

Refusjon sykepenger

59 019

 

 

80

Innfordret misbruk av dagpenger

48 003

35 600

35 600

81

Innfordret misbruk av attføringsytelser

12 257

11 100

11 100

 

Sum kap 3630

173 325

47 100

47 100


Budsjettforslag for 2006

Post 02 Refusjoner mm.

På post 02 inntektsføres refusjoner fra EU, fra forskningsinstitusjoner som får utarbeidet spesielle dataleveranser fra etaten mv. Kap. 630, post 21 kan overskrides mot tilsvarende merinntekter på denne posten, jf. forslag til vedtak.

Post 04 Salgsinntekter mm.

Under posten inntektsføres bl.a. fremleie og kantinesalg.

Post 80 Innfordret misbruk av dagpenger

Det vises til omtale under kap. 2541 Dagpenger.

Post 81 Innfordret feilutbetalte attføringsytelser

Det vises til omtale under kap. 2543 Ytelser til yrkesrettet attføring.

Kap. 0634 Arbeidsmarkedstiltak (jf. kap. 3634)

 

 

 

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2004

Saldert budsjett 2005

Forslag 2006

21

Evaluering, utviklingstiltak m.v., kan overføres

23 996

27 900

27 000

70

Ordinære arbeidsmarkedstiltak, kan overføres

2 206 993

1 525 000

1 267 000

71

Spesielle arbeidsmarkedstiltak, kan overføres, kan nyttes under post 70

2 819 648

3 262 000

3 622 000

73

Investeringer i skjermede tiltak, kan overføres, kan nyttes under post 71

66 507

69 400

28 500

74

Lønnssubsidium ved reaktivisering, overslagsbevilgning

10 717

33 400

90 000

 

Sum kap 0634

5 127 861

4 917 700

5 034 500


Allmenn omtale

Forslaget til bevilgning som det er redegjort for under Hovedmål og strategier for programkategori 09.30 Arbeidsmarked, gir rom for et gjennomsnittlig tiltaksnivå på om lag 26 300 plasser for yrkeshemmede i 2006 og om lag 10 400 ordinære tiltaksplasser samlet i 2006, fordelt med 12 700 plasser i 1. halvår og 8000 plasser i 2. halvår. Det legges til grunn at tiltaksomfanget for 2. halvår 2006 vurderes på nytt i Revidert nasjonalbudsjett 2006 i lys av situasjonen på arbeidsmarkedet.Det vises til nærmere omtale under post 70 Ordinære arbeidsmarkedstiltak og post 71 Spesielle arbeidsmarkedstiltak nedenfor.

Tabellen nedenfor oppsummerer totalt behov for bevilgning og tilsagnsfullmakt for 2006.


Totalt bevilgningsbehov og tilsagnsfullmakt under kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak

 

 

(i 1 000 kr)

 

Totalt ressursbehov i 2006

5 039 210

-

Behovet for tilsagnsfullmakt (pga. regnskapsmessig etterslep) til tiltaksplasser som gjennomføres i 2006, med utbetaling i 2007.

397 610

+

Behovet for tilsagnsfullmakt (pga. regnskapsmessig etterslep) til tiltaksplasser som gjennomføres i 2005, med utbetaling i 2006

392 900

=

Totalt bevilgningsbehov i 2006

5 034 500

 

Behovet for tilsagnsfullmakt for å opprettholde tiltaksnivået over årsskiftet 2006/2007, tilsagnsgivning for budsjettåret 2007 i 4. kvartal 2006.s

687 890

+

Behovet for tilsagnsfullmakt (pga. regnskapsmessig etterslep) til tiltaksplasser som gjennomføres i 2006, med utbetaling i 2007

397 610

=

Totalt behov for tilsagnsfullmakt

1 085 500


Budsjettforslag for 2006

Post 21 Evaluering, utviklingstiltak mv., kan overføres

Forslaget til bevilgning vil bli benyttet til evalueringer av arbeidsmarkedstiltak og andre deler av arbeidsmarkedspolitikken, samt finansiering av forsøksvirksomhet på arbeidsmarkedsområdet. En vil også finansiere mindre utredninger om virkninger av ulike deler av arbeidsmarkedspolitikken og foreta analyser av arbeidsmarkedstilpasning for ulike grupper. Bevilgningen vil finansiere spredning av informasjon om resultatene. Den kan også nyttes til fellesprosjekt med andre, der dette kan bidra til å fremme arbeidsmarkedspolitiske mål, samt til finansiering av deltakelse i internasjonale programmer og prosjekter.

Bevilgningen delfinansierer et strategisk instituttprogram ved Frisch-senteret for å øke kunnskapen om effekter av arbeidsmarkedspolitikken. Innefor programmet legges det stor vekt på attføringspolitikken. Gjennom å trekke inn kjennetegn på virksomhetsnivå, tar analysene i programmet bl.a. sikte på å bedre forståelsen av den økte tilstrømmingen til ulike offentlige stønadsordninger.

Fra 2006 innføres en nettoordning for budsjettering og regnskapsføring av merverdiavgift for statsforvaltningen. Merverdiavgift for kjøp av varer og tjenester er beregnet til å være ca. 1,8 mill. kroner. Bevilgningsforslaget under post 21 er redusert med dette beløp.

Det foreslås bevilget 27 mill. kroner for 2006.

Post 70 Ordinære arbeidsmarkedstiltak, kan overføres

Forslaget til bevilgning må ses i sammenheng med omtalen av innsatsen overfor ordinære arbeidssøkere under utfordringer, hovedmål og strategier for arbeidsmarkedspolitikken under programkategori 09.30 Arbeidsmarked.

Samlet foreslås det et gjennomsnittlig nivå på om lag 10 400 plasser i 2006, fordelt med 12 700 plasser i 1. halvår og 8000 plasser i 2. halvår. Det foreslåtte nivået 1. halvår er en videreføring av nivået i 2. halvår 2005. Det legges til grunn at tiltaksomfanget for 2. halvår 2006 vurderes på nytt i Revidert nasjonalbudsjett 2006 i lys av situasjonen på arbeidsmarkedet. Tiltaksnivået omfatter også videreføring og etablering av nye plasser for å bekjempe og forebygge fattigdom, jf. omtale under hovedmål og strategier ovenfor. Det legges opp til å gjøre den arbeidsrettede innsatsen mot fattigdom landsomfattende i 2006.

Forsøket «Fritt Fram» i Oppland fylkeskommune videreføres i 2006 med samme omfang som i 2005, jf. St.prp. nr. 1 (2003-2004) Tillegg nr. 3 Forsøk med oppgavedifferensiering mv. Formålet med forsøket er bl.a. å fornye det regionale utviklingsarbeidet ved å bedre treffsikkerheten og fleksibiliteten av regionale virkemidler for å øke regionenes bidrag til verdiskaping og velferd.

Forsøk med kommunalt ansvar for arbeidsmarkedstiltak i Oslo kommune videreføres i 2006, jf. St.prp. nr. 1 (2003-2004) Tillegg nr. 3 Forsøk med oppgavedifferensiering mv. Midler overført til forsøket gir rom for om lag 400 tiltaksplasser. Det vises også til omtale under kap. 630 Aetat, post 01 Driftsutgifter og omtale under utfordringer, hovedmål og strategier for arbeidsmarkedspolitikken under programkategori 09.30 Arbeidsmarked.

Det er avsatt midler til jobbskapingsprosjekter. Disse skal tilby veiledning og opplæring til arbeidssøkere som har planer om å etablere egen virksomhet. Midlene skal bidra til etablering av egen virksomhet og bedre sysselsettingsmulighetene for arbeidsledige og yrkeshemmede. Ungdom mellom 20 og 24 år er en prioritert målgruppe. I 2005 har det vært tildelt cirka 13 mill. kroner som tilskudd til arrangører av jobbskapingstiltak på landsbasis. For 2006 vil det bli avsatt tilsvarende beløp til ordningen. Rapportering om bruk av jobbskapingsprosjekter vil først foreligge ved utgangen av 2005.

Det foreslås bevilget 1 267 mill. kroner for 2006.

Post 71 Spesielle arbeidsmarkedstiltak, kan overføres, kan nyttes under post 70

Forslaget til bevilgning under denne posten må ses i sammenheng med omtalen av innsatsen overfor yrkeshemmede arbeidssøkere under utfordringer, hovedmål og strategier for arbeidsmarkedspolitikken under programkategori 09.30 Arbeidsmarked. Det vises også til omtale under kap. 630 Aetat, post 01 Driftsutgifter.

Bevilgningen gir grunnlag for et gjennomsnittlig tiltaksnivå på om lag 26 300 plasser i 2006. Dette omfatter også etablering av nye plasser for å bekjempe og forebygge fattigdom, jf. omtale under hovedmål og strategier ovenfor. Det legges opp til å gjøre den arbeidsrettede innsatsen mot fattigdom landsomfattende i 2006.

Forsøket «Fritt fram» i Oppland fylkeskommune videreføres i 2006, jf. St.prp. nr. 1 (2003-2004) Tillegg nr. 3 Forsøk med oppgavedifferensiering mv. Det vises også til omtale under kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak, post 70 Ordinære arbeidsmarkedstiltak.

Det foreslås bevilget 3 622 mill. kroner for 2006.

Post 73 Investeringer i skjermede tiltak, kan overføres, kan nyttes under post 71

Bevilgningen nyttes til investeringer i nye tiltak i skjermet virksomhet.

Det foreslås bevilget 28,5 mill. kroner for 2006.

Post 74 Lønnssubsidium ved reaktivisering, overslagsbevilgning

Forsøksordningen med bruk av lønnstilskudd ved reaktivisering av uførepensjonister som startet opp 1. januar 2002, vil bli videreført i 2006. I 2004 deltok om lag 100 personer i ordningen. Hittil i 2005 har også om lag 100 personer deltatt. Det legges til grunn et tilsvarende tiltaksomfang i 2006. Det foreslås avsatt om lag 14 mill. kroner til dette formålet.

Det foreslås avsatt 76,2 mill. kroner til forsøket uførepensjon som lønnstilskudd. Det er lagt til grunn at 1 100 personer vil delta i forsøket ved utgangen av 2006. I den forbindelse foreslås det å øke kap. 634, post 74 med 55,5 mill. kroner mot å redusere bevilgningen over kap. 2655 Uførhet, postene 70 Grunnpensjon og 71 Tilleggspensjon med henholdsvis 22,2 mill. kroner og 33,3 mill. kroner.

I alt foreslås bevilget 90 mill. kroner for 2006.

Kap. 3634 Arbeidsmarkedstiltak (jf. kap. 634)

 

 

 

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2004

Saldert budsjett 2005

Forslag 2006

02

Opplæringstjenester

18 842

1 900

1 950

60

Refusjon, forsøk dagpenger

 

1 500

1 250

 

Sum kap 3634

18 842

3 400

3 200


Budsjettforslag for 2006

Post 02 Opplæringstjenester

Inntektene under post 02 Opplæringstjenester har sammenheng med salg av kursplasser fra Aetat ved ledig kapasitet på kurs.

Post 60 Refusjon, forsøk dagpenger

Forsøk med dagpengebasert livsoppholdsytelse til deltakere i prosjektet «Arbeid og velferd» i Verdal kommune videreføres i 2006. Refusjonsbeløpet fra Verdal kommune for kjøp av arbeidsmarkedstiltak anslås til 1,25 mill. kroner, jf. også omtale under kap. 2541 Dagpenger.

Kap. 0635 Ventelønn (jf. kap. 3635)

 

 

 

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2004

Saldert budsjett 2005

Forslag 2006

01

Driftsutgifter, overslagsbevilgning

450 474

435 000

415 000

 

Sum kap 0635

450 474

435 000

415 000


Allmenn omtale

Ventelønnsordningen er hjemlet i lov av 4. mars 1983 nr. 3 (tjenestemannsloven), og gir oppsagte tjenestemenn rett til ventelønn og fortrinnsrett til annet statlig arbeid. I tillegg er oppsagte arbeidstakere fra utskilte virksomheter gitt midlertidige rettigheter til den statlige fortrinnsretts og ventelønnsordning, vanligvis i en periode på tre år fra omdanningstidspunktet. Med virkning fra 1. juli 2002 skal eventuelle ventelønnskostnader som utløses både av statlige virksomheter og etter omdanning til aksjeselskap, dekkes av virksomhetene/selskapene selv gjennom refusjonsplikt. Aetat skal beregne og utbetale ventelønn. De enkelte virksomhetene/selskapene vil motta refusjonskrav.

Ordningen med ventelønn avvikles når ny lov om statens embets- og tjenestemenn 17. juni 2005 nr. 103 trer i kraft 1. januar 2006, jf. Ot.prp. nr. 67 (2004-2005). Avviklingen gjennomføres med overgangsregler jf. loven § 20, slik at personer som ved lovens ikrafttredelse har rett til ventelønn, beholder denne retten etter de regler som gjelder ved opphevelse av lov 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m. Det vil også være en begrenset adgang til å tilstå ventelønn til nye tilfeller etter 1.1.2006.

Rapport

Ved utgangen av august 2005 fikk om lag 2 591 personer utbetalt ventelønn. 868 personer hadde midlertidig stans i utbetaling av ventelønn; 534 på grunn av midlertidig arbeid og 334 på grunn av sykemelding. Hoveddelen av ventelønnsmottagerne kommer fra samferdselssektoren, flest fra Telenor, men også et betydelig antall fra Posten og NSB. Kvinner utgjør 58 pst. av ventelønnsmottagerne. 90 pst. av ventelønnsmottagerne er over 50 år. Av en samlet tilgang på 178 ventelønnsmottagere i 2. tertial 2005 kom 75 fra Posten. I løpet av 2. tertial 2005 mistet 101 personer retten til ventelønn.

Budsjettforslag for 2005

Post 01 Driftsutgifter, overslagsbevilgning

For å dekke utbetalinger til ventelønn foreslås for 2006 en bevilgning på 415 mill. kroner.

Kap. 3635 Ventelønn m.v. (jf. kap. 635)

 

 

 

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2004

Saldert budsjett 2005

Forslag 2006

01

Refusjon statlig virksomhet m.v. (Jf. kap. 635)

74 366

100 000

100 000

 

Sum kap 3635

74 366

100 000

100 000


Post 01 Refusjon statlig virksomhet mv.

Under posten føres refusjonspliktige inntekter.

Det foreslås bevilget 100 mill. kroner for 2006.

Programkategori 09.40 Arbeidsmiljø og sikkerhet

Utgifter under programkategori 09.40 fordelt på kapitler

 

 

 

 

 

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2004

Saldert budsjett 2005

Forslag 2006

Pst. endr. 05/06

0640

Arbeidstilsynet (jf. kap. 3640)

293 302

329 700

339 800

3,1

0642

Petroleumstilsynet (jf. kap. 3642)

140 321

139 500

147 800

5,9

0643

Statens arbeidsmiljøinstitutt (jf. kap. 3643)

75 221

75 700

78 800

4,1

0646

Pionerdykkere i Nordsjøen

260 088

152 000

13 400

-91,2

0648

Arbeidsretten, meklingsinstitusjonen m.m.

 

 

13 400

 

 

Sum kategori 09.40

768 932

696 900

593 200

-14,9


Utgifter under programkategori 09.40 fordelt på postgrupper

 

 

 

 

 

(i 1 000 kr)

Post-gr.

Betegnelse

Regnskap 2004

Saldert budsjett 2005

Forslag 2006

Pst. endr. 05/06

01-23

Statens egne driftsutgifter

502 121

465 900

497 700

6,8

30-49

Nybygg, anlegg m.v.

7 364

5 300

4 300

-18,9

50-59

Overføringer til andre statsregnskap

 

75 700

78 800

4,1

70-89

Andre overføringer

259 447

150 000

12 400

-91,7

 

Sum kategori 09.40

768 932

696 900

593 200

-14,9


Tilstandsvurdering – utfordringer

Regjeringens mål med arbeidsmiljø- og sikkerhetspolitikken er et arbeidsliv med plass for alle, som sikrer arbeidstakernes behov for vern og trygghet, og som gir en hensiktsmessig tilpasning til utviklingen i næringslivet.

Det systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet skal hindre at forhold ved arbeidet og arbeidsplassen forårsaker sykdom eller skade og fremme arbeidstakernes evne og vilje til å stå i arbeid til normal pensjonsalder. Ved å forebygge utstøting fra arbeidslivet er dette arbeidet således et helt sentralt element i Regjeringens arbeid for et inkluderende arbeidsliv.

Store deler av norsk arbeidsliv har etter hvert opparbeidet en god standard på arbeidsmiljø og sikkerhet. Imidlertid er det fremdeles store utfordringer knyttet til utstøting fra arbeidslivet. Arbeidsmiljø- og sikkerhetsmyndighetene må ha et sentralt fokus på de største diagnosegruppene for langtidsfravær og uføretrygding, det vil si muskel- og skjelettlidelser samt psykiske og organisatoriske forhold. Samtidig er det fortsatt utfordringer innen tradisjonelle yrkesskader og sykdommer som yrkesbetinget kreft, allergier, støyskader og ulykker mv. I den norske petroleumsindustrien må storulykkespotensialet ha et helt spesielt fokus. I tillegg står imidlertid virksomhetene og myndighetene på sokkelen overfor svært mange av de samme utfordringer som på landsiden.

I dag arbeider over en million arbeidstakere i virksomheter som har inngått samarbeidsavtale med Trygdeetaten om et inkluderende arbeidsliv. Mange virksomheter har de siste årene gjort et godt arbeid med den delen av helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet som gjelder sykefraværsoppfølging og tilrettelegging for arbeidstakere med redusert arbeidsevne. Det totale sykefraværet har i siste halvår av 2004 og første kvartal 2005 hatt en klar reduksjon. Det er grunn til å anta at sentrale faktorer bak sykefraværsreduksjonen har vært tre-partssamarbeidet gjennom Intensjonsavtalen for et inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen), samt de regelendringer i retning aktivitet og individuell tilrettelegging, som det har vært enighet om i tilknytning til dette arbeidet. Det fokus som har vært på arbeidsplassene som arena for å redusere fraværet, spesielt under IA-avtalens siste periode har vært helt sentralt. I det videre arbeidet vil det være en utfordring å bidra til at målet om et inkluderende arbeidsliv og IA-arbeidet settes i sammenheng med virksomhetenes systematiske HMS-arbeid på en måte som gjør at IA-arbeidet og det generelle helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet gjensidig kan styrke hverandre. Dette vil kunne gi et vesentlig bidrag til arbeidet med å redusere langtids sykefravær og utstøtingen fra arbeidslivet.

Årsakssammenhengene bak sykefravær og utstøting for eksempel i form av uføretrygding kan være både sammensatte og komplekse. Det er imidlertid klart at arbeidsrelaterte belastninger i mange sammenhenger kan være årsak eller medvirkende årsak, og at arbeidsplassene kan og bør være en sentral arena for å forebygge utstøting. Kunnskap om disse arbeidsrelaterte forholdene er derfor viktig. Det finnes relativt mye data, dokumentasjon og kunnskap om helse og levekår. Det finnes også en god del data og dokumentasjon om norsk arbeidsliv, arbeidsmiljø og forholdene på arbeidsplassen. Eksisterende registre, data og undersøkelser om helse og utstøting på den ene siden og eksponeringer og arbeidsmiljøforholdene i norsk arbeidsliv, bransjer og virksomheter på den andre, er imidlertid i altfor liten grad koblet og sett i sammenheng. Utviklingen av et bedre nasjonalt overvåkings- og dokumentasjonssystem for arbeid og helse og arbeidsmiljø er en viktig oppgave i årene fremover. Systemet skal gi virksomhetene, partene og myndighetene et langt bedre kunnskapsgrunnlag for å vurdere utviklingen over tid og prioritere innsatsen.

Økende krav til lønnsomhet på kort sikt og skjerpet konkurranse, også internasjonalt, skaper behov for raskere omstillingstakt i næringslivet. Slike omstillinger er stadig oftere nødvendige for at næringslivet skal kunne skape verdier og sikre arbeidsplasser over tid. Økende krav til ansattes kompetanse, kapasitet og omstillingsevne kan oppleves både positivt og negativt. Økt kompetanse i ledelsen, økt innsats for helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplassen og oppfyllelse av intensjonene i avtalen om et inkluderende arbeidsliv, er nødvendige forutsetninger for å gjøre virksomheter flinkere til både å omstille virksomheten og samtidig ivareta medarbeiderne.

Petroleumsvirksomheten gir særskilte utfordringer. Hendelser og ulykker kan få dramatiske følger både for mennesker, miljøet og materielle verdier. Det er etablert et system for å overvåke endringer i risikonivået på norsk sokkel slik at aktørene og myndighetene kan målrette innsatsen for å oppnå forbedringer. Tre alvorlige hendelser med store potensielle konsekvenser gav alene det største risikobidraget i 2004, slik at den samlede risiko for tap av liv ved storulykker dermed viste en negativ tendens. Disse hendelsene er blitt gransket både av myndighetene og av aktørene, og det er iverksatt tiltak med sikte på bedre styring av aktiviteter som har stort risikopotensial. Det positive er at det systematiske arbeidet med å redusere antall hendelser som kan utvikle seg til storulykker, har gitt positive resultater, slik at bidraget fra øvrige hendelser med storulykkespotensial viser en reduksjon eller et stabilt nivå.

Som et ledd i arbeidet med å beskrive utviklingen av risikobildet, vil også arbeidsulykker, arbeidsbetinget sykdom og utstøting bli sentrale tema. Utfordringen er å sikre at petroleumssektoren forblir en foregangsnæring som skaper verdier for samfunnet gjennom bevisst satsing på kvalitet, kunnskap og kreativitet, og som driver virksomheten basert på en målsetting om kontinuerlig forbedring.

Bevisste destruktive handlinger er også en trussel som må ha større oppmerksomhet fordi petroleumsvirksomheten er sårbar og har stor internasjonal betydning.

Undersøkelser viser at en høy andel av norske virksomhetsledere er interessert i og opptatt av arbeidsmiljø. En kvalitativ undersøkelse tyder på at flere ledere ikke har tilstrekkelig kunnskap, særlig om forhold som vedrører psykososiale faktorer ved arbeidsplassen.

Mange norske arbeidstakere oppgir at de blir utsatt for mobbing, trakassering, uønsket seksuell oppmerksomhet eller lignende et par ganger i måneden eller oftere. Det har i liten grad vært fokus på hva som skjer når det mellommenneskelige samspillet på en arbeidsplass ikke fungerer støttende og beskyttende. Det er også en realitet at man i for stor grad har manglet kunnskap og verktøy for å håndtere det. Konsekvensene er alvorlige og mobbing kan føre både til psykiske og fysiske plager, sosial isolering og i verste fall utstøting fra arbeidslivet.

Dette er alvorlig og regjeringen ønsker å bidra til bekjempelse av mobbing gjennom en egen satsing med fokus på dette. Utfordringen er å kunne forebygge mobbing gjennom å bevisstgjøre og ansvarliggjøre aktørene på den enkelte arbeidsplass i samarbeid med partene.



Boks 6.7: Tiltak mot mobbing

Satsingen «Jobbing uten Mobbing» har i 2005 etablert et eget nettsted med informasjon om tiltak og arrangement under kampanjeperioden. Som ledd i satsingen vil det høsten 2005 bli lansert en rekke publikasjoner om kunnskap på området, om hvordan virksomheter og hjelpere best kan arbeide for å forebygge og håndtere mobbing, om roller og ansvar, samt om hvordan man kan utarbeide en bedriftsintern anti-mobbestrategi. En egen video skal produseres til bruk i opplæringsøyemed, samt to kampanjefilmer/«reklamefilmer» om mobbing, bl.a. til bruk i en senere TV-kampanje. Et regionalt nettverk for mobbeproblematikk i arbeidslivet skal sikre samarbeid, koordinering av aktiviteter og gjensidig læring i de fylkeskommunale HMS-nettverkene. Et pilotprosjekt er også i gangsatt for å hjelpe en gruppe utvalgte virksomheter med å sette mobbing på dagsorden i forbindelse med det systematiske HMS-arbeidet.

Planlagte tiltak under «Jobbing uten Mobbing» i 2006:

En TV-kampanje skal gjennomføres våren 2006 for å skape oppmerksomhet om mobbeproblemet, samt markedsføre nettstedet. En stor konferanse vil bli arrangert i juni 2006, som oppfølging av «kick off» i 2004. Etatsopplæring vil bli gjennomført i Arbeidstilsynet og trygdeetaten, og kurs om mobbing i arbeidslivet rettet mot verneombud, tillitsvalgte, personalansvarlige og ledere vil bli gjennomført. To nye publikasjoner vil bli lansert.


Økt arbeidsinnvandring etter EØS-utvidelsen har først og fremst gitt et positivt bidrag til norsk arbeidsliv. Regjeringen er opptatt av at alle som arbeider i Norge skal ha verdige og forsvarlige lønns- og arbeidsvilkår. Regjeringen ser at det særlig i forhold til utsendte arbeidstakere, dvs. arbeidstakere som kommer til Norge som ledd i tjenesteyting, er utfordringer knyttet til såkalt sosial dumping, kanskje særlig innenfor enkelte bransjer.

Lov om allmenngjøring av tariffavtaler er et virkemiddel som står til disposisjon for arbeidslivets parter, dersom det avdekkes at utenlandske arbeidstakere har uakseptable lønns- og arbeidsvilkår. Bestemmelsene i arbeidsmiljølovgivningen om helse, miljø og sikkerhet samt arbeidstid gjelder for alle som arbeider i Norge, og Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet skal føre tilsyn med at reglene overholdes. I forbindelse med EØS-utvidelsen 1. mai 2004 fikk Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet også i oppgave å føre tilsyn med arbeidstakeres lønns- og arbeidsvilkår når det er utstedt arbeids- eller oppholdstillatelse etter utlendingsloven og når det er fastsatt forskift om allmenngjøring etter lov om allmenngjøring av tariffavtaler. I tråd med Regjeringens forslag er det blitt bevilget ekstra midler til ytterligere oppfølging av dette området i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2005.

Lov om allmenngjøring ble vedtatt i 1994 og ble tatt i bruk først i 2004 / 2005 da tariffnemnda fattet to allmenngjøringsvedtak hhv. for petroleumsvirksomheten på land og i bygg- og anleggsbransjen i Oslofjordregionen. I forbindelse med disse vedtakene og at Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet fikk et tilsynsansvar for vedtakene ble det varslet en evaluering av ordningen. Formålet med evalueringen er å se på hvordan ordningen kan gjøres mer effektiv. Etter innspill fra partene i arbeidslivet har Regjeringen vedtatt å sende forslag om bl.a. utvidet innsynsrett og utvidet byggherreansvar på bred høring.

Innen petroleumsvirksomheten er det viktig å styrke samarbeidet med andre olje/gass – nasjoners myndigheter. Spesielt er det viktig å få til et godt samarbeid med britiske myndigheter om like vilkår for drift i Nordsjøen.

Arbeidsmiljø- og sikkerhetsmyndighetene står således fremdeles overfor store utfordringer mht. å få virksomhetene til å arbeide systematisk og målrettet med forebyggende arbeidsmiljø- og sikkerhetsarbeid for å hindre utstøting og bidra til et mer inkluderende arbeidsliv. Myndighetene vil fortsette satsingen på de utfordringer og tema som står mest sentralt i denne sammenheng og legge særlig vekt på å få i gang/støtte opp under det engasjement og gode samarbeid som er etablert i virksomhetene. Myndighetene må kontinuerlig søke å finne den beste balansen ved bruk av både «gulrot og pisk» slik at det motiveres til den mest effektive innsatsen.

Mål og strategier

Med bakgrunn i ovennevnte tilstandsvurdering og utfordringer er det satt følgende overordnede mål på området:

Dette innebærer blant annet å arbeide med å:

Strategier og virkemidler

I arbeidet for å nå målene og møte aktuelle utfordringer, bruker arbeidsmiljømyndighetene virkemidlene tilsyn, informasjon/veiledning, regelverksutvikling, utvikling av kunnskap og dokumentasjon og samarbeid med partene i arbeidslivet.

Hovedstrategien for virkemiddelbruken er å sørge for at virksomhetene selv, gjennom systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid, forebygger ulykker og helseskade. Det er arbeidsgiver som har plikt til å sørge for at arbeidsmiljøet og sikkerheten er forsvarlig og tilfredsstillende. Arbeidstaker har rett og plikt til å medvirke i dette arbeidet.


Tilsyn og informasjon/veiledning

Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet fører tilsyn med at virksomhetene etterlever arbeidsmiljø- og sikkerhetslovgivningen. Selve tilsynsaktiviteten tar først og fremst sikte på å kontrollere om virksomheten har egne systemer og rutiner som sikrer at myndighetenes krav etterleves.

Myndighetenes tilsyn er risikobasert, det vil si at utpekingen av virksomheter og sikkerhetsrelevante forhold for tilsyn skjer på grunnlag av en vurdering av hvor og når risikoen for helseskader og ulykker er størst.

I petroleumsvirksomheten vektlegges det særskilte ansvar operatørene og rettighetshaverne har for å styre alle sider ved virksomheten slik at helse, miljø og sikkerhet blir forsvarlig ivaretatt og kontinuerlig forbedret. De øvrige aktørene har imidlertid også klare plikter og ansvar i forhold til regelverket, og Petroleumstilsynet vil avveie tilsynsinnsatsen mot den samlede gruppen av aktører.

Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet er også myndighetenes hovedkanal for informasjon og veiledning til virksomhetene.


Regelverksutvikling

Arbeidsmiljø- og sikkerhetslovgivningen utgjør det sentrale virkemiddelet for regulering av arbeidsgivere og arbeidstakeres rettigheter, plikter og atferd. Målet om at lovgivningen skal sikre en god balanse mellom arbeidstakernes behov for beskyttelse og virksomhetenes behov for fleksible løsninger, står sentralt ved regelverksutviklingen.

Den nye arbeidsmiljøloven som ble fremmet i Ot.prp. nr. 49 (2004-2005) og vedtatt etter behandling i Stortinget 6. juni, skal tre i kraft 1. januar 2006. Et inkluderende arbeidsliv og vern av arbeidstakernes helse og trygghet er lovens overordnede hensyn. Loven skal bidra til at flest mulig kan delta i yrkeslivet fram til normal pensjonsalder og at færrest mulig støtes ut til uførepensjon eller lignende. Skal denne målsettingen nås må tersklene inn til arbeidslivet senkes og tersklene ut av arbeidslivet heves. Lovens utvidelse av adgangen til midlertidig ansettelse er et viktig element i denne sammenheng ettersom det gir arbeidstakere mulighet til å vise sin kompetanse og opparbeide erfaring samtidig som det gjør det enklere og mindre risikofylt for virksomhetene å ansette nye medarbeidere. Målsettingen om å redusere utstøtningen gjenspeiles blant annet i lovens begrensning i adgangen til å arbeide svært lange arbeidsdager over lengre sammenhengende perioder, rett til fleksibel arbeidstid for alle arbeidstakere og økte krav til metode og systematikk i HMS-arbeidet. Likeverd, likestilling og vern mot diskriminering står videre sentralt, og dette gjenspeiles i flere nye bestemmelser, blant annet i bestemmelsen om fortrinnsrett for deltidsansatte til utvidet stilling.

Som en oppfølging av Ot.prp. nr. 49 (2004-2005) og Stortingets forutsetninger ved vedtakelsen av ny bestemmelse om varsling av kritikkverdige forhold på arbeidsplassen, har departementet iverksatt en utredning vedrørende ansattes ytringsfrihet. Formålet med utredningen er å komme fram til mulige tiltak som kan styrke ansattes ytringsfrihet og vern av varslere. Det tas sikte på å fremlegge forslag til lovendringer eller andre tiltak for Stortinget våren 2006.

Stortingets flertall ba i forbindelse med behandlingen av Ot. prp. nr. 49 (2004-2005) regjeringen ta initiativ til at partene i arbeidslivet setter seg sammen for å komme fram til en omforent definisjon av hvilke typer turnusordninger som er sammenliknbare med helkontinuerlige skiftordninger. Departementet har tatt initiativ til at det nedsettes en arbeidsgruppe med representanter fra de ulike berørte parter i arbeidslivet som sammen skal forsøke å komme fram til en omforent definisjon av sammenlignbart turnusarbeid.

«Regelhjelp.no» er en internettbasert regelverksveiviser som skal gjøre det enklere for små og mellomstore bedrifter å finne ut hvilke krav på HMS-området som er særlig viktig for dem. På bakgrunn av et pilotprosjekt i 2003 nedsatte Arbeids- og sosialdepartementet i 2004 et prosjekt med sikte på å gjøre veiviseren operativ for arbeidslivet. Prosjektet omfatter regelverket til etatene for næringslivsrettet tilsyn, dvs. Statens forurensningstilsyn, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Arbeidstilsynet, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon og Mattilsynet. Veiviseren skal være etablert for 10 bransjer i løpet av høsten 2005, og skal innen utgangen av 2007 bygges ut til å omfatte ca. 50 bransjer.

Det har siden 2002 vært arbeidet med forenkling av forskriftene til Arbeidstilsynet og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Målet for prosjektet har vært økt brukerorientering og forenkling i form av enklere regelverksstruktur og færre forskrifter på arbeidslivsområdet. I utgangspunktet har siktemålet vært et felles forskriftsverk for de to etatene, og det er utarbeidet et utkast til ny forskriftsstruktur, der ca. 100 forskrifter er redusert til seks. Justisdepartementet/DSB er etter en nærmere vurdering, kommet til at deres regelverk vil være vanskelig å innlemme i et felles forskriftsverk og samtidig nå målet om økt brukervennlighet. Arbeidet med en enklere forskriftsstruktur og færre forskrifter vil derfor bli videreført som separate prosjekter innenfor de respektive etaters forvaltningsområde.

Petroleumstilsynets rolle som koordinerende myndighet også for enkelte anlegg på land, medfører behov, og legger til rette for, utarbeidelse av regler som regulerer petroleumsvirksomheten på sokkelen og på land som en helhet. Ved utviklingen av dette nye regelverket er det viktig å utnytte sokkelregelverket og erfaringene med utarbeidelsen og håndhevingen av dette. Regelverksutviklingen må ha særlig fokus på risikohåndtering og nytte/kostvurderinger. Samtidig må det tas hensyn til de eventuelt særskilte forhold som gjelder for regulering av den landbaserte delen av virksomheten og reguleringen av annen virksomhet på land for øvrig. Nytt regelverk planlegges å tre i kraft 1. januar 2007.

Lønnsoppgjørene er partenes ansvar. Regjeringens bidrag er å sikre et rasjonelt rammeverk og en velfungerende organisasjon for håndteringen av tarifftvister i arbeidslivet. Dette omfatter for det første forvaltningsansvaret for arbeidstvistloven og lov om lønnsnemnd i arbeidstvister. Videre er det av sentral betydning å sørge for at Arbeidsretten, Riksmeklingsmannen og Rikslønnsnemnda, som er organene som er tillagt oppgaven med å løse de ulike typer tvister som kan oppstå i tilknytning til lønnsoppgjør og tariffavtaler, fungerer på en tilfredsstillende måte.

Kravet i selskapslovgivningen til at begge kjønn skal være representert i statsaksjeselskapenes, statsallmennaksjeselskapenes og statsforetakenes styrende organer trådte i kraft 1. januar 2004. Reglene innebærer at det også stilles krav til at begge kjønn er representert blant styremedlemmene som velges av og blant de ansatte. Departementet har hatt på høring et forslag til nærmere regler for hvordan valg av de ansattes representanter skal foregå for å ivareta dette kravet. Høringen ble avsluttet i slutten av august 2005, og de nye valgreglene vil bli fastsatt så raskt som mulig høsten 2005.


Kunnskaps- og dokumentasjonsutvikling

Med bakgrunn i behovet for bedre dokumentasjon om den arbeidsrelaterte helsesituasjonen og arbeidsmiljøutviklingen, arbeider arbeidsmiljø- og sikkerhetsmyndighetene med å bygge opp og nyttiggjøre seg kunnskap slik at aktørene på området får et godt grunnlag for utforming av politikk og strategi på området, samt bedre muligheter til måling og vurdering av oppnådde resultater. Planen er å utarbeide og etablere et nytt overvåkingssystem i regi av Statens arbeidsmiljøinstitutt og i samarbeid med Statistisk sentralbyrå, Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet. Dette helhetlige overvåkingssystemet utredes med sikte på oppstart i 2006. Videre skal det, som et ledd i Arbeidstilsynets nye organisering, etableres en egen dokumentasjons- og analyseenhet i det nye direktoratet i Trondheim. Denne enheten skal sette Arbeidstilsynet bedre i stand til å innhente, foredle og operasjonalisere kunnskap og erfaring fra interne og eksterne kilder, herunder det nye overvåkingssystemet ved Statens arbeidsmiljøinstitutt.

Arbeidet med å utvikle indikatorer som beskriver utviklingen av risikonivået i petroleumsvirksomheten på norsk sokkel skal videreføres. I tillegg skal arbeidet med å dokumentere arbeidsmiljøsituasjonen og utviklingen i den arbeidsrelaterte helsesituasjonen innen petroleumsvirksomheten videreutvikles som ledd i det ovennevnte nye overvåkings- og dokumentasjonssystemet i regi av Statens arbeidsmiljøinstitutt.


Samarbeid med partene i arbeidslivet

Samarbeid, informasjon og medvirkning i forhold til partene i arbeidslivet ses som en viktig forutsetning for å utvikle og forankre gode og balanserte løsninger på de utfordringer arbeidslivet står overfor. I tillegg til partenes deltakelse i offentlige utvalg, høringer og involvering i forbindelse med større satsinger og lignende, er det etablert faste møtearenaer, herunder Arbeidslivspolitisk råd for overordnede politiske spørsmål. Videre er det etablert faglige råd for Arbeidstilsynet og Statens arbeidsmiljøinstitutt samt det partsammensatte Sikkerhetsforum for HMS og regelverk i petroleumsvirksomheten.


Samarbeid og modernisering på myndighetssiden

Det gjennomføres egne satsinger for bedre effektivitet og modernisering på myndighetssiden. Regjeringen har besluttet en ny organisering av Arbeidstilsynet for å skape en mer utadrettet etat som i sterkere grad skal bidra til et inkluderende arbeidsliv. Omorganiseringsprosessen pågår og skal sluttføres i løpet av høsten 2006. Direktoratet for arbeidstilsynet åpnet sine nye lokaler i Trondheim i august 2005. Dette markerer startpunktet for oppbyggingen av den nye etaten. Se nærmere om dette under kap. 0640 Arbeidstilsynet.

Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet er begge tildelt koordineringsroller i den samlede HMS- tilsynsvirksomheten. Arbeidet med å videreutvikle og synliggjøre disse rollene blir viktig.


Særskilte satsingsområder

Ved sin behandling av St. melding nr. 47 (2002-2003) om gransking av pionerdykkernes forhold i Nordsjøen, bad Stortinget regjeringen å komme tilbake med en gjennomgang av hvordan dykking organiseres på norsk sokkel i dag, jf. anmodningsvedtak nr. 256 (2003-2004) og Innst.S. nr. 238 (2004-2005).

Regjeringen tar sikte på en redegjørelse om dette i den kommende HMS-meldingen som Stortinget bad om i forbindelse med sin behandling av St.meld. nr. 7 (2001-2002) om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten. Det tas sikte på å fremme den nye meldingen våren 2006 ( jf. stortingsbehandling 13. juni 2005, Innst.S. nr. 238 (2004-2005)).

Som følge av Stortingets behandling av Innst.S. nr. 238 (2004-2005) 13. juni 2005 bad Arbeids- og sosialdepartementet Petroleumstilsynet om å invitere organisasjonene i Sikkerhetsforum til å utpeke representanter til deltakelse i en arbeidsgruppe som skal komme med innspill til arbeidet med stortingsmeldingen mht. spørsmålet om hvordan dykkingen organiseres på norsk sokkel i dag. Denne arbeidsgruppen ble opprettet sommeren 2005.


Fjerning, opphugging og gjenvinning av utrangerte oljeplattformer

Det har våren 2005 blitt satt fokus på arbeidsmiljørisiko i forbindelse med skroting av utrangerte oljeplattformer. Arbeidsmiljø- og sikkerhetsmyndighetene vil prioritere oppfølgingen av denne virksomheten. Det er bl.a. etablert et samarbeid mellom Arbeidstilsynet, Petroleumstilsynet og Sjøfartsdirektoratet for å koordinere arbeidet med å skaffe oversikt over og ivareta de forskjellige problemstillingene knyttet til HMS-risiko som kan oppstå ved dette arbeidet.


Lønnsgarantiordningen

For å få til en mer effektiv og brukervennlig lønnsgarantiordning, har Regjeringen bestemt seg for å overføre dette området fra Direktoratet for arbeidstilsynet til Aetat fra 1. januar 2007. Sammen med forenklinger i regelverk og saksbehandling vil dette kunne føre til at arbeidstakere som rammes av konkurs, raskere kan få utbetalt lønnsgarantimidler enn i dag. Innenfor rammen av dette arbeidet legges det opp til at hovedtyngden av saksbehandlingen skal foregå i Vardø.


Miljøpolitikk for arbeidsmiljø- og sikkerhetsområdet

Arbeidsmiljø- og sikkerhetsmyndighetene har få egne mål knyttet til ytre miljø. Det legges imidlertid til grunn at innsatsen på arbeidsmiljø- og sikkerhetsområdet i mange tilfeller vil kunne ha en positiv virkning. Særlig gjelder dette sikkerhetstiltakene i petroleumsvirksomheten som i høy grad bidrar til å forebygge skader på det ytre miljøet. Det er arbeidsgiver som har plikt til å sørge for at arbeidsmiljøet og sikkerheten er forsvarlig og tilfredsstillende. Arbeidstaker har rett og plikt til å medvirke i dette arbeidet. Myndighetene skal bidra til at virksomhetene ivaretar sitt ansvar. Det vises til nærmere omtale under de aktuelle kapitler.

Kap. 0640 Arbeidstilsynet (jf. kap. 3640)

 

 

 

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2004

Saldert budsjett 2005

Forslag 2006

01

Driftsutgifter

288 207

296 900

303 600

22

Flyttekostnader , kan overføres

1 594

29 000

33 100

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold , kan overføres

3 501

3 800

3 100

 

Sum kap 0640

293 302

329 700

339 800


Allmenn omtale og hovedmål

Arbeidstilsynet er en forebyggende etat. Etatens overordnede mål er å bidra til å forebygge helseskader og fremme et inkluderende arbeidsliv. Arbeidstilsynets rolle er å bidra til at arbeidsmiljølovens bestemmelser blir fulgt opp i virksomhetene. Hovedstrategien er å sørge for at virksomhetene, gjennom systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid, selv forebygger ulykker og helseskader. Etaten konsentrerer sin innsats om de arbeidsmiljøforholdene som vurderes som de viktigste når det gjelder å forebygge utstøtning fra arbeidslivet, det vil si påvirkning som fører til psykisk helseskade, helseskadelige ergonomiske forhold, helseskadelig kjemisk og biologisk påvirkning samt alvorlig ulykkesrisiko.

Den store utfordringen for Arbeidstilsynet i årene fremover er å bidra til å mobilisere virksomhetene i arbeidet for et godt og inkluderende arbeidsliv, og derigjennom bidra til å forebygge utstøting av arbeidstakerne. På denne måten vil Arbeidstilsynet aktivt medvirke til at målene i intensjonsavtalen mellom myndighetene og arbeidslivets parter om et mer inkluderende arbeidsliv kan bli nådd.

Rapport

Omstilling og omorganisering

På bakgrunn av et omfattende evaluerings- og omstillingsprosjekt ble det våren 2004 besluttet å omorganisere Arbeidstilsynet. Ytre etats 11 distrikter er omdannet til 7 regioner, og alle operative ressurser overføres fra direktoratet til regionene for å styrke den utadrettede innsatsen. Den nye organiseringen skal videre legge bedre til rette for oppbygging og deling av kunnskap. Etaten har i 2004 og 2005 arbeidet med å forberede iverksettelsen av denne nye organiseringen.

Etatens nye strategiske plan for perioden 2004 – 2007 ble ferdigstilt høsten 2004, og innebærer blant annet økt fokus på utfordringer knyttet til muskel-, skjelett- og psykososiale lidelser; samt på de organisatoriske bakenforliggende årsaker til arbeidsmiljøproblemene. Det er også besluttet at etatens veiviser- og premissgiverroller skal gis høyere prioritet.

Ved behandling av St.meld. nr. 17 (2002–2003) Om statlige tilsyn gav Stortinget tilslutning til Regjeringens forslag om å flytte Direktoratet for arbeidstilsynet til Trondheim i løpet av 2004–2006. Ny assisterende direktør ble tilsatt høsten 2004 og vil overta som direktør fra 1. januar 2006. Samtidig vil Arbeidstilsynet ledes fra Trondheim fra dette tidspunkt. Arbeidstilsynet har i tråd med etatens flytteplan åpnet nytt kontor i Trondheim i august 2005. Høsten 2005 og i 2006 skal det etter planen arbeides med oppbemanning i Trondheim og regionskontorene samtidig som driften avvikles i Oslo.

Tema i tilsynet

Basert på vurderinger av hvilke arbeidsmiljøforhold som utgjør størst risiko mot arbeidstakeres helse har Arbeidstilsynet utpekt følgende satsingsområder: psykisk helse, ergonomiske forhold, kjemisk og biologisk påvirkning og alvorlig ulykkesrisiko.

Selve tilsynsvirksomheten organiseres som kampanjer og utvalgte satsinger samt enkelttilsyn og hendelsesbasert tilsyn (eksempelvis ulykker).

I 2004 var organisatoriske og psykososiale risikoforhold tema i ca. 34 pst. av de gjennomførte tilsynene, mens ergonomi inngikk som sentralt tema i ca. 21 pst. av tilsynsbesøkene. Tilsvarende var kjemiske risikoforhold hovedtema i ca. 17 pst. av tilsynene. Ca. 35 pst. av etatens tilsyn hadde teknisk sikkerhet som hovedtema, og ulykker er registrert som tema for ca. 21 pst. av tilsynsbesøkene.

Det er gjennomført en landsdekkende tilsynskampanje, «Rett hjem», rettet mot hjemmetjenesten i kommunene der det ble fokusert på forhold knyttet til ergonomi og psykososialt arbeidsmiljø. Resultater fra tilsynet av kampanjen viste blant annet at tidspress, tunge løft, uheldige arbeidsstillinger og vold eller trusler om vold ble opplevd som et problem. Resultatene fra oppfølgingstilsyn i en senere fase av kampanjen viste imidlertid at andelen av enhetene som arbeidet systematisk for å redusere tidspress da var økt.

Resultatene fra oppfølging av tilsynskampanje rettet mot frisørbransjen viser at det siden forrige kampanje på 90- tallet, kan spores en viss forbedring i form av større bevissthet om tema som luftveisplager og hudproblemer, men fremdeles er det gjennomgående mangel på systematiske aktiviteter i virksomhetene.

Videre ble det gjennomført en kampanje rettet mot kjemisk helsefare i bilverksteder, grafisk industri, verkstedindustri, mekanisk industri og armert herdeplast industri.

I 2004 ble informasjon og veiledning med særlig relevans for arbeidet med å skape et mer inkluderende arbeidsliv (IA) integrert i et økende antall av etatens tilsyn, blant annet ble det informert om virksomhetenes plikt til oppfølging av sykemeldte og tilrettelegging for arbeidstakere med redusert funksjonsevne, om IA-samarbeidet generelt og fordelene ved å inngå IA-avtale.

Arbeidstilsynet har i samarbeid med partene, i 2004 utarbeidet en plan for forebygging og håndtering av mobbing i arbeidslivet. Prosjektet er utviklet som en del av innsatsen for inkluderende arbeidsliv, og skal gjennomføres i årene 2004-2007. Fokuset for satsingen er å gjøre aktørene på den enkelte arbeidsplass i stand til å forebygge og håndtere mobbing og trakassering.

Tilsynsomfang

I 2004 disponerte Arbeidstilsynet 5 218 ukeverk til tilsynsaktiviteter rettet mot virksomhetene. Etaten gjennomførte 13 252 tilsyn i enkeltvirksomheter. Tilsvarende tall for 2003 var 4 977 ukeverk og 11 863 tilsyn. Tallene viser at en stadig større del av etatens ressurser rettes mot tilsyn og annen utadrettet virksomhet.

Regelverksutvikling

Det har siden 2002 vært arbeidet med forenkling av forskriftene til Arbeidstilsynet og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Målet for prosjektet er økt brukerorientering og forenkling i form av enklere regelverksstruktur på arbeidslivsområdet, jf. omtale under programkategorien i avsnittet «Strategier og virkemidler – Regelverksutvikling».

Arbeidstilsynet deltar aktivt i prosjektet regelhjelp.no som tar sikte på å styrke den bransjerettede informasjonen blant små og mellomstore virksomheter. I første omgang er prosjektet begrenset til 10 utvalgte bransjer, men skal deretter utvides til å omfatte 50 bransjer innen utgangen av 2007.

Arbeidstilsynets koordineringsrolle

Arbeidet med å legge til rette for koordinering av det virksomhetsrettede HMS-tilsynet har vært prioritert både mellom de ulike tilsynsetatene og internt i Arbeidstilsynet. Etatenes felles tilsynsdatabase er videreutviklet.

Andre innsatsområder

Arbeidstilsynets tilsynsaktivitet i perioden etter røykelovens ikrafttredelse avdekket en del brudd på loven på serveringssteder. Etter den første innføringsfasen har tilsyn med denne loven blitt integrert i det ordinære risikobaserte tilsynet med bransjen.

Etaten har gjennomført noe tilsyn med universiteter og høyskoler i 2004. I tilsynene skjer både en oppfølging av arbeidsmiljølovens bestemmelser for de ansatte og de kravene som er stilt til studenters læringsmiljø.

Arbeidstilsynet har ansvar for å føre tilsyn med at vilkårene for arbeids-/oppholdstillatelse følges i virksomhetene og at lønns- og arbeidsvilkår som følger av forskrifter om allmenngjøring av tariffavtaler etterleves. Fra distriktene rapporteres det i økende grad om problemstillinger knyttet til arbeidsmiljø og arbeidsvilkår for arbeidstakere fra de nye EØS-landene. Dette gjelder særlig bygg- og anleggsbransjen, men også andre bransjer som landbruk, renhold, transport, hotell- og restaurant, samt deler av industrien. Arbeidstilsynet gjennomførte i begynnelsen av mai 2005 en landsomfattende kampanje rettet mot bygg- og anleggsbransjen der de særlig så på lønn, arbeidskontrakter og HMS for utenlandske arbeidstakere. Informasjonsvirksomheten overfor utenlandske arbeidstakere, samt norske arbeids- og oppdragsgivere som benytter utenlandsk arbeidskraft har også blitt betydelig styrket. For øvrig vises det til redegjørelsen i Nasjonalbudsjettet.

Lønnsgarantiordningen

I tråd med Regjeringens beslutning om overføring av statlige arbeidsplasser til Vardø, ble det i mars 2003 etablert et avdelingskontor for lønnsgarantibehandling med fem saksbehandlere i Vardø. Det ble samtidig bestemt at det etter en evaluering av om man har klart å etablere en velfungerende enhet med kvalifisert fagpersonale i Vardø, skal legges til rette for at hele ordningen kan flyttes innen utgangen av 2006. På denne bakgrunn fikk departementet overlevert en evalueringsrapport fra ECON Analyse i januar 2005. Evaluering av hvordan ordningen har fungert viser at det kan være en utfordring å få tilstrekkelig stabil arbeidskraft med nødvendig juridisk kompetanse i Vardø. For å få en best mulig fungerende ordning med stor representasjon i Vardø mener ECON at det er nødvendig med en samhandling mellom enheten i Vardø og en annen enhet plassert i et område med et større arbeidsmarked for denne typen kompetanse.

Parallelt med ECON-rapporten har det vært arbeidet med en forbedring og forenkling av lønnsgarantiordningen, med sikte på at arbeidstakerne skal få dekket lønnskravene raskere enn i dag.

På bakgrunn av ECON-rapporten og de ovennevnte vurderinger vedr. regelverket har Regjeringen bestemt seg for å overføre lønnsgarantiordningen fra Direktoratet for arbeidstilsynet til Aetat fra 1. januar 2007. Hovedpoenget med å overføre lønnsgarantiordningen til, er at arbeidstakere som rammes av konkurs, raskere kan få utbetalt lønnsgarantimidler enn i dag. Dette kan skje gjennom en forenkling av regelverket og en forvaltning som ligger nær opp til de økonomiske ytelsene Aetat allerede forvalter. Regjeringens beslutning innebærer at hovedtyngden av saksbehandlingen skal foregå i Vardø, noe som vil kunne innebære en fordobling av bemanningen i forhold til dagens nivå. Behandlingen av lønnsgarantisaker vil ved overføringen til Aetat være samlet i en etat og bidra til mer brukervennlig saksbehandling, jf. for øvrig programkategoriomtalen. Forslag til regelverksforenklinger er beskrevet under programområde 33.30 Arbeidsliv, Kap. 2542 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs m.v.

Resultatmål

Arbeidstilsynets prioriteringer med hensyn til arbeidsmiljøforhold og virkemiddelbruk skal, målt på lengre sikt, resultere i at:

Arbeidstilsynet har utviklet indikatorer knyttet til resultater av etatens arbeid, produktivitet, brukerservice og brukertilfredshet, læring og utvikling og medarbeidertilfredshet slik at det på lengre sikt i større grad kan måles om etaten når sine langsiktige mål.

For å nå hovedmålene og resultatmålene skal Arbeidstilsynet i 2006 blant annet gjøre følgende:

Budsjettforslag for 2006

Fra 2006 innføres en nettoordning for budsjettering og regnskapsføring av merverdiavgift for statsforvaltningen. Merverdiavgift for kjøp av varer og tjenester er beregnet til å være ca. 16,1 mill. kroner som fordeler seg med 11,4 mill. kroner under post 01 Driftsutgifter, 3,9 mill. kroner under post 22 Flyttekostnader og 760 000 kroner under post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold. Bevilgningsforslagene er redusert med disse beløpene.

Post 01 Driftsutgifter

Arbeidstilsynet hadde pr. 1. mars 2005 en bemanning tilsvarende 482 årsverk, fordelt på direktorat og distriktskontor med henholdsvis 144 og 338 årsverk. Bevilgningen dekker lønns- og driftsutgifter til direktoratet og distriktskontorene og skal finansiere tilsyn, informasjon, behandling av søknader, klager og dispensasjoner, forvaltning av lønnsgarantiordningen, regelverksarbeid og internasjonalt arbeid. Bevilgningen er foreslått styrket med 15 mill. kroner til ytterligere styrking av innsatsen mot sosial dumping og gjennomføring av etatens omstilling og regionalisering.

Bevilgningen er foreslått nedjustert med 0,5 mill. kroner som et resultat av en ny vurdering av behovet for overføring av ressurser til kap. 0642 Petroleumstilsynet i forbindelse med overføring av ansvaret for tilsyn med landanlegg i Petroleumsvirksomheten fra Arbeidstilsynet til Petroleumstilsynet fra 1. januar 2004. Det ble i statsbudsjettet for 2004 overført 0,6 mill. kroner fra Arbeidstilsynet til dette formålet.

Bevilgningen foreslås nedjustert med 1 mill. kroner for overføring til Barne- og familiedepartementet i forbindelse med opprettelse av Likestillings- og diskrimineringsombudet.

Bevilgningen foreslås nedjustert som en konsekvens av nedjustert inntektsanslag for bladet Arbeidervern under kap. 3640, post 01 Diverse inntekter.

Det foreslås at bevilgningen kan overskrides mot tilsvarende merinntekt under kap. 3640, postene 01, 06 og 07, jf. forslag til romertallsvedtak.

Det er innarbeidet 3,5 mill. kroner i økning til dekning av merutgiftene i forbindelse med lønnsoppgjøret i 2005.

I alt foreslås bevilget 303,6 mill. kroner for 2006.

Post 22 Flyttekostnader, kan overføres

Ved behandling av St.meld. nr. 17 (2002-2003) Om statlige tilsyn gav Stortinget tilslutning til Regjeringens forslag om å flytte Arbeidstilsynet til Trondheim i løpet av 2004-2006. Stortingets beslutning var basert på at de berørte tilsynene skulle tilføres økonomiske ressurser som sikret opprettholdelse av ordinær virksomhet i flytte- og omstillingsperioden og ved at flytteutgiftene ble dekket av særskilte bevilgninger i tillegg til tilsynenes driftsbevilgninger.

Det foreslås bevilget 33,1 mill. kroner for 2006.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Bevilgningen skal dekke utstyrsanskaffelser.

Det foreslås bevilget 3,1 mill. kroner for 2006.

Kap. 3640 Arbeidstilsynet (jf. kap. 640)

 

 

 

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2004

Saldert budsjett 2005

Forslag 2006

01

Diverse inntekter

1 221

1 800

1 360

04

Kjemikaliekontroll, gebyrer

 

4 500

4 640

05

Tvangsmulkt

7 410

1 600

1 650

06

Refusjoner

5 036

 

 

07

Byggesaksbehandling, gebyrer

12 115

14 000

14 450

15

Refusjon arbeidsmarkedstiltak

108

 

 

16

Refusjon fødselspenger/adopsjonspenger

2 532

 

 

18

Refusjon sykepenger

8 246

 

 

 

Sum kap 3640

36 668

21 900

22 100


Post 01 Diverse inntekter

Posten omfatter i hovedsak abonnements- og annonseinntekter knyttet til tidsskriftet Arbeidervern. Bevilgningen er foreslått redusert med 0,5 mill. kroner relatert til svikt i abonnementsinntektene. Tilsvarende er bevilgning under kap. 0640, post 01 Driftsutgifter foreslått parallelt nedjustert.

Post 04 Kjemikaliekontroll, gebyrer

Posten omfatter inntekter fra gebyrer i forbindelse med kjemikaliekontroll.

Post 05 Tvangsmulkt

Inntektene under denne posten omfatter innkrevd tvangsmulkt som virksomheter er blitt ilagt pga. manglende oppfølging av pålegg fra Arbeidstilsynet.

Post 07 Byggesaksbehandling, gebyrer

De konkrete tjenester Arbeidstilsynet utfører for virksomhetene ved byggesaksbehandling etter arbeidsmiljølovens § 19, gebyrfinansieres og inntektene føres på denne posten.

Kap. 0642 Petroleumstilsynet (jf. kap. 3642)

 

 

 

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2004

Saldert budsjett 2005

Forslag 2006

01

Driftsutgifter

121 473

125 000

133 200

21

Spesielle driftsutgifter

17 354

13 000

13 400

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold , kan overføres

1 494

1 500

1 200

 

Sum kap 0642

140 321

139 500

147 800


Allmenn omtale

Petroleumstilsynet ble opprettet 1. januar 2004 som følge av delingen av Oljedirektoratet. Petroleumstilsynet skal bl.a. koordinere tilsynet med petroleumsvirksomheten på norsk kontinentalsokkel og enkelte anlegg på land. Det nye ansvarsområdet omfatter anleggene på Kårstø, Sture, Kollsnes, Mongstad, Tjeldbergodden, Melkøya, raffineriet på Slagentangen, det integrerte landanlegget for Ormen-Lange, samt eventuelle nye anlegg av slik type. Petroleumstilsynet er lokalisert i Stavanger.

St.meld. nr. 7 (2001-2002) beskriver hvordan forbedringen på området helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten hadde vist en utflatende tendens frem mot 2002. På enkelte områder var utviklingen negativ. Myndighetenes overordnede mål er forbedring av helse, miljø og sikkerhet og at de som har ansvaret i virksomheten gjennomfører nødvendige tiltak. Dette målet har dannet den overordnede føring for Petroleumstilsynets prioriteringer og virksomhet i 2004.

Neste stortingsmelding om sikkerhet i petroleumsvirksomheten skal legges frem for Stortinget våren 2006.

Rapport

Den årlige rapporten om risikonivået på sokkelen viser at risikoen for storulykke økte i 2004. Den største enkelthendelsen som bidrar til denne konklusjonen er gassutblåsningen på Snorre-feltet i slutten av november. En rekke andre indikatorer i beregningen av risikoutviklingen viser imidlertid en bedring, slik at det samlet sett likevel er grunn til å tro at dette er begynnelsen på en positiv utvikling som resultat av flere år med systematisk innsats. Risikorapporten viser imidlertid også at det fortsatt er store utfordringer på helse-, miljø- og sikkerhetsområdet som krever videre innsats.

Det inntraff ingen dødsulykker innenfor Petroleumstilsynets myndighetsområde i 2004. Videre har det heller ikke skjedd ulykker som har ført til betydelig miljøskade. Det inntraff enkelte hendelser som utpeker seg ved at de med et litt annerledes forløp kunne fått fatale følger, og som til dels hadde betydelige økonomiske konsekvenser.

Petroleumstilsynet har gjennom en samlet, prioritert innsats lagt grunnlaget for å oppnå større bevissthet i industrien om nødvendigheten av å ha oppmerksomhet rettet mot de bakenforliggende prestasjoner og årsakssammenhenger som bidrar til sikker virksomhet.

Petroleumstilsynet har hatt følgende resultatmål og oppnådd følgende effekter på sikkerhetsområdet i 2004:

Resultatmål 1: Bidra til å redusere risikonivået i petroleumsvirksomheten til havs

Gjennom den årlige rapporten om risikonivået på norsk sokkel har Petroleumstilsynet etablert en metode for å beskrive utviklingen i risikonivået på en måte som arbeidsgivere, arbeidstakere og myndigheter er enige om. De årlige rapportene gir klare føringer for å gripe fatt i de kritiske utfordringer, som for 2004 har vært gasslekkasjer, brønnspark og strukturskader på flyttbare innretninger.

I løpet av 2004 har Petroleumstilsynet gransket tolv hendelser som førte til, eller kunne ha ført til, alvorlige konsekvenser. Disse granskningene, sammen med annet tilsyn, har tilført Petroleumstilsynet betydelig kunnskap om årsakssammenhenger og om aktørenes etterlevelse av regelverkskrav.

Videre har Petroleumstilsynet i 2004 gjennomført over 300 tilsynsaktiviteter på en rekke faglige områder, på forskjellige organisatoriske nivåer og i ulike faser av virksomheten.


Resultatmål 2: Bidra til å ivareta HMS i endrings- og omstillingsprosesser

Petroleumstilsynet har i 2004 også ført tilsyn med selskaper som gjennomfører større organisasjonsendringsprosesser. Det kan konstateres at selskapene gjennom dette er kommet til en større grad av erkjennelse av viktigheten og nødvendigheten av å vurdere konsekvensene for helse-, miljø- og sikkerhet som en integrert del av endringsprosessene.


Resultatmål 3: Bidra til å skape en god HMS-kultur i industrien

Med utgangspunkt i en omfattende prosess med både næringen og forskningsmiljøer har Petroleumstilsynet fått fram en felles forståelse av hva HMS-kultur innebærer for sikker virksomhet i forhold til mennesker, miljø og økonomiske verdier, både på kort og lang sikt.


Resultatmål 4: Etablere hensiktsmessig regelverk og rammer for virksomheten

Petroleumstilsynet har i 2004 lagt grunnlaget for å utvikle et helhetlig regelverk som skal gjelde for petroleumsvirksomhet på land og på kontinentalsokkelen. Det er gjennomført en brukerundersøkelse som et viktig element i det forberedende arbeidet.

Ordningen med «Samsvarsuttalelse» for flyttbare boreinnretninger gir nå gode resultater i form av økt ansvarliggjøring av eier/reder. Petroleumstilsynet igangsatte i 2004 arbeidet med å utvikle ordningen til å omfatte flere typer flyttbare innretninger.


Resultatmål 5: Etablere og operasjonalisere tilsyn med petroleumsvirksomheten på land

I tilsynet med landanleggene har Petroleumstilsynet tatt utgangspunkt i og videreutviklet tidligere praksis fra Arbeidstilsynet og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap blant annet for å unngå unødige ulemper for industrien som følge av endringen i myndighetsansvaret. I likhet med tilsynet på sokkelen har Petroleumstilsynet lagt til grunn et risikobasert tilsyn med anleggene på land. Det er lagt vekt på å synliggjøre bedriftenes ansvar for selv å påse samsvar med regelverkskrav som den grunnleggende forutsetningen for en myndighetsutøvelse basert på rammestyring av virksomheten.


Resultatmål 6: Videreutvikle en helhetlig tilnærming til utfordringene på sokkelen og på land

Petroleumstilsynet har i 2004 fått klarlagt forskjeller mellom virksomhet på land og på sokkel når det gjelder drift, kultur og teknologi, og har dermed fremskaffet et godt grunnlag for regelverksutvikling og tilsyn med tilhørende prioriteringer og disponering av ressurser. Samtidig er det blitt etablert et grunnlag for å se anlegg på sokkelen og på land i sammenheng.

Det er igangsatt et arbeid med å utvikle avtaler med relevante myndigheter for å avklare roller, ansvar og plikter dem imellom innenfor Petroleumstilsynets nye myndighetsområde på landanlegg.


Resultatmål 7: Bidra til å samarbeide om HMS nasjonalt og internasjonalt

Petroleumstilsynet har bidratt til å effektivisere nordsjølandenes myndighetsutøvelse på helse-, miljø- og sikkerhetsområdet gjennom samarbeidet i North Sea Offshore Authorities` Forum (NSOAF). Tilsynet har også deltatt i International Regulators` Forum (IRF), som er et globalt myndighetsforum hvor det utveksles synspunkter og drøftes mulige felles tiltak på viktige områder innenfor helse-, miljø- og sikkerhet. Videre deltar Petroleumstilsynet også i bilateralt samarbeid med andre sokkelmyndigheter i Nord-Europa, og har i 2004 blant annet bidratt i gjensidig faglig utvikling på fagområdet bore- og brønnteknologi.

Resultatmål 2006

Petroleumstilsynet skal:

Budsjettforslag for 2006

Post 01 Driftsutgifter

Petroleumstilsynet hadde pr. 1. mars 2005 en bemanning tilsvarende 145 årsverk. Bevilgningen dekker lønns- og driftsutgifter for etaten og skal finansiere tilsyn, regelverksarbeid, informasjon, internasjonalt arbeid m.m.

Bevilgningen foreslås økt med 10 mill. kroner til nye tilsynsoppgaver rettet mot sosial dumping, intensivert tilsyn med landanleggene, videreutvikling av Petroleumstilsynets koordineringsrolle samt å etablere og utvikle et fagmiljø innen sikkerhetsøkonomi.

I tillegg er 0,5 mill. kroner foreslått overført fra Arbeidstilsynet jf. omtale under kap. 0640 Arbeidstilsynet, post 01 Driftsutgifter.

Bevilgningen foreslås redusert med 1 mill. kroner som følge av overføring av personell mellom Petroleumstilsynet og Oljedirektoratet i 2004. Oljedirektoratets bevilgning over kap. 1810 vil fra Olje- og energidepartementet foreslås økt tilsvarende.

Det foreslås at bevilgningen kan overskrides mot tilsvarende merinntekt under kap. 3642, post 06 Refusjoner/ymse inntekter og post 07 Leieinntekter bedriftshytte, jf. forslag til vedtak.

Det er innarbeidet 1,773 mill. kroner i økning til dekning av merutgiftene i forbindelse med lønnsoppgjøret i 2005.

Fra 2006 innføres en nettoordning for budsjettering og regnskapsføring av merverdiavgift for statsforvaltningen. Merverdiavgift for kjøp av varer og tjenester er beregnet til å være i overkant av 3,7 mill. kroner. Bevilgningsforslaget er redusert med dette beløp.

I alt foreslås bevilget 133,2 mill. kroner for 2006.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Forslaget omfatter særlige utgifter til tilsyn med petroleumsaktiviteter som Petroleumstilsynet vil utføre på egen hånd eller ved hjelp av eksterne konsulenter. Utgiftene refunderes i sin helhet av gebyrer som inntektsføres under kap. 3642, post 03 Refusjoner av tilsynsutgifter. Det foreslås at bevilgningen kan overskrides mot tilsvarende merinntekt under kap. 3642, post 02 Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet, jf. forslag til vedtak.

Det foreslås bevilget 13,4 mill. kroner for 2006.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Bevilgningen skal dekke utgifter knyttet til IKT-relatert utstyr bl.a. i forbindelse med videreutvikling av elektronisk nettverk i samarbeid med industrien.

Fra 2006 innføres en nettoordning for budsjettering og regnskapsføring av merverdiavgift for statsforvaltningen. Merverdiavgift for kjøp av varer og tjenester er beregnet til å være 300 000 kroner. Bevilgningsforslaget er redusert med dette beløp.

Det foreslås bevilget 1,2 mill. kroner for 2006.

Kap. 3642 Petroleumstilsynet (jf. kap. 642)

 

 

 

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2004

Saldert budsjett 2005

Forslag 2006

02

Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet

270

1 300

1 350

03

Refusjon av tilsynsutgifter

51 966

54 000

55 700

06

Refusjoner/ymse inntekter

1 925

2 200

2 300

16

Refusjon fødselspenger/adopsjonspenger

357

 

 

17

Refusjon lærlinger

40

 

 

18

Refusjon sykepenger

830

 

 

 

Sum kap 3642

55 388

57 500

59 350


Post 02 Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet

Bevilgningen skal dekke inntekter som refusjon av lønnsutgifter til bedriftslege og refunderbare timer som Petroleumstilsynets ansatte vil utføre innen NORADs og BORISs virksomhet (Bilateralt samarbeid mellom Norge og Russland om utvikling av sikkerhetsregler for petroleumsvirksomheten i Russland).

Bevilgningen under kap 642, post 21 Spesielle driftsutgifter kan overskrides mot merinntekter under kap. 3642, post 02. jf. romertallsvedtak

Post 03 Refusjon av tilsynsutgifter

Bevilgningen dekker rettighetshavernes refusjon til Petroleumstilsynet for utgifter som følge av tilsyn med petroleumsvirksomheten innenfor tilsynsområdet. Refusjonen dekker følgende utgifter: Lønns- og administrasjonsutgifter i forbindelse med tilsyn utført av Petroleumstilsynets eget personell, reiseutgifter ved tilsyn utført av tilsynets eget personell, utgifter til eksterne konsulent som nyttes ved tilsyn og andre utgifter til bistand i forbindelse med tilsyn.

Det foreslås bevilget 55,7 mill. kroner for 2006.

Post 06 Refusjoner/ymse inntekter

Bevilgningen dekker inntekter fra kantinedrift.

Bevilgningen under kap 642, post 01 Driftsutgifter kan overskrides mot merinntekter under kap. 3642, post 06, jf. romertallsvedtak

Post 07 Leieinntekter bedriftshytte (ny)

Det foreslås at det opprettes en ny post for inntekter fra fremleie av bedriftshytte blant ansatte i Petroleumstilsynet og Oljedirektoratet. Inntektene vil gå til inndekning av kostnader ført under kap. 0642 Petroleumstilsynet, post 01 Driftsutgifter til vedlikehold m.m. av bedriftshytten.

Bevilgningen under kap 642, post 01 Driftsutgifter kan overskrides mot merinntekter under kap. 3642, post 07, jf. romertallsvedtak

Kap. 0643 Statens arbeidsmiljøinstitutt (jf. kap. 3643)

 

 

 

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2004

Saldert budsjett 2005

Forslag 2006

01

Driftsutgifter

63 841

 

 

21

Spesielle driftsutgifter

9 011

 

 

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold , kan overføres

2 369

 

 

50

Statstilskudd

 

75 700

78 800

 

Sum kap 0643

75 221

75 700

78 800


Allmenn omtale

Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) er det nasjonale forskningsinstituttet for arbeidsmiljø og arbeidshelse. Virksomheten omfatter forskning, utredning, service, utdanning og formidling. STAMIs overordnede mål er å skape og formidle kunnskap om sammenhengen mellom arbeid og helse. Instituttet vil i årene fremover fokusere på feltene kjemisk/biologisk yrkeseksponering og helseeffekter, arbeidsrelaterte muskelskjelettplager, samt psykososialt og organisatorisk betingede arbeidsmiljøforhold, og vil spesielt styrke forskningsinnsatsen på de to sistnevnte felter. Instituttet vil søke å utnytte sin unike erfaring på vekselvirkninger mellom disse faktorer ved flerfaglig integrering av kompetanse, for å bidra med kunnskap til arbeidet med et inkluderende arbeidsliv og til overvåking av arbeidsmiljøfaktorer av betydning for helse. Instituttet er en sentral samarbeidspartner for Arbeidstilsynet. Andre viktige målgrupper er ledere og ansatte i virksomhetene, verne- og helsepersonale, arbeidsgiver- og arbeidstagerorganisasjoner, helsevesenet, nasjonale og internasjonale forskningsmiljøer, samt myndigheter og beslutningstagere.

Rapport

De sentrale forsknings- og utredningsfeltene for instituttet er:

Instituttet har i 2004 oppnådd resultater på bl.a. følgende felter (utvalgte eksempler):

Forskning:
Kommunikasjon:

Resultatmål 2006

Instituttet har satt følgende hovedmål for sin virksomhet:

Det ligger i forskningens natur at langsiktig innsats ofte er nødvendig for å nå resultatmål på dette feltet, og tidshorisonter rundt kompliserte problemstillinger kan i enkelte tilfeller være vanskelig å fastslå i forkant. Forskningsinstitutter er i tillegg underlagt internasjonale etiske retningslinjer i forhold til at vitenskapelige resultater skal kvalitetssikres av oppnevnte fagfeller i forbindelse med vitenskapelig publisering før resultatene kan offentliggjøres for samfunnet for øvrig. Dette kompliserer i noen grad detaljeringsgrad og tidsforløp for instituttets resultatrapportering og -målformuleringer.

Utvalgte temaer i 2006 skal være:

Særlig satsingsområde

Etablering av nasjonalt dokumentasjons-/overvåkingssystem av arbeidsmiljøfaktorer av betydning for helse. Det har gjennom flere år vært en økende erkjennelse både hos arbeidsmiljømyndighetene, partene og øvrige aktører i arbeidslivet av at vi i Norge har en altfor dårlig oversikt over data og dokumentasjon om arbeidsmiljø og arbeidsrelaterte helseskader. Det er derfor et sterkt behov for bedre dokumentasjon på arbeidsmiljøområdet i Norge. Dette bør først og fremst gjøres gjennom kartlegging, systematisering og forbedring/videreutvikling av foreliggende data og kunnskap.

Dokumentasjons-/overvåkingssystemet skal bidra til:

Budsjettforslag for 2006

Post 50 Statstilskudd

Instituttet ble omdannet til forvaltningsorgan med særskilte fullmakter fra 1. januar 2005. Bevilgningen over post 50 er derfor netto tilskudd til drift av Statens arbeidsmiljøinstitutt. Nettobudsjetteringen innebærer at instituttet selv disponerer eventuelt overskudd av drift og må selv dekke eventuelt underskudd. Instituttets inntekter fra oppdragsforskningen utgjør ca. 15 pst. av instituttet totalbudsjett og inntektskildene er i all hovedsak offentlige midler herunder Norges forskningsråd.

Tilskuddet for 2006 forelås redusert som følge av at det i statsbudsjettet for 2005 ble bevilget midler til ekstra feriepengeavsetning i 2005. Disse foreslås justert ut fra og med 2006.

Bevilgningen foreslås økt med 6 mill. kroner til etablering av dokumentasjonssystem på arbeid og helse- og arbeidsmiljøområdet. Det er også innarbeidet forslag til justering som kompensasjon for pris- og lønnsvekst i 2005.

I alt foreslås bevilget 78,8 mill. kroner for 2006.

Kap. 3643 Statens arbeidsmiljøinstitutt (jf. kap. 643)

 

 

 

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2004

Saldert budsjett 2005

Forslag 2006

01

Laboratorievirksomhet

854

 

 

02

Informasjon, kurs og tjenesteyting

1 350

 

 

03

Oppdrag

14 528

 

 

15

Refusjon arbeidsmarkedstiltak

494

 

 

16

Refusjon fødselspenger/adopsjonspenger

343

 

 

18

Refusjon sykepenger

828

 

 

 

Sum kap 3643

18 397

 

 


Det vises til omtale av kap. 0643, post 50 Statstilskudd ovenfor.

Kap. 0646 Pionerdykkere i Nordsjøen

 

 

 

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2004

Saldert budsjett 2005

Forslag 2006

01

Driftsutgifter , kan overføres

641

2 000

1 000

70

Tilskudd til pionerdykkere , overslagsbevilgning

250 592

150 000

12 400

71

Tilskudd til nordsjødykkeralliansen m.v. , kan overføres

8 355

 

 

72

Tilskudd til Norsk Oljemuseum , kan overføres

500

 

 

 

Sum kap 0646

260 088

152 000

13 400


Allmenn omtale

Stortinget bad i 2004 regjeringen etablere en kompensasjonsordning med maksimal utbetaling til den enkelte dykker på 40 ganger grunnbeløpet i folketrygden (G), jf. St.meld. nr. 47 (2002-2003), Innst.S. nr. 137 (2003-2004) og Innst.S. nr. 138 (2003-2004). Kompensasjon skulle også gis til etterlatte under nærmere bestemte vilkår, når det kunne godtgjøres at avdøde fylte vilkårene for å få kompensasjon. Regjeringen ble videre bedt om å komme med forslag til overslagsbevilgning på utbetaling av oppreisning til pionerdykkerne i Nordsjøen, samt etterlatte, på 200 000 kroner. Det fremgår av Innst.S. nr. 137 (2003-2004) at oppreisning skal gis til de som fyller vilkårene i flertallets retningslinjer for kompensasjonsordning. I forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2004, jf. St.prp. nr. 63 og Innst.S. nr. 250 (2003-2004) kom regjeringen tilbake med forslag til finansiering av kompensasjons- og oppreisningsordningen. For øvrig vises det til Revidert nasjonalbudsjett 2005, jf. St.prp. nr. 65 (2004-2005) og Innst.S. nr. 240 (2004-2005).

Det vises videre til Innst.S. nr. 238 (2004-2005) om pionerdykkerne i Nordsjøen. Departementet tar Stortingets vedtak om å nedsette en partssammensatt arbeidsgruppe som skal komme med innspill til arbeidet med stortingsmeldingen om organisering av helse, miljø og sikkerhetstiltak i petroleumssektoren, til etterretning. Det vises til programkategoriomtalen under «Særskilte satsingsområder», 3. avsnitt hvor det fremgår at arbeidsgruppen ble opprettet sommeren 2005.

Rapport

Kongen i Statsråd oppnevnte i 2004 en nemnd som skal administrere og behandle søknader om kompensasjons- og oppreisningsordningen for pionerdykkerne jf. Kgl.res. 4. juni 2004. Ordningen er søknadsbasert og nemnda skal vurdere hvorvidt den enkelte søker oppfyller vilkårene for utbetaling. Nemnda har i sitt arbeid kunnet legge til grunn medisinske vurderinger fra bl.a. Haukeland sykehus for de fleste dykkerne som har søkt. Nemnda behandlet i 2004 søknader som var ferdig medisinsk vurdert og dette har gjort nemndas arbeid mye lettere og spart mye tid. Det kom inn ca.175 søknader fra dykkere og etterlatte i 2004. Av disse ble 104 søknader fra dykkere og 18 søknader fra etterlatte etter 7 dykkere behandlet i 2004. Hovedtyngden av søknadene ble således behandlet i 2004.

Stortinget bevilget totalt 10,5 mill. kroner, jf. Innst.S. nr. 75 (2004-2005) og Innst.S. nr. 77 (2004-2005) til dekning av dokumenterte utgifter til Nordsjødykkeralliansen og enkeltpersoner som har medvirket til at pionerdykkernes innsats er blitt kompensert og hedret. Finanskomiteen la i sin innstilling begrensninger på utbetalingen til den enkelte søker. Det kom inn totalt 75 søknader hvorav 63 søknader ble utbetalt i 2004. De resterende søknadene ble ikke utbetalt i 2004 da det manglet ubetalingsfullmakt fra den enkelte dykker.

Norsk oljemuseum har fått oppgaven med å etablere en permanent eller vandrende utstilling som dokumenterer og bevarer pionerdykkernes innsats, utarbeiding av en beretning i form av en bok som dokumenterer innsatsen til pionerdykkerne m.v. Dette er en oppgave som det vil ta noe tid å gjennomføre. Arbeidet startet opp i 2004 og prosjektarbeidet skal utføres i perioden 2004 – 2007.

I Budsjett-innst. S nr. 5 (2004-2005) Innstilling frå kommunalkomiteen om løyvingar på statsbudsjettet for 2005, ba flertallet i komiteen departementet vurdere muligheten for å tilføre Stiftelsen Kontakttelefonen for Pionerdykkere i Nordsjøen faglig medisinsk kompetanse gjennom å tilføre midler fra denne posten (kap. 0620, post 21). Stiftelsen ble i 2005 tildelt 2,25 mill. kroner i tråd med deres søknad hvor det bl.a. fremgår behov for å kjøpe tjenester til bl.a. helsefaglig kompetanse.

Budsjettforslag for 2006

Støtte til Stiftelsen Kontakttelefon for pionerdykkere er foreslått videreført i 2006 med bevilgning over kap. 0620 Utredningsvirksomhet, forskning m.v., post 21 Spesielle driftsutgifter.

Post 01 Driftsutgifter, kan overføres

Departementet har forutsatt at saksbehandlingen av søknader om kompensasjons- og oppreisningsordninger for pionerdykkerne bør kunne ferdigstilles innen 31. desember 2006. Fristen for å kunne sende inn søknader er innen 1. juli 2006, likevel slik at søknad om mulig også kan behandles senere under nærmere bestemte vilkår. Nemnda består av 5 medlemmer og innehar bl.a. juridisk og medisinsk kompetanse. Bevilgningen skal dekke godtgjørelse til medlemmene og driftsutgifter (sekretær, lokaler, telefon, pc, papir osv.).

Fra 2006 innføres en nettoordning for budsjettering og regnskapsføring av merverdiavgift for statsforvaltningen. Merverdiavgift for kjøp av varer og tjenester er beregnet til å være ca. 20 000 kroner Bevilgningsforslaget er redusert med dette beløp.

Det foreslås bevilget 1 mill. kroner for 2006.

Post 70 Tilskudd til Pionerdykkerne i Nordsjøen, overslagsbevilgning

Bevilgningen omfatter tilskudd til pionerdykkerne. De samlede utbetalinger, i perioden 2004–2006, til kompensasjon og oppreisning som følge av regjeringens forslag er anslått til om lag 430 mill. kroner. Beregningene er basert på antagelser. I beregningene er det lagt til grunn at det dreier seg om 150 dykkere som blir omfattet av ordningen, samt 30 tilfeller der etterlatte har krav på kompensasjon. Samlet antall berettigede settes dermed til 180 personer. I budsjettet for 2004 og 2005 ble det bevilget 418 mill. kroner til utbetalinger av kompensasjon og oppreisning til pionerdykkere.

Det foreslås på denne bakgrunn en bevilgning på 12 mill. kroner for 2006.

Kap. 0648 Arbeidsretten, meklingsinstitusjonen m.m.

 

 

 

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2004

Saldert budsjett 2005

Forslag 2006

01

Driftsutgifter

 

 

11 200

21

Spesieller driftsutgifter, kan overføres

 

 

2 200

 

Sum kap 0648

 

 

13 400


Bevilgningsforslaget for 2005 var ført opp under kap. 603 under programkategori 09.00 Administrasjon m.v.

Arbeidsretten

Arbeidsretten behandler tvister om gyldighet og fortolkning av tariffavtaler og visse tvister om fortolkning av arbeidstvistlovens og tjenestetvistlovens regler, tvister om brudd på tariffavtaler og om sanksjoner ved slike avtalebrudd. Det stilles særlige krav til rask behandling av saker som kommer inn til Arbeidsretten, og til høy kompetanse i retten. Behandlingen er underlagt de krav som følger av lovgivningen om Arbeidsretten og de tvister som er lagt til retten.

I løpet av 2004 kom det inn 40 nye saker til Arbeidsretten, som er en økning fra året før, men på nivå med gjennomsnittet for de senere år. I tillegg var 37 uavgjorte saker overført fra 2003. Arbeidsretten behandlet 40 saker i 2004, dvs. like mange som i 2003. Av disse ble én sak henlagt og 18 saker trukket tilbake eller frafalt før hovedforhandling, mens to saker ble hevet etter rettsforlik eller annet forlik i rettsmøte. I løpet av året ble 19 saker avgjort ved dom. Antall uavgjorte saker ved årets slutt var 37, som året før.

Både antall innkomne saker og antall avviklede saker hittil i 2005 ligger på samme nivå som på samme tid i 2004. Nedgangen i antallet verserende saker ser derfor ut til å fortsette. Dette kan bidra til å bringe saksbehandlingstiden ned i 2005 og 2006.

Meklingsinstitusjonen

Meklingsinstitusjonen skal mekle i interessetvister mellom partene i arbeidslivet.

De fleste tariffavtaler har to års varighet. Arbeidsmengden i meklingsinstitusjonen varierer, med særlig hardt arbeidspress i de årene partene i arbeidslivet reviderer hele tariffavtalen, som i 2002 og 2004, og med færre arbeidsoppgaver i mellomårene, når partene bare forhandler om lønnsjusteringer. For å illustrere dette kan nevnes at det i 2004 var 126 meklinger, mot 27 i 2003.

Målsettingen for meklingsinstitusjonen er å få de enkelte partene forlikt, og sørge for at partene kommer til mekling uten ventetid. Den varierende arbeidsmengden gjør at meklingsinstitusjonen trenger fleksible ordninger med hensyn til bemanning.

Rikslønnsnemnda og Tariffnemnda

Rikslønnsnemnda behandler interessetvister som partene i arbeidslivet frivillig bringer inn til avgjørelse, og tvister som de lovgivende myndigheter vedtar at skal løses ved tvungen lønnsnemnd. Rikslønnsnemnda behandlet 2 saker i 2004.

Tariffnemnda behandler krav fra partene i arbeidslivet om at de lønns- og arbeidsvilkår som følger av en tariffavtale, skal gjøres gjeldende også overfor utenlandske arbeidstakere. Tariffnemnda fikk inn sin første sak til behandling i oktober 2004. Sakene for Tariffnemnda er svært arbeidskrevende, og nemnda ble først ferdig med behandlingen av den første saken i desember 2004.

Tariffnemnda fikk en ny sak i mars 2005 som ble ferdigbehandlet sommeren 2005.

Budsjettforslag for 2006

Post 01 Driftsutgifter

Posten omfatter driftsutgiftene til Arbeidsretten, meklingsinstitusjonen, Rikslønnsnemnda og Tariffnemnda. Det er innarbeidet 0,1 mill. kroner i økning til dekning av merutgiftene i forbindelse med lønnsoppgjøret i 2005.

Fra 2006 innføres en nettoordning for budsjettering og regnskapsføring av merverdiavgift for statsforvaltningen. Merverdiavgift for kjøp av varer og tjenester er beregnet til å være totalt 380 000 kroner Bevilgningsforslaget er redusert med dette beløp.

Arbeidsretten og meklingsinstitusjonene hadde pr. 1. mars 2005 en bemanning tilsvarende 7 årsverk, fordelt på Arbeidsretten og meklingsinstitusjonene med henholdsvis 4 og 3 årsverk.

Det foreslås en bevilgning for 2006 på 11,2 mill. kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Saksmengden og utgiftene til institusjonene på kapitlet varierer, særlig i forhold til hvordan lønnsoppgjørene forløper, om det er hoved- eller mellomoppgjør og om oppgjørene er samordnet eller forbundsvise. Posten skal dekke økte utgifter ved institusjonene på kapitlet, samt kompetanseoppbygging og utredninger innen feltet kollektiv arbeidsrett. Posten skal videre dekke en andel av utgiftene til en professorstilling i arbeidsrett ved Universitetet i Oslo. Stillingen finansieres for øvrig av midler fra Moderniseringsdepartementet.

Det foreslås en bevilgning for 2006 på 2,2 mill. kroner.

Programkategori 09.60 Kontantytelser

Utgifter under programkategori 09.60 fordelt på kapitler

 

 

 

 

 

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2004

Saldert budsjett 2005

Forslag 2006

Pst. endr. 05/06

0660

Krigspensjon

904 531

870 000

822 000

-5,5

0664

Pensjonstrygden for sjømenn

580 000

621 000

663 000

6,8

0666

Avtalefestet pensjon (AFP)

753 393

788 000

800 000

1,5

0667

Supplerende stønad til personer over 67 år

 

 

157 000

 

 

Sum kategori 09.60

2 237 924

2 279 000

2 442 000

7,2


Utgifter under programkategori 09.60 fordelt på postgrupper

 

 

 

 

 

(i 1 000 kr)

Post-gr.

Betegnelse

Regnskap 2004

Saldert budsjett 2005

Forslag 2006

Pst. endr. 05/06

70-89

Andre overføringer

2 237 924

2 279 000

2 442 000

7,2

 

Sum kategori 09.60

2 237 924

2 279 000

2 442 000

7,2


Kategorien omfatter kontantytelser/tilskudd til visse lovregulerte pensjonsordninger utenom folketrygden som helt eller delvis finansieres av staten. Det gjelder Krigspensjon, Pensjonstrygden for sjømenn, Avtalefestet pensjon med statstilskudd (AFP) samt en ny ordning med supplerende stønad til personer med kort botid i Norge.

Kap. 0660 Krigspensjon

 

 

 

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2004

Saldert budsjett 2005

Forslag 2006

70

Tilskudd, militære , overslagsbevilgning

267 817

255 000

240 000

71

Tilskudd, sivile , overslagsbevilgning

636 714

615 000

582 000

 

Sum kap 0660

904 531

870 000

822 000


Krigspensjonen har som hovedformål å gi uførepensjon til personer som har fått mén eller redusert arbeidsevne som følge av skade eller påkjenninger under krigsdeltakelse, motstandsvirksomhet, politisk fangenskap eller sjøtjeneste. I tillegg ytes fri medisinsk behandling og tannbehandling samt tre ukers opphold pr. år på Krigsinvalidehjemmet Bæreia eller i godkjent opptreningsinstitusjon. Pensjonsordningen gir også stønad til etterlatte.

Hovedtrekk ved regelverket

Krigspensjonen er primært en invalidepensjon som er hjemlet i fire lover:

Det avgjørende inngangskriteriet for rett til pensjon etter de to lovene av 1946 og tilleggsloven av 1951 er at det foreligger årsakssammenheng mellom krigsskaden/krigspåkjenningen og senere uførhet eller sykdom. I motsetning til disse lovene har tilleggsloven av 1968 ikke noe ordinært krav om slik årsakssammenheng. Tilleggsloven av 1968 krever derimot at ervervsevnen må være varig nedsatt med minst 50 pst.

Etter krigspensjonsloven kan ytelser nektes den som har utvist grovt uverdig forhold under krigen. Enker som hadde forhold til tyske soldater kan nektes etterlattepensjon etter avdød krigspensjonist. Blant annet på bakgrunn av den tiden som har gått, har departementet bedt Rikstrygdeverket om å myke opp praksis slik disse kvinnene kan få etterlatteytelser dersom de ikke har gjort seg skyldig i andre forhold som regnes som grovt uverdige.

Ytelsene i krigspensjoneringen ble opprinnelig gitt ut fra en rekke ulike pensjonsgrunnlag som skulle gjenspeile den enkeltes lønnsnivå i 1946 eller senere dersom krigsskaden ikke var inntruffet. Fra 1. september 1999 gjelder ett felles pensjonsgrunnlag for de såkalte innsats- og overgrepsgruppene. Pr. 1. mai 2005 utgjør årspensjonen for disse gruppene 269 088 kroner, mens tilfeldig krigsrammede har en pensjon på 149 844 kroner pr. år.

Resultatrapport 2004

Militære

Utgiftene til militære krigspensjonister i 2004 fordelte seg slik: invalidepensjon 130,9 mill. kroner og enkepensjon 130,3 mill. kroner. I faste priser er dette, i forhold til utgiftene i 2003, en nedgang på 11,9 pst. for invalidepensjonistene og en nedgang på 2,7 pst. for enkepensjonistene. I tillegg kommer utgifter til skadekur på 6,6 mill. kroner.

Pr. 31. desember 2004 var det 1 149 militære invalidepensjonister og 2 046 militære enkepensjonister. Antall invalidepensjonister har gått ned med 11,2 pst. fra 31. desember 2003. Antall enkepensjonister gikk ned med 1,8 pst. i samme tidsrom. I 2004 var avgangen 150 invalidepensjonister og 133 enkepensjonister, mens det var en tilgang på 19 invalidepensjonister og 87 enkepensjonister.

Gjennomsnittlig pensjonspst. ved utgangen av 2004 var for invalidepensjonistene 79,2 og for enkepensjonistene 85,6. Gjennomsnittsalderen pr. 31. desember 2004 var 84,6 år for invalidepensjonistene og 81,2 år for enkepensjonistene.

Sivile

Utgiftene til sivile krigspensjonister i 2004 fordelte seg med 307,1 mill. kroner til invalidepensjon og 316,9 mill. kroner til enkepensjon. I faste priser er dette i forhold til utgiftene i 2003 en nedgang på 10,9 pst. for invalidepensjonistene og en nedgang på 3,5 pst. for enkepensjonistene. I tillegg kommer ca. 12,6 mill. kroner til skadekur.

Pr. 31. desember 2004 var det 2 721 sivile invalidepensjonister og 3 911 sivile enkepensjonister. Antall invalidepensjonister har gått ned med 8,7 pst. fra 31. desember 2003, mens antall enkepensjonister viste en nedgang på 4,3 pst. fra 2003 til 2004. Gjennomsnittsalderen pr. 31. desember 2004 var 81,8 år for invalidepensjonistene og 81,9 år for enkepensjonistene.

I 2004 var det en avgang på 289 invalidepensjonister og 308 enkepensjonister, mens det var en tilgang på 53 invalidepensjonister og 107 enkepensjonister.

Utfordringer og hovedprioriteringer

De aktuelle pensjonslovene regulerer forhold som ligger mange år tilbake i tid, og antallet pensjonister er på retur. Hovedprioriteringen fremover er fortsatt å sikre de krigsskadede og deres etterlatte rett ytelse til rett tid.

Et rådgivende utvalg i krigspensjoneringssaker har som sin hovedoppgave å gi Rikstrygdeverket råd i visse typer krigspensjoneringssaker. Departementet vil fremme forslag om at ordningen med et slikt utvalg blir avviklet fra 1. januar 2006, og at Rikstrygdeverket avgjør sakene etter den praksis som utvalget har fulgt.

Budsjettforslag for 2006

Post 70 Tilskudd, militære, overslagsbevilgning


Tabellen nedenfor viser budsjetterte utgifter for 2006

 

(i 1 000 kr)

Invalidepensjoner, inklusive etterbetalinger

104 500

Enkepensjoner m.v. inklusive etterbetalinger

129 100

Skadekur, militærpersoner

6 500

Sum (avrundet)

240 000


Utgiftene til krigspensjon er generelt beregnet etter satser pr. 1. mai 2005, og utgjør nettobeløpet etter at det er gjort fradrag i krigspensjon på grunn av samordning med ytelser fra folketrygden og yrkesskadetrygd. Utgiftene til enkepensjoner med videre inkluderer også barne- og ascendentpensjoner (pensjoner til slektninger i rett oppadstigende linje), men sistnevnte utgjør en svært beskjeden andel av utgiftene.

Det foreslås bevilget 240 mill. kroner for 2006

Post 71 Tilskudd, sivile, overslagsbevilgning

Antall invalidepensjonister viser en jevnt synkende tendens.


Tabellen nedenfor viser budsjetterte utgifter for 2006

 

(i 1 000 kr)

Invalidepensjoner, inklusive etterbetalinger

262 200

Enkepensjoner m.v. inklusive etterbetalinger

306 200

Skadekur, sivilpersoner

13 500

Sum (avrundet)

582 000


Det foreslås bevilget 582 mill. kroner for 2006.

Kap. 0664 Pensjonstrygden for sjømenn

 

 

 

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2004

Saldert budsjett 2005

Forslag 2006

70

Tilskudd

580 000

621 000

663 000

 

Sum kap 0664

580 000

621 000

663 000



Anslag over antall pensjonister og normalpensjoner for 2006

Pensjonsart

Antall

Årlige normal­- pen­sjoner (1 000 kr)

Gjennomsnittlig pensjon pr. år (kr)

Alderspensjon før 67 år

6 720

922 000

137 202

Alderspensjon etter 67 år

8 480

91 000

10 731

Enkepensjon m.m.

7 550

97 000

12 848

Samlet

22 750

1 111 000

48 791


Innledning

Formålet med Pensjonstrygden for sjømenn er å gi arbeidstakere på skip mv. førtids alderspensjon fra fylte 60 til 67 år.

Hovedtrekk ved regelverket

Lov om pensjonstrygd for sjømenn er av 3. desember 1948 nr. 7. Trygden omfatter som hovedregel norske statsborgere og personer med fast bopel i Norge, som er tilsatt som arbeidstakere på norskregistrerte skip på 100 brutto registertonn eller mer.

Pensjonene

Fullt opptjent alderspensjon fra 1. mai 2005

 

Kroner pr. år

360 fartsmåneder opptjent som underordnet før 1. mai 1993

142 038

360 fartsmåneder opptjent som underordnet etter 30. april 1993

166 075

360 fartsmåneder opptjent som overordnet

198 853

Maksimalt inntektsprøvd pensjonstillegg

45 736


Det ytes et inntektsprøvd pensjonstillegg til personer som har vært i yrket fram til pensjonsalderen. Tillegget er midlertidig, og skal nedtrappes for framtidige årskull ettersom det bygges opp tariffestede suppleringspensjoner i størstedelen av næringen.

Finansiering

Etter sjømannspensjonstrygdloven § 8 dekkes utgiftene til pensjoner ved avgift på arbeidstakere og rederier, tilskudd fra trygdens fond og lovbestemte tilskudd fra staten. Trygden er garantert av staten.

Etter § 15 skal staten dekke den beregnede del av pensjonsutgiftene som skyldes:

Staten skal dessuten gi et årlig tilskudd på 6,25 mill. kroner fra 1967 og 40 år framover, samt et årlig tilskudd på 8 mill. kroner fra og med 1983. Videre må staten dekke underskuddet i trygden på grunn av sin garanti.

Staten skal også dekke utgiftene til et informasjons- og veiledningskontor for krigsrammede etter andre verdenskrig.

Resultatrapport

I 2004 var avgangen av antall pensjonister 3 135 mens tilgangen var 2 216, det vil si en netto avgang på 919 pensjonister. Pr. 31.desember 2004 var det i alt 24 154 pensjonister.

Hovedprioriteringer for Pensjonstrygden for sjømenn i 2004 var løpende analyser av trygdens økonomiske situasjon, en kvalitativ og effektiv administrasjon samt forenkling og fornyelse, herunder prosjekt for registrering av fartstid før 1975. Prosjektet for registrering av fartstid før 1975 ble i all hovedsak ferdigstilt i 2004 og Pensjonstrygdens medlemsregister er nå oppdater.

Utfordringer og hovedprioriteringer

Pensjonstrygden for sjømenn finansieres etter et utligningssystem, og har hatt underskudd siden 1994. Den viktigste årsaken til dette er at det er færre aktive sjøfolk nå enn i store deler av etterkrigstiden. I henhold til sjømannspensjonstrygdloven § 14 har de årlige underskuddene vært dekket av reguleringsfondet. Dette fondet ble brukt opp i løpet av 2003, og staten må dekke trygdens underskudd på grunn av sitt garantiansvar. Det er prioriterte oppgaver for Pensjonstrygden å foreta løpende analyser av den økonomiske situasjonen, og å fortsette arbeidet med å forenkle saksbehandlingen. Videre er det en prioritert oppgave å sikre de berettigede rett pensjon til rett tid.

Det er foretatt beregninger over kontantverdien av statens garantiansvar pr. 1. januar 2005 ut fra aktuelle data i Pensjonstrygdens pensjonsregister og medlemsregister. Beregningene viser at med uendret antall medlemmer, 3 pst. grunnbeløpsøkning pr. år og 3 pst. realrente, utgjør kontantverdien av statsgarantien rundt 3 876 mill. kroner for perioden 2005-2019. Med disse forutsetningene vil trygden være i økonomisk balanse fra 2019 og senere gå med et stadig økende overskudd.

Budsjettforslag for 2006

Bevilgningen skal dekke tilskudd til dekning av krigsfartstillegg med videre, etter lovens § 15 og tilskudd som skal dekke trygdens underskudd, i henhold til statsgarantien. Utgifter til informasjons- og veiledningskontoret for krigsrammede dekkes med 1,6 mill. kroner, og er inkludert bevilgningen.

I alt foreslås det bevilget 663 mill. kroner i 2006.

Kap. 0666 Avtalefestet pensjon (AFP)

 

 

 

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2004

Saldert budsjett 2005

Forslag 2006

70

Tilskudd

753 393

788 000

800 000

 

Sum kap 0666

753 393

788 000

800 000


Innledning

I tilknytning til inntektsoppgjøret for 1988 ble det fra 1. januar 1989 etablert en ordning med avtalefestet pensjon (AFP) med statstilskudd i privat sektor. I tillegg er det inngått lignende avtaler for offentlig ansatte. Utgifter for statsansatte er budsjettert under Moderniseringsdepartementets kap. 1542 Tilskudd til Statens Pensjonskasse. Pensjonsalderen i AFP-ordningen er i dag 62 år.

Formålet med AFP-ordningen var opprinnelig å gi slitne arbeidstakere med lange yrkeskarrierer mulighet til å gå frivillig av med alderspensjon før de nådde pensjonsalderen i folketrygden. I dag er om lag 60 pst. av landets yrkesaktive omfattet av AFP-ordningen. Andelen i aldersgruppen 62-67 år er imidlertid noe høyere. De som omfattes arbeider innenfor områder der det er tariffavtaler og hvor AFP inngår i tariffavtalen. AFP-ordningen fremstår i dag som en generell tidligpensjonsordning for de gruppene som omfattes.

Etter lov 23. desember 1988 nr. 110 om statstilskudd til ordninger for avtalefestet pensjon (tilskuddsloven), dekker staten 40 pst. av de årlige utgiftene til pensjoner, eksklusivt AFP-tillegget, for 64-, 65- og 66-åringer på kapittel 666 post 70. De øvrige utgiftene dekkes av arbeidsgiverne. For 62- og 63-åringer finansieres ordningen i privat sektor fullt ut av arbeidsgiverne. I tillegg bidrar staten indirekte til finansiering gjennom skattemessig gunstig behandling av pensjonen og ved godskriving av pensjonspoeng i folketrygden etter uttak av AFP.

Hovedtrekk ved regelverket

AFP gir den enkelte rett til å gå av med pensjon på bestemte vilkår før fylte 67 år. Vedkommende må være i inntektsgivende arbeid på pensjoneringstidspunktet. Pensjonering forutsetter opphør eller reduksjon av inntektsgivende arbeid. AFP beregnes stort sett som folketrygdens uførepensjon.

AFP-mottakere i NHO-LO og YS-området får i tillegg utbetalt 950 kroner pr. måned skattefritt fra sluttvederlagsordningen (AFP-tillegg). Avtalene innenfor finansnæringen og NAVO-området gir pensjonistene et skattepliktig AFP-tillegg på 1 700 kroner pr. måned, slik ordningen også er i offentlig sektor. Tillegget finansieres i sin helhet av arbeidsgiverne.

AFP-pensjonen skal reduseres dersom pensjonisten har arbeidsinntekt. Pensjonen reduseres med samme prosentsats som den nye arbeidsinntekten utgjør av tidligere arbeidsinntekt.

AFP kan ikke gis i kombinasjon med uførepensjon, etterlattepensjon, rehabiliteringspenger eller attføringspenger fra folketrygden.

Resultatrapport

Utgiftsutviklingen

Det er bare ordningene i privat sektor som får statstilskudd på kapittel 666 post 70. I kommunal og statlig sektor dekker arbeidsgiver utgiftene fullt ut.

Utgiftene til avtalefestet pensjon på kap. 666, var i 2004 på 753,4 mill. kroner, mot 679,1 mill. kroner i 2003. Dette er en økning på 74,3 mill. kroner, eller 10,9 pst. Til sammenligning økte utgiftene med 12,5 pst. fra 2002 til 2003.

Antall stønadsmottakere og kjennetegn ved disse

Antallet AFP-pensjonister er påvirket både av demografiske forhold og av endringer i regelverket. Ved utgangen av 2004 mottok i alt 35 613 pensjonister avtalefestet pensjon, hvorav 17 272 i privat sektor. Totalt kom det til 10 294 nye AFP-pensjonister i 2004, 4 696 av disse fra privat sektor. Av befolkningen totalt i alderen 62-67 år var 18,3 pst. AFP-pensjonister pr. 31. desember 2004.


Antall pensjonister med AFP i privat sektor, og gjennomsnittlig årlig pensjon (uten AFP-tillegg og ektefelletillegg) fordelt etter alder. Menn og kvinner, pr. 31. desember 2004 (tallene er med utgangspunkt i G=58 778).

 

Antall

Gjennomsnittlig pensjon

Alder

I alt

Menn

Kvinner

I alt

Menn

Kvinner

I alt

17 272

12 279

4 993

166 939

183 774

125 538

herav 64-67 år 1

11 705

8 378

3 327

166 620

183 409

124 343


1  Overgangen fra AFP til alderspensjon skjer måneden etter at pensjonisten fyller 67 år.

Antall AFP-pensjonister i privat sektor økte fra 16 627 til 17 272 fra 2003 til 2004. AFP-pensjonistene i 2004 fordelte seg med ca. 15 500 innen LO/NHO-ordningene, vel 1 100 innen finansnæringen, og om lag 650 personer fra NAVO.

I 2004 var gjennomsnittlig årlig pensjon for alle AFP-pensjonister i privat sektor om lag 166 900 kroner. Gjennomsnittlig pensjon er høyere for menn enn for kvinner. Ved utgangen av 2004 var den gjennomsnittlige pensjonsgraden 95,5 pst. for aldersgruppen 62-67 år og 96,0 pst. for aldersgruppen 64-67 år. Omlag 14 pst. av alle AFP-pensjonistene hadde redusert pensjon på grunn av kombinasjon av arbeid og pensjon. Ved utgangen av 2003 var den samme andelen på omlag 15 pst.


Antall pensjonister med AFP under kap. 0666 AFP post 70 (privat sektor, 64-67 år). Statstilskudd pr. 31. desember 2004 og endring fra året før. Menn og kvinner 2000-2004

 

Antall

Endring i pst. fra året før

År

I alt

Menn

Kvinner

I alt

Menn

Kvinner

2000

9 247

6 778

2 465

18,9

17,6

22,2

2003

11 476

8 236

3 240

3,9

2,8

6,8

2004

11 705

8 378

3 327

2,0

1,7

2,7


Fra 2003 til 2004 økte antallet AFP-pensjonister i alderen 64-67 år i privat sektor med 2,0 pst. til 11 705 personer. I tidligere år har det vært en sterkere økning i antallet AFP-pensjonister. Dette skyldes bl.a. utbygging av ordningen og regelendringer som nedsettelse av pensjonsalderen (sist i 1998 til 62 år) og nye regler om kombinasjon av pensjon og arbeidsinntekt innført i 2000.


Antall nye pensjonister etter alder på pensjoneringstidspunktet, pr. år totalt (offentlig og privat sektor 62-67 år)

År

62 år

63 år

64 år

65 år

66 år

67 år

Totalt

2000

7 215

1 778

1 404

1 273

412

8

12 090

2003

5 543

1 315

868

922

287

4

8 939

2004

6 553

1 280

979

1 137

329

16

10 294


Fra og med 1998 kunne en ta ut AFP-pensjon ved fylte 62 år. I 2004 var om lag 64 pst. av de nye AFP-pensjonistene 62 år på pensjoneringstidspunktet. Antallet nye AFP-pensjonister er bl.a. påvirket av at befolkningen i alderen 62-67 år økte i årene 2000-2004. Ved utgangen av 2004 var om lag 12 pst. av 62-åringene og om lag 24 pst. av 66-åringene AFP-pensjonister.


Antall nye AFP-pensjonister under kap. 666 AFP post 70 Statstilskudd i løpet av året og prosentvis endring fra året før. Menn og kvinner 2003-2004

 

Antall

Prosent

År

I alt

Menn

Kvinner

I alt

Menn

Kvinner

2000

4 146

3 001

1 145

21,5

19,5

27,1

2003

4 038

2 867

1 171

-0,2

-2,4

5,4

2004

4 198

3 012

1 186

4,0

5,1

1,3


Utfordringer og hovedprioriteringer

Andelen av personer mellom 62 og 67 år (både privat og offentlig sektor) som tar ut AFP har ligget stabil på 18,2–18,3 pst. i årene etter 2000. Som følge av den demografiske utviklingen, med et økende antall eldre arbeidstakere i alderen 62-67 år, er det grunn til å forvente en sterk økning i antall AFP-pensjonister i årene framover. Ifølge SSBs befolkningsframskrivninger pr. 2002, vil antall personer i aldergruppen 62-67 år øke fra 194 400 ved utgangen i 2004 til 280 000 ved utgangen av 2010.

Samtidig peker den langsiktige trenden både for kvinner og menn i retning av tidligere avgang fra arbeidslivet, noe som bl.a. kan illustreres ved utviklingen i den forventede pensjoneringsalderen de siste årene. Den forventede pensjoneringsalderen basert på pensjoneringsmønsteret i 2004 var på 63,6 for 50-åringer. Utviklingen i forventet pensjoneringsalder er omtalt nærmere under kap. 2670 Alderdom. Samlet sett innebærer dette at det er grunn til å forvente en betydelig økning i antall AFP-pensjonister.

Pensjonsreformen

Regjeringen la 10. desember 2004 fram St. meld. nr. 12 (2004 – 2005) Pensjonsreform – trygghet for pensjonene. Stortinget vedtok hovedprinsipper for en pensjonsreform 26. mai 2005, jf. Innst. S. nr. 195 (2004-2005).

I tråd med Stortingets vedtak skal det være en tidligpensjonsordning for alle arbeidstakere fra 62 år, også for de som har hatt lave inntekter, og skal bygge videre på AFP- ordningen.

Vedtaket innebærer også at det arbeides videre med en allmenn fleksibel tidligpensjonsordning i folketrygden, og det vil komme forslag til hvordan dette kan utformes. Arbeidet skal blant annet ta utgangspunkt i at:

Budsjettforslag for 2006

For 2005 er det lagt til grunn et gjennomsnittlig pensjonsnivå på 169 400 kroner (ekskl. AFP-tillegget). Gjennomsnittlig antall pensjonister som staten gir tilskudd for er beregnet til 11 790 personer.

Det foreslås bevilget 800 mill. kroner i statstilskudd til avtalefestet pensjon i privat sektor for 2006.

Kap. 0667 Supplerende stønad til personer over 67 år

 

 

 

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2004

Saldert budsjett 2005

Forslag 2006

70

Tilskudd , overslagsbevilgning

 

 

157 000

 

Sum kap 0667

 

 

157 000


Innledning

En ny ordning med supplerende stønad for personer over 67 år med kort botid i Norge innføres fra 1. januar 2006. Ordningen er vedtatt i samsvar med Ot.prp. nr. 14 (2004-2005) og Innst. O. nr. 56 (2004-2005). Formålet med den nye ordningen er å sikre eldre innvandrere og andre med liten eller ingen alderspensjon fra folketrygden en minsteinntekt på nivå med minstepensjon.

Hovedtrekk ved regelverket

Stønaden reguleres av egen lov og er ikke en folketrygdytelse, jf. lov om supplerande stønad til personar med kort butid i Norge, sanksjonert 29.april 2005.

Stønaden skal prøves mot alle typer inntekt hos stønadsmottakeren og eventuell ektefelle/samboer/registrert partner. Det er uten betydning om inntekten er fra Norge eller utlandet. Dersom det foreligger formue utover det vanlige, kan dette føre til avslag på supplerende stønad. Stønadsretten bortfaller ved opphold i utlandet i mer enn 90 dager, enten i sammenheng, eller til sammen i løpet av et kalenderår. Det kreves personlig frammøte for å sette fram krav om stønaden. Supplerende stønad gis for inntil et år av gangen. Det vil bli foreslått enkelte justeringer/presiseringer i ordningen i en odelstingsproposisjon i høst.

Utfordringer og hovedprioriteringer

Formålet med den nye ordningen er å sikre eldre innvandrere og andre med liten eller ingen alderspensjon fra folketrygden en minsteinntekt på nivå med minstepensjon. Stortinget har bedt Regjeringen om å legge fram en vurdering av følgene av lov om supplerende stønad to år etter iverksetting. Trygdeetaten har ansvar for oppfølging av ordningen. Det er foreslått en styrking på 7 mill. kroner under trygdeetatens administrasjonsbudsjett, jf. omtale under kapittel 2600.

Budsjettforslag for 2006

Aktuell populasjon er i denne sammenhengen innvandrere over 67 år som kom til Norge da de var 27 år eller eldre og nordmenn som kommer hjem etter lange utenlandsopphold. Det vil da ikke være mulig å opptjene/bo seg til full ytelse fra folketrygden. Budsjettanslagene er basert på data fra SSB for perioden 2001-2003 og framskrivinger for den aktuelle populasjonen.

I budsjettanslaget er det korrigert for antall personer som har for høy egen ytelse fra folketrygden til å få supplerende stønad, og i tillegg er det korrigert for at en del ikke vil få supplerende stønad som følge av prøving mot ektefelles inntekt mv. Det påregnes at den aktuelle populasjonen blir på rundt 2 300 personer i 2006. Stønadsutgiftene er anslått til 157 mill. kroner i 2006.

Innføringen av ordningen vil medføre en reduksjon i utgifter til sosialhjelp. Kommunenes rammer til sosialhjelpsutbetalinger under Kommunal- og regionaldepartementets budsjett er foreslått redusert med et beløp tilsvarende stønadsutgiftene på 157 mill. kroner, samt utgifter til administrative ressurser i Trygdeetaten på 7 mill. kroner, i alt 164 mill. kroner.

Det foreslås bevilget 157 mill. kroner på denne posten i 2006.

Programområde 29 Folketrygden

Programkategori 29.10 Administrasjon

Utgifter under programkategori 29.10 fordelt på kapitler

 

 

 

 

 

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2004

Saldert ­budsjett 2005

Forslag 2006

Pst. endr. 05/06

2600

Trygdeetaten

5 124 401

5 120 000

4 862 600

-5,0

2603

Trygderetten

49 838

50 200

47 400

-5,6

 

Sum kategori 29.10

5 174 239

5 170 200

4 910 000

-5,0


Programkategori 29.10 består av administrasjonsutgifter for Trygdeetaten og Trygderetten. Det gjelder utgifter til lønn, varer/tjenester, spesielle driftsutgifter og større nyanskaffelser. Videre omfattes tilskudd til Senter for seniorpolitikk.

Utgifter under programkategori 29.10 fordelt på postgrupper

 

 

 

 

 

(i 1 000 kr)

Post-gr.

Betegnelse

Regnskap 2004

Saldert ­budsjett 2005

Forslag 2006

Pst. endr. 05/06

01-23

Statens egne driftsutgifter

5 049 850

5 019 000

4 784 400

-4,7

30-49

Nybygg, anlegg m.v.

120 889

147 600

121 900

-17,4

70-89

Andre overføringer

3 500

3 600

3 700

2,8

 

Sum kategori 29.10

5 174 239

5 170 200

4 910 000

-5,0


Kap. 2600 Trygdeetaten

 

 

 

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2004

Saldert ­budsjett 2005

Forslag 2006

01

Driftsutgifter

4 986 779

4 954 000

4 722 700

21

Spesielle driftsutgifter

13 233

14 800

14 300

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold , kan overføres

120 889

147 600

121 900

70

Tilskudd

3 500

3 600

3 700

 

Sum kap 2600

5 124 401

5 120 000

4 862 600


1. Formål og hovedfokus

Stortinget vedtok den 31. mai 2005 å etablere en ny statlig etat med ansvar for de oppgaver som i dag ivaretas av Aetat og trygdeetaten, jf. St.prp. nr. 46 (2004-2005) Ny arbeids- og velferdsforvaltning og Innst.S.nr.198 (2004-2005) og nærmere omtale under kap. 604 Ny arbeids- og velferdsforvaltning. Det tas sikte på at den nye etaten skal etableres i 2. halvår 2006. Regjeringen foreslår i den forbindelse i eget romertallsvedtak at Arbeids- og sosialdepartementet kan omdisponere mellom bevilgningene under kap. 604 Ny arbeids- og velferdsetat, kap. 630 Aetat og kap. 2600 Trygdeetaten.

Trygdeetatens viktigste formål er å sikre enkeltmenneskers rettigheter gjennom forvaltning av trygdelovene og andre sosiale overføringsordninger som barnetrygd, kontantstøtte, krigspensjon og barnebidrag. Trygdeetaten har også ansvar for tjenester til enkeltpersoner med sikte på å gjøre brukeren mest mulig selvhjulpen, og til virksomheter for å støtte opp om arbeidet med et mer inkluderende arbeidsliv.

Trygdeetaten skal bidra til at flest mulig, med utgangspunkt i den enkeltes behov og forutsetninger, kan delta i arbeidslivet. Målet er både å bidra til å forhindre utstøting fra arbeidslivet og gjøre det lettere for trygdede personer å få en raskere overgang til ordinært arbeid. Samarbeid mellom Aetat, trygdeetat og sosialtjenesten er en forutsetning for å nå disse målene.

2. Resultatrapport 2004

2.1 Utvikling i saksmengde og svartid

Fra 2003 til 2004 var det en økning i saksmengden på i omlag 1 pst. til i overkant av 4,7 millioner saker. Saksproduksjonen hadde i samme periode en noe større vekst, om lag 4,2 pst. til godt over 4,9 millioner saker. Dette skyldes økt satsing på effektivitet og produktivitet i saksbehandlingen, og innebærer at etaten bygger restansene ytterligere ned. Når det gjelder saksbehandlingstider, hadde etaten utfordringer tilknyttet å oppfylle sine strenge krav til normtider og ytre tidsrammer for saksbehandling. Etaten har derfor forsterket resultatoppfølgingen på dette området.

2.2 Flere i arbeid og færre på trygd gjennom et inkluderende arbeidsliv

Nedgang i sykefraværet

Trygdeetatens hovedfokus har i 2004 vært knyttet til arbeidet med å få flere i aktivitet og arbeid og færre på passive trygdeytelser. I siste halvdel av 2004 var det for første gang på flere år en markant nedgang i sykefraværet. I 4. kvartal 2004 var det totale sykefraværet på 6,4 pst. Dette innebærer en reduksjon på 25 pst. fra samme kvartal året før. Fra 2003 til 2004 var det en nedgang i utgiftene til sykepenger på om lag åtte pst. Tendensen fortsetter i 2005. Det er flere og sammensatte årsaker til at sykefraværet synker. Regelverksendringer med innføring av aktivitetskrav overfor brukerne og arbeidet knyttet til IA-konseptet, kan blant annet ha bidratt til en positiv utvikling.


Innføring av aktivitetskrav – sykepenger

I forbindelse med videreføringen av Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv, ble det fra 01.07.04 innført et aktivitetskrav for å få rett til sykepenger utover åtte uker. Formålet med endringen var å forsterke fokuset på arbeidsplassen som den viktigste arena for arbeidet med sykefraværet, og å sikre at arbeidsgiver og arbeidstaker tar et mer forpliktende ansvar for å forebygge sykefravær og legge til rette for å få sykmeldte raskere tilbake i arbeid.

Endringene i regelverket for sykmelding innebærer videre at gradert sykmelding alltid skal vurderes, både som alternativ til aktiv sykmelding og til 100 pst. sykmelding. Sykefraværsstatistikken for siste halvdel av 2004 viser en tydelig dreining mot økt bruk av gradert sykmelding, mens aktiv sykmelding utgjør en stadig mindre andel av fraværet. Denne tendensen fortsetter også i 2005.

Det ble høsten 2004 etablert et sykefraværsteam som skulle se på trygdekontorenes praktisering av aktivitetskravet for rett til sykepenger. Målet med sykefraværsteamets arbeid har vært å etablere læringsarenaer med diskusjon og fagutvikling, og å bidra til systematisk innsyn og utvikling av felles praksis.


Rekruttering av nye IA-virksomheter

Antall IA-virksomheter har hatt en rask og sterk utvikling fra første avtale ble undertegnet i februar 2002. Ved inngangen til 2004 var 966 000 arbeidstakere ansatt i en IA-virksomhet, dvs 51 pst. av landets arbeidstakere fordelt på 5 800 IA-virksomheter. I 2004 har trygdeetaten – i tråd med etatens mål og prioriteringer – konsentrert seg mer om kvalitativ oppfølging av IA-virksomhetene enn om avtaleinngåelser.

Veksten i nye IA-virksomheter har derfor vært lavere i 2004. I desember 2004 arbeidet om lag 1 090 000 arbeidstakere, i til sammen 7 351 IA-virksomheter. Som man ser av tabellen, har den gjennomsnittlige størrelsen på virksomhetene forandret seg. Mens det i 2003 generelt var store virksomheter som inngår IA-avtaler, ser vi at stadig flere mindre virksomheter signerer samarbeidsavtale.

FIG6-12.gif

Figur 6.12: Antall IA-virksomheter og ansatte


Sikring av kompetanseoverføring til bedriftene

Trygdeetatens arbeidslivssentre yter bistand til virksomhetene både på systemnivå med forebyggende arbeid og med veiledning i krevende enkeltsaker. Arbeidslivssentrene har som basis for sin tjenesteutøvelse at IA-virksomhetene skal motta bistand og støtte til eget arbeid for et mer inkluderende arbeidsliv. Forankring og implementering av IA-arbeidet innad i virksomhetene står derfor sentralt, slik at virksomhetene selv oppnår nødvendig kompetanse i IA-arbeidet. I 2004 ble det også utarbeidet en egen IA-strategi overfor mindre virksomheter, for å imøtekomme disse virksomhetenes spesielle behov.

Forøvrig ble det i 2004 lagt vekt på følgende temaer av betydning for samfunnsperspektivet i IA-arbeidet: livsfasepolitikk/seniorpolitikk, funksjonsvurdering, tilrettelegging i arbeidslivet for gravide, tilrettelegging i arbeidslivet for funksjonshemmede, psykisk helse og arbeid og fleksibel arbeidstid.


Virksomhetsorientering

Virksomhetsorientering innebærer at virksomhetene skal møte koordinerte tjenester fra arbeidslivssenter, trygdekontor og hjelpemiddelsentral, og at trygdeetaten i sitt oppfølgingsarbeid må se den enkelte bruker i et arbeidsplassperspektiv. Dette forutsetter kunnskap om virksomheten.

Gjennom Aktivitetsprogrammet i 2004 fikk fylkene støtte til systematisk utprøving og utvikling av samhandling i noen utvalgte virksomhetsteam i hvert fylke.


Funksjonsvurderinger

På IA-området har arbeidet med funksjonsvurderinger vært videreført i 2004 gjennom forsøk der eksterne kompetansemiljøer, blant annet i Aetat, har bistått med tverrfaglige funksjonsvurderinger i komplekse saker som ikke kan løses i dialog mellom arbeidsgiver og arbeidstaker.


Hjelpemidler på arbeidsplassen

Etatens satsing på endret arbeidsmetodikk, ved at bruker møtes av et tverrfaglig nettverk av hjelpemiddelsentral, trygdekontor og arbeidslivssenter, bidrar til at hjelpemidler på arbeidsplassen umiddelbart blir vurdert som et aktuelt tiltak.

Det fokuseres videre på at hjelpemiddelsentralens kompetanse skal benyttes når det gjelder tiltak for å forebygge sykdom eller skade, og dermed redusere sykefraværet.


Programmet «Legen i det inkluderende arbeidsliv»

Legen er en viktig premissleverandør ved sykmelding og det er en forutsetning at også legen forholder seg aktivt til IA-avtalens prinsipp om at arbeidsplassen er det sted hvor sykefraværsforebyggende arbeid og utprøving av funksjonsevne skal gjennomføres. For å videreutvikle legens rolle som medspiller i denne satsingen, ble det i 2004 gjennomført et program – Legen i det inkluderende arbeidsliv.

Programmet var en felles satsing av Legeforeningen og trygdeetaten, sentralt og lokalt. Totalt har om lag 1900 (48 pst.) av landets allmennleger deltatt. Programmet ble gjennomført regionvis i de enkelte fylker, og lagt opp som en prosess med to samlinger og mellomaktiviteter. Denne formen har stimulert til refleksjon og økt bevissthet omkring legerollen i sykmeldingsarbeidet.

Fafo har evaluert samarbeidet mellom etaten og Legeforeningen om selve programmet, og programmets betydning for å trekke legene inn i IA-arbeidet (Moland 2005). Ifølge Fafo framstår samarbeidet mellom RTV og Allmennpraktiserende lægers forening som «fornyende og særlig løfterikt med sikte på videre utvikling av et helhetlig tjenestetilbud til arbeidstakere (pasienter) og arbeidsgivere».


Rekruttere flere personer med redusert funksjonsevne til arbeidslivet
Rehabiliteringsprogrammet

Rehabiliteringsprogrammet er et eget program som tar sikte på å få personer med redusert funksjonsevne tilbake i arbeid. I 2004 ble programmet fulgt opp gjennom flere prosjekter og ulike innsatsområder; Tilrettelegging i arbeidslivet, Psykisk helse og arbeid og Holdningspåvirkning.

Fokus er å få unge funksjonshemmede i arbeid. Intensjonen var å stimulere til rask igangsetting av målrettede og konkrete tiltak. Et sentralt virkemiddel er å videreutvikle IA-virksomhetenes rolle i dette arbeidet.


Prosjekter – unge funksjonshemmede

Som en følge av rehabiliteringsprogrammet, ble det i 2004 startet flere prosjekter med vekt på at unge funksjonshemmede skal komme i arbeid. Intensjonen var å stimulere til igangsetting av målrettede og konkrete innsatsområder, der tiltak kunne settes i verk raskt. Målgruppene er personer med nedsatt funksjonsevne av fysisk og/eller psykisk art. Det ble gitt midler til avgrensede prosjekter i 12 fylker. Eksempelvis har to fylker tatt utgangspunkt i Telenors Handicapprogram der unge personer med nedsatt funksjonsevne rekrutteres og kvalifiseres med lønnsmidler fra Aetat. En søker i disse prosjektene å bearbeide Telenor-modellen til lokale forhold, basert på et samarbeid mellom trygdeetaten, Aetat og IA-virksomheter i den hensikt å videreutvikle IA-virksomhetenes rolle i dette arbeidet.


Kompetanse om tilrettelegging i arbeidslivet

Tilrettelegging av arbeidsplassen kan omfatte ulike virkemidler og tiltak, og kan gjelde både midlertidig og varig funksjonsnedsettelse. Det kan dreie seg om endring av arbeidstid, endring av arbeidsoppgaver, nye arbeidsrutiner eller endring av fysisk og sosialt miljø på arbeidsplassen. Målet med denne aktiviteten er å gi kunnskap til IA-virksomheter om tilrettelegging for personer med nedsatt funksjonsevne i arbeidslivet, slik at utestenging og utstøting kan unngås så langt det er mulig. Målgruppa er de ansatte i arbeidslivssentrene, IA-virksomheter og samhandlingsaktører.


Psykisk helse og arbeid

Målet for aktiviteten psykisk helse og arbeid, var å tilføre IA-virksomhetene kunnskap om psykisk helse og arbeid, for å øke virksomhetenes evne til å inkludere arbeidstakere med psykiske lidelser. Aktivitetene har dels vært rettet mot arbeidslivssentrene som aktører inn mot virksomhetene, dels handlet om generell opplysningsvirksomhet til virksomheter og samarbeidspartnere på området. Rikstrygdeverket har etablert et fagnettverk i alle fylker for å spre kunnskap om området. Nettverket har også ansvar for trygdeetatens del av satsingen på «Jobbing uten mobbing», som er et samarbeid med partene i arbeidslivet.

I samarbeid med Rådet for psykisk helse og et særtrykk fra heftet «Psykiske problemer på jobb – råd og fakta om oppfølging av medarbeidere» har Rikstrygdeverket utgitt en veileder med oversikt over psykiske sykdommer – konsekvenser på jobb. Rikstrygdeverket deltar også i prosjektet «Vilje viser vei»


Holdningspåvirkning

I juni 2004 satte trygdeetaten søkelyset på holdninger til personer med nedsatt funksjonsevnes arbeidsevne og deltakelse. Fem plakater ble hengt opp på busser i hele landet. De samme plakatene ble brukt som annonser i Ukeavisen Ledelse samme høst. I anledning den internasjonale verdenskongressen Rehabilitation International (RI) som fant sted 21.–24. juni 2004, ble det også laget engelske versjoner. Disse plakatene ble hengt opp på togene som fraktet de omkring 1000 kongressdeltakerne, samt på selve kongressen. Interessen for disse plakatene var stor. Plakatene har senere blitt lagt ut på Web-stedet «Disability World».


Reaktivisering av uførepensjonister

Arbeidet med reaktivisering av uførepensjonister er en del av trygdeetatens og Aetats satsing for å nå Delmål 2 i IA-avtalen. Det samme er arbeidet med oppfølging av personer som har fått tidsbegrenset uførestønad. Det viktigste innsatsområdet i dette arbeidet er samtaler med uførepensjonister der muligheter, motivasjon og informasjon står sentralt. I løpet av 2004 har trygdeetaten snakket med nesten 7000 uførepensjonister om å komme tilbake til arbeid eller øke arbeidsinnsatsen. Av disse var det nesten 2400 som kom i arbeid/økte arbeidsinnsatsen. Rundt halvparten hadde så høy inntekt at uførepensjonen ble redusert. Reaktiviseringsprosjektet er evaluert av Agderforskning, jf. omtale under programkategori 29.50 (kap. 2655 Uførhet).

Trygdeetatens arbeid med reaktivisering av uførepensjonister er også relatert til Intensjonsavtalens Delmål 3, om å øke den reelle pensjonsalderen. I tilknytning til dette delmålet har etaten også gått inn på et tett samarbeid med Senter for Seniorpolitikk, med sikte på å øke etatens og IA-virksomhetenes kompetanse på å bistå seniorer i å stå lenger i arbeidslivet.


Tidsbegrenset uførestønad

Ordningen med tidsbegrenset uførestønad ble innført 01.01.04. Formålet med stønaden er å forebygge passivitet og varig uførepensjonering. Gjennom oppfølging i stønadsperioden er målet at flest mulig skal komme tilbake i arbeid. Se omtale under programkategori 29.50 (kap. 2655 Uførhet).

En god implementering av ordningen var et viktig satsingsområde for trygdeetaten i 2004. Det har særlig vært lagt vekt på å utvikle kompetanse og etablere gode metoder for oppfølging av stønadsmottakerne, blant annet gjennom individuelle planer. Et kvalitetsteam gjennomførte undersøkelser og bidro til å etablere læringsarenaer i samarbeid med fylkestrygdekontor og trygdekontor. Hensikten var å få en bedre og mer enhetlig forståelse av intensjoner, regelverk og muligheter for tilbakeføring til arbeid.


Sammenheng i offentlige virkemidler i IA-arbeidet

I forbindelse med midtveisevalueringen av IA- avtalen 2003 ble det nedsatt en arbeidsgruppe bestående av myndighetene og partene i arbeidslivet, som skulle vurdere virkemiddelbruken i IA-arbeidet. Gruppens arbeid dannet blant annet grunnlaget for erklæringen av 3. desember 2003 mellom regjeringen og partene i arbeidslivet om videreføringen av IA- avtalen. Regjeringen har fulgt opp erklæringen gjennom endringer i sykemeldingsreglene fra 1. juli 2004

2.3 Brukerorientering og serviceutvikling

God service og kvalitet i saksbehandlingen
Brukerundersøkelser

Brukermedvirkning har stått sentralt i etatens arbeid i 2004. Etaten har gjennomført undersøkelser blant brukere av manuelle rullestoler, og blant brukere med stønad til bil. Undersøkelsen på bilområdet hadde som formål å undersøke om brukertilfredsheten har økt etter regelendring samt om arbeidsbelastning og arbeidsmetoder på hjelpemiddelsentralene har endret seg. Undersøkelsen viste at 90 pst. av gruppe 1-mottakerne (støtte til vanlige personbiler) var svært eller ganske fornøyde med at de fikk velge bil selv. 84 pst. mener at bilen inkludert spesialutstyr fungerer svært godt eller godt, og 60 pst. opplever i svært stor grad eller i stor grad den økonomiske støtten som rettferdig. Gruppe 2-mottakere (støtte til ombygde kassebiler) var også er svært fornøyde med bil og utstyr (88 pst.), og er trygge på at den bilen de har fått er den beste for dem (80 pst.). 64 pst. opplever den økonomiske støtten som rettferdig. Undersøkelsen viste videre at bilkonsulentene nå bruker mer tid på gruppe 2-brukere, og at de opplever at deres kompetanse nå blir bedre utnyttet.

Videre har etaten gjennomført en større brukerundersøkelse om hvordan medvirkning kan motivere til økt aktivitet i oppfølgingsperioden. Et representativt utvalg av mottakere av sykepenger over 10 uker, av rehabiliteringspenger og av tidsbegrenset uførestønad er trukket ut. Undersøkelsen bygger på et utvalg med om lag 2000 personer fra hver stønadsgruppe.


Informasjonssikkerhet

Trygdeetaten behandler sensitive personopplysninger om en høy andel av landets innbyggere. Godt personvern og god informasjonssikkerhet er nødvendige forutsetninger for befolkningens tillit til etaten. Dette ivaretas gjennom systematiske tiltak basert på internkontrollprinsippet, og høye krav til sikkerheten i etatens IT-systemer. I løpet av høsten 2004 gjennomførte Datatilsynet et tilsynsprosjekt i trygdeetaten. Tilsynet fokuserte på internkontrollsystemet og implementeringen av dette. Datatilsynet uttaler i sin årsmelding at «rutinene for håndtering av personopplysninger i virksomheten virket totalt sett å være meget gode, og var tydelig forankret i beslutninger fra ledelsen».


Bedre tilgjengelighet
Telefoni – kundesentre

De fleste brukere som skal kontakte trygdeetaten henvender seg via telefon. Trygdeetaten mottar omkring 10 millioner telefonsamtaler hvert år. For at brukerne skal komme raskt gjennom på telefonen, har trygdeetaten etablert kundesentre i fem fylker og på folketrygdkontoret for utenlandssaker. Kundesentrene håndterer i dag omtrent en fjerdedel av innkomne telefonsamtaler til trygdeetaten.

Ved å kontakte et kundesenter treffer innringeren en person som kan avklare saken der og da i 75 pst. av tilfellene. Målene for kundesentrene er at gjennomsnittlig ventetid ikke skal overstige 30 sekunder. Kundesentrene bidrar til høyere brukertilfredshet og mer kostnadseffektiv forvaltning. Kundesentrene gjør videre at saksbehandlerne i trygdekontorene får arbeide mer uforstyrret, noe som legger til rette for økt kvalitet i den mer tidkrevende oppgaveløsingen.


Offentlige servicekontorer

Som en del av trygdeetatens stadig sterkere fokus på samarbeid med andre forvaltningsinstitusjoner, spesielt i forhold til ny arbeids- og velferdsforvaltning, har etaten vært aktivt involvert i fylker og kommuner i forhold til initiering og deltakelse i offentlige servicekontorer. Etaten var per 01.01.05 samlokalisert med både Aetat og sosialtjenesten i 52 kommuner/bydeler, og hadde en samlokalisering med én av disse i ytterligere 100 kommuner/bydeler.

Utviklingen av løsning for autorisasjons- og tilgangskontroll, og en egen servicekontorrutine i etatens IT-systemer, øker informasjonssikkerheten, og tillater et tettere samarbeid også i forhold til IT-systemene.


Europeisk helsetrygdkort

Det ble innført et europeisk helsetrygdkort fra 1. juni 2004. Helsetrygdkortet brukes for å dokumentere rett til medisinsk behandling under opphold i andre EØS-land. Kortet erstatter blant annet blankett E 111. Norge var blant de første EØS-landene som tok i bruk det nye helsetrygdkortet.

Trygdeetaten har utviklet en elektronisk bestillingsløsning for Europeisk helsetrygdkort. Det ble bestilt om lag 950.000 helsetrygdkort i løpet av 2004. I overkant av 50 pst. av disse ble bestilt via Internett (www.trygdeetaten.no).


Tilgang på hjelpemidler
Oppgaveløsning og aktiv brukermedvirkning på hjelpemiddelområdet

Etatens mål med prosjektet Oppgaveløsning og aktiv brukermedvirkning på hjelpemiddelområdet har vært å øke brukertilfredsheten gjennom aktiv brukermedvirkning og fleksibel oppgaveløsning. Målgruppen for prosjektet har vært erfarne brukere, med god kompetanse om egne hjelpemiddelbehov og med ønske om en mer differensiert formidlingsprosess (fra behovet er meldt til behovet er dekket). Gjennom nye samhandlingsformer mellom brukerorganisasjonene, hjelpemiddelsentralene/trygdeetaten og kommunene ble det enighet om modeller, og det ble testet ut en mer differensiert formidlingsprosess. Brukerne har i modellforsøkene i større grad enn tidligere selv kunne bestemme hvilke tjenester de ønsker og hvem de ønsker skal utføre tjenestene. Blant annet har etaten gjennomført modellforsøk med brukerpass og kontaktperson for barn/unge og deres foreldre. Brukerpassordningen ga brukeren fullmakt til å kontakte fagfolk og benytte deres kompetanse i en egenstyrt prosess. I modellforsøket «kontaktperson for barn/unge og deres foreldre» ble det oppnevnt en personlig kontaktperson med vedtaksmyndighet for hvert enkelt barn. Kontaktpersonen skulle imøtekomme behovet for informasjon om rettigheter, forestå saksgang og gi informasjon om produkter/løsninger.

Brukerorganisasjonene og Rikstrygdeverket er enige om at prosjektet har bidratt med mange positive erfaringer i forhold til samordning av velferdsordninger som bidrar til god kvalitet på tjenesteytingen og som sikrer helhetlig ivaretakelse av brukerne. SINTEF har evaluert modellforsøkene som viser at den viktigste erfaringen er økt brukertilfredshet gjennom en mer differensiert oppgaveløsning. Prosjektet har videre bidratt til nyttige erfaringer for å få til likeverdig og forpliktende samarbeid mellom brukere, trygdeetaten og kommunene. Prosjektet har også ført til økt innflytelse fra brukersiden når det gjelder kvaliteten på tjenestetilbudet. Modellforsøkene har gitt brukerne innflytelse på prosess og resultat, både på individnivå og systemnivå. Erfaringene fra samhandlingen på system- og individnivå bør brukes for å utvikle gode offentlige tjenester med brukerfokus.

2.4 Forenkling og modernisering

Gjennomgang av etatens oppgaveløsning og -fordeling

Trygdeetatens organisasjon har i løpet av 2004 blitt langt mer strømlinjeformet. De mer kompliserte saksområdene har blitt gjenstand for regionalisering og tettere oppfølging fra RTV. Opprettelsen av regionale klage- og ankeenheter, en ny oppgjørsorganisasjon med ansvar for kontroll knyttet til oppgjørsordningene og regionalisering av saksbehandlingen på legemidler er hovedeksemplene på dette. På legemiddelområdet er behandlingen av enkeltsaker lagt til ett trygdekontor i hvert fylke, «legemiddelkontoret», med støtte fra regionale fagkontorer med særskilt farmasøytisk kompetanse. Opprettelsen av kundesentrene i etaten har også innebåret en langt mer strømlinjeformet organisasjon i møtet med den enkelte bruker. Sammen med utviklingen av elektroniske tjenester på www.trygdeetaten.no, har dette lagt til rette for at trygdekontorene kan konsentrere seg om etatens viktigste arbeid, med å bidra med å få folk tilbake til, og holde folk i arbeid.


Trygdeetatens oppgjørsorganisasjon (TO)

Høsten 2004 ble oppgjørsfunksjonene med behandlere og tjenesteytere samlet i en egen resultatlinje; Trygdeetatens oppgjørsorganisasjon (TO). TO består av seks regionale oppgjørsenheter samt en nasjonal enhet som har ansvar for å utvikle bedre kontrollfunksjoner og tydeligere resultatstyring. Målsettingen med TO er å øke kvaliteten i oppgjørsarbeidet og utvikle en bedre analyse- og kontrollmetodikk. En egen oppgjørslinje gir muligheter for mer effektiv styring av ressurser og kompetanse, større fagmiljøer og mer enhetlig praksis på tvers av enheter, i tillegg til bedre styringsdata.


Regionalisering av klage- og ankebehandlingen

Etatens arbeid med klage- og ankebehandling, som tidligere ble gjort ved alle fylkestrygdekontorene, er nå blitt overført til seks regionale enheter. Intensjonen med denne regionaliseringen er å sikre kortere saksbehandlingstid og bedre kvalitet i saksbehandlingen.


Utveksling av statistikk

For å støtte opp om regjeringens arbeid med å få flere personer over i arbeid, undertegnet Aetat, Arbeidsdirektoratet og Rikstrygdeverket i 2004 en avtale om utveksling av data for analyseformål. Datautvekslingen er avgrenset til å omfatte «helseaksen», sykepenger, rehabilitering, yrkeshemmede, uførepensjonister og personer på tidsbegrenset uførestønad.

Datautvekslingen gir de to etatene et mer helhetlig bilde av brukernes vandringer mellom etatene, og dermed et bedre grunnlag til å kunne avgjøre hvem som ikke kommer over i arbeid når behandlingen er avsluttet.


Trygdeetatens nettjenester – www.trygdeetaten.no

Etter offensiv satsing på formidling av elektroniske tjenester, har bruken av etatens nettsider økt kraftig. Antallet månedlige besøk på Trygdeetaten.no er fordoblet i løpet av 2004 og øker fortsatt. Medio 2005 besøker mer enn en kvart million brukere hjemmesiden i måneden. Ved en undersøkelse som omfattet 700 ulike nettsteder, ble Trygdeetaten.no kåret til det 17. beste nettstedet, det vil si blant de 2-3 pst. beste. Dette etter en bedømmelse av nettsidenes respektive brukere.

Ved å besøke trygdeetaten.no kan brukerne få inngående informasjon om de ordninger trygdeetaten forvalter. I tillegg kan de få utført følgende tjenester:

Trygdeetaten vil fremover gjøre flere nye tjenester tilgjengelig fra sin hjemmeside. Videre har etaten samarbeidet tett med Moderniseringsdepartementet, i forhold til opprettelsen av MinSide.no, slik at våre Internett-tjenester skal kobles mot og bli en del av en felles offentlig nett-portal.


AA-registeret 

Andelen arbeidsgivere som rapporterer elektronisk til A/A-registeret har økt kraftig, fra 38 til over 56 pst. av arbeidstakerne ved slutten av året. Trygdeetatens arbeid knyttet til administrasjon og utvikling av arbeidsgiver-/ arbeidstakerregisteret ble sentralisert, og oppgaven ble vedtatt lagt til Hedmark fylke i desember 2004. Den nye enheten på Hamar overtok ansvaret for arbeidet fra 1. mai 2005.


Ny IT-applikasjon på hjelpemiddelområdet

Rikstrygdeverket startet innføringen av et nytt logistikkverktøy på hjelpemiddelområdet i august 2004. Erfaringene fra innføringen i de første åtte fylkene gjorde at Rikstrygdeverket valgte å gjøre en stopp i implementeringen. Det er nå satt inn tiltak for å sikre en bedre implementering, og arbeidet vil bli fullført i løpet av 2005.


Pensjonsreformen

Pensjonsreformen vil innebære en betydelig utfordring for etaten fram mot 2010. Rikstrygdeverket bistår departementet med å utrede de administrative behovene og kostnader knyttet til gjennomføringen av en reform.

2.5 Kvalitets- og kompetanseutvikling 

Kvalitetsutvikling

Det ble i 2004 opprettet egne «sykefraværsteam» og «uføreteam» som blant annet fikk i oppgave å vurdere kvaliteten og eventuelle risiki i forhold til fylkenes praksis på sykepengeområdet og uføreområdet. Herunder var det også sentralt å etablere læringsarenaer, med diskusjon og fagutvikling som mål, samt å bidra til systematisk innsyn.

Det ble også opprettet et kvalitetsteam som har hatt ansvaret for å lage læringsarenaer knyttet til tidsbegrenset uførestønad og rehabiliteringspenger. Når det gjelder tidsbegrenset uførestønad har fokus vært satt både på inngangsvilkår og på plan- og oppfølgingsarbeidet. Når det gjelder rehabiliteringspenger har fokus vært på målrettet oppfølging og på å forhindre unødvendig passivisering/ventetid.

Det er også gjennomført risikovurderinger på hjelpemiddelområdet. Det har vært fokus på lik forståelse av regelverkets rammevilkår og muligheter. Nødvendige tiltak for å forebygge og avdekke kvalitetssvikt er utviklet gjennom egne tiltaksplaner.

Det er videre gjennomført kvalitetsundersøkelser med vurdering av begrunnelser for vedtak. Dette er gjennomført på bilområdet og i forhold til grunnstønadssaker.

Det er utarbeidet nye nasjonale standarder for tolketjenesten og for akutt reparasjon av hjelpemidler. Det er foretatt løpende kvalitetsundersøkelser og oppfølging av kvalitet i saksbehandlingen på områdene bil og grunnstønad.

Etaten har i 2004 videreutviklet forslaget til kvalitetsstandard på fødsels- og adopsjonspengeområdet.

Nasjonal kvalitetsstandard for beregning og utbetaling av pensjoner ble revidert i 2003. I etterkant av revisjonen ble det nedlagt et stort arbeid i etaten for å implementere den. Rikstrygdeverket har imidlertid sett at bruken av standarden er en prosess som krever kontinuerlig oppfølging. Rikstrygdeverket har for å følge opp dette gjennomført en undersøkelse i 2004 og arbeidet med å implementere kvalitetsstandarden blir fulgt opp i styringsdialoger mellom Trygdedirektøren og fylkesdirektørene.

Konseptet med kvalitetsteam, som i 2004 ble opprettet i forbindelse med tidsbegrenset uførestønad, blir i 2005 videreført til pensjonsområdet.

Høsten 2004 ble det utviklet en løsning for elektroniske legeoppgjør. Dette la grunnlaget for automatiske oppgjørskontroller, noe som reduserer risikoen for feilutbetalinger.

For å legge til rette for bedre kvalitet i oppgjør med behandlere og leverandører av helsetjenester, ble det i 2004 opprettet en ny oppgjørsorganisasjon med seks regionale og en nasjonal oppgjørsenhet, hvor den nasjonale enheten har et koordinerende ansvar. Rikstrygdeverket har i 2004 kartlagt poliklinisk virksomhet og privat og offentlig laboratorium- og røntgenvirksomhet. Det er foretatt besøk og intervjuer som vil forbedre innsikt i risiko som grunnlag for en bedre kontrollstrategi. Det er påbegynt et systematisk arbeid for utvikling av en avansert kontrollstrategi hvor både kompetanseutvikling og innføring av 3. generasjons kontrollprogram står sentralt. Det er i 2004 opprettet et takstutvalg for radiologi. Målet er å etablere et faglig råd som kan ta stilling til det medisinske behovet for takstbruk på de offentlige og private røntgeninstituttene.


Kompetanseutvikling
Kompetanseorganisasjon

Gjennom organisatoriske endringer har etaten lagt grunnlag for et mer målrettet kompetansearbeid i etaten. Opprettelsen av regionale klage- og ankeenheter, og opprettelsen av trygdekontorer med ressurssenterfunksjon, har gitt grunnlag for en effektiv kvalitetsorganisasjon som vil gi bedre innsikt i etatens kompetanseutfordringer, på alle nivåer.


Fagutviklingsprogram

Prosjekt for inkluderende arbeidsliv har gjennomført flere tiltak for å utvikle kompetanse på dette området, både internt i etaten og i de ulike virksomhetene.

Fagutviklingsprogram er et kompetanseutviklingskonsept trygdeetaten har gode erfaringer med å ta i bruk ved komplekse og tidkrevende endrings- og utviklingsprosesser. Programmene tar opp i seg overordnede problemstillinger og tema, og gir mulighet for å bruke lang tid på forankrings – og utviklingsprosessene. I perioden mellom samlingene arbeides det lokalt med å konkretisere og utføre de endringsprosesser som initieres gjennom programmene. Fagutviklingsprogrammene gir også gode læringsarenaer for de ulike nivåene i etaten og danner grunnlaget for god dialog og felles forståelse på tvers av fylkes – og nivågrenser.

Trygdeetaten har utviklet og tatt i bruk et modulbasert e-læringsprogram på områdene pensjonsberegning og forsørgingstillegg. Bruk av disse programmene inngår som en del av det løpende arbeide med kvalitetsoppfølging og kompetanseutvikling på pensjonsområdet. E-læringsprogrammet inngår også som en integrert del av fagutviklingsprogrammet på pensjonsområdet.

Trygdeetaten har også utviklet et eget fagutviklingsprogram for fastlegene, der målet er å utvikle deres kompetanse på egen rolle i forhold til arbeidstakeres sykefravær. Arbeidet med kompetanseutvikling på helseaksen i trygdekontorene ble også videreført i 2004.


Fagnettverk

Trygdeetaten har videre etablert fagnettverk, blant annet på fødsels- og adopsjonspengeområdet. Nettverket har vært brukt i utarbeidelse av kvalitetsstandarden og av standardtekster på området. Nettverket har også vært brukt i faglige diskusjoner og har vært med ved faglige avklaringer. Dette har styrket og utviklet nettverket faglig sett.

2.6 Andre viktige satsingsområder i 2004

Legemiddelområdet

Tilsyn og kontroll med legenes forskrivning av legemidler på blå resept var et prioritert område for trygdeetaten i 2004. Målet har vært å gi leger bedre kunnskap om refusjonsvilkår, og på den måten bidra til at legene etterlever reglene ved forskrivning av legemidler på blå resept.

Det ble i 2004 gjennomført kontroller av 3000 resepter og 1600 leger med etatens nye kontrollmetodikk. Kontroller av legemidler til behandling av spiserørsbetennelse og epilepsi avdekket en høy andel feilaktig forskrivning når reseptene ble sammenholdt med opplysninger i legens journal. Disse områdene ble plukket ut fordi det av ulike årsaker var mistanke om feil forskrivning. Det ble også gjennomført en informasjonskampanje rettet mot leger. I tillegg ble det igangsatt et arbeid med en spørreundersøkelse, i samarbeid med Legeforeningen. Rikstrygdeverket har avdekket uklarheter ved regelverket, og dette er tatt opp med Statens legemiddelverk. Oppbygging av kontrollteam ved oppgjørskontorene ble startet.

Rikstrygdeverket etablerte en ny produkt- og prisliste for dietetiske næringsmidler, med blant annet angivelse av maksimale refusjonspriser. Forhandlinger med aktørene (leverandører, grossister og detaljister) medførte en prisreduksjon på gjennomsnittlig om lag 25 pst. Innsparingen er anslått til mellom 20 og 25 mill. kroner per år.

På oppdrag fra Rikstrygdeverket gjennomførte Legemiddelinnkjøpssamarbeidet anbud på gråsonepreparater. Gråsonepreparater vil si preparater som delvis finansieres over folketrygdens blåresept-ordning, og delvis over sykehusenes legemiddelbudsjetter. Det er inngått avtale med legemiddelindustrien på 10 virkestoffer. Innsparingen er beregnet til 25 mill. kroner.


Forebygging og avdekking av trygdemisbruk

I 2004 ble 308 personer anmeldt for trygdemisbruk. 279 saker ble ferdigbehandlet hos påtalemyndigheten, og 88 personer ble straffet med betinget eller ubetinget fengsel. 35 personer fikk forelegg eller samfunnsstraff, mens 12 personer ble frifunnet.

Sykepengeordningen er mest utsatt for misbruk, og utgjorde en tredjedel av sakene i 2004, mens rehabiliteringspenger og uførepensjon utgjorde en noe mindre andel. Flere av sakene inneholder systematisk eller organisert misbruk, ved at arbeidsgivere bruker sykmeldte eller uføretrygdede personer som svart arbeidskraft, og at leger utsteder sykmeldinger og legeerklæringer på en fiktiv sykdomstilstand.

Erfaringer fra trygdemisbrukssakene brukes aktivt i utviklingen av IT-løsninger og kvalitetsstandarder, og for å forbedre rutiner og regelverk slik at risikoen for misbruk blir redusert.


Hjelpemidler til barn

Rikstrygdeverket startet høsten 2003 prosjektet «Hjelpemidler i barn/unges miljø». Målet med prosjektet var å designe et brukervennlig nettbasert informasjonssted som ga økt og samlet informasjon om hjelpemidler for barn/unge med funksjonshemminger. Informasjonen er rettet mot barn/unge med nedsatt funksjonsevne, deres foresatte og fagpersoner i kommunehelsetjenesten. Informasjonssidene er tilgjengelig på nettet sommeren 2005.

Det er også prøvd ut en ordning med kontaktpersoner til foreldre med barn med nedsatt funksjonsevne. Ordningen har fungert, og skal nå utvides til alle hjelpemiddelsentralene.


Akuttreparasjoner

Alle hjelpemiddelsentralene har hatt et tilbud til brukerne om akuttreparasjoner ved behov siden 1999. Dette tilbudet var avtalebasert for en mindre gruppe hjelpemidler. I samarbeid med brukerorganisasjonene og hjelpemiddelsentralene ble det tidlig i 2004 utarbeidet en ny nasjonal standard for dette tilbudet. 1. oktober 2004 ble standarden innført ved sentralene. Ordningen med akuttreparasjoner er endret til å omfatte alle brukere som har fått hjelpemidler fra trygdeetaten. For å styrke ordningen etter arbeidstid på ukedager og i helger, ble det åpnet for å innføre hjemmevakt ved alle hjelpemiddelsentralene. Hjemmevakten bemannes med sentralenes eget personell, kjøpt vakttjeneste eller ved en kombinasjon. Nå kan brukerne henvende seg direkte til sentralenes vakttelefoner ved akutt behov og få løst akutte behov innen 24 timer, med noen forbehold. Ved årsskiftet 2004/2005 var den nye ordningen godt etablert ved alle sentralene. Den nye ordningen skal evalueres første kvartal 2006.

3. Hovedsatsingsområder 2006

31. mai 2005 behandlet Stortinget St.prp.nr. 46 (2004-2005) Ny arbeids- og velferdsforvaltning. Stortinget gav sin tilslutning til Regjeringens forslag om å etablere en ny statlig etat med ansvar for de oppgaver som i dag ivaretas av Aetat og trygdeetaten, jf. Innst.S.nr.198 (2004-2005). Se omtalen om Ny arbeids- og velferdsforvaltning under kap. 604.

Andre hovedsatsinger 2006

3.1 Flere i arbeid, færre på trygd 

IA – videreføring av tiltakene

Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv er inngått for perioden 03.10.01-31.12.05. Trygdeetaten vil videreføre kjernepunkter i IA-arbeidet også etter denne perioden. Det innebærer at etaten fortsatt vil bidra aktivt for å forankre samhandlingsperspektiver og arbeidsmetoder for å nå målsettingen om et mer inkluderende arbeidsliv, både internt i trygdeetaten og i forhold til eksterne samarbeidsaktører. Forståelsen av arbeidsplassen som sentral arena, og aktivitetskravet knyttet til trygdeordningene, er her grunnleggende elementer.

I tillegg til økt fokus på arbeidslivet, vil etaten legge vekt på å ha et helhetlig perspektiv i forhold til den enkelte bruker, med økt fokus på brukermedvirkning og –innflytelse.

Et vedvarende sterkt fokus på arbeidsdeltakelse for personer med nedsatt funksjonsevne vil være spesielt viktig. Her er det avgjørende med et nært samarbeid med andre aktører som er bidragsytere i forhold til å oppnå konkrete resultater på området.


Økt fokus på virksomhetsorientering 

I trygdeetatens arbeid med å bidra til redusert sykefravær vil det bli lagt stadig større vekt på å ansvarliggjøre den enkelte private og offentlige virksomhet, slik at disse både utvikler gode interne systemer og gode samarbeidsrelasjoner til trygdeetaten. Teamarbeidet mellom trygdekontorene, arbeidslivssentrene og hjelpemiddelsentralene vil videreføres i 2006.


Legen i det inkluderende arbeidsliv

Gjennom programmet «Legerollen i det inkluderende arbeidsliv» er det etablert relasjoner og arenaer sentralt og lokalt som må bygges videre på. Det satses videre på å etablere og vedlikeholde permanente, lokale møteplasser hvor allmennpraktiserende leger og trygdeetaten deltar. Etaten vil også arbeide videre for å nå andre legegrupper. Rikstrygdeverket har tatt initiativ til et tettere samarbeid med helseregionene, og spesielt sykehuslegene.


Funksjonsvurdering i samarbeid med Aetat

Funksjonsvurderinger gjennomført av lege vil bare unntaksvis være tilstrekkelig i forhold til å vurdere vedkommendes evne til å fungere i arbeidslivet. I tillegg til brukerens egen vurdering, vurdering fra arbeidsgiver og eventuelt fra annet helsepersonell/annen helseinstitusjon, er funksjonsvurderinger fra Aetat nødvendig i mange saker.


Aktivitetskrav

Trygdeetaten vil fortsatt ha stort fokus på aktivitet og tilrettelegging av arbeidsplassene. Trygdeetaten vil fortsette å bistå arbeidsgiver og arbeidstaker for å legge forholdene til rette for å hindre langvarig fravær og utestenging, herunder jobbe for å synliggjøre de virkemidlene som finnes.


Hjelpemidler på arbeidsplass

Arbeidet med tilrettelegging på arbeidsplassen, med bruk av hjelpemidler for å holde personer med nedsatt funksjonsevne i arbeid, vil også fokuseres på i 2006. Videre vil etaten benytte hjelpemiddelsentralenes kompetanse for å forebygge sykdom eller skade, og dermed redusere sykefraværet.


Hjelpemidler til barn

Barn og unge med nedsatt funksjonsevne og deres foreldre skal få nødvendig og koordinert informasjon, veiledning og rådgivning og tjenester som er koordinert og tilpasset familiens behov. Trygdeetaten ønsker også å samordne ulike kontaktpersonordninger for familier med barn med nedsatt funksjonsevne.


Tidsbegrenset uførestønad

Det er et mål at flest mulig mottakere av tidsbegrenset uførestønad skal komme tilbake til arbeid og unngå varig uførepensjonering. En god, individuell oppfølging i stønadsperioden er et viktig virkemiddel for å oppnå dette. Arbeidet med å videreutvikle trygdekontorenes kompetanse i veilednings- og oppfølgingsarbeid er fortsatt et av trygdeetatens prioriterte satsningsområder.

Departementet har planlagt en evaluering av ordningen med tidsbegrenset uførestønad i to faser. Rapport fra første fase foreligger. Det vises til omtale under kap. 2655 Uførhet. I fase 2 vil man kunne foreta en evaluering av måloppnåelsen for uførereformen, det vil si om man lykkes i å få stønadsmottakerne tilbake i arbeid, og hva som er suksesskriteriene.


Rehabilitering/yrkesrettet attføring

Trygdeetaten og Aetat har startet arbeidet med å utvikle felles mål og indikatorer for tidlig avklaring av yrkesrettet attføring. For å fremme felles forståelse og praksis har det vært gjennomført felles kvalitetssamlinger i fem fylker, hvor kvaliteten i samarbeidet mellom etatene har vært tema. Arbeidet fortsetter i 2006.


Reaktivisering

Arbeidet med å bistå uførepensjonister som har mulighet til å gå tilbake til arbeid eller øke arbeidsinnsatsen, vil videreføres i 2006. En av utfordringene er å finne frem til arbeidsgivere som har behov for arbeidskraft, og som ønsker å gi uførepensjonister mulighet til å komme tilbake til arbeid. Trygdeetatens arbeidslivssenter har en viktig rolle her.

3.2 Brukerorientering og serviceutvikling

Brukermedvirkning og brukerorientering

Trygdeetaten vil iverksette flere aktiviteter som en følge av erfaringer fra prosjektene oppgaveløsning og aktiv brukermedvirkning på hjelpemiddelområdet og prosjektet for inkluderende arbeidsliv. Fokus settes på veiledning, rådgivning og god samhandling mellom brukere og etaten. Brukerne skal kunne forvente å møte rådgivere som har en helhetlig tilnærming, og som har god oversikt over relevante virkemidler, og som kan hente inn spesialistkompetanse når dette er nødvendig. Det skal legges stor vekt på å nyttiggjøre brukernes innsikt i egen situasjon.


Framtidens brukerportaler

Etaten vil arbeide for at brukerne skal få mer tilgjengelig informasjon og tjenester. Dette for å sikre en mer optimal samhandling mellom etat, brukere og samarbeidspartnere. For å få til dette, vil etaten vurdere kortsiktige tiltak ut fra en analyse av hvordan brukerne henvender seg til trygdeetaten i dag. Målet er å få brukerne til å benytte dagens kanaler på en mer hensiktsmessig måte enn i dag.

Etaten vil i 2006 videreføre sitt bidrag til MinSide.no, i forhold til å få koordinert etatens elektroniske tjenestetilbud med det øvrige offentlige tjenestetilbudet. Etablering av Public Key Infrastructure (PKI) og anskaffelse av løsninger for digitale signaturer vil gi store muligheter i dette arbeidet framover.

3.3 Forenkling, fornyelse og modernisering

Økt tilgjengelighet og automatisering

Trygdeetaten har som mål å øke tilgjengeligheten til etatens tjenester. Elektroniske tilbud vil være åpne tilnærmet 24 timer i døgnet. Videre er det et mål å oppnå automatisert saksbehandling som innebærer forenklinger for brukeren, og som frigjør ressurser til andre oppgaver i etaten. Mange skranketjenester på trygdekontorene kan automatiseres, og vil dermed bli lettere tilgjengelig for brukerne.


Effektivitet og fleksibilitet

Trygdeetaten skal i 2006 videreføre arbeidet med å øke egen effektivitet og produktivitet, så vel som evnen til omstillinger. Det skal blant annet utvikles tekniske løsninger for å forenkle arbeid på tvers av fylkes- og kommunegrenser, arbeidet med sentralisering av etatens databehandling skal videreføres, det skal innføres en elektronisk journal- og arkivløsning, og styringsinformasjon skal legges ut på etatens intranett. Slike tiltak skal forenkle arbeidet i etaten, og tilpasse etaten til arbeidet innenfor ny arbeids- og velferdsforvaltning.


Elektroniske resepter

Trygdeetaten vil i 2006 delta i utviklingen av denne løsningen. Løsningen skal kunne dekke behov hos alle andre parter som har en hjemlet rett til å foreskrive eller et hjemlet behov for reseptinformasjon i sin oppgaveløsing. Trygdeetaten skal fokusere blant annet på legers mulighet for kvalitetssikring av resepter og etatens etterfølgende kontroll av legers foreskriving.


Informasjonssikkerhet

Etaten skal i løpet av 2006 fullføre forberedelsene for en sikker løsning for toveis kommunikasjon med enkeltbrukere som ivaretar etatens krav til datasikkerhet. Dette innebærer at etaten trygt kan spille en aktiv rolle i etableringen av blant annet MinSide.no og Altinn. Hensikten med dette er både at Internett skal fungere som et fullverdig supplement til etatens øvrige møtepunkter med brukerne, og at etaten, gjennom elektroniske tjenester, vil kunne omprioritere tidsbruken til mer tidkrevende veilednings- og rådgivningsoppgaver overfor enkeltbrukere.


Kontroll med utgifter

Trygdeetaten opprettet i 2004 en egen oppgjørsorganisasjon som fikk ansvar for etatens oppgjør med behandlere, leverandører og tjenesteytere. I 2006 vil trygdeetaten fortsatt fokusere på korrekte oppgjør, videreutvikling av kontrollstrategier på de ulike stønadsområdene og implementering av elektroniske oppgjør på nye områder.

Trygdeetaten vil i 2006 videreføre satsingen på legemiddelområdet. Blåreseptprosjektet skal ved utgangen av 2005 tilbakeføres til linjen, og det er viktig at erfaringene fra prosjektet blir brukt til å etablere faste rutiner for tilsyn og kontroll av legers forskrivningspraksis, samt innføring av hensiktsmessige sanksjoner overfor leger som ikke forskriver i tråd med gjeldende regelverk.

3.4 Supplerende stønad for personer over 67 år

I 2006 innføres en supplerende stønadsordning for personer som har fylt 67 år, men som har kort botid i Norge og som derfor får liten eller ingen alderspensjon fra folketrygden. For nærmere omtale vises det til kapittel 667. Den nye ordningen vil gi trygdeetaten merarbeid fordi reglene om inntektsprøving og regelmessig oppfølging av mottakerene gjør hver enkelt sak arbeidskrevende. Det er foreslått en administrativ styrking av trygdeetaten, jf. omtale under Budsjettforslag for 2006.

3.5 Pensjonsreformen

Gjennomføring av en pensjonsreform i Norge vil være et av de største endringsprosjekter i offentlig sektor i årene fremover. Reformen vil kreve store endringer i trygdeetaten.

4. Budsjettforslag for 2006

Fra 2006 innføres en nettoordning for budsjettering og regnskapsføring av merverdiavgift for statsforvaltningen. Merverdiavgift for kjøp av varer og tjenester er beregnet til å være ca. 295,8 mill. kroner som fordeler seg med 266,4 mill. kroner under post 01 Driftsutgifter, 1 mill. kroner under post 21 Spesielle driftsutgifter og 28,4 mill. kroner under post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold. Bevilgningsforslagene er redusert med disse beløpene.

Post 01 Driftsutgifter

Det foreslås bevilget 4 722 mill. kroner for 2006 under post 01. Dette er en reduksjon på 231,3 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2005, som var på 4 954 mill. kroner. De reelle endringene består av følgende forhold:


Overføring av midler til kap. 604 Ny arbeids- og velferdsforvaltning

Det foreslås å overføre 80 mill. kroner til kap. 604 Ny arbeids- og velferdsforvaltning, se omtale under kap 604.


Opptreningsinstitusjoner, helsesportsentra, overføring av midler fra Rikstrygdeverket

Opptreningsinstitusjoner vil fra 2006 få hele sin finansiering gjennom de regionale helseforetakene, jf. Budsjett-innst.S.nr.11 (2004-2005). Overføring av finansieringsansvaret til de regionale helseforetakene fra 2006 innebærer blant annet at trygdeetaten ikke vil bruke ressurser i forhold til utbetaling av stønader og godkjenning av opphold i opptreningsinstitusjoner. Det foreslås å overføre 4,7 mill. kroner til Helse- og omsorgsdepartementet.


IKT-prosjekt pensjonsreformen

Det foreslås bevilget 53 mill. kroner til gjennomføring av en forstudie/forprosjekt vedrørende IKT-utvikling i trygdeetaten som følge av Stortingets vedtak om pensjonsreformen.


Innføring av tidsbegrenset uførestønad, økning i administrative kostnader

Nye regler for uførepensjon trådte i kraft 1.1.2004. Det foreslås å øke bevilgningen med 25 mill. kroner i tråd med opptrappingsplanen til 100 mill. kroner, jf. Ot.prp. nr. 102 (2001-2002) Om lov om endringer i folketrygdeloven og i enkelte andre lover.


Nytt bidragsregelverk

Arbeidet med gjennomføringsplanen for bidragsreformen trappes ned i 2006. Det foreslås en reduksjon i bevilgningen med 10 mill. kroner.


Kjøp av helsetjenester

På bakgrunn av at forbruket i 2004 var på 61,3 mill. kroner, et bedre tibud i den ordinære helsetjenesten og reduksjonen i sykefraværet ble bevilgningen for 2005 til kjøp av helsetjenester redusert fra 120 mill. kroner til 65,2 mill. kroner i Revidert nasjonalbudsjett for 2005, jf. St.prp. nr. 65 (2004–2005) og Innst.S. nr. 240 (2004–2005). Det foreslås å opprettholde det samme nivået i 2006.


Supplerende stønad – administrasjonsutgifter

Supplerende stønadsordning for eldre med kort botid i Norge er vedtatt innført i 2006. Trygdeetaten har behov for midler til forberedelser, tilrettelegging og administrasjon av reformen. Det foreslås bevilget 7 mill. kroner for 2006, jf. omtale under nytt kap. 667 Supplerende stønad.


Prosjekt «Mer effektiv hjelpemiddelformidling»

For 2006 foreslås bevilgningen økt med 4 mill. kroner. Bevilgningen er pris- og lønnsjustert. Det foreslås satt av 427 mill. kroner.


Økt pensjonsinnskudd i Statens Pensjonskasse

Statens Pensjonskasse har fått økt premien/arbeidsgiverandelen med 0,8 prosentpoeng fra 9,5 pst. til 10,3 pst., i tillegg kommer 2 pst. medlemsandel. For 2006 foreslås det å øke bevilgningen med 15 mill. kroner.


Lønnsoppgjøret 2005

Merutgiftene i forbindelse med lønnsoppgjøret i 2005 utgjør vel 52 mill. kroner.

Antall årsverk var i følge det sentrale tjenestemannsregisteret 8 158 pr. 1. mars 2005.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen under posten omfatter utgifter til FoU-virksomhet knyttet til trygdesektoren. Formålet er: bedring av kunnskapsgrunnlaget for evaluering og politikkutforming, langsiktig oppbygging av kompetanse og miljøer som kan bidra til forskningsbasert kunnskap samt økonomisk støtte til gjennomføring og evaluering av konkrete tiltak/prosjekter.

Bevilgningen foreslås videreført med ca 14,3 mill. kroner for 2006, inkludert prisjustering og uten merverdiavgift.

Post 45 Større nyanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Bevilgningen foreslås videreført med 121,9 mill. kroner, inkludert prisjustering og uten merverdiavgift som er anslått til vel 28 mill. kroner.

Post 70 Tilskudd

Formålet med bevilgningen til Senter for senior­politikk er primært å motvirke for tidlig avgang fra arbeidslivet. Midler som stilles til disposisjon for 2006 skal benyttes til administrative utgifter til ­senteret, finansiering av kurs og informasjonsarbeid, samt til forsknings- og utviklingsarbeid på f­eltet.

Det foreslås bevilget 3,7 mill. kroner for 2006.

Kap. 2603 Trygderetten

 

 

 

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2004

Saldert ­budsjett 2005

Forslag 2006

01

Driftsutgifter

48 001

48 100

47 400

21

Klagenemnd for utenlandsbehandling

1 837

2 100

 

 

Sum kap 2603

49 838

50 200

47 400


Formål og hovedprioriteringer

Trygderetten er en uavhengig ankeinstans som skal treffe avgjørelser om enkeltpersoners rettigheter og plikter etter lov om folketrygd m.fl., jf. lov av 16. desember 1966 nr. 9 om anke til Trygderetten.

Trygderetten har følgende hovedmål:

Trygderetten er formelt sett ingen domstol, men har mange trekk til felles med de alminnelige domstolene. Trygderetten kan for eksempel ikke instrueres av noe annet organ om avgjørelsene og Trygderettens leder kan ikke gripe inn overfor retten i den enkelte sak. Lovligheten av Trygderettens kjennelser kan prøves ved lagmannsretten som første instans.

På basis av praksis ble Trygderettslovens § 21 endret fra 1. januar 2004 slik at det skal gis begrunnelse i alle saker. I saker der det er klart at anken ikke vil føre fram, kan det gis en forenklet begrunnelse. I øvrige saker gis det en kjennelse som er bygd opp som en dom tilsvarende de alminnelige domstoler.

Fra 1. januar 2004 ble også § 7 i Trygderettsloven endret slik at det i alle saker kan settes rett med to medlemmer, også i saker med forenklet begrunnelse.

Likeledes ble det fra 1. januar 2004 foretatt en endring i Trygderettslovens § 13 som setter krav til innholdet i ankemotpartens oversendelsesbrev.

Dispensasjons- og klagenemnd for behandling i utlandet og Statens helsepersonellnemnd, som er virksomheter underlagt Helse- og omsorgsdepartementet, er samlokalisert med Trygderetten. For nærmere omtale vises det til St.prp. nr. 1 (2005-2006) for Helse- og omsorgsdepartementet.

Resultatrapport

Sakstilgangen til Trygderetten viste en sterkt stigende tendens fram til 2004, men flatet ut og gikk noe ned i 2004. I løpet av de siste syv årene har antall saker økt fra 3 861 i 1998 via 6 184 i 2001 til 5 280 i 2004. Økningen fra 1998 til 2004 tilsvarer ca. 37 pst. Saksbeholdningen pr. 1. januar 2005 var på 1 902 saker. Økningen i perioden sett under ett er særlig innenfor uførepensjonsområdet, men det er også dette området som i det alt vesentlige har bidratt til nedgangen i løpet av 2004. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid i 2004 var på litt over 5 måneder, det samme som i 2003.

I de siste årene har det vært et hovedmål for Trygderetten å øke andelen kjennelser med full grunngiving. Andelen kjennelser med full grunngiving utgjorde i 2001 27,5 pst., mens den i 2003 økte til 40,7 pst. og videre til nesten 50 pst. i 2004. I alle andre saker gis det, i tråd med loveendringen fra 1. januar 2004, en forenklet grunngiving der det går fram hva retten særlig har lagt vekt på i sin avgjørelse. Alle saker avgjort i Trygderetten har dermed en eller annen form for selvstendig begrunnelse.

63 pst. av sakene ble behandlet innen 6 måneder. Saksbehandlingstiden varierer noe fra område til område. For uførepensjonssaker, som utgjorde ca. 42 pst. av sakene, var gjennomsnittlig saksbehandlingstid 4,7 måneder. Ingen sakstyper hadde i 2004 en gjennomsnittlig saksbehandlingstid som oversteg seks måneder. Målet om at alle saker skal være avgjort innen 12 måneder ble i praksis nådd. Trygderetten har satset mye på å effektivisere saksbehandlingen for å kunne oppfylle målene i størst mulig grad.

Til og med 2003 opererte Trygderetten med begrepet «gunstprosent». Med dette mente en andelen saker som ble omgjort og andelen saker som ble opphevet og hjemsendt til ny behandling. For å få et mest mulig korrekt bilde av resultatet av saksbehandlingen, har en fra 2004 splittet denne «gunstprosenten» i hhv. saker som ble omgjort og saker som ble opphevet og hjemsendt til ny behandling.

Andelen omgjøringer til gunst for den ankende part varierer en del mellom de ulike saksområdene. I 2004 ble 15,8 pst. av sakene som gjaldt uførepensjon omgjort. Dette er en økning på 2,6 prosentpoeng sammenlignet med 2003. I 2004 ble 11,6 pst. av yrkesskadesakene omgjort og 8,9 pst. av sakene som gjaldt medisinsk rehabilitering. Samlet sett ble 13,3 pst. av sakene omgjort i 2004. Dette er 1,6 prosentpoeng mindre enn året før.

Om lag 10 pst. av sakene ble opphevet og hjemsendt til ny behandling, i hovedsak fordi sakene var for dårlig opplyst.

Etter forutgående utredning i 2002/2003 om innslag av muntlig behandling i Trygderetten, er det i 2004 gjennomført et prøveprosjekt der 10 saker har vært gjenstand for muntlig behandling etter et noe forenklet mønster sammenlignet med de alminnelige domstoler. En evalueringsrapport er utarbeidet, som vil danne grunnlag for Trygderettens videre vurdering av bruk av muntlig behandling. Behandlingen av ankesaker i Trygderetten er ellers skriftlig. Dette er en langt mindre ressurskrevende behandlingsform, og i de aller fleste tilfellene vil en skriftlig behandlingsform være tilstrekkelig og det eneste praktisk mulige med samme bemanning også i framtiden.


Sakstilgang, avgang og restanser 1.1.98 – 31.12.04

 

1998

1999

2000

2001

2002

2003

2004

Innkomne saker

3 861

5 257

5 589

6 184

5 447

5 995

5 280

Avgjorte saker

4 048

5 308

5 573

5 761

5 324

5 690

5 730

Restanser

1 535

1 444

1 500

1 943

2 077

2 392

1 902


Utfordringer og hovedprioriteringer

Det er knyttet usikkerhet til sakstilgangen i Trygderetten i 2006. Så langt i 2005 har det vært en ytterligere reduksjon i sakstilgangen, noe som kan skyldes ordningen med tidsbegrenset uførestønad og at flere saker enn tidligere blir klagebehandlet i trygdeetaten. Dette skyldes at trygdekontorene har fått større adgang til å avgjøre krav om uføreytelse. Nedgangen henger muligens også sammen med reorganiseringen av klage- og ankearbeidet i trygdeetaten. På bakgrunn av statistikk fra Rikstrygdeverket over bl.a. søknadstilbøyelighet m.v. er det grunn til å regne med at sakstilgangen vil øke igjen. Det er foreløpig lagt til grunn en sakstilgangen i 2006 på ca. 5 000-5 500 saker. Restansene i Trygderetten ble betydelig redusert i 2004 og er ytterligere redusert i 2005. En hovedutfordring framover blir å holde saksbehandlingstiden på et akseptabelt nivå og bl.a. avsi flere prinsipielle kjennelser som er retningsgivende for forvaltningen og sørge for koordinering av praksisen i Trygderetten.

Når det gjelder Trygderettens rolle i forbindelse med ny arbeidsskadeforsikring må man avvente oppfølgingen av NOU 2004:3.

Satsingsområder og mål for 2006

På bakgrunn av ovennevnte har Trygderetten følgende satsningsområder og mål for 2006:

Budsjettforslag for 2006

Post 01 Driftsutgifter

Prisomregning og lønnsjustering

Fra 2006 innføres en nettoordning for budsjettering og regnskapsføring av merverdiavgift for statsforvaltningen, jf. omtale i Gul bok 2005. Merverdiavgift for varer og tjenester for Trygderetten er beregnet til 1,569 mill. kroner. Driftsbevilgningen til Trygderetten er redusert med dette beløpet.

Det er innarbeidet 857 000 kroner i økning til dekning av merutgifter i forbindelse med lønnsoppgjøret for 2005.

Det foreslås bevilget 47,4 mill. kroner for 2006.

Antall årsverk i Trygderetten i følge det sentrale tjenestemannsregisteret var 71 pr. 1. mars 2005.

Post 21 Klagenemnd for utenlandsbehandling

Administrative utgifter til Dispensasjons- og klagenemnd for behandling i utlandet er fra 2006 ført opp under Helse- og omsorgsdepartementets budsjett.

Kap. 5702 Trygderetten

 

 

 

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2004

Saldert ­budsjett 2005

Forslag 2006

16

Refusjon fødselspenger

685

 

 

18

Refusjon av sykepenger

957

 

 

 

Sum kap 5702

1 642

 

 


Programkategori 29.50 Inntektssikring ved sykdom, uførhet og rehabilitering

Utgifter under programkategori 29.50 fordelt på kapitler

 

 

 

 

 

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2004

Saldert ­budsjett 2005

Forslag 2006

Pst. endr. 05/06

2650

Sykepenger

26 867 930

29 114 100

25 189 000

-13,5

2652

Medisinsk rehabilitering m.v.

8 944 636

8 675 000

7 208 700

-16,9

2655

Uførhet

42 301 069

45 322 000

47 875 100

5,6

 

Sum kategori 29.50

78 113 635

83 111 100

80 272 800

-3,4


Utgifter under programkategori 29.50 fordelt på postgrupper

 

 

 

 

 

(i 1 000 kr)

Post-gr.

Betegnelse

Regnskap 2004

Saldert ­budsjett 2005

Forslag 2006

Pst. endr. 05/06

70-89

Andre overføringer

78 113 635

83 111 100

80 272 800

-3,4

 

Sum kategori 29.50

78 113 635

83 111 100

80 272 800

-3,4


Kategorien omfatter utgifter til sykepenger, medisinsk rehabilitering og ytelser til uføre. Under sykepenger inngår sykepenger ved egen sykdom, omsorgspenger ved barns og ved barnepassers sykdom, pleiepenger ved barns og nære pårørendes sykdom, og opplæringspenger. I sykepengekapitlet inngår også utgifter til tilretteleggingstilskudd og refusjon til bedriftshelsetjeneste i IA-virksomheter, samt utgifter til feriepenger av sykepenger. Ytelsene gis til arbeidstakere, arbeidsledige, frilansere og selvstendig næringsdrivende (med unntak av omsorgspenger som ikke gis til frilansere og selvstendig næringsdrivende) etter reglene i folketrygdlovens kapitler 8 og 9. Under medisinsk rehabilitering inngår rehabiliteringspenger etter folketrygdlovens kapittel 10, og utgifter til legeerklæringer. Under ytelser til uføre inngår tidsbegrenset uførestønad, uførepensjon, foreløpig uførepensjon og menerstatning ved yrkesskade etter folketrygdlovens kapittel 12 og 13.

Utfordringer og hovedprioriteringer

Utfordringer

Noen utviklingstrekk og strømninger mellom de helserelaterte stønadsordningene

Siden andre halvdel av 1990-tallet har det vært en betydelig vekst i antall mottakere av helserelaterte ytelser, men i løpet av 2004 ble denne trenden brutt. Figur 6.13 viser utviklingen på områdene sykepenger, rehabiliteringspenger, attføringspenger og uføreytelser i årene 2000-2004.

FIG6-13.gif

Figur 6.13: Antall mottakere av sykepenger 1, rehabiliteringspenger, attføringspenger 2, tidsbegrenset uførestønad og varig uførepensjon pr. 31.12.2000-2004

1 Antall mottakere av sykepenger er antall mottakere i desember måned.
2 Antall mottakere av attføringspenger i 2000 og 2001 er beregnede tall

Fra 4. kvartal 2003 til 4. kvartal 2004 gikk sykefraværet ned med om lag 25 pst. På årsbasis gikk sykefraværet ned med om lag 12 pst. fra 2003 til 2004. Statistikken viser at både antall sykmeldte og varigheten på sykmeldingsperioden er redusert i løpet av året. Denne utviklingen kan forklares med endringene i regelverket for sykmelding fra 1. juli 2004, og at arbeidet på den enkelte arbeidsplass for å forebygge sykefravær og følge opp sykemeldte arbeidstakere, jf. intensjonsavtalen om et inkluderende arbeidsliv, er blitt intensivert. Aktivitetskravet i regelverket fra 1. juli 2004 innebærer at man bare unntaksvis skal kunne være 100 pst. sykmeldt i mer enn 8 uker og at gradert sykmelding alltid skal vurderes. Økt bruk av gradert sykmelding er anslått til å forklare om lag 25 pst. av nedgangen i sykepengeutgiftene i 2004.

Nedgangen i sykefraværet fortsetter i 2005. Det totale sykefraværet ble redusert med 12 pst. i 2. kvartal 2005 sammenlignet med 2. kvartal 2004. Nedgangen fortsetter i 2. kvartal

Figuren over viser videre at det var en markant nedgang i antall mottakere av rehabiliteringspenger i 2004, samtidig som det var en betydelig økning i antall mottakere av attføringspenger. Den kraftige nedgangen i antall rehabiliteringspengemottakere i 2004 skyldes i hovedsak at det fra 1. januar 2004 ble innført en tidsbegrensning på ett år for å motta rehabiliteringspenger etter unntaksbestemmelser (med unntak for alvorlig sykdom eller skade). Nedgangen i antall mottakere har også sammenheng med at det fra samme tidspunkt ble innført en lovbestemt plikt til å vurdere yrkesrettet attføring så tidlig som mulig og senest ved utløpet av sykepengeperioden, samt å foreta en ny vurdering etter seks måneder på rehabiliteringspenger. Som følge av disse regelendringene har det vært en økning i antall mottakere av attføringspenger.

Fra 1. januar 2004 er uførepensjonsordningen delt i en tidsbegrenset uførestønad og en varig uførepensjon. I 2004 utgjorde personer med tidsbegrenset uførestønad i underkant av 30 pst. av alle nye mottakere av uføreytelser. Relativt mange av de som har fått innvilget tidsbegrenset uførestønad har gradert ytelse i kombinasjon med inntektsgivende arbeid. Målet er at så mange som mulig av stønadsmottakerne skal komme tilbake i arbeid eller trappe opp arbeidsinnsatsen etter en tid med stønad.

Antall mottakere av uføreytelser fortsatte å øke i 2004. Denne økningen skyldes delvis endringer i rehabiliteringspengeordningen. I 1. halvår i 2005 har tilgangen på nye mottakere av uføreytelser stabilisert seg.


Overgang fra sykepenger til andre helserelaterte trygdeytelser

Antall personer som har brukt opp sykepengeretten har holdt seg stabilt i underkant av 60 000 i 2003 og 2004. Antall personer som etter utløpet av sykepengeperioden har gått direkte over til henholdsvis uførepensjon, rehabiliteringspenger og yrkesrettet attføring har også holdt seg stabilt. I 2. halvår 2004 har det vært en markert nedgang i antall påbegynte sykepengetilfeller. Dette vil trolig føre til en nedgang i avsluttede sykepengetilfeller utover i 2005 og dermed også færre personer som har overgang til andre helserelaterte ytelser. Det vises til tabell i avsnittet Oppbrukt sykepengerett under kap. 2650.


Overgang fra rehabiliteringspenger til andre helserelaterte trygdeytelser og arbeid

En stor andel av rehabiliteringspengemottakerne går over til andre helserelaterte ytelser. I 2004 var det totalt 24,5 pst. som mottok uførepensjon eller tidsbegrenset uførestønad tre måneder etter opphør av rehabiliteringspenger. Andelen som mottok attføringspenger var 38 pst., mens 1,5 pst. mottok rehabiliteringspenger igjen. Om lag 36 pst. mottok ikke trygdeytelser i 2004. Dette er personer som helt eller delvis er kommet tilbake i arbeid, mottar sosialhjelp eller er avhengig av privat forsørgelse. Det vises til tabell i avsnittet Overgangen fra rehabiliteringspengeordningen til alternative stønadsordninger i 2004 under kap. 2652.

Hovedprioriteringer

Et inkluderende arbeidsliv

Regjeringen vil legge forholdene til rette for at flest mulig får mulighet til å delta i arbeidslivet – veien inn til arbeidslivet skal bli bredere og veien ut av arbeidslivet skal bli smalere. Samtidig skal de som opplever svikt i arbeidsevnen sikres økonomisk og sosial trygghet.

Målet om flere i arbeid og færre på trygd er grunnleggende for å kunne møte det fremtidige behovet for arbeidskraft og de finansielle utfordringene som velferdsstaten står overfor. Deltagelse i arbeidslivet er viktig for den enkelte ved at det gir høyere inntekt, sosial tilhørighet og en opplevelse av å være til nytte. Det er dessuten den beste garantien mot fattigdom og store sosiale forskjeller.

Den store økningen i antall personer som er under yrkesrettet attføring samtidig som antall personer som mottar rehabiliteringspenger er redusert, er en utvikling som er ønsket og et ledd i Regjeringens satsing på aktive arbeidsrettede tiltak fremfor passive trygdeytelser. Tidsbegrensningen av rehabiliteringspenger, skjerpet krav til at yrkesrettet attføring skal prøves og innføring av tidsbegrenset uførestønad er en del av denne strategien. Regjeringen er samtidig opptatt av at alle som mottar sykdomsrelaterte trygdeytelser får en god og målrettet oppfølging med sikte på å komme tilbake til arbeidslivet. Å få mottakere av tidsbegrenset uførestønad tilbake i arbeid vil være en hovedutfordring i årene framover. Det skal samtidig fortsatt arbeides aktivt med å få personer som er innvilget varig uførepensjon før 2004 tilbake i arbeid.

Utviklingen i de helserelaterte ytelsene kan være en indikasjon om at IA-arbeidet har gitt resultater i form av redusert sykefravær og påfølgende positive effekter innenfor de øvrige trygdeordningene. Nedgangen i sykefraværet i andre halvdel av 2004 medførte en noe redusert tilgang av nye mottakere av rehabiliteringspenger allerede før årsskiftet. En utvikling med færre personer som er sykmeldte og som har kortere perioder med fravær, har gitt tilsvarende positive effekter også i 1. halvår av 2005. Dette vil på sikt kunne gi en redusert tilgang til uføreytelsene.

Samarbeidet med partene i arbeidslivet om et inkluderende arbeidsliv bør videreføres. Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv (IA) utløper ved utgangen av 2005, og skal evalueres grundig. Evalueringen vil bestå av analyser basert på registerbasert statistikk fra SSB, RTV og Aetat, samt ulike forskningsbaserte evalueringsprosjekter. Disse skal blant annet se på resultater av IA arbeidet i ulike virksomheter og arbeid rettet mot å få flere personer med redusert funksjonsevne i arbeid.

Med utgangspunkt i evalueringen høsten 2005 vil departementet og partene i arbeidslivet diskutere hva man har oppnådd gjennom IA-avtalen og drøfte hvilken form og innhold samarbeidet skal ha fremover.

Regjeringen har satt i gang arbeid med en stortingsmelding om arbeid og velferd. En tar sikte på å legge fram meldingen for Stortinget i løpet av våren 2006. Meldingen skal konkretisere og utdype regjeringens videre politikk for et mer inkluderende arbeidsliv. Meldingen er en oppfølging av regjeringens forslag om en ny organisering av arbeids- og velferdsforvaltningen (St.prp. nr. 46 (2004-2005) og Innst. S. nr. 198 (2004-2005)) Meldingen vil bli samordnet med en egen melding om seniorpolitikken og et nytt utvalg som skal se på uførepensjonsordningen som ledd i pensjonsreformen.

Fokus på aktivitet

Tilknytning til arbeidslivet gjennom sykdomsperioden kan gjøre det enklere å komme tilbake til arbeid. Lovendringer innenfor de helserelaterte trygdeytelsene har de siste årene vært utformet med sikte på å fremme aktivitet fremfor passivitet. Aktivitetskravet var et klart førende prinsipp for regelverksendringene som ble gjort innenfor sykepenger, rehabiliterings- og attføringspenger og uføreytelsene i 2004.

Et økt fokus på legens rolle i oppfølgingen av sykmeldte har trolig bidratt til den positive utviklingen vi nå ser i sykefraværet. Legen skal være en aktiv medspiller for å se muligheter og motivere arbeidstaker og arbeidsgiver til å finne løsninger på arbeidsplassen. Ved sykmelding skal legen først og fremst bidra til å finne aktive løsninger, sykmelding fra arbeid skal kun nyttes når det er tungtveiende medisinske grunner for at arbeidstakeren skal være borte fra arbeidet. I 2004 ble det startet et samarbeid mellom legeforeningen og trygdeetaten for å styrke legenes rolle i IA- arbeidet, blant annet gjennom et fagutviklingsprogram som om lag 50 pst. av landets allmennleger til nå har gjennomført. Det er viktig å involvere legene også i arbeidet framover.

For sykmeldte arbeidstakere skal arbeidsgiveren utarbeide en oppfølgingsplan senest innen 8 uker. For mottakere av rehabiliteringspenger er det trygdekontoret som skal utarbeide en individuell oppfølgingsplan. For å sikre god kvalitet i oppfølgingsarbeid overfor den enkelte bruker er det i 2005 etablert kvalitetsteam i trygdeetaten som skal bidra til fagutvikling og systematisk innsyn. Videre er det satt i gang et samarbeid mellom trygdeetaten og Aetat for å styrke brukerperspektiv og samhandling mellom de to etatene. Dette arbeidet vil bli videreført i 2006.

Trygdeetaten, Aetat og kommunene forvalter en rekke virkemidler og ordninger som skal bidra til å lette situasjonen i arbeidslivet for personer med helseproblemer og å stimulere arbeidsgivere til å inkludere arbeidstakere med helsemessige utfordringer.

Det viktigste oppfølgingsarbeidet skjer likevel på arbeidsplassen. Arbeidsgiver og arbeidstaker har fått et større ansvar, blant annet for å kartlegge arbeidstakerens funksjonsevne, muligheter og behov for tilrettelegging og oppfølging. Dette arbeidet må imidlertid kunne trekke på et helhetlig og koordinert støtteapparat, noe som krever innsats fra ulike aktører på tvers av etats- og fagskiller. Regjeringen mener at etableringen av den nye arbeids- og velferdsetaten vil være et viktig grep for å understøtte en slik bistand. Et velfungerende støtteapparat er helt sentralt også i arbeidet med å hjelpe personer som mottar rehabiliterings-/attføringspenger og uføreytelser tilbake til arbeid. Selv om det er en utvikling i retning av at færre personer bruker opp sykepengerettighetene sine, er det nødvendig med forsterkede tiltak for å redusere langtidsfraværet. Etatene vil i større grad enn i dag være pådriver overfor arbeidsgiver, arbeidstaker og lege ved lengre fravær og i perioder med rehabiliteringspenger. Blant annet er det viktig at kravet om aktivitet følges opp i disse periodene og at behovet for yrkesrettet attføring vurderes så tidlig som mulig.

Kap. 2650 Sykepenger

 

 

 

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2004

Saldert ­budsjett 2005

Forslag 2006

70

Sykepenger for arbeidstakere m.v. , overslagsbevilgning

23 566 704

25 415 000

22 090 000

71

Sykepenger for selvstendige , overslagsbevilgning

1 626 241

1 810 000

1 590 000

72

Omsorgs- og pleiepenger ved barns sykdom m.m. , overslagsbevilgning

272 454

395 000

308 000

73

Tilretteleggingstilskudd , kan overføres

42 883

91 400

42 700

74

Refusjon bedriftshelsetjenester , kan overføres

17 248

22 700

18 300

75

Feriepenger av sykepenger , overslagsbevilgning

1 342 400

1 380 000

1 140 000

 

Sum kap 2650

26 867 930

29 114 100

25 189 000



Plantall – Sykepenger

Post

 

2004

2005 2

2006

70

Antall sysselsatte 1 lønnstakere (gj.snitt i året)

2 105 000

2 116 000

2 133 000

 

Sykepengedager pr. sysselsatt refundert av folketrygden (5 dagers uke)

12,7

10,9

10,9

71

Antall selvstendig næringsdrivende (gjennomsnitt i året)

161 000

162 000

163 000


Sysselsettingstallene er hentet fra Arbeidskraftundersøkelsen.
Plantallene er de sist oppdaterte tall for 2005, og kan derfor avvike fra plantallene i St.prp. nr. 1 (2004-2005).

1. Innledning

Formålet med folketrygdens sykepengeordning er å sikre inntekt ved egen sykdom. I tillegg gis det stønad ved barns og nære pårørendes sykdom gjennom ordningene med omsorgspenger, pleiepenger og opplæringspenger.

2. Hovedtrekkene i regelverket

Sykepenger

Retten til sykepenger er betinget av at vedkommende er arbeidsufør, og at funksjonsnedsettelsen klart skyldes sykdom. Arbeidsuførhet som skyldes sosiale eller økonomiske problemer gir ikke rett til sykepenger.

Ved beregning av sykepenger for arbeidstakere legges vanligvis til grunn den gjennomsnittlige arbeidsinntekten de siste fire uker før arbeidsuførheten inntraff. Arbeidstakere får et kompensasjonsnivå på 100 pst. av inntektsgrunnlaget fra første dag, begrenset oppad til 6 ganger folketrygdens grunnbeløp. Sykepenger i de første 16 kalenderdager ytes av arbeidsgiver (arbeidsgiverperioden).

Selvstendig næringsdrivende har rett til sykepenger fra 17. dag med et kompensasjonsnivå på 65 pst. av inntektsgrunnlaget på grunnlag av den pensjonsgivende årsinntekt. De har adgang til å tegne tilleggsforsikring i folketrygden etter ulike alternativer når det gjelder kompensasjonsnivå og ventetid.

Yrkesaktive som på sykmeldingstidspunktet midlertidig har vært ute av arbeid mindre enn en måned har rett til sykepenger med et kompensasjonsnivå på 65 pst. fra 15. dag på grunnlag av den pensjonsgivende årsinntekt. Sykepenger kan ytes i inntil 1 år.

Stønad ved barns og andre nære pårørendes sykdom

Stønad ved barns, og andre nære pårørendes, sykdom ytes etter folketrygdloven kapittel 9. Omsorgs-, pleie- og opplæringspenger beregnes på samme måte som sykepenger.

Trygdeetaten har praktisert regelverket om pleiepenger slik at det ikke har vært anledning til å tilstå graderte pleiepenger. Graderte pleiepenger er tidligere bare tilstått i sluttfasen av en pleiepengeperiode i inntil to måneder når barnet skal delta i barnehage/skole som ledd i rehabiliteringen. Denne restriktive graderingsmuligheten vil i mange tilfeller føre til at foreldre velger fulle pleiepenger i stedet for å benytte seg av spesialtilpassede ordninger for barnet. Barnet går dermed glipp av verdifull stimulans og foreldrene mister kontakten med arbeidslivet.

Regjeringen foreslår derfor for 2006 at det skal kunne ytes pleiepenger gradert ned til 50 pst. fra første dag, hvis barnet for eksempel pga. avlastningstiltak eller andre tilbud fra kommunen bare har behov for tilsyn og pleie fra foreldrene deler av dagen eller noen dager i uken.

Nye tiltak

1. juli 2004 ble det innført et aktivitetskrav for å få rett til sykepenger, jf. Ot.prp. nr. 48 (2003-2004) og Innst. O. nr. 81 (2003 – 2004). Kravet innebærer at den sykmeldte må være i arbeidsrelatert aktivitet innen åtte uker, med mindre medisinske grunner er til hinder for dette eller at det er dokumentert at aktivitet ikke kan gjennomføres på den sykmeldtes arbeidsplass.

Gjennom lovendringene har ordningen med aktiv sykmelding blitt mer målrettet. Graderte sykepenger skal benyttes dersom den sykmeldte kan utføre en del av sine vanlige oppgaver ved å arbeide redusert tid eller ved å bruke lengre tid for å utføre oppgavene, mens aktiv sykmelding skal forbeholdes personer der det er behov for å kartlegge funksjonsevne og/eller behov for tilrettelegging. Dessuten er perioden for aktiv sykmelding som hovedregel redusert fra tolv til fire uker.

Fra 1. juli 2005 er ordningen med omsorgspenger forbedret for familier med flere funksjonshemmede eller kronisk syke barn.

Trygderetten har i 2005 avsagt kjennelse som innebærer at foreldre med omsorg for barn som lider av svært alvorlig progredierende sykdom kan få en varig rett til pleiepenger frem til barnet er 18 år. Kjennelsen er lagt til grunn for praktiseringen av pleiepengeordningen.

3. Resultatrapport 2004

Utgiftsutvikling

Folketrygdens totale utgifter til sykepenger (kap. 2650) var på 26 868 mill. kroner i 2004. Det utgjør en reduksjon på 7,7 pst. sammenlignet med 2003. For arbeidstakere (post 70) var nedgangen på 8,1 pst. (løpende kroner). Nedgangen i utgiftene skyldes reduksjon i antall tilfeller, nedgang i varigheten på sykepengetilfellene og økt bruk av gradert ytelse.

Arbeidstakere

Sykepengeutgifter på post 70 Arbeidstakere m.v. etter formål (mill. kroner)

 

2003

2004

Endring i pst.

Sykepenger ved egen sykdom etter arbeidsgiverperioden

24 569,9

22 407,5

-8,8

Sykepenger til frilansere m.m.

161,6

135,2

-16,3

Sykepenger til arbeidsledige

526,3

602,0

14,4

Refusjon for ordningene for

 

 

 

- arbeidsgivere med få ansatte

28,6

25,4

-11,2

- langvarig, kronisk syke

266,4

298,5

12,0

- Tilskudd ved arbeidsreiser

3,7

4,1

10,8

- Gravide

41,3

56,5

36,8

Stønad ved barn og andre pårørendes sykdom

 

 

 

- Pleie- og opplæringspenger ved barns sykdom

31,1

35,2

13,2

Pleiepenger ved pleie av nær pårørende

2,2

2,3

4,5

Sum

25 631,1

23 566,7

-8,1


Selvstendige næringsdrivende

Utgiftene til sykepenger til selvstendig næringsdrivende (post 71) ble på 1,626 milliarder kroner. Dette gir en reduksjon i utgiftene på 9,2 pst. i 2004. Utgifter til obligatorisk trygd gikk ned med rundt 4 pst. fra 360 mill. kroner til 345 mill. kroner. Av tilleggsforsikringer var det utbetalingene til fiskere og fangstmenn med kollektiv tilleggstrygd som gikk mest ned; rundt 15 pst fra 460 mill. kroner til 390 mill. kroner.

Omsorgs- og pleiepenger ved barns sykdom m.m.

Fra 2003 ble pleie- og omsorgspenger skilt ut i egen post (post 72). Utgiftene til pleie og omsorgpenger økte med 4,2 pst til 272 mill. kroner i 2004. I 2004 var det 9 135 tilfeller med pleiepenger fra folketrygden, som er en økning på om lag 6 pst. fra 2003.

Virkemidler i Intensjonsavtalen

I forbindelse med Intensjonsavtalen ble det igangsatt en rekke tiltak i løpet av 2002 for å oppnå målene i avtalen. De totale utgiftene på post 73 Tilretteleggingstilskudd og post 74 Honorartakst til bedriftshelsetjeneste var hhv. 43 og 17 mill. kroner i 2004.

Rapportering på hovedmål og resultatindikatorer:

Hovedmål

Resultatindikatorer

Bidra til å redusere sykefraværet

  • Sykefraværsprosenten
  • Antall sykepengedager betalt av folketrygden pr. sysselsatt
  • Sykepengedager per tilfelle

Stimulere til inntektsgivende arbeid

  • Andel sykmeldte på aktive tiltak
  • Kjøp av helsetjenester
  • Personer med oppbrukt sykepengerett
  • Andel sykmeldte med overgang til uføre og ­rehabilitering


Bidra til å redusere sykefraværet

Sykefraværsprosenten

Sykefraværsprosenten måles som antall tapte dagsverk på grunn av sykdom, i pst. av alle avtalte dagsverk for arbeidstakere. I 2004 var sykefraværsprosenten 7,1. Dette er en reduksjon på om lag 12 pst. fra 2003.

FIG6-14.gif

Figur 6.14: Utviklingen i sykefraværsprosenten fra 2. kvartal 2000 til 2. kvartal 2005.

Kilde:Sentral sykefraværsstatistikk, SSB/RTV.

Figuren ovenfor viser utviklingen i det totale sykefraværet i perioden 2. kvartal 2000 til 2. kvartal 2005. Målet i IA-avtalen var å redusere sykefraværet med minst 20 pst. for hele avtaleperioden i forhold til sykefraværsnivået i 2. kvartal i 2001. Det totale sykefravær i 2. kvartal 2001 var 7 pst. Sykefraværsprosenten for 2. kvartal 2005 er 6,3 pst. Dette tilsvarer en reduksjon i sykefraværsprosenten for hele avtaleperioden på 10 pst.


Sykefraværsprosenten 2001-2004, årsprosent

 

2001

2002

2003

2004

I alt

7,4

7,7

8,1

7,1

Egenmeldt sykefravær

0,8

0,9

0,9

0,9

Legemeldt sykefravær

6,6

6,9

7,2

6,2

 

 

 

 

 

Menn, i alt

6,1

6,4

6,7

5,8

Egenmeldt sykefravær

0,7

0,8

0,8

0,8

Legemeldt sykefravær

5,4

5,6

5,9

5,0

 

 

 

 

 

Kvinner, i alt

9,1

9,5

9,9

8,7

Egenmeldt sykefravær

0,9

1,0

1,0

1,0

Legemeldt sykefravær

8,2

8,5

8,9

7,7


Kilde:Sentral sykefraværsstatistikk, SSB/RTV

Tabellen ovenfor viser at det totale fraværet har sunket det siste året fra 8,1 pst. i 2003 til 7,1 pst. i 2004. Det egenmeldte fraværet har vært stabilt de siste fire årene til tross for at egenmeldingsperioden har økt fra 3 til 8 dager for svært mange bedrifter som følge av at de har blitt IA-bedrifter.

Det legemeldte fraværet har siden 2. kvartal 2004 gått ned. Fra 4. kvartal 2003 til 4. kvartal 2004 har det vært nedgang i alle næringer, i alle aldersgrupper, for både menn og kvinner og i alle sektorer. Blant næringene har den største nedgangen fra 4. kvartal 2003 til 4. kvartal 2004 vært innenfor helse- og sosialtjenesten med en nedgang fra 11,1 til 8,5 pst. Blant sektorene er det kommunal forvaltning som har hatt den største nedgangen.

Varighet

Sykefraværsdagsverk fordelt etter varighet fra 4. kvartal 2003 til 4. kvartal 2004. Antall tapte dagsverk og antall tilfeller i alt og i pst. i varighetsintervall

 

4. kvartal 2003

4. kvartal 2004

Varighet

Dagsverk tapt pga sykefravær

Tilfeller

Pst. ­tilfeller

Pst. tapte dager

Dagsverk tapt pga sykefravær

Tilfeller

Pst. ­tilfeller

Pst. tapte dager

I alt

4 788 569

413 998

100,0

100,0

3 543 691

345 652

100,0

100,0

1-16 dager

1 044 633

255 397

61,7

21,8

826 150

210 686

61,0

23,3

17-56 dager

1 190 937

81 401

19,7

24,9

972 961

72 900

21,1

27,5

57-84 dager

548 105

19 686

4,8

11,4

393 871

16 279

4,7

11,1

85-182 dager

1 027 170

28 139

6,8

21,5

657 571

20 934

6,1

18,6

183 dager +

977 725

29 375

7,1

20,4

693 138

24 853

7,2

19,6


Tabellen ovenfor viser at andelen legemeldt sykefravær som varer gjennom mer enn 8 uker (56 dager) har gått noe ned.


Sykepengedager pr. tilfelle som mottok sykepenger fra folketrygden

I 2004 var det i gjennomsnitt 64,7 sykepengedager betalt av folketrygden pr. tilfelle. Det er en økning på 2,9 pst. i forhold til 2003. Kvinner har noen færre sykepengedager enn menn pr. tilfelle.

Det ble utbetalt 12,7 sykepengedager pr. sysselsatt totalt i 2004. Det er en reduksjon på 9,6 pst. fra 2003. Ved å også ta hensyn til gradert sykefravær i statistikken over antall sykepengedager, får man en nedgang fra 12,74 pst i 2003 til 11,8 pst i 2004. Dette er en nedgang på 12,2 pst. Dette er første gang på 10 år at det trygdefinansierte fraværet viser nedgang.

FIG6-15.gif

Figur 6.15: Antall sykepengedager betalt av folketrygden pr. sysselsatt lønnstaker

Kilde:Sysselsetting www.ssb.no/nr. Sykepengedager: Rikstrygdeverket. F.o.m. 2000 omfatter sykepengestatistikken også statsansatte.


Diagnose

Diagnosebildet er stabilt. Fordelingen av sykefraværet på diagnosegrupper i 4. kvartal 2001-2004 viser at vel en tredel av sykefraværstilfellene og rundt 45 pst. av tapte dagsverk skyldes muskel- og skjelettlidelser. Psykiske lidelser utgjør rundt 12 pst. av tilfellene og 17 pst. av tapte dagsverk.


Stimulere til inntektsgivende arbeidFIG6-16.gif

Figur 6.16: Andel avsluttede sykepengetilfeller på aktive tiltak

I 2004 var 12,2 pst av avsluttede tilfeller innom aktiv sykmelding mot 11,7 pst. i 2003. Andel på gradert sykmelding gikk opp fra 20,6 pst. til 23,4 pst.

Fra og med 2. halvår 2004 har det vært en økning i bruk av gradert sykmelding samtidig som bruk av aktiv sykmelding har gått ned. Den utviklingen fortsetter utover i 2005. Dette er i tråd med intensjonene bak de nye sykmeldingsreglene fra 1.juli 2004.


Kjøp av helsetjenester

Totalt mottok 5 800 sykmeldte et tilbud gjennom ordningen Kjøp av helsetjenester i 2004. Av disse var det om lag 4 000 som takket ja til tilbudet.


Oppbrukt sykepengerett

I 2004 var det i alt 59 776 personer som brukte opp sykepengeretten. Tallene for de siste årene tyder på at antall personer som bruker opp sykepengeretten holder seg stabilt i underkant av 60 000. I 2. halvår 2004 så vi en markert nedgang i antall påbegynte tilfeller men det tar litt tid før statistikken for avsluttede tilfeller fanger dette opp. Dette vil trolig føre til en nedgang i avsluttede sykepengetilfeller utover i 2005.

Av de personene som brukte opp sykepengeretten i 2004, gikk 18,3 pst. rett over til uførepensjon/tidsbegrenset uførestønad, mens 49,7 pst. hadde direkte overgang til rehabiliteringspenger og 15,2 pst til yrkesrettet attføring.


Andel sykmeldte med overgang til uførepensjon, rehabiliteringspenger og yrkesrettet attføring

 

2003

2004

Personer med oppbrukt sykepengerett

 59 751

 

59 776

 

Direkte overgang til uførepensjon (inkl. tidsbegrenset uførepensjon)

11 231

18,8 pst.

10 959

18,3 pst.

Direkte overgang til rehabiliteringspenger

30 220

50,6 pst.

29 693

49,7 pst.

Direkte overgang til yrkesrettet attføring

9 325

15,6 pst.

9 103

15,2 pst.


Utviklingen i sykefraværet i 2005

Det totale sykefraværet i 1. kvartal 2005 gikk ned med 15 pst. sammenlignet med 1. kvartal 2004. Det egenmeldte sykefraværet har tidligere ligget stabilt på rundt 1 pst., men økte til 1,3 pst. i 1. kvartal 2005 sammenlignet med 1. kvartal 2004. Det legemeldte fraværet i 1. kvartal 2005 gikk ned med 21 pst. fra 1. kvartal 2004. Her har nedgangen vært størst blant de som har vært sykmeldt i mer enn et halvt år. Det betyr at flere holder seg i arbeid og færre går over på rehabilitering og attføring. På sikt kan dette også få positive utslag på antallet personer som mottar uføreytelser. Sykefraværet fortsetter å gå ned i 2. kvartal 2005. Sammenlignet med 2. kvartal 2004 var nedgangen 12,5 pst. Fokus på sykefraværsarbeid i hele arbeidslivet i tråd med IA-avtalens mål og de nye sykmeldingsreglene innført fra 1. juli 2004, er årsaker til nedgangen i sykefraværet.

4. Utfordringer og hovedprioriteringer

Selv om sykefraværet viser en positiv utvikling er sykefraværet fortsatt høyt i et historisk perspektiv, samtidig som det er store variasjoner mellom ulike bransjer og ulike regioner.

Det er avgjørende at sykefraværsarbeidet i enda større grad forankres på den enkelte arbeidsplass og at fokuset på aktivitet og arbeidsrettede tiltak forsterkes ytterligere. Virksomhetene må utvikle gode systemer for fraværsarbeidet. De bør videre jobbe målrettet med arbeidsmiljø og forebyggende tiltak slik at fremtidig utstøting kan hindres, og etablere gode samarbeidsrelasjoner med trygdeetaten og Aetat slik at de kan ta i bruk de virkemidler og tiltak som finnes i støtteapparatet. Regjeringen vil fortsette samarbeidet med partene i arbeidslivet om et mer inkluderende arbeidsliv.

I sammenheng med innføringen av den nye arbeids- og velferdsforvaltningen, vil det foretas en gjennomgang av de ulike regelverkene på området med sikte på samordning, målretting og omstrukturering.

Arbeids- og sosialdepartementet har i samarbeid med Helse- og omsorgsdepartementet, Finansdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet satt i gang en utredning om strategier og tiltak for å kunne kombinere høy yrkesdeltaking med omsorg for pleie og omsorgstrengende familiemedlemmer. Utredningen omfatter både eventuelle nye bestemmelser om adgang til å få permisjon fra sitt vanlige arbeid for kortere eller lengre tid og muligheter til å få lønn eller annen økonomisk kompensasjon for omsorgsarbeidet. Bl.a. vil en mulig sammenslåing av den kommunale omsorgslønnen med folketrygdens ordninger med hjelpestønad og pleiepenger bli vurdert. Utredningen vil også omfatte økonomiske konsekvenser for staten, kommunene, private og offentlige arbeidsgivere samt pleietrengende og deres pårørende. Også mulige konsekvenser for likestilling mellom kjønnene vil bli vurdert.

5. Budsjettforslag for 2006

Post 70 Sykepenger for arbeidstakere mv.

I budsjettforslaget for 2006 er det lagt til grunn en økning i sysselsettingen på 0,5 pst. i 2005 og en økning på 0,8 pst. i 2006. Videre er det lagt til grunn en økning i sykepengegrunnlaget på 3,75 pst. i 2005 og 3,5 pst. i 2006. Sykefraværstilbøyeligheten forutsettes redusert med 14 pst. i 2005 og foreslås satt til 0 pst. i 2006.

Det foreslås bevilget 22 090 mill. kroner for 2006.

Post 71 Sykepenger for selvstendige

Det er lagt til grunn en økning i sysselsettingen på 0,5 pst. i 2005 og en økning på 0,8 pst. i 2006. Videre er det lagt til grunn en økning i sykepengegrunnlaget på 3,75 pst. i 2005 og 3,5 pst. i 2006. Sykefraværstilbøyeligheten forutsettes redusert med 14 pst. i 2005 og uendret i 2006.

Det foreslås bevilget 1 590 mill. kroner for 2006.

Post 72 Omsorgs- og pleiepenger ved barns sykdom m.m.

Regjeringen foreslår at det skal kunne ytes pleiepenger gradert ned til 50 pst. fra første dag, hvis barnet for eksempel pga. avlastningstiltak eller andre tilbud fra kommunen bare har behov for tilsyn og pleie fra foreldrene deler av dagen eller noen dager i uken. Merutgiftene for 2006 anslås til 12 mill. kroner.

Fra 1. juli 2005 er ordningen med omsorgspenger forbedret for familier med flere funksjonshemmede eller kronisk syke barn. Merutgiftene for 2006 anslås til 1 mill. kroner.

Det foreslås bevilget 308 mill. kroner for 2006.

Post 73 Tilretteleggingstilskudd

Bevilgningen foreslås redusert til nivået for faktisk forbruk i 2004.

Det foreslås bevilget 42,7 mill. kroner for 2006.

Post 74 Refusjon bedriftshelsetjenester

Bevilgningen foreslås redusert til nivået for faktisk forbruk i 2004.

Det foreslås bevilget 18,3 mill. kroner for 2006.

Post 75 Feriepenger av sykepenger

Det foreslås bevilget 1 140 mill. kroner for 2006.

Kap. 2652 Medisinsk rehabilitering m.v.

 

 

 

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2004

Saldert ­budsjett 2005

Forslag 2006

70

Rehabiliteringspenger , overslagsbevilgning

8 713 374

8 400 000

6 968 700

71

Legeerklæringer

231 262

275 000

240 000

 

Sum kap 2652

8 944 636

8 675 000

7 208 700



Plantall – rehabiliteringspenger

Post

 

2004

2005

2006

70

Middelbestanden for året

54 100

47 500

44 500


Innledning

Rehabiliteringspenger er regulert i folketrygdlovens kapittel 10 Medisinsk rehabilitering og skal sikre inntekt ved svikt i arbeids- og inntektsevnen. De andre stønadsordningene under det samme kapitlet i loven skal gi kompensasjon for ekstrautgifter og bidra til hjelp til selvhjelp, se kap. 2661.

Hovedtrekk ved regelverket

Rehabiliteringspenger under aktiv behandling

Etter utløpet av sykepengeperioden på ett år eller sammenhengende arbeidsuførhet på minst 50 pst. i 52 uker, kan det ytes rehabiliteringspenger. Som hovedregel kan rehabiliteringspenger bare gis sammenhengende i ett år. Det kan ytes rehabiliteringspenger utover et år etter nærmere vilkår fastsatt av departementet. Ved meget alvorlige sykdomstilstander eller skader hvor den medisinske behandlingen tar lengre tid kan det etter unntaksbestemmelser gis rehabiliteringspenger uten tidsbegrensning.

Rehabiliteringspenger ytes med 66 pst. av tidligere arbeidsinntekt.

Rehabiliteringspenger i påvente av attføring

Det ble fra 1. januar 2004 innført en lovfestet plikt for trygdeetaten til å vurdere yrkesrettet attføring så tidlig som mulig dersom bedriftsinterne tiltak ikke fører frem eller vedkommende ikke har et arbeidsforhold. Trygdeetaten skal foreta en slik vurdering senest ved utløpet av sykepengeperioden, og det skal foretas ny vurdering innen 6 måneder med rehabiliteringspenger.

Det kan gis rehabiliteringspenger i ventetid i inntil 8 uker når det er fremsatt krav om yrkesrettet attføring i Aetat. I en overgangsperiode ut 2005 kan rehabiliteringspenger i ventetid forlenges til inntil 16 uker (jf. Ot.prp. nr 57 (2003-2004)). Det foreslås at denne ordningen gjøres permanent fra 2006. Det vises også til omtale under kap. 2543 Ytelser til yrkesrettet attføring.

Resultatrapport 2004

Utgiftsutviklingen

Folketrygdens samlede utgifter til rehabiliteringspenger var om lag 8,714 milliarder kroner i 2004. Det var en økning i utgiftene på 5,2 pst. fra 2003 til 2004. Målt i fast G, det vil si utgiftstallene omregnet i grunnbeløpet for 2004, utgjorde dette en økning på 1,2 pst. Tekniske omposteringer av utgifter i 2003 mellom rehabiliteringspenger og andre trygdeytelser gjør at tallene for 2003 og 2004 ikke er direkte sammenlignbare. Korrigert for disse forholdene, samt for at minsteytelsen økte fra 1,6 G i 2003 til 1,8 G i 2004, viser utgiftsutviklingen fra 2003 til 2004 en nedgang på 4,1 pst. målt i fast G.

Veksten i utgifter til rehabiliteringspenger ble vesentlig lavere i 2004 enn i de to foregående årene, og det forventes en betydelig nedgang i folketrygdens utgifter til rehabiliteringspenger i 2005. Gjennomsnittlig ytelse pr. mottaker har imidlertid økt. Dette har bl.a. sammenheng med at minsteytelsen i 2004 økte fra 1,6 G til 1,8 G. I 2004 ble det utbetalt en gjennomsnittlig årlig ytelse på om lag 161 000 kroner. Det ble iverksatt flere tiltak i 2004 som bidro til en nedgang i antall mottakere av rehabiliteringspenger og dermed til en redusert vekst i utgifter.

Utviklingen i antall rehabiliteringspengemottakere


Antall mottakere av rehabiliteringspenger i desember 1 1999-2004

 

Antall

Økning i pst.

 

I alt

Menn

Kvinner

I alt

Menn

Kvinner

1999

33 968

13 689

20 279

 

 

 

2000

39 696

16 138

23 558

16,9

17,9

16,2

2001 2

45 856

18 300

27 556

15,5

13,4

17,0

2002

52 778

20 876

31 902

15,1

14,1

15,8

2003

61 209

24 572

36 637

16,0

17,7

14,8

2004

50 624

20 874

29 750

-17,3

-15,0

-18,8


Fra og med 2002 omfatter antall mottakere alle som mottok rehabiliteringspenger i desember (løpende og avsluttede saker med utbetaling i desember). Tidligere omfattet tallene bare de som var løpende ved utgangen av måneden. Alle tall i tabellen er oppdatert i forhold til ny definisjon.
Omfatter tall pr. november 2001.

Etter en nesten dobling i antall mottakere over femårsperioden 1998-2003 har utviklingen snudd, og fra og med januar 2004 har det vært en nedgang i antall mottakere. I desember 2004 mottok om lag 50 600 personer rehabiliteringspenger. Andelen kvinner og menn var om lag henholdsvis 60 og 40 pst. Det var en nedgang i antall mottakere fra 2003 til 2004 på 17,3 pst. Nedgangen var særlig høy i perioden april til mai 2004. I denne perioden ble antall mottakere redusert med 7 336 personer.

Den kraftige nedgangen i antall rehabiliteringspengemottakere i 2004 skyldes i hovedsak at det fra 1. januar 2004 ble innført en tidsbegrensning på ett år for å motta rehabiliteringspenger etter unntaksbestemmelsene (med unntak for alvorlig sykdom eller skade). Nedgangen i antall mottakere har også sammenheng med at det fra samme tidspunkt ble innført en lovbestemt plikt til å vurdere yrkesrettet attføring så tidlig som mulig og senest ved utgangen av sykepengeperioden, samt foreta en ny vurdering senest etter seks måneder på rehabiliteringspenger.

De senere årene har det årlig vært en økning i veksten av nye rehabiliteringspengemottakere. Fra 2003 til 2004 har flere gått direkte fra sykepenger over på yrkesrettet attføring etter utløp av sykepengeperioden (jf. kap. 2650). Dette har ført til en nedgang i antall nye rehabiliteringspengemottakere med overgang fra sykepenger til rehabiliteringspenger. Det har imidlertid vært en økning i antall mottakere som kommer fra attføring til rehabiliteringspenger. Totalt sett var det en svak vekst i antall nye mottakere i 2004.


Rehabiliteringspengemottakere i 2004 fordelt etter alder og kjønn

 

I alt

Kvinner

Menn

Alder

Antall

Pst.

Antall

Pst.

Antall

Pst.

I alt

50 624

100,0

29 750

100,0

20 874

100,0

under 25 år

3 001

5,9

1 694

5,7

1 307

6,3

25-29 år

3 691

7,3

2 049

6,9

1 642

7,9

30-39 år

12 234

24,2

7 449

25,0

4 785

22,9

40-49 år

14 101

27,9

8 686

29,2

5 415

25,9

50-59 år

14 121

27,9

8 041

27,0

6 080

29,1

60 år og over

3 476

6,9

1 831

6,2

1 645

7,9


Av gruppen som mottar rehabiliteringspenger er det klart flest kvinner. Andelen kvinner utgjør 58,8 pst., mens andelen menn utgjør 41,2 pst. Aldersammensetningen er noe annerledes enn den vi finner for sykepengemottakere, eller attføringspengemottakere (jf. omtalen for disse områdene). Av alle mottakere av rehabiliteringspenger utgjør gruppen i alderen 50 år og oppover 34,8 pst. Det er små variasjoner i alderssammensetningen mellom menn og kvinner.


Rapportering på mål og indikatorer:

Hovedmål

Resultatindikatorer

Sikre inntekt ved lengre arbeidsuførhet som følge av sykdom, skade eller lyte

  • Andel rehabiliteringspengemottakere fordelt etter størrelsen på ytelsen

Stimulere til inntektsgivende arbeid

  • Andel rehabiliteringspengemottakere med over gang til aktivt arbeidsforhold
  • Andel rehabiliteringspengemottakere med (direkte) overgang til uførepensjon
  • Andel rehabiliteringspengemottakere på «aktive ­tiltak». Aktivisering og arbeidstrening, i ventetid før yrkesrettet attføring.
  • Andel med graderte ­rehabiliteringspenger
  • Andel personer med avbrudd under yrkesrettet ­attføring og tilbakefall til rehabiliteringspenger


Sikre inntekt ved lengre arbeidsuførhet som følge av sykdom, skade eller lyte

Gjennomsnittlig utbetaling av rehabiliteringspenger på årsbasis var i 2004 på om lag 161 000 kroner, tallet omfatter både de som har full og de som har gradert ytelse. Gjennomsnittelig ytelse for menn og kvinner var hhv. 182 400 og 146 400 kroner. Forskjellen skyldes at kvinner i større grad enn menn har vært i deltidsarbeid og derfor har et lavere beregningsgrunnlag.

Stimulere til inntektsgivende arbeid

Tabell  Utviklingen i antall rehabiliteringspengemottakere under «aktive tiltak» pr. 31.12.2004 1 (arbeidstrening, graderte rehabiliteringspenger og rehabiliteringspenger i ventetid før attførings tiltak)

År

I alt

Antall med arbeidstrening

Pst.andel

Antall med gradert rehabilitering

Pst.andel

Antall med rehab. penger i ventetid før attføringstiltak

Pst.andel

1999

33 968

1 111

3,3

7 515

22,1

2 681

7,9

2000

39 696

1 475

3,7

8 820

22,2

3 336

8,4

2001 2

45 856

1 878

4,1

10 377

22,6

3 841

8,4

2002

52 778

2 082

3,9

10 001

18,9 3

2 769

5,2

2003

61 209

2 337

3,8

10 281

16,8

3 242

5,3

2004

50 624

1 582

3,1

10 085

19,9

3 646

7,2


En person kan være registrert med flere aktive tiltak i tabellen. En kan derfor ikke summere andelen under ulike aktive tiltak.
Omfatter tall pr. november 2001.
Tall for andel med graderte ytelser er ikke sammenlignbare med tidligere år. Etter nye beregningsregler fastsettes denne ytelsen i forhold til tidligere inntektsgrunnlag. En person som tidligere fikk graderte rehabiliteringspenger vil således etter nye beregningsregler kunne motta en 100 pst. rehabiliteringspengeytelse.

Andelen med «aktive tiltak under arbeidstrening» viser etter en økning i perioden 1999-2001, en nedgang i perioden 2002-2004. Fra et bunnpunkt i 2002 har det i 2003 og 2004 vært en økning i andelen med rehabiliteringspenger i ventetid. Andelen med graderte ytelser har økt fra 16,8 pst. i 2003 til 19,9 pst. til 2004.


Tabell  Utviklingen i antall rehabiliteringspengemottakere som har prøvd yrkesrettet attføring og kommet tilbake til rehabiliteringspenger 31.12 1

 

Avbrudd yrkesrettet ­attføring

Tilbakefall 2

År

Antall menn og kvinner

Pst.andel

Menn og kvinner

Pst.andel

1999

1 242

3,7

2 428

7,1

2000

1 906

4,8

2 621

6,6

2001

2 446

5,3

2 655

5,8

2002

3 628

6,9

2 097

4,0

2003

5 064

8,3

2 299

3,8

2004

4 363

8,6

1 593

3,1


1 Fra og med 2002 omfatter antall mottakere alle som mottok rehabiliteringspenger i desember (løpende og avsluttede tilfeller med utbetaling i desember). Tidligere omfattet tallene bare de som var løpende ved utgangen av måneden. Alle tall i tabellen er oppdatert i forhold til ny definisjon.
Antall rehabiliteringspengemottakere som tidligere har mottatt rehabiliteringspenger og som blir syke igjen etter at de er kommet over i arbeid og som ikke har opparbeidet rett til sykepenger

Antall personer som tilbakeføres til rehabiliteringspenger etter å ha forsøkt yrkesrettet attføring har økt i perioden 1999-2004. Fra 2001 til 2004 økte andelen med avbrudd under yrkesrettet attføring fra 5,3 pst. til 8,6 pst. Økningen skyldes at flere saker ble sendt over til Aetat for utprøving av yrkesrettet attføring i forbindelse med innskjerpingen av attføringskravet i 2000.

Det har i perioden 1999-2004 vært en nedgang i andelen som har tilbakefall fra arbeid. Fra 2003 til 2004 gikk andelen ned fra 3,8 pst. til 3,1 pst.

Overgangen fra rehabiliteringspengeordningen til alternative stønadsordninger i 2004

Iverksettingen av regelendringer i 2004 førte til en kraftig økning i antall mottakere som gikk ut av fra rehabiliteringspengeordningen i 2004. Antall personer som gikk ut av ordningen økte fra om lag 51 300 i 2003 til om lag 66 800 personer i 2004. Det vil si en økning på om lag 15 400 personer, eller ca. 30 pst. sett i forhold til 2003.


Antall personer som avsluttet en periode med rehabiliteringspenger i 2004 og 2003. Status 3 måneder etter avgang på rehabiliteringspenger

Perioden

Avgang- antall personer

Uføre-pensjon i pst.

Tidsbegrenset uførestønad i pst

Attføringspenger i pst.

Rehab.- penger i pst.

Sum trygde- ytelser i pst.

Annet i pst

I alt i pst

Andel mottakere i A/A registret(med ett aktivt arbeid)

Avgang rehab i 2004

66 784

14,4

10,1

38,1

1,5

64,1

35,9

100,0

31,7

Herav andel med varighet utover 2 år

15 241

16,1

22,9

32,3

0,5

71,8

28,2

100,0

21,3

Avgang rehab i 2003

51 337

25,6

0,0

39,2

0,5

65,3

34,7

100,0

37,2


I arbeid omfatter alle som er gjenfunnet i Arbeidsgiver/Arbeidstakerregisteret med et aktivt arbeidsforhold.

Tabellen viser trygdestatus 3 måneder etter opphør av perioden med rehabiliteringspenger. I 2004 var det totalt 24,5 pst. som mottok uførepensjon eller tidsbegrenset uførstønad tre måneder etter opphør av rehabiliteringspenger. Andelen som mottok attføringspenger var 38 pst., mens 1,5 pst. mottok rehabiliteringspenger igjen. Samlet sett mottok om lag 64 pst. helserelaterte trygdeytelser 3 måneder etter opphør av rehabiliteringspengeperioden. Om lag 36 pst. mottok ikke trygdeytelser i 2004. Dette er personer som helt eller delvis er kommet tilbake i arbeid, mottar sosialhjelp eller er avhengig av privat forsørgelse.

Andelen personer som går over på andre trygdeytelser, er relativt stabil i perioden 2003-2004, men tallene må sees i sammenheng med den økte avgangen fra rehabiliteringspengeordningen. En del av mottakerne hadde vært relativt lenge på ordningen, og dette bidrar til å forklare en ekstraordinær avgang til andre trygdeordninger dette året. Det viser seg at de som har mottatt rehabiliteringspenger utover 2 år har en noe høyere overgang til uførepensjonsordningene og en noe lavere overgang til attføringspenger.

Av dem som avsluttet en periode med rehabiliteringspenger med varighet utover 2 år i 2004, har om lag 39 pst. status som uførepensjonister 3 måneder etter opphør av rehabiliteringspenger. Andelen med overgang til tidsbegrenset uførestønad er svært høy for denne gruppen. Andelen med attføringspenger er om lag 32 pst.

En kontroll mot Arbeidsgiver/Arbeidstakerregisteret viser at om lag 32 pst. av dem som avsluttet en rehabiliteringspengeperiode i 2004 fortsatt er registret med et aktivt arbeidsforhold. Gruppen omfatter alle med en kombinasjon av trygd/aktivt arbeidsforhold og alle som har overgang til et fullt arbeidsforhold. At andelen med et aktivt arbeidsforhold gikk noe ned fra 2003 til 2004 har sammenheng med at svært mange av dem som hadde mottatt rehabiliteringspenger i mer enn 2 år gikk ut av ordningen i 2004. I denne gruppen har en betydelig lavere andel et arbeidsforhold. I 2003 hadde 25,6 pst. av alle mottakerne av rehabiliteringspenger direkte overgang til uførepensjon mot 30,4 pst. i 1999. Utviklingen har bl.a. sammenheng med innskjerping av attføringsvilkåret i uføresaker, slik at flere henvises til Aetat for å få vurdert/prøvd yrkesrettet attføring. Liberalisering av bruken av unntaksbestemmelsene i 2001 som innebar at rehabiliteringspenger kunne gis over en lengre periode har også hatt betydning. Fra 2002-2003 ser vi en stagnasjon i nedgangen.

Utfordringer og hovedprioriteringer for 2006

Rehabiliteringspenger

Utviklingen på rehabiliteringspengeområdet har nær sammenheng med utviklingen på sykepengeområdet. Når flere kommer tilbake i arbeid i sykepengeperioden, vil tilstrømningen til rehabiliteringspenger gå ned. Et viktig tiltak for å forebygge at personer går over på rehabiliteringspenger er å bidra til at vedkommende kommer i en arbeidsrelatert aktivitet tidlig i sykepengefasen.

Det er viktig at den enkelte får individuell oppfølging og veiledning. Dersom den sykmeldte har en arbeidsgiver, skal tiltak på arbeidsplassen vurderes fortløpende. Hvis vedkommende ikke er i et arbeidsforhold eller bedriftsinterne tiltak ikke fører frem, skal det vurderes om Aetats virkemidler kan være aktuelle, som for eksempel yrkesrettet attføring.

Det er svært viktig at mottakerne av rehabiliteringspenger får et egnet behandlings- og rehabiliteringstilbud. Det må sørges for at attføring blir iverksatt på et riktig tidspunkt for den enkelte slik at flest mulig på sikt kan komme tilbake i arbeid.

Arbeids- og sosialdepartementet har iverksatt en evaluering av endringene i regelverket for rehabiliteringspenger. Evalueringen skal ha fokus på effekter av tidsbegrensningen for å motta rehabiliteringspenger etter unntaksbestemmelsene som trådte i kraft fra 1. januar 2004. Det gjelder bl.a. om tidsbegrensningen har hatt betydning for hvorvidt brukerne er kommet tilbake i arbeid, hvilken oppfølging brukerne har fått fra trygdeetaten og om tidsbegrensningen har ført til at flere har kommet i en vanskelig økonomisk situasjon. Evalueringen skal ferdigstilles 31. desember 2005.

Departementet har også iverksatt en undersøkelse for å kartlegge årsakene til at ikke flere stønadsmottakere med rehabiliteringspenger kommer tilbake i arbeid. Det skal kartlegges hvilke behandlings- og rehabiliteringstiltak denne gruppen får, og hvordan stønadsmottakerne blir fulgt opp av trygdeetat, helsetjeneste mv. Evalueringen vil bli omtalt i stortingsmeldingen om arbeid og velferd.

Budsjettforslag for 2006

Post 70 Rehabiliteringspenger, overslagsbevilgning

Det foreslås at overgangsordningen med overføringsvedtak i inntil seksten uker ved overføring fra trygdeetat til Aetat i forbindelse med oppstart av attføring, gjøres permanent. Dette vil føre til en merutgift for 2006 på om lag 3,7 mill. kroner.

Det foreslås bevilget 6 968,7 mill. kroner for 2006.

Post 71 Legeerklæringer m.v.

Det foreslås bevilget 240 mill. kroner for 2006.

Kap. 2655 Uførhet

 

 

 

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2004

Saldert ­budsjett 2005

Forslag 2006

70

Grunnpensjon , overslagsbevilgning

16 011 135

16 819 000

16 679 000

71

Tilleggspensjon , overslagsbevilgning

23 651 793

24 543 000

25 262 000

72

Særtillegg , overslagsbevilgning

1 397 052

1 380 000

1 360 000

73

Foreløpig uførepensjon , overslagsbevilgning

333 739

250 000

355 000

74

Tidsbegrenset uførestønad , overslagsbevilgning

732 845

2 155 000

4 034 100

75

Menerstatning ved yrkesskade , overslagsbevilgning

96 723

105 000

105 000

76

Yrkesskadetrygd gml. Lovgivning , ­overslagsbevilgning

77 782

70 000

80 000

 

Sum kap 2655

42 301 069

45 322 000

47 875 100



Tabell  Plantall – uførhet 1

 

2004

2005

2006

Antall uførepensjonister med grunnpensjon pr. 31.12.

302 369

300 600

296 020

Antall uførepensjonister med tilleggspensjon pr. 31.12.

292 511

291 810

288 560

Antall uførepensjonister med særtillegg pr. 31.12.

58 834

55 500

58 320

Antall stønadsmottakere med tidsbegrenset uførestønad pr. 31.12.

8 515

19 940

30 690

Gjennomsnittlig pensjon i alt, inkl. etterbet., kroner

144 580

152 370

158 090

Gjennomsnittlig grunnpensjon, inkl. etterbet., kroner

55 390

56 060

56 000

Gjennomsnittlig tilleggspensjon, inkl. etterbet., kroner

84 880

86 450

87 400

Gjennomsnittlig særtillegg, inkl. etterbet., kroner

24 820

24 930

24 970

Gjennomsnittlig tidsbegrenset uførestønad

142 200

142 200

142 000


1 Beløpene i tabellen er basert på G=60 699


Plantall – yrkesskadepensjoner (post 76 yrkesskadetrygd, gml. lovgivning)

 

2004

2005

2006

Antall uførepensjonister pr. 31.12.

1 708

1 600

1 500

Antall enkepensjonister pr. 31.12.

711

670

630

Gjennomsnittlig pensjon uførepensjonister

28 074

29 600

30 500

Gjennomsnittlig pensjon enkepensjonister

31 304

33 000

34 000


1. Innledning

Formålet med tidsbegrenset uførestønad og uførepensjon er å sikre inntekten for personer som har fått inntekts- og arbeidsevnen varig nedsatt på grunn av sykdom, skade eller lyte. Menerstatning gjennom yrkesskadeordningen skal gi kompensasjon for ulemper av ikke-økonomisk art ved varig medisinsk invaliditet som skyldes yrkesskade.

Tidsbegrenset uførestønad ble innført som et alternativ til uførepensjon fra 1. januar 2004. Hensikten med ytelsen er å forebygge varig uførhet. Målet er at flest mulig av de som mottar tidsbegrenset uførestønad skal komme tilbake i arbeid gjennom oppfølging i stønadsperioden.

2. Hovedtrekkene ved regelverket

Tidsbegrenset uførestønad og uførepensjon

For å ha rett til tidsbegrenset uførestønad eller varig uførepensjon, må inntekts- eller arbeidsevnen være varig nedsatt med minst halvparten på grunn av varig sykdom, skade eller lyte. I tillegg må søker ha gjennomgått hensiktsmessig behandling og attføring. Fra 1. januar 2005 ble et innskjerpet attføringskrav lovfestet. Samtidig ble det innført et krav om at det skal foreligge en funksjonsvurdering fra lege eller annet fagpersonell før en uføreytelse kan gis.

Uføreytelsene graderes med 5 pst. intervaller. Hvis uførheten skyldes yrkesskade gjelder visse særregler.

Tidsbegrenset uførestønad beregnes på samme måte som rehabiliteringspenger. Ytelsen gis for en periode fra ett til fire år dersom det etter en helhetsvurdering er sannsynlig at inntektsevnen etter en tid kan bedres. Trygdekontoret skal, i samarbeid med brukeren, lage en individuell plan for oppfølging i stønadsperioden. I seks fylker er det iverksatt en forsøksordning der uføre kan få innvilget tidsbegrenset uførestønad etter en uføregrad på henholdsvis 30 pst. eller 40 pst.

Varig uførepensjon gis når det ikke er sannsynlig at arbeids- eller inntektsevnen vil bedres. Ytelsen beregnes etter folketrygdens regler for alderspensjon. I forbindelse med satsingen på reaktivisering av uførepensjonister ble det i september 2001 iverksatt en forsøksordning med avkortningsregler som gjør det mer lønnsomt å kombinere arbeid og pensjon. I 2005 ble det i fem fylker iverksatt en forsøksordning med uførepensjonen brukt som lønnstilskudd.



Boks 6.8: Forskjell på tidsbegrenset uførestønad og varig uførepensjon

Tidsbegrenset uførestønad beregnes på samme måte som rehabiliteringspenger, som dagytelse (5 dager pr. uke i 260 dager pr. år). Grunnlaget for beregningen fastsettes ut fra pensjonsgivende inntekt i året før arbeidsevnen ble nedsatt med minst halvparten, eller ut fra gjennomsnittet av pensjonsgivende inntekt i de siste tre årene før, dersom dette gir et høyere grunnlag.

Tidsbegrenset uførestønad ytes med 66 pst. av grunnlaget for stønaden.

Hvis man for eksempel hadde 250 000 kroner i pensjonsgivende inntekt før arbeidsevnen ble nedsatt, vil tidsbegrenset uførestønad ytes med 165 000 kroner pr. år.

Uførepensjon blir i hovedsak beregnet på samme måte som alderspensjon. Uførepensjonen består av en grunnpensjon og en tilleggspensjon. Den som har liten eller ingen tilleggspensjon, får særtillegg.

Tilleggspensjonen beregnes ut fra et sluttpoengtall som igjen avhenger av inntekten det enkelte år og av folketrygdens grunnbeløp. Sluttpoengtallet som et gjennomsnitt av de 20 beste inntektsårene legges til grunn ved beregningen av tilleggspensjon. Hvis en person hadde 250 000 kroner i pensjonsgivende inntekt før arbeidsevnen ble nedsatt, vil sluttpoengtallet være 3,12 basert på grunnbeløpet pr. 1. mai 2005. Hvis sluttpoengtallet som et gjennomsnitt av de 20 beste årene var 3,12 for en uførepensjonist med 40 års opptjeningstid vil samlet uførepensjon i 2006 være mellom 143 897 og 145 884 kroner avhengig av hvor mange av de yrkesaktive årene som var før og etter 1992. Grunnbeløpet pr. 1. mai 2005 er da lagt til grunn i beregningen av samlet pensjon.


Det ytes et barnetillegg på 17 kroner pr. barn pr. dag for mottakere av tidsbegrenset uførestønad. Dette tilsvarer 4420 kroner pr. år. Barnetillegget er ikke behovsprøvd mot inntekt.

Mottakere av varig uførepensjon gis et barnetillegg pr. barn på maksimalt 40 pst. av folketrygdens grunnbeløp, tilsvarende 24 280 kroner pr. 1.5.2005. Dersom grunnpensjonen er redusert på grunn av manglende trygdetid, blir tillegget tilsvarende mindre. Tillegget er behovsprøvd mot begge foreldrenes inntekt dersom de bor sammen med barnet.

Med bakgrunn i den foreliggende evalueringen av uførereformen (fase 1) foreslås det at mottakere av tidsbegrenset uførestønad skal få behovsprøvd barnetillegg etter samme regler som for uførepensjonister. Mottakere av tidsbegrenset uførestønad får i dag et barnetillegg med 17 kroner per dag per barn. Dette tillegget gis til alle stønadsmottakere uavhengig av inntekt. Barnetillegget til uførepensjonister er behovsprøvd og utgjør uavkortet 40 pst. av folketrygdens grunnbeløp per barn per år. Omleggingen vil innebære en inntektsøkning for stønadsmottakere med lav inntekt som har forsørgingsansvar for barn under 18 år. Alle mottakere av tidsbegrenset uførestønad med barn under 18 år skal få omregnet sin ytelse. Dagens stønadsmottakere som ikke vil ha krav på behovsprøvd barnetillegg får beholde det standardiserte tillegget på 17 kroner per dag. For nye tilfeller vil det standardiserte barnetillegget bli avviklet.

Uførepensjonister og mottakere av tidsbegrenset uførestønad har ett år etter innvilgelsen eller forhøyelse av uføregraden rett til en friinntekt på inntil ett grunnbeløp (60 699 kroner) uten at uføregraden endres. For personer som mottar gradert ytelse kommer friinntekten i tillegg til den inntekten de kan ha ut fra innvilget uføregrad. For alle som mottar tidsbegrenset uførestønad gjelder at ytelse og arbeidsinntekt til sammen ikke kan overstige det inntektsnivået de hadde før uførhet. Det samme gjelder for personer som er innvilget uførepensjon etter 1. januar 2004.

Uførepensjonister som forsøker seg i arbeid eller øker arbeidsinnsatsen sin slik at uføregraden blir satt ned, har rett til å få tilbake den tidligere innvilgede ytelsen i en periode på 3 år, dersom arbeidsforsøket mislykkes (hvilende pensjonsrett). Det samme gjelder for mottakere av tidsbegrenset uførestønad, men retten til hvilende stønad bortfaller ved utløpet av stønadsperioden.

Regjeringen foreslår å utvide den hvilende pensjonsretten for uførepensjonister fra 3 til 5 år, jamfør omtale under Rapportering på hovedmål og indikatorer og under Budsjettforslag for 2006.

Foreløpig uførepensjon

Foreløpig uførepensjon er en midlertidig ytelse som trygdekontoret kan innvilge i ventetid på behandling av søknad om uførepensjon når det er sannsynlig at fylkestrygdekontoret vil innvilge søker varig uførepensjon. Ytelsen beregnes på samme måte som uførepensjon.

Menerstatning

Menerstatning gis når en yrkesskade fører til varig medisinsk invaliditet på minst 15 pst. og utmåles i forhold til graden av invaliditet etter 9 fastsatte invaliditetsgrupper. Menerstatningen løper så lenge den yrkesskadede lever, men kan utbetales som et engangsbeløp dersom den skadde ønsker det.

Yrkesskadetrygd, gammel lovgivning

Ytelser etter lov av 12. desember 1958 nr. 10 om yrkesskadetrygd, gis til skadetilfeller som er inntruffet før 1. januar 1971. Utgiftene dekkes av folketrygden – jf. lov om yrkesskadetrygd § 26. Pensjoner etter lov om yrkesskadetrygd blir samordnet med andre pensjons- og trygdeytelser som pensjonisten mottar.

3. Resultatrapport 2004

Utgiftsutviklingen

Utgiftene til uførepensjon, inkludert tidsbegrenset uførestønad, økte med 6,0 pst. fra 2003 til 2004, eller 2,698 milliarder kroner. Økningen var på 5,0 pst. (1,965 milliarder kroner), ekskl. tidsbegrenset uførestønad. Totalt var utgiftene i 2004 på 41,793 milliarder kroner, hvorav tidsbegrenset uførestønad utgjorde 733 mill. kroner. Korrigert for endringen i grunnbeløpet økte utgiftene samlet med 2,9 pst., eksklusiv tidsbegrenset uførestønad var økningen på 1,1 pst.

Utgiftsveksten skyldes for en stor del økning i antall pensjonister som også henger sammen med den demografiske utviklingen. Pensjonsgrunnlaget er høyere for de nye uførepensjonistene enn for de som går ut av ordningen. Grunnbeløpet økte med 3,4 pst i 2004. Videre er tilgangen av nye uføre høyere i 2004 enn i 2003. Samtidig var avgangen også noe høyere i 2004 enn i 2003. Nettotilgangen i 2004 var likevel større enn i 2003. Dette skyldes i det vesentlige tidsbegrensingen i perioden man kan motta rehabiliteringspenger fra 1. januar 2004, som førte til at flere som fikk stoppet rehabiliteringspenger gikk over på uføreytelser, jf. tabell i avsnittet Overgangen fra rehabiliteringspengeordningen til alternative stønadsordninger i 2004 under kap. 2652.

Utvikling i antall uførepensjonister

Antall uførepensjonister ved utgangen av året og prosentvis endring fra året før. 2000, 2003 og 2004

 

Antall uførepensjonister

Prosentvis endring fra året før

År

I alt

Menn

Kvinner

I alt

Menn

Kvinner

2000

279 573

119 160

160 413

3,6

3,3

3,8

2003

301 214

128 202

173 012

3,1

3,2

3,0

2004 ekskl TU

302 369

129 357

173 012

0,4

0,9

0,0

2004 inkl TU

310 884

132 280

178 797

3,2

3,2

3,3


Fra 2000 til 2004 økte antall uføre med vel 31 300 personer. Dette tilsvarer en økning på over 11 pst. Økningen er på vel 8 pst. eksklusiv tidsbegrenset uførestønad. Det har vært en økning for begge kjønn, men veksten har vært sterkest for kvinner. Andelen kvinner blant mottakerne var omlag 57 pst. ved utgangen av 2004. På tidsbegrenset uførestønad er det over 66 pst. kvinner. I løpet av 2004 har det kommet til omtrent 30 500 nye uføre. Disse fordeler seg med omlag 28 pst. på tidsbegrenset uførestønad og 72 pst. på varig uførepensjon. Den høye kvinneandelen på tidsbegrenset uførestønad har bl.a. sammenheng med at det har vært en opphopning av mottakere på rehabiliteringspenger som nå har fått innvilget tidsbegrenset uførestønad. Et flertall av rehabiliteringspengemottakerne er kvinner. Videre er det flere kvinner som får en gradert ytelse. Når det gjelder tilgang til varig uførepensjon har kjønnsfordelingen vært omtrent lik.

Utviklingen i 1. halvår 2005

Tilgangen av uføre har pr. første halvår 2005 fordelt seg med om lag 66 pst. på varig uførepensjon og de resterende på tidsbegrenset uførestønad. Av tilgangen til tidsbegrenset uførestønad har om lag 66 pst. blitt innvilget en uføregrad på 100, og 20 pst. en uføregrad i intervallet 50-69. Gjennomsnittlig varighet i de innvilgede sakene er 3,2 år. Det innebærer at nær 85 pst. er innvilget en varighet på over 3 år. 50 pst. av tilgangen er innvilget 4 års varighet. Den gjennomsnittlige ytelse for mottakere av tidsbegrenset uførestønad er på 142 220 kroner.

Utviklingen i første halvår 2005 kan tyde på at veksten i antallet uførepensjonister flater ut. Dette skjer i forkant av eventuelle reduksjoner i uføretilgangen som følge av den store reduksjonen i sykefraværet fra 2004. Når sykefraværet, og da spesielt det lange fraværet, går ned, vil det over tid bety at færre går ut av arbeidslivet og over på varige trygdeytelser.

Sannsynligheten for å bli ufør øker med økende alder. De store etterkrigskullene er kommet i en alder hvor sannsynligheten for å bli ufør øker betraktelig, samtidig som små mellomkrigskull går over til alderspensjon fra uførepensjon.


Andel uføre etter alder og kjønn i forhold til befolkningen i samme aldersgruppe 2000, 2003 og 2004 i pst.

Menn

I alt

18-24 år

25-34 år

35-44 år

45-54 år

55-59 år

60-64 år

65-66 år

2000

8,3

0,9

2,1

4,7

9,6

17,3

31,8

41,2

2003

8,8

0,9

2,1

4,6

9,8

17,9

30,7

39,9

2004 ekskl TU

8,8

0,9

2,1

4,4

9,6

18,0

29,7

40,1

2004 inkl TU

9,0

0,9

2,2

4,7

9,9

18,2

29,7

40,1

Kvinner

I alt

18-24 år

25-34 år

35-44 år

45-54 år

55-59 år

60-64 år

65-66 år

2000

11,5

0,7

2,2

6,3

15,1

26,2

39,3

45,7

2003

12,1

0,8

2,2

6,3

14,8

27,3

39,7

46,6

2004 ekskl TU

12,0

0,7

2,0

5,9

14,2

27,2

39,2

47,1

2004 inkl TU

12,4

0,8

2,3

6,5

14,9

27,5

39,2

47,1


Nær to tredjedeler av alle uførepensjonister har sykdommer i skjelett-/muskelsystemet og bindevev eller psykiske lidelser.


Antall nye uføre i løpet av året og prosentvis endring fra året før. 2000, 2003 og 2004

 

Antall nye uførepensjonister

Prosentvis endring fra året før

År

I alt

Menn

Kvinner

I alt

Menn

Kvinner

2000

29 679

13 529

16 150

-11,5

-8,7

-13,8

2003

28 843

13 398

15 445

7,6

8,0

7,3

2004 ekskl TU

21 740

10 783

10 957

-24,6

-19,5

-29,1

2004 inkl TU

30 448

13 706

16 742

5,6

2,3

8,4


I perioden frem til 2000 var det en høy tilstrømning av nye uførepensjonister. Tilstrømningen gikk ned de neste to årene, for så å øke noe igjen, da særlig i 2003 og 2004. Avslagsprosenten på nye søknader om uførepensjon, var 24,8 pst. i 2004, mot 22,1 pst. i 2003.


Søknader om uførepensjon og avslagsfrekvens. 2000, 2003 og 2004

År

Søknader registrert i trygdekontor 1

Antall avslag

Avslagspst. 2

2000

37 836

8 943

23,3

2003

37 970

8 550

22,1

2004

41 971

10 752

24,8


1 Antall søknader er her justert for antall søknader som er registrert som henlagt/bortfalt i trygdekontorene. Søknader henlegges/bortfalles bl.a. pga. feil eller at den trekkes tilbake.
2 Avslagspst. beregnes på grunnlag av behandlede saker.

4. Rapportering på hovedmål og indikatorer:

Hovedmål

Resultatindikatorer

Sikre inntekt ved uførhet

  • Andel mottakere av uføreytelser fordelt etter ­størrelse på ytelsen

Stimulere til inntektsgivende arbeid

  • Andel med gradert ytelse
  • Antall som benytter seg av «frys-ordningen»
  • Antall reaktiviserte uførepensjonister
  • Antall uførepensjonister som går ned i uføregrad
  • Andel uførepensjonister med lønnsinntekt


Sikre inntekt ved uførhet

Andel mottakere av uføreytelser fordelt etter størrelse på ytelsen.
Uførepensjonister fordelt etter uføregrad og pensjonsutbetaling 1 2004

Uførepensjon

 

Pensjonsutbetaling (kroner)

Uføregrad

Pst.

Under 100 000

100 000-120 000

120 000-140 000

Over 140 000

Under 50

100,0

97,0

1,7

0,5

0,8

50

100,0

92,8

7,3

1,6

0,9

51-69

100,0

74,0

21,1

8,3

2,7

70-99

100,0

63,6

14,9

12,2

15,4

100

100,0

10,9

18,8

15,1

55,9

Alle

100,0

25,8

17,2

13,1

45,8


Pensjonsutgifter innbefatter her grunnpensjon, tilleggspensjon og særtillegg.

Av alle med uføregrad på 100 pst. mottar omtrent 10 pst. en pensjon på under 100 000 kroner. Disse utgjør om lag en tredjedel av alle som mottar uførepensjon på under 100 000 kroner. I overkant av en fjerdedel av uførepensjonistene, uavhengig av grad, mottar en pensjon på under 100 000 kroner.

Nærmere 60 pst. av alle uførepensjonister mottar over 120 000 kroner i pensjon.


Tidsbegrenset uførestønad fordelt etter uføregrad og stønadsutbetaling

 

Stønadsutbetaling (kroner)

Uføregrad

Pst.

Under 100 000

100 000–120 000

120 000–140 000

Over 140 000

Under 50

100,0

94,5

5,5

0,0

0,0

50

100,0

67,8

32,2

0,0

0,0

51 – 69

100,0

37,1

26,5

31,1

5,3

70 – 99

100,0

21,6

12,0

14,3

52,1

100

100,0

0,0

26,9

7,0

66,1

Alle

100,0

18,4

26,7

8,1

46,7


Mindre enn 20 pst. av mottakerne av tidsbegrenset uførestønad mottar en stønad på under 100 000 kroner. Ingen med uføregrad lik 100 pst. mottar en stønad på under 100 000 kroner. Omtrent 55 pst. av mottakerne ytes en stønad på over 120 000 kroner.

Stimulere til inntektsgivende arbeid

Andel uføre med gradert uføreytelse
Andel uføre med gradert ytelse, totalt og blant nye mottakere av uføreytelser, fordelt på kjønn. 2000, 2003 og 2004

 

Alle mottakere av uføreytelser

Nye mottakere av uføreytelser

År

I alt

Menn

Kvinner

I alt

Menn

Kvinner

2000

21,1

13,6

26,6

33,0

23,0

41,4

2003

20,8

13,9

25,9

32,1

22,7

40,1

2004 ekskl TU

20,0

13,6

24,8

28,4

21,3

34,2

2004 inkl TU

20,4

13,9

25,2

38,0

26,9

47,1


Siden 2000 har det vært en svak reduksjon i andelen med gradert uførepensjon, men med noe forskjellig utvikling mellom kjønnene. Andelen med gradert pensjon blant menn har vært temmelig stabil, mens den er redusert blant kvinner. Reduksjonen i andel kvinner med gradert pensjon har blant annet sammenheng med at etter 2004 blir ikke lenger kvinner vurdert som kombinert yrkeskvinne og husmor. Blant alle med gradert uførepensjon utgjør kvinner 72 pst.

Blant de nye mottakerne av uføreytelser er gjennomsnittlig uføregrad 86 pst. Andelen med gradert ytelse er vesentlig høyere for de som mottar tidsbegrenset uførestønad.


Reaktivisering av uførepensjonister
Antall reaktiviserte uførepensjonister

Trygdeetaten og Aetat har siden 2001 samarbeidet om å få uførepensjonister tilbake i arbeid på hel- eller deltid. Uførepensjonister som forsøker seg i arbeid har en hvilende pensjonsrett, gunstig avkorting av pensjonen og arbeidsgivere som ansetter uførepensjonister kan få lønnstilskudd. Fra 2005 er det etablert en forsøksordning i fem fylker der den enkeltes uførepensjon kan utbetales direkte til arbeidsgiver som er villig til å prøve ut uførepensjonistens arbeidsevne med sikte på senere ansettelse.

I løpet av 2004 har omtrent 2 400 uførepensjonister kommet i arbeid på heltid, deltid, eller trappet opp arbeidsinnsatsen. Av disse har omlag 1 300 økt innsatsen i tilstrekkelig grad til at pensjonen er blitt redusert. Trygdekontorene har i 2004 vært i kontakt med 6 900 uførepensjonister for å drøfte muligheten for å komme tilbake i arbeid, eller øke arbeidsinnsatsen. Manuelle registreringer i trygdeetaten viser at over halvparten av disse, omtrent 4000, har sagt at de vil forsøke å komme ut i arbeid igjen. Arbeidet med å bistå uførepensjonister tilbake til arbeid må sees i sammenheng med arbeidet med delmål 2 i Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv.

De siste årene har ordningen med hvilende pensjonsrett vært benyttet av over 1 000 personer hvert år. Siden ordningen ble innført i 1997 har over 8 000 benyttet seg av ordningen.


Antall uførepensjonister som går ned i uføregrad

Sett i forhold til det totale antallet uførepensjonister er det en svært liten andel av uførepensjonistene som får redusert sin uføregrad i løpet av et år. I 2004 gjaldt dette om lag 1 300 personer, eller 0,4 pst. av det totale antallet uførepensjonister. Tilsvarende var det i 2002 og 2003 hhv. 0,4 pst. og 0,5 pst. av uførepensjonistene som fikk redusert sin uføregrad.


Antall uførepensjonister som har redusert sin uføregrad i løpet av 2004

 

 

Ny uføregrad

Gammel uføregrad

Antall

Under 50

50

51-99

Under 50

18

18

 

 

50

85

85

 

 

51-79

135

32

33

70

80-99

182

16

16

150

100

857

39

54

764

I alt

1277

190

103

984



Andel uførepensjonister med lønnsinntekt

Av uførepensjonistene med 100 pst. uførepensjon i 2003, hadde 24,6 pst. en lønnsinntekt ved siden av pensjonen. Dette er en nedgang fra 2002 på om lag 4 pst. Nedgangen registreres både blant menn og kvinner. Det er relativt sett flere menn enn kvinner med arbeidsinntekt. Av de som har inntekt har om lag 63 pst. en inntekt på inntil 0,5 G.


Andel av dem som har hatt hel uførepensjon hele året og som har hatt arbeidsinntekt i samme år. 1999, 2002 og 2003.

 

Kvinner og menn

Kvinner

Menn

Inntektsintervall i G

0<0,5

0,5<0,8

0,8<

0<0,5

0,5<0,8

0,8<

0<0,5

0,5<0,8

0,8<

1999

17,8

0,3

0,4

16,3

0,3

0,3

19,5

0,4

0,4

2002

16,4

0,3

0,6

15,6

0,3

0,5

17,4

0,4

0,7

2003

15,6

0,3

0,6

14,7

0,3

0,5

16,6

0,4

0,6


Evaluering av arbeidet med å få uførepensjonister tilbake i arbeid

Agderforskning har evaluert etatenes samarbeid om å få uførepensjonister tilbake i arbeid. Ifølge evalueringsrapporten er interessen blant uførepensjonister for å prøve seg i arbeid relativt stor. Selv om resultatene er beskjedne, har satsingen ført til at flere uførepensjonister arbeider mer. Mange har imidlertid hatt behov for mye bistand. Det er vanskelig å vite om arbeidsforsøk/opptrapping av arbeidsinnsatsen har en varig karakter. Agderforskning påpeker at på kort sikt har ikke satsingen for å få uførepensjonister tilbake i arbeid vært samfunnsmessig lønnsomt. Evalueringsrapporten peker på at en av årsakene til at ikke flere uførepensjonister kommer tilbake i arbeid på varig basis, kan være at de er redde for å gi slipp på den tryggheten som trygden gir. Det antydes at den perioden som uførepensjonister har rett til «hvilende pensjon» (3 år) er for kort.

Erfaringene fra reaktiviseringen av uførepensjonister vil være viktig i arbeidet i årene framover med å få mottakere av tidsbegrenset uførestønad tilbake i jobb. Regjeringen foreslår å utvide den hvilende pensjonsretten for uførepensjonister fra 3 til 5 år. Dette betyr at uførepensjonister kan prøve seg i arbeid i inntil 5 år uten å miste retten til å beholde sin tidligere uførepensjon dersom arbeidsforsøket skulle mislykkes. Dette vil gi flere uførepensjonister en trygghet og motivasjon til å forsøke seg i arbeidslivet igjen.

Foreløpig uførepensjon

Det har vært en nedgang i antall mottakere av foreløpig uførepensjon fram til og med 2003. I 2004 var det derimot en økning, til 2 078 mottakere tilsvarende en økning på 10,6 pst.

Utgiftene til foreløpig uførepensjon økte i 2004 med 8,5 pst., og med ca 4,4 pst. justert for endring i G.

Unge uføre

Med virkning fra 1. januar 1998 ble aldersgrensen for ung ufør garantien hevet fra 24 år til 26 år. Samtidig ble det stilt krav til alvorlig sykdomstilstand som er klart dokumentert. Unntaksvis kan det gis slik garanti til personer med mer diffuse og sammensatte lidelser når dette gir en alvorlig og varig funksjonsnedsettelse allerede i meget ung alder.

I 2004 var det totalt 1 325 personer som ble innvilget uførepensjon med garantert minsteytelse som ung ufør. I perioden 2000-2004 har det vært en gradvis reduksjon i andelen som har fått ung ufør garantien på uførepensjonen.

Yrkesskadetrygd, gammel lovgivning

Ved utgangen av 2004 var det om lag 1 700 uførepensjonister og om lag 700 enkepensjonister. Yrkesskadetrygden har avtakende betydning fordi den bare omfatter skader som er inntruffet før 1971. I perioden 1990 til 2004 har avgangen vært omlag 200 personer pr. år. Utgiftene i yrkesskadetrygden for 2004 fordelte seg slik: Uførepensjon ca. 51 mill. kroner og enkepensjon ca. 24 mill. kroner.

Utfordringer og hovedprioriteringer for 2006

Forebygging

Uføretilbøyeligheten øker med alder. Den demografiske utviklingen vil derfor isolert sett gi en økning i antallet som mottar uføreytelser de nærmeste årene.

Hovedutfordringen er derfor å begrense utstøting fra arbeidslivet og forebygge varig uførhet. Dette er i samsvar med Intensjonsavtalens delmål 2. Oppfølging av den enkelte som står i fare for å falle ut av arbeidslivet må starte så tidlig som mulig. I denne sammenheng må det legges vekt på funksjon, muligheter og ressurser. Arbeidet som gjøres på arbeidsplassen er ett av de viktigste tiltakene for å redusere antall uføre på sikt.

Skjerpet krav til attføring

Med virkning fra 1. januar 2004 ble det lovfestet at attføring skal starte så tidlig som mulig.

Fra 1. januar 2005 ble kravet om at hensiktsmessig attføring skal være forsøkt før en uføreytelse innvilges, skjerpet. Etter dette skal alle som søker om en uføreytelse ha gjennomført eller forsøkt å gjennomføre et individuelt og hensiktsmessig attføringsopplegg, med mindre åpenbare grunner tilsier at det ikke er hensiktsmessig. Lovendringen understøtter kravet om en tidlig vurdering av behovet for attføringstiltak, slik at mulighetene for videre yrkesaktivitet kan være avklaret før det søkes om uføreytelse. Det er en viktig utfordring å sikre at attføringsvilkåret praktiseres i samsvar med intensjonene.

Det forventes at disse tiltakene vil føre til at flere lykkes med attføringen.

Oppfølging av personer med tidsbegrenset uførestønad

Det foreslås at alle som får innvilget tidsbegrenset uførestønad skal ha et lovfestet krav på en individuell oppfølgingsplan. Trygdekontoret skal lage en oppfølgingsplan i samarbeid med stønadsmottakeren innen tre måneder etter at det er fattet vedtak om tidsbegrenset uførestønad. Målet er å finne fram til og gjennomføre tiltak og aktiviteter som vil bedre arbeidsevnen/funksjonsevnen i løpet av stønadsperioden, og bidra til eventuell tilbakeføring til arbeidslivet.

Utfordringene er også her å snu perspektivet i trygdeetatens samhandling med stønadsmottakeren, fra fokus på sykdom og begrensninger til å legge vekt på funksjon og muligheter.

Evaluering av uførereformen

Delingen av tidligere uførepensjon i en tidsbegrenset og en varig stønad blir evaluert. Evalueringen vil foregå i to faser. Rikstrygdeverket har hatt ansvar for første fase av evalueringen. Det planlegges en mer omfattende evaluering etter at ordningen har fått virke i tre til fire år (fase 2).


Fase 1

Rikstrygdeverkets evalueringsrapport gir et bilde av status pr. første halvår 2005 (kjennetegn ved stønadsmottakerne) og den økonomiske situasjonen til utvalgte grupper. Videre redegjøres det for trygdekontorenes oppfølging av personer som har fått innvilget tidsbegrenset uførestønad.


Kjennetegn ved stønadsmottakerne

Av de vel 37 000 personene som er tilstått uføreytelser i perioden 1. januar 2004 til 1. kvartal 2005 har 30 pst. fått tidsbegrenset uførestønad. Andelen har vært økende. Dette er foreløpig lavere enn det som ble anslått ved innføringen av ordningen.

De som får innvilget tidsbegrenset uførestønad er gjennomgående yngre enn nye uførepensjonister. Flere kvinner enn menn får innvilget tidsbegrenset uførestønad og flere er ugift, skilt eller separert og flere har barn under 18 år. De som får innvilget tidsbegrenset uførestønad har en lengre trygdekarriere enn de som får uførepensjon. Gjennomsnittlig varighet fra sykepengestart til overgang til uføreordningene er hhv. 3,3 år og 2,5 år.

Mottakere av tidsbegrenset uførestønad har oftere mottatt rehabiliteringspenger og i større grad vært på yrkesrettet attføring enn nye uførepensjonister. En del av de som får tidsbegrenset uførestønad har mottatt rehabiliteringspenger i lange perioder og gått over på tidsbegrenset uførestønad etter innstrammingen i rehabiliteringspengeordningen.

Diagnosebildet er også forskjellig. Andelen med muskel- og skjelettlidelser er omtrent den samme i begge ordningene, men det er flere med psykiske lidelser som får innvilget tidsbegrenset uførestønad.


Den økonomiske situasjonen til enkelte grupper

Tidsbegrenset uførestønad er generelt ingen lavere ytelse enn uførepensjonen. Kompensasjonsgraden er 66 pst. av tidligere inntekt, mens varig uførepensjon har en kompensasjonsgrad mellom 50 – 60 pst.

Blant mottakere av full ytelse (100 pst.) har 46 pst. av mottakerne av tidsbegrenset uførestønad og 52 pst. av de nye uførepensjonistene en ytelse under 150 000 kroner.

Enkelte grupper vil imidlertid få en lavere ytelse med tidsbegrenset uførestønad enn med varig uførepensjon. Dette gjelder blant annet for en del enslige forsørgere med barn under 18 år og har sammenheng med at barnetillegget er forskjellig i de to ordningene. Med bakgrunn i den foreliggende evalueringen av uførereformen (fase 1) foreslås det at mottakere av tidsbegrenset uførestønad fra 1. juni 2006 skal få behovsprøvd barnetillegg etter samme regler som for uførepensjonister.

Rikstrygdeverket har beregnet at 9 pst. av alle som er innvilget tidsbegrenset uførestønad ville fått fullt barnetillegg etter reglene for uførepensjonister. I tillegg ville noen ha fått redusert barnetillegg som følge av behovsprøvingen. Det er ikke tatt hensyn til hvordan ytelsene for øvrig blir beregnet. Det betyr at selv om enkelte taper ytelse når man ser på barnetillegget isolert, betyr dette ikke nødvendigvis at de kommer dårligere ut når samlede ytelser sammenlignes.

Blant gruppen enslige forsørgere med 100 pst. ytelse mottok 40 pst. av mottakere av tidsbegrenset uførestønad og 45 pst. av uførepensjonistene sosialhjelp i 2004. Det er ikke undersøkt om sosialhjelpen er mottatt samtidig med uføreytelsene eller i perioden før innvilgelse.

Det ytes et barnetillegg på 17 kroner pr. barn pr. dag for mottakere av tidsbegrenset uførestønad. Dette tilsvarer 4420 kroner pr. år. Barnetillegget er ikke behovsprøvd mot inntekt.

Mottakere av varig uførepensjon gis et barnetillegg pr. barn på maksimalt 40 pst. av folketrygdens grunnbeløp, tilsvarende 24 280 kroner pr. 1.5.2005. Dersom grunnpensjonen er redusert på grunn av manglende trygdetid, blir tillegget tilsvarende mindre. Tillegget er behovsprøvd mot begge foreldrenes inntekt dersom de bor sammen med barnet.


Trygdekontorenes oppfølgingsarbeid

Høsten 2004 foretok Rikstrygdeverket en kvalitetsundersøkelse i enkelte fylker. Undersøkelsen viser at det forelå oppfølgingsplan i om lag 2/3 av sakene og at disse i hovedsak var utarbeidet innenfor tidsfristen. Planene var imidlertid ikke alltid individuelt tilpasset og godt nok målrettet i forhold til å få stønadsmottakeren tilbake i arbeid på sikt. Dette tyder på at det er et stort forbedringspotensial i trygdekontorenes oppfølging av denne gruppen stønadsmottakere.

Reaktivisering av uføre

Arbeidet med å bistå uførepensjonister som har mulighet til å gå tilbake til arbeid eller øke arbeidsinnsatsen videreføres. Arbeidet med reaktivisering av uførepensjonister er en del av den samlede innsatsen for å nå Intensjonsavtalenes delmål 2: «Å få tilsatt langt flere arbeidstakere med redusert funksjonsevne». Reaktiviseringen er et samarbeid mellom trygdetaten og Aetat. En av utfordringene er i samarbeid med stønadsmottakerne å finne fram til arbeidsgivere som har behov for arbeidskraft og som ønsker å gi uførepensjonister mulighet til å komme tilbake til arbeid. I det videre samarbeidet med partene om et inkluderende arbeidsliv blir det viktig å sikre at dette blir enklere enn i dag. Trygdeetatens arbeidslivssenter er en viktig samarbeidspart her.

På bakgrunn av Agderforsknings evaluering foreslås det å utvide den hvilende pensjonsretten fra tre til fem år. Uførepensjonister som er over 60 år når de begynner i arbeid foreslås å få beholde retten til å få tilbake uførepensjon i perioden fram til alderspensjon. Utvidelsen foreslås å gjelde fra og med 1. januar 2006.

Forsøk med ulike modeller for vurdering av søkerens funksjon og medisinske forhold

I dag er det i det vesentligste søkerens egen fastlege som står for den medisinske vurderingen i forbindelse med søknad om uføreytelser. For å sikre mer uavhengige vurderinger av søkerens funksjonsevne og helsetilstand er det etablert to ulike forsøk:

Forsøk med uførepensjon som lønnstilskudd

Regjeringens mål om et arbeidsliv med plass til alle omfatter også tiltak for å få flere uførepensjonister tilbake i arbeidslivet. Departementet fortsetter innsatsen for å få flere uførepensjonister tilbake i arbeid, og styrker ordningen med uførepensjon som lønnstilskudd som regjeringen iverksatte i 2005. Ordning innebærer at uførepensjonen i en periode på inntil tre år kan nyttes som et tilskudd til arbeidsgivere som ansetter uførepensjonister på ordinære lønns- og arbeidsvilkår med sikte på et varig arbeidsforhold. For nærmere omtale av ordningen vises det til kap. 634, post 74.

Friinntekt og insentiver til arbeid

Folketrygdens stønadsordninger skal sikre rimelig inntekt til personer som av ulike grunner ikke kan delta i arbeidslivet. Samtidig skal stønadsordningene være utformet slik at de motiverer til arbeid.

Reglene om friinntekt og avkorting av stønad er forhold som har betydning for trygdemottakeres arbeidsinnsats. Andre forhold er skatteregler og regler om stønads/inntektstak og behovsprøvde tillegg. For en del trygdemottakere er det lite lønnsomt å prøve seg i arbeid eller øke arbeidsinnsatsen i deltidsstilling i kombinasjon med trygd.

Reglene om friinntekt/avkorting er forskjellig for ulike grupper trygdemottakere. Friinntekten er høyest for mottakere av tidsbegrenset uførestønad og uførepensjon, mens avkortingen (når arbeidsinntekten overstiger friinntektsgrensen) er gunstigere for andre grupper

Mottakere av tidsbegrenset uførestønad og uførepensjon kan tjene inntil ett grunnbeløp (friinntekt) uten av stønaden blir redusert når det har gått ett år etter at stønaden er innvilget. Friinntekten er ment som et insitament til å forsøke seg i arbeid. Høy friinntekt vil imidlertid kunne innebære at samlet inntekt vil kunne bli høy sammenliknet med inntekt før uførhet. Dette gjelder særlig for uførepensjonister med tidligere lav inntekt hvor uførepensjonen gir en høy kompensasjonsgrad. Uførepensjonister med gradert pensjon i kombinasjon med deltidsarbeid har mulighet til å ha friinntekt på linje med stønadsmottakere med full pensjon. I slike tilfeller vil pensjon + arbeidsinntekt kunne bli like høy eller høyere enn inntekt før uførhet. For å hindre slik overkompensasjon er det fra 1. januar 2004 innført et inntektstak som går ut på at pensjon + pensjonsgivende inntekt ikke skal kunne være høyere enn inntektsnivået før uførhet.

Når friinntekten overstiges skal uføregraden revurderes. Hovedregelen er at det ved fastsettelse av ny uføregrad skal tas hensyn til all inntekt Dette innbærer at uførepensjonister som øker arbeidsinntekten utover friinntektsgrensen vil kunne få en samlet lavere inntekt (trygd + arbeidsinntekt) enn ved å tilpasse arbeidsinntekten til friinntekten. Uførepensjonister som etter revurdering får en uføregrad som er lavere enn 2/3, vil også kunne få en kraftig skatteskjerpelse.

Enkelte stønadsmottakere kan i tillegg til livsoppholdsytelsen fra folketrygden ha rett til behovsprøvde ytelser for eksempel i form av barnetillegg eller bostøtte. Dette er stønader som vil falle bort helt eller delvis når trygdemottakeren skaffer seg inntekt.

Frisch-senteret har på oppdrag fra departementet kartlagt hvordan trygd og skatt samlet sett påvirker gevinsten av å jobbe. Undersøkelsen viser at personer med trygderettigheter gjennomgående står overfor vesentlig høyere totale skattesatser enn befolkningen generelt. Ved valg av full jobb framfor ingen jobb står personer med trygderettigheter overfor en gjennomsnitts total skattesats på rundt 70 pst. Uførepensjonister og AFP-pensjonister er de gruppene som har minst å tjene på begynne i fullt arbeid. De høyeste totale skattesatsene finner man blant personer med utsikt til lave arbeidsinntekter. For uførepensjonister som har inntekt like over friinntektsgrensen vil den totale skattesatsen kunne være over 100 pst. I Frisch-senterets utredning kommer ikke effekten av at friinntekten overstiges fram.

Problemstillinger som gjelder trygd og insentiver til arbeid, herunder regler om friinntekt og avkorting av trygdeytelser, vil være sentralt i stortingsmeldingen om arbeid og velferd som vil bli lagt fram våren 2006. Departementet vil foreslå endringer i regelverket i denne meldingen.


Uførepensjonsutvalget

Stortinget vedtok hovedprinsipper for en pensjonsreform 26. mai 2005, jf. Innst. S. nr. 195 (2004-2005). I forbindelse med det videre arbeidet med pensjonsreformen oppnevnte Regjeringen den 5. august 2005 et offentlig utvalg som skal vurdere og foreslå endringer i folketrygdens uførepensjon. En sentral oppgave for utvalget er å utrede og foreslå hvordan uførepensjonen skal innrettes i forhold til en framtidig allmenn tidligpensjonsordning. Utvalget skal vurdere og foreslå tiltak for å hindre at uføreordningen motvirker insentiver til arbeid. Det er en forutsetning at uførepensjonsordningen skal sikre inntekt og et verdig livsopphold til personer som har varig nedsatt arbeidsevne på grunn av sykdom, skade, eller lyte, og som av den grunn må slutte i arbeid før de kan gå av med alderspensjon. Utvalget skal også komme med forslag til hvordan opptjening og utmåling av uførepensjon skal utformes med en ny opptjeningsmodell for alderspensjon i folketrygden. Utvalget skal avgi innstilling innen 1. november 2006.


Vurdering av yrkesskadesystemet

Et offentlig utvalg har i NOU 2004: 3 utredet hvordan yrkesskadesystemet bør organiseres og utformes. Et flertall foreslår at folketrygdlovens regler om yrkesskade og den private yrkesskadeforsikringsordningen slås sammen til en ny lov om arbeidsskadeforsikring. Flertallet ønsker blant annet at en eventuell ny lov om arbeidsskadeforsikring i sin helhet skal administreres av forsikringsselskapene og at klagesaker skal behandles av en arbeidsskadeforsikringsnemnd. Saken har vært på høring. Det er delte meninger i utvalget og blant høringsinstansene på en rekke punkter. Saken er under vurdering i Arbeids- og sosialdepartementet.

6. Budsjettforslag for 2006

Post 70 Grunnpensjon, overslagsbevilgning

I forbindelse med utvidelse av forsøket med uførepensjon som lønnstilskudd, foreslås kap. 634, post 74 økt med 55,5 mill. kroner mot en reduksjon på kap. 2655 post 70 med 22,2 mill. kroner og en reduksjon på kap. 2655 post 71 med 33,3 mill. kroner.

Det foreslås bevilget 16 679 mill. kroner for 2006.

Post 71 Tilleggspensjon, overslagsbevilgning

I forbindelse med utvidelse av forsøket med uførepensjon som lønnstilskudd, foreslås kap. 2655 post 71 redusert med 33,3. mill. kroner, jf. omtale under kap. 2655, post 70.

Det foreslås bevilget 25 262 mill. kroner for 2006.

Post 72 Særtillegg, overslagsbevilgning

Det foreslås bevilget 1 360 mill. kroner for 2006.

Post 73 Foreløpig uførestønad, overslagsbevilgning

Det foreslås bevilget 355 mill. kroner for 2006.

Post 74 Tidsbegrenset uførestønad

Det foreslås det at mottakere av tidsbegrenset uførestønad skal få behovsprøvd barnetillegg etter samme regler som for uførepensjonister. Omleggingen foreslås å tre i kraft 1. juni 2006. Merutgiftene er anslått til 59,1 mill. kroner for 2006.

Det foreslås bevilget 4 034,1 mill. kroner for 2006.

Post 75 Menerstatning ved yrkesskade, overslagsbevilgning

Det foreslås bevilget 105 mill. kroner for 2006.

Post 76 Yrkesskadetrygd gml. lovgivning, overslagsbevilgning

Det foreslås bevilget 80 mill. kroner for 2006.

Programkategori 29.60 Kompensasjon for merutgifter ved nedsatt funksjonsevne mv.

Utgifter under programkategori 29.60 fordelt på kapitler

 

 

 

 

 

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2004

Saldert ­budsjett 2005

Forslag 2006

Pst. endr. 05/06

2661

Grunn- og hjelpestønad, hjelpemidler m.v.

7 415 296

8 116 900

8 284 500

2,1

 

Sum kategori 29.60

7 415 296

8 116 900

8 284 500

2,1


Utgifter under programkategori 29.60 fordelt på postgrupper

 

 

 

 

 

(i 1 000 kr)

Post-gr.

Betegnelse

Regnskap 2004

Saldert ­budsjett 2005

Forslag 2006

Pst. endr. 05/06

70-89

Andre overføringer

7 415 296

8 116 900

8 284 500

2,1

 

Sum kategori 29.60

7 415 296

8 116 900

8 284 500

2,1


Kap. 2661 Grunn- og hjelpestønad, hjelpemidler m.v.