[INNHOLD] [FORRIGE][NESTE]

5 Fordelingsvirkninger av skattereformen og skatte- og avgiftsopplegget for 2006


5.1 Hovedtrekk ved fordelingsvirkningene

5.1.1 Innledning

Skattereformen skal styrke grunnlaget for vekst og velferd ved å stimulere til arbeid og legge grunnlag for bedre ressursbruk. Reformen skal fases inn over tre år (2005, 2006 og 2007).

Skattesystemet skal jevne ut inntekter på ulike nivåer (vertikal fordeling). For at de progressive skattesatsene skal bidra til omfordeling av inntekt på en effektiv måte, må den skattepliktige inntekten tilsvare den faktiske inntekten. Et sentralt element i reformen er derfor at like inntekter skal skattlegges mer likt (horisontal fordeling).

I dag beskattes kapitalinntekt med en langt lavere marginalskatt enn arbeidsinntekt. For personlig næringsdrivende og i aksjeselskaper der de ansatte eier en betydelig andel, har det derfor vært nødvendig å gjennomføre en administrativ deling av inntekten i en kapitalinntektsdel og en personinntektsdel (delingsmodellen). Delingsmodellen klarer imidlertid bare i begrenset grad å forhindre at reelle arbeidsinntekter kan omdannes til kapitalinntekter. Innføring av skjermingsmetoden fra 2006, kombinert med redusert marginalskatt på arbeidsinntekter, reduserer i betydelig grad forskjellen i marginalskatt på kapitalinntekter og arbeidsinntekter. Dermed vil det ikke lenger være særlige motiver til å omdanne arbeidsinntekt til kapitalinntekt og en oppnår også stor grad av likebehandling av faktiske arbeidsinntekter. Samtidig vil det ikke lenger være behov for delingsmodellen. Dersom marginalskatten på arbeidsinntekt ikke reduseres tilstrekkelig, vil en fritt kunne utnytte denne satsforskjellen fordi det med reformen ikke vil være noen regler for deling av inntekt opptjent i egen virksomhet i kapital- og arbeidsinntekt.

Det er lagt vekt på at skattereformen skal ha en balansert fordelingsprofil slik at inntektsgrupper på alle nivåer får skattelettelser. For å redusere skatten for lønnstakere som ikke betaler toppskatt og samtidig styrke incentivene til å arbeide, foreslår Regjeringen at minstefradraget for lønnsinntekter økes vesentlig også i 2006.

Formuesskatten er i dag lite treffsikker fordi den avhenger av hvordan formuen er plassert. Formuesskatten bidrar til at avkastningen etter skatt av sparing reduseres slik at incentivene til sparing svekkes, samtidig som svakhetene i verdsettelsesreglene innebærer en samfunnsøkonomisk uheldig vridning i sparingens sammensetning. Lavere skatt på sparing kan bl.a. bedre kapitaltilgangen til små og mellomstore bedrifter som ofte vil være avhengige av norske investorer. Regjeringen ønsker derfor å legge økt vekt på å skattlegge kapitalinntekter som tas ut av selskapssektoren fremfor å skattlegge kapitalbeholdningen. I skattereformen har Regjeringen lagt opp til at formuesskatten skal halveres i løpet av 2006 og 2007, og deretter trappes videre ned med sikte på avvikling.

Med forslaget for 2006 er viktige deler av skattereformen på plass. Av administrative og provenymessige årsaker har det vært nødvendig å fase inn reformen over tre år. Reformen er imidlertid en helhet. For å kunne gi et mest mulig riktig bilde av fordelingsvirkningene av hele reformen, presenteres derfor de samlede fordelingsvirkningene av skatteendringene knyttet til skattereformen i 2005, skatteforslaget for 2006 og den varslede reduksjonen i formuesskatten i 2007. Fordelingsvirkningene vil også være avhengig av atferdsendringer som følge av reformen. Det er ikke tatt hensyn til slike tilpasninger i beregningene, med unntak av at det er forutsatt en viss økning i utbytteutbetalinger i forhold til nivået i 2006.

I avsnitt 5.2 og 5.3 presenteres beregnede fordelingsvirkninger av henholdsvis skattereformen og av skatte- og avgiftsopplegget for 2006.

5.1.2 LOTTE-beregningene

Finansdepartementet benytter Statistisk sentralbyrås modeller LOTTE og LOTTE-Konsum for å analysere proveny- og fordelingsvirkninger av skatte- og avgiftsendringer, jf. boks 5.1.

Boks 5.1 Skattemodellene LOTTE og LOTTE-Konsum

Statistisk sentralbyrås skattemodell LOTTE tar utgangspunkt i et representativt utvalg selvangivelser for personlig skattytere som bygger på Statistisk sentralbyrås inntekts- og formuesundersøkelse for 2003 (IF-03). Datamaterialet er fremskrevet til 2006 ved at de fleste inntekts- og fradragsposter er justert med anslag på utviklingen i lønn pr. normalårsverk i perioden. Antallet lønnstakere og selvstendig næringsdrivende er oppjustert fra 2003 til 2006 med anslått økning i antall normalårsverk.

I inntekts- og formuesundersøkelsen inngår opplysninger om skattefrie inntekter som stipend, bostøtte og sosialhjelp. I tillegg foreligger det opplysninger om husholdningssammensetning til et utvalg personer. En husholdning omfatter her alle personer som bor og spiser minst ett måltid om dagen sammen (kosthusholdning).

LOTTE-Konsum beregner hvordan husholdningene påvirkes av avgiftene. Modellen beregner forbruksmønster, prisindekser og levestandard for husholdningene og kan for eksempel anslå fordelingsvirkningen av å endre merverdiavgiften.

Beregningene i LOTTE og LOTTE-Konsum er usikre, bl.a. som følge av at de bygger på et utvalg, at datamaterialet sjablonmessig er fremført til 2006 og at de bygger på usikre beregninger av prisvirkningene. Modellene er statiske, dvs. at de ikke tar hensyn til eventuelle tilpasninger over tid som følge av forslagene til regelendringer. Ikke alle inntekter og andre kilder til forbruk fanges opp av selvangivelsene som ligger til grunn for beregningene. Det kan derfor være avvik mellom en persons faktiske forbruksmuligheter og det statistikken gir uttrykk for.

Slike modellberegninger vil alltid være usikre, blant annet fordi statistikken bygger på et utvalg av selvangivelser, fordi dataene er sjablonmessig fremført fra 2003 til 2006 og fordi det ikke tas hensyn til eventuelle tilpasninger til regelendringer.

Beregningene knyttet til endringene i 2006 er mer usikre enn normalt. Ikke minst er det usikkerhet knyttet til virkningene av skjermingsmetoden, som innebærer betydelige regelendringer fra 2005 til 2006. Skjermingsmetoden og innstrammingene i naturalytelser (hjemme-PC-ordningen, arbeidsgiverbetalt telefon m.m., skattlegging av fri kost for arbeidere på kontinentalsokkelen og hyretillegg for sjøfolk) kan i utgangspunktet ikke beregnes på grunnlag av statistiske opplysninger i LOTTE. Fordelingsvirkninger av disse endringene er likevel skjønnsmessig innarbeidet i modellen.

Beregningene av fordelingsvirkninger av en så omfattende reform må tolkes med varsomhet. Usikkerheten er spesielt stor dersom en forsøker å analysere virkninger for små utvalg av skattytere. Datamaterialet og beregningsmetodene blir for usikre til at det kan gjennomføres beregninger på ulike sosioøkonomiske grupper eller splitte inntektsgruppene ytterligere opp når virkningene av skjermingsmetoden og en mer konsekvent beskatning av naturalytelser skal tas med.

5.2 Fordelingsvirkninger av skattereformen

I dagens system er det som nevnt mulig og lønnsomt å tilpasse seg slik at reelle arbeidsinntekter skattlegges som kapitalinntekter med en langt lavere sats. For å øke den horisontale likheten i skattesystemet må marginalskatten på kapitalinntekter og arbeidsinntekter tilnærmes. Denne utjevningen av skattesatser skjer først og fremst ved å innføre 28 pst. skatt på høye aksjeinntekter til personer. Det innebærer at den samlede skatten på høy aksjeavkastning økes med om lag 20,2 prosentpoeng til drøyt 48 pst. I tillegg reduseres toppskattesatsene og den høyeste arbeidsgiveravgiftssatsen fjernes. Dette reduserer den effektive marginalskatten på lønn fra 2004 til 2006 med inntil 10,4 prosentpoeng, fra 64,7 pst. til 54,3 pst. På lavere lønnsnivåer reduseres skatten på grunn av økt minstefradrag.

Boks 5.2 Fordelingsanalyse - nærmere om metode og modellapparat

Beregningene i dette kapitlet skal si noe om hvordan henholdsvis skattereformen samlet og det foreslåtte skatte- og avgiftsopplegget for 2006 påvirker inntektsfordelingen i Norge. To sentrale begreper i denne forbindelse er vertikal likhet og horisontal likhet. Vertikal ulikhet er knyttet til forskjellene i disponibel inntekt mellom personer på ulike inntektsnivåer. Det er stor vertikal likhet dersom få personer har veldig høy eller veldig lav disponibel inntekt og mange har en disponibel inntekt nær gjennomsnittet. Den progressive skattleggingen av lønns- og pensjonsinntekter bidrar dermed til økt vertikal likhet.

Horisontal likhet vil si at inntekter på samme nivå skattlegges likt. Det innebærer for eksempel at alle arbeidsinntekter skattlegges på samme måte, og at personer på samme inntektsnivå betaler om lag det samme i skatt uavhengig av hvordan inntektene er sammensatt. For å oppnå horisontal likhet er det avgjørende at alle inntekter kommer til beskatning, og at de beskattes på samme måte. Klart definerte og dekkende inntektsgrunnlag er nødvendig for å oppnå begge deler.

Regjeringens forslag til skattereform legger stor vekt både på horisontal og vertikal fordeling. Beregningene i dette kapitlet belyser kun fordelingsvirkninger mellom personer på ulike inntektsnivå.

Fordelingsvirkningene av endringene i direkte skatter er i hovedsak beregnet med Statistisk sentralbyrås skattemodell LOTTE, mens fordelingsvirkningene av den foreslåtte økningen i merverdiavgiften bygger på beregninger med modellen LOTTE-Konsum, jf. boks 5.1. Skatteendringene er beregnet i forhold til et referansesystem som er dagens skattesystem framskrevet til 2006. Alle grenser og fradrag for 2005 er justert med en anslått lønnsvekst på 3½ pst., mens gjeldende avgiftssatser er justert med anslått prisvekst på 1¾ pst. Referansesystemet for fordelingsvirkningene av skattereformen er 2004-reglene fremskrevet på tilsvarende måte.

Analyseenheten i LOTTE-beregningene er personer, men det tas hensyn til den samlede husholdningsinntekten og størrelsen på husholdningen. Den individuelle inntekten alene er lite egnet som indikator på en persons forbruksmuligheter. Personer som bor sammen, kan dele på faste kostnader, for eksempel til bolig, bil og strøm, mens personer uten egen inntekt kan ha forbruksmuligheter ved å tilhøre en husholdning hvor andre har inntekter. Beregninger basert på såkalte forbruksenheter gir derfor et mer realistisk bilde av faktiske forbruksmuligheter enn analyser som utelukkende fokuserer på den enkeltes inntekt.

I disse beregningene er den såkalte kvadratrotskalaen lagt til grunn for å ta hensyn til stordriftsfordeler og forsørgeransvar. Kvadratrotskalaen har vært mye brukt, blant annet i en rekke offentlige utredninger. Hver person i husholdningen tilordnes en forbruksvekt tilsvarende kvadratroten av antall personer i husholdningen. Det innebærer for eksempel at det antas en husholdning på fire personer bare trenger dobbel så høy inntekt som en énpersonshusholdning for å kunne få en like høy levestandard som sistnevnte. Dette er illustrert i tabellen nedenfor.

Tabell 5.1: Eksempel på sammenheng mellom bruttoinntekt og ekvivalentinntekt. Kroner

Personer i husholdningen Bruttoinntekt Ekvivalent inntekt: 800 000/√4
1 voksen mann 400 000 400 000
1 voksen kvinne 350 000 400 000
1 barn 50 000 400 000
1 barn 0 400 000
Husholdningens bruttoinntekt 800 000

Det er hensiktsmessig å fremstille fordelingsvirkningene som endringer i skatt og avgift pr. person. Inntekten før og etter skatte- og avgiftsendringene er derfor justert med en faktor definert som forholdet mellom antall forbruksenheter og antall skattytere i befolkningen. Dette kalles normalisering. Summen av skatte- og avgiftsendringene pr. person i beregningene blir da tilnærmet lik anslaget på samlede provenyvirkninger.

Beregningene er statiske og fanger dermed ikke opp utviklingen over tid. Studier viser at livsinntekten er mye jevnere fordelt enn årsinntekten, og at antall personer med særlig lav inntekt et enkelt år er langt høyere enn antall personer med særlig lav inntekt over flere år. I vedlegg 1 er det redegjort nærmere for inntekter og fradrag for personlig skattytere og selskaper. Datagrunnlaget er selvangivelses- og skattestatistikk for 2003.

Boks 5.3 Eksempler på forskjell i skatt for en enslig lønnstaker, næringsdrivende og aksjonær. Skattereformen sammenlignet med 2004-reglene

Tabell 5.2 og 5.3 viser forskjell i skatt med 2004-regler og med skattereformen mellom henholdsvis en ikke-delingspliktig aksjonær og en lønnstaker, og en delingspliktig næringsdrivende og en lønnstaker. Beregningene inkluderer kun standardfradrag. I begge tabellene tas det utgangspunkt i en arbeidsavkastning på 600 000 kroner før arbeidsgiveravgift. Det er ikke tatt hensyn til at skattyteren kan ha kapital som gir grunnlag for kapitalavkastningsfradrag eller skjermingsfradrag. Effektene av å erstatte kapitalavkastningsfradraget i delingsmodellen med et skjermingsfradrag er derfor ikke med.

Eksemplene viser at en lønnstaker med 600 000 kroner i brutto arbeidsavkastning isolert sett betaler mer skatt enn om tilsvarende inntekt opptjenes i et aksjeselskap eller er deltakerlignet foretak. I eksemplene er det lagt til grunn at aksjonæren minimerer skattebelastningen ved å ta ut noe lønn, jf. også figur 5.1. En aksjonær som ikke var delingspliktig betalte 96 920 kroner mindre i skatt i 2004 enn en ordinær lønnstaker med samme inntekt. Dette skyldes at en ikke-delingspliktig aksjonær med 2004-regler kun betalte 28 pst. skatt på utbytte. Med reformen reduseres denne forskjellen til 2450 kroner. Dette skyldes at marginalskatten på utbytte øker til 48,16 pst. (inkludert skatten på selskapets hånd) og at innslagspunktet i toppskatten økes og at satsen reduseres. Med reformen vil det normalt lønne seg for en aksjonær å ta ut lønn opp til innslagspunktet i trinn 1 i toppskatten.

I 2004 betalte en delingspliktig deltaker 5970 kroner mindre i skatt enn en ordinær lønnstaker. Forskjellen skyldes hovedsakelig at næringsdrivende ikke betaler arbeidsgiveravgift. Denne forskjellen endres ikke vesentlig med reformen.

Hoveddelen av tilpasninger ut av delingsmodellen skjer ved at det tas inn passive eiere som eier minst én tredel av selskapet, slik at virksomheten omdannes til et ikke-delingspliktig aksjeselskap. Eksemplene viser at forskjellene i beskatning av arbeidsinntekter som skyldes skattetilpasning og ulik organisering av virksomheten blir redusert med reformen. Den foreslåtte reduksjonen i toppskatten er en forutsetning for dette.

Tabell 5.2: Eksempler på forskjell i betalt skatt for arbeidsavkastning på 600 000 kroner opptjent av ikke-delingspliktig aksjonær versus lønnstaker. 2004-regler (lønnsjustert til 2006) og skattereformen. Kroner

Ikke-delings-
pliktig
aksjonær Lønnstaker Differanse
Skatt med 2004-regler 161 250 258 170 -96 920
Skatt med reformen 241 010 243 460 -2 450
Differanse 79 760 -14 710

Kilde: Finansdepartementet.

Tabell 5.3: Eksempler på forskjell i betalt skatt for arbeidsavkastning på 600 000 kroner opptjent av delingspliktig næringsdrivende versus lønnstaker. 2004-regler (lønnsjustert til 2006) og skattereformen. Kroner

Delings-
pliktig
næringsdrivende Lønnstaker Differanse
Skatt med 2004-regler 252 200 258 170 -5 970
Skatt med reformen 236 290 243 460 -7 170
Differanse -15 910 -14 710

Kilde: Finansdepartementet.

fig5.1

Figur 5.1: Samlet skatt på arbeidsavkastning på 1 mill. kroner som opptjenes i et ikke-delingspliktig selskap. Skatten vises som funksjon av størrelsen på lønnsuttaket. Skattereformen og 2004-regler (lønnsjustert til 2006). Kroner

Figur 5.1 viser samlet skatt på en arbeidsavkastning på 1 mill. kroner som opptjenes i et selskap, avhengig av om avkastningen tas ut som lønn eller som utbytte. Figuren sammenligner situasjonen i 2004 med reformen. Samlet skatt inkluderer skatt på selskapsoverskudd, arbeidsgiveravgift og skatt på lønn, samt skatt på aksjeutbytte i 2006. Figuren viser at det med 2004-reglene lønner seg å ta ut en liten del av selskapsoverskuddet som lønn, tilsvarende lønnsfradraget og personfradraget på til sammen 64 700 kroner, og resten som utbytte. Med reformen vil fordelingen mellom lønn og utbytte spille liten rolle for den samlede beskatningen. Samlet skatt blir lavest når 400 000 kroner, som tilsvarer innslagspunktet for toppskatten i trinn 1, tas ut som lønn og resten tas ut som utbytte.

Figur 5.2 viser fordelingsvirkninger av hovedelementene i skattereformen målt i forhold til 2004-reglene. I figuren er forbruksenhetene rangert etter stigende inntekt og inndelt i ti like store grupper (inntektsdesiler). Alle beløpsgrenser er fremført til 2006-nivå. I beregningene er det ikke tatt hensyn til avgiftsendringer. Beregningene inkluderer avvikling av delingsmodellen og innføring av skjermingsmetoden som allerede er vedtatt. I tillegg er det lagt til grunn at formuesskatten halveres i løpet av 2006 og 2007, i tråd med det Regjeringen varslet da forslaget til skattereform ble lagt fram. Det er beregningsteknisk lagt til grunn at den signaliserte formuesskattelettelsen i 2007 dekkes inn på skatte- og avgiftssiden ved at disponibel inntekt reduseres prosentvis like mye i alle inntektsgrupper. Ettersom mange aktuelle innstramminger først og fremst vil ramme høyinntektsgruppene, kan den faktiske fordelingen blir mer fordelaktig for lavinntektsgruppene enn det som framgår av figur 5.2.

Figuren indikerer at skattereformen i gjennomsnitt vil gi skattelettelser i alle inntektsdesiler, og at gjennomsnittsskatten også etter reformen vil være klart stigende i inntektsdesilene.

De som i dag har omgått delingsreglene og personer som mottar høy avkastning på aksjer, kan få store skatteskjerpelser ved innføring av skjermingsmetoden. Mange av disse vil være i den høyeste inntektsdesilen. Samtidig vil det i denne inntektsgruppen være personer som får betydelige skattelettelser som følge av den reduserte skatten på lønnsinntekter. I gjennomsnitt er lettelsen liten i 10. inntektsdesil.

fig5.2

Figur 5.2: Samlet skatt som andel av samlet inntekt i ulike inntektsgrupper. Skattereformen sammenlignet med lønnsjusterte 2004-regler. Prosent

Kilde: Finansdepartementet.

Tabell 5.4 viser eksempler på endringer i skatt med reformen for ulike nivåer på lønnsinntekt. Eksemplene illustrerer den isolerte endringen i minstefradraget og endringer i satser og grenser i toppskatten. Andre endringer i perioden som også berører lønnstakere, er ikke med i disse beregningene. Tabellen viser at økt minstefradrag gir relativt store lettelser for lave og midlere lønnsinntekter. Lettelsen øker inntil lønnsinntekten når om lag 190 000 kroner, som tilsvarer inntekten hvor en når øvre grense i minstefradraget med reformen.

Fra 400 000 kroner slår også lettelsene i toppskatten inn. Skattytere med høye arbeidsinntekter kan få betydelige lettelser i toppskatten på lønnsinntekter, men samtidig økt skatt på aksjeavkastning og arbeidsinntekter som i dag er omgjort til kapitalinntekter. For høyinntektsgruppen generelt er gjennomsnittlige lettelser som følge av reformen små, jf. 10. inntektsdesil i figur 5.2.

Tabell 5.4: Eksempler på endringer i skatt på lønn.1 Reformen sammenlignet med lønnsjusterte 2004-regler. Gjennomsnitt

Skatteklasse 1 Skatteklasse 2
Lønnsinntekt Skatt i pst. i 2004 Endring i skatt med reformen. Kroner Endring i pst. av lønn Skatt i pst. i 2004 Endring i skatt med reformen. Kroner Endring i pst. av lønn
150 000 22,5 -3 990 -2,7 16,0 -3 990 -2,7
200 000 24,2 -4 396 -2,2 19,2 -4 396 -2,2
300 000 27,8 -3 618 -1,2 24,5 -3 618 -1,2
400 000 30,5 -6 488 -1,6 27,3 -3 618 -0,9
500 000 34,3 -12 988 -2,6 31,6 -9 481 -1,9
600 000 36,8 -19 488 -3,2 34,5 -15 981 -2,7

1 Eksemplene illustrerer den isolerte virkningen på skatt på lønn av endringer i minstefradraget og toppskatten.

Kilde: Finansdepartementet.

fig5.3

Figur 5.3: Sammensetning av inntekt fordelt på bruttoinntekt. 2003. Kroner

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet. Selvangivelsesstatistikken for 2003.

Figur 5.3 viser sammensetningen av inntekter på ulike inntektsnivåer. Figuren er basert på selvangivelsesstatistikken for 2003. Figuren viser at andelen lønnsinntekt synker når bruttoinntekten øker. For personer med over 1 mill. kroner i inntekt er aksjeinntekter den klart dominerende inntektstypen, mens lønn og pensjoner utgjør under én tredel av den samlede inntekten. Figuren indikerer at skatt på aksjeinntekter har potensielt sterkere fordelingsvirkninger enn skatt på lønn, i den forstand at skatten på aksjeinntekter i større grad betales av personer med høy bruttoinntekt.

5.3 Fordelingsvirkninger av skatte- og avgiftsendringer fra 2005 til 2006

Figur 5.4 og tabell 5.5 oppsummerer hovedtrekkene i fordelingsvirkningene av Regjeringens forslag for 2006 sammenlignet med referansesystemet (lønnsjustert 2005-regler). Fordelingsberegningene omfatter kun endringer som direkte berører husholdningene. I beregningene utgjør dette netto lettelser på knapt 5,1 mrd. kroner, inkludert innføring av skjermingsmetoden og avvikling av delingsmodellen.

Figur 5.4 viser beregnet gjennomsnittsskatt (sum skatt i pst. av bruttoinntekten) i forslaget og i referansesystemet (2005-reglene), fordelt på inntektsdesiler. Figuren viser at gjennomsnittsskatten stiger markert med størrelsen på inntekten både i referansesystemet og i forslaget. For de 10 pst. med lavest inntekt er gjennomsnittsskatten vel 5 pst., mens den stiger til over 30 pst. i 10. inntektsdesil.

Beregningene indikerer at skatteforslaget for 2006 vil gi skattelettelser til alle inntektsgrupper i gjennomsnitt. Samtidig bevares den progressive strukturen i skattesystemet. Det vil fortsatt være en betydelig omfordeling gjennom skattesystemet med forslaget. Lettelsene er minst i 1. og 10. inntektsdesil. Den gjennomsnittlige skattelettelsen i pst. av bruttoinntekten er liten for gruppen med høyest inntekter. Dette til tross for at lettelsene i toppskatt og formuesskatt isolert sett er størst for denne gruppen. Det skyldes særlig innstrammingene som følge av skjermingsmetoden for personlige aksjonærer og næringsdrivende. Inntektsgruppen med de laveste inntektene betaler lite skatt både før og etter reformen, og blir i liten grad påvirket av endringene i skattereglene. Denne gruppen betaler i hovedsak kun trygdeavgift, og det foreslås ikke endringer i denne. De får imidlertid en liten lettelse gjennom lavere formuesskatt og økt minstefradrag.

fig5.4

Figur 5.4: Samlet skatt som andel av samlet inntekt i ulike inntektsgrupper. Forslaget til skatteendringer i 2006 sammenlignet med (lønnsjusterte 2005-regler). Prosent

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

Tabell 5.5 viser gjennomsnittlig endring i skatt og avgift fordelt på inntektsdesiler. Tabellen illustrerer at skatte- og avgiftsforslaget for 2006 i gjennomsnitt vil gi lettelser i alle inntektsdesiler. De fleste skatte- og avgiftsforslagene som direkte berører husholdningene, er innarbeidet i beregningene. Avgiftsforslagene omfatter økt merverdiavgift på matvarer og alkoholfrie drikkevarer fra 11 pst. til 13 pst, økt lav sats i merverdiavgiften fra 7 pst. til 8 pst. og endringer i særavgiftene på sjokolade og alkoholfrie drikkevarer. Det er betydelig usikkerhet knyttet til å beregne fordelingsvirkninger av avgiftsendringer. En slik analyse krever at en tar hensyn til avgiftenes virkning på priser på ulike forbruksvarer, hvordan forbruket er sammensatt for husholdninger på ulike inntektsnivåer og eventuelle endringer i forbruksmønsteret som følge av prisendringer. For eksempel er det beregningsteknisk lagt til grunn at utsalgsprisen på matvarer øker med to tredeler av virkningen av den økte merverdiavgiftssatsen for slike varer. Fordelingsvirkningene av avgifter avhenger dessuten av hvordan forbruksmulighetene er fordelt, noe som først og fremst bestemmes av inntekt etter skatt og av eventuell formue.

Netto skatte- og avgiftslettelse som er inkludert i tabell 5.5, er vel 4,4 mrd. kroner. Forslaget til lettelser i arveavgiften er ikke medregnet, jf. tabell 5.5.

Høyeste effektive marginalskattesats på lønn reduseres fra 61,5 pst. i 2005 til 54,3 pst. i 2006 med forslaget. Store deler av denne lettelsen tilfaller personer i den øverste inntektsdesilen. Som nevnt vil mye av disse lettelsene motvirkes av at det først og fremst er personer med relativt høye inntekter som får skjerpelser som følge av skjermingsmetoden. Dette skyldes blant annet at skatten på aksjeinntekter i stor grad betales av personer med høye inntekter, og at takreglene fjernes når delingsmodellen avvikles. Takreglene gir i dag store skattelettelser til dem med høye inntekter fra næringsvirksomhet.[1

Tabell 5.5: Beregnet skatt og avgift med forslaget for 2006 sammenlignet med lønnsjusterte 2005-regler. Desilfordelt etter forbruksenheter. Gjennomsnitt

Inntektsgrupper Gjennomsnittsinntekt Gjennomsnittsskatt i 2005. Pst. Beregnet endring i skatt og avgift med 2006-forslaget. Kroner Endring i pst. av brutto-inntekten
1. desil 72 400 5,5 -100 0,0
2. desil 119 300 12,3 -300 -0,2
3. desil 151 800 17,2 -400 -0,2
4. desil 179 600 19,7 -700 -0,3
5. desil 204 100 21,6 -800 -0,3
6. desil 228 900 22,9 -1 000 -0,4
7. desil 256 500 24,1 -1 400 -0,5
8. desil 290 800 25,8 -2 000 -0,6
9. desil 342 400 27,7 -3 200 -0,9
10. desil 574 600 30,8 -1 700 -0,3
I alt 242 100 24,2 -1 200 -0,4

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

Tabell 5.6: Beregnet endring i formuesskatt av 2006-forslaget i forhold til lønnsjusterte 2005-regler. Desilfordelt etter sosioøkonomiske grupper. Gjennomsnitt

Alle Selvstendige Lønnstakere Trygdede
0>Inntektsgrupper Gjennomsnittsinntekt Formuesskatt Gjennomsnittsinntekt Formuesskatt Gjennomsnittsinntekt Formuesskatt Gjennomsnittsinntekt Formuesskatt
1. desil 72 400 -100 108 400 -400 120 100 -100 75 400 -100
2. desil 119 300 -200 159 700 -300 163 300 -100 92 200 -200
3. desil 151 800 -200 191 000 -300 190 300 -100 105 100 -200
4. desil 179 600 -300 215 800 -600 211 500 -100 117 800 -300
5. desil 204 100 -300 252 700 -500 232 500 -200 132 200 -400
6. desil 228 900 -300 289 400 -700 254 100 -200 147 800 -400
7. desil 256 500 -300 327 500 -800 278 600 -300 164 100 -600
8. desil 290 800 -400 384 200 -900 311 100 -300 184 600 -800
9. desil 342 400 -500 489 600 -1 400 359 700 -400 213 700 -900
10. desil 574 600 -1 700 950 800 -3 000 576 900 -1 400 365 000 -2 400

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

Tabell 5.6 viser at forslaget til formuesskatt isolert sett vil gi lettelser til alle inntektsgrupper, og at lettelsene er relativt jevnt fordelt i inntektsdesilene. Økt bunnfradrag kombinert med forslaget om at ektepar får dobbelt bunnfradrag, sikrer at også husholdninger med relativt lav nettoformue får formuesskattelettelse. Lettelsene i formuesskatten er likevel høyest i 10. inntektsdesil. Det henger dels sammen med at det er relativt mange i denne gruppen som har positiv formue, dels at det er relativt mange som har høy nettoformue og som dermed får betydelig formuesskattelettelse når satsen reduseres. Tabell 5.6 viser også endringer i formuesskatt fordelt på et utvalg sosioøkonomiske grupper. Personen med høyest inntekt i husholdningen avgjør hvilken sosioøkonomisk gruppe husholdningen tilhører. For den sosioøkonomiske gruppen trygdede fremgår det av tabellen at store deler av formuesskattelettelsen tilfaller inntektsgrupper med lav gjennomsnittsinntekt.

Regjeringen foreslår å doble innslagspunktene for betaling av avgift på arv og gave fra 250 000 kroner og 550 000 kroner til henholdsvis 500 000 kroner og 1 100 000 kroner, jf. avsnitt 2.5. Tabell 5.7 viser avgiftslettelser fordelt etter bruttoinntekt og størrelsen på arv eller gave til arvelaters eller givers barn og foreldre. Det går fram at alle som mottar arv eller gave vil få lettelse, uavhengig av inntektsgruppe. Lettelsen er stigende med størrelsen på arv og gave. Tabellen viser videre at hovedtyngden av mottakere av arveavgiftspliktig arv eller gave har en bruttoinntekt under 400 000 kroner, dvs. under Regjeringens forslag til innslagspunkt for trinn 1 i toppskatten for 2006. Gjennomsnittlig avgiftslettelse er imidlertid størst for den høyeste inntektsgruppen, ettersom det er relativt flere i denne gruppen som mottar høye gave- eller arvebeløp.

Tabell 5.7: Gjennomsnittlig avgiftslettelse pr. person, fordelt etter bruttoinntekt 2006 og størrelsen på arv og gave.1 Rådighetsdato 2003

Mottatt arv eller gave i kroner
Bruttoinntekt Antall mottakere Gjennomsnitt2 250 000 - 499 999 500 000 - 549 999 550 000 - 1 099 999 Over 1 100 000
Til barn og foreldre3
0 - 399 999 9 170 38 000 9 500 20 000 45 800 86 000
400 000- 999 999 4 870 44 000 10 200 20 000 46 200 86 000
Over 1 000 000 870 86 000 10 700 20 000 49 600 86 000
Til andre mottakere4
0 - 399 999 4 720 25 000 10 200 25 000 67 300 135 000
400 000- 999 999 1 460 31 000 10 600 25 000 67 800 135 000
Over 1 000 000 200 61 000 11 000 25 000 65 400 135 000

1 Bruttoinntekt for 2003 er fremskrevet til 2006 med anslått lønnsvekst.

2 Gjennomsnittlig avgiftslettelse for alle avgiftsmottakere etter inntektsgruppe.

3 Arvelaters eller givers barn, fosterbarn, herunder stebarn som er oppfostret hos arvelateren eller giveren, og foreldre, jf. avgiftsvedtaket § 4.

4 Andre mottakere enn nevnt i § 4, jf. avgiftsvedtaket § 5.

Kilde: Kilder: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

Finansdepartementet

t i l r å r :

At Deres Majestet godkjenner og skriver under et framlagt forslag til proposisjon til Stortinget om skatte-, avgifts- og tollvedtak.



Vi HARALD, Norges Konge,

s t a d f e s t e r :

Stortinget blir bedt om å gjøre vedtak om skatte-, avgifts- og tollvedtak i samsvar med et vedlagt forslag.

Forslag til endring av Stortingets skattevedtak 25. november 2004 for inntektsåret 2005

§ 4-1 tredje ledd skal lyde:

Av inntekt svares skatt med 28 prosent. § 3-3 gjelder ikke. Skatten blir å utligne i samsvar med bestemmelsene i lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. De regler som ellers gjelder ved beregning av inntektsskatt til kommunen av alminnelig inntekt gis tilsvarende anvendelse.

Forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2006

Kapittel 1 - Generelt

§ 1-1. Vedtakets anvendelsesområde

Dette vedtaket gjelder forskuddsutskriving og endelig utskriving av skatt på inntekt og formue.

Utskriving av statsskatt og skatt til kommunene og fylkeskommunene skjer for skattyterne etter de satser som følger av dette vedtak.

§ 1-2. Forholdet til skattelovgivningen

Så langt dette vedtak ikke bestemmer noe annet, legges lovgivningen om skatt på formue og inntekt til grunn ved anvendelsen av vedtaket.

§ 1-3. Klasseansettelse

Reglene om klasseansettelse i skatteloven § 15-4 gjelder tilsvarende for skatt etter dette vedtaket.

Personer og boer som ikke har krav på personfradrag, skal settes i skatteklasse 0. Personer som må bo i utlandet på grunn av tjeneste i den norske stat, følger samme regler om klasseansettelse som personer bosatt i Norge.

§ 1-4. Forskuddsutskriving

Skattyter som nevnt i skattebetalingsloven § 1, jf. § 2, skal betale forskudd på formues- og inntektsskatt til staten for inntektsåret 2006. Ved beregningen og innbetalingen gjelder reglene i dette vedtaket og i skattebetalingsloven.

Det samme gjelder når skatteplikten utelukkende følger av lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv., og skattyteren ikke skal svare terminskatt etter samme lov § 7.

Plikten til å betale forskudd på inntektsskatt omfatter også person som ikke har bopel i riket, men som mottar lønn av den norske stat.

Kapittel 2 - Formuesskatt til staten og kommunene

§ 2-1. Formuesskatt til staten - personlig skattyter og dødsbo

Personlig skattyter og dødsbo svarer formuesskatt til staten med 0,2 pst. av den del av skattyterens samlede antatte formue som overstiger 190 000 kroner. For ektefeller som lignes under ett for begges formue, jf. skatteloven § 2-10, er det skattefrie beløpet 380 000 kroner.

§ 2-2. Formuesskatt til staten - upersonlig skattyter

Selskaper og innretninger som nevnt i skatteloven § 2-36 annet ledd, og som ikke er fritatt for formuesskatteplikt etter skatteloven kap. 2, svarer formuesskatt til staten med 0,3 pst. Formue under 10 000 kroner er skattefri.

§ 2-3. Formuesskatt til kommunene

Det svares formuesskatt til kommunen dersom skattyter ikke er fritatt for slik skatteplikt etter skatteloven kap. 2. Skattyter som har krav på personfradrag etter skatteloven § 15-4 skal ha et fradrag i formuen på 190 000 kroner. Ektefeller som lignes under ett for begges formue, jf. skatteloven § 2-10, skal ha et fradrag i formuen på 380 000 kroner. Når skattyter er skattepliktig til flere kommuner, gjelder reglene i skatteloven § 6-90 første og tredje ledd tilsvarende for formuen. Satsen for formuesskatten til kommunene må ikke være høyere enn 0,7 pst. Maksimumssatsen gjelder når ikke lavere sats er vedtatt i kommunen.

Kapittel 3 - Inntektsskatt til staten og kommunene, det felleskommunale skattefondet og fylkeskommunene

§ 3-1. Toppskatt

Personlig skattyter skal av personinntekt fastsatt etter skatteloven kapittel 12, svare toppskatt til staten med 7 pst. for den delen av inntekten som overstiger 400 000 kroner, og med 12 pst. for den delen av inntekten som overstiger 800 000 kroner i klasse 0, 1 og 2.

Personlig skattyter i en kommune i Finnmark, eller i kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke, skal likevel bare svare toppskatt til staten av inntekt som nevnt i første ledd med 5 pst. av hele den delen av inntekten som overstiger 400 000 kroner, og med 12 pst. for den delen av inntekten som overstiger 800 000 kroner i klasse 0, 1 og 2.

Dersom skattyteren er bosatt i riket bare en del av året, nedsettes beløpene i første ledd og annet ledd forholdsmessig under hensyn til det antall hele eller påbegynte måneder av året han har vært bosatt her. Tilsvarende gjelder for skattyter som ikke er bosatt i riket, men som plikter å svare skatt etter skatteloven § 2-3 første og annet ledd, eller lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv.

§ 3-2. Fellesskatt

Enhver som plikter å betale inntektsskatt til kommunen etter skatteloven skal betale fellesskatt til staten. Fellesskatten skal beregnes på samme grunnlag som inntektsskatten til kommunene.

Satsen for fellesskatt skal være:

§ 3-3. Skatt til staten og det felleskommunale skattefondet for selskaper og innretninger

Selskaper og innretninger som nevnt i skatteloven § 2-36 annet ledd, svarer skatt til staten med 23,75 pst. og til det felleskommunale skattefondet med 4,25 pst. av inntekten, fastsatt etter reglene i skatteloven.

§ 3-4. Skatt på grunnrenteinntekt i kraftforetak

Av grunnrenteinntekt i vannkraftverk fastsatt i medhold av skatteloven § 18-3 svares grunnrenteskatt til staten med 27 pst.

§ 3-5. Skatt til staten for person bosatt og selskap hjemmehørende i utlandet

Skattyter som nevnt i skatteloven § 2-3 første ledd bokstav h, skal i tillegg til å svare skatt etter bestemmelsene foran i dette vedtaket svare skatt til staten med 28 pst. av inntekten. De regler som ellers gjelder ved beregning av inntektsskatt til kommunen gis tilsvarende anvendelse.

Person som ikke har bopel i riket, men som mottar lønn av den norske stat, skal av denne inntekt svare fellesskatt til staten etter satsen for personlig skattyter og dødsbo i dette vedtaket § 3-2 annet ledd annet strekpunkt, samt toppskatt som nevnt i § 3-1 første ledd. Bestemmelsene i skatteloven § 16-20 til § 16-28 gjelder tilsvarende for skattytere som nevnt i dette ledd.

Av aksjeutbytte som utdeles til aksjonær som er hjemmehørende i utlandet, svares skatt til staten med 25 pst. eller i tilfelle den sats som følger av skatteavtale med fremmed stat. Det samme gjelder renter på grunnfondsbevis som utdeles til skattyter hjemmehørende i utlandet.

§ 3-6. Skatt til staten på honorar til utenlandske artister mv.

Skattepliktig etter lov om skatt på honorar til utenlandske artister mv., skal svare skatt til staten med 15 pst. av inntekten.

§ 3-7. Skattesats for utbetalinger fra individuell pensjonsavtale til bo

Skattesatsen for utbetaling fra individuell pensjonsavtale og etter innskuddspensjonsloven til bo, som omhandlet i skatteloven § 5-40 sjette ledd, skal være 45 pst.

§ 3-8. Skattefri inntekt

Inntekt under 1 000 kroner er skattefri ved beregning av skatt til staten. I utlandet bosatt aksjonær (parthaver) i aksjeselskap, allmennaksjeselskap og dermed likestilt selskap ilignes skatt når inntekten - fastsatt under ett for samtlige aksjonærer - utgjør minst 100 kroner.

§ 3-9. Inntektsskatt til kommunene og fylkeskommunene

Den fylkeskommunale inntektsskattøren for personlige skattytere og dødsbo skal være maksimum 3 pst. Den kommunale inntektsskattøren for personlige skattytere og dødsbo skal være maksimum 13,6 pst.

Maksimumssatsene skal gjelde med mindre fylkestinget eller kommunestyret vedtar lavere satser.

Kapittel 4 - Skatt etter lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv.

§ 4-1. Ordinære skatter

Skattyter som har formue knyttet til eller inntekt vunnet ved petroleumsutvinning og rørledningstransport, jf. § 2 annet ledd i lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv., skal av slik formue og inntekt, i tillegg til de skatter som følger av bestemmelsene foran, svare skatt til staten etter reglene og satsene nedenfor. Det samme gjelder når skatteplikten utelukkende følger av nevnte lov.

Av formue som tilhører andre skattytere enn selskaper, svares skatt med 0,7 pst. De regler som ellers gjelder for beregning av formuesskatt til kommunen, gis tilsvarende anvendelse.

Av inntekt svares skatt med 28 pst. § 3-3 gjelder ikke. Skatten blir å utligne i samsvar med bestemmelsene i lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. De regler som ellers gjelder ved beregning av inntektsskatt til kommunen av alminnelig inntekt gis tilsvarende anvendelse.

§ 4-2. Særskatt

Av inntekt vunnet ved petroleumsutvinning, behandling og rørledningstransport som nevnt i lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. § 5, skal det svares særskatt med 50 pst.

§ 4-3. Terminskatt

Terminskatt for inntektsåret 2006 skrives ut og betales i samsvar med lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. § 7. Ved utskrivingen av terminskatt benyttes satsene ovenfor.

§ 4-4. Utbytte utdelt til utenlandsk eierselskap

Det svares ikke skatt til staten av aksjeutbytte som utdeles fra i riket hjemmehørende aksjeselskap og allmennaksjeselskap som er skattepliktig etter lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. § 5, til selskap hjemmehørende i utlandet som direkte eier minst 25 pst. av kapitalen i det utdelende selskap. Dersom det i riket hjemmehørende selskap også har inntekt som ikke er skattepliktig etter lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. § 5, svares skatt til staten etter de alminnelige regler for aksjeutbytte som fordeles til slik inntekt. Aksjeutbytte fordeles mellom særskattepliktig inntekt og annen inntekt på grunnlag av alminnelig inntekt fratrukket skatter for henholdsvis særskattepliktig inntekt og annen inntekt.

Kapittel 5 - Tonnasjeskatt

§ 5-1. Tonnasjeskatt

Aksjeselskap og allmennaksjeselskap som nevnt i skatteloven § 8-10, skal svare tonnasjeskatt, jf. skatteloven § 8-16, etter følgende satser:

Satsene i første ledd kan reduseres etter nærmere bestemmelser fastsatt av departementet, jf. skatteloven § 8-16 første ledd.

Kapittel 6 - Skattested

§ 6-1. Skattested for forskuddsutskrivingen

Forskuddsutskrivingen foretas i den kommune hvor den forskuddspliktige er bosatt, jf. skatteloven § 3-1. Her medtas også forskudd på skatt av formue og inntekt som nevnt i skatteloven § 3-3. For boer gjelder bestemmelsene i skatteloven § 3-1 fjerde ledd.

For person som ikke er bosatt i riket, skal den kommunen som er angitt i skatteloven § 3-4 første, fjerde eller femte ledd eller i lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. § 6 nr. 2, utskrive skatten.

Første og annet ledd gjelder i den utstrekning annet ikke er bestemt i medhold av skattebetalingsloven § 8 nr. 4 og § 18 nr. 4.

Utskriving av forskudd som omhandlet i dette vedtaket § 1-4 tredje ledd foretas i Oslo.

§ 6-2. Skattested for ligningen

Statsskatteligningen for personer og dødsbo foregår i den kommune hvor skattyteren etter bestemmelsene i skatteloven § 3-1 og § 3-4 blir å iligne kommuneskatt. Ved ligningen medtas formue og inntekt som skattlegges etter bestemmelsene i skatteloven § 3-3 og § 18-7.

Statsskatteligningen for selskaper og innretninger som nevnt i skatteloven § 2-36 annet ledd, foregår i kontorkommunen, jf. skatteloven § 3-2.

Ved utligning av skatt for skattepliktig etter lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv., gjelder § 6 i denne loven.

I utlandet hjemmehørende mottaker av godtgjørelse, tantieme, gratiale og lignende fra selskap eller innretning som er hjemmehørende her i riket (skatteloven § 3-4 tredje ledd), skattlegges i den kommune der selskapet har sitt kontor (hovedkontor) eller styret har sitt sete. Det samme gjelder selskap eller samlag for omsetning av brennevin, vin, fruktvin, mjød eller øl.

Skattlegging av inntekt som nevnt i dette vedtaket § 3-5 annet ledd foretas i Oslo.

Kapittel 7 - Særlige bestemmelser om skattegrunnlag, beløpsgrenser og satser mv.

§ 7-1. Minstefradrag

Minstefradrag i lønnsinntekt mv. etter skatteloven § 6-32 første ledd skal ikke settes lavere enn 31 800 kroner, og ikke settes høyere enn 63 700 kroner.

Minstefradrag i pensjonsinntekt etter skatteloven § 6-32 annet ledd skal ikke settes lavere enn 4 000 kroner, og ikke høyere enn 51 100 kroner.

§ 7-2. Foreldrefradrag

Fradrag beregnet etter skatteloven § 6-48 skal ikke settes høyere enn 25 000 kroner for ett barn. Fradragsgrensen økes med inntil 5 000 kroner for hvert ytterligere barn.

§ 7-3. Personfradrag

Fradrag etter skatteloven § 15-4 er 35 400 kroner i klasse 1 og 70 800 kroner i klasse 2.

§ 7-4. Skattebegrensning ved lav alminnelig inntekt

Beløpsgrensene som nevnt i skatteloven § 17-1 første ledd skal være 95 300 kroner for enslige og 156 300 kroner for ektepar og samboere som går inn under skatteloven § 2-16.

Kapittel 8 - Forskriftskompetanse mv.

§ 8-1. Avrundingsregler og utfyllende regler

Departementet kan gi nærmere forskrift om gjennomføring og utfylling av bestemmelsene i dette vedtak, herunder regler om avrunding av inntekts- og formuesposter, samt fradragsposter.

§ 8-2. Adgang til å fravike reglene i vedtaket

Reglene i dette vedtaket kan fravikes på vilkår som nevnt i skattebetalingsloven § 56 nr. 5.

Forslag til Stortingets vedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2006

For året 2006 svares folketrygdavgifter etter følgende satser:

§ 1. Arbeidsgiveravgift

  1. For arbeidsgiveravgift av inntekt som blir skattlagt etter lov 29. november 1996 nr. 68 om skatt til Svalbard er satsen 0 pst.
  2. Når arbeidstakeren i inntektsåret 2006 er skattepliktig etter skatteloven § 3-1 eller § 3-4 til en kommune i Finnmark fylke eller til en av kommunene Karlsøy, Lyngen, Storfjord, Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa, Kvænangen i Troms fylke, som kalles sone V, er satsen 0 pst.
  3. Når arbeidstakeren i inntektsåret 2006 er skattepliktig etter skatteloven § 3-1 eller § 3-4 til en kommune i sone IV, er satsen 11,7 pst. Denne sonen omfatter:

    Inntil differansen mellom den arbeidsgiveravgift som ville følge av en sats på 14,1 pst. og den arbeidsgiveravgift som ville følge av en sats på 5,1 pst. overstiger 270 000 kroner for foretaket i 2006, er satsen likevel 5,1 pst.

  4. Når arbeidstakeren i inntektsåret 2006 er skattepliktig etter skatteloven § 3-1 eller § 3-4 til en kommune i sone III, er satsen 12,1 pst. Denne sonen omfatter:

    Inntil differansen mellom den arbeidsgiveravgift som ville følge av en sats på 14,1 pst. og den arbeidsgiveravgift som ville følge av en sats på 6,4 pst. overstiger 270 000 kroner for foretaket i 2006, er satsen likevel 6,4 pst.

  5. Når arbeidstakeren i inntektsåret 2006 er skattepliktig etter skatteloven § 3-1 eller § 3-4 til en kommune i sone II, er satsen 14,1 pst. Denne sonen omfatter:

    Inntil differansen mellom den arbeidsgiveravgift som ville følge av en sats på 14,1 pst. og den arbeidsgiveravgift som ville følge av en sats på 10,6 pst. overstiger 270 000 kroner for foretaket i 2006, er satsen likevel 10,6 pst.

  6. Når arbeidstakeren i inntektsåret 2006 er skattepliktig etter skatteloven § 3-1 eller § 3-4 til en annen kommune enn dem som nevnt i bokstavene b til e, er satsen 14,1 pst. Dette området kalles sone I. For andre arbeidstakere skal avgiften beregnes etter satsene som gjelder for sone I hvis ikke annet følger av dette vedtak.
  7. Denne bokstav gjelder foretak som
    1. produserer elektrisitet skapt ved vannkraft,
    2. utvinner råolje eller naturgass,
    3. yter en eller flere av følgende tjenester tilknyttet utvinning av olje eller gass:
      • prøve- eller produksjonsboring på kontrakt,
      • servicevirksomhet i forbindelse med olje- og gassutvinning,
      • bore- eller brønnservice på kontrakt. Denne bestemmelsen omfatter ikke tjenesteyting tilknyttet letevirksomhet, eller drift og bruk av innretninger i den utstrekning de brukes til letevirksomhet.
    4. bryter metallholdig malm, med unntak av jernmalm og jernmalm med innhold av mangan,
    5. utvinner industrimineralene nefelinsyenitt eller olivin,
    6. bygger eller reparerer selvdrevet, sjøgående kommersielt fartøy. Med slikt fartøy forstås følgende:
      • fartøy på minst 100 BRT for transport av passasjerer eller gods,
      • fartøy på minst 100 BRT til særlige formål,
      • slepebåt på minst 365 kW,
      • fiskefartøy på minst 100 BRT bestemt for eksport til land utenfor EØS-området,
      • flytende og flyttbart uferdig skrog av ovennevnt fartøy. Denne bestemmelsen omfatter også foretak som foretar vesentlig ombygging av fartøy som nevnt ovenfor, dersom fartøyet er over 1000 BRT.
    7. nevnt i finansieringsvirksomhetsloven § 1-4 eller verdipapirhandelloven § 7-1, jf. § 1-2 første ledd, dersom foretaket har filial, driver grenseoverskridende virksomhet eller har etablert datterforetak som driver tilsvarende virksomhet, i andre stater innen EØS-området,
    8. produserer stål omfattet av den tidligere EKSF-traktaten,
    9. produserer telekommunikasjonstjenester.

      Slike foretak skal beregne avgift etter satsen på 14,1 pst. uansett til hvilken kommune arbeidstakeren er skattepliktig.

      Inntil differansen mellom den arbeidsgiveravgift som ville følge av satsen på 14,1 pst. og den arbeidsgiveravgift som ville følge av

      • en sats på 0 pst. når arbeidstakeren er skattepliktig til en kommune som nevnt i bokstav b,
      • en sats på 5,1 pst. når arbeidstakeren er skattepliktig til en kommune som nevnt i bokstav c,
      • en sats på 6,4 pst. når arbeidstakeren er skattepliktig til en kommune som nevnt i bokstav d,
      • en sats på 10,6 pst. når arbeidstakeren er skattepliktig til en kommune som nevnt i bokstav e

        overstiger 270 000 kroner for foretaket i 2006, er satsene likevel i:

        sone V: 0 pst.

        sone IV: 5,1 pst.

        sone III: 6,4 pst.

        sone II: 10,6 pst.

        Bestemmelsen i nr. 6 kommer ikke til anvendelse på verft som utelukkende driver reparasjon av fartøy

      • og reparasjonene gjøres på verft hjemmehørende i Nordland, Troms eller Finnmark eller
      • reparasjonene gjøres på fartøy som utelukkende drives på norsk sjøterritorium.

        Slike foretak beregner arbeidsgiveravgift etter bokstavene b til f.

  8. Foretak som utfører godstransport på vei og som i 2005 hadde mer enn 50 årsverk skal beregne avgift etter satsen i bokstav f uansett til hvilken kommune arbeidstakeren er skattepliktig. Som godstransport regnes ikke egentransport etter samferdselsloven § 8.

    For øvrige transportforetak skal arbeidsgiveravgiften beregnes etter følgende satser når arbeidstakeren er skattepliktig etter skatteloven § 3-1 eller § 3-4 til en kommune i

    sone V: 0 pst.

    sone IV: 11,7 pst.

    sone III: 12,1 pst.

    sone II: 14,1 pst.

  9. Når et foretak beregner arbeidsgiveravgift etter bokstavene c til e, bokstav g og bokstav m, kan ikke samlet fordel av redusert arbeidsgiveravgift og eventuell annen bagatellmessig støtte til foretaket overstige 270 000 kroner i 2006, jf. forordning (EF) nr. 69/2001 om bagatellmessig støtte inntatt i EØS-avtalen ved EØS-komitéens beslutning 88/2002.
  10. Denne bokstav gjelder foretak innenfor næringsgrupperingene:

    01.1 Dyrking av jordbruks- og hagebruksvekster

    01.2 Husdyrhold

    01.3 Kombinert husdyrhold og planteproduksjon

    01.4 Tjenester tilknyttet jordbruk og husdyrhold, unntatt veterinærtjenester og beplantning og vedlikehold av hager og parkanlegg

    01.5 Jakt, viltstell og tjenester tilknyttet jakt og viltstell

    02.01 Skogbruk

    02.02 Tjenester tilknyttet skogbruk, med unntak av tømmermåling

    05.01 Fiske og fangst

    05.02 Fiskeoppdrett og klekkerier

    15.1 Produksjon, bearbeiding og konservering av kjøtt og kjøttvarer

    15.2 Bearbeiding og konservering av fisk og fiskevarer

    15.3 Bearbeiding og konservering av frukt og grønnsaker

    15.4 Produksjon av vegetabilske og animalske oljer og fettstoffer

    15.5 Produksjon av meierivarer og iskrem

    15.6 Produksjon av kornvarer, stivelse og stivelsesprodukter

    15.7 Produksjon av fôr

    51.2 Engroshandel med jordbruksråvarer og levende dyr

    51.31 Engroshandel med frukt og grønnsaker

    51.32 Engroshandel med kjøtt og kjøttvarer

    51.33 Engroshandel med meierivarer, egg, matolje og -fett

    51.381 Engroshandel med fisk og skalldyr

    61.103 Innenriks sjøtransport, men bare for så vidt gjelder drift av brønnbåter

    63.12 Lagring, men bare for så vidt gjelder drift av kornsiloer,

    hvor virksomheten er begrenset til å omfatte produkter som ikke faller inn under EØS-avtalen, jf. avtalen artikkel 8.

    Slike foretak skal beregne arbeidsgiveravgift etter følgende satser når arbeidstakeren er skattepliktig etter skatteloven § 3-1 eller § 3-4 til en kommune i

    sone IV: 5,1 pst.

    sone III: 6,4 pst.

    sone II: 10,6 pst.

    Dersom foretakets virksomhet også omfatter aktiviteter eller produkter som ikke er nevnt i første ledd, og denne virksomheten er av ubetydelig omfang, kan foretaket likevel beregne arbeidsgiveravgift etter satsen i annet ledd.

  11. Satsen på 14,1 pst. skal legges til grunn for arbeidsgiveravgift fastsatt i kongelig resolusjon med hjemmel i § 4 nedenfor.
  12. Satsen på 14,1 pst. skal legges til grunn ved beregning av arbeidsgiveravgift for statsforvaltningen som omfattes av reglene i folketrygdloven § 24-5 tredje ledd og for foretak som omfattes av helseforetaksloven, uansett hvilken kommune arbeidstakeren er skattepliktig til. Er arbeidstakeren skattepliktig til en kommune nevnt i bokstav b, skal satsen likevel være 0 pst.
  13. Det skal betales arbeidsgiveravgift etter følgende satser for lønn og annen godtgjørelse for arbeid og oppdrag i og utenfor tjenesteforhold som arbeidsgiver plikter å innberette for arbeidstakere som har fylt 62 år og som er skattepliktig etter skatteloven § 3-1 eller § 3-4 til en kommune i

    sone IV: 7,7 pst.

    sone III: 8,1 pst.

    sone II: 10,1 pst.

    sone I: 10,1 pst.

    Inntil differansen mellom den arbeidsgiveravgift som ville følge av satsen på 10,1 pst. og den arbeidsgiveravgift som ville følge av

    overstiger 270 000 kroner for foretaket i 2006, er satsen likevel:

    sone IV: 1,1 pst.

    sone III: 2,4 pst.

    sone II: 6,6 pst.

    For foretak som nevnt i bokstav g skal satsen være 10,1 pst. for arbeidstakere som har fylt 62 år. Inntil differansen mellom den arbeidsgiveravgift som ville følge av satsen på 10,1 pst. og den arbeidsgiveravgift som ville følge av

    overstiger 270 000 kroner for foretaket i 2006, er satsen likevel:

    sone V: 0 pst.

    sone IV: 1,1 pst.

    sone III: 2,4 pst.

    sone II: 6,6 pst.

    For foretak som nevnt i bokstav h første ledd og bokstav l første pkt., skal satsen være 10,1 pst. for arbeidstakere som har fylt 62 år. Foretak som nevnt i bokstav h annet ledd skal betale arbeidsgiveravgift etter følgende satser for arbeidstakere som har fylt 62 år og som er skattepliktig etter skatteloven § 3-1 eller § 3-4 til en kommune i

    sone V: 0

    sone IV: 7,7 pst.

    sone III: 8,1 pst.

    sone II: 10,1 pst.

    sone I: 10,1 pst.

    For foretak som nevnt i bokstav j skal satsen være i

    sone IV: 1,1 pst.

    sone III: 2,4 pst.

    sone II: 6,6 pst.

    sone I: 10,1 pst.

    for arbeidstakere som har fylt 62 år.

    Beregning av arbeidsgiveravgift etter denne bokstav skjer fra og med første hele avgiftstermin etter at arbeidstakeren har fylt 62 år.

§ 2. Trygdeavgift

  1. Av pensjon, føderåd, livrente som ledd i pensjonsordning i arbeidsforhold, utbetalinger under individuell pensjonsavtale etter skatteloven § 6-47 bokstav c, utbetalinger etter innskuddspensjonsloven og personinntekt for skattyter under 17 år og over 69 år, som nevnt i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 1: 3 pst.
  2. Av lønnsinntekt og annen personinntekt som nevnt i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 2: 7,8 pst.
  3. Av næringsinntekt og annen personinntekt som nevnt i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 3: 10,7 pst.
  4. Avgift av næringsinntekt (annen ervervsinntekt) i jord- og skogbruk samt reindrift som overstiger 7,8 pst. av inntekten, skal dekkes med tilskudd knyttet til næringsavtalene i landbruket. Næringsinntekt i jordbruk er i denne sammenhengen inntekt som nevnt i Finansdepartementets forskrift til skatteloven § 8-1-11. Inntekt av skogbruk og reindrift i denne sammenheng omfatter også inntekter som nevnt i forskriften § 8-1-11 nr. 1 annet ledd og nr. 2.

§ 3. Tilskudd fra kommunene og fylkeskommunene som nevnt i folketrygdloven § 23-9 annet ledd

  1. I kommuner: 0 pst.
  2. I fylkeskommuner: 0 pst.

§ 4. Forskriftsfullmakt

Kongen gir regler om grunnlag og satser for avgifter og tilskudd etter folketrygdloven § 23-4 for visse grupper av medlemmer i trygden. Departementet gir regler til utfylling og gjennomføring av bestemmelsene i § 1.

Forslagtil vedtak om CO2-avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen for budsjetterminen 2006

Fra 1. januar 2006 skal det i henhold til lov 21. desember 1990 nr. 72 om avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen betales CO2-avgift til statskassen etter følgende satser:

  1. for gass 79 øre pr. standardkubikkmeter,
  2. for olje eller kondensat 79 øre pr. liter.

For mineralske produkter som omfattes av bokstav b), og som er avgiftsbelagt etter Stortingets vedtak om CO2-avgift på mineralske produkter, skal satsen være 26 øre pr. liter.

Forslagtil Stortingets vedtak om produktavgift til folketrygden for fiskeri-, hval- og selfangstnæringen for 2006

Med hjemmel i folketrygdloven § 23-5 annet ledd fastsettes:

I

I 2006 skal følgende avgifter til folketrygden dekkes ved en produktavgift på omsetning av fisk, hval og sel, og produkter av disse, fra fartøy som har drevet egen fangstvirksomhet innenfor det aktuelle kalenderår:

  1. Trygdeavgift over 7,8 pst. av pensjonsgivende inntekt fra fiske, hval- og selfangst i inntektsåret.
  2. Arbeidsgiveravgift på hyre til mannskapet på fiske-, hvalfangst- og selfangstfartøy.
  3. Premie til kollektiv yrkesskadetrygd for fiskere, hval- og selfangere.
  4. Avgift til dekking av de utgiftene folketrygden har med stønad til arbeidsløse fiskere, hval- og selfangere.
  5. Avgift til dekking av de utgiftene folketrygden har i forbindelse med ordningen med frivillig tilleggstrygd for sykepenger til manntallsførte fiskere, hval- og selfangere.

II

Produktavgiften skal være 3,0 pst. for 2006.

Avgift på omsetning av råfisk, råfiskprodukter, hval og hvalprodukter innkreves av godkjente salgslag, jf. lov 14. desember 1951 nr. 3 om omsetning av råfisk § 3. Ved fiske på fjerne farvann der omsetningen foregår utenom salgslag og ved omsetning av sel og produkter av sel, skal den avgiftspliktige innbetale produktavgiften til Fiskeridirektoratet.

Forslag til vedtak om avgift til statskassen på arv og gaver for budsjetterminen 2006

§ 1

Av arv og gaver som er avgiftspliktige etter lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver, skal det fra 1. januar 2006 svares avgift til statskassen etter reglene i dette vedtaket.

§ 2

Fradrag etter arveavgiftsloven § 15 annet ledd for begravelsesomkostninger, skifteomkostninger og utgifter til gravsted settes til 35 000 kroner, hvis ikke høyere utgifter er legitimert.

Utgifter til dokumentavgift og tinglysing kommer særskilt til fradrag.

Fradrag etter arveavgiftsloven § 17 for avgiftspliktig som ikke har fylt 21 år settes til 50 000 kroner pr. år.

§ 3

Avgiftsgrunnlaget rundes nedover til nærmeste tall som kan deles med 1 000.

§ 4

Av arv og gaver til arvelaterens/giverens barn, fosterbarn - herunder stebarn som har vært oppfostret hos arvelateren/giveren - og foreldre, svares:

Av de første 500 000 kroner intet
Av de neste 600 000 kroner 8 pst.
Av overskytende beløp 20 pst.

§ 5

Av arv og gaver som ikke går inn under § 4, svares:

Av de første 500 000 kroner intet
Av de neste 600 000 kroner 10 pst.
Av overskytende beløp 30 pst.

Forslag til vedtak om merverdiavgift for budsjetterminen 2006 (kap. 5521 post 70)

§ 1

  1. Fra 1. januar 2006 skal det betales 25 pst. avgift etter bestemmelsene i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift.
  2. Fra 1. januar 2006 skal det betales 11,11 pst. avgift av omsetning som nevnt i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift § 39 og godtgjørelse som nevnt i samme lov § 41.

§ 2

Fra 1. januar 2006 skal det betales 13 pst. avgift etter bestemmelsene i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift for næringsmidler. Som næringsmidler anses enhver mat- eller drikkevare og enhver annen vare som er bestemt til å konsumeres av mennesker, unntatt:

  1. legemidler,
  2. vann fra vannverk,
  3. tobakkvarer,
  4. alkoholholdige drikkevarer.

§ 3

Fra 1. januar 2006 skal det betales 8 pst. avgift etter bestemmelsene i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift for:

  1. kringkastingsselskap under utøvelse av allmennkringkasting som er finansiert av kringkastingsavgift som nevnt i kringkastingsloven § 6-4,
  2. tjenester som gjelder persontransport,
  3. romutleie i hotellvirksomhet og lignende virksomhet, utleie av fast eiendom til camping samt yrkesmessig utleie av hytter, ferieleiligheter og annen fritidseiendom,
  4. transport av kjøretøy på ferge eller annet fartøy på innenlands veisamband,
  5. tjenester i form av rett til å overvære kinoforestillinger,
  6. formidling av tjenester som nevnt i bokstavene b og c.

§ 4

Departementet kan gi nærmere forskrifter om avgrensing av avgiftsplikten.

Forslag til vedtak om særavgifter til statskassen for budsjetterminen 2006

Om avgift på alkohol (kap. 5526 post 70)

§ 1

Fra 1. januar 2006 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel eller innenlandsk tilvirking av sprit, brennevin, vin, fruktvin, mjød og øl mv. med følgende beløp:

A) Brennevinsbasert drikk med alkoholstyrke over 0,7 volumprosent: kr 5,64 pr. volumprosent og liter.

B) Annen alkoholholdig drikk:

  1. med alkoholstyrke over 4,7 til og med 22 volumprosent alkohol: kr 3,67 pr. volumprosent og liter.
  2. med alkoholstyrke:
    1. til og med 0,7 volumprosent alkohol avgiftslegges etter regelverket for alkoholfrie drikkevarer,
    2. over 0,7 til og med 2,7 volumprosent alkohol: kr 2,51 pr. liter,
    3. over 2,7 til og med 3,7 volumprosent alkohol: kr 9,51 pr. liter,
    4. over 3,7 til og med 4,7 volumprosent alkohol: kr 16,46 pr. liter.

C) Etanol til teknisk bruk med alkoholstyrke over 0,7 volumprosent: samme satser som for tilsvarende alkoholholdig drikk i bokstav A og B. Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av avgiftsplikten.

Departementet kan gi forskrifter om den avgiftspliktige alkoholstyrken. Departementet kan bestemme at det skal betales avgift på alkohol også i varer som ikke er avgiftspliktige etter første ledd.

Satsene i avsnittene foran gjelder også varer som ved kjøp eller som gave innføres med samtykke gitt i medhold av alkohollovgivningen.

Departementet kan gi forskrifter om forenklet avgiftsberegning for varer som reisende innfører til personlig bruk utover avgiftsfri kvote.

§ 2

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

  1. selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet,
  2. selges eller innføres til Den nordiske investeringsbanken og som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet,
  3. fra tilvirkers eller importørs lager
    1. utføres til utlandet,
    2. leveres direkte eller via tollager til slik bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24,
    3. kommer i retur,
  4. leveres til teknisk, vitenskapelig eller medisinsk bruk og som er gjort utjenlig til drikk (denaturert) eller på annen måte finnes garantert mot å bli brukt til drikk,
  5. bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk,
  6. brukes som råstoff eller hjelpemiddel ved vareproduksjon,
  7. selges til eller innføres av NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred,
  8. fremstilles ved ikke ervervsmessig produksjon. Fritaket gjelder kun drikk etter § 1 B som er til eget bruk.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3

Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 4

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 5

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 6

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

Om avgift på tobakkvarer (kap. 5531 post 70)

§ 1

Fra 1. januar 2006 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen etter følgende satser av:

  1. Sigarer: kr 1,84 pr. gram av pakningens nettovekt.

    Vekten av fastmunnstykke skal tas med i den nettovekt som danner grunnlaget for beregning av avgiften.

  2. Sigaretter: kr 1,84 pr. stk.

    Med èn sigarett menes en sigarett som har en lengde til og med 90 mm, som to regnes sigaretten dersom den har en lengde på over 90 mm, men maks 180 mm, osv.

    Filter og munnstykke tas ikke med ved beregningen av lengden.

  3. Røyketobakk, karvet skråtobakk, råtobakk i forbrukerpakning: kr 1,84 pr. gram av pakningens nettovekt.
  4. Skråtobakk: kr 0,59 pr. gram av pakningens nettovekt.
  5. Snus: kr 0,59 pr. gram av pakningens nettovekt.
  6. Sigarettpapir og sigaretthylser: kr 0,0281 pr. stk. av innholdet i pakningen.

Departementet kan gi forskrifter om en forenklet avgiftsberegning for varer som reisende innfører til personlig bruk utover avgiftsfri kvote.

§ 2

Varer som er ment - eller som departementet finner er tjenlig - som erstatning for forannevnte varer, kan undergis avgiftsplikt etter nærmere bestemmelse av departementet. Når slik avgiftsplikt blir pålagt, skal avgiften svares med beløp som så vidt mulig motsvarer avgiften etter § 1 for tilsvarende tobakkvare.

§ 3

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

  1. Selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet.
  2. Selges eller innføres til Den nordiske investeringsbanken og som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet.
  3. Fra/til tilvirkers eller importørs lager
    1. utføres til utlandet,
    2. leveres direkte eller via tollager til slik bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24,
    3. kommer i retur.
  4. Kvalitetsprøves og forbrukes i fabrikker eller på lager.
  5. Bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk.
  6. Selges til eller innføres av NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 4

Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 5

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 6

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 7

Departementet kan gi forskrifter om avgrensning og utfylling av bestemmelsene i §§ 1 og 2.

§ 8

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

Om avgift på motorvogner mv. (kap. 5536)

I. Engangsavgift på motorvogner mv. (kap. 5536 post 71)

§ 1

Fra 1. januar 2006 skal det i henhold til lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter betales avgift til statskassen:

  1. ved første gangs registrering av motorvogner i det sentrale motorvognregisteret,
  2. når betingelsene for avgiftsfrihet eller avgiftsnedsettelse ved første gangs registrering ikke lenger er oppfylt,
  3. når en motorvogn som ikke tidligere er registrert her i landet urettmessig tas i bruk uten slik registrering,
  4. når oppbygget motorvogn tas i bruk før ny registrering.

§ 2

Avgiften betales etter følgende avgiftsgrupper og satser:

Avgiftsgruppe a:

  1. Personbiler,
  2. varebiler klasse 1 og
  3. busser under 6 meter med inntil 17 seteplasser:
kr 35,36 pr. kg av de første 1 150 kg av egenvekten,
kr 70,72 pr. kg av de neste 250 kg av egenvekten,
kr 141,43 pr. kg av de neste 100 kg av egenvekten,
kr 164,49 pr. kg av resten (vektavgift),
dessuten:
kr 10,44 pr. cm3 av de første 1 200 cm3 av slagvolumet,
kr 27,33 pr. cm3 av de neste 600 cm3 av slagvolumet,
kr 64,29 pr. cm3 av de neste 400 cm3 av slagvolumet,
kr 80,31 pr. cm3 av resten (slagvolumavgift),
dessuten:
kr 136,57 pr. kW av de første 65 kW av motoreffekten,
kr 498,11 pr. kW av de neste 25 kW av motoreffekten,
kr 996,52 pr. kW av de neste 40 kW av motoreffekten,
kr 1 686,36 pr. kW av resten (motoreffektavgift).

Avgiftsgruppe b:

Varebiler klasse 2:

20 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.

Avgiftsgruppe c:

Campingbiler:

13 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.

Avgiftsgruppe d:

Kombinerte biler med tillatt totalvekt inntil 7 500 kg:

55 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.

Avgiftsgruppe e:

Beltebiler:

36 pst. av verdiavgiftsgrunnlaget.

Avgiftsgruppe f:

Motorsykler:

kr 9 389 pr. stk. (stykkavgift),

dessuten:

kr 0 pr. cm3 av de første 125 cm3 av slagvolumet,
kr 32,25 pr. cm3 av de neste 775 cm3 av slagvolumet,
kr 70,72 pr. cm3 av resten (slagvolumavgift),
dessuten:
kr 0 pr. kW av de første 11 kW av motoreffekten,
kr 417,84 pr. kW av resten (motoreffektavgift).

Avgiftsgruppe g:

Beltemotorsykler (snøscootere):

kr 13,24 pr. kg av de første 100 kg av egenvekten,
kr 26,47 pr. kg av de neste 100 kg av egenvekten,
kr 52,92 pr. kg av resten (vektavgift),
dessuten:
kr 2,77 pr. cm3 av de første 200 cm3 av slagvolumet,
kr 5,51 pr. cm3 av de neste 200 cm3 av slagvolumet,
kr 11,02 pr. cm3 av resten (slagvolumavgift),
dessuten:
kr 35,29 pr. kW av de første 20 kW av motoreffekten,
kr 70,55 pr. kW av neste 20 kW av motoreffekten,
kr 141,12 pr. kW av resten (motoreffektavgift).

Avgiftsgruppe h:

Motorvogner i avgiftsgruppe a, som ved første gangs registrering her i landet blir registrert på løyveinnehaver til bruk som ordinær drosje (ikke reserve- eller erstatningsdrosje) eller for transport av funksjonshemmede:

40 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.

Avgiftsgruppe i:

Avgiftspliktige motorvogner som er 30 år eller eldre:

kr 3 091 pr. stk.

Avgiftsgruppe j:

Busser under 6 meter med inntil 17 seteplasser, hvorav minst 10 er fastmontert i fartsretningen:

35 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.

§ 3

Av motorvogner i avgiftsgruppe a - d og g - j skal det i tillegg til avgiften under § 2 svares en vrakpantavgift på kr 1 300 pr. motorvogn. Avgiften inngår ikke i beregningsgrunnlaget for merverdiavgiften.

Departementet kan gi forskrifter om refusjon av vrakpantavgift for motorvogn som utføres til utlandet.

§ 4

Ved beregning av avgift basert på egenvekt, slagvolum og motoreffekt benyttes de tekniske data som skal fastsettes i forbindelse med motorvognens typegodkjenning og/eller skal fremkomme i motorvognens norske vognkort.

Verdiavgiftsgrunnlag er ved innenlandsk tilvirkning prisen fra produsent og ved innførsel tollverdien.

Fra de nevnte regler gjøres det unntak for følgende grupper:

  1. Motorvogner som har vært registrert i utlandet før registrering her i landet.
  2. Motorvogner som benytter stempeldrevet forbrenningsmotor i kombinasjon med elektrisk motor (hybridbiler) til framdrift. For slike motorvogner inngår verken effekten knyttet til den elektriske motoren eller vekten av elektromotor og batteripakke i avgiftsgrunnlaget.

Departementet kan gi forskrifter om fastsettelse av avgiften for disse grupper og om fradrag for bruk og lignende.

§ 5

Departementet kan gi forskrifter om hvilken avgiftsgruppe den enkelte motorvogn skal henføres under.

Oppstår det avgiftsmessig tvil om hvilken avgiftsgruppe den enkelte motorvogn skal henføres under, avgjøres dette av departementet med bindende virkning.

§ 6

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på:

  1. Motorvogner som registreres på kjennemerker med gule tegn på blå reflekterende bunn.
  2. Motorvogner registrert på Den nordiske investeringsbanken og som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet.
  3. Motorvogner som registreres på NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.
  4. Lett pansrete motorvogner til offentlig bruk.
  5. Motorvogner til bruk utelukkende som banekjøretøy og i rally, samt motorsykler til bruk utelukkende i trial- og endurukonkurransekjøring.
  6. Ambulanser.
  7. Begravelseskjøretøy.
  8. Beltemotorsykler som ved første gangs registrering her i landet blir registrert på humanitær institusjon som skal nytte kjøretøyet i ambulansetjeneste.
  9. Motorvogner som bare bruker elektrisitet til fremdrift, herunder motorvogner hvor elektrisiteten er produsert i brenselsceller.
  10. Busser som ved første gangs registrering her i landet blir registrert på:
    1. innehaver av løyve etter §§ 6 eller 9 i lov 21. juni 2002 nr. 45 om yrkestransport med motorvogn og fartøy, eller som er utleiet på kontrakt med varighet på ett år eller mer mellom innehaver av slikt løyve og selskap i samme konsern. Fritaket gjelder også busser som utfører rutetransport basert på kontrakt med varighet på ett år eller mer inngått med myndighet eller selskap som innehar slikt ruteløyve,
    2. institusjon eller organisasjon som tilbyr transport av funksjonshemmede mv.
  11. Motorvogner som innføres som arvegods.
  12. Beltevogner til Forsvaret.
  13. Spesialutrustede kjøretøy til bruk for brannvesenet.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 7

Departementet kan gi forskrifter om tilbakebetaling av tilskuddsbeløp og om tilleggsberegning av særavgift og merverdiavgift hvor det:

  1. innen 3 år regnet fra registreringen skjer opphør av bruken av bil som drosje eller for transport av funksjonshemmede, jf. § 2 avgiftsgruppe h,
  2. innen 1 år regnet fra registreringen skjer opphør av bruken av buss i tilfelle som er gitt avgiftsfritak etter § 6 nr. 10.

§ 8

Departementet kan gi forskrifter om betaling av avgifter ved endring av en motorvogns avgiftsmessige status til en avgiftsgruppe med høyere avgiftssats, og om hva som skal anses som slik endring.

Departementet kan gi forskrifter om betaling av avgifter dersom det foretas endringer av en motorvogn som har betydning for grunnlaget for beregning av avgiften, og om hva som skal anses som en slik endring.

§ 9

Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 10

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 11

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning eller også ellers en klart urimelig virkning.

§ 12

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

II. Årsavgift (kap. 5536 post 72)

§ 1

For 2006 betales i henhold til lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter, årsavgift til statskassen for innenlandsregistrerte kjøretøy med tillatt totalvekt mindre enn 7 500 kg etter følgende satser:

  1. kr 2 865 av:
    1. personbiler,
    2. varebiler,
    3. campingbiler,
    4. busser under 6 meter med inntil 17 seteplasser (minibusser),
    5. kombinerte biler,
    6. årsprøvekjennemerker for kjøretøy.
  2. kr 955 av campingtilhengere med egenvekt over 350 kg.
  3. kr 1 615 av motorsykler; trehjuls, lette, mellomtunge og tunge.
  4. kr 1 815 av:
    1. følgende kjøretøy med tillatt totalvekt fra og med 3500 kg:
      • lastebiler
      • trekkbiler
    2. busser som ikke faller inn under nr. 1 bokstav d.
  5. kr 365 av:
    1. motorvogn som er registrert på innehaver av løyve etter § 9 i lov 21. juni 2002 nr. 45 om yrkestransport med motorvogn eller fartøy som drosje (ikke reserve- eller erstatningsdrosje) eller for transport av funksjonshemmede,
    2. motorvogn som er registrert på innehaver av løyve etter § 6 i lov 21. juni 2002 nr. 45 om yrkestransport med motorvogn eller fartøy, eller som er utleid på kontrakt med varighet på ett år eller mer mellom innehaver av slikt løyve og selskap i samme konsern. Dette gjelder også motorvogn som utfører rutetransport basert på kontrakt med varighet på ett år eller mer inngått med myndighet eller selskap som innehar slikt ruteløyve,
    3. motorvogn som er godkjent og registrert som ambulanse eller som er registrert som begravelseskjøretøy på begravelsesbyrå og lignende,
    4. kjøretøy som er registrert på kjennemerker som lysegule typer på sort bunn,
    5. motorvogner som bare bruker elektrisitet til fremdrift, herunder motorvogner hvor elektrisiteten er produsert i brenselceller,
    6. motorredskap,
    7. beltekjøretøy,
    8. trekkbiler som ikke faller inn under nr. 4 bokstav a.
  6. kr 185 av:
    1. mopeder,
    2. traktorer,
    3. motorvogner som er 30 år eller eldre.

§ 2

Unntatt fra avgiftsplikt er:

  1. Kjøretøy som er registrert på kjennemerker med gule tegn på blå reflekterende bunn.
  2. Motorvogn som er registrert på Den nordiske investeringsbanken og som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet.
  3. Motorvogn som er registrert på NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.
  4. Kjøretøy registrert til bruk på Svalbard.
  5. Campingtilhengere som er 30 år eller eldre.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3

For kjøretøy som er registrert pr. 1. januar eller som blir registrert i 1. halvår, og for årsprøvekjennemerker som er tildelt pr. 1. januar eller som blir tildelt i 1. halvår, skal det svares full avgift.

Det skal ikke svares avgift for kjøretøy som dokumenteres levert senest innen avgiftens forfall til godkjent oppsamlingsplass for bilvrak eller til bilopphuggeri for vraking/hugging.

På vilkår departementet kan fastsette, skal det svares halv avgift på kjøretøy som:

  1. dokumenteres levert til godkjent oppsamlingsplass for bilvrak eller til bilopphuggeri for vraking/hugging i første halvår, men etter avgiftens forfall,
  2. registreres eller tildeles årsprøvekjennemerker i annet halvår.

§ 4

Avgift som ikke er betalt innen forfall, forhøyes med kr 250. For kjøretøy som nevnt i § 1 nr. 5 og 6, forhøyes avgiften med kr 50. Departementet kan gi forskrifter om innkreving av tilleggsavgiften.

§ 5

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 6

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 7

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

§ 8

Departementet kan gi forskrifter om at betalt årsavgift kan refunderes i tilfelle der motorkjøretøy stjeles i løpet av avgiftsåret.

III. Vektårsavgift (kap. 5536 post 73)

§ 1

Fra 1. januar 2006 skal det i henhold til lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter betales årsavgift til statskassen på innenlandsregistrerte kjøretøy på minst 7 500 kg etter følgende satser (kroner):

1. Vektgradert årsavgift

A. Motorkjøretøy

Annet
Avgiftsgruppe Luft- fjærings-
fjæring system
2 eller flere aksler
7 500 - 11 999 kg 364 364
2 aksler
12 000 - 12 999 kg 364 652
13 000 - 13 999 kg 652 1 164
14 000 - 14 999 kg 1 164 1 488
15 000 - og over 1 488 2 911
3 aksler
12 000 - 14 999 kg 364 364
15 000 - 16 999 kg 652 866
17 000 - 18 999 kg 866 1 396
19 000 - 20 999 kg 1 396 1 702
21 000 - 22 999 kg 1 702 2 426
23 000 - og over 2 426 3 570
Minst 4 aksler
12 000 - 24 999 kg 1 702 1 721
25 000 - 26 999 kg 1 721 2 484
27 000 - 28 999 kg 2 484 3 727
29 000 - og over 3 727 5 353

B. Kombinasjoner av kjøretøy (vogntog)

Annet
Avgiftsgruppe Luft- fjærings-
fjæring system
2 + 1 aksler
7 500 - 13 999 kg 364 364
14 000 - 15 999 kg 364 364
16 000 - 17 999 kg 364 493
18 000 - 19 999 kg 493 660
20 000 - 21 999 kg 660 1 060
22 000 - 22 999 kg 1 060 1 265
23 000 - 24 999 kg 1 265 1 990
25 000 - 27 999 kg 1 990 3 215
28 000 kg og over 3 215 5 368
2 + 2 aksler
16 000 - 24 999 kg 643 1 012
25 000 - 25 999 kg 1 012 1 432
26 000 - 27 999 kg 1 432 1 935
28 000 - 28 999 kg 1 935 2 260
29 000 - 30 999 kg 2 260 3 478
31 000 - 32 999 kg 3 478 4 685
33 000 kg og over 4 685 6 924
2 + minst 3 aksler
16 000 - 37 999 kg 3 801 5 150
38 000 - 40 000 kg 5 150 6 869
Over 40 000 kg 6 869 9 201
Minst 3 + 1 aksler
16 000 - 24 999 kg 643 1 012
25 000 - 25 999 kg 1 012 1 432
26 000 - 27 999 kg 1 432 1 935
28 000 - 28 999 kg 1 935 2 260
29 000 - 30 999 kg 2 260 3 478
31 000 - 32 999 kg 3 478 4 685
33 000 - og over 4 685 6 924
Minst 3 + 2 aksler
16 000 - 37 999 kg 3 403 4 584
38 000 - 40 000 kg 4 584 6 200
Over 40 000 kg 6 200 8 997
Minst 3 + minst 3 aksler
16 000 - 37 999 kg 2 092 2 456
38 000 - 40 000 kg 2 456 3 486
Over 40 000 kg 3 486 5 337

og

2. Miljødifferensiert årsavgift for dieseldrevne kjøretøy

Vektklasser Avgasskravnivå
Ikke EURO EURO I EURO II EURO III EURO IV EURO V 0-utslipp
7 500 - 11 999 kg 3 729 2 072 1 450 884 466 290 0
12 000 - 19 999 kg 6 119 3 400 2 379 1 450 765 475 0
20 000 kg og over 10 880 6 233 4 420 2 658 1 403 871 0

§ 2

Departementet kan gi forskrifter om hvilke fjæringssystemer som kan likestilles med luftfjæring og om fastsettelse av avgasskravnivå, herunder om krav til dokumentasjon for registreringsår og avgasskravnivå.

Departementet kan også gi forskrifter om etterberegning av avgift dersom det viser seg at et kjøretøy ikke oppfyller de krav til avgassutslipp som lå til grunn for beregning av avgiften.

§ 3

Departementet kan gi forskrifter om betaling av avgift for utenlandsregistrerte kjøretøy etter antall døgn de befinner seg i Norge (døgnavgift), herunder fastsette høyere døgnavgift for kjøretøy som er registrert i et land som krever høyere bruksavgifter av norske kjøretøy enn av dette lands kjøretøy, samt treffe gjensidige avtaler med andre land om fritak for eller nedsettelse av døgnavgiften.

§ 4

Grunnlaget for avgiften er den vekt som er oppgitt som tillatt totalvekt i motorvognregisteret, for semitrailere den del av totalvekten som faller på semitrailerens aksler. Departementet kan gi forskrifter om at avgiftsgrunnlaget kan settes lavere enn kjøretøyets tillatte totalvekt.

Hvis kjøretøyets totalvekt ikke direkte går frem av vognkortet, settes totalvekten til summen av kjøretøyets egenvekt og tillatt (registrert) lasteevne.

§ 5

Følgende kjøretøy er fritatt fra vektgradert og miljødifferensiert årsavgift:

  1. traktorer,
  2. kjøretøy registrert på kjennemerker med lysegule typer på sort bunn,
  3. motorredskaper,
  4. kjøretøy som er 30 år eller eldre. Fritaket gjelder ikke tilhengere,
  5. kjøretøy som i forbindelse med transport av gods fraktes på jernbane (kombinert godstransport),
  6. kjøretøy som er registrert på NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 6

Departementet kan gi forskrifter om utskriving av avgiften i flere terminer, og om forholdsmessig beregning av avgiften ved avregistrering, vraking og omregistrering.

Departementet kan gi forskrifter om betaling av avgift basert på en dagsats på 2 pst. av full vektårsavgift med et fastsatt minstebeløp.

§ 7

Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 8

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 9

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 10

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

IV. Omregistreringsavgift (kap. 5536 post 75)

§ 1

Fra 1. januar 2006 skal det i henhold til lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter betales avgift til statskassen ved omregistrering av nedenfor nevnte, tidligere her i landet registrerte motorvogner og tilhengere med følgende beløp:

Registreringsår
2006 2004 2003 2002 1994
og til og
2005 1995 eldre
kr kr kr kr kr
a. Mopeder. Motorsykler. Beltemotorsykler.
1. Mopeder 572 572 572 572 572
2. Motorsykler og beltemotorsykler med motor til og med 250 cm3 slagvolum, samt elektrisk drevne motorsykler 1 632 1 632 1 632 1 632 1 421
3. Motorsykler og beltemotorsykler med motor over 250 cm3 slagvolum 2 720 2 720 2 720 2 720 1 421
b. Personbiler. Busser.
Egenvekt (typegodkjent):
1. t.o.m. 800 kg 7 989 6 052 4 562 3 049 1 421
2. over 800 kg t.o.m. 1 200 kg 10 909 8 483 6 279 4 353 1 421
3. over 1 200 kg t.o.m. 1 600 kg 15 686 12 184 8 907 6 052 1 421
4. over 1 600 kg 20 315 15 686 11 469 7 829 1 421
c. Lastebiler. Trekkbiler. Varebiler. Kombinerte biler. Campingbiler. Beltebiler.
Egenvekt (typegodkjent):
1. t.o.m. 1 000 kg 6 488 4 993 3 916 2 494 1 421
2. over 1 000 kg t.o.m. 2 000 kg 9 905 8 046 5 990 4 135 1 421
3. over 2 000 kg t.o.m. 3 000 kg 13 047 10 435 7 747 5 299 1 421
4. over 3 000 kg t.o.m. 4 000 kg 17 961 14 362 10 771 7 234 7 234
5. over 4 000 kg t.o.m. 5 000 kg 23 093 18 423 13 849 9 234 9 234
6. over 5 000 kg 27 880 22 349 16 704 11 234 11 234
d. Biltilhengere, herunder semitrailere og campingtilhengere, med egenvekt over 350 kg.
Egenvekt (typegodkjent):
1. over 350 kg t.o.m. 1 000 kg 6 482 4 992 3 916 2 494 2 494
2. over 1 000 kg t.o.m. 2 000 kg 7 485 5 990 4 562 2 924 2 924
3. over 2 000 kg t.o.m. 3 000 kg 9 067 7 296 5 472 3 650 3 650
4. over 3 000 kg t.o.m. 4 000 kg 12 058 9 576 7 371 4 791 4 791
5. over 4 000 kg t.o.m. 5 000 kg 16 995 13 681 10 264 6 787 6 787
6. over 5 000 kg 22 436 17 617 13 175 8 781 8 781

§ 2

Det gis fritak eller refusjon av avgift ved omregistrering av kjøretøy:

  1. ved ren navneendring (bevilling for/registrering av navnebytte må foreligge),
  2. på ektefelle,
  3. mellom foreldre og barn som arv (fullt skifte),
  4. som er 30 år eller eldre,
  5. som utloddes og som tidligere har vært registrert på utlodderen,
  6. som skal registreres på kjennemerker med gule tegn på blå reflekterende bunn,
  7. på NATO eller NATOs hovedkvarter i Norge, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred,
  8. som registreres på Den nordiske investeringsbanken og som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet,
  9. som har vært registrert på samme eier i 2 måneder eller mindre (samlet påskiltings-/registreringstid),
  10. som tas tilbake av selger som følge av hevet kjøp etter kjøpslovens bestemmelser,
  11. ved fusjon mellom aksjeselskaper,
  12. ved omdannelse av virksomheter når tidligere og ny(e) eier(e) er identiske,
  13. ved sletting av registrert eier eller medeier i motorvognregisteret.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 4

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 5

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

V. Avgift på bensin (kap. 5536 post 76)

§ 1

Fra 1. januar 2006 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på bensin. Avgift betales med følgende beløp pr. liter:

  1. for svovelfri bensin (under 10 ppm svovel): kr 4,10,
  2. for lavsvovlet bensin (under 50 ppm svovel): kr 4,14,
  3. for annen bensin: kr 4,14.

Avgiften kommer i tillegg til avgift som skal betales etter Stortingets vedtak om CO2-avgift på mineralske produkter.

Departementet kan gi forskrifter om hvilke produkter som omfattes av avgiftsplikten og om avgrensing og utfylling av reglene i denne bestemmelsen. Departementet kan videre gi forskrifter om at det skal betales avgift av annet flytende brennstoff som anses anvendelig som motordrivstoff. Departementet avgjør hva som er anvendelig som motordrivstoff.

§ 2

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på bensin til følgende anvendelsesområder:

  1. Utførsel.
  2. Fly, unntatt Forsvarets fly.
  3. Diplomater m.m.
  4. Nødvendig bruk i Den nordiske investeringsbankens offisielle virksomhet.
  5. Teknisk og medisinsk formål.
  6. Som har tilknytning til utnyttelse av naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense.
  7. Båter og snøscootere i veiløse strøk.
  8. Legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1.
  9. Reisegods og reiseutstyr.
  10. Motorsager og andre arbeidsredskaper med 2-taktsmotor der den benyttede bensin har særlige helse- og miljømessige egenskaper.
  11. Bensin gjenvunnet i VRU-anlegg (Vapour Recovery Unit).
  12. NATO eller NATOs hovedkvarter i Norge, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.
  13. Kommer i retur til registrert virksomhets lager.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3

I tilfelle misbruk kan departementet nekte avgiftsfritak eller tilskudd for kortere eller lengre tid.

§ 4

Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 5

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 6

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 7

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

VI. Avgift på mineralolje til fremdrift av motorvogn (autodieselavgift) (kap. 5536 post 77)

§ 1

Fra 1. januar 2006 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på mineralolje til fremdrift av motorvogn. Avgift betales med følgende beløp pr. liter:

  1. for svovelfri mineralolje (under 10 ppm svovel): kr 2,97,
  2. for lavsvovlet mineralolje (under 50 ppm svovel): kr 3,02,
  3. for annen mineralolje: kr 3,02.

Departementet kan gi forskrifter om hvilke produkter som omfattes av avgiftsplikten og om avgrensing og utfylling av reglene i denne bestemmelsen.

Avgiften kommer i tillegg til avgift som skal betales etter Stortingets vedtak om CO2- og svovelavgift på mineralske produkter.

§ 2

Når oljer er merket i samsvar med forskrift fastsatt av departementet, skal det ikke ilegges avgift etter § 1 første ledd.

Departementet kan i særskilte enkeltstående tilfeller bestemme at:

  1. fritak for avgiftsplikten kan skje på annen måte enn bruk av merket olje, eller
  2. avgift skal betales ved bruk av merket olje.

§ 3

På vilkår fastsatt av departementet kan det benyttes merket olje:

  1. I følgende motorvogner:
    1. traktorer,
    2. motorvogner registrert på kjennemerker med lysegule typer på sort bunn,
    3. motorredskaper,
    4. tilhørende Den nordiske investeringsbanken og som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet,
    5. tilhørende NATO eller NATOs hovedkvarter i Norge, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.
  2. Til annen bruk enn fremdrift av motorvogn.

§ 4

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på autodiesel:

  1. som bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk,
  2. for andel av biodiesel i mineraloljen,
  3. til motorvogner tilhørende fremmede lands diplomatiske tjenestemenn som er tilsatt her og er offisielt anmeldt. Det samme gjelder for mineralolje til framdrift av motorvogn som nyttes av utsendt generalkonsul, konsul og visekonsul i den utstrekning tilsvarende norske tjenestemenn nyter samme fordel i vedkommende fremmede land.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 5

Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 6

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 7

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 8

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

Om avgift på båtmotorer (kap. 5537 post 71)

§ 1

Fra 1. januar 2006 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved import og innenlandsk tilvirking av båtmotorer (fremdriftsmotorer) med kr 137,50 pr. hk. Som båtmotor anses også motorblokker til slike.

Avgiftsplikten gjelder båtmotorer på minst 9 hk.

Elektriske motorer er unntatt fra avgiftsplikt.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing og utfylling av denne bestemmelsen.

§ 2

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på båtmotorer som:

  1. Selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet.
  2. Er nødvendig for Den nordiske investeringsbankens offisielle virksomhet.
  3. Fra tilvirkers, importørs eller forhandlers lager
    1. utføres til utlandet,
    2. legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1,
    3. leveres til bruk i fartøy registrert i fiskebåtregisteret (dog ikke utenbordsmotorer og hekkaggregater),
    4. leveres til bruk i fartøy mv. registrert i skipsregisteret, med unntak av fritidsbåter,
    5. kommer i retur.
  4. Innføres tollfritt i medhold av tolltariffens innledende bestemmelser § 11, pkt. 10, 12, 13 eller 14 e.
  5. Benyttes i Forsvarets marinefartøy.
  6. Selges til eller innføres av NATO eller NATOs hovedkvarter i Norge, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3

Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 4

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 5

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 6

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

Om forbruksavgift på elektrisk kraft (kap. 5541 post 70)

§ 1

Fra 1. januar 2006 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen med 10,05 øre pr. kWh på elektrisk kraft som leveres her i landet.

En redusert sats på 0,45 øre pr. kWh benyttes for levering av kraft:

  1. til industri, bergverk, produksjon av fjernvarme og arbeidsmarkedsbedrifter som utøver industriproduksjon. Den reduserte satsen omfatter elektrisk kraft som benyttes i forbindelse med selve produksjonsprosessen, og
  2. i Finnmark og følgende kommuner i Nord-Troms: Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord.

Avgift skal også betales ved uttak av elektrisk kraft til eget bruk.

Departementet kan gi forskrifter om nærmere avgrensing av avgiftsplikten.

§ 2

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på kraft som:

  1. er produsert ved energigjenvinningsanlegg og leveres direkte til sluttbruker,
  2. er produsert i aggregat med generator som har merkeytelse mindre enn 100 kVA og leveres direkte til sluttbruker,
  3. er produsert i nødstrømsaggregat i tilfeller hvor den normale elektrisitetsforsyning har sviktet,
  4. leveres til NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred,
  5. leveres til Den nordiske investeringsbankens offisielle virksomhet.
  6. brukes til kjemisk reduksjon eller elektrolyse, metallurgiske og mineralogiske prosesser,
  7. leveres energiintensive foretak i treforedlingsindustrianlegg som deltar i godkjent energieffektiviseringsprogram. Fritaket gjelder kraft etter § 1 annet ledd bokstav a,
  8. leveres veksthusnæringen,
  9. leveres til bruk i driften av verneverdige fartøy, museumsjernbaner eller tekniske anlegg og kulturelle kulturminner på museumssektoren,
  10. er produsert i mottrykksanlegg,
  11. leveres husholdninger og offentlig forvaltning i Finnmark og følgende kommuner i Nord-Troms: Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord,
  12. leveres til andre enn husholdninger og offentlig forvaltning i Finnmark og følgende kommuner i Nord-Troms: Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord, såfremt fordelen av fritaket sammen med bagatellmessig støtte gitt i vedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2006 ikke overstiger 270 000 kroner i 2006,
  13. leveres i direkte sammenheng med produksjon av elektrisk kraft.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3

Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 4

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 5

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner om ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 6

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

Om grunnavgift på fyringsolje mv. (kap. 5542 post 70)

§ 1

Fra 1. januar 2006 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på mineralolje med kr 0,421 pr. liter.

§ 2

Unntatt fra avgiftsplikt er:

  1. flyparafin (jetparafin) som leveres til bruk om bord i fly,
  2. olje som pålegges avgift etter Stortingets vedtak om avgift på mineralolje til fremdrift av motorvogn (autodieselavgift).

§ 3

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på mineralolje til følgende anvendelsesområder:

  1. Utførsel.
  2. Skip i utenriks fart.
  3. Gods- og passasjertransport i innenriks sjøfart.
  4. Fiske og fangst i nære farvann.
  5. Fiske og fangst i fjerne farvann.
  6. Anlegg eller innretninger som har tilknytning til utnyttelse av naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, til transport mellom land og slike anlegg eller innretninger, og for spesialskip som har oppdrag i slik virksomhet.
  7. Legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1.
  8. Benyttes som råstoff i industriell virksomhet dersom mineraloljen i sin helhet inngår og forblir i det ferdige produkt.
  9. Innføres som reisegods eller reiseutstyr.
  10. Verneverdige fartøy, museumsjernbaner eller tekniske anlegg og kulturelle kulturminner på museumssektoren.
  11. NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.
  12. Treforedlingsindustrien, sildemel- og fiskemelindustrien.
  13. Nødvendig bruk i Den nordiske investeringsbankens offisielle virksomhet.
  14. Kommer i retur til registrert virksomhets lager.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 4

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift for andel av biodiesel i mineraloljen.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 5

Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 6

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 7

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 8

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

Om miljøavgifter på mineralske produkter mv.

A. CO2-avgift på mineralske produkter (kap. 5543 post 70)

§ 1

Fra 1. januar 2006 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales CO2-avgift til statskassen på følgende mineralske produkter etter følgende satser:

  1. Mineralolje: kr 0,53 pr. liter. For treforedlingsindustrien, sildemel- og fiskemelindustrien er satsen kr 0,27 pr. liter.
  2. Bensin: kr 0,79 pr. liter.

Departementet kan gi forskrifter om hvilke produkter som omfattes av avgiftsplikten og om avgrensing og utfylling av reglene i denne bestemmelsen.

§ 2

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på produkter til følgende anvendelsesområder:

  1. Generelle fritak for produkter som
    1. Utføres.
    2. Legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1.
    3. Innføres som reisegods og reiseutstyr.
    4. Benyttes som råstoff i industriell virksomhet på en slik måte at det ikke oppstår utslipp av karbon til luft eller utslippet er vesentlig lavere enn den benyttede mengde råstoff skulle tilsi.
    5. Selges til eller innføres av NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.
    6. Selges til eller innføres til Den nordiske investeringsbanken og som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet.
    7. Kommer i retur til registrert virksomhets lager.
  2. Mineralolje til bruk i
    1. Skip i utenriks fart.
    2. Fiske og fangst i fjerne farvann.
    3. Fiske og fangst i nære farvann.
    4. Verneverdige fartøy, museumsjernbaner eller tekniske anlegg og kulturelle kulturminner på museumssektoren.
    5. Fly i utenriks fart.
  3. Bensin til bruk for
    1. Diplomater m.m.
    2. Tekniske og medisinske formål.
    3. Motorsager og andre arbeidsredskaper med 2-taktsmotor der den benyttede bensin har særlige helse- og miljømessige egenskaper.
    4. Bensin gjenvunnet i VRU-anlegg (Vapour Recovery Unit).
    5. Fly i utenriks fart.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift for andel av biodiesel i mineraloljen.

Departementet kan fastsette forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritaket.

§ 4

Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 5

Departementet kan ved overtredelse av § 2 nekte fritak, nedsettelse eller tilskudd for kortere eller lengre tid.

§ 6

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 7

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 8

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

B. Svovelavgift (kap. 5543 post 71)

§ 1

Fra 1. januar 2006 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales svovelavgift til statskassen på mineralolje som inneholder over 0,05 pst. vektandel svovel med 7 øre pr. liter for hver påbegynt 0,25 pst. vektandel svovel.

Departementet kan gi forskrifter om hvilke produkter som omfattes av avgiftsplikten og om avgrensing og utfylling av reglene i denne bestemmelsen.

§ 2

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på produkter til følgende anvendelsesområder:

  1. Utførsel.
  2. Skip i utenriks fart.
  3. Fiske og fangst i fjerne farvann.
  4. Fly i utenriks fart.
  5. Legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1.
  6. Reisegods og reiseutstyr.
  7. Utslippet av svovel til atmosfæren er mindre enn det som svovelinnholdet i de benyttede produkter skulle tilsi.
  8. Verneverdige fartøy, museumsjernbaner eller tekniske anlegg og kulturelle kulturminner på museumssektoren.
  9. NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.
  10. Nødvendig bruk i Den nordiske investeringsbankens offisielle virksomhet.
  11. Kommer i retur til registrert virksomhets lager.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift for andel av biodiesel i mineraloljen.

Departementet kan fastsette forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 4

Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 5

Departementet kan ved overtredelse av § 2 nekte fritak, nedsettelse eller tilskudd for kortere eller lengre tid.

§ 6

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 7

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 8

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

C. Avgift på smøreolje mv. (kap. 5542 post 71)

§ 1

Fra 1. januar 2006 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på smøreolje mv. med kr 1,65 pr. liter.

Departementet kan gi forskrifter om hvilke produkter som omfattes av avgiftsplikten og om avgrensing og utfylling av reglene i denne bestemmelsen.

§ 2

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på smøreolje mv. til følgende anvendelsesområder:

  1. Utførsel.
  2. Utenriks fart.
  3. Fiske og fangst i fjerne farvann.
  4. Anlegg eller innretninger som har tilknytning til utnyttelse av naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, til transport mellom land og slike anlegg eller innretninger, og for spesialskip som har oppdrag i slik virksomhet.
  5. Legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1.
  6. Er påfylt kjøretøy, maskiner o.l. ved innførsel eller utførsel.
  7. Fly, unntatt olje til Forsvarets fly.
  8. Råstoff i industriell virksomhet som i sin helhet inngår og forblir i det ferdige produkt.
  9. Omsettes i detaljforpakninger med innhold mindre enn 0,15 liter.
  10. Verneverdige fartøy, museumsjernbaner eller tekniske anlegg og kulturelle kulturminner på museumssektoren.
  11. NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.
  12. Kommer i retur til registrert virksomhets lager.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3

Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 4

Departementet kan ved overtredelse av § 2 nekte fritak, nedsettelse eller tilskudd for kortere eller lengre tid.

§ 5

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 6

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 7

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

Om avgift på sluttbehandling av avfall (kap. 5546 post 70)

§ 1

Fra 1. januar 2006 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen for sluttbehandling av avfall etter de satser som fremkommer av §§ 2 og 3. Departementet kan gi forskrifter om avgrensing og utfylling av disse bestemmelsene.

§ 2

Ved innlevering av avfall til deponi skal det betales avgift etter følgende satser pr. tonn avfall:

  1. kr 416 for anlegg
    1. som oppfyller kravene til dobbel bunn- og sidetetting i forskrift 21. mars 2002 nr. 375 om deponering av avfall (deponiforskriften) vedlegg I punkt 3.1-3.3, eller
    2. der det etter en risikovurdering er lempet på kravene til bunn- og sidetetting i henhold til deponiforskriften vedlegg I punkt 3.4.
  2. kr 542 for anlegg som ikke oppfyller kravene i nr. 1.

§ 3

Ved forbrenning av avfall skal det betales avgift ved utslipp av følgende stoffer etter følgende satser:

støv HF HCl NOx SO2 Hg Cd
kr 0,611 pr. gram kr 21,60 pr. gram kr 0,108 pr. gram kr 0,0159 pr. gram kr 0,018 pr. gram kr 29,22 pr. gram kr 56,21 pr. gram
Pb Cr Cu Mn As Ni dioksiner
kr 67,12 pr. gram kr 604,46 pr. gram kr 0,325 pr. gram kr 100,57 pr. gram kr 10,28 pr. gram kr 9,85 pr. gram kr 2 487 700 pr. gram

For utslipp av CO2 skal det betales avgift med kr 41,28 pr. tonn innlevert avfall. Anlegg som ikke brenner avfall som inneholder fossilt materiale skal ikke betale avgift for utslipp av CO2.

§ 4

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på avfall som:

  1. Innleveres til særskilt behandling etter forskrift 20. desember 2002 nr. 1817 om farlig avfall.
  2. Innleveres til anlegg for ombruk, gjenvinning eller sortering for gjenvinning.
  3. Består av uorganisk materiale og som legges på særskilt opplagsplass.
  4. Er restavfall fra utnyttelse av returfiber i treforedlingsindustrien.
  5. Består av forurensede jord- og løsmasser, herunder avfall fra nedlagte avfallsdeponi.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 5

Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 6

Oppstår det tvil om avgiftsplikten avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 7

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 8

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp eller tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

Om avgift på trikloreten (TRI) og tetrakloreten (PER) (kap. 5547 post 70 og 71)

§ 1

Fra 1. januar 2006 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på trikloreten (TRI) og tetrakloreten (PER), herunder gjenvunnet TRI og PER.

Avgift etter første ledd omfatter også TRI og PER som inngår som bestanddel i andre produkter. Avgift betales bare dersom andelen TRI er over 1 vektprosent av produktets totale vekt eller andelen PER er over 0,1 vektprosent av produktets totale vekt.

Avgift svares av produktet etter følgende intervaller og satser:

Innhold TRI/PER kr pr. kg
Pst. TRI PER
1. Over 0,1 - t.o.m. 1 0,57
2. Over 1 - t.o.m. 5 2,83 2,83
3. Over 5 - t.o.m. 10 5,67 5,67
4. Over 10 - t.o.m. 30 17,00 17,00
5. Over 30 - t.o.m. 60 34,00 34,00
6. Over 60 - t.o.m. 100 56,67 56,67

Ved beregning av avgift benyttes den høyeste av enten faktisk eller oppgitt andel TRI/PER.

Departementet kan gi forskrifter om hva som omfattes av avgiftsplikten og om avgrensing og utfylling av reglene i denne bestemmelsen.

§ 2

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

  1. Utføres.
  2. Legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1.
  3. Gjenvinnes til eget bruk.
  4. Bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk.
  5. Selges til eller innføres av NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.
  6. Kommer i retur til registrert virksomhets lager.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3

Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 4

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 5

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 6

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

Om avgift på hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK) (kap. 5548 post 70)

§ 1

Fra 1. januar 2006 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel eller innenlandsk produksjon av hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK), herunder gjenvunnet HFK og PFK.

Avgiftsplikten etter første ledd omfatter også HFK og PFK som inngår som bestanddel i andre varer. Departementet kan gi bestemmelser om at avgifter på HFK og PFK som inngår som bestanddel i andre varer, fastsettes på annen måte enn etter vekt og at avgiften i slike tilfeller skal betales etter sjablonsatser.

§ 2

Avgiften beregnes etter følgende satser:

Produkttyper Kjemisk formel Avgiftssats (kr/kg)
HFK:
HFK-23 CHF3 2 229
HFK-32 CH2F2 124
HFK-41 CH3F 29
HFK-43-10mee C5H2F10 248
HFK-125 C2HF5 534
HFK-134 C2H2F4 191
HFK-134a CH2FCF3 248
HFK-152a C2H4F2 27
HFK-143 C2H3F3 57
HFK-143a C2H3F3 724
HFK-227ea C3HF7 553
HFK-236fa C3H2F6 1 200
HFK-245ca C3H3F5 107
PFK:
Perfluormetan CF4 1 239
Perfluoretan C2F6 1 753
Perfluorpropan C3F8 1 334
Perfluorbutan C4F10 1 334
Perfluorcyklobutan c-C4F8 1 658
Perfluorpentan C5F12 1 429
Perfluorheksan C6F14 1 410

Hvis produkttypen er ukjent benyttes den høyeste avgiftssats av de produkttyper det kan være. Ved gassblandinger beregnes avgiften for den enkelte produkttype i blandingen. Er blandingsforholdet ukjent benyttes satsen for produkttypen med høyest sats for hele vekten.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing og utfylling av denne bestemmelsen.

§ 3

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

  1. Utføres.
  2. Bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk.
  3. Legges inn på tollager, når varene er bestemt utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1.
  4. Selges til eller innføres av NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.
  5. Selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet.
  6. Selges eller innføres til Den nordiske investeringsbanken og som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet.
  7. Gjenvinnes.
  8. Kommer i retur til registrert virksomhets lager.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 4

Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 5

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 6

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 7

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

Om avgift på sjokolade- og sukkervarer mv. (kap. 5555 post 70)

§ 1

Fra 1. januar 2006 til og med 30. november 2006 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på sjokolade- og sukkervarer mv. med kr 16,07 pr. kg av varens avgiftspliktige vekt. Det skal også betales avgift av slike varer uten tilsetning av sukker eller søtningsmiddel. Departementet kan gi forskrifter om hva som skal anses som avgiftspliktige sjokolade- og sukkervarer.

§ 2

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

  1. Selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet.
  2. Selges eller innføres til Den nordiske investeringsbanken og som er nødvendig for bankens virksomhet.
  3. Fra/til tilvirkers eller importørs lager
    1. utføres til utlandet,
    2. leveres direkte eller via tollager til slik bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24,
    3. kommer i retur.
  4. Bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk.
  5. Brukes som råstoff mv. ved fremstilling av varer.
  6. Selges til eller innføres av NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3

Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 4

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 5

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 6

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

Om avgift på alkoholfrie drikkevarer mv. (kap. 5556 post 70)

§ 1

Fra 1. januar 2006 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på:

  1. alkoholfrie drikkevarer som er tilsatt sukker, pr. liter salgsvare: kr 1,61,
  2. sirup som nyttes til ervervsmessig fremstilling av alkoholfrie drikkevarer som er tilsatt sukker i dispensere, fontener o.l., pr. liter salgsvare: kr 9,81.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensning og utfylling av bestemmelsen, herunder om hvilke typer sukker som omfattes av avgiftsplikten,

Med alkoholfrie drikkevarer likestilles i dette regelverket også drikk med alkoholstyrke til og med 0,7 volumprosent alkohol, jf. Stortingets vedtak om avgift på alkohol § 1 B nr. 2 bokstav a.

§ 2

Unntatt fra avgiftsplikten er varer i pulverform.

§ 3

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

  1. Selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet.
  2. Selges eller innføres til Den nordiske investeringsbanken og som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet.
  3. Fra tilvirkers eller importørs lager
    1. utføres til utlandet,
    2. leveres direkte eller via tollager til slik bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24,
    3. kommer i retur.
  4. Nyttes til ervervsmessig fremstilling av annet enn drikkevarer.
  5. Bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk.
  6. Selges til eller innføres av NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 4

Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 5

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 6

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 7

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing og utfylling av bestemmelsene i §§ 1 og 2.

§ 8

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

Om avgifter på drikkevareemballasje (kap. 5559 post 71-74)

§ 1

Fra 1. januar 2006 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales miljøavgift til statskassen på følgende drikkevareemballasje og etter følgende satser pr. emballasjeenhet:

  1. Glass og metall kr 4,54
  2. Plast kr 2,74
  3. Kartong/papp kr 1,13

Departementet kan på nærmere vilkår frita for, sette ned eller refundere miljøavgiften dersom emballasjen inngår i et retursystem.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing og utfylling av reglene i denne bestemmelsen.

§ 2

Unntatt fra avgift er emballasje som inneholder følgende alkoholfrie drikkevarer:

  1. varer i pulverform,
  2. morsmelkerstatning.

§ 3

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på drikkevareemballasje:

  1. med rominnhold på minst 4 liter,
  2. som selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet,
  3. som selges eller innføres til Den nordiske investeringsbanken og som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet,
  4. som fra registrert virksomhets eller importørs lager
    1. utføres til utlandet,
    2. leveres direkte eller via tollager til slik bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24,
    3. kommer i retur,
  5. bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk,
  6. selges til eller innføres av NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.

Departementet kan gi forskrift om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 4

Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 5

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 6

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 7

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

§ 8

Departementet kan vurdere overgangsordninger ved systemomlegging av avgiften i enkelttilfeller og etter en særskilt vurdering.

Om avgift på sukker mv. (kap. 5557 post 70)

§ 1

Fra 1. januar 2006 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på sukker mv. med kr 6,23 pr. kg av varens avgiftspliktige vekt.

§ 2

Avgiftsplikten omfatter:

  1. Sukker (roe-/bete- og rørsukker).
  2. Sirup og sukkeroppløsning av nevnte varer.

§ 3

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på sukker som:

  1. Selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet.
  2. Selges eller innføres til Den nordiske investeringsbanken og som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet.
  3. Fra tilvirkers eller importørs lager
    1. utføres til utlandet,
    2. leveres direkte eller via tollager til slik bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24,
    3. kommer i retur.
  4. Nyttes til ervervsmessig fremstilling av varer.
  5. Bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk.
  6. Selges til eller innføres av NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.
  7. Nyttes til biavl.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 4

Departementet kan gi forskrifter om hvilken ervervsmessig fremstilling av varer som faller inn under § 3 bokstav d.

§ 5

Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 6

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 7

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 8

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing og utfylling av bestemmelsene i §§ 1 og 2.

§ 9

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

Dokumentavgift (kap. 5565 post 70)

§ 1

Fra 1. januar 2006 skal det i henhold til lov 12. desember 1975 nr. 59 om dokumentavgift betales avgift til statskassen ved tinglysing av dokument som overfører hjemmel til fast eiendom, herunder bygning på fremmed grunn, med 2,5 pst. av avgiftsgrunnlaget, dog minst kr 250.

Ved tinglysing av første gangs overføring av hjemmel til eierseksjon eller til fysisk del av eiendom i forbindelse med oppløsning av borettslag og boligaksjeselskaper betales avgift med kr 1 000 pr. hjemmelsoverføring.

§ 2

Fritatt for avgift er:

  1. Gaveandel i dokument som inneholder gave og lignende til det offentlige eller til stiftelser og legater med allmennyttige formål, eller til foreninger med allmennyttige formål som har styresete her i landet.
  2. Dokument som overfører rettigheter til fast eiendom til utenlandske diplomatiske og konsulære misjoner.
  3. Overføring av hjemmel til fast eiendom til Den nordiske investeringsbanken og som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet.
  4. Egen sameieandel ved overtagelse av fast eiendom ved oppløsning av sameie.
  5. Overføring av hjemmel til fast eiendom mellom ektefeller.
  6. Ideell arveandel etter loven i den enkelte eiendom ved overtagelse av fast eiendom på skifte eller fra uskiftet bo. Forskudd på arv regnes ikke som arveandel og heller ikke testamentsarv i den utstrekning den overstiger lovens arveandel.
  7. Overføring av hjemmel til fast eiendom til forrige hjemmelshaver eller dennes ektefelle, i forbindelse med salg etter reglene om tvangssalg.
  8. Overføring av hjemmel til fast eiendom til NATO eller NATOs hovedkvarter i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av.
  9. Overføring av hjemmel til fast eiendom mellom den krets av kongefamilien som har arve- og gaveavgiftsfritak, jf. lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver § 1 femte ledd.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3

Ved førstegangsoverføring av en selvstendig og i sin helhet nyoppført bygning som ikke er tatt i bruk, og overføring av bygg under arbeidbetales avgift bare av salgsverdien av tomta dersom det blir tinglyst hjemmelsoverføring til denne.

§ 4

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 5

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

Andre avgiftsvedtak

Avgift på frekvenser (kap. 5583 post 70)

Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2006 kan:

  1. fastsette en avgift knyttet til disponering av frekvenser til drift av tredje generasjons system for mobilkommunikasjon (bl.a. UMTS),
  2. fastsette en avgift knyttet til disponering av frekvenser til drift av andre generasjons mobilkommunikasjonssystem,
  3. forestå salg av 5-sifrede telefonnummer,
  4. fastsette nærmere bestemmelser om beregning og oppkreving av avgiftene.

Inntekter ved tildeling av konsesjoner (kap. 5309 post 29)

§ 1

For 2006 kan departementet innhente inntekter ved tildeling av konsesjoner for frekvenser.

§ 2

Inntektene innhentes ved tildeling av konsesjoner. Beløpet skal innbetales til statskassen.

§ 3

Departementet kan gi forskrifter om innbetaling og oppkreving av beløpet.

Avgifter på matproduksjon (kap. 4115)

§ 1

Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet i 2006 kan oppkreve matproduksjonsavgifter begrenset oppad til følgende satser:

  1. Avgift på norsk produsert kjøtt med en sats på kr 0,48 pr. kg.
  2. Avgift på andre norsk produserte animalia med en sats på 1,86 prosent.
  3. Avgift på norsk produserte vegetabilier med en sats på 0,75 prosent.
  4. Avgift på fisk landet fra EØS-fartøy med en sats på kr 13,40 pr. mottatt tonn råstoff.
  5. Avgift på fisk landet fra tredjelandsfartøy med en sats på kr 13,40 pr. mottatt tonn.
  6. Avgift på fisk tatt om bord på norsk fabrikkfartøy eller omlastet til utenlandsk fartøy med en sats på kr 13,40 pr. mottatt tonn.
  7. Avgift på produksjon av oppdrettsfisk med en sats på kr 13,40 pr. mottatt tonn fisk til slakting.
  8. Avgift på importerte fisk og fiskevarer med en sats på kr 13,40 pr. tonn.
  9. Avgift på importerte råvarer, unntatt fisk og fiskevarer, med en sats på 1,21 pst.
  10. Avgift på importerte ferdigvarer og halvfabrikata, unntatt fisk og fiskevarer, med en sats på 0,75 pst.

§ 2

Avgiftene skal dekke kostnader ved tilsyn og kontroll. Avgiftene oppkreves i henhold til lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) § 21, lov 20. desember 1974 nr. 73 om dyrevern § 30a, lov 4. desember 1992 nr. 130 om husdyravl § 6a og lov 15. juni 2001 nr. 75 om veterinærer og annet dyrehelsepersonell § 37a.

Forslag til vedtak om tollavgifter for budsjetterminen 2006 (kap. 5511 post 70 og 71)

I.

Tolltariffen slik den gjelder 31. desember 2005, herunder tolltariffens innledende bestemmelser, skal fortsatt gjelde fra 1. januar 2006 med følgende endringer:

I tolltariffens innledende bestemmelser gjøres følgende endringer:

§ 2 nr. 3 første, annet og tredje ledd skal lyde:

3. Varer som er omfattet av en frihandelsavtale inngått mellom Norge og fremmed stat eller gruppe av stater kan innenfor rammen av slike avtaler innføres med redusert toll, tollfritt eller med annen tollmessig justering. Preferansetollbehandling innvilges under forutsetning av at opprinnelsesreglene til den aktuelle frihandelsavtalen er oppfylt.

Følgende frihandelsavtaler er virksomme pr. 1. januar 2006:

Tollpreferanser gis under samme forutsetninger også for varer som er omfattet av bilaterale eller unilaterale erklæringer inngått i tilknytning til disse frihandelsavtalene.

§ 20 skal lyde:

(gjenutførsel i uforandret stand)

  1. Toll kan tilbakebetales for varer som i uendret og ubrukt stand:
    1. utføres til utlandet i forbindelse med salg,
    2. overføres til Svalbard eller Jan Mayen,
    3. utføres til bruk om bord, eller for salg til passasjerer i fartøyer eller luftfartøyer dersom slike varer og mengder kunne vært tildelt ufortollet i medhold av § 24,
    4. legges inn på tollager når varene er bestemt for slik utførsel/overførsel som nevnt i denne paragraf.
  2. Toll kan tilbakebetales for varer som utføres til bruk i forbindelse med utforskning og utnytting av undersjøiske naturforekomster i havområdet utenfor tollområdet, dersom slike varer og mengder kunne vært tildelt ufortollet i medhold av § 24.

§ 24 nr. 1 skal lyde:

Tollmyndighetene kan bestemme om og i hvilket omfang det kan:

  1. utføres ufortollede varer til bruk om bord eller for salg til passasjerer i fartøyer eller luftfartøyer,
  2. utføres ufortollede varer til bruk i forbindelse med utforsking og utnytting av undersjøiske naturforekomster i havområder utenfor tollområdet,
  3. selges ufortollede varer fra skattefrie utsalg («taxfree») til passasjerer som reiser til utlandet, Svalbard eller Jan Mayen. Det samme gjelder salg til passasjerer som ankommer Norge med luftfartøy og som oppfyller vilkårene for tollfrihet, jf. § 11 nr. 10.

II.

Finansdepartementet gis fullmakt til å iverksette de tollmessige sider ved eventuelle frihandelsavtaler som inngås i 2006 mellom EFTA-landene og henholdsvis Canada, Egypt, Libanon, Sør-Korea, Thailand og SACU (Sør-Afrika, Botswana, Namibia, Lesotho og Swaziland).

Finansdepartementet gis tilsvarende fullmakt til å iverksette bilaterale landbruksavtaler inngått under de nevnte frihandelsavtaler.

III.

Finansdepartementet gis fullmakt til å innarbeide tekniske endringer i tolltariffen.

[1 I delingsmodellen begrenses beregnet personinntekt til 16 ganger grunnbeløpet i folketrygden (G) og følgelig beskattes ikke inntekter over dette med toppskatt eller trygdeavgift. Takreglene gjelder ikke såkalte liberale yrker eller for den del av beregnet personinntekt som ligger mellom 75G og 134G.


[INNHOLD] [FORRIGE][NESTE]