[INNHOLD] [FORRIGE][NESTE]

4 Hovedtrekkene i skatte- og avgiftsopplegget for 2005


4.1 Oppfølging av skattereformen

Regjeringen fremmet i mars i år forslag til omfattende endringer i skattesystemet, jf. St.meld. nr. 29 (2003-2004) Om skattereform. Endringene bygger i hovedsak på anbefalingene til Skaugeutvalget i NOU 2003: 9. Stortingets behandling av forslaget til skattereform, jf. Innst. S. nr. 232 (2003-2004), gir grunnlag for å iverksette reformen etter hovedlinjene som ble skissert i meldingen.

De overordnede målene med Regjeringens reformforslag er et bedre og mer rettferdig skatte system og redusert skatte- og avgifts nivå. Dette skal bidra til økt verdiskaping og ivareta fordelingspolitiske mål. Reformforslaget vil gjøre skattesystemet mer robust overfor økt internasjonalisering. Reglene for beskatning av aksjeinntekter vil tilfredsstille EØS-avtalens krav om blant annet etableringsfrihet og fri bevegelse av kapital. Samlet sett innebærer Regjeringens reformforslag betydelige endringer i person-, bedrifts- og kapitalbeskatningen.

Reformforslaget bygger på hovedprinsippene fra skattereformen 1992. Et politisk hovedvalg bak reformen i 1992 var å rendyrke målene for de enkelte delene av skatte- og avgiftssystemet. Progressiv beskatning av personer skulle bidra til fordelingspolitiske mål. I bedrifts- og kapitalbeskatningen la en stor vekt på å bedre ressursutnyttelsen gjennom mer ensartet beskatning av næringsinntekt og lavere skattesatser. Miljøavgiftene skulle bidra til bedre ressursbruk gjennom en riktigere prising av miljøgodene.

Likebehandling, symmetri, kontinuitet, lave skattesatser og brede skattegrunnlag sto sentralt i skattereformen i 1992. Skaugeutvalget viser til at reformen bidro til økt samsvar mellom bedriftsøkonomisk og samfunnsøkonomisk lønnsomhet, mer effektiv ressursbruk, økt kapitalavkastning, økt kapitalmobilitet og trolig økt sparing. På tross av de gode resultatene fra reformen i 1992, er det nå nødvendig å endre skattesystemet, blant annet av følgende grunner:

Hovedelementene i skattereformen og skatte- og avgiftsopplegget for 2005 kan oppsummeres slik:

Det legges opp til å øke alle merverdiavgiftssatsene med 1 prosentpoeng, slik at den generelle merverdiavgiftssatsen øker fra 24 til 25 pst., satsen på matvarer fra 12 til 13 pst. og den laveste satsen fra 6 til 7 pst. Netto skattelettelser kombineres dermed med en viss forskyvning av samlet skattebyrde fra arbeid til forbruk.

Regjeringens forslag til endringer i skatter og avgifter vil i hovedsak bevare progresjonen i skattesystemet. Forslaget vil dessuten legge grunnlag for større skattemessig likebehandling av faktiske arbeidsinntekter og dermed gi et mer rettferdig skattesystem.

Det vises til St.prp. nr. 1 (2004-2005) Skatte-, avgifts- og tollvedtak og Ot.prp. nr. 1 (2004-2005) Skatte- og avgiftsopplegget 2005 - lovendringer for en nærmere omtale av skatte- og avgiftsopplegget.

Figur 4.1

Figur 4.1: Marginalskatter på alminnelig inntekt, utbytte og lønnsinntekt. Marginalskatt på lønnskostnader med gjeldende regler, forslag til regler for 2005 og 1992-regler. Prosent

Kilde: Finansdepartementet.

4.2 Kort om de sentrale elementene i skatte- og avgiftsopplegget for 2005

Regjeringens forslag til skatte- og avgiftsopplegg for 2005 innebærer samlede netto skattelettelser på 1,65 mrd. kroner bokført i 2005, jf. tabell 4.1. Nye netto skatte- og avgiftslettelser utgjør om lag 3,3 mrd. kroner påløpt og om lag 2,8 mrd. kroner bokført i 2005. Vedtak i 2004 som har budsjettvirkning også i 2005, innebærer en skjerpelse på om lag 1,15 mrd. kroner bokført.

Reduksjonen i toppskatten og utvidelsen av minstefradraget innebærer brutto skattelettelser på vel 7,7 mrd. kroner påløpt og knapt 6,2 mrd. kroner bokført. Endringene i merverdiavgiften øker provenyet med knapt 6,1 mrd. kroner påløpt og i underkant av 5,2 mrd. kroner bokført. Forenkling av fradragsordninger m.m. gir en innstramming på i overkant av 1,1 mrd. kroner påløpt og om lag 0,8 mrd. kroner bokført. Andre endringer, herunder fjerning av skatt på fordel av egen bolig, innebærer samlet netto lettelser på om lag 2,8 mrd. kroner påløpt og om lag 2,6 mrd. kroner bokført.

4.2.1 Oppfølging av skattereformen

Endringer i person- og næringsbeskatningen

Et hovedmål med skattereformen er økt likebehandling av faktiske arbeidsinntekter og økt yrkesdeltakelse. Regjeringen foreslår å redusere toppskattesatsene med 2,5 prosentpoeng i trinn 1 og med 4 prosentpoeng i trinn 2 i 2005. Samlet toppskattelettelse anslås til om lag 4,1 mrd. kroner påløpt i 2005. Maksimal marginalskatt på lønn reduseres til 61,5 pst. inkl. arbeidsgiveravgift og 51,3 pst. uten arbeidsgiveravgift. Høyeste marginalskatt på lønn (inkl. arbeidsgiveravgift) var 56,1 pst. i 1992. Skaugeutvalget anbefalte å redusere marginalskatten til 54,3 pst. (inkl. arbeidsgiveravgift). For å komme ned på nivået på toppskattesatsene i skissen i skattemeldingen må toppskatten reduseres med henholdsvis 4 og 3,5 prosentpoeng i 2006.

Det foreslås å øke minstefradraget for lønnsinntekter ved at satsen økes fra 24 pst. til 27 pst. og øvre grense økes fra 47 500 kroner til 56 000 kroner. Lønnsfradraget holdes fast på 31 800 kroner. Øvre grense i minstefradraget for pensjonsinntekter holdes reelt sett uendret. Økt minstefradrag anslås å gi en skattelettelse på om lag 3,6 mrd. kroner påløpt i 2005. Samlet sett betyr dette at det i 2005 er lagt betydelig vekt på at også skattytere med midlere og lave lønnsinntekter skal få redusert skatt.

Regjeringen foreslår noen endringer i trygdeavgiftene. Nedre grense i trygdeavgiften økes fra 23 000 kroner til 29 600 kroner, slik at den såkalte frikortgrensen blir 30 000 kroner. Forslaget anslås å gi et provenytap på om lag 65 mill. kroner påløpt i 2005. Videre foreslås det at trygdeavgiften for selvstendig næringsdrivende (utenom primærnæringene) blir 10,7 pst. uavhengig av inntekt, dvs. at den lavere satsen på 7,8 pst. for inntekt over 12 G oppheves. Innstrammingen vil mer enn oppveies av reduksjonen i toppskattesatsene. Forslaget anslås å gi en provenyøkning på 145 mill. kroner påløpt i 2005.

Regjeringen foreslår skattefritak for utbytte og gevinster mellom selskaper (fritaksmetoden), med virkning for utbytte innvunnet fra og med inntektsåret 2004, og for gevinster og tap på aksjer som realiseres fra og med 26. mars 2004. Forslaget er anslått å gi et bokført provenytap i 2005 på om lag 500 mill. kroner.

På bakgrunn av merknad fra komitéflertallet i Innst. S. nr. 232 (2003-2004), jf. St.meld. nr. 29 (2003-2004) Om skattereform, har departementet nedsatt et utvalg for blant annet å utrede muligheten for uttaksbasert beskatning av personlig næringsdrivende i tillegg til den ordinære skattleggingen av eiernes overskudd. Utvalget skal avgi innstilling innen 15. desember 2004.

Redusert formuesskatt

Formuesskatten skal halveres i løpet av 2006 og 2007 ifølge reformforslaget i skattemeldingen. Det foreslås imidlertid enkelte endringer allerede i 2005. Det innføres en felles reduksjonsfaktor i verdsettelsen av alle aksjer og andeler i verdipapirfond. Alle børsnoterte aksjer og andeler i verdipapirfond skal verdsettes til 65 pst. av hhv. kursverdien og andelsverdien pr. 1. januar i ligningsåret. Videre foreslås det å øke nedre grense i formuesskatten. Forslagene anslås på usikkert grunnlag å gi et provenytap på om lag 555 mill. kroner påløpt i 2005.

Økte merverdiavgiftsatser

Regjeringen foreslår å øke alle merverdiavgiftssatsene med 1 prosentpoeng, den generelle satsen fra 24 til 25 pst., satsen på matvarer fra 12 til 13 pst. og den laveste satsen fra 6 til 7 pst. Dette vil innebære en viss forskyvning i skattebyrden fra arbeid til forbruk, og vil gi et økt proveny på kant 6,1 mrd. kroner påløpt.

Forenkling og innstramming

Et effektivt skattesystem kjennetegnes ved høy grad av sammenfall mellom faktisk inntekt og skattepliktig inntekt. Dette tilsier at alle inntekter, inkludert naturalytelser, bør inngå i skattegrunnlaget, mens utgifter til erverv av inntekten skal trekkes fra. Brede skattegrunnlag gjør det mulig å ha lave skattesatser, og vil dermed redusere kostnadene ved beskatning. Dette tilsier blant annet at det ikke er hensiktsmessig med fradrag som omfatter en stor del av skattyterne. Skattegrunnlag som gjenspeiler faktiske økonomiske forhold, er dessuten viktig for at personer med lik inntekt skal behandles skattemessig likt, og for at progressiviteten i skattesatsene skal gi den tilsiktede omfordelingen av inntekt.

For å forenkle skattesystemet og bidra til finansieringen av skattereformen foreslår Regjeringen enkelte innstramminger i 2005 som samlet beløper seg til i overkant av 1,1 mrd. kroner påløpt. Forenklingene omfatter bl.a. innstramming i fradraget for daglig arbeidsreise, fjerning av fradraget for kost og skattefritaket for godtgjørelse til kost for pendlere, fjerning av fradraget for forsørgelse, samt fjerning av skattefritak for fri kost for ansatte på kontinentalsokkelen og for hyretillegg for sjøfolk m.fl.

4.2.2 Andre skatteendringer

Regjeringen foreslår også andre skatteendringer, blant annet som oppfølging av Sem-erklæringen:

4.3 Skatte- og avgiftsendringer

Tabell 4.1 viser de beregnede provenyvirkningene av Regjeringens forslag til skatte- og avgiftsendringer for 2005.

Tabell 4.1: Beregnede provenyvirkninger av Regjeringens skatte- og avgiftsforslag for 2005 i forhold til referansesystemet. Negative tall betyr redusert skatt og avgift. Mill. kroner

Påløpt Bokført
1. Oppfølging av skattereformen -6 578 -5 839
Endringer i person- og næringsbeskatningen -7 720 -6 645
Økt sats og øvre grense i minstefradraget og nominelt videreført lønnsfradrag -3 600 -2 880
Redusert toppskatt -4 140 -3 310
Fjerne tak for trygdeavgift for næringsinntekt over 12 G 145 145
Økt grense for trygdeavgift (frikortgrense) -65 -50
Økt grense for nettoinntekt for pensjonistektepar i skattebegrensningsregelen -60 -50
Fritak for utbytte- og gevinstskatt i selskapene1 0 -500
Forenkling og innstramming 1 142 806
Opprydding i noen særskilte regler for landbruk -30 -30
Oppheve ordningen med aksjonærbidrag 15 12
Innstramming i fradrag for daglig arbeidsreise 440 350
Oppheve kostfradrag for pendlere mv. 180 150
Innføre fullt dokumentasjonskrav mv. ved fradrag for store sykdomsutgifter 122 98
Oppheve fradraget for forsørgelse 45 35
Oppheve skattefritaket for fri kost for ansatte på sokkelen og hyretillegg2 240 191
Fjerne særskilt fradrag for samvirkeforetak 30 0
Ordinær skattlegging av boligbyggelag 50 0
Fjerne fradrag for ekstraordinær skade ved bolig 50 0
2. Øvrig oppfølging av Sem-erklæringen -2 730 -2 203
Fjerne fordelsskatt på bolig -1 890 -1 510
Tollreduksjoner på klær -50 -46
Økt grense for gavefradrag, ikke krav om nasjonalt omfang -100 -80
Generell reduksjonssats for aksjer i formueskatten -350 -280
Økt nedre grense trinn 1 i formuesskatten -205 -165
Økt foreldrefradrag hvis flere enn to barn -15 -12
Avgifter på drikkevarer nominelt uendret -120 -110
3. Miljøavgifter 10 15
Avgiftsincentiv for svovelfritt drivstoff -50 -45
Vektårsavgift på busser 45 45
Innføre miljødifferensiert vektårsavgift på EURO III-V 15 15
4. Endringer i merverdiavgiften 6 060 5 189
Økt generell sats til 25 pst. (netto)3 5 250 4 370
Økt sats på matvarer til 13 pst. 600 500
Økt lav sats til 7 pst. 210 175
Merverdiavgift på kino (netto)4 5 7
Merverdiavgift på infrastruktur i transportsektoren (netto)5 -5 137
5. Andre endringer -41 52
Bilbeskatning (firma/yrkesbil) -160 -130
Lettelser i rederiskattesystemet -110 0
Nominell videreføring inkl. samspillseffekter mv. 229 182
6. Vedtak i 2004 847 1 136
Omlegging av el-avgiften 1 000 995
Andre vedtak i forbindelse med Nasjonalbudsjettet 2004 -53 123
Andre vedtak i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2004 -100 18
Nye skattelettelser i 2005 -3 279 -2 786
Samlet provenyvirkning i 2005 -2 432 -1 650

1 Fritaksreglene gjelder utbytte innvunnet f.o.m. 1. januar 2004 samt gevinster og tap realisert f.o.m. 26. mars 2004. Endringene har derfor påløpt effekt i 2004. Ettersom selskapene er etterskuddspliktige kommer den bokførte effekten først i 2005.

2 Endring på utgiftssiden i nettolønnsordningen som følge av dette er ikke inkludert i tallet for skatteendring.

3 I tabellen er det oppført nettotall hvor det er tatt hensyn til at økt merverdiavgiftssats automatisk medfører økte utgifter til regelstyrte ordninger i folketrygden og økte utbetalinger av merverdiavgiftskompensasjon til kommunesektoren.

4 Dette er nettotall hvor det er tatt hensyn til at filmstøtten er redusert med drøyt 15 mill. kroner.

5 Dette er nettotall hvor det er tatt hensyn til at bevilgningene til Jernbaneverket og Avinors regionale lufthavner er redusert tilsvarende den påløpte lettelsen i merverdiavgift.

Kilde: Finansdepartementet.

Forslagene til endringer i tabell 4.1 er regnet i forhold til et referansesystem. Litt forenklet er referansesystemet for skatt dagens regler der alle inntektsgrenser m.m. er justert til 2005-nivå med anslått lønnsvekst på 4 pst. En slik oppjustering av grenser m.m. gir et referansesystem som reelt sett er uendret i forhold til fjorårets skattesystem. En skattyter som har en årlig lønnsvekst tilsvarende anslått lønnsvekst, vil da ha samme gjennomsnittsskatt i referansesystemet for 2005 som i 2004. I referansesystemet for avgiftene er alle mengdeavgifter justert med anslått prisvekst fra 2004 til 2005 på 2,2 pst.

Noen av vedtakene for 2004 har delvis budsjettvirkninger også i 2005. Som tabellen viser, beløper dette seg til drøyt 0,8 mrd. kroner påløpt. Det skyldes i hovedsak gjeninnføring av el-avgift for næringslivet fra 1. juli 2004.

Tabell 4.2 og 4.3 gir en oversikt over viktige skatte- og avgiftssatser og beløpsgrenser for 2005. Tabellene viser også endringer i pst. fra 2004 til 2005. Den prosentvise oppjusteringen av de generelle fradragene og beløpsgrensene fra 2004 til 2005 kan avvike noe fra den anslåtte lønnsveksten som følge av avrundinger.

Tabell 4.2: Skattesatser og beløpsgrenser mv. for 2004 og forslag for 2005

2004-regler Forslag 2005 Endring i pst.
Trygdeavgift
Lønnsinntekt 7,8 pst. 7,8 pst.
Næringsinntekt i jordbruk, skogbruk og fiske 7,8 pst. 7,8 pst.
Annen næringsinntekt
Under 12 G 10,7 pst. 10,7 pst.
Over 12 G 7,8 pst. 10,7 pst. 2,9 pst.poeng
Pensjonsinntekt mv. 3,0 pst. 3,0 pst.
Nedre grense for å betale trygdeavgift 23 000 kr 29 600 kr 28,7
Opptrappingssats 25,0 pst. 25,0 pst.
Toppskatt1
Trinn 1
Sats 13,5 pst. 11,0 pst. -2,5 pst.poeng
Innslagspunkt, klasse 1 354 300 kr 381 000 kr 7,5
Innslagspunkt, klasse 2 378 600 kr 393 700 kr 4,0
Trinn 2
Sats 19,5 pst. 15,5 pst. -4,0 pst.poeng
Innslagspunkt, klasse 1 906 900 kr 943 200 kr 4,0
Innslagspunkt, klasse 2 906 900 kr 943 200 kr 4,0
Skatt på alminnelig inntekt
Personer 28,0 pst. 28,0 pst.
Personer i Finnmark og Nord-Troms 24,5 pst. 24,5 pst.
Etterskuddspliktige (bedrifter) 28,0 pst. 28,0 pst.
Maksimale marginale skattesatser
På alminnelig inntekt 28,0 pst. 28,0 pst.
På lønn og næringsinntekt i jordbruk, skogbruk og fiske 55,3 pst. 51,3 pst. -4,0 pst.poeng
På annen næringsinntekt 55,3 pst. 54,2 pst. -1,1 pst.poeng
Personfradrag
Klasse 1 32 900 kr 34 200 kr 4,0
Klasse 2 65 800 kr 68 400 kr 4,0
Minstefradrag for lønnsinntekt
Sats 24,0 pst. 27,0 pst. 3,0 pst.poeng
Øvre grense2 47 500 kr 56 000 kr 17,9
Nedre grense 4 000 kr 4 000 kr
Minstefradrag for pensjonsinntekt
Sats 24,0 pst. 24,0 pst.
Øvre grense3 47 500 kr 49 400 kr 4,0
Nedre grense 4 000 kr 4 000 kr
Særskilt fradrag i arbeidsinntekt (lønnsfradrag)3 31 800 kr 31 800 kr
Særfradrag for alder og uførhet mv. 18 360 kr 18 360 kr
Skattebegrensningsregelen for pensjonister mv.
Avtrappingssats 55,0 pst. 55,0 pst.
Skattefri nettoinntekt
Enslig 88 600 kr 92 100 kr 4,0
Ektepar 143 800 kr 151 000 kr 5,0
Formuestillegget
Sats 2,0 pst. 2,0 pst.
Grense 200 000 kr 200 000 kr
Særskilt fradrag i Finnmark og Nord-Troms
Klasse 1 15 000 kr 15 000 kr
Klasse 2 30 000 kr 30 000 kr
Fisker- og sjømannsfradraget
Sats 30,0 pst. 30,0 pst.
Øvre grense 80 000 kr 80 000 kr
Særskilt fradrag i næringsinntekt for landbruk mv.
Inntektsuavhengig fradrag 36 000 kr 36 000 kr
Sats utover inntektsuavhengig fradrag 19,0 pst. 19,0 pst.
Maksimalt samlet fradrag 61 500 kr 61 500 kr
Maksimalt fradrag for premie betalt til individuelle pensjonsavtaler (IPA) 40 000 kr 40 000 kr
Maksimalt fradrag for innbetalt fagforeningskontingent mv. 1 800 kr 1 800 kr
Fradrag for reiser mellom hjem og arbeid
Sats, kroner pr. km 1,40 kr 1,40 kr
Nedre grense for fradraget 9 200 kr 12 800 kr 39,1
Maksimalt fradrag for gaver til frivillige organisasjoner 6 000 kr 12 000 kr 100,0
Særfradrag for store sykdomsutgifter
Nedre grense4 9 180 kr 9 180 kr
Øvre grense ubegrenset ubegrenset
Særfradrag for faktisk forsørgelse (pr. person) 5 000 kr oppheves
Foreldrefradrag for legitimerte kostnader til pass og stell av barn
Øvre grense
Ett barn 25 000 kr 25 000 kr
To barn 30 000 kr 30 000 kr
Tre barn 30 000 kr 35 000 kr 16,7
Fire barn 30 000 kr 40 000 kr 33,3
Osv.
Boligsparing for ungdom under 34 år (BSU)
Sats for skattefradrag 20 pst. 20 pst.
Maksimalt årlig sparebeløp 15 000 kr 15 000 kr
Maksimalt samlet sparebeløp i ordningen 100 000 kr 100 000 kr
Kapitalavkastningsrate i delingsmodellen 7 pst. 7 pst.
Beregnet inntekt av egen bolig og fritidshus
Grense for ligningsverdi, 1. trinn5 90 000 kr oppheves
Sats, 1. trinn 2,5 pst. oppheves
Grense for ligningsverdi, 2. trinn 451 000 kr oppheves
Sats, 2. trinn 5 pst. oppheves
2004-regler Forslag 2005 Endring
Grenser. Kroner Sats Grenser. Kroner Sats i pst.
Formuesskatt
Kommune
Klasse 1 og 2 0 - 120 000 0,0 pst. 0 - 151 000 0,0 pst.
120 000 - 0,7 pst. 151 000 - 0,7 pst. 25,8
Stat
Klasse 1 0 - 120 000 0,0 pst. 0 - 151 000 0,0 pst.
120 000 - 540 000 0,2 pst. 151 000 - 540 000 0,2 pst. 25,8
540 000 - 0,4 pst. 540 000 - 0,4 pst.
Klasse 2 0 - 150 000 0,0 pst. 0 - 181 000 0,0 pst.
150 000 - 580 000 0,2 pst. 181 000 - 580 000 0,2 pst. 20,7
580 000 - 0,4 pst. 580 000 - 0,4 pst.

1 For Nord-Troms og Finnmark gjelder en sats på 9,5 pst. i trinn 1. Trinn 2 gjelder også for Nord-Troms og Finnmark.

2 Summen av minstefradraget for lønns- og pensjonsinntekt begrenses oppad til øvre grense i minstefradraget for lønnsinntekt, dvs. 56 000 kroner.

3 Skattyter med lønnsinntekt får det høyeste av sum minstefradrag for lønns- og pensjonsinntekt og særskilt fradrag i arbeidsinntekt.

4 For 2004 ble det gitt fradrag for dokumenterte utgifter mellom 6120 kroner og 9180 kroner med 9180 kroner. Fra 2005 gis det ikke fradrag for utgifter under 9180 kroner. For merutgifter til funksjonshemmede barn kan det fra 2005 likevel gis fradrag for utgifter til tilsyn uavhengig av beløp.

5 For fritidshus er det ikke bunnbeløp.

Kilde: Finansdepartementet.

Tabell 4.3: Avgiftssatser for 2004 og foreslåtte satser for 2005

Avgiftskategori Gjeldende sats Forslag 2005 Endring i pst.
Merverdiavgift, pst. av omsetningsverdien1
Generell sats 24 25 1
Redusert/halv sats 12 13 1
Lav sats 6 7 1
Alkoholholdige drikkevarer
Brennevinsbaserte drikkevarer over 0,7 vol pst.
Kr/vol pst. og liter 5,54 5,54 0,0
Annen alkoholholdig drikk fra 4,75 til og med 22 vol pst.
Kr/vol pst. og liter 3,61 3,61 0,0
Annen alkoholholdig drikk til og med 4,75 vol pst., kr/liter
a) 0,00-0,70 vol pst. 1,58 1,58 0,0
b) 0,70-2,75 vol pst. 2,47 2,47 0,0
c) 2,75-3,75 vol pst. 9,35 9,35 0,0
d) 3,75-4,75 vol pst. 16,18 16,18 0,0
Tobakkvarer
Sigarer, kr/100 gram 177 181 2,2
Sigaretter, kr/100 stk. 177 181 2,2
Røyketobakk, kr/100 gram 177 181 2,2
Snus, kr/100 gram 57 58 2,2
Skrå, kr/100 gram 57 58 2,2
Sigarettpapir, kr/100 stk. 2,70 2,76 2,2
Engangsavgift
Kjøretøygruppe a2
Vektavgift, kr/kg
første 1150 kg 34,00 34,75 2,2
neste 250 kg 68,00 69,50 2,2
neste 100 kg 136,01 139,00 2,2
resten 158,18 161,66 2,2
Slagvolumavgift, kr/cm3
første 1200 cm3 10,04 10,26 2,2
neste 600 cm3 26,28 26,86 2,2
neste 400 cm3 61,82 63,18 2,2
resten 77,23 78,93 2,2
Motoreffektavgift, kr/kW
første 65 kW 131,33 134,22 2,2
neste 25 kW 479,00 489,54 2,2
neste 40 kW 958,30 979,38 2,2
resten 1 621,68 1 657,36 2,2
Kjøretøy gruppe b3, pst. av personbilavgift 20 20 -
Kjøretøy gruppe c4, pst. av personbilavgift 13 13 -
Kjøretøy gruppe d5, pst. av personbilavgift 55 55 -
Kjøretøy gruppe e6, pst. av verdiavgiftsgrunnlaget 36 36 -
Kjøretøy gruppe f7, stykkavgift 9 029 9 228 2,2
Slagvolumavgift, kr/cm3
første 125 cm3 0 0 -
neste 775 cm3 31,02 31,70 2,2
resten 68,00 69,50 2,2
Motoreffektavgift, kr/kW
første 11 kW 0 0 -
resten 401,81 410,65 2,2
Kjøretøygruppe g8
Vektavgift, kr pr. kg
første 100 kg 12,73 13,01 2,2
neste 100 kg 25,45 26,01 2,2
resten 50,89 52,01 2,2
Slagvolum, kr pr. cm3
første 200 cm3 2,66 2,72 2,2
neste 200 cm3 5,30 5,42 2,2
resten 10,60 10,83 2,2
Motoreffekt, kr pr. kW
første 20 kW 33,93 34,68 2,2
neste 20 kW 67,85 69,34 2,2
resten 135,70 138,69 2,2
Kjøretøygruppe h9, pst. av personbilavgift 40 40 -
Kjøretøygruppe i10, kroner 2 973 3 038 2,2
Kjøretøygruppe j11, pst. av personbilavgift 35 35 -
Årsavgift, kr/år
Alminnelig sats 2 755 2815 2,2
Motorsykler 1 550 1 585 2,3
Campingtilhengere 920 940 2,2
Kjøretøy med totalvekt over 3,5 tonn 1 745 1 785 2,3
Traktorer, mopeder mv. 350/175 360/180 2,9/2,9
Vektårsavgift, kr/år varierer varierer 2,2
Omregistreringsavgift varierer varierer 2,2
Bensin, kr/liter
Blyholdig 4,80 - -
Blyfri 3,96 - -
Svovelfri12 - 4,03 -
Lavsvovlet13 - 4,07 -
Autodiesel, kr/liter
Lavsvovlet14 2,88 - -
Høysvovlet15 3,23 - -
Svovelfri16 - 2,92 -
Lavsvovlet17 - 2,97 -
Båtmotorer, kr/HK 132,00 135,00 2,3
Elektrisk kraft, øre/kWh
Forbruksavgift 9,67 9,88 2,2
Redusert sats 0,45 0,45 -
Smøreolje, kr/liter 1,59 1,62 2,2
Avgift på mineralske produkter
Grunnavgift på fyringsolje mv. kr/liter 0,405 0,414 2,2
CO2-avgift, generell sats
Petroleumsvirksomhet, kr/liter el. Sm3 0,76 0,78 2,2
Mineralolje, kr/liter 0,51 0,52 2,2
Bensin, kr/liter 0,76 0,78 2,2
CO2-avgift, redusert sats
Mineralolje, kr/liter 0,30 0,31 2,2
Bensin, kr/liter 0,27 0,28 2,2
Svovelavgift, generell sats kr/liter 0,07 0,07 0,0
Svovelavgift, redusert sats kr/liter 0,029 0,030 3,4
Avgift på sluttbehandling av avfall
Opplagsplasser for avfall, kr/tonn
Opplagsplasser med høy miljøstandard 400 409 2,2
Opplagsplasser med lav miljøstandard 522 533 2,2
Anlegg for forbrenning av avfall, kr/utslippsenhet varierer varierer
CO2-avgift på avfall til forbrenning, kr/tonn 39,70 40,57 2,2
Avgift på helse og miljøskadelige kjemikalier
Trikloreten, kr/kg 54,51 55,71 2,2
Tetrakloreten, kr/kg 54,51 55,71 2,2
Miljøavgift på klimagassene HFK og PFK
Kr/tonn CO2-ekvivalenter 183,24 187,27 2,2
Sjokolade mv, kr/kg 15,45 15,79 2,2
Alkoholfrie drikkevarer
Ferdigvare, kr/liter 1,58 1,58 0,0
Konsentrat (sirup), kr/liter 9,64 9,64 0,0
Kullsyre, kr/kg 64,00 64,00 0,0
Avgift på drikkevareemballasje, kr/stk.
Miljøavgift
Glass og metall 4,36 4,46 2,2
Plast 2,63 2,69 2,2
Kartong/papp 1,09 1,11 2,2
Grunnavgift, engangsemballasje, kr/stk. 0,89 0,91 2,2
Sukker, kr/kg 5,99 6,12 2,2
Dokumentavgift, pst. av salgsverdi 2,5 2,5 --

1 Forslagsendring i merverdiavgift for alle satser er angitt i prosentpoeng.

2 Gruppe a: Personbiler, varebiler kl. 1, og busser under 6 meter med inntil 17 seteplasser.

3 Gruppe b: Varebiler klasse 2.

4 Gruppe c: Campingbiler.

5 Gruppe d: Kombinerte biler med totalvekt inntil 7 500 kg.

6 Gruppe e: Beltebiler.

7 Gruppe f: Motorsykler.

8 Gruppe g: Beltemotorsykler (snøscootere).

9 Gruppe h: Taxi og transport av funksjonshemmede.

10 Gruppe i: Veteranbiler.

11 Gruppe j: Busser under 6 meter med inntil 17 sitteplasser, hvorav minst 10 er montert i fartsretningen.

12 Bensin som har et svovelinnhold på 10 ppm eller lavere.

13 Bensin som har et svovelinnhold mellom 10 ppm og 50 ppm.

14 Autodiesel som har et svovelinnhold på 50 ppm eller lavere.

15 Autodiesel som har et svovelinnhold høyere enn 50 ppm.

16 Autodiesel som har et svovelinnhold på 10 ppm eller lavere.

17 Autodiesel som har et svovelinnhold mellom 10 ppm og 50 ppm.

4.4 Fordeling av offentlige skatte- og avgiftsinntekter

Tabell 4.4 gir en samlet oversikt over hovedgruppene av skatter og avgifter, og hvilken del av offentlig sektor som mottar disse. De samlede skatte- og avgiftsinntektene til stat, kommuner og fylkeskommuner er anslått til 750,8 mrd. kroner i 2004. Om lag 86 pst. av de totale skatte- og avgiftsinntektene tilfaller staten, mens kommunenes og fylkeskommunenes andel er hhv. knapt 12 pst. og vel 2 pst. Det meste av kommunenes og fylkeskommunenes skatteinntekter kommer fra inntekts- og formuesskatt fra personlige skattytere.

Tabellen viser videre at vel 33 pst. av statens inntekter kommer fra merverdiavgift, særavgifter og toll. Knapt 24 pst. kommer fra inntekts- og formuesskatt samt trygdeavgift fra personlige skattytere, mens knapt 20 pst. er inntekts- og formuesskatt fra etterskuddspliktige samt arbeidsgiveravgift i Fastlands-Norge. Knapt 21 pst. av statens inntekter i 2004 kommer fra skatter og avgifter i petroleumssektoren. Andre skatter og avgifter utgjør knapt 3 pst.

Tabell 4.4: Påløpte skatter og avgifter fordelt på skattekreditorer.1 Anslag for 2004. Mrd. kroner

Stat Kommune Fylke I alt
Personlige skattytere 153,4 84,1 15,5 253,0
Skatt på alminnelig inntekt 71,9 78,5 15,5 165,8
Toppskatt 16,6 - - 16,6
Trygdeavgift 62,5 - - 62,5
Formuesskatt 2,4 5,6 - 8,0
Bedrifter (etterskuddspliktige) 38,2 1,3 0,2 39,7
Inntektsskatt (medregnet kraftverk)2 38,0 1,3 0,2 39,6
Formuesskatt 0,2 0,0 - 0,2
Eiendomsskatt - 3,3 - 3,3
Arbeidsgiveravgift 88,7 - - 88,7
Avgifter 214,5 - - 214,5
Merverdiavgift 139,3 - - 139,3
Særavgifter og toll2 75,3 - - 75,3
Petroleum 133,5 - - 133,5
Skatt på inntekt 128,9 - - 128,9
Avgift på utvinning mv. 4,6 - - 4,6
Andre skatter og avgifter 17,4 0,6 - 18,0
Trygde- og pensjonspremier, andre stats- og trygderegnskaper3 14,4 - - 14,4
Skatt på utbytte til utenlandske aksjonærer 1,3 - - 1,3
Andre skatter og avgifter4 1,8 0,6 - 2,4
Samlede skatter og avgifter 645,8 89,3 15,7 750,8
Herav direkte skatter 431,2 89,3 15,7 536,2

1 Totaltallene er i samsvar med definisjonene i nasjonalregnskapet, men inndelingen i skattearter avviker noe.

2 Medregnet tonnasjeskatt for rederier.

3 Blant annet Statens pensjonskasse.

4 Herunder en del inntektsposter som grupperes som skatteinntekter i nasjonalregnskapet, men som ikke føres som skatteinntekt i statsbudsjettet.

Kilde: Finansdepartementet.

4.5 Anslag for skatteutgifter og skattesanksjoner i 2004

4.5.1 Innledning

I skatte- og avgiftsreglene er det en rekke unntak og særordninger som bidrar til å redusere de offentlige inntektene. Tap av skatte- og avgiftsinntekter som følge av unntaksordninger og særregler har fått betegnelsen skatteutgifter. Tilsvarende kan det i skatte- og avgiftssystemet også finnes skattesanksjoner, dvs. at det i noen tilfeller ilegges en skatt eller avgift som er høyere enn det som følger av et generelt og ensartet regelverk. Skatteutgiftene og skattesanksjonene er dermed et uttrykk for at det er muligheter for større grad av likebehandling i skatte- og avgiftssystemet.

Hensikten med å presentere en oversikt over skatteutgifter og skattesanksjoner er ikke å gi noen vurdering av hvorvidt den enkelte skatteutgiften er et hensiktsmessig virkemiddel for å oppfylle en gitt mål. Skatteutgifter kan, på tilsvarende måte som direkte overføringer og reguleringer, også være uttrykk for politiske prioriteringer. For eksempel kan skatteutgiftene knyttet til de særskilte skatte- og avgiftsreglene for Nord-Troms og Finnmark ses i sammenheng med målet om spredt bosetning. Tilsvarende må flere av skatteutgiftene knyttet til næringsbeskatningen betraktes som støtte til utvalgte næringer. Denne støtten kunne alternativt komme over budsjettets utgiftsside.

I avsnitt 4.5.2 er referansesystemet og beregningsmetoden beskrevet. I avsnitt 4.5.3 og 4.5.4 gis det en oversikt over sentrale skatteutgifter og skattesanksjoner knyttet til hhv. skattereglene og avgiftsreglene. I avsnitt 4.5.5 er skattetapet ved skattefrie og skattefavoriserte overføringsordninger omtalt.

4.5.2 Referansesystem og beregningsmetode

For å identifisere de ulike skatteutgiftene og skattesanksjonene, må det eksisterende skatte- og avgiftssystemet vurderes opp mot et referansesystem. I tråd med tidligere år er det lagt til grunn et referansesystem der like personer, aktiviteter og varer mv. skattlegges etter de samme prinsippene og satsene. Avvik fra referansesystemet, som ikke kan begrunnes ut fra et overordnet formål med skatte- og avgiftssystemet, omtales som enten en skatteutgift eller en skattesanksjon.

I likhet med de fleste andre land benytter departementet inntektstapsmetoden for å beregne skatteutgifter. Det betyr at skatteutgiften settes lik de skatteinntektene som det offentlige taper som følge av at ulike skattytere, eller ulike typer aktiviteter, skattlegges mer lempelig enn i referansesystemet. I beregningene er det sett helt bort fra de atferdsendringene som kan følge av at en skatteutgift eller skattesanksjon oppheves. Det gjør at departementets provenyberegninger ved å endre reglene kan avvike fra tallene som presenteres nedenfor.

4.5.3 Skatteutgifter og skattesanksjoner knyttet til skattereglene

Lønn og pensjon

Skatteutgiftene knyttet til beskatning av lønn og pensjon er i all hovedsak beregnet med Statistisk sentralbyrås skattemodell LOTTE. Anslagene er usikre siden denne modellen er basert på en utvalgsundersøkelse, og fordi det er usikkerhet knyttet til fremføringsmetodene. Tabell 4.5 gir en oversikt over skatteutgiftene knyttet til lønns- og pensjonsbeskatning.

Tabell 4.5: Anslag på skatteutgifter knyttet til beskatningen av lønn og pensjon. Mill. kroner. 2004

Særskilte skatteregler for skattytere bosatt i Nord-Troms og Finnmark 630
Skatteklasse 2 1 735
Foreldrefradrag 1 420
Fradrag for daglig arbeidsreise og besøksreise til hjemmet for pendlere 1 625
Fradrag for merutgifter til kost og losji for pendlere 475
Fradrag for fagforeningskontingent 590
Fradrag for gaver til visse frivillige organisasjoner 220
Særfradrag for store sykdomsutgifter 365
Særfradrag for forsørgelse 40
Skattefri kjøregodtgjørelse 800
Skattefavorisert hjemme-PC ordning 1 500

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

Skatteutgifter og skattesanksjoner knyttet til arbeidsgiveravgiften

Skatteutgiftene og skattesanksjonene knyttet til arbeidsgiveravgiften er beregnet ift. arbeidsgiveravgiftssatsen i sone 1 på 14,1 pst. (referansesystemet). Tabell 4.6 gir en samlet fremstilling av skatteutgiftene og -sanksjonene knyttet arbeidsgiveravgiften i 2004.

Tabell 4.6: Anslag på skatteutgifter og skattesanksjoner knyttet til arbeidsgiveravgiften. Mill. kroner. 2004

Regionalt differensiert arbeidsgiveravgift 6 400
Ekstra arbeidsgiveravgift på lønnsinntekter over 16 G - 745
Redusert arbeidsgiveravgift for arbeidstakere eldre enn 62 år 820

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

Bedrifts- og kapitalbeskatningen

Referansesystemet for bedrifts- og kapitalbeskatningen er basert på at den faktiske avkastningen av investeringer/plasseringer skal skattlegges med en flat sats på 28 pst. Det er videre forutsatt at gjeldende delingsmodell, særskatten på sokkelen og særskilte skatteregler for kraftsektoren er en del av referansesystemet. Det er lagt til grunn at inntekter og fradrag behandles symmetrisk. Tabell 4.7 gir en samlet fremstilling av skatteutgiftene og sanksjonene knyttet til bedrifts- og kapitalbeskatningen.

Tabell 4.7: Anslag på skatteutgifter og skattesanksjoner knyttet til bedrifts- og kapitalbeskatningen. Mill. kroner. 2004

Skattefradrag for forskning og utvikling 1 800
BSU-ordningen 390
Fradrag for premie til egen pensjonsavtale mv.2,3 200
Fradrag for premie til pensjonsordning i arbeidsforhold mv.2,3 11 500
Tjenestepensjon, premiefond1 250
Trygdeavgift jordbruk, skogbruk og fiske4 340
Redusert trygdeavgift for næringsinntekt over 12 G 140
Særfradrag for sjømenn og fiskere 535
Særskilt fradrag i næringsinntekt for landbruket 690
Særskilt fradrag for reindrift 6
Særskilt fradrag for skiferdrivere 3
Særskilte skatteregler for skogbruket og jordbruk5 110
Særskilte skatteregler for rederier6 1 260
Avskrivningssats på maskiner 1 350
Avskrivningssats på fiskefartøy og innenriks skipsfart3 100
Inntektsbeskatning av egen bolig og fritidseiendom 20 260
Formuesskatt på egen bolig og fritidseiendom 9 080
Formuesskatten: Ikke-børsnoterte aksjer og aksjer notert på SMB-listen verdsettes til 65 pst. 960
Formuesskatten: 80-prosentregelen 200

1 Skatteutgiftene er basert på tall for 2004 og 2005.

2 Skatteutgiften er basert på tall for 2003.

3 Skatteutgiften er regnet som en nåverdi.

4 Anslaget overvurderer den faktiske skatteutgiften. Dette skyldes at det beregningsteknisk ikke har vært mulig å ta hensyn til at differansen mellom høy og middels trygdeavgiftssats for fiskere finansieres gjennom produktavgiften (som også skal dekke andre formål).

5 Skatteutgiften inkluderer ikke lavere trygdeavgift for skogbruket.

6 Basert på gjennomsnittlig regnskapsmessig resultat for perioden 1999 til 2002.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

Ikke-tallfestede skatteutgifter og skattesanksjoner

Det finnes en rekke andre ikke-tallfestede skatteutgifter knyttet til beskatningen av lønn, arbeidsgiveravgift og bedrifts- og kapitalbeskatningen, blant annet følgende:

4.5.4 Skatteutgifter og skattesanksjoner knyttet til avgiftsreglene

Merverdiavgiftssystemet

Merverdiavgiften er en fiskal avgift på forbruk. Avgiften ble innført i 1970 og omfattet ved innføringen alle varer og enkelte utvalgte tjenester. Ved merverdiavgiftsreformen fra 1. juli 2001 ble det innført generell avgiftsplikt også på tjenester. Statens inntekter fra merverdiavgiften er for 2004 anslått til om lag 138 mrd. kroner.

Noen varer og tjenester er utenfor merverdiavgiftssystemet, enten fordi det er teknisk vanskelig å ilegge merverdiavgift eller fordi virksomheten ikke driver omsetning i vanlig forstand, slik at virksomheten ville levert negative avgiftsoppgaver. Avgiftsplikt for virksomheter som genererer negative inntekter til staten er ikke i tråd med merverdiavgift som fiskal avgift. Dette betraktes vanligvis ikke som avvik fra merverdiavgiftssystemet.

Det er imidlertid innført en rekke unntak av andre grunner. Dette gjelder følgende unntak:

  1. Utenfor avgiftssystemet
  2. Lavere avgiftssats enn 24 prosent
  3. Avgift med nullsats
  4. Andre særregler

Utenfor merverdiavgiftssystemet

En lang rekke tjenester er utenfor avgiftssystemet, jf. tabell 4.8. Dette innebærer at de ikke er merverdiavgift på omsetningen av tjenestene og at slike virksomheter heller ikke får fradrag for merverdiavgift på avgiftspliktige varer og tjenester som de kjøper til bruk i virksomheten. Tabellen viser skatteutgiften ved at enkelte tjenester er utenfor avgiftssystemet.

Tabell 4.8: Anslag på skatteutgifter knyttet til at tjenester er utenfor merverdiavgiftssystemet. Mill. kroner. 2004

Romutleie 850
Undervisningstjenester og kjøreskoler 300
Kino og konserter 200
Fornøyelsesparker, sirkus og diskotek 300
Billettinntekter for idrettsarrangementer 50
Tannhelsetjenester 600
Andre tjenester 100

Kilde: Finansdepartementet.

Lavere avgiftssats enn 24 prosent

Fra 1. juli 2001 ble avgiftssatsen på matvarer (og alkoholfrie drikkevarer) redusert til 12 prosent. Det er beregnet at dette gir en skatteutgift på om lag 7 mrd. kroner på årsbasis. Fra 1. januar 2004 ble NRKs allmennkringkastingsvirksomhet omfattet av merverdiavgift med 6 prosent sats. Dette gir en skatteutgift på om lag 600 mill. kroner. Fra 1. mars 2004 ble persontransport innlemmet i merverdiavgiftssystemet med redusert sats på 6 prosent. Den reduserte satsen medfører en skatteutgift på 2 500 mill. kroner på årsbasis sammenlignet med full sats 24 prosent.

Avgift med nullsats

Avgift med nullsats innebærer at tjenesteyteren får tilbake («trekker fra») betalt merverdiavgift på varer og tjenester til bruk i virksomheten, uten at det legges avgift på varer/tjenester som omsettes (nullsats). Tabell 4.9 viser provenytapet for staten, på årsbasis, ved fritak med null-sats.

Tabell 4.9: Anslag på skatteutgifter knyttet til nullsats for merverdiavgiften. Mill. kroner. 2004

Aviser 1 050
Tidsskrifter 100
Bøker 1 250
El-kraft mv. i Nord-Norge 630
El-biler 10

Kilde: Finansdepartementet.

Andre særregler for merverdiavgift på varer

Det er bl.a. ikke merverdiavgiftsplikt på anskaffelse av fiskefartøyer, andre skip over 15 meter og luftfartøyer til yrkesmessig transport.

Fiskale særavgifter

Tabell 4.10 gir en samlet fremstilling av skatteutgiftene knyttet til fiskale særavgifter i 2004.

Tabell 4.10: Anslag på skatteutgifter og skattesanksjoner knyttet til fiskale særavgifter. Mill. kroner. 2004

Tax-free kvoter på alkohol og tobakk1 1 250
Grunnavgift på engangsemballasje 470
Redusert engangsavgift kombinerte biler 190
Årsavgift for lastebiler og trekkbiler -135
Redusert årsavgift for campingvogn, kombinerte biler, motorsykler 225
Omregistreringsavgift for busser, lastebiler og varebiler til bruk i næringsvirksomhet -230
Dokumentavgift: næringslivets innbetalinger -600
Dokumentavgift: reduksjon/ fritak for borettslagsleiligheter mv. 700

1 Punktanslag. Anslaget er svært usikkert og i størrelsesorden 1-1,5 mrd. kroner.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

Miljø- og energirelaterte særavgifter

Tabell 4.11: Anslag på skatteutgifter og skattesanksjoner knyttet til miljø- og energirelaterte særavgifter. Mill. kroner. 2004

Forbruksavgiften på elektrisk kraft: fritak for industri mv. 4 600
Forbruksavgiften på elektrisk kraft: fritak for Nord-Troms og Finnmark 200
Lavere avgift på autodiesel enn på bensin 1 700
Høy CO2-avgift på bensin og på sokkelen11 -1 750
Fritak eller redusert CO2-avgift på enkelte anvendelser 1 000
Fritak eller reduserte satser SO2-avgift 235
Sluttbehandlingsavgift av avfall: fritak for returfiber 10
Grunnavgift på fyringsolje: fritak for treforedlings- og sildemelindustrien 125

1 Hhv. 570 mill. kroner på bensin og 11 180 mill. kroner på sokkelen (brutto). Nettovirkningen på sokkelen, når en tar hensyn til at denne kan trekkes fra mot særskatten og at SDØE betaler deler av avgiften, er 175 mill. kroner

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

Noen ikke tallfestede skatteutgifter knyttet til avgiftsreglene

Skatteutgifter der en foreløpig ikke har kunnet tallfeste fordelen som ligger i de ulike ordningene:

4.5.5 Skattefrie og skattefavoriserte overføringsordninger

I dette avsnittet gis det en oversikt over skattetapet som ligger i at enkelte offentlige stønader er skattefrie, der referansesystemet er en situasjon hvor alle trygdeytelser antas å være skattepliktige på linje med lønnsinntekter. Tabell 4.12 gir en oversikt over de skattefrie overføringsordningene.

Utgangspunktet for beregningen er at stønadsmottakerne i en situasjon med skatteplikt skal sitte igjen med det samme etter skatt som i en situasjon uten skatteplikt. Det forutsettes med andre ord at innføringen av skatteplikt ville ført til en tilsvarende økning i bruttonivået på ytelsene. For barnetrygden er eksempelvis barnetrygdsatsene økt så mye at nettoutgiftene til det offentlige og nettoytelsen til mottakerne er uendret selv om barnetrygden er gjort skattepliktig. Nivået på bruttoytelsen vil i dette tilfellet være avhengig av skatteposisjonen til den enkelte. Eksempelvis vil en skattyter som betaler toppskatt, motta et høyere nivå på bruttoytelsene enn en skattyter som ikke betaler toppskatt. Økningen i skatteinntektene samlet sett vil i dette tilfellet tilsvare økningen i trygdeutbetalingene. I tillegg vises anslag for den isolerte virkningen av å oppheve skattefordelene uten noen kompensasjon i form av økt bruttotrygd (kolonnen til venstre), dvs. provenytapet eller skatteutgiften knyttet til at disse ytelsene etter gjeldende regler er unntatt ordinær beskatning.

Beregningene er utført på Statistisk sentralbyrås skattemodell LOTTE. Anslagene er usikre, både fordi modellen er basert på en utvalgsundersøkelse, og fordi det er usikkerhet knyttet til denne måten å anslå bruttooverføringer på.

Nedenfor følger en oversikt over skattefrie og skattefavoriserte overføringsordninger.

Det gjelder også særskilte skatteregler for pensjonister mv. som fører til at pensjonister betaler lavere skatt enn lønnstakere med tilsvarende inntekt. Dette gjelder på alle inntektsnivåer, men forskjellen er relativt størst for personer med lave inntekter. De viktigste reglene er knyttet til lavere trygdeavgift på pensjonsinntekt (3 pst.), særfradrag for alder og uførhet (18 360 kroner) og at pensjonister med lav eller midlere inntekt får redusert inntektsskatten etter en særskilt skattebegrensningsregel. Dette er illustrert i figur 2.4 i St.prp. nr. 1 (2004-2005) Skatte-, avgifts- og tollvedtak. Fordelen ved de særskilte skattereglene for pensjonister i tabell 4.12 er anslått på tilsvarende måte som de skattefrie overføringene, ved at en i Statistisk sentralbyrås skattemodell LOTTE har «blåst opp» de aktuelle trygdeinntektene slik at nettoutgiftene til det offentlige er uendret selv om trygdeinntekter skattlegges etter de samme reglene som lønnsinntekter. Det innebærer at de som omfattes av disse særskilte reglene, i gjennomsnitt sitter igjen med det samme som etter gjeldende regler, selv om ytelsene skattlegges som lønn.

Tabell 4.12: Anslag på skattefritaket knyttet til offentlige overføringer. Mill. kroner. 2004

Økte skatteinntekter ved å innføre skatteplikt (som på lønnsinntekt), gitt uendret nivå på gjennomsnittlige bruttoytelser Anslått økning i trygdeutgifter for uendret gjennomsnittlig nivå på nettoytelser
Barnetrygd 4 620 7 240
Kontantstøtte 1 060 1 600
Økonomisk sosialhjelp 1210 1 790
Bostøtte 430 650
Engangsstønad ved fødsel 80 110
Grunnstønad 420 610
Hjelpestønad 240 300
Stønad til barnetilsyn 240 360
Særskilte skatteregler for pensjonister mv. 14 880 22 020
Engangsstønad ved adopsjon - -
Attføringsstønad - -
Utdanningsstønad - -
Gravferdsstønad - -
Stønader for visse helsetjenester - -
Enkelte andre skattefrie ytelser - -

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.


[INNHOLD][FORRIGE][NESTE]