[FORRIGE][TILBAKE][NESTE]

Del 2: Nærmere om budsjettforslaget


Programkategori 09.00 Administrasjon m.v.

Utgifter under programkategori 09.00 fordelt på kapitler

 

 

 

 

 

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2003

Saldert ­budsjett 2004

Forslag 2005

Pst. endr. 04/05

0600

Arbeids- og sosialdepartementet (jf. kap. 3600)

70 545

75 700

116 000

53,2

0603

Arbeidsretten, meklingsinstitu­sjonene m.m. (jf kap. 3603) tidl. kap 503/3503

10 356

12 150

13 600

11,9

 

Sum kategori 09.00

80 901

87 850

129 600

47,5



Utgifter under programkategori 09.00 fordelt på postgrupper

 

 

 

 

 

(i 1 000 kr)

Post-gr.

Betegnelse

Regnskap 2003

Saldert budsjett 2004

Forslag 2005

Pst. endr. 04/05

01-23

Statens egne driftsutgifter

78 683

85 100

126 800

49,0

30-49

Nybygg, anlegg m.v.

2 218

2 750

2 800

1,8

 

Sum kategori 09.00

80 901

87 850

129 600

47,5


Kap. 0600 Arbeids- og sosialdepartementet (jf. kap. 3600)

 

 

 

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2003

Saldert budsjett 2004

Forslag 2005

01

Driftsutgifter

68 327

72 950

113 200

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold , kan overføres

2 218

2 750

2 800

 

Sum kap 0600

70 545

75 700

116 000


Kapitlet dekker driftsutgifter til Arbeids- og sosialdepartementet.



Departementets organisering m.m.

Arbeids- og sosialdepartementet er opprettet fra 1. oktober 2004 og er under organisering. Departementet er sammensatt av 3 avdelinger fra Sosialdepartementet: Administrasjons- og budsjettavdelingen, Sosialpolitisk avdeling og Trygdeavdelingen, 2 avdelinger Arbeidsavdelingen og Arbeidsmiljø- og sikkerhetsavdelingen samt inntektspolitisk stab fra det tidligere Arbeids- og administrasjonsdepartementet samt tariffrettsseksjonen fra Kommunal- og regionaldepartementet. I tillegg har departementet ansvaret for prosjektsekretariatet for det pågående samordningsarbeidet av Aetat, trygdeetaten og sosialtjenesten.

Virksomheter direkte underlagt Arbeids- og sosialdepartementet er Arbeidsmarkedsetaten, Arbeidstilsynet, Petroleumstilsynet, Statens arbeidsmiljøinstitutt, Rikstrygdeverket, Trygderetten, Pensjonstrygden for sjømenn, SIRUS, AS Vinmonopolet, Riksmeglingsmannen og Arbeidsretten. I tillegg er Sosial- og helsedirektoratet, Helsetilsynet og Fylkesmennene viktige virksomheter for utøvelse av sosialpolitikken.

I innledningen til proposisjon er det redegjort for de viktigste sakene som departementet arbeider med.



Miljøledelse – Grønn stat

I arbeidet med innføring av miljøledelse og Grønn stat i departementet fokuseres det på områder som papirforbruk, avfallshåndtering, innkjøp/anskaffelser, reisevirksomhet, trykkeritjenester og strømforbruk. En rekke tiltak, slik som holdningsendringer ved bruk av papir, informasjon ved bruk av skrivere, kurs i elektronisk lagring, ny henteordning for kildeavfall og informasjon vedrørende innkjøp av rekvisita, er gjennomført. I tillegg er det innført elektronisk saksbehandling i første halvdel av 2004.

Tiltak med organisering og innkjøp av utstyr til kildeavfall er påbegynt. De tiltakene som gjenstår er tiltak knyttet til innkjøp og reisevirksomhet. Disse vil bli gjennomført i løpet av våren 2005.

Gevinstene ved tiltakene er først og fremst miljøgevinster. De økonomiske gevinstene er foreløpig vanskelige å vurdere.



Likestilling

Departementet hadde per juni 2004 129 ansatte, 58 pst. kvinner og 42 pst. menn. For tidsrommet juli 2003-juni 2004 er det totalt tilsatt 14 nye medarbeidere. Av disse er 8 kvinner. Av avdelingsdirektørene er 47 pst. kvinner og 53 pst. menn. I toppledergruppa er det 50 pst. kvinner.

I departementet har mannlige mellomledere (avdelingsdirektører og direktører) en gjennomsnittslønn pr måned på kr 44 592, mens gjennomsnittlig lønn for kvinnelige mellomledere er på kr 40 404. På saksbehandlernivå (underdirektører, seniorrådgivere, rådgivere samt førstekonsulenter) er gjennomsnittlønna for menn kr 31 729 og for kvinner kr 29 210.

Ved rekruttering av toppledere har departementet bevisst gått inn for å finne kvinnelige kandidater for å få lik fordeling ift. kjønn i toppledergruppa. Det samme fokus er tilstede ved rekruttering på mellomledernivå. Departementet har videre hatt kvinnelige deltakere i mentorprogrammet for statlig sektor – kompetanseheving for kvinnelige ledere i staten.

Budsjettforslag for 2005

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen under kap. 600 foreslås økt med 40,3 mill. kroner fra 2004. Økningen skyldes i hovedsak en økning av antall ansatte i Arbeids- og sosialdepartementet i 2005 i forhold til antall ansatte i Sosialdepartementet i 2004 med netto ca 60 årsverk. I tillegg er det innarbeidet 3,1 mill. kroner i økning til dekning av merutgiftene i forbindelse med lønnsoppgjøret i 2004.

Pr. 1. mars 2004 var, i følge det sentrale tjenestemannsregisteret, antall årsverk i Sosialdepartementet 117.

Det foreslås bevilget 113 200 mill. kroner for 2005.

Kap. 3600 Arbeids- og sosialdepartementet (jf. kap. 600)

 

 

 

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2003

Saldert budsjett 2004

Forslag 2005

16

Refusjon fødselspenger

239

 

 

18

Refusjon sykepenger

618

 

 

 

Sum kap 3600

857

 

 


Bevilgningen under kap. 600 Arbeids- og sosialdepartementet, post 01 Driftsutgifter kan overskrides mot tilsvarende merinntekt under kap. 3600, jfr. romertallsvedtak II.

Kap. 0603 Arbeidsretten, meklingsinstitusjonen m.m. (jf kap. 3603) tidl. kap 503/3503

 

 

 

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2003

Saldert budsjett 2004

Forslag 2005

01

Driftsutgifter

10 324

10 600

11 400

21

Spesielle driftsutgifter , kan overføres

32

1 550

2 200

 

Sum kap 0603

10 356

12 150

13 600



Arbeidsretten

Arbeidsretten behandler tvister om gyldighet og fortolkning av tariffavtaler og visse tvister om fortolkning av arbeidstvistlovens og tjenestetvistlovens regler, tvister om brudd på tariffavtaler og om sanksjoner ved slike avtalebrudd. Det stilles særlige krav til rask behandling av saker som kommer inn til Arbeidsretten, og til høy kompetanse i retten. Behandlingen er underlagt de krav som følger av lovgivningen om Arbeidsretten og de tvister som er lagt til retten.

Arbeidsretten hadde en nedgang i antall verserende saker i 2003. Dette har særlig sin bakgrunn i at køen av saker som oppsto som en følge av den store saken om kommunale pensjonsordninger i 2002, langt på vei ble avviklet. Samtidig kom det færre nye saker inn til domstolen. I 2003 ble det behandlet flere saker enn året før. Imidlertid var 2002 et år med et spesielt lavt antall behandlede saker, igjen på bakgrunn av pensjonssaken. Antall innkomne saker hittil i 2004 er på samme nivå som i 2003, mens nedgangen i antall verserende saker har fortsatt. Dette kan bidra til å bringe saksbehandlingstiden ned i 2004 og 2005.



Meklingsinstitusjonen

Meklingsinstitusjonen skal mekle i interessetvister mellom partene i arbeidslivet.

De fleste tariffavtaler har to års varighet. Arbeidsmengden i meklingsinstitusjonen varierer, med særlig hardt arbeidspress i de årene partene i arbeidslivet reviderer hele tariffavtalen, som i 2002 og 2004, og med færre arbeidsoppgaver i mellomårene, når partene bare forhandler om lønnsjusteringer. For å illustrere dette kan nevnes at det i 2002 var 125 meklinger, mot 27 i 2003.

Målsettingen for meklingsinstitusjonen er å få de enkelte partene forlikt, og sørge for at partene kommer til mekling uten ventetid. Den varierende arbeidsmengden gjør at meklingsinstitusjonen trenger fleksible ordninger med hensyn til bemanning.



Rikslønnsnemnda og Tariffnemnda

Rikslønnsnemnda behandler interessetvister som partene i arbeidslivet frivillig bringer inn til avgjørelse, og tvister som de lovgivende myndigheter vedtar at skal løses ved tvungen lønnsnemnd. Rikslønnsnemnda behandlet 2 saker i 2003.

Tariffnemnda behandler krav fra partene i arbeidslivet om at de lønns- og arbeidsvilkår som følger av en tariffavtale, skal gjøres gjeldende også overfor utenlandske arbeidstakere. Tariffnemnda fikk inn sin første sak til behandling i desember 2003.

Budsjettforslag for 2005

Post 01 Driftsutgifter

Posten omfatter driftsutgiftene til Arbeidsretten, meklingsinstitusjonen, Rikslønnsnemnda og Tariffnemnda. Det er innarbeidet 281 000 kroner i økning til dekning av merutgiftene i forbindelse med lønnsoppgjøret i 2004. Det foreslås en bevilgning for 2005 på 11,4 mill. kroner.

Pr 1. mars 2004 var, i følge det sentrale tjenestemannsregisteret, antall årsverk i Arbeidsretten og meklingsinstitusjonen 7.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Saksmengden og utgiftene til institusjonene på kapitlet varierer, særlig i forhold til hvordan lønnsoppgjørene forløper, om det er hoved- eller mellomoppgjør og om oppgjørene er samordnet eller forbundsvise. Posten skal dekke økte utgifter ved institusjonene på kapitlet, samt kompetanseoppbygging og utredninger innen feltet kollektiv arbeidsrett. Posten skal videre dekke en andel av utgiftene til en professorstilling i arbeidsrett ved Universitetet i Oslo. Stillingen finansieres for øvrig av midler fra Moderniseringsdepartementet. Det foreslås en bevilgning for 2005 på 2,2 mill. kroner.

Kap. 3603 Arbeidsretten, meklingsinstitusjonen m.m.

 

 

 

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2003

Saldert budsjett 2004

Forslag 2005

18

Refusjon av sykepenger

103

 

 

 

Sum kap 3603

103

 

 


Programkategori 09.20 Tiltak for bedrede levekår, forebygging av rusmiddelproblemer m.v.

Utgifter under programkategori 09.20 fordelt på kapitler

 

 

 

 

 

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2003

Saldert budsjett 2004

Forslag 2005

Pst. endr. 04/05

0620

Utredningsvirksomhet, forskning m.m.

160 089

111 800

172 300

54,1

0621

Tilskudd forvaltet av Sosial- og helsedirektoratet

1 712 874

3 121 000

399 800

-87,2

0622

Statens institutt for rusmiddelforskning

31 326

27 550

28 500

3,4

 

Sum kategori 09.20

1 904 289

3 260 350

600 600

-81,6



Utgifter under programkategori 09.20 fordelt på postgrupper

 

 

 

 

 

(i 1 000 kr)

Post-gr.

Betegnelse

Regnskap 2003

Saldert budsjett 2004

Forslag 2005

Pst. endr. 04/05

01-23

Statens egne driftsutgifter

192 503

226 270

168 900

-25,4

50-59

Overføringer til andre statsregnskap

49 100

53 380

88 400

65,6

60-69

Overføringer til kommuneforvaltningen

1 211 918

2 488 950

121 100

-95,1

70-89

Andre overføringer

450 768

491 750

222 200

-54,8

 

Sum kategori 09.20

1 904 289

3 260 350

600 600

-81,6


Som følge av opprettelsen av Arbeids- og sosialdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Moderniseringsdepartementet er deler av programkategori 09.20 overført fra Arbeids- og sosialdepartementet til Helse- og omsorgsdepartementet. I tillegg er noe tilført denne programkategorien fra Moderniseringsdepartementet. Program­kategori 09.20 Omfatter bl.a.:

1. Levekår

Tilstandsvurdering

Som et ledd i oppfølging av Regjeringens tiltaksplan mot fattigdom, jf. St.meld. nr. 6 (2002-2003), er det i samarbeid med Statistisk sentralbyrå utviklet et system for sosial rapportering. Rapporteringen danner grunnlag for oppfølging av tiltaksplanen. Rapporteringen gir bl.a. informasjon om personer som lever i fattigdom, ulike grupper trygdemottakere, langtidsmottakere av sosialhjelp mv. Rapporteringen belyser levekår og sosial utstøting i en bred sammenheng.

Lav inntekt over tid kan medføre at en ikke får dekket grunnleggende velferdsbehov og utestenges fra deltakelse på alminnelige samfunnsarenaer med den følge at den enkelte havner i en sosialt utsatt situasjon. I St.meld. nr. 6 (2002-2003) legges det til grunn vedvarende lavinntekt, målt ved halvparten av medianinntekten over tre år, som en hovedindikator på fattigdom. Medianinntekten er den inntekten som deler befolkningen i to like store deler, der den ene halvparten har lavere inntekt enn medianen og den andre halvparten har høyere inntekt.

Andelen personer med lav inntekt har holdt seg relativt stabil gjennom 1990-tallet, med en viss nedgang fra midten av 1990-tallet og fram til 2001. Målt i treårsperioden 1997-1999 var det 2,3 pst. av befolkningen som hadde en inntekt under halvparten av medianinntekten. Dette utgjorde om lag 90 000 personer. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at denne andelen var 2,7 pst. målt i perioden 2000-2002. Dette tilsvarer om lag 110 000 personer. Økningen må trolig sees i sammenheng med svekkede konjunkturer og stigende arbeidsledighet disse årene. I samme periode var det 6,6 pst. av befolkningen, eller om lag 260 000 personer, som hadde en inntekt under 60 pst. av medianinntekten, mot 6,8 pst., omlag 270 000 personer, i perioden 1997-1999. Denne delen av befolkningen antas å ha en forhøyet risiko for å havne i en situasjon med vedvarende lavinntekt og andre levekårsproblemer.

Fattigdom rammer ikke hele sosiale grupper, men enkeltpersoner med ulik bakgrunn og karakteristika. Enslige under 45 år er fortsatt sterkt overrepresentert blant personer med vedvarende lavinntekt sammenlignet med befolkningen som helhet. Det er fra perioden 1997-1999 til 2000-2002 registrert en svak økning i andelen med vedvarende lavinntekt blant familier med tre eller flere barn samt familier med små barn. Barnefamilier generelt er imidlertid underrepresentert i lavinntektsgruppen. Det er registrert en økning i arbeidstilknytningen og yrkesinntektene til enslige forsørgere fra 1996 til 2002, og gruppen er ikke lenger i vesentlig grad overrepresentert blant personer med vedvarende lavinntekt.

Innvandrere, og særlig ikke-vestlige innvandrere, er sterkt overrepresentert i gruppen med vedvarende lavinntekt sammenlignet med befolkningen som helhet, og andelen med vedvarende lavinntekt har økt fra perioden 1997-1999 til 2000-2002. Økningen må trolig ses i sammenheng med den økte arbeidsledigheten blant innvandrerbefolkningen.

Mange med vedvarende lavinntektsproblemer har gjennomgående svak tilknytning til arbeidsmarkedet og er i stor grad avhengige av offentlige stønader. De siste tallene fra SSB viser at en større andel av personer i hushold som mottar økonomisk sosialhjelp og bostøtte tilhører lavinntektsgruppen i perioden 2000-2002 sammenlignet med 1997-1999. Gjennom tiltaksplanen er det iverksatt tiltak for å styrke arbeidslivstilknytningen til personer som står helt eller delvis utenfor arbeidsmarkedet, samt tiltak og tjenester som er nødvendig for å komme i arbeid. Det er etablert nye plasser i arbeidsmarkedstiltak rettet mot langtidsmottakere av sosialhjelp og innvandrere og flyktninger. Satsingen er i 2004 utvidet med 400 plasser til totalt 1 641 plasser i 45 kommuner. I overkant av 6 400 personer har så langt vært omfattet av satsingen. Erfaringer viser at de kommunene som har oppnådd best resultater har lagt vekt på et tett og formalisert samarbeid mellom sosialtjenesten og Aetat lokalt, samt involvering og samarbeid med lokalt næringsliv, i tillegg til rask formidling til tiltak og aktiv bruk av vilkår i forbindelse med tildeling av økonomisk sosialhjelp. Ved utgangen av juni 2004 var 1 701 personer i arbeidsmarkedstiltak innenfor satsingen, 277 personer var på venteliste i påvente av plass, mens ytterligere 1 517 personer var henvist fra kommunene med behov for plass. En undersøkelse blant personer som har gjennomført arbeidsmarkedstiltak viser at i gjennomsnitt 46 pst. har fått arbeid og 9 pst. har startet opp egenfinansiert utdanning. Som et ledd i satsingen på arbeidsmarkedstiltak er det iverksatt utviklings- og kompetansetiltak i sosialtjenesten med vektlegging på kartlegging av hjelpebehov, utvikling og samordning av arbeidsrettede tiltak.

Det er innført en utvidet rett til overgangsstønad ved utdanning for enkelte grupper enslige forsørgere slik at disse skal kunne gjennomføre yrkesrettet utdanning.

Mange av de tyngste rusmiddelmisbrukerne lever i en situasjon preget av dårlige levekår. Antall personer i legemiddelassistert rehabilitering er økt, men det er fortsatt ventelister. Fire nye kommuner, totalt 35 kommuner, mottar i første halvår 2004 tilskudd til lavterskel helsetilbud.

Lav inntekt er en hovedårsak til dårlige og/eller ustabile boforhold. Boforholdene har for befolkningen som helhet stadig blitt bedre de siste tiårene. De fleste bor i dag i gode boliger i trygge bomiljøer. Det er imidlertid fortsatt ikke alle som har tilfredsstillende boforhold. En undersøkelse gjennomført av Byggforsk i desember 2003 anslår antall bostedsløse i Norge til 5 200. Dette er en nedgang på 1 000 personer i forhold til 1996. Kun 2 pst. av de bostedsløse er uten ordnet oppholdssted for neste natt. De fleste bor midlertidig på hospits eller annet døgnovernattingssted, hos slektninger eller venner, eller i behandlingsinstitusjon/fengsel uten å ha et sted å bo to måneder eller mindre før utskriving/løslatelse. Undersøkelsen viser også at 80-90 pst. av de bostedsløse har rusmiddelproblemer og/eller psykiske lidelser.

En kartlegging av tjenester til tidligere bostedsløse gjennomført av forskningsstiftelsen Fafo i 2003 viser at det er det er relativt stor oppmerksomhet omkring bostedsløshetsproblemet i kommunene. Undersøkelsen gir samtidig et inntrykk av en noe fragmentert og tilfeldig satsing. I de fleste kommuner samarbeider flere etater om arbeidet knyttet til bostedsløse. Om lag 50 pst. av kommunene har plassert det praktiske hovedansvaret for arbeidet overfor bostedsløse hos sosialtjenesten. Kommunene ser det som en stor utfordring å finne egnede boliger og tjenester til bostedsløse med rusmiddelproblemer. Behovet for økt kompetanse blant de ansatte i tjenestene vurderes som stort. Individuell oppfølging og støtte til de bostedsløse bør i følge kommunene forbedres.

Antall kommuner som mottar tilskudd til å styrke tjenestetilbudet overfor bostedsløse og rusmiddelmisbrukere som ledd i tiltaksplanen er så langt i 2004 utvidet fra 16 til 29. Om lag 650 personer har mottatt bistand som følge av tiltaket. De fleste mottar en kombinasjon av flere tiltak; økonomisk råd og veiledning, hjelp til bolig og praktisk hjelp knyttet til det å bo.

Forbedringer i bostøtteordningen har bidratt til at flere barnefamilier og husstander med lavinntektsproblemer i storbyene mottar bostøtte. Rammene for boligtilskuddet er utvidet.

Regjeringen har iverksatt økt innsats for å hindre at ungdom faller ut av videregående opplæring. Det er gitt tilskudd til 60 ungdomstiltak i storbyene, og til å øke kunnskapen om fattige barn og deres familier i kontakt med barneverntjenesten.

Flere tiltak er gjennomført for å styrke samarbeidet og frivillige organisasjoner rolle i fattigdomsarbeidet. Blant annet er det etablert et servicekontor for frivillige organisasjoner og selvhjelpsgrupper.

Det er behov for en fortsatt opptrapping av innsatsen for å forebygge og hjelpe personer ut av fattigdom.

Sosialtjenesten skal fremme økonomisk og sosial trygghet, forebygge sosiale problemer og bedre levevilkårene for vanskeligstilte. I samarbeid med andre instanser skal den arbeide for at mennesker med midlertidig behov for hjelp blir i stand til å fungere selvstendig i samfunns- og arbeidslivet. Sosialtjenesten skal gi opplysning, råd og veiledning som kan bidra til å løse eller forebygge sosiale problemer. Sosialtjenesten skal utrede hjelpebehovet i nært samarbeid med den enkelte bruker. Økonomisk sosialhjelp skal sikre et forsvarlig livsopphold for personer som ikke kan sørge for sitt livsopphold gjennom arbeid, trygdeytelser eller på annen måte. Sosialtjenesten skal arbeide for at den enkelte skal settes i stand til å forsørge seg selv. Det er ofte nødvendig med et sett av virkemidler og hjelpetiltak for at vedkommende skal kunne mestre og komme ut av en vanskelig livssituasjon. Sosialtjenesten rår ikke selv over alle nødvendige virkemidler, og må samarbeide med Aetat, trygdeetaten, helsetjenesten og andre etater.

Økonomisk stønad etter sosialtjenesteloven skal sikre at ingen står uten midler til livsopphold. Utgangspunktet er at hvert enkelt først skal utnytte egne muligheter til å forsørge seg selv. Økonomisk sosialhjelp utgjør således det nedre sikkerhetsnettet i velferdsordningene. Det er kommunene som har ansvaret for å tildele økonomisk sosialhjelp, og stønaden finansieres gjennom rammetilskuddet til kommunene.

FIG6-1.gif

Figur 6.1: Utgifter til økonomisk sosialhjelp (2002-kroner) og antall stønadsmottakere 1987-2002

Bruken av økonomisk sosialhjelp økte sterkt på 1980- og første del av 1990-tallet, og nådde toppen i 1994 med om lag 166 500 mottakere. I siste halvdel av 1990-tallet gikk antall sosialhjelpsmottakere ned, og antallet har siden 2000 flatet ut, med 128 800 registrerte mottakere i 2002. Andelen sosialhjelpsmottakere i befolkningen har ligget stabilt på i underkant av 3 pst. i de senere år. Tar man hensyn til at en del stønadsmottakere forsørger barn og ektefeller, var det i 2002 om lag 210 000 personer, eller 4,6 pst. av befolkningen, som levde i husholdninger som i løpet av året mottok sosialhjelp.

Utgiftene til økonomisk sosialhjelp var høyest i 1995 med 4,8 milliarder (2002-) kroner, og hadde deretter en nedgang til 4,1 milliarder kroner i 1998. I 2002 ble det utbetalt vel 4,6 milliarder kroner i økonomisk sosialhjelp, mot i underkant av 4,4 og 4,2 milliarder (2002-) kroner i hhv. 2001 og 2000. Dette tilsvarer en årlig økning på i underkant av 5 pst. i perioden 2000-2002. Økningen kan i hovedsak knyttes til at gjennomsnittlig stønad per mottaker har økt. Gjennomsnittlig stønadsbeløp var 35 800 kroner i 2002.

Foreløpige tall for 2003 tyder på en økning i antallet mottakere av og utgifter til økonomisk sosialhjelp. Departementet vil se nærmere på hva en eventuell økning skyldes.

Andelen enslige blant sosialhjelpsmottakerne er høy, 6 av 10 i 2002. Vel 20 300 enslige forsørgere og i underkant av 13 700 par med barn mottok sosialhjelp i 2002. Om lag 61 800 barn levde i husholdninger som mottok sosialhjelp dette året. Bruken av sosialhjelp er mest utbredt blant de yngre, og faller med økende alder. Opp mot 8 pst. av alle i aldersgruppen 20-24 år mottok sosialhjelp i 2002, mens denne andelen for personer 67 år og eldre var kun 0,7 pst.

Flertallet av sosialhjelpsmottakerne har liten eller ingen tilknytning til arbeidslivet. 15 pst. av mottakerne i 2002, om lag 19 300 personer, var i arbeid (heltid eller deltid). 6 900 (5 pst.) av mottakerne deltok i statlige arbeidsmarkedstiltak eller kommunale tiltak. I underkant av 8 800 (7 pst.) var under utdanning. Vel 37 000 (29 pst.) av sosialhjelpsmottakerne var registrert som arbeidssøkere. De øvrige om lag 56 000 personene (44 pst.) var verken i arbeid, deltok i arbeidsrettede tiltak, under utdanning eller var registrert som arbeidssøkere. Denne gruppen omfatter bl.a. uføre- og alderspensjonister og personer som mottar syke- og attføringspenger.

44 pst. av sosialhjelpsmottakerne hadde sosialhjelp som hovedinntektskilde i 2002. Det er betydelig sambruk av sosialhjelp og trygdeytelser. Halvparten av sosialhjelpsmottakerne i 2002, 65 000 personer, mottok en eller annen ytelse fra folketrygden. Om lag 46 900 personer (36 pst.). hadde trygd som hovedinntektskilde. I forhold til det totale omfanget som har trygd som livsoppholdsytelse, er imidlertid andelen som må supplere med sosialhjelp, relativt lav. En del personer mottar også sosialhjelp i påvente av behandling av søknad om trygd.

Gjennomsnittlig stønadstid i 2002 var om lag 5 måneder. Selv om sosialhjelpen er forutsatt å være en midlertidig ytelse, er det relativt mange sosialhjelpsmottakere som mottar stønad over lang tid. I 2002 fikk om lag 40 pst. sosialhjelp i seks måneder eller mer, mens 10 pst. mottok sosialhjelp gjennom hele året. Andelen mottakere i 2002 som mottok stønad året før var rundt 65 pst., mens det ble registrert 44 700 nye mottakere (35 pst.).

Langvarig bruk av sosialhjelp har sammenheng med problemer på andre levekårsområder som lav utdanning, marginal eller ingen tilknytning til arbeidslivet, og påfølgende inntektssvikt. Mange har i tillegg helse- og/eller sosiale problemer.



Mål og satsingsområder


Tiltaksplan mot fattigdom

Regjeringen la høsten 2002 fram St.meld. nr. 6 (2002-2003) Tiltaksplan mot fattigdom. De overordnede målene for regjeringens innsats mot fattigdom er at flest mulig i yrkesaktiv alder skal klare seg selv ved eget arbeid og at alle som i en kortere eller lengre tid ikke kan arbeide, sikres en trygd til å leve av.

Vedvarende lavinntekt og påfølgende levekårsproblemer er i stor grad knyttet til manglende eller liten tilknytning til arbeidslivet. Regjeringens hovedstrategi for å forebygge fattigdom og hjelpe personer ut av fattigdom er å gjøre flere i stand til å forsørge seg selv gjennom eget arbeid. Regjeringen viderefører i 2005 satsingen på tiltak for å styrke arbeidslivstilknytningen for personer som står helt eller delvis utenfor arbeidsmarkedet. Samtidig vektlegges en bedre målretting av velferdsordningene slik at tjenester og kontantytelser samlet bidrar til at den enkelte får den hjelp og oppfølging som er nødvendig for å komme i arbeid. Tiltaksplanen omfatter også tiltak for å forebygge sosial utstøting som har sammenheng med fattigdomsproblemer, særlig blant barn og unge. Flere av tiltakene er rettet mot de tyngste rusmiddelmisbrukerne. Innsatsen omfatter behandlings- og oppfølgingstilbud og øremerking av plasser i arbeidsmarkedstiltak for gruppen.

For 2002 ble det iverksatt tiltak mot fattigdom med en ramme på 310 mill. kroner. For 2003 ble det vedtatt tiltak mot fattigdom med en samlet ramme på 400 mill. kroner. I statsbudsjettet for 2004 ble det bevilget ytterligere 239 mill. kroner. I 2005 legges det opp til en ytterligere styrking av tiltakene mot fattigdom med 255 mill. kroner. Fattigdomssatsingen inkluderer også tiltak rettet mot de tyngste rusmiddelmisbrukerne. Med dette har regjeringen økt nivået på bevilgningene til fattigdomstiltak med 1,2 milliarder kroner i løpet av tiltaksplanperioden. Etter at samarbeidsregjeringen tiltrådte, kommer den samlede innsats opp i nær 3,2 milliarder kroner til ekstra tiltak mot fattigdom.

Følgende tiltak mot fattigdom er lagt inn hittil i planperioden og videreføres i 2005:



Økt satsing i 2005

Tiltakene i 2005 er dels en opptrapping av tiltak igangsatt tidligere år, dels foreslås enkelte nye tiltak. Tiltak i 2005-budsjettet beløper seg til 255 mill. kroner og er:



Arbeid



Arbeidsmarkedstiltak rettet mot langtidsmottakere av sosialhjelp, innvandrere og deltakere i legemiddelassistert rehabilitering (Arbeids- og sosialdepartementet 70 mill. kroner)

Satsingen på arbeidsmarkedstiltak rettet mot langtidsmottakere av sosialhjelp, ungdom og enslige forsørgere som mottar sosialhjelp, og innvandrere, ble igangsatt i 2003 og trappet opp i 2004. En stor andel av personene som har deltatt i tiltakene har kommet over i arbeid eller egenfinansiert utdanning. I 2004 ble det i tillegg satt av midler til arbeidsmarkedstiltak for deltakere i legemiddelassistert rehabilitering (LAR). Satsingene foreslås trappet opp i 2005.

Mange langtidsmottakere av sosialhjelp har behov for omfattende oppfølging for å komme i arbeid. Lange ledighetsperioder bidrar til å svekke arbeidsevnen og dermed til at arbeidssøkere støtes ut av arbeidsmarkedet. Det er derfor viktig med målrettet innsats med sikte på aktivisering og kvalifisering slik at arbeidsevnen opprettholdes. Det er særlig viktig med en innsats ovenfor unge med svake kvalifikasjoner og enslige forsørgere. Systematisk innsats overfor innvandrere vil kunne bidra til at disse arbeidssøkerne raskere kommer i ordinært arbeid. Forslaget omfatter etablering av tiltaksplasser knyttet til avklaring og integrering. En ramme på 70 mill. kroner vil gi rom for om lag 550 nye tiltaksplasser. Innretningen på de ulike arbeidsmarkedstiltakene bestemmes lokalt ut i fra behovet til de enkelte målgruppene.



Kvalifiseringsprogram for sosialhjelpsavhengige innvandrere (Kommunal- og regionaldepartementet 10 mill. kroner)

Det foreslås satt av 10 mill. kroner til igangsetting av prosjekter med utprøving av introduksjonsprogram for langtidsledige, sosialhjelpsavhengige innvandrere med lang botid i landet, etter samme modell som introduksjonsordningen for nyankomne innvandrere. Prosjektene foreslås i hovedsak lokalisert i storbyene. Målgruppen omfattes ikke av introduksjonsprogram for nyankomne innvandrere. Det vises til nærmere omtale i St. prp. nr. 1 (2004–2005) for Kommunal- og regionaldepartementet.



Stønad til barnetilsyn ved studier/arbeid i hjemmet (Arbeids- og sosialdepartementet 2 mill. kroner)

Målgruppen er enslige forsørgere som har behov for å arbeide eller studere i hjemmet mens barnet er i barnehage. I dag er det en forutsetning for stønad til barnetilsyn at studier og arbeid skjer utenfor hjemmet. Forslaget går ut på at enslige forsørgere kan få stønad til barnetilsyn mens de studerer eller arbeider hjemme. Det vises til nærmere omtale under kap. 2683, post 72.



Bedre oppfølging og tilrettelegging i opplæringen for ungdom med svak grunnskoleopplæring fra utlandet og kort botid i Norge (Utdannings- og forskningsdepartementet 8 mill. kroner)

Tiltaket skal sørge for et tilpasset opplæringstilbud til ungdom som kommer til Norge som tenåringer og skal følge opplæring på sitt alderstrinn etter kort botid i landet. En bedre oppfølging av målgruppen vil på sikt føre til at minoritetsspråklige med kort botid i Norge bedrer evnen til selvforsørgelse gjennom arbeid. Det vises til nærmere omtale i St. prp. nr. 1 (2004–2005) for Utdannings- og forskningsdepartementet.



Bedre oppfølging og tilrettelegging for språklige minoriteter med behov for særskilt tilrettelagt opplæring (Utdannings- og forskningsdepartementet 5 mill. kroner)

Tiltaket omfatter etablering av et nettverk for å øke kompetansen knyttet til språklige minoriteter med behov for særskilt tilrettelagt opplæring. Det skal utvikles observasjons- og kartleggingsmateriell, samt opplæringsmetoder knyttet til særskilt tilrettelagt opplæring for elever fra ulike språklige minoriteter med behov for slik opplæring. Det vises til nærmere omtale i St.prp. nr. 1 (2004–2005) for Utdannings- og forskningsdepartementet.



Aktivisering og arbeidstrening i regi av frivillige organisasjoner (Arbeids- og sosialdepartementet 10 mill. kroner)

Formålet med tiltaket er å prøve ut ulike modeller for aktivisering og arbeidstrening av personer med liten eller ingen tilknytning til arbeidsmarkedet i regi av frivillige organisasjoner. Målgruppen vil være personer som står svært langt fra arbeidsmarkedet, og som i mange henseender er sosialt ekskludert. Siktemålet med tiltaket vil for enkelte være rehabilitering, inkludering og økt livskvalitet. Andre vil kunne nyttiggjøre seg lavterskel tilbud om ar­beidstrening mv. med sikte på integrering i arbeidslivet. Det vises til omtale under kap. 621, post 70.



Målretting av velferdsordningene



Fjerne arealkravet i bostøtten for barnefamilier (Kommunal- og regionaldepartementet 40 mill. kroner)

Arealkravet i bostøtten innebærer at boligen skal være på over 40 kvm. Enkelte boliger er unntatt fra dette kravet i dag. I regjeringens boligmelding er det lagt opp til at arealkravet etter hvert skal fjernes for alle boliger. Som ledd i dette arbeidet foreslås det at arealkravet for barnefamilier fjernes i alle typer boliger (dvs. også private). Ved å fjerne arealkravet vil barnefamilier med lav inntekt som bor i boliger som er under 40 kvm kunne få bostøtte. Det vises til nærmere omtale i St.prp. nr. 1 (2004–2005) for Kommunal- og regionaldepartementet.



Styrking av behandlingstilbudet til rusmiddelmisbrukere (Helse- og omsorgsdepartementet 20 mill. kroner)

Det er et stort behov for nye behandlingsplasser innenfor legemiddelassistert rehabilitering (LAR). En styrking på 20 mill. kroner til LAR vil gi anslagsvis 200 nye plasser. Det vises til nærmere omtale i St.prp. nr. 1 (2004–2005) for Helse- og omsorgsdepartementet vedrørende tiltaksapparatet for rusmiddelmisbrukere.



Styrking av kommunenes innsats for rusmiddelmisbrukere (Helse- og omsorgsdepartementet 70 mill. kroner)

Det foreslås bevilget 70 mill. kroner til ulike tiltak for å styrke kommunenes innsats for rusmiddelmisbrukere, herunder samarbeid med frivillige organisasjoner. Sosial- og helsetjenesten i kommunene har ansvaret for oppfølging av pasienter som mottar tverrfaglig spesialisert behandling, herunder legemiddelassistert rehabilitering. Oppfølging med kontroll og individuelt tilpassede støttetiltak er nødvendig for at rehabiliteringen skal lykkes. De kommunale tjenestene er avgjørende for å få flere narkomane inn i legemiddelassistert rehabilitering og for å oppnå gode resultater av annen type spesialisert behandling i regi av helseforetakene. Det vises for øvrig til omtale i St.prp. nr. 1 (2004–2005) for Helse- og omsorgsdepartementet.



Styrking av oppfølgingstjenester i bolig for bostedsløse/rusmiddelmisbrukere (Arbeids- og sosialdepartementet 10 mill. kroner)

Regjeringen trapper i 2005 opp satsingen på oppfølgingstjenester i bolig for bostedsløse og rusmiddelmisbrukere i kommunene. Den kommunerettede tilskuddsordningen som ble etablert i 2003 styrkes ytterligere i 2005. Satsingen må ses i sammenheng med Regjeringens nasjonale strategi for å forebygge og bekjempe bostedsløshet, og skal bidra til å styrke kommunenes oppfølging av denne strategien. Det vises for øvrig til omtale under kap. 621, post 63.



Sosial inkludering



Ungdomstiltak i større bysamfunn (Barne- og familiedepartementet 10 mill. kroner)

Tiltaket innebærer en styrking av tilskuddsordningen ”Ungdomstiltak i større bysamfunn”. Midlene benyttes til ferie- og fritidsaktiviteter rettet mot barn og unge berørt av fattigdomsproblemer og til tiltak som bidrar til arbeidsmarkedstilknytning for unge med liten eller mangelfull utdanning. Det vises til nærmere omtale i St. prp. nr. 1 (2004 – 2005) for Barne- og familiedepartementet.



Sosialtjenesten

I regi av Sosial- og helsedirektoratet og fylkesmennene vil kompetanse- og opplæringstiltak overfor sosialtjenestens førstelinje videreføres og styrkes i 2005. Dette arbeidet vil omfatte hele sosialtjenestens arbeidsområde. Videre vil det iverksettes opplæring med vektlegging på kartlegging av hjelpebehov, utvikling og samordning av arbeidsrettede tiltak.

Sosial- og helsedirektoratet skal i samarbeid med Aetat Arbeidsdirektoratet, Rikstrygdeverket og fylkesmennene sørge for informasjon og kompetanseutvikling i forhold til sosialtjenestens rolle i en ny organisering av velferds- og arbeidstjenestene. Det skal legges vekt på å oppsummere og formidle erfaringer fra de lokale forsøkene med samordning av tjenestene mellom Aetat, trygdeetaten og sosialtjenesten.

Prosjekt bostedsløse, hvor syv av landets storbykommuner og fire frivillige organisasjoner har deltatt, avsluttes i 2004. Midlene videreføres og skal benyttes til videre satsing på tiltak for bostedsløse, for å realisere målene i den nasjonale strategien ”På vei til egen bolig”, jf. omtale i St.prp. nr. 1 (2004–2005) for Kommunal- og regionaldepartementet.

Samarbeidet mellom fylkesmannsembetene og Husbankens regionalkontorer om tiltak som kan bidra til økt kompetanse i kommunene i boligsosialt arbeid videreføres og styrkes i 2005.

Fylkesmennene skal i samarbeid med Sosial- og helsedirektoratet, tilrettelegge og sørge for opplæringstiltak for ansatte i kommunens sosial- og helsetjeneste som arbeider med tunge rusmiddelmisbrukere, bl.a. deltakere i legemiddelassistert rehabilitering (LAR).

Sosial- og helsedirektoratet skal i samarbeid med Barne- og familiedepartementet og fylkesmennene gjennomføre opplæringstiltak i økonomi- og gjeldsrådgivning overfor ansatte i sosialtjenesten.

2. Personer med nedsatt funksjonsevne

Tilstandsvurdering

Politikken for mennesker med nedsatt funksjonsevne skal fremme aktiv deltakelse og likestilling. Av situasjonsbeskrivelsen i St.meld. nr. 40 (2002–03) framgår det at det fremdeles er store utfordringer som gjenstår.

Forskjeller i levekår blant de som har nedsatt funksjonsevne er dels betinget av alder og type funksjonsnedsettelse. Det kan synes som om forskjellene mellom unge personer i gruppen og andre er små. Fra 40 års alder og oppover øker forskjellene. Sammenligninger av arbeidsmarkedssituasjonen for ulike grupper viser at sysselsettingen blant hørselshemmede er langt høyere enn blant synshemmede og bevegelseshemmede som sitter i rullestol. 67 pst. av hørselshemmede i alderen 16-66 år er sysselsatt, mot 23 pst. av de som sitter i rullestol.

Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at yrkesaktiviteten økte for personer med nedsatt funksjonsevne fra 2003 til 2004. Økningen i antall personer med nedsatt funksjonsevne som rapporterer å være i arbeid er på hele 36 000. Totalt var 46,3 pst. av personer med nedsatt funksjonsevne i yrkesaktivalder sysselsatt ved utgangen av 2. kvartal 2004. Dette er en lavere andel enn i befolkningen totalt.

Manglende tilgjengelighet er en av flere barrierer for at personer med nedsatt funksjonsevne kan komme i arbeid.

Regjeringen har iverksatt flere tiltak for å bedre tilgjengeligheten innenfor ulike sektorer. Foruten oppfølging av tiltak varslet i St.meld. nr. 40 (2002-2003), har regjeringen lagt fram flere sektorvise meldinger og planer som konkretiserer hvordan arbeidet med å fremme deltakelse og likestilling skal følges opp. Dette gjelder bl.a. St.meld. nr. 23 (2003–2004) Om boligpolitikken og St.meld. nr. 24 (2003-2004) Nasjonal transportplan 2006-2015. I august 2004 ble det lagt fram en egen tiltaksplan for å øke rekrutteringen av personer med nedsatt funksjonsevne til jobber i staten.

Effekten av disse tiltakene vil følges nøye. Det skal i 2004 etableres et eget dokumentasjonssenter, som skal samle informasjon og utvikle verktøy for å rapportere om situasjonen for personer med nedsatt funksjonsevne. Formålet er blant annet å sikre bedre informasjon om måloppnåelse og effektivitet i virkemiddelbruk.

I regi av Norges forskningsråd er det startet en tverrgående forskningsinnsats som skal belyse ulike sider ved det å ha nedsatt funksjonsevne. Dette skal bidra til å bygge opp stabile og kompetente forskningsmiljøer omkring forskning om denne gruppen.

Mange personer med nedsatt funksjonsevne har behov for tjenester for å kunne delta i arbeids- og samfunnsliv og leve et aktivt og selvstendig liv. Dette gjelder ikke minst barn med nedsatt funksjonsevne og deres familier. Forskning viser at foreldre til barn med nedsatt funksjonsevne ikke gjennomgående er misfornøyd med de tjenester de mottar, men at de må gjennom en tidkrevende prosess for å få hjelpen. I 2004 ble det påbegynt en 2-årig satsing med bl.a. konferanser, seminarer, informasjonstiltak og et eget opplæringsprogram rettet mot ledere og saksbehandlere i kommunene som yter tjenester til denne gruppen.



Mål og satsingsområder

Regjeringen vil i 2005 rette fokus på å få flere personer med nedsatt funksjonsevne i arbeid, bedre situasjonen til barn med nedsatt funksjonsevne og deres familier og bedre tilgjengeligheten i samfunnet. Utfordringene er mange og regjeringen ser behov for også å øke innsatsen på en rekke andre områder som har betydning for livssituasjonen og levekårene for personer med nedsatt funksjonsevne. Arbeids- og sosialdepartementet har det koordinerende ansvar for Regjeringens samlede politikk for personer med nedsatt funksjonsevne.

Regjeringens strategier i politikken for personer med nedsatt funksjonsevne er presentert i St.meld. nr. 40 (2002-2003):

I 2004 la Regjeringen inn en styrking av tiltak for personer med nedsatt funksjonsevne på nær 100 mill. kroner. Tiltakene videreføres og regjeringen følger opp med forslag til ytterligere styrking i 2005 på 85 mill. kroner. I tillegg kommer satsingen på flere tiltaksplasser for yrkeshemmede med 170 mill. kroner. Videre foreslår regjeringen en ordning hvor uførepensjon kan nyttes som tilskudd til arbeidsgivere som ansetter uførepensjonister.

I skatteopplegget foreslår regjeringen endringer i reglene for særfradrag for ekstrautgifter som skyldes funksjonsnedsettelser hos barn. Videre ønsker regjeringen å skjerme storbrukere av helsetjenester bedre og det foreslås at egenandelen for tak II settes ned fra kroner 4 500 til kroner 3 500 for 2005.

Mange personer med nedsatt funksjonsevne er avhengig av omfattende tjenester i sin hjemkommune. For at kommunene skal være bedre i stand til å tilby gode tjenester til ressurskrevende brukere er det innført en statlig kompensasjonsordning. For 2004 vil refusjon til kommunene utgjøre om lag 1,6 milliarder kroner. Dette er en økning på vel 300 mill. kroner fra 2004. For nærmere omtale se programkategori 10.26 på Helse og omsorgsdepartementets budsjett.

Brukermedvirkning står sentralt for å fremme økt deltakelse og likestilling. Arbeids- og sosialdepartementet tar sikte på å legge fram et høringsutkast om lovfesting av kommunale råd for funksjonshemmede i løpet av 2004. Departementet vil også støtte prosjekter som skal bidra til bedre tilgjengelighet ved valg og gjøre det mer attraktivt for de med nedsatt funksjonsevne å delta i politisk arbeid. Prosjektene vil rette seg mot valgene i 2005 og 2007.

Lovutvalget som utreder en styrking av det rettslige vernet mot diskriminering av funksjonshemmede, bl.a. spørsmålet om en egen lov, avslutter sitt arbeid våren 2005.



Nærmere omtale av nye tiltak:


Flere varig tilrettelagte arbeidsplasser (Arbeids- og sosialdepartementet 37 mill. kroner)

Det er behov for flere varig tilrettelagte arbeidsplasser (VTA). Regjeringen foreslår i underkant av 300 nye plasser. Flere av disse bør etableres innenfor ordinært arbeidsliv. VTA vil også i fremtiden være et viktig tiltak for arbeidssøkere som ikke kan få eller beholde ordinært arbeid. Det vises til nærmere omtale under programkategori 09.30 Arbeidsmarkedet



Flere tiltaksplasser for yrkeshemmede(Arbeids- og sosialdepartementet 170 mill. kroner)

Det er behov for flere tiltaksplasser for å få personer med nedsatt funksjonsevne i ordinært arbeid. Dette gjelder både i forhold til avklaring, kvalifisering og formidling. Regjeringen foreslår 900 nye tiltaksplasser for yrkeshemmede. Dette har en kostnad på 150 mill. kroner. I tillegg foreslås avsatt ytterligere 20 mill. kroner til 140 nye tiltaksplasser rettet mot personer med psykiske lidelser. Det vises til nærmere omtale under programkategori 09.30 Arbeidsmarked.



Lønnstilskudd for uføretrygdede (Arbeids- og sosialdepartementet 20 mill. kroner)

Regjeringen vil legge til rette for at flere uførepensjonister kan få kontakt med arbeidslivet. Det vil derfor etableres en ordning hvor uførepensjonen i inntil tre år kan nyttes som tilskudd til arbeidsgivere som ansetter uførepensjonister. Tiltaket gjennomføres som en forsøksordning, jf. omtale under programkategori 09.30 Arbeidsmarked.



Økt satsing på ordningen med funksjonsassistent i arbeidslivet (Arbeids- og sosialdepartementet 6 mill. kroner)

Det har siden 1997 blitt gjennomført en ordning med egen assistent på jobben for personer med omfattende fysiske funksjonsnedsettelser. For å få flere personer med omfattende funksjonsnedsettelser i arbeid, foreslås ytterligere 6 mill. kroner til ordningen fra 2005. Ordningen vil fra 2005 bli administrativt underlagt Rikstrygdeverket. For nærmere omtale, se kap. 2600, post 01.



Tiltaksplan for å rekruttere til statlig sektor (Moderniseringsdepartementet 3 mill. kroner)

For å følge opp tiltaksplanen for å rekruttere flere personer med nedsatt funksjonsevne til statlig sektor (2004–2006) foreslås avsatt 3 mill. kroner årlig til dette formålet. Regjeringen har som mål at 5 pst. av alle nytilsatte i statlig sektor de neste to årene skal være personer med nedsatt funksjonsevne. Det vises til nærmere omtale i St.prp. nr. 1 (2004–2005) for Moderniseringsdepartementet.



Styrking av habiliteringstilbudet til barn med nedsatt funksjonsevne (Helse- og omsorgsdepartementet 10 mill. kroner)

Midlene skal anvendes til å utvikle barnehabiliteringstjenesten innenfor spesialisthelsetjenesten både faglig og når det gjelder kapasitet. Utvikling av metoder for trening/intensiv habilitering gjennom regionale prosjekter er en viktig oppgave. Et sentralt tiltak er utvikling av en nasjonal veiledningsinstans. Det vises til nærmere omtale i St.prp. nr. 1 (2004–2005) for Helse- og omsorgsdepartementet.



«Familieprosjektet» rettet mot familier med barn med nedsatt funksjonsevne (Arbeids- og sosialdepartementet 4 mill. kroner)

Med utgangspunkt i den infrastruktur som er etablert gjennom lærings- og mestringssentrene skal et nytt «familieprosjekt» igangsettes rettet mot familier med barn med nedsatt funksjonsevne. Formålet er å bidra til at denne gruppen får bedre informasjon om barnets diagnose og funksjonsnedsettelse, om tjenestetilbudet, om rettigheter og at det skapes muligheter for å møte andre i samme situasjon. Tiltaket bygger videre på et prosjekt avsluttet i mars 2004. Prosjektansvaret legges til Nasjonalt kompetansesenter for læring og mestring ved kronisk sykdom ved Aker universitetssykehus. Det vises til nærmere omtale under kap. 621, post 21.



Samlivsveiledning til foreldre med barn med nedsatt funksjonsevne (Barne- og familiedepartementet 3 mill. kroner)

Prosjektet «Hva med oss?» er et landsomfattende tilbud om samlivsveiledning til foreldre med barn med nedsatt funksjonsevne. Prosjektet avsluttes i 2004, men selve tiltaket videreføres og styrkes i 2005. Målet er at alle foreldre med barn med nedsatt funksjonsevne skal få et tilbud om samlivsveiledning. Det vises til nærmere omtale i St.prp. nr. 1 (2004–2005) for Barne- og familiedepartementet.



Home-start (Barne- og familiedepartementet 2 mill. kroner)

Støtten til nasjonal samordning og oppfølging av Home-Start Familiekontakten Norge videreføres. Dette omfatter et forebyggende tiltak for familier med små barn som er i en vanskelig livssituasjon og tiltak med vekt på samarbeid og dialog med familiene og nærmiljøet. Det vises til nærmere omtale i St.prp. nr. 1 (2004–2005) for Barne- og familiedepartementet.



Dokumentasjonssenteret (Arbeids- og sosialdepartementet 2 mill. kroner)

Det er behov for å øke tilskuddet til drift av et nasjonalt dokumentasjonssenter som skal samle inn informasjon og utvikle verktøy for å rapportere om utviklingen når det gjelder situasjonen for personer med nedsatt funksjonsevne. Det vises til nærmere omtale under kap. 621, post 21.



Regjeringens handlingsplan for universell utforming (Miljøverndepartementet 15 mill. kroner)

Ved behandlingen av St.meld. nr. 40 (2003-2004) ba Stortinget om at det utarbeides en egen handlingsplan med tidsfastsatte tiltak for økt tilgjengelighet til transport, bygg, informasjon og andre viktige samfunnsområder. Regjeringen vil i løpet av høsten 2004 presentere en egen handlingsplan for universell utforming (2004-2009) som utdyper strategier og redegjør for et bredt spekter av tidsfastsatte tiltak som skal fremme økt tilgjengelighet. Den tar utgangspunkt i at det hver dag planlegges og fattes beslutninger som påvirker utviklingen av samfunnet knyttet til utforming av bygninger, utemiljø, produkter og tjenester. Konsekvensene av de valg som foretas er store for denne gruppen. Mange opplever å bli funksjonshemmet på grunn av de løsninger som velges. For å nå resultater kreves et målbevisst og systematisk arbeid over tid, med økt bevisstgjøring og bred mobilisering på alle samfunnsområder og forvaltningsnivåer. Sektoransvarsprinsippet står sentralt i gjennomføring av handlingsplanen.

De fleste av tiltakene i handlingsplanen finansieres av berørte sektordepartementer. En oversikt over disse tiltakene og finansiering presenteres i handlingsplanen. I tillegg er det avsatt midler til en sentral stimuleringspott for blant annet å gjennomføre sektorovergipende tiltak som å spre informasjon og øke kompetansen hos designere, arkitekter og andre planleggere gjennom et bedre etter- og videreutdanningstilbud. Midler avsatt til dette formål i 2005 styrkes med 15 mill. kroner. Viktige innsatsområder i handlingsplanen for 2005 er tiltak for å fremme økt tilgjengelighet til bygg, anlegg og uteliv samt transport.

For nærmere omtale av handlingsplanen vises det til St.prp. nr. 1 (2004–2005) for de enkelte departementene og omtale under kap. 1400, post 80 for Miljøverndepartementet.



Leser søker bok (Kultur- og kirkedepartementet 3 mill. kroner)

Det finnes ca. 90 000 mennesker som ikke kan eller har store problemer med å lese en vanlig bok. Mange mennesker med nedsatt funksjonsevne trenger spesielt tilrettelagte bøker får å kunne få tilgang til en bok. Departementet ønsker å bidra til at det etableres mer trygge rammer rundt prosjektet «Leser søker bok». Prosjektet er organisert som en forening med 19 medlemsorganisasjoner som representerer alle ledd i produksjonskjeden av litteratur, samt formidlere og brukere. Prosjektet tar sikte på å bygge opp formidlingskanaler i samarbeid med bibliotek og andre. Det vises til nærmere omtale i St.prp. nr. 1 (2004–2005) for Kultur- og kirkedepartementet.



Barn med nedsatt funksjonsevne

Det vil bli utarbeidet en samlet strategi for å bedre tilbudet til barn med nedsatt funksjonsevne og deres familier. Strategien vil bygge videre på tiltak som er igangsatt bl.a.:



Andre saker

Mange barn med nedsatt funksjonsevne og deres familier kan ha store utgifter til pleie- og omsorg, medisiner mv. For å lette situasjonen for denne gruppen har Regjeringen fra 2005 foreslått at foreldre med barn med nedsatt funksjonsevne under 18 år skal få særfradrag fra første krone for dokumenterte ekstrautgifter som skyldes funksjonsnedsettelsen og som ikke dekkes på annet måte. Det betyr at denne gruppen ikke omfattes lenger av minstebeløpet på 9180 kroner for å få fradrag.

Regjeringen ønsker å bedre skjerme storbrukere av helsetjenester og det foreslås at egenandelen for tak II settes ned fra 4 500 til 3 500 kroner for 2005.

3. Rus

Tilstandsvurdering

Alkohol- og narkotikapolitikken er sektorovergripende og krever samarbeid på tvers av departements- og etatsgrenser. Arbeids- og sosialdepartementet skal ha et særskilt ansvar for å koordinere den rusmiddelpolitiske innsatsen. Dette ansvaret skal følges opp i tett samarbeid med berørte departementer og etater.

Statens institutt for rusmiddelforskning, AS Vinmonopolet, Sosial- og helsedirektoratet og de regionale kompetansesentrene for rusmiddelspørsmål har sentrale oppgaver på det rusmiddelpolitiske området. Det legges vekt på god kontakt og samarbeid dem i mellom.



Bruk av rusmidler

Siden 1994 har totalomsetningen av alkohol i Norge igjen vist en økende tendens. I 1993 var den på 4,55 liter pr. innbygger 15 år og over, og i 2003 på 6,03 liter. Ølkonsumet har vært relativt konstant, mens vinforbruket øker. Den flerårige nedgangen i brennevinsforbruket er stanset opp. Det er for tidlig å si noe sikkert om «rusbrusen» bidrar til å øke det samlede alkoholforbruket blant ungdom, eller i hvilken grad «rusbrus» vil erstatte noen av de andre drikkevarene.

Det blir stadig færre avholdende i Norge, noe som etter 1970 først og fremst skyldes nedgangen i andelen kvinner som ikke drikker. Utviklingen er tilsvarende i ungdomsgruppen. Mens det i 1956 var 31 pst. av ungdom i alderen 18–20 år som ikke drakk alkohol, var tilsvarende andel i 1999 bare 7 pst. Debutalderen er lavest for øl og omtrent like høy for vin og brennevin. Debutalderen synes å ha gått noe ned de senere årene.

FIG6-2.gif

Figur 6.2: Årlig omsetning av alkohol i Norge pr. innbygger 15 år og over, målt i ren liter alkohol pr. person totalt og ulike alkoholsorter

Kilde:SIRUS/SSB

Det er høy oppslutning i befolkningen om alkoholfrie soner som i trafikken, arbeidslivet, under graviditet og i samvær med barn. Det er imidlertid en nedgang i oppslutningen om ikke å drikke alkohol på idrettsarrangementer og når man er passasjer i småbåt. Oppslutningen om aldersgrensene for kjøp av alkohol er fortsatt høy.

Alkoholavgifter som alkoholpolitisk virkemiddel er under press. Erfaringene fra Finland bekrefter at det er en sammenheng mellom omfattende avgiftsnedsettelser på den ene siden, og økt forbruk og økt skadeomfang på den annen.

Det synes ikke å være store endringer i bruken av illegale stoffer. Det er mindre forskjeller enn før mellom andelen unge på landsbasis og i Oslo som oppgir å ha brukt ulike narkotiske stoffer. Andelen på landsbasis, som oppgir at de har brukt cannabis noen gang og i løpet av de siste seks månedene, har vært henholdsvis omkring 15–17 pst. og 8–10 pst. de siste tre årene. De tilsvarende andelene for unge i Oslo har vært omkring 25–28 pst. og 7–12 pst. Når det gjelder bruken av andre stoffer har det stort sett vært en utflating de siste par årene.

FIG6-3.gif

Figur 6.3: Prosentandel av ungdom i alderen 15-20 år i Norge som noen gang har brukt forskjellige ­narkotiske stoffer, 1986 – 2003

Kilde:Sirus

Det er fortsatt bred oppslutning om at bruk av narkotika skal være straffbart, og det er siden 1998 en nedgang i andelen unge i alderen 15–20 år som mener at cannabis burde selges fritt eller at de ville prøve stoffet dersom det var lovlig. Antallet aktive injiserende rusmiddelmisbrukere anslås å være 11 000–15 000. Antallet narkotikarelaterte dødsfall (overdosedødsfall) ble nesten halvert fra 2001 til 2003 (338 dødsfall i 2001 mot 172 i 2003). Til sammenligning ble det i 2001 registrert 378 alkoholrelaterte dødsfall og i 2002 424.

Arbeids- og sosialministeren la i juli 2004 fram den første årlige redegjørelsen om rusmiddelsituasjonen. Den beskriver status på rusmiddelfeltet og redegjør for prioriterte oppgaver i 2003-2004.



Mål og satsingsområder


Handlingsplan mot rusmiddelproblemer

Regjeringens handlingsplan mot rusmiddelproblemer (2003-2005) har «frihet fra rusmiddelproblemer» som visjon. Planen beskriver mål, strategier og virkemidler.

Hovedmålet for rusmiddelpolitikken er å oppnå en reduksjon i rusmiddelbruk og en betydelig reduksjon i de sosiale og helsemessige skadene som følger av rusmiddelmisbruk. Regjeringen har lagt opp til et langsiktig, målrettet arbeid for å redusere rusmiddelproblemene. Det kreves økt engasjement og bedre koordinering og styring av ressursene. Regjeringens mål skal nås gjennom et strategisk arbeid med tiltak som regulerer tilbudet av – og påvirker etterspørselen etter – rusmidler, og gjennom behandling og skadereduserende tiltak. Målet med rusreformen har vært en generell styrking av behandlingstilbudet, bl.a. helsetjenestetilbudet til rusmiddelmisbrukere. Det vises til omtale i Helse- og omsorgsdepartementets budsjettproposisjon.

På det forebyggende området er det viktig å styrke oppslutningen om de alkoholpolitiske, tilgjengelighetsbegrensende tiltakene som kommunene rår over, og å ha særskilt oppmerksomhet rettet mot barn og unge som utsettes for alkohol- og/eller narkotikamisbruk.

Det er lagt opp til en bred virkemiddelstrategi over tid. De særskilte innsatsområdene omtales i de forskjellige departementenes budsjettproposisjoner. For Arbeids- og sosialdepartementet gjelder det følgende områder:



Bedre forebyggende arbeid på kommunenivå

Det er i 2004 satt i gang et forskningsbasert prøveprosjekt i 9 kommuner (Haugesund, Narvik, Os i Hordaland, Nesodden, Larvik, Hareid, Sande, Herøy og Ulstein) for å utvikle målrettede og bedre samordnede forebyggende innsatser på kommunalt nivå. Prøveprosjektet er treårig. Det skal fremskaffe relevante lokale data og bidra til en bredt samordnet tiltaksutvikling.

Prosjektet styres sentralt av Sosial- og helsedirektoratet i tett samarbeid med de regionale kompetansesentrene for rusmiddelspørsmål.

Hovedinnsatsen blir rettet mot fem arenaer: hjem, barnehage, skole, arbeidsliv og fritid. Sentrale mål er:



Styrket internasjonalt samarbeid

Regjeringen har tatt initiativ til å sette alkoholspørsmål høyere på dagsordenen, både i regional og i global sammenheng. De nordiske sosial- og helseministrene vil i løpet av kort tid utforme et helhetlig opplegg for en felles nordisk holdning til alkoholpolitiske spørsmål i internasjonale fora. Dokumentet skal munne ut i konkrete målsettinger og anbefalinger i forhold til arbeidet inn mot EU/EØS og WHO. Konklusjonene skal legges fram på det nordiske statsministermøtet i november 2004.

I en resolusjon om helsefremmende arbeid med særlig vekt på å redusere risikofaktorer, vedtatt av Helseforsamlingen i WHO i mai 2004, ble alkohol løftet fram særskilt.

Gjennom deltakelse i regionale og internasjonale fora satser Regjeringen på å motarbeide de internasjonale tendensene til liberalisering av narkotikapolitikken. Støtte til innsats for å styrke den internasjonale kontrollen med ulovlig produksjon av og handel med narkotika prioriteres. Det vises til omtale i Utenriksdepartementets budsjettproposisjon.



Holdningskampanje

Den økende alkoholbruken i samfunnet generelt og ungdomsgruppene spesielt krever ekstraordinær innsats. Som ledd i Handlingsplan mot rusmiddelproblemer settes det høsten 2004 i gang en holdningskampanje mot alkohol rettet både mot befolkningen generelt og mot ungdomsgruppene. Kampanjen skal styrke bevisstheten og kunnskapene om alkohol og skader, og øke kunnskapene om drikkemønstre og alkoholkultur. Sosial- og helsedirektoratet har hovedansvaret for gjennomføringen av kampanjen. Det er inngått et nært samarbeid med de regionale kompetansesentrene for rusmiddelspørsmål, SIRUS og andre kunnskapsmiljøer. Det foreslås bevilget 10 mill. kroner til økt informasjonsvirksomhet i 2005. Gjennomføringen vil skje i nært samarbeid med frivillig sektor.



Andre tiltak

Tilskudd til den landsdekkende RUStelefonen, som er et samarbeidstiltak mellom Sosial- og helsedirektoratet og Oslo kommune, vil bli videreført. Arbeidet med å utvikle en nasjonal strategi for rusmiddelundervisning i skolen skal gjennomføres i nært samarbeid med kompetansesentrene for rusmiddelspørsmål og Utdanningsdirektoratet i 2005.



Økt kunnskapsproduksjon

Forsøksprosjektet med bedre forebyggende arbeid på kommunenivå og forsøk med sprøyterom og holdningskampanjen vil bli evaluert av Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS). Den rusmiddelrelaterte, samfunnsvitenskapelige forskningen er styrket bl.a. ved tilskudd til Senter for studier av problematferd og innovativ praksis ved Universitetet i Oslo. Forskerkommisjonen oppsummerte kunnskapsstatus på rusmiddelfeltet i NOU 2003:4. Departementet prioriterer sin FoU virksomhet bl.a. på grunnlag av kommisjonens vurderinger.

4. Seniorbefolkningen

Regjeringen har fokus på seniorpolitikk og hvilke utfordringer og ressurser som er knyttet til seniorbefolkningen. Hovedmål for Regjeringen er å styrke seniorbefolkningens deltakelse i arbeidsliv og samfunn og utforme en framtidig politikk som bl.a. er tilpasset endringer i denne gruppens helsesituasjon, ressurser og livsstil. Seniorpolitikken må også omfatte den økende andel av innvandrere i befolkningen. Etter oppdrag fra departementet vil Statens seniorråd i løpet av juni 2005 legge fram en utredning om deres vurdering av en moderne seniorpolitikk. Utredningen vil fokusere på barrierer som hindrer eldre mennesker i å delta aktivt i samfunnet. Den skal blant annet omhandle eldres situasjon i arbeidslivet, boligforhold, deltakelse i politiske beslutningsprosesser og kulturliv. Det vises i denne forbindelse også til St.prp. nr. 1 (2004–2005) for Helse- og omsorgsdepartementet hvor det framgår at Regjeringen i løpet av 2005 vil fremme en Stortingsmelding om pleie- og omsorgstjenester i en aldrende befolkning.

5. Ny arbeids- og velferdsforvaltning

Regjeringens hovedmål i arbeids- og velferdspolitikken er et inkluderende arbeidsliv. For Regjeringen vil en ny organisering av arbeids- og velferdsforvaltningen være en viktig del av en helhetlig tilnærming i politikkutformingen innenfor dette området, der inkluderende arbeidsliv, brukerretting, insentiver til arbeid og fattigdomsbekjempelse står i sentrum. Regjeringen legger vekt på at brukerne møter en samordnet forvaltning med en helhetlig tilnærming til brukerne. En sterkere samordning av arbeidslivs- og velferdspolitikken skal bidra til økt motivasjon til å søke arbeid og samtidig sikre trygghet for at ytelser ikke faller bort i kortere eller lengre tid. Økt samordning skal gjøre det enklere å utvikle modeller og tiltak for å forsterke arbeidet med å inkludere yrkeshemmede i arbeidslivet. Regjeringen legger også vekt på at kommunene må ha en viktig rolle på dette feltet. Etableringen av det nye Arbeids- og sosialdepartementet understreker regjeringens siktemål om å utforme en mer helhetlig politikk for arbeidsmarked, arbeidsliv og levekår, arbeidsrettede ytelser, sosiale stønader og pensjoner.

Regjeringen satte i august 2003 ned et hurtigarbeidende offentlig utvalg ledet av professor Jørn Rattsø for å utrede samordning av Aetat, trygdeetaten og sosialtjenesten. 29. juni 2004 la utvalget fram sin rapport NOU 2004: 13 En ny arbeids- og velferdsforvaltning. Utvalget hadde en referansegruppe med bred representasjon fra brukerorganisasjoner og arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner. Utvalget anbefaler å opprette en statlig etat for arbeid og inntekt som samler ansvar for tjenester og ytelser knyttet til arbeids og redusert arbeidsevne, og en statlig etat for pensjoner, familieytelser og helserefusjoner. Utvalget foreslår at kommunene beholder ansvaret for sosialhjelpen, men at det samtidig vurderes å innføre en statlig stønad for arbeidssøkere uten dagpengerettigheter. Det anbefales å opprette en felles førstelinje i samarbeid mellom stat og kommune. Rapporten er sendt på bred høring med frist 1. november 2004. Med bakgrunn i høringsrunden vil regjeringen fremme saken for Stortinget våren 2005.

Parallelt med Regjeringens arbeid med et framlegg til Stortinget pågår det andre aktiviteter som støtter opp om regjeringens arbeid på dette feltet. Det er blant annet etablert lokale forsøk i 17 kommuner, der ulike modeller for samarbeid mellom Aetat, trygdeetaten og kommunale sosialtjenester blir prøvd ut. I arbeidsrapport nr. 9 2004 fra Telemarksforsking gis det en status og foreløpige betraktninger om erfaringer fra forsøkene. Et prosjekt har utredet forslag til en kortsiktig IKT-strategi for en samordnet forvaltning. Forsøkene og øvrige aktiviteter har gitt innspill til utvalgets arbeid og skal gi underlag både for regjeringens tilbakemelding til Stortinget, for Stortingets behandling av saken, og for iverksetting av en ny reform.

6. Internasjonalt arbeid

EØS/EU

Kontakt og samarbeid med EU anses som nyttig fordi EUs politikk både gjennom EØS-avtalen og på andre måter påvirker utviklingen i Norge. Samarbeidet i ulike organer gir mulighet for å delta i debatter for å påvirke både politikk- og regelverksutforming og høste erfaringer fra EU-landenes arbeid på hele arbeidslivs- og sosialpolitikkområdet. Departementet deltar derfor aktivt i rekke arbeids- og ekspertgrupper i regi av EU-kommisjonen for å kunne bidra til påvirkning av senere EU-regulering på arbeidslivs- og sosialpolitikkfeltet.

Norge deltar også i EUs handlingsprogram mot diskriminering på grunnlag av etnisk opprinnelse, religion eller tro, funksjonsnedsettelse, alder og seksuell legning som ble innlemmet i EØS-avtalen fra 1. januar 2004. Programmets arbeid retter seg særlig mot diskriminering i arbeidslivet og er derfor relevant både for gjennomføring av IA-avtalen og arbeidet mot mobbing.

Norge deltar videre i EUs handlingsprogram for å fremme samarbeid mellom medlemsstatene til bekjempelse av sosial utstøtning (2002 – 2006). Programmet omfatter sysselsettings- og sosialpolitiske målsetninger og virkemidler.

Norge deltar i EUs Narkotikaovervåkingssenter (EMCDDA) i Lisboa, i EUs Folkehelseprogram som bl.a. omhandler rusmiddelproblemer, og i Europakommisjonens rådgivende embetsmannsgruppe for spørsmål som gjelder funksjonshemmede. Det arbeids også med å få Norge med som formell observatør i EUs byrå i Lisboa for helse og sikkerhet på arbeidsplassen.

Det europeiske året for funksjonshemmede 2003 følges nå opp av EU-kommisjonen med en egen handlingsplan for personer med nedsatt funksjonsevne. Norge deltar i dette arbeidet som observatør i EU-kommisjonens komité for spørsmål som gjelder personer med nedsatt funksjonsevne.



FN

Arbeids- og sosialdepartementets engasjement konsentreres rundt FNs Sosialkommisjon og FNs Narkotikakommisjon (CND), hvor Norge ble medlem fra 1. januar 2004 for en 4 års periode.

Norge er medlem av Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO), som er en sentral særorganisasjon i FN-systemet. ILO behandler spørsmål av betydning for arbeidslivet, bl.a. om organisasjonsfrihet, tvangsarbeid, barnearbeid, diskriminering, sikkerhet og helse og sosiale spørsmål.



Europarådet

Arbeids- og sosialdepartementet yter tilskudd til utvikling av det internasjonale samarbeidet på det sosiale området i Europarådet. Departementet representerer Norge i Europarådets komite for Sosial samhørighet. Norge er fullt medlem av delavtalen på det sosiale- og helsemessige område, og deltar i komiteen for integrering og rehabilitering av personer med funksjonshemninger og i komiteen for sosial samhørighet.

Som en del av Norges formannskap i Europarådet skal det, høsten 2004, arrangeres en konferanse i Strasbourg om FN-konvensjonen om funksjonshemmedes menneskerettigheter og om Europarådets kommende handlingsplan overfor personer med nedsatt funksjonsevne.



Nordisk samarbeid

Arbeids- og sosialdepartementet er bl.a. ansvarlig for Ministerrådet for arbeidslivssaker, Ministerrådet for helse- og sosiale spørsmål og Ministerrådet for narkotikaspørsmål, med tilhørende embetsmannskomiteer og undergrupper.

Kap. 0620 Utredningsvirksomhet, forskning m.m.

 

 

 

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2003

Saldert budsjett 2004

Forslag 2005

21

Spesielle driftsutgifter

63 295

58 420

83 900

50

Norges forskningsråd

49 100

53 380

88 400

60

Prøveløslatelse , kan overføres

47 694

 

 

 

Sum kap 0620

160 089

111 800

172 300


Kapittel 620 omfatter bevilgninger som forvaltes av Sosialdepartementet.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen dekker bl.a. utgifter til utredningsvirksomhet, informasjonsvirksomhet, ekspertgrupper, utvalg, forskning, herunder 12 trygde­forskerstillinger, for hele departementets politikkportefølje.

Departementets utgifter til nordisk og øvrig internasjonalt arbeid dekkes over denne posten.

Prosjektkostnader knyttet til samordning av Aetat, trygdeetaten og sosialtjenesten dekkes over denne posten.



Bevilgningsforslag 2005

Bevilgningen foreslås forhøyet med nærmere 25,5 mill. kroner. Årsaken er at vel 8,8 mill. kroner foreslås overført til Helse- og omsorgsdepartementets budsjett og at vel 33,5 mill. kroner foreslås overført fra Arbeids- og administrasjonsdepartementets budsjett som følge av endret oppgavefordeling mellom det nyopprettede Arbeids- og sosialdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Moderniseringsdepartementet.

I alt foreslås det bevilget 83,9 mill. kroner for 2005.

Post 50 Norges forskningsråd

Forskning i regi av Norges forskningsråd er et viktig bidrag til kunnskapsgrunnlaget for nasjonale forvaltningsoppgaver, beslutninger i politikkutforming og utvikling av prioriterte fagfelt. Forslag til bevilgning er på 88,4 mill. kroner. Bevilgningen skal dekke igangsatte forskningsprogrammer og andre langsiktige satsinger knyttet til Arbeids- og sosialdepartementets programkategorier, samt tilskudd til forskningsinstitutter. Midlene administreres av Norges forskningsråd.

Forskningsprogrammene har normalt en varighet på 4-5 år og gjennomføres i tråd med vedtatte programplaner. Departementet har representanter i de aktuelle programstyrene.

Det mottas årsrapport fra Norges forskningsråd.

I tillegg til forskningsprogrammer går bevilgningen fra departementet til enkelte strategiske satsinger. Det ble i 2004 iverksatt en tverrgående forskning knyttet til personer med nedsatt funksjonsevne. Det er også i samarbeid med Nærings- og handelsdepartementet igangsatt en ny fireårig satsing knyttet til personer med nedsatt funksjonsevne og ny teknologi (IT Funk). IT Funk skal bidra til økt tilgjengelighet til informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) for personer med nedsatt funksjonsevne ved at IKT-baserte produkter og tjenester som utvikles og introduseres i det allmenne marked skal kunne brukes av alle. Prosjektet skal etter planen avsluttes i 2006.

Bevilgningen fra Arbeids- og sosialdepartementet går til følgende programmer:



Program for Velferdsforskning

Velferdsprogrammet (2004-2008) skal videreføre og videreutvikle forskning om velferdssamfunnet. Forskningen skal øke innsikten om sammenhengene mellom økonomiens funksjonsmåte og de velferdspolitiske virkemidlene. Programmets prioriteringer er forholdet mellom velferdsordninger, husholdninger og andre økonomiske aktører og arbeidsmarkedet samt kartlegging av betingelser for en effektiv og treffsikker tjenesteyting.



Program for arbeidslivsforskning

Program for arbeidslivsforskning (2002–2011) har som mål å bidra med vesentlig ny innsikt om viktige utviklingstrekk i arbeidslivet med særlig vekt på forhold og prosesser som påvirker den enkeltes deltakelse, utvikling, nærvær og fravær i arbeidslivet. Det legges spesiell vekt på forskning innenfor;

og hvordan disse faktorene hver for seg eller i samspill virker inn på inkludering og utstøting fra arbeidslivet.



Arbeid og helse

Programmet avsluttes i 2005. Målet med programmet er å skape grunnlag som kan bidra til å fremme helsetilstanden til arbeidstakere i norske virksomheter, bl.a. gjennom avklaring av årsaker og mekanismer for arbeidsrelaterte helseplager og studier av virkningen av forebyggende tiltak. Det prioriteres bl.a. å gjennomføre en prospektiv, longitudinell undersøkelse på temaet «den nye arbeidsplassen: arbeid, helse og deltakelse i arbeidslivet».



Helse og samfunn

Programmet Helse og samfunn (2001–2005) skal bidra til å bygge opp og spre kunnskap om samfunnsmessige forhold som påvirker sykdom og helse. Programmet vektlegger forskning på rusmiddelbruk, sosial ulikhet i helse, opplevelse og vurdering av helse, sykdom og forebyggende helsearbeid, kulturelle perspektiver knyttet til helse og sykdom samt ivaretakelse av egen helse. Det tas sikte på å styrke innsats og kompetanse bl.a. gjennom støtte til oppbygging av forskningsmiljøer.



Helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten

HMS i petroleumsvirksomheten, perioden 2002-2006, skal sikre at næringen også i fremtiden skal være en foregangsnæring når det gjelder å sette høyeste HMS-standard på alle nivå i virksomheten. En konsekvens av dette vil være at «kontinuerlig forbedring» og «føre var» legges som bærende prinsipper for alt fremtidig utviklings- og effektiviseringsarbeide både av teknologisk, operasjonelt og organisatorisk karakter. Forskningen vil i særlig grad rettes inn mot sikkerhet og arbeidsmiljø. Høyeste prioritet vil bli gitt til forskning som vil bidra til å:



Forskningsinstitutter

Arbeidsforskningsinstituttet: Arbeidsforskningsinstituttet AS driver tverrfaglig handlings- og brukerrettet forskning. Forskningen skal være forankret i behovet i norsk arbeidsliv. Instituttet påtar seg oppdrag fra organisasjoner, bedrifter og offentlige etater/institusjoner. Forskningen er knyttet til følgende tema: bedriftsutvikling, arbeidsmiljø, arbeid og læring, kvalitet og organisering i offentlig sektor og arbeid for alle.

For 2005 foreslås en basisbevilgning på 7,3 mill. kroner. Fordelingen mellom grunnbevilgning og strategisk instituttprogram skal være 80/20. Fra 2006 skal andelen til strategiske satsinger øke til 40 pst. fram til 1. januar 2008. Deretter forutsettes midlene tilsvarende den samlede basisbevilgning å inngå i en pott som Norges forskningsråd vil fordele mellom flere institutter etter søknad. Grunnbevilgningen skal bidra til å styrke den faglig/vitenskaplige kompetansen gjennom strategisk ­satsing på kompetanseutvikling, publisering og informasjon, faglig utvikling og kvalitetssikring.

SINTEF Teknologiledelse: SINTEF teknologiledelse er et sentralt forskningsinstitutt på arbeidslivsområdet. For 2005 foreslås en grunnbevilgning på 3,2 mill. kroner. Målet med grunnbevilgningen er å styrke den faglig/vitenskaplige kompetansen gjennom strategisk satsing på kompetanseutvikling, publisering og informasjon, faglig utvikling og kvalitetssikring ved de to avdelingene Ny praksis og Institutt for industriell miljøforskning. Grunnbevilgningen skal gi mulighet til faglig utvikling, med vekt på forskning som kan frembringe ny kunnskap på arbeidslivsområdet som vil få stor betydning for ansatte, virksomheter og samfunnet for øvrig.



Bevilgningsforslag 2005

Som følge av endret oppgavefordeling mellom det nyopprettede Arbeids- og sosialdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Moderniseringsdepartementet er 12,4 mill. kroner av bevilgningsforslaget under kap. 620, post 50 overført til kap. 701, post 50 Norges forskningsråd under programkategori 10.00 Helsevern på Helse- og omsorgsdepartementets budsjett. Tilsvarende foreslås 44,6 mill. kroner overført fra Arbeids- og administrasjonsdepartementets budsjett. Samlet utgjør overføringene netto 32,2 mill. kroner av den foreslåtte økningen i bevilgningen under post 50 på vel 35 mill. kroner. Det foreslås om lag 3,2 mill. kroner som følge av lønns- og prisøkning og til styrket forskningsinnsats.

I alt foreslås det bevilget 88,4 mill. kroner for 2005.

Post 60 Prøveløslatelse, kan overføres

Fra 1. januar 2002 ble det innført ny særreaksjonsordning, jf.Ot.prp. nr. 46 (2000-2001) og Innst.O. nr. 113 (2000–2001). Særreaksjonene er forvaring, tvungen omsorg og overføring til tvunget psykisk helsevern. I tillegg fortsetter ordningen med sikringsdom for dagens sikringsdømte. Staten dekker utgifter knyttet til prøveløslatelse fra forvaring, varetektssurrogat og sikring (psykisk utviklingshemmede) i kommunene.

Sosialdepartementet fordelte tilskudd etter søknad fra kommunene fram til 1. juli 2003. Justisdepartementet overtok ansvaret for forvaltningen av tilskuddsordningen fra 1. juli 2003, og fra 2004 også ansvaret for bevilgningen (kap. 430, post 60). Bruken av midlene har blitt kontrollert gjennom budsjett og regnskap for kommunens utgifter knyttet til den enkelte særreaksjonsdømte.

Kap. 0621 Tilskudd forvaltet av Sosial- og helsedirektoratet

 

 

 

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2003

Saldert budsjett 2004

Forslag 2005

21

Spesielle driftsutgifter

97 882

140 300

56 500

60

Tilskudd til omsorgstjenester , kan overføres

40 877

62 800

 

61

Tilskudd til vertskommunene m.v.

919 052

986 600

 

63

Tilskudd til rusmiddeltiltak , kan overføres

161 323

190 600

121 100

64

Ressurskrevende brukere , overslagsbevilgning

 

1 200 000

 

66

Tilskudd til assistenter for funksjonshemmede

42 972

48 950

 

70

Frivillig forebyggende arbeid m.v. , kan overføres

106 848

126 100

93 800

71

Tilskudd til frivillig arbeid

68 115

71 800

 

72

Tilskudd til Landsbystiftelsen

55 000

57 000

 

73

Tilskudd til døvblinde og døve

49 215

52 200

 

74

Tilskudd til pensjonistenes og funksjonshemmedes organisasjoner m.v.

117 277

124 150

128 400

75

Kompetansesentra m.m.

48 313

54 300

 

76

Tilskudd til opphold i institusjon for eldre med særskilte behov

6 000

6 200

 

 

Sum kap 0621

1 712 874

3 121 000

399 800


Kap. 621 omfatter bevilgninger til kommunale tjenester, organisasjoner m.v. som forvaltes av Sosial- og helsedirektoratet på Arbeids- og sosialdepartementets saksområde. For nærmere beskrivelse av direktoratet, se kap. 720 i Helse- og omsorgsdepartementets budsjett.

Sosial- og helsedirektoratet er en utøvende og rådgivende virksomhet innen helse- og sosialområdet. Sosial- og helsedirektoratet er administrativt underlagt Helse- og omsorgsdepartementet, mens det faglig styres i fellesskap med Arbeids- og sosialdepartementet.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Som følge av endret oppgavefordeling mellom det nyopprettede Arbeids- og sosialdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet er deler av kap. 621, post 21 overført nytt kap. 761, ny post 21 Spesielle driftsutgifter og ny post 75 Kompetansesentra m.m under ny programkategori 10.60 Omsorgstjenester og kap. 732, post 78 Tilskudd til forskning, utdanning og nasjonale medisinske kompetansesentra på Helse- og omsorgsdepartementets budsjett.

Følgende formål skal dekkes over bevilgningen:


1. Drifts- og informasjonsmidler til fylkesmennene

Med virkning fra 1. januar 1998 ble det med hjemmel i alkoholloven innført begrenset klageadgang over de fleste kommunale vedtak i bevillingssaker. Fylkesmannen er klageinstans, og kan prøve om vedtakene er gyldige. I 2003 behandlet fylkesmennene 98 klagesaker. Utgiftene til fylkesmennenes arbeid med klagesakene dekkes over denne bevilgningen.

I tillegg dekkes utgifter til kurs og konferanser mv. om faglige spørsmål som fylkesmennene holder på regionalt nivå over bevilgningen.



2. FoU-prosjekter og informasjonsvirksomhet m.m.

Midler over denne bevilgningen benyttes til bl.a. styrking av levekår for eldre, personer med nedsatt funksjonsevne og svakstilte grupper. Viktige tiltak over denne bevilgningen er utredninger, sammenstille og ta initiativ til relevant forskning, forsøk og utviklingsprosjekter og informasjon.



Handlingsplan mot rusmiddelproblemer

Sosial- og helsedirektoratet har flere viktige oppgaver i gjennomføringen av handlingsplanen. Det vises til omtale under kap. 621, post 63 Tilskudd til rusmiddeltiltak og 70 Frivillig forebyggende arbeid. Som ledd i handlingsplanen skal det høsten 2004 gjennomføres en holdningskampanje mot alkohol rettet spesielt mot ungdom og deres foreldre. Direktoratet har hovedansvaret for gjennomføringen av kampanjen i nært samarbeid med regionale kompetansesentre for rusmiddelspørsmål, SIRUS og andre kunnskapsmiljøer. Det foreslås bevilget 10 mill. kroner til kampanjevirksomhet i 2005, jf. omtale under kategoriinnledningen.



Levekår og livssituasjonen for personer med nedsatt funksjonsevne

FoU-virksomheten skal støtte opp under hovedinnsatsområdene og konkrete tiltak varslet i St. meld. nr. 40 (2002-2003) Nedbygging av funksjonshemmende barrierer. Sentralt står arbeidet med å bedre tilgjengeligheten for personer med nedsatt funksjonsevne gjennom oppfølging av Handlingsplanen for universell utforming (2004-2009).



Informasjonskampanjen INGEN HINDRING

Informasjon er et sentralt virkemiddel for å styrke bevisstheten og kunnskapen om funksjonshemmende forhold og viljen til å redusere dem. Informasjonskampanjen «Ingen hindring» ble lansert i forbindelse med funksjonshemmedes europeiske år 2003. Kampanjen retter seg spesielt mot politikere og administrasjonen på alle nivå, arbeidslivet og skolesektoren.

Kampanjen gjennomføres av Sosial- og helsedirektoratet og vil gå over flere år.



Undersøkelse om merutgifter knyttet til sykdom og funksjonsnedsettelser

Som ledd i direktoratets arbeid med Tiltaksplan mot fattigdom og oppfølging av prosjektet Bedre levekår for grunnstønadsmottakere, tas det sikte på å gjennomføre en egen undersøkelse der en kopler data fra tidligere SSB-undersøkelser som inneholder opplysninger om medisinutgifter med inntekstdata.



Barn med nedsatt funksjonsevne og deres familier

Direktoratet arbeider for mer helhetlige tjenester til barn og unge med nedsatt funksjonsevne og deres familier. Regjeringen vil i 2005 avsette midler til å følge opp det igangsatte arbeidet med et program rettet mot pleie- og omsorgsledere og saksbehandlere for å få bedre tjenester til barn med nedsatt funksjonsevne og deres familier (7,5 mill. kroner). Hensikten er bl.a. å spre og implementere gode erfaringer og modeller fra forsøksprosjekter og kommuner som har arbeidet aktivt for å tilrettelegge et fleksibelt og helhetlig tjenestetilbud til gruppen. Målet må være et tjenestetilbud som kan bidra til at familiene blir i stand til å ivareta omsorgen for barnet, ha et sosialt liv og mulighet til å delta i arbeidslivet. Programmet finansieres av Helse- og omsorgsdepartementet og Arbeids- og sosialdepartementet med 3,75 mill. kroner hver, jf. kap. 761, post 21.

Arbeids- og administrasjonsdepartementet vil 2005 igangsette et nytt prosjekt i regi av Nasjonalt kompetansesenter for læring og mestring ved kronisk sykdom rettet mot barn med nedsatt funksjonsevne og deres familier. Prosjektet vil gå over fire år og ha en kostnadsramme på 16 mill. kroner. Formålet er å bedre tilbudet for denne gruppen ved landets lærings- og mestringssentre. Satsingen følges opp av Sosial- og helsedirektoratet.



3. Kompetanse og rekruttering av helse- og sosialpersonell

Som et ledd i gjennomføringen av Tiltaksplan mot fattigdom, jf. St.meld. nr. 6 (2002-2003), har Regjeringen gjennomført en rekke tiltak for å øke kompetansen i sosialtjenesten. I 2005 vil kompetanse innenfor økonomi- og gjeldsrådgivning bli vektlagt. Satsingen følges opp av Sosial- og helsedirektoratet og fylkesmennene.

Det er avsatt 3 mill. kroner til kompetansehevende tiltak knyttet til styrkede oppfølgingstjenester i bolig for bostedsløse og rusmiddelmisbrukere og satsingen på økonomi og gjeldsrådgivning. Midlene skal styrke fylkesmennenes oppfølging av kommunene.



4. Tilskudd til organisasjoner, tiltak m.m.

Det ytes tilskudd til Krigsbarnforbundet og Krigsbarnforbundet Lebensborn etter søknad.



Bevilgningsforslag 2005

Vel 99,7 mill. kroner av bevilgningen foreslås overført Helse- og omsorgsdepartementets budsjett som følge av endret oppgavefordeling mellom det nyopprettede Arbeids- og sosialdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet.

7,2 mill. kroner foreslås overført fra kap. 335, post 76 Tilskudd til ymse publikasjoner på Kultur- og kirkedepartementets budsjettområde til tidsskriftene Folket og Klar Tale.

Tiltakene under foreslås styrket med 9 mill. kroner:

Det foreslås bevilget 56,5 mill. kroner for 2005.

Post 60 Tilskudd til omsorgstjenester, kan overføres

Som følge av endret oppgavefordeling mellom det nyopprettede Arbeids- og sosialdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet er bevilgningen under kap. 621, post 60 overført nytt kap. 761, ny post 60 Tilskudd til omsorgstjenester under ny programkategori 10.60 Omsorgstjenester på Helse- og omsorgsdepartementets budsjett.

Post 61 Tilskudd til vertskommunene m.v.

Som følge av endret oppgavefordeling mellom det nyopprettede Arbeids- og sosialdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet er bevilgningen under deler av bevilgningen under kap. 621, post 61 overført nytt kap. 761, ny post 61 Tilskudd tilvertskommunene under ny programkategori 10.60 Omsorgstjenester på Helse- og omsorgsdepartementets budsjett.

Videre er deler av bevilgningen overført til kap. 571, post 60 Innbyggertilskudd under Kommunal- og regionaldepartementets budsjett.

Post 63 Tilskudd til rusmiddeltiltak m.v., kan overføres

Som følge av endret oppgavefordeling mellom det nyopprettede Arbeids- og sosialdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet er deler av bevilgningen under kap. 621, post 63 overført nytt kap. 761, ny post 63 Tilskudd til rusmiddeltiltak under ny programkategori 10.60 Omsorgstjenester på Helse- og omsorgsdepartementets budsjett.

Bevilgningen går til følgende formål:


Kompetanseutvikling

Fylkesmennene har som en del av ansvaret for å tilrettelegge og koordinere opplærings- og kompetansetiltak knyttet til den kommunale sosial- og helsetjenesten fulgt opp opplæringstiltakene i planen, herunder tilsvarende tiltak overfor bostedsløse, tunge rusmiddelmisbrukere og personer som er i legemiddelassistert rehabilitering (LAR). Det er fortsatt behov for å øke kompetansen blant kommunalt ansatte som arbeider med tunge rusmiddelmisbrukere, som også ofte har store psykiske og andre helsemessige problemer. En særlig utfordring ligger i å videreutvikle arenaer for samarbeid og samhandling på tvers av etater og forvaltningsnivå.

Sosialtjenestens kompetanse er viktig for måloppnåelse og flere sentrale utviklingstrekk setter klare krav til å styrke denne kompetansen. Sosial- og helsedirektoratet vil videreføre og styrke kompetansetiltakene overfor sosialtjenestens førstelinje. Fylkesmennene har en sentral rolle i arbeidet. Dette omfatter planlegging, gjennomføring og oppfølging av kompetansetiltak over hele sosialtjenestens arbeidsområde, bl.a. for ansatte i kommunens sosial- og helsetjeneste som arbeider med tunge rusmiddelmisbrukere, og legemiddelassistert rehabilitering (LAR). Ledelsesutviklingsprogrammet Flink med folk (jf. kap. 761, post 60 på Helse- og omsorgsdepartementets budsjett) er også rettet inn mot ledere i sosialtjenesten.

For å nå målene St. meld nr. 6 (2002–2003) om å få flere langtidsledige sosialhjelpsmottakere i arbeid, iverksettes opplæring med vektlegging på kartlegging av hjelpebehov, utvikling og samordning av arbeidsrettede tiltak. Sosialtjenestens rådgivende arbeid overfor personer med økonomiske vansker og gjeldsproblemer må trappes opp. Satsingen gjennomføres av Sosial- og helsedirektoratet i samarbeid med Barne- og familiedepartementet og fylkesmennene. Direktoratet skal i samarbeid med Aetat Arbeidsdirektoratet, Rikstrygde­verket og fylkesmennene sørge for informasjon og kompetanseutvikling i forhold til sosialtjenestens rolle i en ny organisering av velferds- og arbeidstjenestene. Oppsummering og formidling av erfaringer og informasjon fra de mange forsøkene er en viktig del av reformarbeidet.



Forsøk med mer helhetlig kommunalt ansvar for aktivisering av langtidsmottakere av sosialhjelp

Som oppfølging av St.meld. nr. 50 (1998-99) Utjamningsmeldinga, satte Sosial- og helsedepartementet i samarbeid med Arbeids- og administrasjonsdepartementet i 2000 i gang et 4-årig forsøk hvor åtte kommuner fikk et utvidet og mer helhetlig ansvar for å sikre aktive, arbeidsrettede tiltak overfor langtidsmottakere av sosialhjelp. Antall kommuner ble i 2001 utvidet til å omfatte tretten lokale forsøk i til sammen 16 kommuner. Målet var å stimulere kommunene til å ta et større ansvar for å hjelpe langtidsmottakere av sosialhjelp ut i arbeidslivet, ved å vri tiltak bort fra passiv inntektsoverføring til tiltak som motiverer til økt egeninnsats. Høgskolen i Oslo gjennomfører prosessevaluering av forsøkene og har levert en delrapport. Erfaringer viser at en god metodisk tilnærming til kartlegging av brukernes funksjons- og arbeidsevne er viktig for at flest mulig skal komme tilbake til arbeidslivet. I forsøket er det utarbeidet individuelle arbeidsrettede handlingsplaner for en stor andel av brukerne.

Forsøket er avsluttet i 2004. Som ledd i formidlingen av resultatene fra forsøket er det avholdt 6 regionale erfaringskonferanser.

I tillegg til å videreføre forsøksvirksomheten knyttet til samordning av Aetat, trygdeetat og sosialtjenesten vil Sosial- og helsedirektoratet i 2005 gjennomføre kompetanse- og utviklingstiltak som bidrar til å få flere i arbeid. Hjemmesiden www.tiltak.no videreutvikles. Det vil bli gjennomført sluttevaluering av forsøket i 2005.



Forsøk med samordning av tjenestene mellom Aetat, trygdeetat og sosialtjenesten

Sosial- og helsedirektoratet har i samarbeid med Aetat Arbeidsdirektoratet og Rikstrygdeverket igangsatt 17 lokale forsøk for samordning mellom aetat, trygdeetaten og sosialtjenesten. Forsøket er en del av Regjeringens videre reformarbeid med samordning av de tre etatene. Formålet med forsøksvirksomheten var å gi erfaringer og innspill til utredningen i forbindelse med Rattsø-utvalgets arbeid (NOU 2004:13) og et best mulig beslutningsgrunnlag for valg av organisasjonsmodell, slik at reformen kan iverksettes i tråd med mål og intensjoner.

Telemarkforskning har i 2004 gjennomført en forundersøkelse av prosjektene i samordningsforsøket gjennom en foreløpig statusrapport. Et av hovedinntrykkene i rapporten er at mulighetene for «kasteballer» mellom etatene har blitt redusert ved brukerne i større grad enn før oppfattes som et felles ansvar, og at det ikke lenger er noen andre etater man kan skyve krevende brukere over til. Det vil foreligge en ny evalueringsrapport av forsøkene i november 2004. Forsøket videreføres i 2005.

Sosial- og helsedirektoratet skal i samarbeid med Aetat Arbeidsdirektoratet, Rikstrygdeverket og fylkesmennene sørge for informasjon og kompetanseutvikling i forhold til sosialtjenestens rolle i en ny organisering av velferds- og arbeidstjenestene.



Tiltak for bostedsløse

Prosjekt bostedsløse har som formål å utvikle metoder og modeller for bolig- og oppfølgingstiltak for bostedsløse og er et fireårig samarbeidsprosjekt mellom Sosialdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Sosial- og helsedirektoratet og Husbanken. Syv av landets storbykommuner og organisasjonene Kirkens Bymisjon, Kirkens sosialtjeneste, Frelsesarmeen og Aktbo, ble invitert til å delta i prosjektet.

Pr. 1. juni 2004 var det etablert i alt 318 boenheter tilknyttet ulike typer oppfølgingstjenester. Tiltakene retter seg mot ulike grupper bostedsløse, bl.a. personer med rusmiddelproblemer i kombinasjon med psykiske lidelser, unge, kvinner med rusmiddelproblemer og barnefamilier med innvandrerbakgrunn. Det utprøves ulike metoder i arbeidet, bl.a. ambulerende oppfølgingsteam, boliger med døgnbemanning, samlokaliserte og enkeltstående boliger med personell i en base i tilknytningen til boligene. Tiltakene kjennetegnes ved utstrakt kontakt mellom ulike deler av tjenesteapparatet. Byggforsk evaluerer prosjektet, og har foretatt en midtveisevaluering.

Prosjekt bostedsløse avsluttes i 2004. Midlene videreføres og skal benyttes til en videre satsing på tiltak for bostedsløse. Regjeringen har i St.meld. nr. 23 (2003–2004) Om boligpolitikken lagt fram en nasjonal strategi for å forebygge og bekjempe bostedsløshet. Stortinget ga sin tilslutning til strategien ved behandling av meldingen i juni 2004. Strategiens tre hovedmål er å motvirke at folk blir bostedsløse, bidra til god kvalitet ved døgnovernatting og bidra til at bostedsløse raskt får tilbud om varig bolig. Strategiens tidsramme er 2005-2007. For nærmere omtale, se St.prp. nr. 1 (2004–2005) for Kommunal- og regionaldepartementet.

I forbindelse med Tiltaksplan mot fattigdom er det etablert en egen tilskuddsordning til styrking av tjenester i bolig for bostedsløse og rusmiddelmisbrukere. Tilskuddet skal benyttes til å styrke de ordinære tjenestene i kommunene; sosialtjenesten og pleie- og omsorgstjenesten, slik at disse i større grad kan ivareta de behovene bostedsløse har for oppfølging i bolig. Syv storbykommuner og 9 nabokommuner til Oslo mottok tilskudd i 2003. Regjeringen har i 2004 styrket ordningen med 11 mill. kroner. Pr. juni 2004 har 11 nye kommuner mottatt tilskudd, og anslagsvis 600 personer mottar bistand som følge av tiltaket. Blant tiltakene som er igangsatt som følge av denne tilskuddsordningen er et samarbeidsprosjekt mellom namsmannen i Oslo og Oslo kommune, som skal styrke bolig- og sosialfaglig bistand for å redusere antall begjæringer om og gjennomførte utkastelser fra bolig. FAMI evaluerer prosjektet.

Regjeringen vil i 2005 styrke tilskuddsordningen til styrking av tjenester i bolig for bostedsløse og rusmiddelmisbrukere med 7 mill. kroner. Tilskuddet vil være et viktig virkemiddel for å nå målene i den nasjonale strategien for å forebygge og bekjempe bostedsløshet.

Oslo kommune har i 2003 og 2004 mottatt tilskudd til tiltak i forbindelse med kommunens tiltaksplan for alternativer til rusmiljøene i sentrum. Tilskuddet videreføres i 2005.

To forskningsprosjekter er i 2003 og 2004 gjennomført om bostedsløshet. Byggforsk har kartlagt omfanget av og kjennetegn ved bostedsløshet, og FAFO har kartlagt tjenester til tidligere bostedsløse. For nærmere omtale av kartleggingen, jf. omtalen under programkategori 09.20.

Fylkesmennene har i samarbeid med Husbankens regionkontor gjennomført regionale konferanser om boligsosialt arbeid. Det vil bli en aktiv oppfølging av kommunene videre bl.a. som følge av den nasjonale strategien for å forebygge og bekjempe bostedsløshet.



Forebyggende rusmiddelarbeid

En samlet redegjørelse for rusmiddelsituasjonen og tiltakene i handlingsplanen ble lagt fram av arbeids- og sosialministeren i juni 2004.

Som ledd i Handlingsplanen mot rusmiddelproblemer (2003-2005) har Sosial- og helsedirektoratet satt i gang forsøk for å oppnå en mer samlet og bedre samordnet forebyggende innsats på kommunenivå. Hovedinnsatsen rettes mot hjem, barnehage, skole, arbeidsliv og fritid, og forutsetter bred mobilisering av lokalpolitiske, tverrfaglige og frivillige krefter. Målet er å forsterke innsatsen for å hindre nyrekruttering av unge til rusmiddelmisbruk og å måle effektene av dette. Det gis ekstra tilskudd til dokumentasjon av misbruksproblemene lokalt, og til samordningsfunksjonen. Forsøkene vil bli evaluert av Statens institutt for rusmiddelforskning.

I samarbeid med Oslo kommune ble det i desember 2002 etablert en landsdekkende RUStelefon. Telefonen gir informasjon om rus og rusmidler, har oversikt over det samlede hjelpeapparatet i Norge, og formidler om nødvendig videre til den eller de instansene som best kan hjelpe i den aktuelle situasjonen. En evaluering av tiltaket ble avsluttet i 2004, og viser overveiende positive resultater av virksomheten. Rustelefonen videreføres i 2005.

Utvikling av en nasjonal strategi for undervisningen om rusmidler i skolen og arbeidet med en strategi for tidlig intervensjon i forhold til rusmiddelproblemer, videreføres og avsluttes i 2005. For å styrke innsatsen mot rusrelaterte skader skal det ses på mulighetene for forbedring av registreringssystemene. Det faktiske omfanget av rusmiddelbruk blant bilførere vil også bli kartlagt.

Det ble videre gitt tilskudd til Nordland fylkeskommune til videreføring og styrking av en interaktiv nettjeneste der barn og unge fra hele landet kan få kvalifiserte svar på spørsmål om bl.a. rusmidler. I det forebyggende arbeidet skal kompetansesentrene stimulere kommunene i deres arbeid med og gjennomføring av rusmiddelpolitiske planer. Forsøkene med en mer samlet og bedre samordnet forebyggende innsats, og som nå pågår i 9 kommuner, videreføres i 2005.



Diverse enkelttiltak

Sosial- og helsedirektoratet yter også støtte til enkelttiltak med spesiell betydning for fag- og tjenesteutvikling på sosialtjenesteområdet. Dette videreføres i 2005. Dette gjelder utvikling av kompetanse i små kommuner i Nordland og utviklingsprosjekt mellom Høgskolen i Stavanger og Storhaug bydel (Storhaugprosjektet).



Bevilgningsforslag 2005

82,7 mill. kroner foreslås overført Helse- og omsorgsdepartementets budsjett som følge av endret oppgavefordeling mellom det nyopprettede Arbeids- og sosialdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet.

Bevilgningen foreslås styrket med 7 mill. kroner til oppfølgingstjenester i bolig for bostedsløse og rusmiddelmisbrukere i kommunene.

Det foreslås i alt bevilget 121,1 mill. kroner for 2005.

Post 64 Ressurskrevende brukere, ­overslagsbevilgning

Som følge av endret oppgavefordeling mellom det nyopprettede Arbeids- og sosialdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet er bevilgningen under kap. 621, post 64 overført nytt kap. 761, ny post 64 Ressurskrevende brukere under ny programkategori 10.60 Omsorgstjenester på Helse- og omsorgsdepartementets budsjett.

Post 66 Tilskudd til assistenter for funksjonshemmede

Som følge av endret oppgavefordeling mellom det nyopprettede Arbeids- og sosialdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet er bevilgningen under kap. 621, post 66 overført nytt kap. 761, ny post 66 Tilskudd til brukerstyrt personlig assistanse under ny programkategori 10.60 Omsorgstjenester på Helse- og omsorgsdepartementets budsjett.

Post 70 Frivillig forebyggende arbeid m.v., kan overføres

Som følge av endret oppgavefordeling mellom det nyopprettede Arbeids- og sosialdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet er deler av bevilgningen under kap. 621, post 70 overført nytt kap. 761, ny post 70 Frivillig rusmiddelforebyggende arbeid under ny programkategori 10.60 Omsorgstjenester på Helse- og omsorgsdepartementets budsjett.

Bevilgningen går til følgende formål:

Frivillige organisasjoner, foreninger og stiftelser utfører et betydelig arbeid for svakstilte grupper. De fungerer som talerør for personer som lever i fattigdom og er sosialt ekskludert, er tjenesteleverandører og utfører et viktig likemanns-/selvhjelpsarbeid.

I regjeringens tiltaksplan mot fattigdom ble det i 2003 satt av 2,5 mill. kroner til å styrke samarbeidet med frivillige organisasjoner og i 2004 ytterligere 3 mill. kroner. Prioriterte tiltak er en årlig fattigdomshøring med organisasjonene og etablering av et servicekontor for frivillige organisasjoner og selvhjelpsgrupper. Det er i 2003 og 2004 gitt tilskudd til enkelte organisasjoner og enkeltprosjekter i regi av frivillige organisasjoner, bl.a. Stiftelsen Rettferd for taperne, Velferdsalliansen og Kirkens Bymisjon. Velferdsalliansen, som er et samarbeidsnettverk av brukerorganisasjoner m.v., vil i 2005 få et tilskudd på 1,5 mill. kroner til sitt arbeid for økonomisk og sosialt vanskeligstilte.

Som et ledd i regjeringens tiltaksplan mot fattigdom foreslås det bevilget 10 mill. kroner for å styrke og prøve ut ulike modeller for aktivisering og arbeidstrening av personer med marginal eller ingen tilknytning til arbeidsmarkedet i regi av frivillige organisasjoner. Målgruppen vil være personer som står svært langt fra arbeidsmarkedet, og som i mange henseender er sosialt ekskludert. Siktemålet med tiltaket vil for enkelte være rehabilitering, inkludering og økt livskvalitet, mens andre vil kunne nyttiggjøre seg mer arbeidsrettede tiltak. Sosial- og helsedirektoratet vil, i samarbeid med blant annet Aetat Arbeidsdirektoratet, få ansvaret for gjennomføring av forsøkene.

Det ble i 2003 fordelt 64,9 mill. kroner til frivillig rusmiddelforebyggende arbeid i form av drifts- og prosjekttilskudd til frivillige organisasjoner, foreninger og bedrifter. Formålet er å opprettholde og styrke oppslutningen om rusfrie arenaer og rusfrie soner knyttet til bl.a. oppvekst, graviditet, trafikk, idrett og arbeidsliv. Tilskudd fordeles etter søknad. Det ble gitt tilskudd til bl.a. Actis (Rusfeltets samarbeidsorgan), rusmiddelpolitiske organisasjoner, Arbeidslivets komite for alkohol og narkomani (AKAN) og Alko-kutt. Det ble også gitt tilskudd til enkeltprosjekter i regi av andre frivillige organisasjoner som ikke har rusmiddelforebyggende arbeid som hovedformål, bl. a. Norges Idrettsforbund og Olympiske Komite. Det ble gitt driftstilskudd til de fire organisasjonene tilknyttet Norsk senter for rusfri miljøutvikling (NSRM).

På bakgrunn av en ekstern evaluering av tilskuddsordningene, ble det foretatt endringer i regelverkene med virkning fra og med 2004. I 2004 er det gitt midler til evaluering av tiltak. Regelverksendringene og evalueringene skal bidra til å styrke kvaliteten på det frivillige rusmiddelforebyggende arbeidet. Det legges vekt på å støtte kunnskapsbaserte strategier og tiltak med kontinuitet og lokal forankring innenfor rammene av Handlingsplan mot rusmiddelproblemer.



Bevilgningsforslag 2005

46,5 mill. kroner foreslås overført Helse- og omsorgsdepartementets budsjett som følge av endret oppgavefordeling mellom det nyopprettede Arbeids- og sosialdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet.

Delingen av bevilgningen under kap. 621, post 70 Frivillig rusmiddelforebyggende arbeid m.v. som fulgte av den endrede oppgavefordelingen mellom det nyopprettede Arbeids- og sosialdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet, vil kunne medføre behov for justeringer mellom kap. 621, post 70 og kap. 761, post 70. Dette vil eventuelt bli fulgt opp i tilleggs- og omprioriteringsproposisjonen våren 2005.

Bevilgningen foreslås styrket med 10 mill. kroner til aktivisering og arbeidstrening i regi av frivillige organisasjoner.

Det foreslås bevilget 93,8 mill. kroner for 2005.

Post 71 Tilskudd til frivillig arbeid

Bevilgningen har gått til følgende formål:

Som følge av endret oppgavefordeling mellom det nyopprettede Arbeids- og sosialdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet er den delen av bevilgningen under kap. 621, post 71 som gikk til telefonvirksomhet m.m. overført nytt kap. 761, ny post 71 Tilskudd til frivillig arbeid under ny programkategori 10.60 Omsorgstjenester på Helse- og omsorgsdepartementets budsjett. 13,08 mill. kroner foreslås derfor overført Helse- og omsorgsdepartementets budsjett.

Kultur- og kirkedepartementet har ansvar for å samordne statlig politikk for frivillig virke. Det har på denne bakgrunn vært foretatt en vurdering av oppgaver og organisering av Frivillighetens samarbeidsorgan (FRISAM), og hvor ansvaret for tilskuddsordningen til frivillighetssentralene bør ligge.

Regjeringen har besluttet at ansvaret tilskuddet til frivillighetssentraler overføres til Kultur- og kirkedepartementet fra 2005. Det foreslås at om lag 61,1 mill. kroner, som tilsvarer den delen av bevilgningen som går til tilskudd til frivillighetssentralen, overføres til nytt kap. 315, ny post 71 Tilskudd til frivillighetssentraler m.v. under programkategori 08.10 Frivillighetsforvaltning på Kultur- og kirkedepartementets budsjett. Kultur- og kirkedepartementet skal fra 2005 også yte tilskudd til sekretariatet for organisasjonenes interessepolitiske arbeid.

Formålet med tilskudd til frivillighetssentraler er å stimulere til etablering av frivillighetssentraler og legge til rette for økt lokalt engasjement og innsats ved å etablere sentraler. Tilskuddet til frivillighetssentraler utgjorde 57,1 mill. kroner i 2003. Det ble gitt midler til oppstart av 12 nye sentraler. Det ble lagt ned 8 sentraler, og ved utgangen av 2003 var 254 sentraler med statstilskudd i drift. Frivillig innsats knyttet til sentralene utgjorde 771 årsverk i 2003.

Post 72 Tilskudd til Landsbystiftelsen

Som følge av endret oppgavefordeling mellom det nyopprettede Arbeids- og sosialdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet er bevilgningen under kap. 621, post 72 overført nytt kap. 761, ny post 72 Tilskudd til Landsbystiftelsen under ny programkategori 10.60 Omsorgstjenester på Helse- og omsorgsdepartementets budsjett.

Post 73 Tilskudd til døvblinde og døve

Som følge av endret oppgavefordeling mellom det nyopprettede Arbeids- og sosialdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet er bevilgningen under kap. 621, post 73 overført nytt kap. 761, ny post 73 Tilskudd til Døvblinde og døve og ny post 75 Kompetansesentra m.m. under ny programkategori 10.60 Omsorgstjenester og kap. 732, post 70 Tilskudd til helseforetak på Helse- og omsorgsdepartementets budsjett.

Post 74 Tilskudd til pensjonistenes og funksjonshemmedes organisasjoner m.v.

Bevilgningen går til følgende formål:


Tilskudd til funksjonshemmedes organisasjoner

Formålet med tilskuddsordningen er å styrke funksjonshemmedes organisasjoners mulighet til å drive interessepolitisk arbeid, og til å gi service til egne medlemmer i form av bl.a. lokale velferdstiltak. av midlene har blitt fordelt sentralt av en fordelingsnemnd oppnevnt av departementet etter retningslinjer fastsatt av departementet. av midlene har blitt fordelt av fylkeslegene til lokale tiltak for personer med nedsatt funksjonsevne. Arbeids- og sosialdepartementet er klageinstans for midlene fordelt av Fordelingsnemnda.

111 organisasjoner mottok tilskudd i 2004, mot 110 i 2003. Antall tilskuddsberettigede organisasjoner økte i 2003 fra 103 til 110 etter klagebehandling.

I St.meld. nr. 40 (2002-2003) Nedbygging av funksjonshemmende barrierer la Regjeringen fram flere forslag til endringer i tilskuddsordningen til funksjonshemmedes organisasjoner. På grunnlag av Stortingets behandling av St.meld. nr. 40, jf. Innst. S. nr. 162 (2003–2004), foreslås det flere endringer i tilskuddsordningene til funksjonshemmedes organisasjoner fra 2005. Nedre grense for å bli tilskuddsberettiget foreslås satt til 250 personer for nye organisasjoner. For de organisasjoner som allerede får driftstilskudd foreslås derimot tilskuddet opprettholdt.

Det foreslås at det ikke lenger blir bevilget midler til tiltak for personer med nedsatt funksjonsevne i regi av frivillige organisasjoner. De midlene som ble bevilget til dette formål i 2004, foreslås å gå til likemannsarbeid gjennom funksjonshemmedes organisasjoner fra og med 2005.

Fylkeslegene har tidligere fordelt tilskudd til lokale velferds- og ferietiltak. Disse midlene foreslås fra 2005 tildelt gjennom Fordelingsnemnda og kanalisert gjennom funksjonshemmedes organisasjoner som varslet i St.meld. nr. 40 (2002-2003). I tråd med prinsippene for tilskuddsordningen vil organisasjonene få stor grad av frihet til å prioritere midlene innenfor egen organisasjon.

Samlet vil den foreslåtte omleggingen i 2005 innebære en markant økning av tilskuddene til funksjonshemmedes organisasjoner som mottar statlig tilskudd. Departementet legger opp til at det nye regelverket skal praktiseres på en slik måte at organisasjonene opplever likebehandling i forhold til fastsatte kriterier.



Tilskudd til paraplysamarbeid – oppfølging av Stortingets vedtak

Paraplyorganisasjonen Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) har fått direkte tilskudd i mange år. Tilskuddet for 2004 var på 9,055 mill. kroner. Ved behandlingen av St. meld. nr. 40 (2002-2003), jf. Innst.S. nr. 162 (2003–2004), gikk Stortinget inn for at direktetilskuddet til FFO skulle settes til 5 mill. kroner. Resten av dagens tilskudd på om lag 5 mill. kroner, skal fordeles som driftstilskudd til organisasjoner som er medlem av FFO i dag, men midlene skal ikke øremerkes paraplysamarbeid. De organisasjoner som eventuelt går ut av FFO-paraplyen tar med seg tilskuddet.

Av Innst.S. nr. 162 (2003-2004) framgår det at ingen organisasjoner skal tjene eller tape på å være medlem av en paraplyorganisasjon framfor en annen, og de skal fritt kunne velge hvilken «paraply» de skal være medlem av. Dagens ordning favoriserer FFO ved at direktetilskuddet bidrar til å redusere kostnadene for medlemsorganisasjonene. Medlemsorganisasjonene i SAFO må derimot dekke alle kostnadene ved drift av paraplyen og taper således på ikke å være medlem i en paraply som mottar direkte statlige tilskudd. For å redusere forskjellsbehandlingen og ivareta Stortingets ønske, er det nødvendig at SAFO tildeles et direktetilskudd som paraplyorganisasjon. Det foreslås at dette fastsettes til 0,6 mill. kroner for 2005. Tilskuddet til SAFO er forholdsmessig like stort som tilskuddet til FFO målt i antall medlemmer.



Tilskudd til likemannsarbeid

Likemannsarbeidet skal bl.a. etablere kontakt mellom foreldre som nylig har fått et barn med nedsatt funksjonsevne og foreldre som har erfaring, besøkstjeneste fra erfarne personer med nedsatt funksjonsevne. Ordningen omfatter bl.a. selvhjelpsgrupper for personer med samme funksjonsnedsettelser, støttegrupper for personer med nedsatt funksjonsevne under yrkesmessig attføring og jobbsøkerklubber. Tilskuddsordningen skal støtte opp under organisasjonenes arbeid med å utvikle gode servicetilbud til medlemmene.

Tilskuddet gis etter søknad fra organisasjoner for funksjonshemmede og fordeles av samme nemnd som bl.a. fordeler midlene til funksjonshemmedes organisasjoner. Det er utarbeidet retningslinjer for tildelingen, og organisasjonene har regnskaps- og rapporteringsplikt for disse midlene.

I 2004 er denne delen av bevilgningen på 14,2 mill. kroner hvorav ca. 3,55 mill. kroner er forbeholdt likemannsarbeid i forhold til yrkesrettet attføring og arbeid. 95 organisasjoner mottar likemannsmidler i 2004 og 22 organisasjoner mottar midler til likemannsarbeid i forhold til yrkesrettet attføring og arbeid.

Tilskuddsordningen foreslås styrket i 2005 med 5 mill. kroner, jf. Innst.S. nr. 162 (2003-2004) og ordningen videreføres med om lag samme forholdsmessighet når det gjelder tildeling til likemannsarbeid knyttet til yrkesmessig attføring og arbeid, og andre formål.



Tilskudd til pensjonistenes organisasjoner

Formålet med tilskuddet til pensjonistenes organisasjoner er å styrke deres mulighet til å drive interessepolitisk arbeid, samt til å gi medlemmene service. Bevilgningen fordeles som tilskudd til Norsk Pensjonistforbund. Norsk Pensjonistforbund fordeler midlene til andre landsdekkende pensjonistorganisasjoner etter en nøkkel som organisasjonene er blitt enige om. Fordelingsnøkkelen består av et grunntilskudd til hver organisasjon og et beløp pr. betalende medlem. Sosial- og helsedirektoratet følger bruk av midlene gjennom årsmelding, budsjett og regnskap.



Bevilgningsforslag 2005

Det foreslås bevilget til sammen 128,4 mill. kroner for 2005 til disse formålene.

Post 75 Kompetansesentra m.m.

Bevilgningen har gått til følgende formål:

Som følge av endret oppgavefordeling mellom det nyopprettede Arbeids- og sosialdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet er bevilgningen under kap. 621, post 75 med unntak for midlene til utprøving av ordningen med funksjonsassistenter overført nytt kap. 761, ny post 75 Kompetansesentra m.m. under ny programkategori 10.60 Omsorgstjenester og kap. 732, post 70 Tilskudd til helseforetakene og post 78 Tilskudd til forskning, utdanning og nasjonale medisinske kompetansesentra på Helse- og omsorgsdepartementets budsjett.

Ordningen med funksjonsassistenter ble startet i 1997 som et forsøk. Målet er å øke andelene arbeidstakere med fysiske funksjonsnedsettelser i det ordinære arbeidslivet. Funksjonsassistenten skal gi praktisk bistand i arbeidstiden.

I prinsippet er ordningen en varig støtteordning for personer med sterkt redusert fysisk funksjonsevne. Trygdeetatens kompetanse rundt tilrettelegging på arbeidsplassen er i dag samlet på hjelpemiddelsentralene. Det er derfor naturlig at funksjonsassistentordningen tilknyttes disse.

Det foreslås derfor overført om lag 8,7 mill. kroner til kap. 2600, post 01 Driftsutgifter som tilskudd til og administrasjon av ordningen.

Post 76 Tilskudd til opphold i institusjon for eldre med særskilte behov

Som følge av endret oppgavefordeling mellom det nyopprettede Arbeids- og sosialdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet er bevilgningen under kap. 621, post 76 overført nytt kap. 761, ny post 76 Tilskudd opphold i institusjon for eldre med særskilte behov under ny programkategori 10.60 Omsorgstjenester på Helse- og omsorgsdepartementets budsjett.

Kap. 0622 Statens institutt for rusmiddelforskning

 

 

 

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2003

Saldert budsjett 2004

Forslag 2005

01

Driftsutgifter

31 326

27 550

28 500

 

Sum kap 0622

31 326

27 550

28 500


Post 01 Driftsutgifter

Formål og hovedprioriteringer

Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) har som formål å utføre forskning som kan bidra til økt kunnskap omkring bruk og misbruk av rusmidler og andre avhengighetsskapende stoffer, med særlig vekt på sosialvitenskapelige problemstillinger. Instituttet skal kartlegge sosiale og helsemessige skadevirkninger av bruk av rusmidler, årsakene til problemene og hvordan de skal kunne løses eller reduseres gjennom offentlig og privat innsats.

Virksomheten skal fremskaffe kunnskap som kan danne grunnlag for planlegging og gjennomføring av rusmiddelpolitiske tiltak, og bidra til langsiktig kompetanseoppbygging på rusmiddelområdet.

Instituttets ansvarsområde skal omfatte:

Forskningen kan deles i fem hovedområder: rusmiddelmarkedet, rusmiddelbruk og rusmiddelkultur, forebyggende tiltak, konsekvenser av rusmiddelbruk, og behandling og omsorg. Fra 1. januar 2002 omfatter instituttets virksomhetsområde også tobakksforskning.

Instituttet skal ha forskning som sin primæraktivitet. For å sikre kunnskapsspredning og tilgjengelighet til forskningsresultater, statistikk og fagmateriale for viktige målgrupper, herunder de regionale kompetansesentrene for rusmiddelspørsmål, skal instituttet også ha dokumentasjon, formidling og faktainformasjon som viktige oppgaver. Instituttets bibliotek skal være et nasjonalt kompetansebibliotek for rusmiddelspørsmål.

Instituttet er nasjonalt kontaktpunkt for Norges deltagelse i EUs Narkotikaovervåkingssenter (EMCDDA), og samordner den norske rapporteringen om narkotikasituasjonen til FNs arbeid mot narkotika og kriminalitet (UNODC).

Instituttet skal arbeide for et tettere samarbeid med relevante universitets- og høyskolemiljøer, og andre fagmiljøer.

Resultatrapport 2003

SIRUS hadde i 2003 en sterk vekst i sin produksjon. Det ble publisert 42 vitenskapelige arbeider, hvorav 25 internasjonalt, og to forskere tok doktorgraden i løpet av året. Det var i gang 51 ulike forskningsprosjekter ved SIRUS i 2003, hvorav 9 var nye. 5 prosjekter ble avsluttet.

Den årlige publikasjonen «Rusmidler i Norge» med statistikk over forbruk, tilgjengelighet, økonomi, skadevirkninger og kriminalitet knyttet til alkohol- og narkotikabruk ble utgitt. Rapporten om narkotikasituasjonen i Norge, som er en årlig rapport til EUs Narkotikaovervåkingssenter (EMCDDA), ble utgitt for tredje gang, i en engelsk og en norsk versjon. Det er etablert en database (www.rustiltak.no) som gir informasjon om de enkelte behandlings- og omsorgstiltak for rusmiddelmisbrukere.

Prosjektet Alkoholpolitikk og alkoholkonsum i et EU-perspektiv, skal fortsette i de kommende år. I 2003 ble det bl.a. publisert en artikkel om utviklingen i grensehandelen med alkohol. De nye utfordringene, som norsk alkoholpolitikk står overfor i forbindelse med at de nordiske EU-landene har måttet akseptere fulle EU-kvoter for privat alkoholinnførsel fra 1. januar 2004, vil bli fulgt opp forskningsmessig.

I 2003 avsluttet det såkalte Kost/nytte-prosjektet, som tok sikte på å finne ut om noen typer tiltak for narkotikamisbrukere gir bedre behandlingsresultater enn andre, sett i forhold til kostnadene. En endelig rapport er publisert. SIRUS bidro i 2003 til en rapport fra en forskerkommisjon om kunnskapsstatus for forskning omkring effekter av forebygging og behandling på rusmiddelfeltet som er trykket som NOU 2003:4.

Tilstandsvurdering

SIRUS utfører viktig forskningsarbeid på sentrale deler av rusmiddelfeltet, og har et hovedansvar for forskningsformidling, dokumentasjon og informasjon, nasjonalt og internasjonalt. Departementet legger stor vekt på at SIRUS opprettholdes og videreutvikles som kunnskapsleverandør for planlegging og gjennomføring av rusmiddelpolitiske tiltak. Det er likevel behov for å styrke rusmiddelforskningen. Departementet arbeider med en plan for dette.

Satsingsområder og resultatmål for 2005

SIRUS skal videreføre og videreutvikle arbeidet med å holde oversikt over og fremskaffe kunnskap om forbruk, tilgjengelighet, økonomi, skadevirkninger og kriminalitet knyttet til alkohol-, narkotika- og tobakksbruk. SIRUS vil ha en gjennomgang av statistikkgrunnlaget for registrert alkoholomsetning med tanke på hyppigere publisering av en samordnet statistikk. Det vil bli utviklet et indikatorsystem som kan vise utviklingen i det uregistrerte alkoholforbruket med hyppigere mellomrom enn i dag.

Satsingsområdene omfatter forskning og forskningsformidling, dokumentasjon og informasjon. Instituttet skal ha et hovedansvar for å videreutvikle et nettverkssamarbeid, særlig med de regionale kompetansesentrene for rusmiddelspørsmål, og med forskningsinstitusjoner i inn- og utland. I 2005 videreføres arbeidet med evaluering av Oslo kommunes tiltaksplan for alternativer til rusmiddelmisbruksmiljøene i Oslo sentrum og de forebyggende tiltakene som inngår i Regjeringens handlingsplan mot rusmiddelproblemer. Instituttet skal dessuten evaluere forsøk med sprøyterom.

Bevilgningsforslag 2005

Det er innarbeidet 616 000 kroner i økning til dekning av merutgiftene i forbindelse med lønnsoppgjøret i 2004.

Det foreslås bevilget 28,5 mill. kroner for 2005.

Antall årsverk i SIRUS i følge det sentrale tjenestemannsregisteret var 34,3 pr. 1. mars 2004. SIRUS hadde pr. 1. januar 2004 2 vitenskapelige ansatte på eksterne midler.

Kap. 3622 Statens institutt for rusmiddelforskning

 

 

 

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2003

Saldert budsjett 2004

Forslag 2005

02

Oppdragsinntekter

3 074

400

500

16

Refusjon fødselspenger

268

 

 

18

Refusjon sykepenger

167

 

 

 

Sum kap 3622

3 509

400

500


Post 02 Oppdragsinntekter

Statens institutt for rusmiddelforskning kan øke utgiftene (kap. 622) mot tilsvarende merinntekter (kap. 3622) jf. romertallsvedtak II.

Kap. 5527 Vinmonopolavgiften m.m.

 

 

 

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2003

Saldert budsjett 2004

Forslag 2005

72

Gebyr på statlige skjenkebevillinger

142

300

300

73

Vinmonopolavgiften

23 735

12 000

18 400

 

Sum kap 5527

23 877

12 300

18 700


Post 72 Gebyr på statlige skjenkebevillinger

Kontroll med utøvelsen av statlige bevillinger gitt for skjenking av alkoholholdig drikk på tog, fly og skip m.m. etter alkoholloven §§ 5-2 og 5-3 annet ledd, tilligger departementet. Bevillingsgebyrene tilfaller staten. Det foreslås bevilget 300 000 kroner.

Post 73 Vinmonopolavgiften

Vinmonopolavgiften utgjør i praksis det beløpet AS Vinmonopolet skulle ha betalt i kommuneskatt på bakgrunn av regnskapsåret 2003, og beregnes som 28 pst. av virksomhetens resultat. Avgiften skal innbetales til staten i januar 2005 og vil utgjøre 18,4 mill. kroner.

Kap. 5631 Aksjer i AS Vinmonopolet

 

 

 

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2003

Saldert ­budsjett 2004

Forslag 2005

80

Statens overskuddsandel

49 096

25 100

24 800

81

Utbytte

 

2

2

 

Sum kap 5631

49 096

25 102

24 802


Formål og hovedprioriteringer

AS Vinmonopolet er gjennom selskapets enerett til detaljsalg av sterkøl, vin og brennevin et viktig tilgjengelighetsbegrensende instrument i alkoholpolitikken. Innenfor de alkoholpolitiske rammevilkårene skjer omsetningen i kontrollerte former. Selskapet bidrar på denne måten til å begrense alkoholkonsumet og derigjennom også alkoholens skadevirkninger. Selskapet er forpliktet til å sikre leverandørene og produktene markedsadgang på like vilkår og skal sikre forbrukerne god service og mest mulig rettferdig tilgjengelighet i hele landet.

For å sikre oppslutning om Vinmonopolet er det viktig å skape forståelse for ordningen som alkoholpolitisk redskap og at Vinmonopolet framstår som en samfunnsansvarlig, landsdekkende og kostnadseffektiv butikkjede.

Resultatrapport 2003

Ansatte

Ved utgangen av 2003 hadde AS Vinmonopolet 1 669 ansatte fordelt på 1 127 årsverk.



AS Vinmonopolets informasjonsvirksomhet

Informasjon om AS Vinmonopolets alkoholpolitiske rolle og risikoinformasjon er spredt gjennom bruk av brosjyremateriell og butikkampanjer. Informasjon er også lagt ut på selskapets nettsted. Selskapet har løpende fokus på alderskampanjer og alderskontroll, kampanjer mot langing og annen sosial kontroll. Selskapet opplyser at gjennomførte tiltak har en åpenbar preventiv virkning.



Utvidelse av butikknettet m.m.

Ordningen med landsplanen for etablering av vinmonopolbutikker er foreslått avviklet i forbindelse med forestående endringer i alkoholloven. Ifølge den siste landsplanen, som utløp ved utgangen av 2002, skulle Vinmonopolets butikknett omfatte 182 butikker ved utgangen av samme år. I 2003 ga Sosialdepartementet anledning til etablering av ytterligere 10 butikker, hvorav 4 minipol. Minipolene, som har begrenset åpningstid og vareutvalg i forhold til Vinmonopolets tradisjonelle butikker, er etablert som en forsøksordning med sikte på å oppnå en tilfredsstillende tilgjengelighet i utkantsområder, i tråd med intensjonene bak Stortingets anmodningsvedtak nr. 314 (2001-2002). Det vil i løpet av 2004 bli foretatt en evaluering av utbyggingen av butikker med begrenset salgskonsept etter ett års drift.

Grunnet mangel på egnede lokaler ble 4 av de øvrige etableringene utsatt. Antallet butikker ved utgangen av 2003 var 188, hvorav 104 var selvbetjente butikker.

Sosialdepartementet har gitt AS Vinmonopolet anledning til å søke om etablering av inntil 8 nye butikker i 2004, hvorav inntil 4 avlastningsbutikker og inntil 4 butikker i nye kommuner. Omleggingen fra disk- til selvbetjent drift av eksisterende butikker fortsetter. Vinmonopolets butikknett forventes å omfatte 200 butikker ved utgangen av 2004, hvorav 154 selvbetjeningsbutikker.



Gjennomføring av innkjøpsforskriften og klagenemnd

Nemnd for prøving av AS Vinmonopolets beslutninger om innkjøp m.v. ble opprettet i 1997, som et ledd i å sikre leverandørene markedsadgang på like vilkår. I 2003 mottok nemnda 3 klager. Vinmonopolet ble gitt medhold i 2 av sakene.



Salgsvolum og innretning av salget

AS Vinmonopolets totale salg økte med 3,6 pst. fra 2002 til 61 mill. liter i 2003. Salget av svakvin økte med 6,8 pst. til 47,0 mill. liter. Salget av brennevin inneholdende mer enn 7 volumprosent alkohol økte med 12 pst. til 11,0 mill. liter. Salget av annen brennevinsbasert drikk, ble redusert med 66,4 pst. til 1,0 mill. liter. Dette som følge av at utblandet vin og brennevin med alkoholstyrke under 4,76 volumprosent ikke lenger omfattes av Vinmonopolets enerett til salg. Salget av sterkvin gikk ned med 4,9 pst. til 1,2 mill. liter, mens salget av sterkøl gikk ned med 1,6 pst. til 697 000 liter i 2003. Salget av lettvin og alkoholfrie drikker gikk ned med 0,7 pst. til 80 000 liter.



Omsetning/resultatregnskap

AS Vinmonopolets omsetning ekskl. mva var 7,73 milliarder kroner i 2003. Av dette var 4,3 milliarder kroner avgifter til staten. Dette er en omsetningsøkning på 405,2 mill. kroner fra 2002. Driftsresultatet var 22,3 mill. kroner høyere enn i 2002. Resultatforbedringen skyldes i hovedsak salg av eiendommer og økt salg. Av resultatet på 101,6 mill. kroner er det satt av 25,6 mill. kroner til vinmonopolavgift og 30,4 mill. kroner til utbytte til staten. De resterende 45,6 mill. kroner er tilført egenkapitalen.

Datterselskapet Nordpolet AS hadde i 2003 et resultat på 5,9 mill. kroner. Hele årsresultatet ble tilbakeført til lokalsamfunnet på Svalbard gjennom Longyearbyen lokalstyre.

Tilstandsvurdering

Omsetningsveksten i 2003 kan forklares ved avgiftsreduksjoner, nye butikker og overgang til selvbetjening, og en generell bedring av kjøpekraften. I motsatt retning trekker faktorer som økt grensehandel som følge av reduserte avgifter i våre naboland kombinert med en sterk norsk krone.

Satsingsområder og resultatmål for 2005

AS Vinmonopolet er gjennom selskapets enerett til detaljsalg av sterkøl, vin og brennevin med høyere alkoholinnhold enn 4,75 volumprosent et viktig instrument i alkoholpolitikken. Virksomheten bidrar til, gjennom omsetning i kontrollerte former og fravær av privatøkonomiske interesser, å begrense alkoholkonsumet og derigjennom alkoholens skadevirkninger. Detaljmonopolets særlige kjennetegn og eksistensberettigelse er at det holder de privatøkonomiske interessene utenfor handelen med alkohol. Dermed blir det mulig å regulere og begrense tilgjengeligheten på en enkel måte, samtidig som kontrollen med at salget følger reglene i alkoholloven blir mer effektiv.

For å sikre fortsatt oppslutning og legitimitet i befolkningen for monopolordningen, er det viktig at Vinmonopolet utvikler seg i takt med samfunnets forventninger og behov. Det skal fortsatt arbeides for en bedre tilgjengelighet til selskapets tjenester på landsbasis uten at dette går ut over målet om å begrense alkoholkonsumet og derigjennom også alkoholens skadevirkninger. Ved avgjørelser om butikketablering skal det legges vekt på å finne en rimelig balanse mellom økonomiske kriterier og ønsket om økt tilgjengelighet. Som følge av at det ikke er utarbeidet ny landsplan for 2004, får Vinmonopolet ansvar for å sørge for tilfredsstillende rutiner for håndtering av kommunenes interesser og behov for informasjon om etableringskriteriene.

Departementet har gjennom forskriftsendring åpnet for at produkt- og prisopplysninger kan legges ut på Internett når opplysningene gis som grunnlag for bestilling av varer (nettsalg). Denne ordningen er nå i full drift.

Etableringen av nye butikker, og ombygging og fornyelse av eksisterende, medfører store utgifter for selskapet, både i form av investeringer og drift. Selskapet skal videreføre arbeidet med å kostnadseffektivisere virksomheten. I løpet av året vil det bli satt ytterligere fokus på forbedringer og effektivisering av hele verdikjeden.

Post 80 Statens overskuddsandel

Stortinget har vedtatt at statens andel i 2004 av driftsoverskuddet i AS Vinmonopolet fastsettes til 40 pst. av resultatet i 2003, før ekstraordinære poster og etter vinmonopolavgift. Det foreslås at statens andel av overskuddet som tas som inntekt under denne posten i 2005–ved eget vedtak – fastsettes til 40 pst. av resultatet i 2004, før ekstraordinære poster og etter vinmonopolavgift. Statens andel av overskuddet i AS Vinmonopolet er på bakgrunn av budsjettert resultat i 2004 og en andel av overskuddet på 40 pst., anslått til 24,8 mill. kroner. Dersom resultatutviklingen for 2004 blir bedre enn anslått, blir inntektene under post 80 for 2005 høyere enn 24,8 mill. kroner. Tilsvarende blir inntektene lavere dersom utviklingen blir dårligere enn antatt. Dette følger av romertallsvedtaket om at statens andel av overskuddet fastsettes med en bestemt prosentsats.

Forslaget til statens andel i overskuddet for 2004 bygger på vurderinger av selskapets framtidige kapitalbehov, bl.a. i forbindelse med utvidelse av butikknettet, og ønsket kapitalstruktur. Gjennom en positiv omsetnings- og resultatutvikling, samt en moderat utbyttepolitikk overfor selskapet siden 1996, er egenkapitalen i selskapet styrket. Ved utgangen av 2003 utgjorde egenkapitalen 34,1 pst. mot 18,9 pst. i 1996. AS Vinmonopolets styre har hatt som uttalt mål at egenandelen bør være om lag 35 pst.

Post 81 Utbytte

AS Vinmonopolets aksjekapital utgjorde 50 000 kroner ved utgangen av 2003. Utbyttet er i vinmonopolloven fastsatt til 5 pst. av aksjekapitalen og utgjør kroner 2 500.

Programkategori 09.30 Arbeidsmarked

Utgifter under programkategori 09.30 fordelt på kapitler

 

 

 

 

 

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2003

Saldert ­budsjett 2004

Forslag 2005

Pst. endr. 04/05

0630

Aetat (jf. kap. 3630) tidl. kap. 1590/4590

2 056 168

1 979 853

2 164 300

9,3

0634

Arbeidsmarkedstiltak (jf. kap. 3634), tidl. kap. 1594/4594

4 386 898

4 885 861

4 917 700

0,7

0635

Ventelønn (jf. kap. 3635), tidl. kap 1595/4595

433 305

454 000

435 000

-4,2

 

Sum kategori 09.30

6 876 371

7 319 714

7 517 000

2,7



Utgifter under programkategori 09.30 fordelt på postgrupper

 

 

 

 

 

(i 1 000 kr)

Post-gr.

Betegnelse

Regnskap 2003

Saldert ­budsjett 2004

Forslag 2005

Pst. endr. 04/05

01-23

Statens egne driftsutgifter

2 434 721

2 411 099

2 576 600

6,9

30-49

Nybygg, anlegg m.v.

76 910

49 735

50 600

1,7

70-89

Andre overføringer

4 364 740

4 858 880

4 889 800

0,6

 

Sum kategori 09.30

6 876 371

7 319 714

7 517 000

2,7


Utviklingstrekk og hovedutfordringer i arbeidsmarkedspolitikken

Arbeidskraften er samfunnets viktigste ressurs. Et inkluderende arbeidsliv og et velfungerende arbeidsmarked som gjør effektiv bruk av arbeidskraftsressursene, er avgjørende for produksjonen og velferden i samfunnet. Arbeidsmarkedet påvirker produksjonen gjennom hvor mange personer som deltar i arbeidslivet, hvor mange timer arbeidsstyrken arbeider, hvor produktiv arbeidsstyrken er og til hvilke sektorer i økonomien arbeidskraften fordeles.

De senere årene har følgende utviklingstrekk på arbeidsmarkedet vært karakteristiske: Veksten i andelen av personer som deltar i arbeidslivet har stoppet opp og gått noe tilbake. Likevel er andelen av arbeidsstyrken som deltar i arbeidslivet høy i historisk målestokk. Samtidig har antall personer på ulike velferdsordninger, herunder sykepenger og uførepensjon, økt. Samlet omfang av timeverk i arbeidslivet er redusert som følge av kortere gjennomsnittlig arbeidstid per sysselsatt. Arbeidsproduktiviteten (målt som produksjon per utførte timeverk) var på 90-tallet gjennomgående lav og fallende etter 2001. Sysselsettingen har fortsatt å vokse i de fleste tjenesteytende sektorer og fortsatt å gå tilbake innenfor de vareproduserende deler av økonomien. Særlig har sysselsettingen gått tilbake i industrien.

Disse utviklingstrekkene er et resultat av både langsiktige, strukturelle endringer og av mer kortsiktige konjunktursvingninger i kjølvannet av nedgangskonjunkturen i norsk økonomi de siste år.

Den demografiske utviklingen er av stor betydning for utviklingen i arbeidsmarkedet. Med en lavere fødselsrate enn det som trengs for å opprettholde befolkningen på sikt og en økende gjennomsnittsalder i befolkningen vil tilgangen på arbeidskraft bli redusert og kunne utgjøre en begrensning for produksjonsmulighetene. Produksjonsveksten i kommende år vil derfor i økende grad være avhengig av at arbeidskraften utnyttes godt.

Stortinget har vedtatt flere endringer i regelverket for ulike ordninger for å fremme et bedre fungerende arbeidsmarked. Bl.a. er maksimal dagpengeperiode redusert fra tre til to år, arbeidsgiverperioden i permitteringsordningen er økt fra tre til ti dager, utdanning som attføringstiltak er bedre målrettet og uførepensjonen er delt i en tidsbegrenset uførestønad og en varig uførepensjon. Endringene som er gjennomført er en avveining av hensynet til inntektssikring og et godt fungerende og effektivt arbeidsmarked. Det vises for øvrig til St.meld. nr. 19 (2003-2004) «Et velfungerende arbeidsmarked». Her er de mer langsiktige, strukturelle utviklingstrekkene i det norske arbeidsmarkedet og sentrale prinsipper bak utøvelsen av arbeidsmarkedspolitikken drøftet nærmere. Nedenfor diskuteres noen aktuelle utviklingstrekk ved det norske arbeidsmarkedet.



Utviklingsstrekk på arbeidsmarkedet

Norge har en av de høyeste rater for yrkesdeltakelse og laveste rater for ledighet i OECD-området. Fire år med lav økonomisk vekst har imidlertid bidratt til utflating og noe nedgang i yrkesdeltakelsen samt økt arbeidsledighet i 2002 og 1. halvdel av 2003. Parallelt med utflatingen i yrkesdeltakelsen har antall personer på ulike velferdsordninger, herunder sykemeldte, personer på rehabilitering, attføring og uførepensjon, økt. I 2003 var det tegn på oppgang i norsk økonomi.



Moderat reduksjon i arbeidsledigheten

Svekkelsen på arbeidsmarkedet var særlig markert i perioden fra sommeren 2002 til sommeren 2003. I denne perioden økte nivået på arbeidsledigheten med ett prosentpoeng (fra 3,7 pst. til 4,7 pst.), omfanget av ledige stillinger falt med om lag én tredjedel og nivået på sysselsettingen falt med 1,3 pst. [1]

En gryende konjunkturoppgang i norsk økonomi fra sommeren 2003, har foreløpig i liten grad kommet til uttrykk i økt sysselsetting og redusert arbeidsledighet. Etter sommeren 2003 har imidlertid økningen i arbeidsledigheten stoppet opp. Den registrerte ledigheten i august 2004 var 97 900 personer. Fra 1. kvartal til 2. kvartal 2004 økte sysselsettingen med 6 000 personer (sesongjustert) ifølge arbeidskraftundersøkelsen (AKU). Markert økonomisk vekst og tegn til økt sysselsetting trekker i retning av at nivået på arbeidsledigheten er i ferd med å bli redusert. Dette bildet forsterkes av 2. kvartals nasjonalregnskapstall fra Statistisk Sentralbyrå for 2004. Det viser en betydelig sysselsettingsvekst i forhold til foregående kvartal. Sett i et lengre perspektiv har antallet sysselsatte personer vært rekordhøyt de senere år, jf. figur 6.4.

FIG6-4.gif

Figur 6.4: Sysselsatte personer. 1980 – 2004. 2. kvartalstall.

Kilde:Statistisk sentralbyrå

FIG6-5.gif

Figur 6.5: Registrert helt ledige arbeidssøkere. 2001- 2004. Sesongkorrigert månedsstatistikk.

Kilde:Aetat Arbeidsdirektoratet

FIG6-6.gif

Figur 6.6: Registrerte helt ledige etter aldersgruppe. Prosent av arbeidsstyrken. August 2004.

Kilde:Aetat Arbeidsdirektoratet


Moderat økning i ledighetens varighet

Både omfang og varighet av arbeidsledighet varierer med aldersgrupper. Gjennomgående faller omfanget av ledigheten med alder, mens varigheten øker med alder. Dette viser både AKU og Aetats statistikk. Den registrerte ledigheten er imidlertid lav blant personer under 19 år. Dette må ses i sammenheng med at denne gruppen får særlig oppfølging av Aetat, og at svært mange går på videregående skole.

Lavt omfang av langtidsledighet er ett av de mest markante trekk ved det norske arbeidsmarkedet. I Norge var de arbeidsledige i gjennomsnitt ledige i 22 uker i 2. kvartal 2004, jf. figur 6.7. Varigheten av ledighetsforløpene varierer imidlertid med konjunkturene. I perioder med redusert etterspørsel etter arbeidskraft og økt ledighet blir det som regel vanskeligere for den enkelte arbeidssøker å komme i jobb. Varigheten har således økt noe etter sommeren 2001, men fortsatt opplever majoriteten av de arbeidsledige relativt korte ledighetsperioder. Vel én tredjedel oppgir å ha vært ledig kortere enn 4 uker, og 57 pst. har vært ledige i tre måneder eller kortere. Vel en fjerdedel oppgir å ha vært arbeidsledige i mer enn seks måneder (AKU, 2. kvartal 2004). Aetats statistikk for det seneste året (august 2003-august 2004) viser redusert antall helt ledige med varighet over 6 måneder. Dette må ses i sammenheng med økt omfang av arbeidsmarkedstiltak.

FIG6-7.gif

Figur 6.7: Arbeidsledighet etter varighet. Antall uker. 2. kvartal 1990-2. kvartal 2004.

Kilde:Arbeidskraftundersøkelsen (AKU)

FIG6-8.gif

Figur 6.8: Langtidsledige. Andel av alle ledige som har vært arbeidssøkere ut over henholdsvis 6 og 12 måneder. Norge, EU-15 og OECD-gjennomsnitt. 2003.

Kilde:OECD

Langtidsledige utgjør en mye lavere andel av arbeidsledige i Norge enn i sammenlignbare land. Om lag 20 pst. av de ledige har vært uten arbeid i mer enn 6 måneder. Mens personer med en sammenhengende ledighetsperiode på mer enn 12 måneder utgjør om lag 6 pst. av de ledige i Norge, er tilsvarende forholdstall over 40 pst. i EU, jf. figur 6.8.



Redusert ledighet blant personer med bakgrunn fra industrien og bygg/anlegg

Det er særlig i de konjunkturfølsomme yrkesgruppene industriarbeid og bygg/anleggsarbeid at den registrerte ledigheten er redusert det siste året. I de mer skjermede yrkesgruppene som helse, pleie og omsorg, handelsarbeid og annet servicearbeid har det vært økning fra sommeren 2003 til sommeren 2004 ifølge Aetats statistikk. Selv om ledighetsutviklingen innen industrien har vært gunstig, er ledighetsnivået fortsatt høyest blant personer med bakgrunn fra dette yrket (5,3 pst. i august 2004). Også blant personer med yrkesbakgrunn fra annet servicearbeid (5,3 pst.) og handelsarbeid (5,0 pst.) er nivået høyt.

FIG6-9.gif

Figur 6.9: Helt ledige arbeidssøkere etter yrkesbakgrunn. Endring fra august 2003 til august 2004.

Kilde:Aetat Arbeidsdirektoratet


Redusert arbeidsledighet blant menn. Flere undersysselsatte

Ifølge Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) var ledighetsraten i 2. kvartal 2004 5,0 pst. blant menn, mens den var 4,2 pst. blant kvinner. Aetats registerstatistikk for august viser samme ledighetsrate blant menn og kvinner. I perioden fra sommeren 2002 til sommeren 2003 økte antall registrert helt ledige menn med 33 pst., mens økningen blant kvinner var 20 pst. Det seneste året, fram til august 2004, har det vært en omvendt utvikling. Den registrerte ledigheten blant kvinner har vært uendret, mens den registrerte ledigheten blant menn er redusert med 7 pst. Dette samsvarer med at ledigheten blant personer med yrkesbakgrunn fra industri og bygg/anlegg er redusert, mens ledigheten blant personer med bakgrunn fra bl.a. helse, pleie og omsorg har økt.

Kvinner jobber i større grad deltid enn hva menn gjør. Ifølge AKU er andelen av sysselsatte kvinner som jobbet deltid 43 pst., mens andelen blant menn er 13 pst. (2. kvartal 2004). For de fleste deltidssysselsatte (84 pst.) er redusert arbeidstid en ønsket tilpasning. En andel av de deltidssysselsatte (16 pst.) ønsker imidlertid økt stillingsbrøk (undersysselsatte) og har aktivt gjort noe for å oppnå dette. Andelen er noe høyere for menn enn for kvinner. Antallet undersysselsatte økte fra 86 000 personer i 2. kvartal 2003 til 100 000 personer i 2. kvartal 2004. Vesentlig flere kvinner (73 000 personer) en menn (27 000 personer) er undersysselsatte.



Små regionale variasjoner

Den registrerte ledighetsraten varierer mellom fylkene og geografiske områder. Arbeidsledigheten er høyest i Finnmark og Oslo og lavest i Akershus, Oppland og Sogn og Fjordane. Ved utgangen av august 2004 var ledighetsraten i fylket med høyest ledighet (Finnmark) 6,1 pst., mens ledighetsraten i fylket med lavest ledighet (Oppland) var 2,8 pst. Studerer vi variasjoner på kommunenivå, fremkommer en tendens til at ledighetsraten er høyere og sysselsettingsraten lavere i perifere kommuner. Sammenlignet med mange andre land synes imidlertid den geografiske variasjonen i det norske arbeidsmarkedet å være moderat.

Det seneste året, fram til august 2004, har den registrerte ledigheten økt mest i Sogn og Fjordane og gått mest tilbake i Agder-fylkene, Rogaland og Hordaland. Aetat opplyser at økningen i Sogn og Fjordane særlig er knyttet til nedbygging av industriarbeidsplasser.

FIG6-10.gif

Figur 6.10: Helt ledige arbeidssøkere etter fylke. Prosent av arbeidsstyrken.

Kilde:Arbeidsdirektoratet


Lavere registrert ledighet blant personer med lav utdanning

Ledighetsnivået faller normalt med økt utdanning. Ifølge statistikk fra Aetat er den registrerte ledigheten høyest blant personer med grunnskole og et- til to år med videregående skole. Ledighetsraten blant personer med grunnskole som høyeste avsluttende utdanning var i 2003 to og en halv ganger høyere enn ledigheten blant personer med universitet- og høgskoleutdanning.

Under svekkelsen på arbeidsmarkedet i perioden 2001-2003 økte ledigheten mye blant personer med høy utdanning. Det siste året har den registrerte ledigheten gått mest ned blant personer med lav utdanning, mens den har fortsatt å øke blant personer med høgskole- og universitetsbakgrunn. Utviklingen må ses i sammenheng med næringsutviklingen. Spesielt må nedgangen i den registrerte ledigheten blant personer med lavere utdanning ses i lys av bedringen i industrien og i bygg/anlegg det seneste året.



Fortsatt høy ledighet blant innvandrere

Sammenlignet med befolkningen for øvrig deltar innvandrere i mindre grad i arbeidslivet og har høyere arbeidsledighet. Andelen sysselsatte blant førstegenerasjonsinnvandrere er 55,6 pst., mens den for befolkningen i alt er 69,4 pst. (4. kvartal 2003). Den registrerte arbeidsledigheten blant innvandrere var i 2. kvartal 9,8 pst. Dette er 2,6 ganger høyere enn blant befolkningen i alt. Målt i pst. har økningen i arbeidsledigheten blant innvandrere vært om lag som økningen ellers i befolkningen de senere år når en korrigerer for at innvandrerbefolkningen har økt.

Sysselsetting og arbeidsledighet blant innvandrere varierer med landbakgrunn. Blant personer fra nordiske og vesteuropeiske land er sysselsettingen høy og ledigheten lav. Problemet med lav yrkesdeltakelse og høy ledighet rammer først og fremst personer fra land i Afrika.

Sysselsettingen stiger og ledigheten faller med økt botid i Norge. For førstegenerasjonsinnvandrere økte sysselsettingen fra 45,2 pst. i gruppen med botid under fire år til 57,4 pst. blant dem med botid fra fire til seks år (4. kvartal 2003).

Sysselsettingsprosenten blant personer født i Norge av utenlandskfødte foreldre (andregenerasjonsinnvandrere) er noe høyere enn blant førstegenerasjonsinnvandrere (57,9 pst. vs. 55,6 pst., 4. kvartal 2003). Forskjellene forsterkes når det tas hensyn til at svært mange personer født i Norge av utenlandske foreldre er under 25 år. I absolutte tall utgjør personer født i Norge av utenlandske foreldre 7 100 personer. Over halvparten er mellom 16 og 25 år.

Det er foreløpig små effekter på det norske arbeidsmarkedet av EU-utvidelsen. Det har vært en beskjeden vekst i antall registrerte arbeidssøkere fra de nye EU-landene. Ifølge tall fra Utlendingsdirektoratet (UDI) var det utstedt om lag 22 000 arbeidstillatelser per 1. september 2004 til utenlandske arbeidstakere. Til sammenligning var det utstedt om lag 16 000 arbeidstillatelser på samme tid ett år tidligere. Veksten i arbeidsinnvandringen har særlig kommet fra de nye EU-landene. En vesentlig del av arbeidstillatelsene er knyttet til landbruket. En betydelig del av økningen skyldes sesongarbeidskraft.

Selv om veksten i antall arbeidstillatelser gitt til utlendinger har økt markert det seneste året, utgjør arbeidskraft fra utlandet en liten del av det norske arbeidsmarkedet. Registerstatistikk fra Statistisk sentralbyrå viser at 6,5 pst. av arbeidsstyrken er født i utlandet. Andelen er uendret fra 2002 til 2003. Den største landgruppen av innvandrere er Asia (31 pst.), Norden (23 pst.) og Vest-Europa ellers (14 pst.). Landgruppen Nye EU-land og Øst-Europa utgjorde i 2003 om lag 4 pst. av innvandrerne. Tilgangen på utenlandsk arbeidskraft utgjør imidlertid en betydelig andel av den årlige veksten i arbeidsstyrken.



Flere personer med nedsatt funksjonsevne i arbeid

Stortinget har bedt Regjeringen om å utarbeide årlige rapporter som viser funksjonshemmedes vilkår og situasjon på arbeidsmarkedet, jf. anmodningsvedtak nr. 168 av 15.12.2003 og Budsjett-innst.S. nr. 5 (2003-2004).

Tilgjengelige data viser at arbeidsmarkedssituasjonen generelt er vanskeligere for personer med nedsatt funksjonsevne enn den er for den øvrige befolkningen. Det er to statistiske hovedkilder som ligger til grunn for en slik konklusjon. Statistisk sentralbyrå (SSB) foretar tilleggsundersøkelser til arbeidskraftsundersøkelsene der de kartlegger funksjonshemmede i befolkningen og i arbeidsstyrken. Denne undersøkelsen baserer seg på hva folk selv oppfatter som en funksjonshemning og tar dermed utgangspunkt i subjektive vurderinger. I tillegg kommer statistikken over yrkeshemmede i Aetat, som omfatter personer som vurderes av Aetat med sikte på yrkesmessig attføring, som venter på å delta i attføringstiltak eller som er i et attføringstiltak. Det er viktig å skille de to statistiske begrepene – «funksjonshemmede» og «yrkeshemmede» – fra hverandre. Statistikken over funksjonshemmede fra Statistisk Sentralbyrå er hentet fra en utvalgsundersøkelse som omfatter befolkningen i alderen 16 til 66 år. Variasjonen i antall funksjonshemmede, yrkesaktivitet og arbeidsledighet fra det ene året til det andre må ses på bakgrunn av at arbeidskraftundersøkelsen er en utvalgsundersøkelse og at den baserer seg på subjektive vurderinger. Begge disse forholdene bidrar til usikkerhet knyttet til målingene. En skal derfor være forsiktig med å legge stor vekt på utslag i enkeltundersøkelser. Statistikken fra Aetat er basert på totaltelling av alle yrkeshemmede som står tilmeldt Aetat.

Statistisk Sentralbyrå foretok den siste tilleggsundersøkelse om funksjonshemmede i arbeidskraftsundersøkelsen for 2. kvartal 2004. Nesten 16 pst. av befolkningen i alderen 16 til 66 år oppga selv å ha en funksjonshemning, definert som «fysiske eller psykiske helseproblemer av mer varig karakter som kan medføre begrensinger i det daglige liv». Dette omfatter samlet om lag 476 000 personer. Sammenlignet med undersøkelsene i 2. kvartal 2003 og 2002 er tallet på funksjonshemmede personer om lag 40 000 høyere, noe som utgjør ett prosentpoeng av befolkningen i alderen 16-66 år. Derimot er de mer på linje med tallene for 4. kvartal 2000, jf. tabell nedenfor. Fra 2. kvartal 2003 til 2. kvartal 2004 økte andelen som definerer seg som funksjonshemmede i alle aldersgrupper unntatt blant de yngste (under 25 år) og eldste (over 60 år).

Blant kvinner er andelen funksjonshemmede på 18 pst., mot 14 pst. blant menn. Størst er forskjellen blant dem i alderen 55 år og over. Fra 2. kvartal 2003 til 2. kvartal 2004 var det en større økning i andelen funksjonshemmede blant kvinner enn blant menn. Andelen funksjonshemmede i befolkningen øker med alderen. Blant ungdom i alderen 16-24 år er andelen på 6 pst., mens den kommer opp i 33 pst. i alderen 60-66.

Det var 220 000 funksjonshemmede sysselsatt i inntektsgivende arbeid i 2. kvartal 2004. Dette er en økning på 36 000 personer fra 2. kvartal 2003. For de funksjonshemmede har yrkesaktiviteten dermed kommet opp på nivå med 2. kvartal 2002. Arbeidsledigheten målt i pst. av antall funksjonshemmede gikk ned fra 3,9 pst til 2,4 pst. fra 2. kvartal 2003 til samme periode i 2004. Arbeidsledigheten er dermed lavere blant funksjonshemmede enn for befolkningen forøvrig.

Yrkesaktiviteten er betydelig lavere blant funksjonshemmede enn i befolkningen totalt, henholdsvis 46 pst. og 75 pst. Blant funksjonshemmede som ikke er sysselsatt er det imidlertid bare en av fire som sier de ønsker arbeid. Forskjellen i yrkesdeltakelse mellom funksjonshemmede og befolkningen totalt er klart mindre blant de yngste enn blant de eldre. I alderen 16-24 år er det ingen forskjell, mens den ligger på 26 prosentpoeng i alderen 25-39. I aldersgruppene mellom 40 og 60 år kommer differansen opp i om lag 34 prosentpoeng.

Undersøkelsen viser også at sysselsatte funksjonshemmede har en større andel på deltid, 42 pst. mot 27 pst. totalt. Det er mindre forskjeller i andelen som er ansatt i midlertidige stillinger. 11 pst. av de ansatte med funksjonshemning er ansatt på midlertidig basis, sammenlignet med 10 pst. av de ansatte totalt. Om lag 60 pst. av de sysselsatte med funksjonshemning mottar ingen form for ytelser. 44 pst. av sysselsatte kvinner og 33 pst. av mennene mottar én eller flere stønader, i vel halvparten av tilfellene uførepensjon.

Andelen som rapporterer at de har en funksjonshemning er i Norge om lag på samme nivå som gjennomsnittet i EU-landene. En sammenligning Statistisk Sentralbyrå har gjort mellom Norge, Danmark, Irland og Storbritannia viser også at det er relativt små forskjeller mellom landene når det gjelder andel personer med funksjonshemninger som er sysselsatt, til tross for at det er klare forskjeller mellom landene med hensyn til arbeidsmarkedspolitikk og hvordan virkemidler rettet mot integrasjon av funksjonshemmede er utformet. Andelen sysselsatte funksjonshemmede var omtrent like høy i Storbritannia (48 pst.) og i Norge (47 pst.) i 2000, mens den ligger noe høyere i Danmark (50 pst.) og noe lavere i Irland (40 pst.).



Personer i alderen 16-66 år med funksjonshemning etter arbeidsstyrkestatus.

(Antall i 1000 og prosent)

 

4. kvartal 2000

2. kvartal 2002

2. kvartal 2003

2. kvartal 2004

Funksjonshemmede:

 

 

 

 

- Antall

460

438

433

476

- Andel av personer i alt

15,7

14,7

14,4

15,7

 

 

 

 

 

Sysselsatte funksjonshemmede:

 

 

 

 

- Antall

216

204

184

220

- Andel av funksjonshemmede

47,0

46,6

42,5

46,3

 

 

 

 

 

Arbeidsledige funksjonshemmede:

 

 

 

 

- Antall

14

13

17

12

- Andel av funksjonshemmede

3,0

3,1

3,9

2,4


Kilde:Statistisk sentralbyrå


Flere yrkeshemmede arbeidssøkere i Aetat

I 1. halvår 2004 var det i gjennomsnitt registrert 82 160 yrkeshemmede i Aetat. Det er 8 pst. flere enn i 1. halvår i fjor. Økningen i antall registrerte yrkeshemmede har pågått gjennom flere år. Fra 1999 til 2003 økte antall yrkeshemmede med om lag 23 000 personer, tilsvarende 42 pst. over hele perioden eller gjennomsnittlig 9,2 pst. per år.

Veksten faller sammen med en økning av antall personer også i andre sykdomsrelaterte ytelser, som sykepengemottakere, rehabiliteringspengemottakere og uførepensjonister. Det finnes ingen enkel forklaring på denne veksten, men den skyldes trolig forhold både på etterspørselssiden og tilbudssiden i arbeidsmarkedet, samt endringer i rammevilkår og regelverk. Flere registrerte yrkeshemmede har bl.a. sammenheng med målsetting om tidligere vurdering av attføring i et trygdeløp, skjerpet krav til attføring før eventuell uførepensjonering og reaktivisering av uførepensjonister. Samlingen av vedtaksmyndighet i Aetat fra 1. juli 2004 er en regelverksendring som isolert sett ventes å føre til vekst i antall yrkeshemmede også i perioden som kommer, samtidig som hensikten med omleggingen er å få redusert den samlede perioden på rehabilitering og attføring. I august 2004 var det registrert 2 300 yrkeshemmede som er i en fase der de søker attføring etter § 11-5 i folketrygden.

Som yrkeshemmede regnes personer som har fått sin evne til å utføre inntektsgivende arbeid nedsatt, eller fått sine muligheter til å velge yrke eller arbeidsplass vesentlig innskrenket. Årsaken til dette kan enten være sykdom, skade eller lyte, eller sosial mistilpassing. Gruppen omfatter både personer med rett til folketrygdytelser under attføring og andre yrkeshemmede. For å kunne motta attføringspenger må en ha fått varig nedsatt evne til å skaffe seg inntekt, eller vesentlig innskrenket sin mulighet til å velge yrke eller arbeidsplass med minst halvparten som følge av sykdom, skade, eller lyte. Om lag 66 pst. av de yrkeshemmede hadde rett til attføringspenger i 1. halvår 2004.

De siste årenes økning i antall registrerte yrkeshemmede personer hos Aetat skyldes både at flere personer søker tilbud fra Aetat og at perioden som registrert yrkeshemmed varer lengre enn tidligere. Antallet nyregistrerte yrkeshemmede hos Aetat økte relativt kraftig fra slutten av 1990-tallet og frem til 2001, men har fra 2001 til 2003 sett under ett vært om lag uendret. I 1. halvår 2004 var det en økning på 18 pst. i forhold til samme periode året før. Til sammen ble det registrert 23 126 nye yrkeshemmede i 1. halvår 2004.

Siden begynnelsen av 2000 har tilgangen av yrkeshemmede stort sett vært større enn avgangen. Samtidig har den gjennomsnittlige varigheten som registrerte yrkeshemmede økt noe. Varigheten av kartleggings- og ventefasen har økt vesentlig mer enn varigheten på attføringstiltak. Om lag 80 pst. av de yrkeshemmede er registrert med en samlet periode på under tre år. De yngste aldersgruppene er registrert kortest tid, men også i aldersgruppen 50 til 59 år er det relativt sett få som er registrert i Aetat som yrkeshemmet.

Det er om lag like mange av hvert kjønn som er registrert som yrkeshemmede i Aetat. Nesten 60 pst. av alle yrkeshemmede er i aldersgruppen 30-49 år. Dette mønsteret avviker fra det bildet man ser når det gjelder helserelaterte ytelser utenom Aetat (sykepenger, rehabiliteringspenger og uførepensjon), hvor forbruket generelt stiger med alder og er høyere blant kvinner enn menn. I de siste årene har det imidlertid vært størst vekst i antall yrkeshemmede blant kvinner og personer over 50 år. I perioden 1999 til 2003 økte antall yrkeshemmede kvinner med 48 pst., sammenliknet med en vekst på 37 pst. blant yrkeshemmede menn. I samme periode økte antall yrkeshemmede i aldersgruppen 50-59 år med 64 pst., sammenliknet med en samlet vekst i antall yrkeshemmede på 42 pst. den sterke økningen i antall yrkeshemmede i denne aldersgruppen (50-59 år) kan delvis forklares med endringer i befolkningens alderssammensetning. Sett i forhold til befolkningens størrelse i de ulike aldersgruppene var veksten størst for personer i alderen 40-49 år.

Muskel- og skjelettlidelser er den største diagnosegruppen blant yrkeshemmede. Denne utgjorde 38 pst. av de yrkeshemmede i 2003. Deretter kommer diagnoser innenfor psykiske lidelser og rusmisbruk, som omfatter om lag hver fjerde yrkeshemmede. Fra 1999 til 2003 har det også vært størst økning i andelen yrkeshemmede som har diagnoser innenfor disse to gruppene, med en vekst på henholdsvis 52 pst. for diagnosegruppen muskel- og skjelettlidelser og 64 pst. for gruppen psykiske lidelser og rusmisbruk.

De fleste yrkeshemmede er under attføring for å komme tilbake til eller inn i, ordinært arbeid. I tillegg omfatter yrkeshemmede registrert hos Aetat personer som har behov for varig skjermet sysselsetting. I 1. halvår 2004 var det knappe 8 250 personer i varig skjermet sysselsetting, tilsvarende 14 pst. av tiltaksdeltakerne. I samme periode var det i underkant av 28 450 deltakere i opplæringstiltak. Dette er det største attføringstiltaket, og utgjør om lag 50 pst. av de yrkeshemmede tiltaksdeltakerne. Samlet var 70 pst. av de yrkeshemmede i ulike tiltak, mens de resterende fordeler seg på 18 pst. i kartleggingsfase og 12 pst. i ventefase før tiltak eller mellom ulike tiltak. I tillegg til de registrerte yrkeshemmede kommer om lag 4 800 attføringspengemottakere som er ferdig attført, jf. figur 6.12. Disse står registrert som ordinære arbeidssøkere i Aetat.

I 1. halvår 2004 hadde 37 pst. av tidligere yrkeshemmede kommet i jobb om lag to måneder etter at de hadde sluttet å melde seg til Aetat. Videre var 3 pst. begynt på utdanning, mens 18 pst. var pensjonert (uføre- eller alderspensjonert). I tillegg var 28 pst. tilbake i et sykerelatert forløp (langvarig sykemelding med rehabilitering) mens 5 pst. oppga at de var arbeidsledige. Overgangen til jobb er størst for aldersgruppen 25 til 39 år, jf. figur 6.13. Den relativt lave overgangen til jobb blant unge yrkeshemmede må ses i sammenheng med at mange av disse går over i utdanning etter endt attføring. Overgangen til uførepensjon øker med alderen og er klart størst i de eldste aldersgruppene.

Overgangen til jobb er større for yrkeshemmede som har deltatt på tiltak enn den er for yrkeshemmede som ikke har vært i tiltak, jf. figur 6.13. En oppsummering av tidligere forskning om yrkesrettet attføring gjennomført ved Norsk institutt for studier av forskning og utdanning (NIFU) konkluderer med at betydning for overgangen til ordinært arbeid vil være bestemt av hvordan ulike tiltak kombineres. Tiltak som ligger nært opp til det ordinære arbeidsmarkedet, eller tiltakskjeder som ender med slike tiltak, har en positiv effekt på sannsynligheten for å komme i jobb.

Til tross for økt attføringsinnsats fortsetter antall personer som mottar uføreytelser å øke. Ved utgangen av 1. halvår 2004 var det 307 000 personer på uføreytelser, herunder 302 500 på uførepensjon og 4 500 på tidsbegrenset uførestønad. Uførepensjonistene utgjorde 10,4 pst. av befolkningen i aldersgruppen 18-67 år. I 1. halvår 2004 ble det registrert 16 100 nye mottakere av uføreytelser. Det er 9 pst. flere enn i 1. halvår i fjor. Trygdeetaten og Aetat samarbeider om å motivere og hjelpe personer som allerede mottar uføreytelser til å vende tilbake til arbeid.

FIG6-11.gif

Figur 6.11: Månedlig tilgang og avgang av yrkeshemmede 1997- 1. halvår 2004. (Glattet, sesongjustert og trend)

FIG6-12.gif

Figur 6.12: Antall yrkeshemmede i ulike faser av attføringsprosessen samt ferdig attførte attføringspengemottakere i 1. halvår 2004.

Kilde:Aetat Arbeidsdirektoratet

FIG6-13.gif

Figur 6.13: Overgang til jobb blant yrkeshemmede i avgang 1. halvår 2004, etter alder og om de har vært på tiltak eller ikke

Kilde:Aetat Arbeidsdirektoratet

Utfordringer

Utfordringene for arbeidsmarkedspolitikken i 2005 vil særlig være knyttet til å:

Hovedmål og strategier

Regjeringens mål er et velfungerende arbeidsmarked og et inkluderende arbeidsliv med høy deltakelse. Ovenfor er det vist at deltakelsen i arbeidslivet allerede er høy. Arbeidsmarkedet er samtidig dynamisk med store strømmer. Hvert kvartal strømmer om lag 4 pst. av alle sysselsatte (om lag 100 000 personer) ut av arbeidsmarkedet eller over i arbeidsledighet, og en om lag tilsvarende størrelse strømmer inn i arbeidsmarkedet. Det skapes og avvikles om lag 70 000-80 000 nye jobber hvert kvartal og det etableres og avvikles om lag 10 000 nye foretak hvert kvartal.

For å bidra til å realisere målet om et velfungerende arbeidsmarked og et inkluderende arbeidsliv, legges det i gjennomføringen av arbeidsmarkedspolitikken vekt på aktiv jobbsøking for raskt å fylle ledige jobber og utnytte arbeidssøkernes kompetanse. Strømmene på arbeidsmarkedet viser at det kontinuerlig er ledige jobber. Hovedtyngden av arbeidssøkerne har kompetanse som er relevant og etterspurt på arbeidsmarkedet. Aktiv jobbsøking er ofte det mest effektive middel for å koble de som er arbeidssøkere med ledige jobber. Det legges derfor vekt på å tilrettelegge for god informasjon og bistand til jobbsøking.

Det legges videre vekt på å gi bistand, kvalifisering og arbeidstrening for ordinære og yrkeshemmede arbeidssøkere som ikke kommer i arbeid på egenhånd. Mange som i dag står utenfor arbeidslivet og som ikke kommer i arbeid gjennom jobbsøking, kan representere betydelige ressurser i en arbeidssituasjon. Bistand fra Aetat, opplæring og arbeidstrening vil kunne bidra til økt overgang til ordinært arbeid for disse gruppene.

Aetat spiller en sentral rolle i gjennomføringen av arbeidsmarkedspolitikken. Regjeringen legger vekt på at Aetat videreutvikles som en brukerrettet, offensiv og effektiv etat. Dette innebærer blant annet at tjenestene som ytes skal være tilpasset den enkelte situasjon på arbeidsmarkedet.

Aetat har et ansvar for å:



Informasjon, jobbsøking og formidling

Arbeidssøking, jobbskifter, utdanning/kvalifisering, ansettelser, nyetableringer mv. gjennomføres som oftest uten direkte medvirkning fra arbeidsmarkedsmyndighetene. Regjeringen ønsker fortsatt å legge til rette for at flest mulig av koplingene på arbeidsmarkedet kan skje uten medvirkning fra myndighetenes side. Undersøkelser viser at den vanligste søkekanalen for arbeidssøkere er annonser, direkte kontakt mellom arbeidssøker og arbeidsgiver og Aetats internettsider.

Den offentlige arbeidsformidlingen står for en liten del av de direkte koplingene mellom arbeidsgivere og arbeidssøkere. Det er likevel fortsatt mange arbeidsgivere som melder ledige stillinger direkte til Aetat. Aetat skal gi nødvendig bistand til disse arbeidsgivere. Samtidig vil en god kontakt mellom Aetat og arbeidsgiverne sikre en gjensidig forståelse som er nødvendig for et godt og målrettet tiltaksarbeid. Overfor arbeidssøkerne legger Aetat i første omgang vekt på å stimulere til jobbsøking på egen hånd. Parallelt søkes ledige oppdrag besatt. Videre tilrettelegger Aetat for aktiv jobbsøking i jobbsentrene og gjennom tilbudene på aetat.no. Enkelte arbeidsmarkedstiltak har også som formål å styrke arbeidssøkeres jobbsøkingsaktiviteter. Erfaring viser at også yrkeshemmede kan komme i arbeid gjennom målrettet jobbsøking uten at de deltar på attføringstiltak.



Ordinære arbeidsmarkedstiltak

Arbeidssøkerne har ulike forutsetninger for å lykkes på arbeidsmarkedet, og enkelte grupper arbeidssøkere har større problemer på arbeidsmarkedet enn andre. Det er et mål for arbeidsmarkedspolitikken å bidra til at også disse arbeidssøkerne kommer over i jobb. I første del av ledighetsfasen har Aetat fokus på egenaktivisering og motivering for arbeid. Der dette alene ikke fører frem, vil arbeidssøkere som trenger mer omfattende bistand fra Aetat få tilbud om individuell oppfølging og veiledning i jobbsøkingen. I tilfeller der dette heller ikke fører fram, vil det kunne bli gitt tilbud om arbeidsmarkedstiltak for bl.a. å motvirke lengre ledighetsperioder og avgang fra arbeidsstyrken. Gjennom arbeidstrening og kvalifisering vil den enkeltes muligheter på arbeidsmarkedet styrkes.

For 1. halvår 2005 foreslår regjeringen et nivå på om lag 12 500 plasser under de ordinære arbeidsmarkedstiltakene. De bedrede utsiktene for arbeidsmarkedet gir grunnlag for en reduksjon i nivået på de ordinære tiltakene i 1. halvår 2005 sammenlignet med nivået i 2004. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget i Revidert nasjonalbudsjett 2005 med en vurdering av behovet for tiltaksplasser i 2. halvår 2005 i lys av situasjonen på arbeidsmarkedet. Langtidsledige, herunder langtidsmottakere av sosialhjelp, innvandrere og ungdom vil bli prioritert ved inntak på ordinære arbeidsmarkedstiltak. Omfang og innretning av arbeidsmarkedstiltakene vil være med å understøtte regjeringens arbeid for å motvirke fattigdom.



Arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede arbeidssøkere

Regjeringen har som mål at flere mennesker med nedsatt funksjonsevne kan komme i arbeid og utnytte sine evner og anlegg til beste for seg selv og samfunnet. Det legges vekt på at yrkeshemmede med usikre yrkesmessige forutsetninger på arbeidsmarkedet raskt skal komme i gang med et attføringsopplegg. Avklaring og utprøving av yrkeshemmedes arbeidsevne er en prioritert oppgave. Etter at vedtaksmyndighet i saker om yrkesrettet attføring ble samlet i Aetat 1. juli 2004, vil det bli lagt økt vekt på å utforme et individuelt og målrettet tjenestetilbud som hjelper yrkeshemmede tilbake til ordinært arbeidsliv uten unødige forsinkelser.

Forslaget for 2005 gir alt i alt rom for gjennomsnittlig om lag 24 500 tiltaksplasser under de spesielle arbeidsmarkedstiltakene for yrkeshemmede. Dette er om lag 2000 flere tiltaksplasser enn for 2004. Forslaget for 2005 inkluderer økt innsats i forbindelse med Regjeringens tiltaksplan for å bekjempe fattigdom, samt 140 nye tiltaksplasser spesielt øremerket for å integrere personer med psykiske lidelser i ordinært arbeidsliv. Rammen gir også rom for arbeidsmarkedstiltak for personer som har hatt tidsbegrenset uførestønad som ytelse, jf. Ot.prp. nr. 102 (2001-2002). Videre gir rammen rom for i underkant av 300 nye plasser under tiltaket Varig tilrettelagt arbeid (VTA). I tillegg kommer yrkeshemmede som får finansiert skolegang eller arbeidstrening over folketrygdens kap. 2543 Ytelser til yrkesrettet attføring.

Forslaget om flere tiltaksplasser for yrkeshemmede representerer en prioritering av attføringsarbeidet. Flere tiltaksplasser gir grunnlag for at flere kan komme tilbake til ordinært arbeid. Den økte innsatsen må bl.a. ses i sammenheng med økningen i antall personer som henvender seg til Aetat som følge av innføring av lovfestet plikt til å vurdere attføring så tidlig som mulig etter at bedriftsinterne tiltak er forsøkt i sykemeldingsforløpet og senest ved utløpet av sykepengeperioden. Muligheten for yrkesrettet attføring skal også vurderes tidligere i rehabiliteringsperioden. Samlet kan disse endringene bidra til å korte ned den samlede perioden på passive stønader. Avklarende og integrerende tiltak skal fortsatt prioriteres. Aetat tilføres midler til personellressurser i forbindelse med denne tiltaksopptrappingen.

Antall tiltaksplasser for personer med psykiske lidelser har vist en tilfredsstillende økning i 2003, sett i forhold til bevilgningen over Opptrappingsplanen til Aetat. Forsøksordningen «Fleksibel jobb» som er spesielt rettet mot målgruppen, er evaluert. Evalueringen viser bl.a. at brukerne i prosjektet er fornøyd med tiltaket. Erfaringer tyder på at det samlede rehabiliteringsperspektivet kan mangle i det offentliges tilrettelegging for en realistisk arbeidssituasjon for denne gruppen. For å styrke tilbudet til personer med psykiske lidelser er det iverksatt et prosjekt «Vilje viser vei – en systematisk tilnærming til arbeidslivet», i samarbeid med Aetat og Sosial- og helsedirektoratet. Prosjektet ferdigstilles 1. halvår 2006.

Som ledd i opptrappingsplanen for psykisk helse er det for 2005 bevilget i alt 103 mill. kroner til arbeidsrelaterte tiltak for personer med psykiske lidelser. Dette er en økning på 20 mill. kroner i forhold til 2004. Bevilgningen på 103 mill. kroner disponeres av Aetat og forutsettes i sin helhet nyttet til målrettede tiltak i forhold til målgruppen. Det vil bli gitt særskilt rapportering på bruken av midlene.

Stortinget har bedt Regjeringen om å foreta en samlet vurdering av behovet for tiltaksplasser for yrkeshemmede, jf. anmodningsvedtak nr. 160 av 15.12.2003 og Budsjett-innst.S. nr. 5 (2003-2004). Vurderingen skulle ses i sammenheng med yrkeshemmedes behov for avklaring, arbeidspraksis og opplæring.

Dette er en omfattende oppgave. I tillegg til et tilstrekkelig nivå på tiltaksplassene er det viktig at tiltakene er tilpasset de yrkeshemmedes behov. Videre er det viktig at regelverk og finansieringsordninger medvirker til et godt faglig tilbud.

Endringene i arbeidsmarkedet og reformer i stønadsordninger vil kunne kreve endringer i innretning og omfang av arbeidsmarkedstiltak. Ordningen med rehabiliteringspenger er nylig endret. Endringen innebærer bl.a. at personer som har vært lenge ute av arbeidslivet, skal overføres til Aetat med sikte på tilbakeføring til ordinært arbeid. Dette vil stille krav til bl.a. utforming av egnede arbeidsmarkedstiltak. Økt tilgang av yrkeshemmede med psykiske lidelser og personer med sammensatte problemer, kombinert med endrede krav til ferdigheter og kompetanse i arbeidsmarkedet, stiller krav til at arbeidsmarkedstiltakene er tilpasset disse brukergruppene.

Dagens tilskuddsystem til produsenter av arbeidsmarkedstjenester forutsetter at alle brukerne har et tilnærmet standardisert behov for bistand. For å kunne tilby brukerne mer individuelt tilpassede tjenester kan det være hensiktsmessig å vurdere alternativer til dagens tilskuddssystem.

Enkelte arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede er i dag ikke godt nok utbygd i alle deler av landet. Bl.a. viser en nylig gjennomført undersøkelse av oppfølgingstiltaket Arbeid med bistand (AB) at tilgjengeligheten til dette tiltaket i flere kommuner ikke er god nok. Det er viktig å gi rom for et bredt tilbud av tiltaksarrangører. Videre er den lokale beslutningsmyndigheten av betydning, bl.a. for å utvikle et fleksibelt og individuelt tilpasset tjenestetilbud.

ECON har gjennomført en evaluering av dagens tiltaksregelverk, herunder en landsomfattende spørreundersøkelse blant ansatte ved Aetat lokal. Videre har departementet bedt eksterne konsulenter gjennomgå de økonomiske rammevilkårene for tiltakene Arbeid med bistand (AB) og Varig tilrettelagt arbeid (VTA). Dessuten gjennomføres forsøk med differensiert støttesatser i VTA. På bakgrunn av forsøk, evalueringer og øvrige erfaringer med gjeldende regelverk vil departementet foreta en bred gjennomgang av tjenestetilbudet til yrkeshemmede. Målet med gjennomgangen er å sikre at Aetat kan tilby tjenester til den enkelte yrkeshemmede arbeidssøker slik at så mange som mulig kan få en varig tilknytning til ordinært arbeid. Samtidig er det viktig å gi et tilbud til personer som ikke har forutsetning for å møte de kravene som det ordinære arbeidslivet stiller, selv med individuell tilrettelegging og arbeidstrening. Dette forutsetter bl.a. bedre individuell tilpasning og økt valgfrihet i attføringstilbudet. Departementet vil også vurdere hvordan tjenestene bør organiseres og finansieres samt gjennomgå utformingen av og nivået på tilskuddssatsene. Arbeidet med å utrede behovet for reformer på attføringsområdet vil skje i nær dialog med berørte parter.

Rapport

Det ble i 2003 bevilget midler til i alt 420 nye årsverk i Aetat. I 2004 ble det bevilget midler til ytterligere 140 nye årsverk. Utover dette kommer tilleggsbevilgning og rammeoverføring fra trygdeetaten, tilsvarende i alt 160 stillinger i 2. halvår 2004 i forbindelse med at vedtaksmyndigheten i saker om yrkesrettet attføring ble samlet i Aetat. Samlet er dette den største ressurstilførselen til Aetat på mange år. Dette har gitt grunnlag for å styrke veiledningen og gi tettere oppfølging av arbeidssøkere.

I tråd med regjeringens strategi med vekt på egenaktivitet i jobbsøkingen og individuell oppfølging, tilrettelegger Aetat for aktiv jobbsøking i jobbsentrene og gjennom tilbudene på aetat.no. Aetat.no inneholder oversikt over alle offentlig utlyste stillinger, og arbeidssøkere kan her legge inn informasjon om seg selv og sin kompetanse. Det ble målt 58 millioner oppslag på aetat.no i 1. tertial 2004. Aetat har utviklet nye selvbetjeningstjenester på aetat.no hvor arbeidssøkere skal kunne registrere seg uten oppmøte på Aetat lokal. Det foretas automatisk kobling mellom arbeidssøker og aktuelle registrerte stillinger, og arbeidssøker kan få beskjed om ledige stillinger per e-post. Arbeidsgiver kan registrere ledige stillinger og søke etter arbeidskraft. De får også tilgang til CV’er som tidligere kun var registrert i Aetats saksbehandlersystem. Det arbeides med å videreutvikle dette tilbudet.

Nettstedet Kvinnebasen er en kompetansedatabase for rekruttering av kvinner til lederstillinger, styrer, råd og utvalg. For å sikre styrking og permanent drift av Kvinnebasen ble driftsansvaret overført fra Likestillingssenteret til Aetat fra 1. juli 2003. Erfaringene så langt viser at etter overføringen har langt flere kvinner registrert seg i basen.

EURES (European Employment Service) er en integrert tjeneste i Aetat som bistår arbeidssøkere og arbeidsgivere med formidling og rekruttering i EØS-området.



Nærmere om innsatsen overfor ordinære arbeidssøkere

I 2003 ble det gjennomført om lag 13 700 ordinære tiltaksplasser i gjennomsnitt, dvs. om lag 2 700 flere plasser enn opprinnelig planlagt. Dette har sammenheng med en mindre kostnadskrevende tiltakssammensetning og gunstigere priser på enkelte tiltak enn lagt til grunn for budsjettet. Størst omfang hadde opplæringstiltakene med nesten 7 300 plasser og lønnstilskudd med om lag 3 400 plasser. I 1. halvår 2004 ble det i gjennomsnitt gjennomført noe mer enn 17 500 tiltaksplasser som var planlagt. Ved behandlingen avRevidert nasjonalbudsjett for 2004 ble bevilgningen til ordinære arbeidsmarkedstiltak økt tilsvarende 4 000 plasser til 16 000 ordinære tiltaksplasser for 2. halvår 2004.

Som ledd i regjeringens fattigdomssatsing ble det satt av midler til om lag 1 250 tiltaksplasser i 2003. Av disse var 300 øremerket til innvandrere. Selv om det ble brukt noe mer midler enn det som var avsatt til arbeidsmarkedstiltak i tiltaksplanen mot fattigdom, var det i gjennomsnitt om lag 300 færre personer på tiltak enn planlagt. Dette har sammenheng med at færre personer fra tiltaksplanens målgrupper hadde rettigheter til livsoppholdsytelser som dagpenger og attføringspenger sammenlignet med andre som deltar på arbeidsmarkedstiltak. Av denne grunn ble det gitt individstønad til livsopphold, dekket av midler til arbeidsmarkedstiltak, til deltakerne i tiltaksplanen. Dette bidro til at plassene alt i alt ble noe dyrere enn antatt og ga rom for noe færre deltakere. I 2004 er det planlagt opprettet ytterligere 430 plasser. Hittil i 2004 ligger tiltaksnivået noe over plantallet.

Innvandrere med behov for arbeidsmarkedsrettet kvalifisering kan benytte de samme tiltakene som andre arbeidsledige. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at innvandrere utgjorde 28 pst. av deltakerne på arbeidsmarkedstiltak 2. kvartal 2004. Til sammenligning utgjorde de 18 pst. av alle registrerte ledige. Aetat intro er en spesialenhet som bidrar i arbeidet med å gi utvidet bistand til arbeidssøkere med innvandringsbakgrunn. Aetat intro bistår også med kompetansespredning. Lov om introduksjonsordning for nyankomne innvandrere ble obligatorisk 1. september 2004. Målet er å styrke nyankomne innvandreres mulighet for deltakelse i yrkes- og samfunnslivet, og dermed deres økonomiske selvstendighet. Aetat har opprettet samarbeid med kommunene om kvalifisering og integrering av nyankomne innvandrere.

Regelverket for arbeidsmarkedstiltakene ble endret fra 1. januar 2002. Formålet var å få et administrativt enklere regelverk og tilrettelegge for en mer individtilpasset tiltaksbruk. ECON har i 1. halvår 2004 kartlagt virkninger av det nye regelverket. Kartleggingen viser bl.a. at det nye regelverket har gitt økt fleksibilitet og har bidratt til mer individuelt tilpasset tiltaksbruk. Evalueringsresultatene vil bli benyttet i det videre arbeidet med tiltaksutformingen, spesielt i vurderingen av behovet for tiltak overfor yrkeshemmede, jf. omtalen ovenfor.

Stortinget har i anmodningsvedtak nr. 603 av 19. juni 2003 bedt regjeringen vurdere tiltak for å sikre kurs i entreprenørskap/etablering for nyutdannet og langtidsledig ungdom. Aetat avsetter hvert år midler til arrangører av jobbskapingstiltak. Jobbskapingstiltakene skal tilby veiledning og opplæring av arbeidssøkere som har planer om å etablere egen virksomhet. For 2004 er det avsatt om lag 13 mill. kroner. Ved Aetats behandling av søknader om tilskudd til jobbskapingsprosjekter i 2004 prioriteres prosjekter rettet mot ungdom i alderen 20-24 år.

De siste årene er det gjennomført et AMO-tiltak som er kalt «Skole på byggeplass» i fem fylker. Stortinget har i Budsjett-innst.S. nr. 5 (2002-2003) bedt om at prosjektet evalueres og eventuelt tas inn som en del av det ordinære arbeidet i Aetat. Aetat Arbeidsdirektoratet gjennomførte 1. halvår 2004 en evaluering av tiltaket i samarbeid med Sintef Teknologiledelse IFIM. Evalueringen viser bl.a. at av 145 deltakere som t.o.m. skoleåret 2002/2003 hadde fullført kurs, hadde 124 fått læreplass og i underkant av 30 deltakere hadde fått fast jobb i eller utenfor bransjen. Aetat Arbeidsdirektoratet vil følge opp evalueringen høsten 2004 ved spredning av rapporten til Aetat lokal i alle fylker. Kunnskap om kurstilbudet «Skole på byggeplass» samt erfaringene fra måten å organisere opplæring gjennom bruk av arbeidsplass vil være et nyttig grunnlag når Aetat lokal skal planlegge og kjøpe opplæring til arbeidssøkere som ledd i det ordinære tiltaksarbeidet.

Kommunalkomiteen ba i Budsjett-innst.S. nr. 5 (2003-2004) om at Aetats innsats for å utvikle og målrette servicetilbudet til personer med lese- og skrivevansker videreføres og styrkes i 2004. Aetat praktiserer en integrert modell for arbeidet med arbeidssøkere med lese- og skrivevansker og har implementert rutiner og metodikk som vil komme arbeidssøkere med slike vansker til gode innenfor ordinære rutiner. Rutinene for arbeidssøkerprosessen er endret for bedre å ta hensyn til personer med lese- og skrivevansker. I forbindelse med overtakelsen av saksbehandling og vedtaksmyndighet for folketrygdloven § 11-5 er rutiner, metodebeskrivelser og tilpasninger for arbeidsevnekartlegging og arbeidsevnevurdering tilrettelagt også for å kunne kartlegge, vurdere og registrere lese- og skriveferdigheter. Aetats satsing på tettere oppfølging av arbeidssøkere vil også kunne bidra til en større grad av avdekking av lese- og skrivevansker. Utover dette arbeider Aetat videre i 2. halvår 2004 med vurdering av behov for funksjonsbaserte kartleggingsmetoder for arbeidssøkere med lese- og skrivevansker. I 2003 gjennomførte Aetat et begrenset forsøk med jobbklubb tilpasset personer med lese- og skrivevansker.

Stortinget har bedt regjeringen følge utviklingen på arbeidsmarkedet for kvinner som tar svangerskapspermisjon, for å sikre at de ikke møter negative følger i stillingen sin som følge av at de har født barn, jf. anmodningsvedtak nr. 140 av 11. desember 2003. Kvinner som har født barn, har i utgangspunktet rett til å komme tilbake til den stillingen de har hatt permisjon fra. De må likevel godta at arbeidsgiver foretar endringer i arbeidsavtalene så lenge endringene ligger innenfor arbeidsgivers styringsrett.

Departementet har bedt Institutt for samfunnsforskning (ISF) oppsummere forskningsresultater og utarbeide egne analyser om det er en sammenheng mellom perioder ute av arbeidsmarkedet ved fødsler og senere lønnsutvikling og arbeidsmarkedstilknytning. Hovedresultatet fra rapporten viser at sysselsatte kvinner med barn har lavere timelønn enn sammenlignbare sysselsatte kvinner uten barn, og at lønnsgapet øker med antall barn. ISF peker på at lønnsforskjellene bl.a. kan skyldes at kvinner som er forskjellige i forhold til preferanser for barn eller ikke barn, også kan være forskjellige i forhold til en del uobserverte egenskaper (motivasjon, karriere). Det pekes imidlertid også på at diskriminering kan ligge bak en del av disse forskjellene. Samtidig er det ifølge undersøkelsen ingen tegn til at utviklingen har forverret seg i den perioden en har undersøkt (fra 1994 til 2001). Analysen viste videre en utvikling mot mindre heltid til fordel for mer deltid i de senere årene blant sysselsatte kvinner med barn.

Departementet har i tillegg spurt Arbeidstilsynet, Likestillingsombudet og partene i arbeidslivet om saker knyttet til kvinner og arbeid. Arbeidstilsynet, Likestillingsombudet og arbeidstakerorganisasjonene rapporterer om økt saksmengde, som kan indikere at det er en økning i antall kvinner som opplever at de møter problemer i arbeidslivet etter endt permisjon. Både Arbeidstilsynet og Likestillingsombudet rapporterer om saker knyttet til ansettelse, f.eks. at jobbtilbud trekkes tilbake eller at graviditet oppgis som årsak til at de ikke får en stilling. Mange opplever at stillingsinnholdet er endret når de kommer tilbake til arbeid. Noen blir sagt opp i permisjonstiden. Andre blir bedt om å si opp når de opplyser at de skal ha permisjon. Likestillingsombudet har hatt mange saker om ansatte i fødselspermisjon som holdes utenfor lokale lønnsforhandlinger og beregning av bonus. Det rapporteres også om mangel på tilrettelegging for gravide arbeidstakere, deltakelse i etterutdanning m.v. Departementet er opptatt av å sikre rettighetene i arbeidslivet til kvinner som har hatt svangerskapspermisjon, og vil derfor drøfte disse problemstillingene nærmere med partene i arbeidslivet.



Nærmere om innsatsen overfor yrkeshemmede arbeidssøkere

I 1. halvår 2004 lå tiltaksdeltakelsen blant yrkeshemmede på 70 pst. Av rundt 82 000 yrkeshemmede var gjennomsnittlig om lag 57 800 i ulike arbeidsmarkedstiltak og på skole finansiert av folketrygden, mens 24 400 yrkeshemmede var i en kartleggingsfase eller i ventefase før tiltak. I 2003 deltok i gjennomsnitt om lag 55 000 yrkeshemmede i ulike arbeidsmarkedstiltak, inkludert om lag 35 000 personer i tiltak finansiert over folketrygdens kap. 2543 Ytelser til yrkesrettet attføring. Dette tilsvarte rundt 71 pst. av alle registrerte yrkeshemmede.

Overgangen til jobb blant yrkeshemmede var i 2003 på 41 pst. Dette er en nedgang på fire prosentpoeng i forhold til 2002.

Stortinget ba i anmodningsvedtak nr. 418 og 423 av 13. mai 2003 regjeringen vurdere omfang og utforming av arbeidsmarkedstiltak for personer med psykiske lidelser og øke antall tiltak for yrkeshemmede i statsbudsjettet for 2004. Aetat Arbeidsdirektoratet har i samarbeid med Sosial- og helsedirektoratet etablert et utviklingsprosjekt for å tilrettelegge for økt yrkesdeltakelse blant personer med psykiske lidelser. Prosjektet har fått navnet «Vilje viser vei – en systematisk tilnærming til arbeidslivet». Prosjektet skal bl.a. gjennomgå de tilbud Aetat alene og i samarbeid med andre har, for å få personer med psykiske lidelser helt eller delvis ut i høvelig arbeid.

Om lag 22 pst. av alle yrkeshemmede har diagnosen psykiske lidelser. Som ledd i opptrappingsplanen for psykisk helse, men også som følge av en styrking av den yrkesrettede attføringen, har det de siste årene vært en jevn vekst i antall tiltaksplasser for personer med psykiske lidelser. Innsatsen for denne målgruppen er en integrert del av det ordinære attføringsarbeidet. Gjennomsnittlig antall yrkeshemmede med psykiske lidelser som hvert år deltar i arbeidsmarkedstiltak, har økt fra rundt 7 000 personer i 1998 til i overkant av 12 000 ved utgangen av 2003. Tallet på yrkeshemmede med psykiske lidelser i tiltak økte i løpet av 2003 med i underkant av 1 000 personer. Det har vært en vekst i bruken av avklaringstiltak og tiltak spesielt rettet mot utsatte grupper i arbeidsmarkedet, som tiltakene Arbeid med bistand (AB) og Varig tilrettelagt arbeid (VTA). Det ble i 2003 opprettet 120 nye tiltaksplasser i forbindelse med opptrappingsplanen for psykisk helse. For 2004 er det planlagt opprettet ytterligere 65 tiltaksplasser. Til sammen i perioden 1999-2004 er det opprettet om lag 680 tiltaksplasser.

Kommunalkomiteen ba i Budsjett-innst.S. nr. 5 (2003-2004) om at det settes fokus på IA-avtalens delmål 2, om å sikre funksjonshemmedes deltakelse i arbeidslivet. Avtalepartene ble den 03.12.2003 enige om å videreføre avtalen og ha økt fokus på delmål 2. Det er etablert samarbeid med FFO og Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner (SAFO) gjennom koordineringsgruppen for IA-avtalen. Aetat og Trygdeetaten inngikk høsten 2003 en samarbeidsavtale. I avtalen understrekes bl.a. betydningen IA-avtalen kan ha for å lette inngangen til det ordinære arbeidsliv. IA-bedrifter har et spesielt ansvar for å tilby tiltaksplasser og jobb for yrkeshemmede. For å støtte opp under IA-arbeidet på den enkelte virksomhet disponerer myndighetene (Trygdeetaten, Aetat og Arbeidstilsynet) en rekke virkemidler. IA-bedriftene er en naturlig samarbeidspart for Aetat som vil nytte hele sitt spekter av virkemidler i arbeidet med å få flere funksjonshemmede inn i arbeidslivet.

Stortinget har i anmodningsvedtak nr. 161 av 18. desember 2003, bedt regjeringen vurdere om de økonomiske rammevilkårene for Arbeid med bistand (AB) er tilstrekkelig. Konsulentselskapet KPMG har gjennomgått regnskapene til et utvalg av tiltaksarrangører, samt foretatt intervjuer med arrangører, tilretteleggere og Aetat lokal. Gjennomgangen gir indikasjoner på at tilskuddssatsene kan være noe lave, men det er vanskelig å trekke klare konklusjoner ut fra arrangørenes regnskapsmateriale og dataene i undersøkelsen som peker i ulik retning. Det fremgår at lokalisering i områder med høyere lønnsnivå vanskeliggjør tilfredsstillende økonomiske resultater gitt dagens tilskuddssatser, og at subsidiering fra andre typer tiltak i samme virksomhet derfor forekommer. Erfaringene fra undersøkelsen vil inngå i en helhetlig vurdering av tilskuddssatser og tilskuddsutforming i gjennomgangen av tjenestetilbudet for yrkeshemmede, jf. omtale ovenfor.

Kommunalkomiteen ba i Budsjett-innst.S. nr. 5 (2002-2003) om iverksettelse av en undersøkelse om langtidsvirkningene av arbeidsmarkedstiltaket Arbeid med bistand (AB). Foreløpige resultater fra en undersøkelse gjennomført av ECON viser at blant alle som har avsluttet deltakelse i dette tiltaket i årene 1998-2001, er det i underkant av 30 pst. som etter fire år har hatt overgang til heltids- og/eller deltidsarbeid. Flere deltakere hadde imidlertid uførepensjon før de begynte i tiltaket, eller fikk det i løpet av tiltaksperioden. Dette gjør at forventet overgang til heltidsarbeid etter tiltaket blir lavere. Blant de som ikke hadde uførepensjon fra før, var det 35 pst. som fire år etter tiltaket hadde fått 100 pst. uførepensjon. Dette kan indikere at AB i en viss utstrekning brukes som avklaringsinstans. Andelen som kommer i jobb, varierer videre med hvilken type helseproblemer deltakerne hadde. De som ikke har noen medisinsk diagnose, men har fått tilbud om attføring på sosialt grunnlag har den høyeste andelen overgang til heltidsarbeid.

Kommunalkomiteen ba i Budsjett-innst. S. nr. 5 (2002-2003) om at det ble utarbeidet en opptrappingsplan for flere plasser i tiltaket Varig tilrettelagt arbeid (VTA). Det er for årene 2002-2004 opprettet 680 nye VTA-plasser, om lag 40 plasser mer enn planlagt for perioden.

Det er igangsatt forsøk med funksjonsvurdering og differensierte satser for driftsstøtte til tiltaksarrangører av Varig tilrettelagt arbeid (VTA). 11 bedrifter deltar i forsøket. Tre tilskuddssatser (75, 100 og 125 pst. av dagens VTA-sats) benyttes ut fra tiltaksdeltakernes ulike bistandsbehov. Brukermedvirkning og kvalitetssikring av bedriftenes tilbud står sentralt i forsøket. Det tas sikte på avslutning og evaluering i løpet av våren 2005.

Deltakere på tiltaket Varig tilrettelagt arbeid (VTA) mottar i hovedsak uførepensjon. I tillegg kan bedriften utbetale en økonomisk godtgjøring eller bonus til tiltaksdeltakerne. Kommunalkomiteen ba i Budsjett-innst.S. nr. 5 (2002-2003) om at det ble utredet hvordan VTA-deltakere kan få lønn og trygdeytelser mest mulig på linje med ordinært arbeidsliv. Rikstrygdeverket arbeider nå med den praktiske tilrettelegging av en ordning som skal gjøre det mulig å få til en samlet utbetaling via bedriften av bonus og trygdeytelser til VTA-deltakere.

Kommunalkomiteen ba i Budsjett-innst.S. nr. 5 (2003-2004) om en vurdering av den økonomiske situasjonen til bedrifter som tilbyr tiltaket Varig tilrettelagt arbeid (VTA). Konsulentselskapet KPMG har gjennomført en kartlegging og vurdert den økonomiske situasjonen i bedrifter som tilbyr VTA. Ifølge KPMG har mange bedrifter gode økonomiske resultater med dagens tilskuddsnivå, og det er ikke noe som tyder på at tilskuddsnivået er for lavt. Nesten 75 pst. av bedriftene hadde positivt driftsresultat i perioden 2000-2002. Med dagens tilskuddsnivå finnes både foretak med god lønnsomhet og god egenkapital og foretak som går med underskudd og hvor egenkapitalen er lav. Undersøkelsen gir imidlertid få eksakte svar på årsaker til at det er variasjoner i VTA-bedriftenes økonomiske resultater. At enkelte virksomheter har problemer, synes først og fremst å være knyttet til måten virksomheten drives og ledes på, og at enkelte virksomhetsledere og eiere i mindre grad er opptatt av økonomiske resultater. Det er imidlertid ikke noe som tyder på at VTA-virksomheter som vektlegger salg og lønnsomhet har dårligere attføring enn andre. Etter departementets vurdering gir ikke undersøkelsen grunnlag for å øke det statlige tilskuddet til VTA-bedriftene.

Nye beregningsregler for ytelser under yrkesrettet attføring og rehabilitering ble iverksatt 1. januar 2002, og gjort gjeldende for nye mottakere av slike ytelser, jf. Ot.prp. nr. 48 (1998-99) og Innst. O. nr. 65 (1999-2000). I anmodningsvedtak nr. 168 av 12.12.2002, ba Stortinget regjeringen foreta en grundig evaluering av ytelsene til attføring og medisinsk rehabilitering slik det ble vedtatt i Innst. S. nr. 141 (2001-2002) og legge saken fram for Stortinget. Institutt for samfunnsforskning (ISF) ble derfor engasjert til å gjennomføre en evaluering.

Evalueringen, basert på data fra 2001 og 2002, ser på de kortsiktige effekter av reformen. De viktigste endringene ved reformen var at beregningsgrunnlaget for ytelsene ble endret til å basere seg på inntekten siste år/siste tre år, slik en har for dagpenger. Stønad til husholdsutgifter for deler av mottakerne av attføringsytelser opphørte. Det ble innført en minsteytelse på 1,6 G, barnetillegg og stønad til barnetilsyn. I reformen lå det også en viss skatteskjerpelse.

De nye reglene har i gjennomsnitt gitt noe høyere eller om lag samme ytelser som det gamle regelverket ville gitt. Rehabiliteringspengemottakere kommer relativt noe bedre ut enn mottakere av attføringsytelser.

Evalueringen viser at kvinner med høy inntekt uten barn gjennomgående har fått høyere ytelser etter reformen. For grupper av kvinner med flere barn har reformen gjennomgående ført til lavere ytelser. Spesielt kan dette konstateres hvis denne gruppen har hatt lav inntekt de tre siste årene før sykemeldingstidspunktet, og forsørger flere barn. Forklaringen er knyttet til den opphevede ordningen med husholdsutgifter under deltakelse i attføringstiltak. Noe av forskjellen mellom disse to gruppene kan også skyldes at ytelsen etter de nye reglene er sterkere knyttet til den faktiske inntekten forut for arbeidsuførheten.

Hevingen av minstegrunnlaget fra 1,6 G til 1,8 G i 2004 har bedret situasjonen for mer enn en fjerdedel av mottakerne. Det har bl.a. medført at de gruppene som kom dårligst ut i evalueringen, har bedret sin økonomiske situasjon i forhold til resultatene i evalueringen.

ISFs analyser viser videre at nettoinntekten for mottakere av attføringspenger er redusert for noen grupper. Endringer i nettoinntekten gjenspeiler imidlertid flere forhold enn selve virkningen av reformen, bl.a. skatteregler, andre inntekter, mv. Evalueringen fanger heller ikke opp at en del av de som har fått lavere ytelse for eksempel på grunn av bortfall avstønad til husholdsutgifter, kan ha fått kompensert hele eller deler av dette gjennom andre stønader som bostøtte og eventuelt sosialhjelp.

Når det gjelder virkninger av reformen på tilbudet av arbeid målt ved arbeidsrelatert inntekt, er det for tidlig å trekke sikre konklusjoner. Departementet vil følge utviklingen.

I Innst.S. nr. 212 (2003-2004) skriver kommunalkomiteen: «Komiteen viser til at arbeidsmarkedsbedriftene peker på negative konsekvenser av endringer i lov om forsikringsavtaler, jf. Innst.O. nr. 44 (2003-2004), når det gjelder mindre bedrifter, i forhold til fastsetting av reguleringspremien på grunnlag av premiereserven. Gjeldende regler gjør det særlig dyrt å ansette eldre arbeidstakere og motvirker at eldre arbeidstakere får mulighet til å trene seg opp igjen og eventuelt stå lenger i arbeid. Komiteen ber Regjeringen se på konsekvensene av de nevnte bestemmelsene for bedrifter og arbeidstakere i ulike arbeidsmarkedstiltak og legge fram forslag til løsninger i budsjett for 2005.» Arbeids- og sosialdepartementet har forelagt saken for Finansdepartementet som har gitt følgende uttalelse: «Regjeringen fremmet i Ot.prp. nr. 11 (2003-2004) forslag til endringer i forsikringsvirksomhetsloven (ikke forsikringsavtaleloven). For kommunale pensjonsordninger åpner lovforslaget for at forsikringsselskaper eller pensjonskasser oppretter fellesordninger for premieberegning. I slike fellesordninger vil pensjonskostnadene til de enkelte pensjonsordninger som deltar, utjevnes. Forslaget åpner således opp for at forsikringsselskaper og pensjonskasser tilbyr pensjonsordninger deltakelse i fellesordninger for premieberegning. I Ot. prp. nr. 11 (2003-2004) ble det foreslått at premie for oppregulering av ytelser som følge av lønns- eller G-regulering skulle skilles ut som egne premier, såkalte reguleringspremier. I lovforslaget ble det foreslått at reguleringspremier, dersom ordningen var med i en fellesordning for premieutjevning, skulle utjevnes. Forslaget ble fremmet som § 8b-6 femte ledd i forsikringsvirksomhetsloven. Regjeringens forslag om at reguleringspremier skulle utjevnes i fellesordningen fikk ikke tilslutning ved stortingsbehandlingen av forslaget, jf. Innst.O. nr. 44 (2003-2004). Ved behandlingen av lovforslaget foreslo et flertall i Finanskomiteen – alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet – i stedet at utjevning av premie i forbindelse med lønns- og G-regulering skulle gjøres frivillig. Finanskomiteens flertall fremmet, i tråd med sitt syn, et annet forslag til § 8b-6 femte ledd enn det forslag regjeringen fremmet i proposisjonen. Dette innebærer at det skal fastsettes i den enkelte forsikringsavtale om reguleringspremien skal beregnes særskilt for hver pensjonsordning eller helt eller delvis ved gjennomsnittsberegning (utjevning). Hvis gjennomsnittsberegning skal benyttes, skal den «enkelte pensjonsordnings andel av samlet reguleringspremie beregnes ut fra forholdet mellom samlet premiereserve for hver av pensjonsordningene på tidspunktet for oppregulering av pensjonsrettighetene», jf. § 8b-6 femte ledd. På ovennevnte bakgrunn kan regjeringen på nåværende tidspunkt ikke se at det er behov for særskilte tiltak overfor bedrifter eller ansatte i bedrifter som velger å inngå – eller velger ikke å inngå – avtale om premieutjevning. Regjeringen viser for øvrig til opplysningen i Ot.prp. nr. 11 (2003-2004) side 27, om at «regelverket for kommunale pensjonsordninger skal evalueres og eventuelt justeres dersom det viser seg at løsningene har uforutsette uheldige konsekvenser, eller at det likevel ikke opprettes virksom konkurranse mellom markedsaktørene» Aetat Arbeidsdirektoratet har så langt ikke merket noen negative konsekvenser av regelverket for gjennomføringen av arbeidsmarkedspolitikken.



Nye finansieringsformer

Fra 2. halvår 2002 har det vært gjennomført forsøk med aktivitets- og resultatbaserte finansieringsordninger på ulike områder i arbeidsmarkedspolitikken, jf. St.prp. nr. 1 (2003-2004).

Det har vært gjennomført enkelte forsøk internt i Aetat. Forsøk med stykkpris for avklaring av yrkeshemmede har bidratt til å styrke Aetats avklaringsinnsats. Forsøk med bonus for rask behandling av dagpengesøknader har medført mer effektiv saksbehandling. Når det gjelder forsøk med bonus for effektiv utnyttelse av tiltaksmidler har det pågått for kort tid til at man kan trekke noen konklusjoner. Disse tre interne forsøkene i Aetat videreføres ut 2005.

Det er også satt i gang forsøk med økt bruk av eksterne leverandører i formidlingsarbeidet. Forsøk med konkurranse om formidling av yrkeshemmede og langtidsledige (KAT-forsøket) pågår ut 2005. I 1. halvår 2004 deltok om lag 750 arbeidssøkere i ordningen i gjennomsnitt. Etter 1. halvår 2004 har om lag en tredjedel av de som har sluttet på ordningen gått over til en jobb med mer enn 6 måneders varighet. Forsøk med bonus for formidling av arbeidssøkere med ventelønn (VALS-forsøket) pågår ut 2005. Ved utgangen av 1. halvår 2004 har Aetat foretatt avklaring av om lag 2 000 ventelønnsmottakere. Av disse deltar om lag 700 personer i prosjektet. Det er hittil rapportert om lag 100 formidlinger hvorav 22 er formidlet til fast stilling.

Telemarksforskning har på oppdrag fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet gjennomført en underveisevaluering av forsøkene med ulike finansieringsformer i arbeidsmarkedspolitikken. En foreløpig vurdering antyder at de ønskede effektene langt på vei er oppnådd, men det tilrås at man justerer ved behov når man har mer informasjon. Sluttrapport vil foreligge 1. halvår 2005.

Kap. 0630 Aetat (jf. kap. 3630) tidl. kap. 1590/4590

 

 

 

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2003

Saldert ­budsjett 2004

Forslag 2005

01

Driftsutgifter

1 972 678

1 928 225

2 111 800

21

Spesielle driftsutgifter

6 580

1 893

1 900

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold , kan overføres

76 910

49 735

50 600

 

Sum kap 0630

2 056 168

1 979 853

2 164 300


Allmenn omtale

Konsekvenser av ny departementsstruktur

I kongelig resolusjon av 18. juni 2004 ble det fastsatt endringer i departementenes ansvarsområder. I forbindelse med at det opprettes et nytt Arbeids- og sosialdepartement endres benevnelsen på kap. 1590 Aetat til kap. 0630 Aetat.



Samordning av Aetat, trygdeetaten og sosialtjenesten

I NOU 2004:13 En ny arbeids- og velferdsforvaltning har et offentlig utvalg utredet ulike modeller for organisering av arbeids- og velferdsforvalt­ningen. Rapporten er nå sendt på bred høring med høringsfrist 1. november 2004. Parallelt med oppfølgingen av NOU 2004:13 fortsetter samord­ningen lokalt med sikte på å gi brukerne et best mulig tilbud også før beslutning om endelig organisering foreligger. Dette innebærer at Aetat skal videreføre samarbeidsaktiviteter med trygdeetaten og sosialtjenesten innenfor dagens rammer. Aetat vil delta aktivt i samordningsforsøk, både lokalt og sentralt.



Rapport

Aetat vektlegger arbeidet med service og brukertilfredshet, bl.a. ved målretting av veiledningen og oppfølgingen av arbeidssøkerne. Aetat Arbeidsdirektoratet gjennomfører hvert år brukerundersøkelser blant arbeidssøkere og arbeidsgivere. Det fokuseres i undersøkelsen på brukernes vurdering av kvaliteten i Aetats møte med dem etter kriterier som respekt, kunnskap, tilgjengelighet og informasjon. Det har vært en jevn økning de siste årene i arbeidssøkernes tilfredshet i møtet med Aetat. Våren 2004 viste brukerundersøkelsen blant arbeidssøkere at 73 pst. var tilfreds med Aetats service, helhetlig sett. Tilsvarende andel var 70 pst. våren 2003 og 65 pst. høsten 2002. Brukerundersøkelsen blant arbeidsgiverne for 2003 viste at en stor andel av virksomhetene i undersøkelsen (knappe 80 pst.) uttrykker høy grad av tilfredshet med Aetats tjenester. Dette er uendret fra 2002.

Det er lagt ned et betydelig arbeid i Aetat for å redusere sykefraværet. Sykefraværet har flatet ut sammenlignet med 2003. I 1. kvartal 2003 var sykefraværet i på Aetat 8,6 pst. og for 1. kvartal i 2004 var sykefraværet om lag det samme. Arbeidet med å redusere sykefraværet er i Aetat knyttet til HMS og forebyggende tiltak som fører til generell forbedring av arbeidsmiljøet.

Arbeidet med innføring av miljøledelse er ansvarsfestet i Aetat Arbeidsdirektoratet. Tjenestemannsorganisasjonene på virksomhetsnivå er orientert og invitert til samarbeid samtidig som det er etablert kontakt med representanter for Aetat lokal som referansegruppe i forhold til aktuelle indikatorer. Aetat Arbeidsdirektoratet vil sammen med ytre etat jobbe sammen om en innføring av miljøledelse frem mot utgangen av 2005.

Budsjettforslag for 2005

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen under post 01 Driftsutgifter skal dekke lønns- og driftsutgifter i Aetat. Aetat hadde ifølge Statens sentrale tjenestemannsregister en bemanning per 1. mars 2004 tilsvarende 3 823 årsverk.

Det er innarbeidet 74 mill. kroner i økning til dekning av merutgiftene i forbindelse med lønnsoppgjøret i 2004.

Regjeringens forslag til bevilgning i 2005 under kap. 630 Aetat gir grunnlag for en bemanningsvekst i Aetat på om lag 20 årsverk og noen flere stillinger sammenlignet med 2004. Med noe færre tiltaksdeltakere under de ordinære arbeidsmarkedstiltakene i 2005 sammenlignet med 2004, vil personellressursene i Aetat i større grad kunne nyttes til oppfølging av flere yrkeshemmede på tiltak.

Forsøk med kommunalt ansvar for arbeidsmarkedstiltak i Oslo kommune foreslås videreført i 2005 med samme omfang som i 2004, jf. St.prp. nr. 1 (2003-2004) Tillegg nr. 3 Forsøk med oppgavedifferensiering mv. Det vises også til omtale under kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak, post 70 Ordinære arbeidsmarkedstiltak.

Det foreslås å sette av inntil 180 mill. kroner innenfor rammen for å kunne videreføre forsøket med stykkpris for avklaring av yrkeshemmede i 2005 og at fullmakten til å omdisponere inntil 40 mill. kroner fra kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak, post 71 Spesielle arbeidsmarkedstiltak til kap. 630 Aetat, post 01 Driftsutgifter videreføres fra 2004, jf. forslag til vedtak.

For å videreføre forsøket med bonus for formidling av arbeidssøkere med ventelønn (VALS-forsøket) foreslås det å sette av inntil 7 mill. kroner innenfor rammen under kap. 630 Aetat til utbetaling av bonus ved formidling av ventelønnsmottakere og intern tilretteleggerbonus i Aetat i 2005.

For å videreføre forsøket med bonus for rask behandling av dagpengesøknader foreslås det å sette av inntil 17 mill. kroner innenfor rammen under kap. 630 Aetat.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen nyttes bl.a. til konsulentbistand i forbindelse med videreutvikling av etatens IT-systemer.

Posten kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3630 Aetat, post 02 Refusjoner mm. For 2005 foreslås en merinntektsfullmakt som gir anledning til å overskride bevilgningen under kap. 630 Aetat, post 21 Spesielle driftsutgifter mot tilsvarende merinntekter under kap. 3630 Aetat, post 02 med inntil 12 mill. kroner i 2005, jf. forslag til vedtak. Merinntektsfullmakten har sammenheng med prosjekter Aetat er involvert i sammen med andre etater/organisasjoner og samarbeidet knyttet til Eures og Aetat Utdanning.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Bevilgningen nyttes til ordinære IT-investeringer i Aetat, bl.a. til utskifting og oppgradering av utstyr som ikke lenger tilfredsstiller gjeldende krav til funksjonalitet og driftssikkerhet, samt til utskifting av programvare. En vil fortsette arbeidet med konsolidering av servere og en videre utbygging av selvbetjeningsløsninger ved Aetat lokal, utskifting av dagens drift- og brukerstøttesystem og videreutvikling av systemløsninger.

Kap. 3630 Aetat (jf. kap. 630), tidl. kap. 4590

 

 

 

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2003

Saldert ­budsjett 2004

Forslag 2005

02

Refusjoner m.m.

4 872

 

 

04

Salgsinntekter m.m.

3 811

369

400

15

Refusjon arbeidsmarkedstiltak

12 497

 

 

16

Refusjon fødselspenger/adopsjonspenger

18 560

 

 

17

Refusjon lærlinger

20

 

 

18

Refusjon sykepenger

58 901

 

 

80

Innfordret misbruk av dagpenger

35 659

30 000

35 600

81

Innfordret misbruk av attføringsytelser

11 161

14 000

11 100

 

Sum kap 3630

145 481

44 369

47 100



Konsekvenser av ny departementsstruktur

I kongelig resolusjon av 18. juni 2004 ble det fastsatt endringer i departementenes ansvarsområder. I forbindelse med at det opprettes et nytt Arbeids- og sosialdepartement endres benevnelsen på kap. 4590 Aetat til kap. 3630 Aetat.

Budsjettforslag for 2005

Post 02 Refusjoner mm.

På post 02 inntektsføres refusjoner fra EU, fra forskningsinstitusjoner som får utarbeidet spesielle dataleveranser fra etaten mv. Kap. 630, post 21 kan overskrides mot tilsvarende merinntekter på denne posten, jf. forslag til vedtak.

Post 04 Salgsinntekter mm.

Under posten inntektsføres bl.a. fremleie og kantinesalg.

Post 80 Innfordret misbruk av dagpenger

Det vises til omtale under kap. 2541 Dagpenger.

Post 81 Innfordret feilutbetalte attføringsytelser

Det vises til omtale under kap. 2543 Ytelser til yrkesrettet attføring.

Kap. 0634 Arbeidsmarkedstiltak (jf. kap. 3634), tidl. kap. 1594/4594

 

 

 

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2003

Saldert ­budsjett 2004

Forslag 2005

21

Evaluering, utviklingstiltak m.v. , kan overføres

22 158

26 981

27 900

70

Ordinære arbeidsmarkedstiltak , kan overføres

1 698 620

1 905 339

1 541 000

71

Spesielle arbeidsmarkedstiltak , kan overføres, kan nyttes under post 70

2 611 273

2 887 740

3 254 000

73

Investeringer i skjermede tiltak , kan overføres, kan nyttes under post 71

48 113

27 050

61 400

74

Lønnssubsidium ved reaktivisering , ­overslagsbevilgning

6 734

38 751

33 400

 

Sum kap 0634

4 386 898

4 885 861

4 917 700



Konsekvenser av ny departementsstruktur

I kongelig resolusjon av 18. juni 2004 ble det fastsatt endringer i departementenes ansvarsområder. I forbindelse med at det opprettes et nytt Arbeids- og sosialdepartement endres benevnelsen på kap. 1594 Arbeidsmarkedstiltak til kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak.

Allmenn omtale

Regjeringen foreslår, som redegjort for under Hovedmål og strategier for programkategori 09.30 Arbeidsmarked, et gjennomsnittlig tiltaksnivå på om lag 24 500 plasser for yrkeshemmede i 2005 og om lag 12 500 ordinære tiltaksplasser i 1. halvår 2005. Det vises til nærmere omtale under post 70 Ordinære arbeidsmarkedstiltak og post 71 Spesielle arbeidsmarkedstiltak nedenfor.

Tabellen nedenfor oppsummerer totalt behov for bevilgning og tilsagnsfullmakt for 2005.



Totalt bevilgningsbehov og tilsagnsfullmakt under kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak

 

 

(i 1 000 kr)

 

Totalt ressursbehov i 2005

4 815 500

-

Behovet for tilsagnsfullmakt (pga. regnskapsmessig etterslep) til ­tiltaksplasser som gjennomføres i 2005, med utbetaling i 2006.

392 900

+

Behovet for tilsagnsfullmakt (pga. regnskapsmessig etterslep) til ­tiltaksplasser som gjennomføres i 2004, med utbetaling i 2005

481 100

=

Totalt bevilgningsbehov i 2005

4 900 700

 

Behovet for tilsagnsfullmakt for å opprettholde tiltaksnivået over årsskiftet 2005/2006, tilsagnsgivning for budsjettåret 2006 i 4. kvartal 2005.s

652 800

+

Behovet for tilsagnsfullmakt (pga. regnskapsmessig etterslep) til ­tiltaksplasser som gjennomføres i 2005, med utbetaling i 2006

392 900

=

Totalt behov for tilsagnsfullmakt

1 045 700


Budsjettforslag for 2005

Post 21 Evaluering, utviklingstiltak mv., kan overføres

Forslaget til bevilgning under denne posten vil bli benyttet til ulike former for evalueringer av arbeidsmarkedstiltakene og andre deler av arbeidsmarkedspolitikken, samt finansiering av forsøksvirksomhet. Det vil også bli gjennomført mindre utredninger om virkninger av ulike deler av arbeidsmarkedspolitikken og analyser av arbeidsmarkedstilpasning for ulike målgrupper. Bevilgningen vil også finansiere spredning av informasjon om resultatene. Posten kan også nyttes til et fellesprosjekt med andre, der dette kan bidra til å fremme arbeidsmarkedspolitiske mål, samt deltakelse i internasjonale programmer og prosjekter.

I tillegg støtter departementet et strategisk instituttprogram ved Frisch-senteret for å øke kunnskapen om effekter av attføringspolitikken. Her vil en også trekke inn kjennetegn på virksomhetsnivå, som ledd i å forstå endringene i arbeidslivet med økt tilstrømming til ulike offentlige ordninger, bl.a. attføring.

I 2005 vil det også bli satt i gang prosjekter som vil kaste lys over effektene av Intensjonsavtalen om et inkluderende arbeidsliv, bl.a. om prosesser og bruk av virkemidler på virksomhetsnivå.

Post 70 Ordinære arbeidsmarkedstiltak, kan overføres

Forslaget til bevilgning under denne posten må ses i sammenheng med omtalen av innsatsen overfor ordinære arbeidssøkere under hovedmål og strategier under programkategori 09.30 Arbeidsmarked.

Bevilgningen gir grunnlag for et gjennomsnittlig tiltaksnivå på om lag 12 500 plasser i 1. halvår 2005.

Målet med forsøket «Fritt Fram» i Oppland fylkeskommune er bl.a. å fornye det regionale utviklingsarbeidet ved å bedre treffsikkerheten og fleksibiliteten av regionale virkemidler for å øke regionenes bidrag til verdiskaping og velferd. Det foreslås at forsøket videreføres i 2005 med samme omfang som i 2004, jf. St.prp. nr. 1 (2003-2004) Tillegg nr. 3 Forsøk med oppgavedifferensiering mv.

Forsøk med kommunalt ansvar for arbeids­markedstiltak i Oslo kommune foreslås videreført i 2005, jf. St.prp. nr. 1 (2003-2004) Tillegg nr. 3 ­Forsøk med oppgavedifferensiering mv. Det vises også til omtale under kap. 630 Aetat, post 01 Driftsutgifter.

For forsøk med kjøp av formidlingsrettede arbeidssøkertjenester overfor yrkeshemmede og langtidsledige (KAT-forsøket), er det avsatt inntil 30 mill. kroner under kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak (post 70 og 71) i 2005.

Post 71 Spesielle arbeidsmarkedstiltak, kan overføres, kan nyttes under post 70

Forslaget til bevilgning under denne posten må ses i sammenheng med omtalen av innsatsen overfor yrkeshemmede arbeidssøkere under hovedmål og strategier under programkategori 09.30 Arbeidsmarked. Det vises også til omtale under kap. 630 Aetat, post 01 Driftsutgifter. Bevilgningen gir grunnlag for et gjennomsnittlig tiltaksnivå på om lag 24 500 plasser i 2005.

Forsøket «Fritt fram» i Oppland fylkeskommune foreslås videreført i 2005, jf. St.prp. nr. 1 (2003-2004) Tillegg nr. 3 Forsøk med oppgavedifferensiering mv. Det vises også til omtale under kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak, post 70 Ordinære arbeidsmarkedstiltak.

Det er lagt inn 12,8 mill. kroner som konsekvens av økte utgifter i forbindelse med omleggingen av arbeidsgiveravgiften fra 1. januar 2004.

Post 73 Investeringer i skjermede tiltak, kan overføres, kan nyttes under post 71

Bevilgningen nyttes til investeringer i Produksjonsverkstedene (PV) og til nye plasser.

Post 74 Lønnssubsidium ved reaktivisering, overslagsbevilgning

Det har vært en sterk økning i antall uførepensjonister de siste årene, fra nærmere 250 000 i 1997 til over 300 000 i 2003. Dette er en utfordring i arbeidet med å skape et mer inkluderende arbeidsliv og stiller krav til utprøving av nye virkemidler. Mange uførepensjonister har gitt uttrykk for at de ønsker å komme tilbake i arbeid. Vellykket reaktivisering vil kunne gi en stor samfunnsøkonomisk gevinst.

På denne bakgrunn ønsker Arbeids- og sosialdepartementet å introdusere en ny forsøksordning hvor uførepensjonen benyttes som lønnstilskudd. Ved å vri utbetalingen av passive stønader mot å bruke aktive tiltak, foreslås det at uførepensjonen på nærmere vilkår inngår som et lønnssubsidium til arbeidsgivere som ansetter uførepensjonister som ønsker å prøve seg i arbeidslivet. Uførepensjonisten vil få utbetalt lønn på linje med andre arbeidstakere i virksomheten. Tiltaket vil ha en varighet på maksimalt tre år. Arbeidstakeren har i denne perioden en hvilende pensjonsrett som innebærer at han kan få tilbake uførepensjonen dersom arbeidsforsøket ikke lykkes. Både partene i arbeidslivet og funksjonshemmedes brukerorganisasjoner har etterlyst en slik ordning.

Forsøket vil bli iverksatt så raskt som mulig i 2005 i noen utvalgte fylker. Som en følge av dette foreslås kap. 634, post 74 økt med 20 mill. kroner mot en reduksjon på kap. 2655 post 70 med 8 mill. kroner og post 71 med 12 mill. kroner. Departementet arbeider videre med utformingen av forsøket og vil komme tilbake med foreløpige erfaringer og eventuelle ytterligere budsjettkonsekvenser i Revidert nasjonalbudsjett for 2005.

Den allerede igangsatte forsøksordningen med bruk av lønnstilskudd ved reaktivisering av uførepensjonister som startet opp 1. januar 2002, vil bli videreført i 2005. I 2003 deltok gjennomsnittlig om lag 100 personer i ordningen. Det legges derfor til grunn et tiltaksomfang tilsvarende nivået i 2003 på 100 plasser også i 2005. Til dette foreslås det avsatt 13,4 mill. kroner i 2005.

Det foreslås en samlet bevilgning på post 74 på 33,4 mill. kroner.

Kap. 3634 Arbeidsmarkedstiltak (jf. kap. 634), tidl. kap. 4594

 

 

 

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2003

Saldert budsjett 2004

Forslag 2005

02

Opplæringstjenester

375

1 841

1 900

60

Refusjon, forsøk dagpenger

328

1 000

1 500

 

Sum kap 3634

703

2 841

3 400



Konsekvenser av ny departementsstruktur

I kongelig resolusjon av 18. juni 2004 ble det fastsatt endringer i departementenes ansvarsområder. I forbindelse med at det opprettes et nytt Arbeids- og sosialdepartement endres benevnelsen på kap. 4594 Arbeidsmarkedstiltak til kap. 3634 Arbeidsmarkedstiltak.

Budsjettforslag for 2005

Post 02 Opplæringstjenester

Inntektene under post 02 Opplæringstjenester har sammenheng med salg av kursplasser fra Aetat ved ledig kapasitet på kurs.

Post 60 Refusjon, forsøk dagpenger

Forsøket med dagpengebasert livsoppholdsytelse til deltakere i prosjektet «Arbeid og Velferd» i Verdal kommune foreslås videreført i 2005. Refusjonsbeløpet fra Verdal kommune for kjøp av arbeidsmarkedstiltak anslås til 1,5 mill. kroner i 2005.

Kap. 0635 Ventelønn (jf. kap. 3635), tidl. kap 1595/4595

 

 

 

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2003

Saldert budsjett 2004

Forslag 2005

01

Driftsutgifter, overslagsbevilgning

433 305

454 000

435 000

 

Sum kap 0635

433 305

454 000

435 000


Allmenn omtale

Ventelønnsordningen er hjemlet i lov av 4. mars 1983 nr. 3 (tjenestemannsloven), og gir oppsagte tjenestemenn rett til ventelønn og fortrinnsrett til annet statlig arbeid. I tillegg er oppsagte arbeidstakere fra virksomheter som er skilt ut som statsforetak, gitt midlertidige rettigheter til den statlige fortrinnsretts og ventelønnsordning i tre år fra omdanningstidspunktet. Med virkning fra 1. juli 2002 skal eventuelle ventelønnskostnader som utløses etter omdanning til aksjeselskap, dekkes av selskapene selv gjennom refusjonsplikt. Aetat skal beregne og utbetale ventelønn. De enkelte selskapene vil motta refusjonskrav.

Rapport

Ved utgangen av august 2004 fikk om lag 2 610 personer utbetalt ventelønn. 725 personer hadde midlertidig stans i utbetaling av ventelønn; 440 på grunn av midlertidig arbeid og 285 på grunn av sykmelding. Hoveddelen av ventelønnsmottagerne kommer fra samferdselssektoren, flest fra Telenor, men også et betydelig antall fra Posten og NSB. Kvinner utgjør 57 pst. av ventelønnsmottagerne. 90 pst. av ventelønnsmottagerne er over 50 år. Av en samlet tilgang på om lag 279 ventelønnsmottagere de to første tertialene i 2004, kom i underkant av halvparten fra Posten. I løpet av de to første tertialene i 2004 mistet om lag 320 personer retten til ventelønn. Av disse hadde 37 personer overgang til nytt fast arbeid og 42 fikk innvilget uførepensjon. Om lag halvparten av ventelønnsmottagerne har hatt inntekt i løpet av året, primært fra midlertidig arbeid.

Budsjettforslag for 2005

Post 01 Driftsutgifter, overslagsbevilgning

For å dekke utbetalinger til ventelønn foreslås for 2005 en bevilgning på 435 mill. kroner.

Kap. 3635 Ventelønn m.v. (Jf. kap. 635), tidl. kap. 4595

 

 

 

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2003

Saldert ­budsjett 2004

Forslag 2005

01

Ventelønn m.v. (Jf. kap. 635), tidl. 4595

44 361

80 000

100 000

 

Sum kap 3635

44 361

80 000

100 000


Post 01 Refusjon statlig virksomhet mv.

Under posten føres refusjonspliktige inntekter.

Programkategori 09.40 Arbeidsmiljø og sikkerhet

Utgifter under programkategori 09.40 fordelt på kapitler

 

 

 

 

 

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2003

Saldert budsjett 2004

Forslag 2005

Pst. endr. 04/05

0640

Arbeidstilsynet (jf. kap. 3640), tidl. kap 1570/4570

281 746

275 782

329 700

19,6

0642

Petroleumstilsynet (jf. kap. 3642), tidl. kap. 1572/4572

 

134 556

139 500

3,7

0643

Statens arbeidsmiljøinstitutt (jf. kap. 3643), tidl. kap. 1573/4573

81 288

72 350

75 700

4,6

0646

Pionerdykkere i Nordsjøen, tidl. kap. 1576

 

 

152 000

 

 

Sum kategori 09.40

363 034

482 688

696 900

44,4



Utgifter under programkategori 09.40 fordelt på postgrupper

 

 

 

 

 

(i 1 000 kr)

Post-gr.

Betegnelse

Regnskap 2003

Saldert budsjett 2004

Forslag 2005

Pst. endr. 04/05

01-23

Statens egne driftsutgifter

355 139

473 269

465 900

-1,6

30-49

Nybygg, anlegg m.v.

7 895

9 419

5 300

-43,7

50-59

Overføringer til andre statsregnskap

 

 

75 700

 

70-89

Andre overføringer

 

 

150 000

 

 

Sum kategori 09.40

363 034

482 688

696 900

44,4


Utviklingstrekk – Hovedutfordringer

Regjeringens mål er et arbeidsliv med plass for alle, som sikrer arbeidstakernes behov for vern, og som gir en hensiktsmessig tilpasning til utviklingen i næringslivet. Store deler av norsk arbeidsliv har en god standard på arbeidsmiljø og sikkerhet. Det er imidlertid store utfordringer knyttet til muskel- og skjelettlidelser samt psykiske og organisatoriske forhold, samtidig som det fortsatt også er utfordringer innen tradisjonelle yrkesskader og sykdommer som yrkesbetinget kreft, støyskader mv. Stadig flere virksomheter erkjenner sitt ansvar og gjør en god innsats for bedre helse, miljø og sikkerhet i virksomhetene. Samtidig er det store forskjeller, både mellom bransjer og innenfor hver enkelt bransje. Ennå er det mye å vinne gjennom arbeidsmiljøforbedringer, både i bedre helse, reduserte materielle tap og styrket konkurranseevne.

Petroleumsvirksomheten gir særskilte utfordringer. Konsekvenser av hendelser og ulykker kan få dramatiske følger både for mennesker og materielle verdier. Blant annet som følge av endringsprosesser og innsparingstiltak mot slutten av 90-tallet, ble det dokumentert at risikonivået i virksomheten var økende og at partssamarbeid og arbeidstakermedvirkning ikke ble tilstrekkelig ivaretatt. Dette er viktige forutsetninger for tilsynsmodellen som gjelder for helse, miljø og sikkerhet i virksomheten. Utfordringen er å sikre at petroleumssektoren forblir en foregangsnæring som skaper verdier for samfunnet gjennom bevisst satsing på kvalitet, kunnskap og kreativitet, og som driver virksomheten basert på en målsetting om kontinuerlig forbedring. Bevisste destruktive handlinger er også en stadig økende trussel fordi petroleumsvirksomheten er sårbar og har stor internasjonal fokus.

Arbeidsulykker, uhell og helseskader knyttet til ergonomi og psykososiale forhold må sees i sammenheng med utviklingen av organisatoriske forhold i arbeidslivet. Økende krav til lønnsomhet på kort sikt og skjerpet konkurranse, også internasjonalt, skaper behov for raskere omstillingstakt i næringslivet. Slike omstillinger er stadig oftere nødvendig for at næringslivet skal kunne skape verdier og sikre arbeidsplasser over tid. Økende krav til ansattes kompetanse, kapasitet og omstillingsevne kan oppleves både positivt og negativt. Økt kompetanse i ledelsen, økt innsats for helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplassen og oppfyllelse av intensjonene i avtalen om et inkluderende arbeidsliv, er nødvendige forutsetninger for å gjøre virksomheter flinkere til å både å omstille og ivareta medarbeiderne.

I de seneste år har det vært en betydelig økning i sykefravær og uførepensjonering. Denne økningen skyldes for en stor del muskel- og skjelettplager og psykiske lidelser. Oppfølging av virksomhetenes ansvar for å forebygge slike lidelser knyttet til arbeidsmiljøproblemer vil derfor være en av hovedutfordringene for arbeidsmiljø- og sikkerhetsmyndighetene i tiden fremover.

Et flertall av virksomhetene med mer enn 10 årsverk arbeider systematisk med helse, miljø og sikkerhet. Det er vist at innføring av internkontrollrutiner kan bedre ansattes opplevelse av eget arbeidsmiljø og øke deres delaktighet i forebyggende arbeid. Det er sannsynlig at systematisk tilnærming til disse utfordringene kan bidra til å redusere forekomsten av f.eks. muskel/skjelettlidelser.

Undersøkelser viser at en høy andel av norske virksomhetsledere er interessert i og opptatt av arbeidsmiljø. En kvalitativ undersøkelse tyder imidlertid på at flere ledere ikke har tilstrekkelig kunnskap om forhold som vedrører psykososiale faktorer ved arbeidsplassen.

Arbeidsmiljø- og sikkerhetsmyndighetene står således fremdeles overfor store utfordringer mht. å få virksomhetene til å arbeide systematisk og målrettet med forebyggende arbeidsmiljø- og sikkerhetsarbeid, herunder psykososiale forhold og inkluderende arbeidsliv. Myndighetene vil fortsette satsningen på disse temaene med særlig vekt på å få i gang/støtte opp under det engasjement og gode samarbeid som er etablert i virksomhetene. Myndighetene må kontinuerlig søke å finne den beste balansen ved bruk av både » gulrot og pisk» slik at myndighetene motiverer til den mest effektive innsatsen.

Hovedmål og strategier

Det er utarbeidet følgende målstruktur for arbeidsmiljø- og sikkerhetsområdet

Overordnet mål

Hovedmål

Delmål

Bidra til å sikre fullt forsvarlige forhold for mennesker, miljø og materielle verdier i arbeidslivet og samfunnet for øvrig, og gjennom dette også bidra til å skape størst mulig verdier for samfunnet.
Bidra til trygge tilsettingsforhold og meningsfylt arbeid for den enkelte.

  • Styrke innsatsen for å fremme et inkluderende arbeidsliv og forebygge utstøting fra arbeidslivet.
  • Forebygge og redusere ulykker, yrkesrelaterte sykdommer og skader.
  • Sikre arbeidstakeres rettigheter og medbestemmelse.
  • Forenkle og modernisere regelverk, tilsyn og andre virkemidler.

  • Fremheve virksomhetens ansvar for å sørge for arbeidsmiljø- og sikkerhetsmessig forsvarlig drift, spesielt med fokus på endringsprosesser.
  • Redusere risikoen for dødsfall, skader, sykdommer, samt tap av materielle verdier som følge av ulykker
  • Styrke og bedre tilsynsmyndighetene
  • Bedre kunnskapsnivået om risikoforhold og effekt av tiltak
  • Ny arbeidsmiljølov
  • Nytt forskriftsverk på land og offshore



Strategiene

I arbeidet for å nå disse målene og møte aktuelle utfordringer, bruker arbeidsmiljømyndighetene virkemidlene tilsyn, regelverksutvikling, informasjon/veiledning og utvikling av kunnskap og dokumentasjon. Gjennom ulike tiltak og prosjekter innenfor disse områdene, arbeider myndighetene for bedre forebyggende vern og reduksjon av risiko. Samtidig settes det fokus på omstillingsevne, forbedringsvilje- og HMS-kompetanse i virksomhetene. Det gjennomføres også egne satsinger for bedre effektivitet og modernisering på myndighetssiden. Særlig er det viktig å sikre klare ansvarsforhold mellom myndighetene.

Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet er tilsynsmyndighetene på arbeidsmiljø- og sikkerhetsområdet. Arbeidstilsynets overordnede mål er å bidra til å forebygge helseskader og fremme et inkluderende arbeidsliv. Etaten skal bidra til å forhindre at arbeidstakere utsettes for ulykker og helseskader som følge av uønskede forhold og hendelser på arbeidsplassen. Arbeidstilsynets rolle er å bidra til at arbeidsmiljølovens bestemmelser blir fulgt opp i virksomhetene. Hovedstrategien er å sørge for at virksomhetene, gjennom systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid, selv forebygger ulykker og helseskade. Det er arbeidsgiver som er ansvarlig for at arbeidsmiljøet i den enkelte virksomhet er tilfredsstillende. Arbeidstaker har rett og plikt til å medvirke i dette arbeidet.

Regjeringen har besluttet en ny organisering av Arbeidstilsynet for å få til en mer utadrettet etat samt økt satsing på inkluderende arbeidsliv.

I partenes erklæring om videreføring av intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv av 3. desember 2003 er det tatt med en ny bestemmelse om økt innsats mot mobbing. Det er i denne sammenheng etablert et samarbeid mellom ­representanter for arbeidsgivere, arbeidstagere, Arbeidstilsynet og Regjeringen om konkrete tiltak mot mobbing og trakassering i arbeidslivet. Det fokuseres på å gjøre den enkelte virksomhet bedre i stand til å håndtere mobbeproblematikk gjennom bevisstgjøring og utarbeidelse av «verktøy» for hvordan man kan forebygge og håndtere mobbing internt i den enkelte virksomhet. Utgangspunktet for arbeidet er at det skal være nulltoleranse mot mobbing.

Petroleumstilsynets hovedmål er å legge premisser for og følge opp at aktørene holder et høyt nivå for helse, miljø, sikkerhet og beredskap, og gjennom dette også bidra til å skape størst mulig verdier for samfunnet. Det er rettighetshaver ved operatør som har plikt til å sørge for sikkerhetsmessig forsvarlig drift. Myndighetenes tilsyn kommer i tillegg til aktørenes oppfølging av egen virksomhet.

Petroleumstilsynet ble skilt ut fra Oljedirektoratet 1. januar 2004 for å sikre tilsynsmyndigheten en uomtvistelig legitimitet og autoritet i sikkerhetsspørsmål. Myndighetsansvaret ble også utvidet til å omfatte virksomhet ved nærmere angitte landanlegg for utvinning og/eller utnyttelse av petroleum og systemer, anlegg og aktiviteter som er integrert i petroleumsanlegg eller har en naturlig tilknytning til dette.

Petroleumstilsynet er delegert myndighet til å fastsette utdypende forskrifter for sikkerhet og arbeidsmiljø i virksomheten, samt å fatte enkeltvedtak i form av tillatelser og samtykker, pålegg mv.

Både departementet og etatene arbeider med omfattende regelverksendringer.

NOU 2004:5 Arbeidslivslovutvalget, vil følges opp med forslag til ny arbeidsmiljølov som vil bli fremmet i egen proposisjon til Stortinget i begynnelsen av 2005.



Arbeidstilsynet:

Det pågående regelverksprosjektet innebærer en sammenslåing av Arbeidstilsynets forskrifter med forskriftene til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) på elektrisitets- og brannvernområdet. Mandatet er å utarbeide en helt ny struktur til forskriftsverket som Arbeidstilsynet og DSB forvalter. Det legges i utgangspunktet opp til at ca. 100 forskrifter kan reduseres til seks. Den nye strukturen skal gjøre det enklere for virksomhetene å finne frem i forskriftsverket på arbeidslivsområdet. Det arbeides nå ut fra målsettingen om at et første utkast til nytt forskriftsverk skal foreligge innen utgangen av 2004. I 2005 vil prosjektet arbeide med å tilpasse forskriftsverket til den nye arbeidsmiljøloven, og det skal ses på behovet for eventuelle materielle endringer for ytterligere å gjøre regelverket mer brukervennlig. Det tas sikte på at det nye regelverket skal tre i kraft samtidig med den nye arbeidsmiljøloven.



Petroleumstilsynet:

Det er fastsatt et integrert regelverk for helse, miljø- og sikkerhet i petroleumsvirksomheten på den norske kontinentalsokkelen. Regelverket er utarbeidet og håndhevet av Statens forurensningstilsyn, Statens helsetilsyn og Petroleumstilsynet i fellesskap.

Petroleumstilsynets rolle som koordinerende myndighet også for enkelte anlegg på land, medfører behov, og legger til rette for, utarbeidelse av regler som regulerer virksomheten på sokkelen og på land som en helhet. Ved utviklingen av dette nye regelverket er det viktig å utnytte sokkelregelverket og erfaringene med utarbeidelsen og håndhevingen av dette. Det vil være et særlig fokus på kost/nytte vurderinger. Samtidig må det tas hensyn til de eventuelt særskilte forhold som gjelder for regulering av den landbaserte delen av virksomheten og reguleringen av annen virksomhet på land for øvrig. Nytt regelverk planlegges fastsatt 2006/2007.

Arbeidsmiljø- og sikkerhetsmyndighetene arbeider med å bygge opp og nyttiggjøre seg kunnskap slik at vi får et godt grunnlag for utforming av politikk og strategi på området, samt at vi får bedre muligheter til måling og vurdering av oppnådde resultater. Det finnes forskningskompetanse på, og kunnskap om, sammenhengen mellom arbeid og helse og faktorer som fører til henholdsvis økt utstøting fra, og inkludering i arbeidslivet. Denne kunnskapen er imidlertid i for liten grad samlet og systematisert slik at den kan danne et godt grunnlag for politikkutforming på området og gjennomføring av praktiske tiltak i virksomhetene. For nærmere omtale av forskningsprosjekter vises det til omtale under kap. 620.



Miljøpolitikk for arbeidsmiljø- og sikkerhetsområdet

Arbeidsmiljø- og sikkerhetsmyndighetene har få egne mål knyttet til ytre miljø. Det legges imidlertid til grunn at innsatsen på arbeidsmiljø- og sikkerhetsområdet i de fleste tilfeller vil ha en positiv virkning på ytre miljø og omvendt. Arbeidsgiverne har ansvaret for å etablere systematiske tiltak og prosedyrer, slik at helse, miljø og sikkerhet ivaretas. Myndighetene skal bidra til at virksomhetene ivaretar sitt ansvar. Det vises til nærmere omtale under de aktuelle kapitler.



Arbeidsforskningsinstituttet AS

Arbeidsforskningsinstituttet AS (AFI AS) ble omdannet til aksjeselskap 1. juli 2002 i tråd med Stortingets vedtak av 5. juni 2002 basert på regjeringens forslag i St.prp. nr. 57 (2001-2002).

Vedtaket innebar også at det skulle foretas en videre vurdering av fremtidig eierskap for selskapet basert på en målsetting om å skaffe selskapet en eller flere eiere som kan ivareta et langsiktig, strategisk og profesjonelt eierskap av denne typen forskningsvirksomhet. Stortinget gav derfor fullmakt til å selge inntil 100 pst. av aksjene i AFI AS. På den bakgrunn ble styret i AFI AS bedt om å bistå i en vurdering og avklaring av et fremtidig eierskap.

Styret tilrådde at en konstellasjon av høgskoler ville utgjøre det beste eierskapet for AFI AS. Regjeringen er enig i styrets forslag. Som følge av dette overføres samtlige aksjer til Utdannings- og forskningsdepartementet (UFD) med virkning fra 1. januar 2005. UFD vil delegere fullmakt til å utøve statens eierinteresser til Høgskolen i Oslo, som etter nærmere retningslinjer vil samarbeide med høgskolene i Agder og Vestfold.

Kap. 0640 Arbeidstilsynet (jf. kap. 3640), tidl. kap 1570/4570

 

 

 

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2003

Saldert budsjett 2004

Forslag 2005

01

Driftsutgifter

277 973

266 958

296 900

22

Flyttekostnader, kan overføres

 

5 050

29 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold , kan overføres

3 773

3 774

3 800

 

Sum kap 0640

281 746

275 782

329 700


Allmenn omtale

Arbeidstilsynet er en forebyggende etat. Etatens overordnede mål er å bidra til å forebygge helseskader og fremme et inkluderende arbeidsliv. Arbeidstilsynets rolle er å bidra til at arbeidsmiljølovens bestemmelser blir fulgt opp i virksomhetene. Hovedstrategien er å sørge for at virksomhetene, gjennom systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid, selv forebygger ulykker og helseskade.

Den store utfordringen for Arbeidstilsynet i årene fremover er å bidra til å mobilisere virksomhetene i arbeidet for et godt og inkluderende arbeidsliv, og derigjennom bidra til å forebygge utstøting av arbeidstakerne. På denne måten vil Arbeidstilsynet aktivt medvirke til at målene i intensjonsavtalen mellom myndighetene og arbeidslivets parter om et mer inkluderende arbeidsliv kan bli nådd.



Rapport


Omstilling og omorganisering

I løpet av de siste tre årene er det gjennomført et omfattende evaluerings- og omstillingsprosjekt i Arbeidstilsynet. Det er foretatt en grundig gjennomgang og vurdering både av etatens strategi, organisering, arbeidsmetoder og kompetansebehov. De overordnede beslutninger om ny strategi og ny organisering ble tatt våren 2004 og innebærer bl.a. økt fokus på utfordringer knyttet til muskel-, skjelett- og psykososiale lidelser; samt på de organisatoriske bakenforliggende årsaker til arbeidsmiljøproblemene. Etatens veiviser- og premissgiverroller skal opprioriteres. Ytre etat skal omorganiseres til sju sterke regioner hvor alle ressurser og kompetanse i tilknytning til etatens operative, utadrettede virksomhet skal samles, mens direktoratet skal rendyrkes til oppgaver av strategisk karakter.



Tilsyn



Tema i tilsynet

Ut fra en vurdering av hvilke arbeidsmiljøforhold som utgjør størst risiko mot arbeidstakernes helse er Arbeidstilsynets fire satsingsområder:

Tilsynsvirksomheten organiseres som sentrale kampanjer, utvalgte satsninger og lokale kampanjer/aksjoner i de bransjer og yrker som er preget av ett eller flere av disse risikoforholdene og hvor helse, langvarig sykefravær og uførepensjonering kan være konsekvensen for mange. I tillegg gjennomføres risikobasert enkelttilsyn og hendelsesbasert tilsyn (eksempelvis ulykker). En stadig større del av tilsynsressursene rettes mot de arbeidsmiljøforhold som bidrar til muskel- og skjelettlidelser og de ergonomiske, organisatoriske og psykososiale risikofaktorer i arbeidslivet. I 2003 var organisatoriske og psykososiale risikoforhold tema i ca. 37 pst. av de gjennomførte tilsynene, mens ergonomi inngikk som sentralt tema i ca. 32 pst. av tilsynsbesøkene. Dette er en klar økning fra 2002, hvor tilsvarende andeler var hhv. ca. 25 pst. og 20 pst. Tilsvarende var kjemiske risikoforhold hovedtema i ca. 18 pst. av tilsynene. Ca. 35 pst. av etatens tilsyn hadde teknisk sikkerhet som hovedtema, og ulykker er registrert som tema for ca. 21 pst. av tilsynsbesøkene.



Tilsynsvolum

I 2003 disponerte Arbeidstilsynet 4 977 ukeverk til tilsynsaktiviteter rettet mot virksomhetene. Etaten gjennomførte 11 863 tilsyn i enkeltvirksomheter. Tilsvarende tall for 2002 var 4 613 ukeverk og 11 689 tilsyn. Tallene viser en fortsatt utvikling i at mer av etatens ressurser rettes mot tilsyn og annen utadrettet virksomhet. Det er også en liten økning i antallet tilsyn i 2003 i forhold til året før. Økt fokus på ergonomiske, psykososiale og organisatoriske problemer som er svært sammensatte og komplekse problemer, krever mer mangefasetterte og ofte mer tidkrevende tilnærmingsmåter fra etatens side. På denne bakgrunn gir det ikke like god mening entydig å fokusere bare på tilsyn og særlig ikke antallet tilsyn.



Veiledning/informasjon

Arbeidstilsynet tilrettelegger og formidler informasjon og veiledning særlig mot virksomheter som ikke nås gjennom ordinært tilsyn og særlig små og mellomstore virksomheter, gjennom bl.a.



Regelverksutvikling

I 2004 har det vært nedlagt et stort arbeid i et regelverksprosjekt som har til formål å forenkle, samordne og forbedre regelverket til Arbeidstilsynet og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap som retter seg mot næringslivet. Det er nå utarbeidet en ny struktur for dette regelverket som tar utgangspunkt i virksomhetenes situasjon og som fokuserer på organisasjon, ledelse og systematisk arbeid som viktige faktorer i helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet.



Lønnsgarantiordningen

Lønnsgarantiseksjonen fikk inn 2 260 nye saker i 2003. Dette er en økning på 16 pst. i forhold til 2002. Konkursstatistikken fra Brønnøysund-registrene viser en økning fra 2002 til 2003 på 14 pst., men en nedgang på 12 pst. i antall åpnede konkurser første kvartal 2004 sammenlignet med samme periode i 2003. Svartiden og restansene i saksbehandlingen har vært noe økende. I tråd med Regjeringens beslutning ble det etablert et avdelingskontor for lønnsgarantibehandling med fem saksbehandlere i Vardø i løpet av første halvår 2003. Det vises også til omtale under kap. 2542/5704.



Kunnskaps- og kompetanseutvikling

Arbeidstilsynet arbeider kontinuerlig med å forbedre sitt kunnskapsgrunnlag både vedrørende bedre dokumentasjon og analyse av arbeidsmiljøsituasjonen og tilsvarende av etatens egne tiltak, arbeidsmåter og resultater. I løpet av 2004 er etaten bl.a. tildelt 2,6 mill. kroner av departementets forsknings- og utredningsmidler med sikte på også å kunne benytte eksterne kompetansemiljøer i denne sammenheng. Dette er planlagt som en treårig satsing.



Resultatmål 2005


Gjennomføre omstillingen og omorganiseringen

Arbeidstilsynet omorganiseres fra dagens 11 distrikter til 7 faglig styrkede regioner. Alle ressurser knyttet til utadrettet operativ virksomhet skal overføres til regionene. Arbeidet i direktoratet rendyrkes og konsentreres om oppgaver som er av overordnet styringsmessig art og som tilhører kjernen av direktørens resultatansvar samt de oppgaver der departementet er bruker/tjenestemottaker.

I 2005 og 2006 står Arbeidstilsynet overfor et krevende gjennomførings- og omstillingsarbeid med utgangspunkt i beslutningen om ny strategi og organisasjon. Det skal satses mer på muskel- og skjelettlidelser og psykiske lidelser samt på organisatoriske bakenforliggende årsaksfaktorer, samt nødvendig kompetanseheving og nye arbeidsformer i denne sammenheng. Arbeidstilsynet skal utvikle økt målretting og større bredde og kombinasjon i sin virkemiddelbruk. Bl.a. skal etaten profesjonalisere og ta aktivt i bruk rollene som kontrollør, veiviser og premissgiver. Samtidig skal den nye organisasjonen iverksettes både gjennom reorganisering og flytting av direktoratet, samt etablering av og overføring av de operative ressursene til de sju regionene.



Bidra til å minimalisere sykelighet og død som følge av forhold i arbeidslivet.



Særskilte utfordringer og satsningsområder vil i tillegg være:

Budsjettforslag for 2005

Post 01 Driftsutgifter

Arbeidstilsynet hadde pr. 1. mars 2004 en bemanning tilsvarende 488 årsverk, fordelt på direktorat og distriktskontor med henholdsvis 146 og 342 årsverk. Bevilgningen dekker lønns- og driftsutgifter til direktoratet og distriktskontorene og skal finansiere tilsyn, informasjon, behandling av søknader, klager og dispensasjoner, forvaltning av lønnsgarantiordningen, regelverksarbeid og internasjonalt arbeid. Bevilgningen er foreslått styrket med 20 mill. kroner som konsekvens av at Arbeidstilsynet er tildelt nye oppgaver i forbindelse med EØS-utvidelsen og problemstillinger knyttet til arbeidsinnvandring og mulig sosial dumping, samt oppgaver knyttet til bekjemping av mobbing i arbeidslivet og ny koordineringsrolle (jf. ovenfor.) Det foreslås at bevilgningen kan overskrides mot tilsvarende merinntekt under kap. 3640 postene 01, 06 og 07, jf. forslag til vedtak.

Det er innarbeidet 7,7 mill. kroner i økning til dekning av merutgiftene i forbindelse med lønnsoppgjøret i 2004.

Post 22 Flyttekostnader, kan overføres

Ved behandling av St.meld. nr. 17 (2002-2003) Om statlige tilsyn gav Stortinget tilslutning til Regjeringens forslag om å flytte Arbeidstilsynet til Trondheim i løpet av 2004-2006. Stortingets beslutning var basert på at de berørte tilsynene skulle tilføres økonomiske ressurser som sikret opprettholdelse av ordinær virksomhet i flytte- og omstillingsperioden og ved at flytteutgiftene ble dekket av særskilte bevilgninger i tillegg til tilsynenes driftsbevilgninger.

På dette grunnlag foreslås det en bevilgning til dekning av flyttekostnader på 28,9 mill. kroner i 2005.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Bevilgningen skal dekke utstyrsanskaffelser.

Kap. 3640 Arbeidstilsynet (jf. kap. 640), tidl. kap. 4570

 

 

 

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2003

Saldert budsjett 2004

Forslag 2005

01

Diverse inntekter

1 320

1 728

1 800

04

Kjemikaliekontroll, gebyrer

4 340

4 351

4 500

05

Tvangsmulkt

682

1 600

1 600

06

Refusjoner

2 152

 

 

07

Byggesaksbehandling, gebyrer

11 478

13 572

14 000

15

Refusjon arbeidsmarkedstiltak

599

 

 

16

Refusjon fødselspenger/adopsjonspenger

1 396

 

 

18

Refusjon sykepenger

7 830

 

 

 

Sum kap 3640

29 797

21 251

21 900


Post 01 Diverse inntekter

Posten omfatter i hovedsak abonnements- og annonseinntekter knyttet til tidsskriftet Arbeidervern.

Post 04 Kjemikaliekontroll, gebyrer

Posten omfatter inntekter fra gebyrer i forbindelse med kjemikaliekontroll.

Post 05 Tvangsmulkt

Inntektene under denne posten omfatter innkrevd tvangsmulkt som virksomheter er blitt ilagt pga. manglende oppfølging av pålegg fra Arbeidstilsynet.

Post 07 Byggesaksbehandling, gebyrer

De konkrete tjenester Arbeidstilsynet utfører for virksomhetene ved byggesaksbehandling etter arbeidsmiljølovens § 19, gebyrfinansieres og inntektene føres på denne posten.

Kap. 0642 Petroleumstilsynet (jf. kap. 3642), tidl. kap. 1572/4572

 

 

 

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2003

Saldert budsjett 2004

Forslag 2005

01

Driftsutgifter

 

119 456

125 000

21

Spesielle driftsutgifter

 

13 600

13 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold , kan overføres

 

1 500

1 500

 

Sum kap 0642

 

134 556

139 500


Allmenn omtale

Petroleumstilsynet ble opprettet 1. januar 2004 som følge av delingen av Oljedirektoratet. Petroleumstilsynet skal bl.a. koordinere tilsynet med petroleumsvirksomheten på norsk kontinentalsokkel og enkelte anlegg på land. Det nye ansvarsområdet omfatter anleggene på Kårstø, Sture, Kollsnes, Mongstad, Tjeldbergodden, Melkøya, raffineriet på Slagentangen, det planlagte Ormen-Lange integrerte landanlegget, samt eventuelle nye anlegg av slik type. Petroleumstilsynet er lokalisert i Stavanger og har om lag 160 ansatte.

St.meld. nr. 7 (2001-2002) beskriver hvordan forbedringen på området helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten har stanset opp de senere årene. På enkelte områder har utviklingen vært negativ. Myndighetenes overordnede mål er forbedring av helse, miljø og sikkerhet og at de som har ansvaret i virksomheten gjennomfører nødvendige tiltak. Dette målet har dannet den overordnede føring for Oljedirektoratets (OD) prioriteringer og virksomhet i 2003.

Neste stortingsmelding om sikkerhet i petroleumsvirksomheten skal legges frem for Stortinget i begynnelsen av 2006.



Rapport

Risikoen for ulykker og skader i petroleums­virksomheten har gjennom flere år hatt en økende tendens. I 2003 har det imidlertid vært en klar reduksjon på viktige områder. Det er grunn til å tro at dette er begynnelsen på en positiv trend og et resultat av flere års systematisk innsats. Den årlige risikorapporten som OD har utarbeidet og som danner grunnlag for disse vurderingene, viser imidlertid også at det fortsatt er store utfordringer på helse-, miljø- og sikkerhetsområdet som krever videre innsats.

I 2003 inntraff det ingen dødsulykker innenfor Oljedirektoratets myndighetsområde. Antall rapporteringspliktige personskader viser at nedgangen fra de to foregående årene fortsetter. Det er imidlertid fortsatt enkelte forhold som ennå ikke synes godt nok avklart med hensyn til industriens forståelse av kriterier for hva som skal rapporteres av mindre skader.

Det inntraff 25 større hydrokarbonlekkasjer, noe som er en klar nedgang i forhold til 2002. Tallet er likevel høyt sett i lys av det skadepotensialet slike lekkasjer innebærer. OD har derfor i 2003 påvirket industrien til å etablere en plan for å få redusert hydrokarbonlekkasjer med 50 pst. i perioden 2004-2005.



Oljedirektoratet har hatt følgende resultatmål på sikkerhetsområdet i 2003:


Resultatmål 1: Bidra til å videreutvikle en helhetlig tilnærming til HMS som er tuftet på en god kultur

«Sikkerhetsforum» er den sentrale samhandlingsarenaen mellom partene i næringen og myndighetene innenfor helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten til havs. Forumet har ytterligere styrket sin rolle og er blitt et viktig verktøy også for myndighetenes resultatoppnåelse. Det er etablert en bred, involverende prosess hvor partene har tatt eierskap til utfordringene, herunder igangsatte tiltak og resultatene av disse på områder som forståelse av risikonivå, arbeidstakermedvirkning og utstøting fra arbeidslivet. Arbeidet har bidratt betydelig til at trepartssamarbeidet gjennom de siste to år har utviklet seg fra konflikt til samhandling.

Det er gjennomført tilsyn med etterlevelsen av regelverkets krav til HMS-kultur mot de to store norske selskapene. OD fikk gjennom dette fått testet effektiviteten av en grunnleggende ny måte å drive tilsyn på innenfor et vanskelig tilgjengelig og håndterbart område. I tillegg ble det holdt møter med flere oljeselskaper og gjennomført en bredt anlagt konferanse om temaet. Videre ga OD gitt ut et temahefte om HMS-kultur, samt bidro til å bevisstgjøre hva HMS-kultur innebærer, og hvordan en kan mene noe om tilstanden som et utgangspunkt for videre handling. Dette har gitt bidrag til en god retning på enkelte selskapers programmer på området. OD (nåværende Petroleumstilsynet) opplever at det etter hvert er blitt økt gjennomslag hos beslutningstakerne for de forhold som påvirker HMS-kulturen i selskapene.



Resultatmål 2: Bidra til å utvikle klarhet i roller, ansvar og plikter aktørene imellom

Det ble i 2003 gjennomført tilsyn rettet mot rettighetshavers plikter i utvinningstillatelsene, hvor det sentrale utgangspunktet har vært presisering av rettighetshavernes rolle og ansvar i det nye regelverket. Tilsynet viste at det er en økt erkjennelse hos rettighetshaverne av betydningen av å ha et styringssystem som ivaretar intensjonene om en proaktiv holdning til helse, miljø og sikkerhet. Flere av rettighetshaverne har gjort til dels betydelige modifikasjoner i sine styringssystemer for å oppnå dette.

Ordningen med samsvarsuttalelse (SUT) [2] for flyttbare boreinnretninger er ble mottatt i næringen, og det var ved utgangen av 2003 gitt 13 slike uttalelser. I tillegg til å effektivisere søknadsrelatert arbeid både hos eiere og myndigheter, har ordningen så langt bidratt til økt klarhet i roller, ansvar og plikter aktørene imellom når det gjelder flyttbare boreinnretninger. Videre konstanteres en økt bevissthet i næringen om sentrale sikkerhetsmessige forhold knyttet til den planlagte aktiviteten. Ordningen ble gjort obligatorisk fra 1. januar 2004.



Resultatmål 3: Bidra til at næringen har oversikt over og opprettholder teknisk tilstand som gir grunnlag for sikker drift

Alle selskapene har nå igangsatt arbeid med å få oversikt over teknisk tilstand på innretningene. Teknisk tilstand har vært gjennomgående tema i en rekke tilsynsaktiviteter i 2003.

ODs prosjekt for måling av risikonivået (Risikonivåprosjektet) bidro til å skape en omforent forståelse mellom arbeidstakere, næringen og myndighetene om risikonivået på sokkelen, både når det gjelder resultater, metoder og tiltak. Områder som er pekt ut for særskilt videre innsats omfatter hydrokarbonlekkasjer, brønnspark og særskilte problemer knyttet til bærende konstruksjoner.



Resultatmål 4: Bidra til at endrings- og utviklingsprosesser styres og gjennomføres slik at også HMS ivaretas og videreutvikles

Også i 2003 hadde tilsyn med at endrings- og utviklingsprosesser styres og gjennomføres slik at også helse, miljø og sikkerhet blir ivaretatt og videreutviklet, høy prioritet. Et viktig element i dette er tilsyn med hvordan selskapene sikrer ivaretakelse av arbeidstakergrupper som er sårbare i forhold til helserelatert utstøting. Dette har inngått som en del av det samlede tilsynet med arbeidsmiljøet, samtidig som OD på ulike måter bidro til å spre kunnskap og erfaring om utstøtingsmekanismer og sørget for at myndighetenes forventninger kommer klart fram. Det er satt ned en arbeidsgruppe som skal se på ulike sider av utstøtingsproblematikken i petroleumsvirksomheten, og fremme forslag om tiltak for å møte disse. Samlet har dette ført til en skjerpet oppmerksomhet fra næringens side i forhold til regelverkskrav hva angår nedbemanningsprosesser, arbeidstidsordninger og problemstillinger knyttet til restitusjon og hvile.



Resultatmål 5: Styrke tilsynet

OD la vekt på bedre å synliggjøre de ulike tilsynsaktivitetene og effekten av disse. I tillegg til det løpende, planlagte tilsyn i de forskjellige faser av petroleumsvirksomheten, gjennomførte OD i 2003, særlig granskning av seks hendelser med alvorlig konsekvens eller stort ulykkespotensial. Videre ble direktoratets nettsted i større grad tatt i bruk for å synliggjøre myndighetenes innsats og bidra til erfaringsoverføring mellom aktørene. Således legges nå alle tilsynsrapporter ut på nettstedet. Videre utpekte OD særskilte kontaktpersoner i forhold til arbeidstakerorganisasjonene. Kontaktpersonene deltar i konferanser og lignende i regi av organisasjonene, i verneombudssamlinger mv., med sikte på å profilere og synliggjøre ODs (nåværende Petroleumstilsynets) arbeid.

Gjennom 2003 arbeidet OD målrettet med forberedelse og iverksetting av beslutningen om å dele OD i to etater og beslutningen om at det nye Petroleumstilsynet fra 2004 skal ha myndighetsansvaret for sikkerhet, arbeidsmiljø og beredskap ved petroleumsanlegg på land.



Resultatmål 2005

Petroleumstilsynet skal:

Budsjettforslag for 2005

Post 01 Driftsutgifter

Petroleumstilsynet hadde pr. 1. mars 2004 med en bemanning tilsvarende 147 årsverk. Bevilgningen dekker lønns- og driftsutgifter for etaten og skal finansiere tilsyn, regelverksarbeid, informasjon, internasjonalt arbeid m.m. Det foreslås at bevilgningen kan overskrides mot tilsvarende merinntekt under kap. 3642 post 06 Refusjoner/ymse inntekter, jf. forslag til vedtak.

Det er innarbeidet 4,4 mill. kroner i økning til dekning av merutgiftene i forbindelse med lønnsoppgjøret i 2004.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Forslaget omfatter særlige utgifter til tilsyn med petroleumsaktiviteter som Petroleumstilsynet vil utføre på egen hånd eller ved hjelp av eksterne konsulenter. Utgiftene refunderes i sin helhet av gebyrer som inntektsføres under kap. 4572, post 03 Refusjoner av tilsynsutgifter. Posten er redusert med 1 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2004 da det i forbindelse med arbeidet med statsbudsjettet for 2004 ble innarbeidet 1 mill. kroner under denne posten mens tilhørende inntekter ble lagt til kap. 1810 Oljedirektoratet. Feilen ble opprettet i forbindelse med revidert budsjett for 2004 og tilsvarende foreslås samme endring for 2005. Det foreslås at bevilgningen kan overskrides mot tilsvarende merinntekt under kap. 3642 post 02 Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet jf. forslag til vedtak.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Bevilgningen skal dekke utgifter knyttet til IKT-relatert utstyr bl.a. i forbindelse med videreutvikling av elektronisk nettverk i samarbeid med industrien.

Kap. 3642 Petroleumstilsynet (jf. kap. 642), tidl. kap. 4572

 

 

 

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2003

Saldert budsjett 2004

Forslag 2005

02

Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet

 

1 300

1 300

03

Refusjon av tilsynsutgifter

 

50 700

54 000

06

Refusjoner/ymse inntekter

 

900

2 200

 

Sum kap 3642

 

52 900

57 500


Post 02 Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet

Bevilgningen skal dekke inntekter som refusjon av lønnsutgifter til bedriftslege og refunderbare timer som Petroleumstilsynets ansatte vil utføre innen NORADs og BORISs virksomhet (Bilateralt samarbeid mellom Norge og Russland om utvikling av sikkerhetsregler for petroleumsvirksomheten i Russland).

Post 03 Refusjon av tilsynsutgifter

Bevilgningen dekker rettighetshavernes refusjon til Petroleumstilsynet for utgifter som følge av tilsyn med petroleumsvirksomheten innenfor tilsynsområdet. Refusjonen dekker følgende utgifter: Lønns- og administrasjonsutgifter i forbindelse med tilsyn utført av Petroleumstilsynets eget personell, reiseutgifter ved tilsyn utført av tilsynets eget personell, utgifter til eksterne konsulent som nyttes ved tilsyn og andre utgifter til bistand i forbindelse med tilsyn.

Posten er foreslått økt med 1,5 mill. kroner da disse midlene i forbindelse arbeidet med statsbudsjettet for 2004 ved en feil ble innarbeidet i ramme til Oljedirektoratet. Feilen ble rettet opp i forbindelse med revidert budsjett for 2004 og tilsvarende foreslås samme endring for 2005.

Post 06 Refusjoner/ymse inntekter

Bevilgningen dekker inntekter fra kantinedrift.

Posten er foreslått økt med 1,2 mill. kroner grunnet at Petroleumstilsynet og Oljedirektoratet er blitt enig om at det organisatoriske ansvaret for kantinen overføres fra Oljedirektoratet til Petroleumstilsynet. Dette innebærer at inntektene fra salg også overføres. Overføringen ble for 2004 gjennomført i forbindelse med revidert budsjett og således foreslås det at endringen videreføres i 2005.

Kap. 0643 Statens arbeidsmiljøinstitutt (jf. kap. 3643), tidl. kap. 1573/4573

 

 

 

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2003

Saldert budsjett 2004

Forslag 2005

01

Driftsutgifter

66 352

61 057

 

21

Spesielle driftsutgifter

10 814

7 148

 

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold , kan overføres

4 122

4 145

 

50

Statstilskudd

 

 

75 700

 

Sum kap 0643

81 288

72 350

75 700


Allmenn omtale

Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) er det nasjonale forskningsinstituttet for arbeidsmiljø og arbeidshelse. Virksomheten omfatter forskning, utredning, service, utdanning og formidling. STAMIs overordnede mål er å skape og formidle kunnskap om sammenhengen mellom arbeid og helse. I årene fremover er det viktig å styrke forskningsinnsatsen knyttet til psykososiale og organisatorisk betingede arbeidsmiljøforhold og således understøtte arbeidet med et inkluderende og helsefremmende arbeidsliv. Instituttet er en sentral samarbeidspartner for Arbeidstilsynet. Andre viktige målgrupper er ledere og ansatte i virksomhetene, verne- og helsepersonale, arbeidsgiver- og arbeidstagerorganisasjoner, helsevesenet og nasjonale og internasjonale forskningsmiljø samt myndigheter og beslutningstagere.



Omdanning

I Budsjett-innst. S. nr. 5 (2001-2002) viste Kommunalkomiteen til omdanningen av Arbeidsforskningsinstituttet til AS og bad departementet vurdere om det var aktuelt med en fristilling også av STAMI. Departementet har foretatt en grundig vurdering av egnet tilknytningsform for instituttet og tilrår, som varslet i forbindelse med revidert budsjett 2004, jf. St.prp. nr. 1 (2003-2004) at STAMI gis unntak fra bevilgningsreglementets § 4 og omdannes til forvaltningsorgan med særskilte fullmakter. Dette innebærer at nåværende kapitler og poster endres slik at nettobevilgningen innarbeides i ny post 50 Statstilskudd under kap. 643 Statens arbeidsmiljøinstitutt.

Statens arbeidsmiljøinstitutt er i dag et ordinært forvaltningsorgan under Arbeids- og sosialdepartementet. Instituttets virksomhet omfatter grunn- og anvendt forskning innen arbeidshelse, service- og rådgivningsfunksjoner (bl.a. for Arbeidstilsynet), arbeidsmedisinsk poliklinikk, undervisning, fagsekretariat for bedriftshelsetjenesten mv. Instituttet er det eneste tyngre forskningsinstitutt og kompetansesenter i Norge på dette fagområdet. Universitets- og høgskolesystemet er lite utbygget innen disse disiplinene. Instituttets inntekter utgjør ca. 13 pst. av totalbudsjettet, hvorav hovedinntektskilden er Norges forskningsråd, andre fondskilder eller offentlige finansieringskilder. Inntektsgrunnlaget for STAMI er, i likhet med det som gjelder for tilsvarende institusjoner i de andre nordiske land, således i all hovedsak offentlige midler. Denne type langsiktige og utstyrskrevende forskning vil ha samfunnsmessig nytte, mens enkeltvirksomheter i begrenset grad vil ha motivasjon og økonomi til å initiere og finansiere slik forskning. Dette er en viktig begrunnelse for at det ikke anses som aktuelt å omdanne STAMI til aksjeselskap.



Økt frihet og ansvar

Det er imidlertid et viktig element i regjeringens forskningspolitikk å legge til rette for større frihet og økt ansvar for forskningsinstitusjonene. Nettobudsjettering er innført ved flere forskningsinstitutter for å oppnå dette. Nettobudsjettering innebærer at virksomhetens inntekter og utgifter ikke er fastsatt i statsbudsjettet. I stedet gis det en nettobevilgning, og virksomheten får mulighet til å skaffe seg inntekter fra andre kilder og disponere disse. Det settes vilkår for den inntektsgivende aktiviteten, slik at den holder seg innenfor virksomhetens formål. På denne måten stimuleres virksomheten til å ta et selvstendig ansvar for sammenhengen mellom utgifter og inntekter. Det legges således til rette for styrket relevans og brukerorientering samt økt kostnadseffektivitet og kostnadsbevissthet. For et utstyrsintensivt institutt som STAMI vil en slik omdanning bl.a. gi økte muligheter for å gjennomføre langsiktige investerings- og utstyrsplaner.

Tilknytningsformen nettobudsjettert forvaltningsorgan er velegnet for et institutt av STAMIs type. Instituttets profil på langsiktig, fokusert basalforskning innen arbeid og helse, samt dets forvaltningsnære oppgaver og funksjoner tilsier dette. I tillegg kommer at instituttets relativt begrensede muligheter for å skaffe seg inntekter i markedet, forutsetter at instituttets virksomhet fortsatt i hovedsak skal finansieres ved bevilgning over statsbudsjettet.



Rapport

Instituttet har i 2003 prioritert forsknings- og utredningsprosjekter omkring følgende tema:



Noen eksempler på resultater i 2003:



Forskning


Kommunikasjon


Ekstern evaluering

Norges forskningsråds store evaluering av medisinsk og helsefaglig forskning omfattet også store deler av STAMIs virksomhet. STAMIs forskning blir evaluert som «meget god» («very good»). I kommentarene og anbefalingene knyttet til STAMIs virksomhet understreker evalueringspanelet at arbeidsmiljøforskning er viktig og bør forbli offentlig finansiert. Videre understrekes det at en balansert forskningskompetanse bør tilstrebes, med vekt både på tradisjonelle industrielle risikofaktorer (f.eks. biologisk monitorering av kjemiske og fysiske faktorer) og på forskning innenfor psykososiale og organisatoriske forhold.



Resultatmål 2005

Instituttet har satt følgende hovedmål for sin virksomhet:



Utvalgte tema i 2005 skal være:

Budsjettforslag for 2005

Omdanningen til forvaltningsorgan med særskilte fullmakter (nettobudsjettering) fra 1. januar 2005 foreslås gjennomført ved at det opprettes en ny post 50 Statstilskudd. Statens arbeidsmiljøinstitutt hadde pr. 1. mars 2004 med en bemanning tilsvarende 108 årsverk.

Det er innarbeidet 1,8 mill. kroner i økning til dekning av merutgiftene i forbindelse med lønnsoppgjøret i 2004.

Post 50 Statstilskudd

Bevilgningen er netto tilskudd til drift av Statens Arbeidsmiljøinstitutt og gjenspeiler instituttets samlede utgifts- og inntekstbevilgninger i saldert budsjett for 2004 med tillegg for lønns- og prisjustering. Nettobudsjetteringen innebærer blant annet at instituttet selv kan disponere eventuelt overskudd av drift og må selv dekke eventuelt underskudd.

Nettobevilgningen er justert for følgende faktorer:

Kap. 3643 Statens arbeidsmiljøinstitutt (jf. kap. 643), tidl. kap. 4572

 

 

 

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2003

Saldert budsjett 2004

Forslag 2005

01

Laboratorievirksomhet

753

1 036

 

02

Informasjon, kurs og tjenesteyting

1 418

1 140

 

03

Oppdrag

12 002

7 148

 

15

Refusjon arbeidsmarkedstiltak

237

 

 

16

Refusjon fødselspenger/adopsjonspenger

387

 

 

18

Refusjon sykepenger

784

 

 

 

Sum kap 3643

15 581

9 324

 


Det vises til omtale av post 50 Statstilskudd ovenfor.

Kap. 0646 Pionerdykkere i Nordsjøen, tidl. kap. 1576

 

 

 

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2003

Saldert budsjett 2004

Forslag 2005

01

Driftsutgifter , kan overføres

 

 

2 000

70

Tilskudd til pionerdykkere , overslagsbevilgning

 

 

150 000

 

Sum kap 0646

 

 

152 000



Vedrørende 2004

Ved Stortingets vedtak 18. juni 2004 ble post 01 Driftsutgifter bevilget med 4 mill. kroner, post 70 Tilskudd til pionerdykkerne bevilget med 268 mill. kroner, post 71 Tilskudd til NSDA m.v. bevilget med 2 mill. kroner og post 72 Tilskudd til Norsk Oljemuseum bevilget med 10 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 63 og Innst.S. nr. 250 (2003-2004).

Allmenn omtale

Det vises til St.meld. nr. 47 (2002-2003), Innst.S. nr. 137 (2003-2004) og nr. 138 (2003-2004) samt Stortingets behandling av saken 9. mars 2004. Stortinget bad regjeringen etablere en kompensasjonsordning med maksimal utbetaling til den enkelte dykker på 40 ganger grunnbeløpet i folketrygden (G). Kompensasjon gis også til etterlatte under nærmere bestemte vilkår, når det kan godtgjøres at avdøde fylte vilkårene for å få kompensasjon. Regjeringen ble bedt om å komme tilbake med forslag til finansiering av kompensasjonsordningen i forbindelse med RnB for 2004.

Videre vises det også til Stortingets behandling av revidert budsjett jf. St.prp. nr. 63 og Innst.S. nr. 250 (2003-2004).

I forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2004 ble Regjeringen også bedt om å fremme forslag til overslagsbevilgning på utbetaling av oppreisning til pionerdykkerne i Nordsjøen, samt etterlatte, på 200 000 kroner. Det fremgår av Innst. S. nr. 137 (2003-2004) at oppreisning skal gis til de som fyller vilkårene i flertallets retningslinjer for kompensasjonsordning.

I Innst.S. nr. 137 (2002-2004) gav Kommunalkomiteen sin tilslutning til regjeringens anbefaling om at operatørselskapene inviteres til å delta i finansieringen av kompensasjonsordning. Det vil dermed kunne være tale om at deler av kostnadene som er anslått vil kunne refunderes av operatørselskapene. Oljeindustriens Landsforening er bedt om å komme med forslag til hvordan dette ønsket kan imøtekommes.

Stortinget bad i sin behandling av Innst.S. nr. 137 (2003-2004), Regjeringen komme tilbake i revidert nasjonalbudsjett for 2004 med en ramme for økonomisk kompensasjon for dokumenterte utgifter til Nordsjødykker Alliansen og enkeltpersoner som har medvirket til at pionerdykkernes innsats er blitt kompensert og hedret. I Revidert nasjonalbudsjett 2004 ble det bevilget 2 mill. kroner som skal kunne utbetales til enkeltpersoner på bakgrunn av spesifiserte og dokumenterte søknader. Omfanget av de skisser som til nå er levert tyder på at det kan bli nødvendig med en prioritering innenfor bevilget budsjettramme. Stiftelsen Kontakttelefonen for Pionerdykkerne er derfor bedt om å bistå departementet med å ta stilling til prioriteringsrekkefølgen av de krav som er kommet. Stiftelsen skal oversende sin anbefaling til departementet for utbetaling innen midten av september 2004. Stiftelsen er samtidig bedt om å veilede aktuelle søkere mht. fremgangsmåte og form på søknadene, slik at Stortingets vedtak i forbindelse med revidert budsjett 2004 kan effektueres så raskt som mulig.

Departementet er kjent med at det fra enkelte hold er stilt spørsmål mht. hvilket dokumentasjonsgrunnlag Justisdepartementets lovavdeling hadde når den avgav sin vurdering mht. statens rettslige ansvar for pionerdykkerne jf. St.meld. nr. 47 (2002-2003). Lovavdelingen foretok i den forbindelse en gjennomgang av rettslige vurderinger og konklusjoner i forhold til ansvarsspørsmål som granskningskommisjonen gjorde i sin rapport NOU 2003:5. Departementet mener at saksbehandlingen i forbindelse med dette spørsmålet er i tråd med praksis. Departementet mener imidlertid at denne saken på grunn av sin karakter er lite tjent med at det stilles spørsmål ved saksbehandlingen forut for at St.meld. nr. 47 (2002-2003) ble fremmet for Stortinget. Arbeids- og sosialdepartementet har på dette grunnlag sendt granskningskommisjonens rapport inkludert 42 høringsuttalelser til Lovavdelingen for en fornyet vurdering av spørsmålet om statens rettslige ansvar for pionerdykkerne som gruppe. Lovavdelingen uttaler «Justisdepartementets lovavdeling har som kjent bl.a. til oppgave å gi uttalelser om generelle rettsspørsmål til bruk for regjeringen og sentralforvaltningen. I samsvar med dette er uttalelsen 27. mars 2003 avgrenset til å gjøre rede for og ta stilling til de prinsipielle sidene av spørsmålene, basert på hva gjeldende lovgivning og rettspraksis etter Lovavdelingen syn gir dekning for. En mer konkret rettslig og faktisk vurdering hører inn under domstolene. Så langt utredningens grunnlag rekker, fastholder vi de vurderinger som ble gjort i uttalelsen 27. mars 2003 ut fra de begrunnelser som er gitt der, men understreker samtidig at spørsmålet etter sin art hører under domstolene.»

Departementet støtter Stiftelsen kontakttelefon for Pionerdykkere i Nordsjøen. Det tas sikte på å videreføre støtten inntil et år etter at fristen for å reise krav om økonomisk kompensasjon er utløpt.

Budsjettforslag for 2005

Post 01 Driftsutgifter, kan overføres

Kongen i Statsråd har oppnevnt en nemnd som skal administrere og behandle søknader om kompensasjons- og oppreisningsordningen for pionerdykkerne jf. Kgl.res 4. juni 2004. Ordningen er søknadsbasert og nemnda skal vurdere hvorvidt den enkelte søker oppfyller vilkårene for utbetaling. Søknader må være innkommet innen 1. juli 2006, likevel slik at søknad om mulig også kan behandles senere under nærmere bestemte vilkår. Departementet har forutsatt at saksbehandlingen bør kunne ferdigstilles innen 31. desember 2006. Nemnda består av 5 medlemmer og innehar bl.a. juridisk og medisinsk kompetanse. Bevilgningen skal dekke godtgjørelse til medlemmene og driftsutgifter (sekretær, lokaler, telefon, pc, papir osv.).

I revidert budsjett for 2004 ble det bevilget 4 mill. kroner til driftsutgifter. Utgiftene antas å bli mindre i 2005 da nødvendige investeringer antas utført i 2004 samt at hovedtyngden av kompensasjonssøknader antas å være ferdigbehandlet i 2004.

Post 70 Tilskudd til Pionerdykkerne i Nordsjøen, overslagsbevilgning

Bevilgningen omfatter tilskudd til pionerdykkerne. De samlede utbetalinger, i perioden 2004–2006, til kompensasjon og oppreisning som følge av regjeringens forslag er anslått til om lag 430 mill. kroner. Beregningene er basert på antagelser. I beregningene er det lagt til grunn at det dreier seg om 150 dykkere som blir omfattet av ordningen, samt 30 tilfeller der etterlatte har krav på kompensasjon. Samlet antall berettigede settes dermed til 180 personer. I revidert budsjett for 2004 ble det bevilget 270 mill. kroner til utbetalinger av kompensasjon og oppreisning til i overkant av 100 dykkere. Det foreslås på denne bakgrunn en bevilgning på 150 mill. kroner for 2005.

Programkategori 09.60 Kontantytelser

Utgifter under programkategori 09.60 fordelt på kapitler

 

 

 

 

 

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2003

Saldert budsjett 2004

Forslag 2005

Pst. endr. 04/05

0660

Krigspensjon

940 485

914 000

870 000

-4,8

0664

Pensjonstrygden for sjømenn

497 000

557 000

621 000

11,5

0666

Avtalefestet pensjon (AFP)

679 072

707 000

783 000

10,7

 

Sum kategori 09.60

2 116 557

2 178 000

2 274 000

4,4



Utgifter under programkategori 09.60 fordelt på postgrupper

 

 

 

 

 

(i 1 000 kr)

Post-gr.

Betegnelse

Regnskap 2003

Saldert budsjett 2004

Forslag 2005

Pst. endr. 04/05

70-89

Andre overføringer

2 116 557

2 178 000

2 274 000

4,4

 

Sum kategori 09.60

2 116 557

2 178 000

2 274 000

4,4


Kategorien omfatter kontantytelser/tilskudd til visse lovregulerte pensjonsordninger utenom folketrygden som helt eller delvis finansieres av staten. Det gjelder Krigspensjon, Pensjonstrygden for sjømenn og Avtalefestet pensjon med statstilskudd (AFP).

Kap. 0660 Krigspensjon

 

 

 

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2003

Saldert budsjett 2004

Forslag 2005

70

Tilskudd, militære , overslagsbevilgning

278 675

263 000

255 000

71

Tilskudd, sivile , overslagsbevilgning

661 810

651 000

615 000

 

Sum kap 0660

940 485

914 000

870 000


Krigspensjonen har som hovedformål å gi uførepensjon til personer som har fått mén eller redusert arbeidsevne som følge av skade eller påkjenninger under krigsdeltakelse, motstandsvirksomhet, politisk fangenskap eller sjøtjeneste. I tillegg ytes fri medisinsk behandling og tannbehandling samt tre ukers opphold pr. år på Krigsinvalidehjemmet Bæreia eller i godkjent opptreningsinstitusjon. Pensjonsordningen gir også stønad til etterlatte.

Hovedtrekk ved regelverket

Krigspensjonen er primært en invalidepensjon som er hjemlet i fire lover:

Det avgjørende inngangskriteriet for rett til pensjon etter de to lovene av 1946 og tilleggsloven av 1951 er at det foreligger årsakssammenheng mellom krigsskaden/krigspåkjenningen og senere uførhet eller sykdom. I motsetning til disse lovene har tilleggsloven av 1968 ikke noe ordinært krav om slik årsakssammenheng. Tilleggsloven av 1968 krever derimot at ervervsevnen må være varig nedsatt med minst 50 pst.

Det stilles dessuten krav til nasjonal holdning under krigen. Dette gjelder både personer med invalidepensjon og eventuelle etterlatte.

Ytelsene i krigspensjoneringen ble opprinnelig gitt ut fra en rekke ulike pensjonsgrunnlag som skulle gjenspeile den enkeltes lønnsnivå i 1946 eller senere dersom krigsskaden ikke var inntruffet. Fra 1. september 1999 gjelder ett felles pensjonsgrunnlag for de såkalte innsats- og overgrepsgruppene. Pr. 1. mai 2004 utgjør årspensjonen for disse gruppene 260 568 kroner, mens t ilfeldig krigsrammedehar en pensjon på 145 104 kroner pr. år.

Resultatrapport 2003

Militære

Utgiftene til militære krigspensjonister i 2003 fordelte seg slik: invalidepensjon 142,9 mill. kroner og enkepensjon 128,9 mill. kroner. I faste priser er dette, i forhold til tallene fra 2002, en nedgang på 10,7 pst. for invalidepensjonistene og en nedgang på 2,8 pst. for enkepensjonistene. I tillegg kommer utgifter til skadekur på 6,8 mill. kroner.

Per. 31. desember 2003 var det 1 294 militære invalidepensjonister og 2 083 militære enkepensjonister. Antall invalidepensjonister har gått ned med 9,4 pst. fra 31. desember 2002. Antall enkepensjonister gikk ned med 1,1 pst. i samme tidsrom. I 2003 var avgangen 136 invalidepensjonister og 99 enkepensjonister, mens det var en tilgang på 3 invalidepensjonister og 76 enkepensjonister.

Gjennomsnittlig pensjonsprosent var for invalidepensjonistene 79,7 og for enkepensjonistene 85,5. Gjennomsnittsalderen per. 31. desember 2003 var 83,7 år for invalidepensjonistene og 80,5 år for enkepensjonistene.



Sivile

Utgiftene til sivile krigspensjonister i 2003 fordelte seg med 332,0 mill. kroner til invalidepensjon og 616,2 mill. kroner til enkepensjon. I faste priser er dette i forhold til tallene fra 2002 en nedgang på 11,1 pst. for invalidepensjonistene og en nedgang på 4,6 pst. for enkepensjonistene. I tillegg kommer ca. 13,6 mill. kroner til skadekur.

Per. 31. desember 2003 var det 2980 sivile invalidepensjonister og 4 085 sivile enkepensjonister. Antall invalidepensjonister har gått ned med 8,4 pst. fra 31. desember 2002, mens antall enkepensjonister viste en nedgang på 3,1 pst. fra 2002 til 2003.

Gjennomsnittlig pensjonsprosent for invalide- og enkepensjonister var henholdsvis 76,1 og 87,5 pst. Gjennomsnittsalderen per. 31. desember 2003 var 81,1 år for invalidepensjonistene og 81,3 år for enkepensjonistene.

I 2003 var det en avgang på 301 invalidepensjonister og 266 enkepensjonister, mens det var en tilgang på 27 invalidepensjonister og 133 enkepensjonister.

Utfordringer og hovedprioriteringer

De aktuelle pensjonslovene regulerer forhold som ligger mange år tilbake i tid, og antallet pensjonister er på retur. Hovedprioriteringen fremover er fortsatt å sikre de krigsskadede og deres etterlatte rett ytelse til rett tid.

Budsjettforslag for 2005

Post 70 Tilskudd, militære, overslagsbevilgning

Tabellen nedenfor viser budsjetterte utgifter for 2005

 

(i 1 000 kr)

Invalidepensjoner, inklusive etterbetalinger

117 900

Enkepensjoner m.v. inklusive etterbetalinger

131 500

Skadekur, militærpersoner

7 000

Sum (avrundet)

255 000


Utgiftene til krigspensjon er generelt beregnet etter satser pr. 1. mai 2004, og utgjør nettobeløpet etter at det er gjort fradrag i krigspensjon på grunn av samordning med ytelser fra folketrygden og yrkesskadetrygd. Utgiftene til enkepensjoner med videre inkluderer også barne- og ascendentpensjoner (pensjoner til slektninger i rett oppadstigende linje), men sistnevnte utgjør en svært beskjeden andel av utgiftene.

Det foreslås bevilget 255 mill. kroner for 2005

Post 71 Tilskudd, sivile , overslagsbevilgning

Antall invalidepensjonister viser en jevnt synkende tendens.



Tabellen nedenfor viser budsjetterte utgifter for 2005

 

(i 1 000 kr)

Invalidepensjoner, inklusive etterbetalinger

288 000

Enkepensjoner m.v. inklusive etterbetalinger

311 500

Skadekur, sivilpersoner

14 000

Sum (avrundet)

615 000


Det foreslås bevilget 615 mill. kroner for 2005.

Kap. 0664 Pensjonstrygden for sjømenn

 

 

 

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2003

Saldert budsjett 2004

Forslag 2005

70

Tilskudd

497 000

557 000

621 000

 

Sum kap 0664

497 000

557 000

621 000



Anslag over antall pensjonister og normalpensjoner for 2005 1

Pensjonsart

Antall

Årlige normalpensjoner (1 000 kr)

Gjennomsnittlig pensjon pr. år (kr)

Alderspensjon før 67 år

6 580

866 000

131 611

Alderspensjon etter 67 år

9 230

100 000

10 834

Enkepensjon m.m.

8 060

101 000

12 531

Samlet

23 870

1 067 000

44 700


1Andre pensjonsarter enn alderspensjon før 67 år løper etter overgangsregler.

Innledning

Formålet med Pensjonstrygden for sjømenn er å gi arbeidstakere på skip med videre førtids alderspensjon fra fylte 60 til 67 år.

Hovedtrekk ved regelverket

Lov om pensjonstrygd for sjømenn er av 3. desember 1948 nr. 7. Etter §§ 1 og 2 omfatter trygden som hovedregel norske statsborgere og personer med fast bopel i Norge, som er tilsatt som arbeidstakere på norskregistrerte skip på 100 brutto registertonn eller mer.



Pensjonene


Fullt opptjent alderspensjon fra 1. mai 2004 1

 

Kroner pr. år

360 fartsmåneder opptjent som underordnet før 1. mai 1993

137 542

360 fartsmåneder opptjent som underordnet etter 30. april 1993

160 819

360 fartsmåneder opptjent som overordnet

192 557

Maksimalt inntektsprøvd pensjonstillegg

44 288


1Pensjonene reguleres i samsvar med folketrygdens grunnbeløp.

Det ytes et inntektsprøvd pensjonstillegg til personer som har vært i yrket fram til pensjonsalderen. Tillegget er midlertidig, og skal nedtrappes for framtidige årskull ettersom det bygges opp tariffestede suppleringspensjoner i størstedelen av næringen.



Finansiering

Etter sjømannspensjonstrygdloven § 8 dekkes utgiftene til pensjoner ved avgift på arbeidstakere og rederier, tilskudd fra trygdens fond og lovbestemte tilskudd fra staten. Trygden er garantert av staten.

Etter § 15 skal staten dekke den beregnede del av pensjonsutgiftene som skyldes:

Staten skal dessuten gi et årlig tilskudd på 6,25 mill. kroner fra 1967 og 40 år framover, samt et årlig tilskudd på 8 mill. kroner fra og med 1983. Videre må staten dekke underskuddet i trygden på grunn av sin garanti.

Staten skal også dekke utgiftene til et informasjons- og veiledningskontor for krigsrammede etter andre verdenskrig.

Resultatrapport

I 2003 var avgangen av antall pensjonister 3 400 mens tilgangen var 1 941, det vil si en netto avgang på 1 459 pensjonister.

Hovedprioriteringer for Pensjonstrygden for sjømenn i 2003 var løpende analyser av trygdens økonomiske situasjon, en kvalitativ og effektiv administrasjon samt forenkling og fornyelse, herunder videreføring av prøveprosjekt for registrering av fartstid før 1975.

Utfordringer og hovedprioriteringer

Pensjonstrygden for sjømenn finansieres etter et utligningssystem, og har hatt underskudd siden 1994. Den viktigste årsaken til dette er at det er færre aktive sjøfolk nå enn i store deler av etterkrigstiden. I henhold til sjømannspensjonstrygdloven § 14 har de årlige underskuddene vært dekket av reguleringsfondet. Dette fondet ble brukt opp i løpet av 2003, og staten må dekke trygdens underskudd på grunn av sitt garantiansvar. Det er prioriterte oppgaver for Pensjonstrygden å foreta løpende analyser av den økonomiske situasjonen, og å fortsette arbeidet med å forenkle saksbehandlingen. Videre er det en prioritert oppgave å sikre de berettigede rett pensjon til rett tid.

Det er foretatt beregninger over kontantverdien av statens garantiansvar pr. 1. januar 2004 ut fra aktuelle data i Pensjonstrygdens pensjonsregister og medlemsregister. Beregningene viser at med uendret antall medlemmer, 3 pst. grunnbeløpsøkning pr. år og 3 pst. realrente, utgjør kontantverdien av statsgarantien rundt 3 250 mill. kroner for perioden 2004-2015. Med disse forutsetningene vil trygden være i økonomisk balanse fra 2015 og senere gå med et stadig økende overskudd.

Budsjettforslag for 2005

Bevilgningen skal dekke tilskudd til dekning av krigsfartstillegg med videre, etter lovens § 15 og tilskudd som skal dekke trygdens underskudd, i henhold til statsgarantien. Utgifter til informasjons- og veiledningskontoret for krigsrammede dekkes med 1,6 mill. kroner, og er inkludert bevilgningen.

I alt foreslås det bevilget 621 mill. kroner i 2005.

Kap. 0666 Avtalefestet pensjon (AFP)

 

 

 

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2003

Saldert budsjett 2004

Forslag 2005

70

Tilskudd

679 072

707 000

783 000

 

Sum kap 0666

679 072

707 000

783 000


Innledning

I tilknytning til inntektsoppgjøret for 1988 ble det fra 1. januar 1989 etablert en ordning med avtalefestet pensjon (AFP) med statstilskudd i privat sektor. I tillegg er det inngått lignende avtaler for offentlig ansatte. Utgifter for statsansatte er budsjettert under Moderniseringsdepartementets kap. 1542 Tilskudd til Statens Pensjonskasse. Pensjonsalderen i AFP-ordningen er i dag 62 år.

Formålet med AFP-ordningen var opprinnelig å gi slitne arbeidstakere med lange yrkeskarrierer mulighet til å gå av med alderspensjon før de nådde pensjonsalderen i folketrygden. I dag er om lag 60 pst. av landets yrkesaktive omfattet av AFP-ordningen. Andelen i aldersgruppen 62-67 år som omfattes av AFP-ordningen er sannsynligvis noe høyere. De som omfattes arbeider innenfor områder der det er tariffavtaler og hvor AFP inngår i tariffavtalen. AFP-ordningen fremstår i dag som en generell frivillig tidligpensjonsordning for de gruppene som omfattes.

Etter lov 23. desember 1988 nr. 110 om statstilskudd til ordninger for avtalefestet pensjon (tilskuddsloven), dekker staten 40 pst. av de årlige utgiftene til pensjoner, eksklusivt AFP-tillegget, for 64-, 65- og 66-åringer på kapittel 666 post 70. De øvrige utgiftene dekkes av arbeidsgiverne. I tillegg bidrar staten indirekte til finansiering gjennom skattemessig gunstig behandling av pensjonen, og godskriving av pensjonspoeng i folketrygden etter uttak av AFP. For 62- og 63-åringer finansieres ordningen i privat sektor fullt ut av arbeidsgiverne.

Hovedtrekk ved regelverket

AFP gir den enkelte rett til å gå av med pensjon på bestemte vilkår før fylte 67 år. Vedkommende må være i inntektsgivende arbeid på pensjoneringstidspunktet. Pensjonering forutsetter opphør eller reduksjon av inntektsgivende arbeid. AFP beregnes stort sett som folketrygdens uførepensjon.

AFP-mottakere i NHO-LO og YS-området får i tillegg utbetalt 950 kroner pr. måned skattefritt fra sluttvederlagsordningen (AFP-tillegg). Avtalene innenfor finansnæringen og NAVO-området gir pensjonistene et skattepliktig AFP-tillegg på 1 700 kroner pr. måned, slik ordningen også er i offentlig sektor. Tillegget finansieres i sin helhet av arbeidsgiverne.

AFP-pensjonen skal reduseres dersom pensjonisten har arbeidsinntekt. De gjeldende reglene, som trådte i kraft 1. august 2000, er basert på et såkalt pro-rata-prinsipp, og innebærer at pensjonen reduseres med samme prosentsats som den nye arbeidsinntekten utgjør av tidligere arbeidsinntekt. Av administrative grunner er det imidlertid innført et «toleransebeløp», slik at mindre avvik fra forventet inntekt ikke får betydning for pensjonsutbetalingene. Denne beløpsgrensen er på 15 000 kroner.

AFP kan ikke gis i kombinasjon med uførepensjon, etterlattepensjon, rehabiliteringspenger eller attføringspenger fra folketrygden.

Resultatrapport

Utgiftsutviklingen

Det er bare ordningene i privat sektor som får statstilskudd på kapittel 666 post 70 og som omtales her. I kommunal og statlig sektor dekker arbeidsgiver utgiftene fullt ut.

Utgiftene til avtalefestet pensjon på kap. 666, var i 2003 på 681,7 mill. kroner, mot 603,5 mill. kroner i 2002. Dette er en økning på 78,2 mill. kroner, eller 13,0 pst. Til sammenligning økte utgiftene med 16,9 pst fra 2001 til 2002.



Antall stønadsmottakere og kjennetegn ved disse

Antallet AFP-pensjonister er påvirket både av demografiske forhold og av endringer i regelverket. Ved utgangen av 2003 mottok i alt 34 150 pensjonister avtalefestet pensjon, hvorav 16 627 i privat sektor. Totalt kom det til 8 939 nye AFP-pensjonister i 2003, 4 274 av disse fra privat sektor. Av befolkningen totalt i alderen 62-67 år var 18,2 pst. AFP-pensjonister pr. 31. desember 2003.



Antall pensjonister med AFP i privat sektor, og gjennomsnittlig årlig pensjon (uten AFP-tillegg og ektefelletillegg) fordelt etter alder. Menn og kvinner, pr. 31. desember 2003 (tallene er med utgangspunkt i G=56 861).

 

Antall

Gjennomsnittlig pensjon

Alder

I alt

Menn

Kvinner

I alt

Menn

Kvinner

I alt

16 627

11 913

4 714

158 071

174 238

117 212

herav 64–67 år 1

11 476

8 236

3 240

157 257

173 309

116 457


1Overgangen fra AFP til alderspensjon skjer måneden etter at pensjonisten fyller 67 år.

Antall AFP-pensjonister i privat sektor økte fra 16 044 til 16 627 fra 2002 til 2003. AFP-pensjonistene i 2003 fordelte seg med ca. 15 000 innen LO/NHO-ordningene, vel 950 innen bank- og finansnæringen, og om lag 600 personer fra NAVO.

I 2003 var gjennomsnittlig årlig pensjon for alle AFP-pensjonister i privat sektor om lag 158 100 kroner. Gjennomsnittlig pensjon er betydelig høyere for menn enn for kvinner. Ved utgangen av 2003 var den gjennomsnittlige pensjonsgraden 95,4 pst. for aldersgruppen 62-67 år og 95,8 pst. for aldersgruppen 64-67 år. Omlag 15 pst. av alle AFP-pensjonistene hadde redusert pensjon på grunn av kombinasjon av arbeid og pensjon. Ved utgangen av 2002 var den samme andelen på omlag 18 pst.



Antall pensjonister med AFP under kap. 0666 AFP post 70 (privat sektor, 64-67 år) Statstilskudd pr. 31. desember 2003 og endring fra året før. Menn og kvinner 1999-2003

 

Antall

Pst.vis endring fra året før

År

I alt

Menn

Kvinner

I alt

Menn

Kvinner

1999

7 783

5 766

2 017

12,5

12,4

12,6

2000

9 247

6 778

2 465

18,9

17,6

22,2

2001

10 235

7 434

2 801

10,7

9,7

13,6

2002

11 041

8 008

3 033

7,9

7,7

8,3

2003

11 476

8 236

3 240

3,9

2,8

6,8


Fra 2002 til 2003 økte antallet AFP-pensjonister i alderen 64-67 år i privat sektor med 3,9 pst. til 11 476 personer. I tidligere år har det vært en sterkere økning i antallet AFP-pensjonister under kap. 666. Dette skyldes bl.a. utbygging av ordningen og regelendringer som nedsettelse av pensjonsalderen (sist i 1998 til 62 år).



Antall nye pensjonister etter alder på pensjoneringstidspunktet, pr. år totalt (offentlig og privat sektor 62-67 år)

År

62 år

63 år

64 år

65 år

66 år

67 år

Totalt

 

 

 

 

 

 

 

 

1999

5 529

1 471

1 388

1 234

461

14

10 097

2000

7 215

1 778

1 404

1 273

412

8

12 090

2001

5 279

702

613

727

283

8

7 612

2002

5 551

1 102

652

724

226

9

8 264

2003

5 543

1 315

868

922

287

4

8 939


Fra og med 1998 kunne en ta ut AFP-pensjon ved fylte 62 år. I 2003 var om lag 62 pst. av de nye AFP-pensjonistene 62 år på pensjoneringstidspunktet. Antallet nye AFP-pensjonister er bl.a. påvirket av at befolkningen i alderen 62-67 år økte i årene 2000-2002. Ved utgangen av 2003 var om lag 11 pst. av 62-åringene og om lag 24 pst. av 66-åringene AFP-pensjonister. I 2000 var 14,9 pst. av 62-åringene AFP-pensjonister. Den høye andelen nye pensjonister i 2000 skyldtes mest sannsynlig at pensjonistene tilpasset pensjoneringstidspunktet i forhold til de nye reglene om kombinasjon av pensjon og arbeidsinntekt.



Antall nye AFP-pensjonister under kap. 666 AFP post 70 Statstilskudd i løpet av året og prosentvis endring fra året før. Menn og kvinner 1999-2003

 

Antall

Prosent

År

I alt

Menn

Kvinner

I alt

Menn

Kvinner

1999

3 412

2 511

901

39,3

13,7

59,1

2000

4 146

3 001

1 145

37,7

12,7

57,0

2001

3 892

2 814

1 078

36,1

11,8

55,1

2002

4 048

2 937

1 111

34,9

11,0

53,1

2003

4 038

2 867

1 171

33,4

10,3

49,7


Antall nye pensjonister under kap. 666 har vært forholdsvis stabilt de to siste årene. Økningen fra 1999 til 2000, har som nevnt overfor, sammenheng med at reglene for kombinasjon av pensjon og arbeidsinntekt ble endret.

Utfordringer og hovedprioriteringer

Som følge av den demografiske utviklingen, med et økende antall eldre arbeidstakere i alderen 62-67 år, er det grunn til å forvente en sterk økning i antall AFP-pensjonister i årene fremover. Ifølge SSBs befolkningsfremskrivninger pr 2002, vil antall personer i aldergruppen 62-67 år øke fra 187 000 ved utgangen i 2003 til 280 000 ved utgangen av 2010. Den største økningen antas å inntreffe i årene 2006-2009. Den langsiktige trenden både for kvinner og menn peker i retning av tidligere avgang fra arbeidslivet, noe som bl.a. kan illustreres ved utviklingen i den forventede pensjoneringsalderen de siste årene. Den forventede pensjoneringsalderen basert på pensjoneringsmønsteret i 2003 var på 63,5 for 50-åringer. Beregninger fra Rikstrygdeverket viser at AFP-ordningen medfører at den forventede pensjoneringsalderen er om lag 0,6 år lavere enn det den ville ha vært uten denne muligheten til tidlig avgang. Andelen av personer mellom 62 og 67 år (både privat og offentlig sektor) som tar ut AFP har ligget stabil på 18,2–18,3 pst. i årene etter 2000. Utviklingen i forventet pensjoneringsalder er omtalt nærmere under kap. 2670 Alderdom. Den fallende yrkesdeltagelsen for personer over 60 år over tid og lavere gjennomsnittlig pensjoneringsalder er en samfunnsøkonomisk utfordring.

Ved utgangen av 2003 var det totalt 34 150 personer, omtrent likt fordelt på privat og offentlig sektor som mottok pensjon fra de ulike AFP-ordningene. Inkludert AFP-tillegget utgjorde den gjennomsnittlige pensjonsytelsen rundt 170 000 kroner. Totalt sett utgjorde AFP-utgiftene dermed i underkant av 6 milliarder kroner. Fram til 2010 er antallet AFP-pensjonister anslått til å øke med om lag 20 000 personer. Denne økningen er basert på demografiske endringer. Dette innebærer at de samlede AFP-utgiftene i 2010 anslagsvis kommer til å utgjøre nær 10 milliarder kroner.

Ett av målene i Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv, er å stimulere eldre arbeidstakere til å fortsette lenger i arbeidslivet, og på den måten øke den reelle pensjoneringsalderen. Et konkret virkemiddel er innføring av redusert arbeidsgiveravgift for arbeidstakere over 62 år.

Departementet vil følge med på utviklingen i inntekt og levekår blant AFP-pensjonister gjennom årlig sosial rapportering fra Statistisk sentralbyrå.



Pensjonskommisjonen

Pensjonskommisjonen la den 13. januar 2004 fram forslag til nytt pensjonssystem. Kommisjonen gikk her inn for at det blir adgang til fleksibel alderspensjon mellom 62 og 70 år for alle som tilfredsstiller bestemte krav om tidligere yrkesdekning og pensjonsopptjening, og at forholdet mellom en slik allmenn, fleksibel pensjonsordning og dagens ordninger med AFP bør vurderes i samråd med partene i arbeidslivet. Se også omtalen i kap. 2670 Alderdom.

Budsjettforslag for 2005

Det foreslås at grunnpensjonen for gifte og samboende pensjonister økes fra 1,65 G til 1,7 G (fra 0,825 G til 0,85 G pr. person) fra 1. mai 2005. Opptrappingen er beregnet å gi 3 mill. kroner i økte utgifter til statstilskudd på kap. 666, post 70.

For 2005 er det lagt til grunn et gjennomsnittlig pensjonsnivå på 163 200 kroner (ekskl. AFP-tillegget). Gjennomsnittlig antall pensjonister som staten gir tilskudd for er beregnet til 11 900 personer.

Det foreslås bevilget 783 mill. kroner i statstilskudd til avtalefestet pensjon i privat sektor for 2005.

Programområde 29 Folketrygden

Programkategori 29.10 Administrasjon

Utgifter under programkategori 29.10 fordelt på kapitler

 

 

 

 

 

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2003

Saldert budsjett 2004

Forslag 2005

Pst. endr. 04/05

2600

Trygdeetaten

5 057 394

4 889 700

5 112 000

4,5

2603

Trygderetten

52 601

48 350

50 200

3,8

 

Sum kategori 29.10

5 109 995

4 938 050

5 162 200

4,5


Programkategori 29.10 består av administrasjonsutgifter for Trygdeetaten og Trygderetten. Det gjelder utgifter til lønn, varer/tjenester, spesielle driftsutgifter og større nyanskaffelser. Videre omfattes tilskudd til Senter for seniorplanlegging.



Utgifter under programkategori 29.10 fordelt på postgrupper

 

 

 

 

 

(i 1 000 kr)

Post-gr.

Betegnelse

Regnskap 2003

Saldert budsjett 2004

Forslag 2005

Pst. endr. 04/05

01-23

Statens egne driftsutgifter

4 922 953

4 789 550

5 011 000

4,6

30-49

Nybygg, anlegg m.v.

183 577

145 000

147 600

1,8

70-89

Andre overføringer

3 465

3 500

3 600

2,9

 

Sum kategori 29.10

5 109 995

4 938 050

5 162 200

4,5


Kap. 2600 Trygdeetaten

 

 

 

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2003

Saldert budsjett 2004

Forslag 2005

01

Driftsutgifter

4 860 929

4 726 900

4 946 000

21

Spesielle driftsutgifter

9 423

14 300

14 800

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold , kan overføres

183 577

145 000

147 600

70

Tilskudd

3 465

3 500

3 600

 

Sum kap 2600

5 057 394

4 889 700

5 112 000


1. Formål og hovedprioriteringer

Formålet med folketrygden er å:

Trygdeetatens viktigste oppgave er å sikre enkeltmenneskers rettigheter gjennom forvaltning av trygdelovene. Trygdeetaten forvalter folketrygden og andre regelverk og ordninger. Gjennom dette skal trygdeetaten gjennomføre vedtatte tiltak, utrede effekter av ordninger og regelverk, og bidra til å forenkle regelverket. I tillegg til folketrygden administrerer etaten også andre sosiale overføringsordninger som barnetrygd, kontantstøtte, krigspensjon og barnebidrag.

Trygdeetaten skal bidra til at flest mulig, med utgangspunkt i den enkeltes behov og forutsetninger, kan delta i arbeidslivet. Trygdeetaten skal bidra til å forhindre varig utstøting fra arbeidslivet og gjøre det lettere for trygdede personer å få en raskere overgang til ordinært arbeid. Samarbeid mellom Aetat, trygdeetat og sosialtjenesten er en forutsetning for et godt resultat. Trygdeetaten skal bidra til et inkluderende arbeidsliv (IA).

2. Resultatrapport 2003

Trygdeetaten hadde i 2003 følgende hovedsatsingsområder, jf. St.prp. nr. 1 (2002-2003) for Sosialdepartementet:


2.1 Utvikling i saksmengde

Fra 2001 til 2003 har saksinngangen økt med 14,5 pst. I samme periode har saksproduksjonen økt fra ca 4,1 til 4,7 millioner saker, en økning på 15,6 pst. Etaten driver et kontinuerlig arbeid med å øke effektivitet og produktivitet.



2.2 Flere i arbeid og færre på trygd


Inkluderende arbeidsliv

Intensjonsavtalen om et inkluderende arbeidsliv ble inngått mellom myndighetene og partene i arbeidslivet 3. oktober 2001. Arbeidet med IA-avtalen ble evaluert i 2003. Myndighetene og partene i arbeidslivet er enige om å videreføre avtalen ut 2005, jf. partenes erklæring om videreføring av intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv av 3. desember 2003.

Per 19. august 2004 har 7025 virksomheter inngått avtale om inkluderende arbeidsliv. Dette omfatter 1 060 508 arbeidstakere, eller i underkant av 56 pst. av alle arbeidstakere, fordelt på 6794 virksomheter. Etatens resultatmål for 2003 var 50 pst. Evaluering av arbeidet med IA- avtalen i 2003 viste at dette konseptet har en positiv forankring i arbeidslivet.

Sykefraværet har økt frem til utgangen av 2003. Veksten i sykefraværet var lavere i 1. kvartal 2004 enn foregående år. Evalueringen etter 2. kvartal 2003 viser at det legemeldte fravær utover 16 dager har økt, mens det har vært en reduksjon i fravær under 16 dager. Statistikk over legemeldt sykefravær i 4. kvartal 2003 og 1. kvartal 2004 bekrefter denne utviklingen. Det vises til kap. 2650 for en nærmere beskrivelse av sykefraværsutviklingen.

I samarbeid med Aetat, har trygdeetaten foreslått følgende fokusområder:



Funksjonsvurdering

Bruken av funksjonsvurderinger står sentralt i arbeidet med å forebygge og redusere sykefravær. En arbeidsgruppe med representanter fra arbeidsgiver- og brukerorganisasjoner har utarbeidet en rapport om prinsipper for funksjonsvurdering i et IA-perspektiv. Fokus har vært på arbeidsplassen og på samarbeidet mellom arbeidstaker og arbeidsgiver. Med utgangspunkt i rapporten, er det utformet et konkret verktøy for funksjonsvurderinger som kan benyttes på arbeidsplassen.



Økt bruk av aktive tiltak

Intensjonsavtalen forutsetter at aktive tiltak for oppfølging av sykmeldte skal utløses raskt og effektivt. Av totalt antall avsluttede sykepengetilfeller i 2003 var 9 pst. på aktiv sykmelding, mens 19 pst. var på gradert sykmelding. Det er gjennomført analyser for å se om bruken av trygdeetatens virkemidler skiller seg ut i IA-virksomheter versus andre virksomheter. Det er i liten grad forskjeller mellom virksomheter innenfor og utenfor IA-området med hensyn til virkemiddelbruk.



Kjøp av helsetjenester for sykmeldte

I 2003 ble 11600 sykmeldte tilbudt kjøp av helsetjenester. 9600 pasienter ble behandlet. Friskmeldingsgraden er noe redusert fra 2002 til 2003, fra 54 pst. til 41 pst. friskmelding 14 uker etter henvisning. Denne utviklingen ser bl.a. ut til å henge sammen med utvidelsen av ordningen til å omfatte nye lidelser, for eksempel behandlingstilbud for psykiske lidelser.



Reaktivisering av uførepensjonister

Arbeidet med reaktivisering av uførepensjonister er en viktig del av trygdeetatens satsing på Intensjonsavtalens andre delmål. Samtaler med uførepensjonister med fokus på muligheter, motivasjon og informasjon står sentralt. I løpet av 2003 har 2 280 kommet i arbeid eller har økt sin arbeidsinnsats. Totalt hadde trygdeetaten samtaler med 7374 uførepensjonister om muligheten for å komme tilbake i arbeid. Etter oppstarten 2001 har nær 4 700 begynt i arbeid eller økt arbeidsinnsats og over 3 000 av disse har så høy inntekt at uførepensjonen er redusert.



2.3 Brukerorientering og serviceutvikling

Det står sentralt for trygdeetaten å gi brukerne et bedre tjenestetilbud. Etaten har gjennomført ulike tiltak i denne sammenheng, bl.a. kvalitetsutvikling i forvaltningen av regelverket, utvikling av førstelinjens organisering, og nye måter å møte brukeren gjennom for eksempel kundesentre og Internett.



Aktiv brukermedvirkning og individuelle serviceavtaler

Arbeidet med god brukermedvirkning med tilbud om individuell serviceavtale har gitt gode resultater. De trygdekontorene som har deltatt aktivt i utviklingsarbeidet, kan vise til gode resultater i forhold til brukertilfredshet, kvalitet i saksbehandlingen og korte svartider. Det arbeides med en rekke tiltak, både på leder- og medarbeidersiden, for å redusere ulik status mellom fylkene.

Prosjektet «Oppgaveløsning og aktiv brukermedvirkning på hjelpemiddelområdet» skal gi aktive og erfarne brukere, med høy kompetanse om egen funksjonshemming og egne hjelpemiddelbehov. Målet er at aktiv brukermedvirkning og differensiert oppgaveløsning skal bidra til individuell tilpasning, økt brukertilfredshet og mer effektiv formidling av hjelpemidler. Modellforsøkene «Brukerpass» og «Kontaktperson for foreldre med funksjonshemmede barn» og modellforsøk på bilområdet er delprosjekter som pågår. Kunnskap og erfaring fra gjennomgangen gjøres tilgjengelig i de øvrige hjelpemiddelsentralene.



Offentlige servicekontorer (OSK)

Etatens satsing på offentlige servicekontorer er dreid med sikte på å støtte opp under Regjeringens intensjoner med samordning av Aetat, trygdeetaten og sosialkontortjenesten. Trygdeetaten deltar aktivt i arbeidet med å etablere offentlige servicekontorer og kontorer med samordnede tjenester, i samarbeid med andre statsetater og kommuner. Trygdeetaten deltar i 54 offentlige servicekontorer, inkludert de 17 samordningsprosjektene som Sosial- og helsedirektoratet har oppfølgingsansvaret for. Trygdeetaten er engasjert i planlegging av 91 nye OSK-prosjekter med driftsstart i 2004 og 2005. I tillegg deltar etaten i utarbeidingen av modeller for en framtidig samordning av Aetat, trygdeetaten og sosialkontortjenesten, blant annet på IKT-området.



2.4 Forenkling, fornyelse og modernisering


Gjennomgang av etatens oppgaveløsning og -fordeling

Det er i 2003 gjennomført utprøving av nye arbeidsmetoder og verktøy for å bidra til større kunnskap på tvers av fagområder og mer inkluderende arbeidsformer i etaten. Det er bl.a. iverksatt et prøveprosjekt med regionalisering av klage- og ankebehandlingen som en del av denne oppgavegjennomgangen.



Økt tilgjengelighet

Følgende tiltak er gjennomført i 2003, for å forbedre trygdeetatens tilgjengelighet for brukerne:



Mer effektiv hjelpemiddelforvaltning

I ECON-rapport 2003-102 er prosjektet Mer effektiv hjelpemiddelforvaltning evaluert. Evalueringen viser at prosjektet bl.a. har bidratt til å rydde i gråsoner mellom stønadsbudsjettet og administrasjonsbudsjettet, redusere veksten i utgiftene og gjøre systemet mer enhetlig i forhold til forvaltning og formidling av hjelpemidler.



Rekvisisjonsordning for kommunene på hjelpemiddelområdet

Med få unntak er bestillingsordningen iverksatt etter nasjonal mal i alle kommunene. Det er utarbeidet et standard kursopplegg som gjennomføres for å sertifisere ansatte i kommunene som deretter får fullmakt til å bestille hjelpemidler til en verdi inntil 10 pst. av grunnbeløpet. Hjelpemiddelsentralene gjennomfører stikkprøvekontroller for å kvalitetssikre arbeidet.



Hjelpemidler til barn

Det har vært stor aktivitet i den nasjonale faggruppen på barneområdet. Det har vært gjennomført kurs for formidlere med ansvar for barn. Tverrfaglige team for barnehjelpemidler er etablert og i drift på flere fagområder.



Utvikling av etatens IT-systemer

Følgende tiltak er gjennomført som en del av arbeidet med utvikling og modernisering av IT-systemene:


2.5 Kvalitetsutvikling


Risikoanalyser

På følgende områder er det gjennomført systematiske risikovurderinger i 2003:



Utvalgsundersøkelser på ulike stønadsområder

Med sikte på å forbedre kvaliteten i saksbehandlingen, er det i 2003 gjennomført utvalgsundersøkelser på følgende områder:



Utvikling av kvalitetsstandarder

Etaten har arbeidet med utvikling av nasjonale kvalitetsstandarder på en rekke områder, bl.a. rehabiliteringspenger, alderspensjon, mer effektiv formidling av hjelpemidler og innføring av tidsbegrenset uførestønad. Formålet er å sikre rett ytelse til rett tid, god kvalitet for brukerne og fornøyde brukere.



Tverrfaglighet og brukermedvirkning i kompetansebygging

Det er nyetablert og videreutviklet fagnettverk innenfor kompetanseområdet på følgende felt:

Norges Handikapforbund og Funksjonshemmedes fellesorganisasjon deltar i flere fagnettverk.

Trygdeetatens involvering i servicekontorene og SATS-forsøkene innebærer deltakelse i et tverretatlig og tverrfaglig samarbeid. Dette skal gi raskere og bedre kvalitet i saksbehandlingen, reduksjon i ressursbruk tilknyttet tverretatlig samarbeid og redusert sårbarhet i trygdekontorene.



Endret oppgavefordeling

Det ble i mai 2003 etablert et forsøksprosjekt med regionalisering av klage- og ankebehandlingen, hvor tre fylker, Hedmark, Oppland og Sør-Trøndelag, deltar. Det vurderes gjennomført regionalisert klage- og ankebehandling over hele landet i tilknytning til en nylig igangsatt utredning om ny organisering av fylkesnivået i etaten. Som en del av forsøket vil Rikstrygdeverket også overføre en del av sine oppgaver på området til de regionale enhetene.

Rikstrygdeverket foretok i 2003 en gjennomgang av organiseringen av den direkte oppgjørsordningen. På bakgrunn av dette arbeidet skal etatens arbeid med direkte oppgjør omorganiseres. Omorganiseringen innebærer bl.a. en regionalisering av oppgjørsarbeidet og etablering av en nasjonal enhet. Hensikten med tiltaket er blant annet å styrke kompetansen, kvalitetsmiljøet og kontrollen med oppgjørene. For lab/røntgen er oppgjørskontrollen sentralisert til ett oppgjørskontor for hele landet.

Trygdeetatens økonomitjeneste er sentralisert i Leikanger. Ved hjelp av elektronisk bilagshåndtering utføres arbeidet med fakturabehandling og regnskap på etatens driftsregnskap for alle enheter i etaten.



2.6 Utredninger

I 2003 har Rikstrygdeverket utarbeidet en rekke rapporter om trygdespørsmål. Rapportene omhandler ulike trygdeområder som overgangsstønad, bidrag, kontantstøtte, IA-avtalen, aktiv sykmelding, trygdekontorenes oppfølging av sykmeldte samt rehabiliteringspenger og uførepensjon. Viktige spørsmål som er belyst er effekter av tiltak og regelendringer som hvordan eneforsørgere forsørger seg etter at de mistet retten til overgangsstønad, kontantstøtteordningens effekt på foreldrenes yrkesaktivitet og aktiv sykmeldings effekt på sykefraværets lengde og på overgang til uførepensjon. Rapportene gjelder også forhold som er viktige for iverksetting av tiltak; dvs. hvilke faktorer som har betydning for at aktiv sykmelding blir igangsatt, arbeidsgiveres synspunkter og erfaringer ved bruk av trygdeetatens økonomiske virkemidler samt rapport om tidsbruk i forbindelse med nye bidragsregler fra 1. oktober 2003. I tillegg er det utarbeidet rapporter som gjelder undersøkelser av trygdekontorenes arbeidsoppgaver og virkemiddelbruk på sykepengeområdet.

Styringsgruppen for programmet “Forsøksvirksomhet i trygdesektoren – samarbeid mellom trygdeetaten og arbeidslivet for å forebygge og å redusere sykefravær» har pr. 31. desember 2003 tildelt midler til totalt 72 prosjekter siden 1994. I 2003 ble det tildelt midler til 10 prosjekter, hvorav 4 nye. Prosjektene fokuserte på seniorpolitikk, funksjonsvurdering, aktiv sykmelding, bedriftshelsetjenestens rolle i arbeidet for et mer inkluderende arbeidsliv, arbeidsplassen som den viktigste arena for å forebygge sykefravær, hindre utstøtning og få flere personer med redusert funksjonsevne i arbeid, m.m. Rikstrygdeverket arbeider også med programmets internettsider for formidling av kunnskap fra porteføljen. Resultatene fra alle disse forsknings- og utredningsprosjekter brukes for å bedre folketrygdens virkemåte.



2.7 Andre viktige satsingsområder i 2003


Gjennomføring av nye bidragsregler

Bidragsreformen ble iverksatt fra 1. oktober 2003. På dette tidspunktet ble nye IT-løsninger tatt i bruk. Alt regelverksarbeid, opplæring av saksbehandlerne i trygdeetaten og omregning av de sakene som skulle omregnes, var gjennomført før denne datoen.

Omregningssentralen for Bidragssaker be­hand­let i perioden februar – oktober 2003 mer enn 216 000 bidrags- og forskuddssaker. På grunn av nye betingelser for tildeling av bidragsforskudd ble det foretatt omregning av alle forskuddssakene.

Det ble gjennomført omfattende kommunikasjon med partene om endring av bidrag. Alle partene fikk tilsendt eksempelberegninger, og alle som valgte å be om omregning fikk tilsendt et vedtaksgrunnlag. I tillegg ble det sent ut mer enn 65.000 oppfølgingsbrev i perioden, og Omregningssentralen behandlet mer enn 67.000 brev fra partene. Behandlingen av bidragssakene førte til at det kom krav i 46.600 av bidragssakene, og alle disse ble omregnet etter det nye regelverket.

En viktig målsetning med innføring av nye bidragsregler var å gi insentiv og mulighet til inngåelse av private avtaler. Som et viktig ledd i dette arbeidet ble det utviklet en «bidragsveileder» som ble tilgjengeliggjort via Internett. Ved hjelp av denne kunne partene selv beregne bidraget. I tillegg ble blankett for inngåelse av privat avtale tilgjengeliggjort for partene, per post og via Internett. Som et resultat av dette arbeidet ble det inngått privat avtale mellom partene i overkant av 22.200 bidragssaker. Øvrige parter valgte ikke å søke om omregning. Omregningssentralen håndterte også mer enn 150.000 telefonhenvendelser fra partene i omregningsperioden.

Skattereglene ble endret samtidig med bidragsreglene, slik at den bidragspliktige ikke lenger får fradrag i ligningene for betalt barnebidrag. Bidragsmottakeren blir heller ikke beskattet for mottatt barnebidrag og bidragsforskudd. Sammenligner man de gamle nettobidragene mot de nye bidragene, ser man at de bidragspliktige i de omregnede sakene fikk en gjennomsnittlig nettoøkning på 240 kroner pr. barn per måned. I drøyt halvparten (51 pst.) av de sakene der det ble krevd omregning, ble det dokumentert samvær som gir rett til samværsfradrag.



Forebygging/forhindring av trygdemisbruk

I 2003 ble 325 personer politianmeldt for bedrageri overfor trygdeetaten. Dette er 55 flere personer enn i 2002, og 90 flere enn i 2001. Anmeldelsene inneholder mistanke om bedrageri av 45 mill. kroner. 632 saker ble sendt fylkestrygdekontorene til strafferettslig vurdering. Dette er en økning på 40 pst. i forhold til 2002, og mer enn tre ganger så mange som i 2001, da Rikstrygdeverket iverksatte en handlingsplan for å avdekke og forebygge trygdemisbruk. Saker vedrørende uførepensjon, sykepenger og rehabiliteringspenger har størst økning.

Rikstrygdeverket har foreslått etterkontroll av om lag 800 uførepensjonssaker, hvor det mistenkes at leger har utstedt legeerklæringer på fiktivt grunnlag. Ytterligere 45 saker er stoppet i 2003. Dette betyr at det hittil er stoppet utbetalinger til 80 uførepensjonister, til en kapitalisert verdi av om lag 110 mill. kroner.

Det ble høsten 2003 gjennomført en ekstern evaluering av organiseringen av trygdeetatens arbeid med avdekking og forebygging av trygdemisbruk. Det ble bl.a. foreslått å styrke den sentrale styringen og koordineringen av de regionale trygdemisbruksteamene. Dette er iverksatt fra 1. mars 2004, ved at de seks regionale teamene er etablert som egne enheter direkte under Rikstrygdeverket. Teamene skal fortsatt arbeide med store og kompliserte saker.

3. Hovedsatsingsområder

I 2005 vil etaten ha følgende hovedsatsingsområder:


3.1 Et inkluderende arbeidsliv

Regjeringen ønsker å utforme en mer helhetlig arbeidsmarkeds- og velferdspolitikk som rettes inn mot målet høy sysselsetting. Dette krever et helhetlig tjenestetilbud og samordnede tiltak slik at bistanden kan tilpasses den enkeltes behov. Samtidig skal de som opplever svikt i arbeidsevnen sikres økonomisk og sosial trygghet. Veien ut av arbeidslivet skal bli smalere og veien inn bredere.

Foruten trygdeetaten og den enkelte bruker, er de sentralene aktørene i arbeidet arbeidsgivere, Aetat og leger. For å nå hovedmålet er det viktig at trygdeetaten i 2005 har fokus på å koordinere virkemidlene og bistanden fra de ulike aktørene.

Regjeringen ønsker å videreføre samarbeidet med partene om et mer inkluderende arbeidsliv.



Avtalen om inkluderende arbeidsliv

Trygdeetaten vil fremover prioritere arbeidet mot spesielle IA-virksomheter. I denne prosessen vil arbeidslivssentrene samhandle tett med det enkelte lokale trygdekontor i kontakten mot virksomhetene. Som tidligere skal etaten ha fokus på bruk av funksjonsvurderinger som verktøy i arbeidet med å forebygge sykefravær og hindre utstøting fra arbeidslivet. Det er utarbeidet et enkelt funksjonsvurderingsverktøy som arbeidsgiver og arbeidstaker kan benytte i sykefraværsarbeidet. Videre er det etablert samarbeid med ulike opptreningsinstitusjoner med sikte på å få utført tverrfaglige funksjonsvurderinger for personer med sammensatte lidelser. Trygdeetatens «Aktivitetsprogram» er et program for å utvikle best mulige samhandlingsformer mellom trygdeetaten som støttespiller og den enkelte IA-virksomhet. Et utvalg IA-virksomheter i alle fylker vil få forsterket støtte i å nå sine IA-mål, ved at kontaktpersonen i arbeidslivssenteret har et samhandlingsteam bak seg (trygdekontor, hjelpemiddelsentral og etter behov andre aktører som for eksempel Aetat).

Det er særlig behov for forsterket innsats for å inkludere flere arbeidstakere med redusert funksjonsevne. Det er i senere år satt økt fokus på å tilrettelegge arbeidsplasser for å oppnå økt deltakelse i arbeidslivet for personer med nedsatt funksjonsevne. For å få til dette vil det også bli sentralt å videreutvikle samarbeidet med eksterne samarbeidspartnere som Aetat, bedriftshelsetjenesten, kommuner, etc, samt øke fokus på hjelpemiddelsentralen som et ressurs- og kompetansesenter.



Oppfølging av sykmeldte – aktivitetskrav

I Ot.prp. nr. 48 (2003-2004) følger regjeringen opp partenes erklæring av 3. desember 2003. Omleggingen i sykmeldingspraksisen med aktivitetskrav og utvikling av en ny type legeattest, skal evalueres fortløpende. Det er et forsterket fokus på arbeidsplassen som hovedarena for arbeidet med inkluderende arbeidsliv gjennom de endringene som nå er gjort i folketrygdloven på sykepengeområdet. Arbeidsgivere og arbeidstakere har fått en større og mer forpliktende rolle. Samtidig har legene fått et større ansvar for å bidra til aktivitet. Legen skal blant annet ved sykmelding vurdere om det er tungtveiende medisinske grunner for at arbeidstakeren ikke kan være i aktivitet. Aktivitetskravet er et sentralt virkemiddel for å støtte opp under fraværsarbeidet som skjer på arbeidsplassen og for å forhindre utstøting fra arbeidslivet.

Prinsippet om aktivitet skal også være førende for de øvrige sykdomsrelaterte ytelsene. En tidligere vurdering av behovet for yrkesrettet attføring og en tidsbegrensing av unntaksperioden med rehabiliteringspenger støtter opp om dette. Trygdeetaten skal følge opp og bistå i det arbeidet som skjer på arbeidsplassen og hos legene, i forhold til deres nye rolle i det inkluderende arbeidsliv. I et samarbeid mellom Rikstrygdeverket og legeforeningen er det utviklet et fagutviklingsprogram som setter fokus på legenes rolle i IA-arbeidet.



Tidsbegrenset uførestønad

Ordningen med tidsbegrenset uførestønad ble iverksatt 1. januar 2004, jf. Ot.prp. nr. 102 (2001-2002) og Innst.O. nr. 86 (2002-2003). Stønaden ytes til personer der det er en mulighet for at vedkommende kan komme tilbake i arbeid eller øke arbeidsinnsatsen. Alle som får tidsbegrenset uførestønad skal følges opp av trygdeetaten i hele stønadsperioden. Det skal utarbeides en individuell plan som viser hva som skal gjøres for at stønads­mottakeren kan øke sitt funksjonsnivå/sin arbeidsevne. Det forventes at antallet som har behov for varig uførepensjon reduseres. I stønadsperioden skal stønadsmottakeren stimuleres til å forsøke seg i arbeid.

Trygdeetatens arbeid med innføringen av tidsbegrenset uførestønad skal ikke føre til en liberalisering av inngangsvilkårene til uføreytelsene. Det er en utfordring å skape forståelse blant alle involverte aktører for at arbeidsevnen skal være varig nedsatt, samtidig som stønaden er tidsbegrenset. Oppfølgingen må starte så tidlig som mulig. Derfor er arbeidet som gjøres på arbeidsplassen og i regi av avtalen om et inkluderende arbeidsliv et av de viktigste tiltakene for å redusere antall uføre på sikt. I tillegg er det en forutsetning at både helsevesenet, Aetat og trygdeetaten arbeider for at aktivitet skal være førstevalget, dersom sykdom ikke gjør dette umulig.

Departementet har planlagt en evaluering av ordningen i to faser. En mindre evaluering etter at ordningen har virket om lag ett år og en mer omfattende evaluering etter at ordningen har fått virke i tre til fire år. I fase 1 vil man undersøke hvem som har fått tidsbegrenset uførestønad (etter kjønn, alder, uføregrad og diagnose), for hvilket tidsrom og hvor de kommer fra (sykepenger, rehabiliteringspenger eller attføring). Her vil man belyse situasjonen for kvinner og barnefamilier særskilt. Evalueringen vil også danne grunnlag for en vurdering av eventuelle endringer i barnetillegget for mottakere av tidsbegrenset uførestønad. I denne fasen vil det videre inngå en kartlegging av oppfølgingen som foretas av trygdekontoret, mens det bare i begrenset omfang vil være mulig å si noe om stønadsmottakeren kommer tilbake i arbeid, eller går over på attføring. I fase 2 vil man i tillegg til ovennevnte kunne foreta en evaluering av måloppnåelse for uførereformen, dvs om man lykkes i å få stønadsmottakerne tilbake til arbeid, og hva som er suksesskriteriene.

På denne bakgrunn vil arbeidet med reaktivisering av uførepensjonister videreføres og intensiveres i 2005, jf. omtale under kap. 2655 uførhet.



Reaktivisering av uføre

Det har vært en sterk økning i antall uførepensjonister de siste årene, fra nærmere 250 000 i 1997 til over 300 000 i 2003. Dette er en utfordring i arbeidet med å skape et mer inkluderende arbeidsliv og stiller krav til utprøving av nye virkemidler. Mange uførepensjonister har gitt uttrykk for at de ønsker å komme tilbake i arbeid. Vellykket reaktivisering vil kunne gi en stor samfunnsøkonomisk gevinst, og arbeidet med dette vil derfor videreføres og intensiveres i 2005.

På denne bakgrunn ønsker Arbeids- og sosialdepartementet å introdusere en ny forsøksordning hvor uførepensjon benyttes som lønnstilskudd. Ved å vri utbetalingen til passive stønader mot å bruke aktive tiltak, foreslås det at uførepensjonen utbetales direkte til arbeidsgivere som er villige til å ansette uførepensjonister som ønsker å prøve seg i arbeidslivet. Forsøket vil bli iverksatt så raskt som mulig i 2005 i noen utvalgte fylker. For nærmere omtale av forsøksordningen vises det til kap. 634 post 74.



Rehabilitering og yrkesrettet attføring

Fra 1. januar 2004 er det innført en tidsbegrensning for rehabiliteringspenger, jf. Ot.prp. nr 10 (2003-2004) og Innst.O. nr. 28 (2003-2004). Rehabiliteringspenger kan som hovedregel bare gis sammenhengende i 52 uker, men kan i særskilte tilfeller forlenges i ytterligere 52 uker. Innføring av tidsbegrensningen må ses i sammenheng med et sterkere aktivitetskrav for alle sykdomsrelaterte trygdeytelser.

Tidlig aktivitet krever en individuell oppfølging som må bygge på motivasjon og veiledning i den hensikt å få flest mulig tilbake i arbeid. For alle som mottar rehabiliteringspenger skal det utarbeides en individuell oppfølgingsplan, hvor det fremgår hva som er målet med den aktivitet/behandling/rehabilitering som skjer, og hvilke tiltak som må settes inn for å nå disse målene.

Vurderingen av om yrkesrettet attføring er aktuelt kommer i mange tilfeller etter at en person har vært utenfor arbeidslivet i lengre tid. Dette gjør det vanskeligere å lykkes med attføringen. Det er nå lovfestet at attføring skal starte så tidlig som mulig og helst i sykepengeperioden.

Fra 1. juli 2004 ble ansvaret for å fatte vedtak om de medisinske vilkår for rett til yrkesrettet attføring overført til Aetat, jf. Ot.prp. nr. 13 (2003-2004) og Innst.O. nr. 33 (2003-2004). Det forventes at disse tiltakene vil føre til at attføring kommer i gang tidligere og at flere kommer raskere tilbake til arbeid. Forebyggingen skal også bedres gjennom at brukerne får en tett oppfølging av trygdekontoret, i samarbeid med lege og Aetat, med vekt på funksjon, muligheter og ressurser.

Trygdeetaten skal samarbeide med Aetat omkring kriteriene for igangsetting av yrkesrettet attføring.



Opplærings- og informasjonstiltak knyttet til de sykdomsrelaterte ytelsene

Det er viktig å styrke legenes rolle i det inkluderende arbeidsliv. I 2004 er det gjennomført et fagutviklingsprogram for allmennleger, hvor det er rettet fokus mot de nye reglene om sykmelding og den nye blanketten Medisinsk vurdering av arbeidsmulighet ved sykdom (som erstatter tidligere sykmeldingsattest). Informasjonstiltakene overfor legene skal følges opp i 2005.



3.2 Oppfølging av Pensjonskommisjonen

Pensjonskommisjonen la frem forslag til modernisert folketrygd i januar 2004 (NOU 2004:1). Gjennomføring av en pensjonsreform vil innebære store utfordringer for trygdeetaten på flere områder. En reform vil innebære at gammelt regelverk, overgangsregler og nytt regelverk vil eksistere side om side i mange år. Dette stiller store utfordringer til kompetansen i trygdeetaten.

Regjeringen tar sikte på å legge frem en melding om saken i løpet av høsten 2004.



3.3 Modernisering


Samordning av Aetat, trygdeetat og sosialkontortjenesten

NOU 2004:13 En ny arbeids- og velferdsforvaltning Om samordning av Aetats, trygdeetatens og sosialtjenestens oppgaver ble avgitt til Sosialdepartementet 29. juni 2004. Regjeringen vil fremme en sak for Stortinget våren 2005.

Det er gitt klare signaler til trygdeetaten om at arbeidet med samordning lokalt skal fortsette med full styrke med sikte på å gi brukerne et best mulig tilbud også før beslutning om endelig organisering er tatt og gjennomført.

Arbeidet med gjennomføring av nødvendige strukturelle endringer skal videreføres. Trygdeetaten skal videre arbeide med en sentralisert driftsløsning. Trygdeetaten skal delta aktivt i samordningsforsøkene både lokalt og sentralt. Samarbeidet med Aetat er en viktig forutsetning for å få til et godt resultat.



Annet utviklingsarbeid

Etaten opplever økt saksinngang på flere felter, særlig på helsetjenesteområdet. Trygdeetaten arbeider med å effektivisere saksbehandlingen. En viktig utfordring for etaten er å håndtere økt saksinngang slik at rimelige saksbehandlingstider kan opprettholdes uten redusert vedtakskvalitet. Saksveksten på legemiddelområdet er av et slikt omfang at det kan bli en betydelig utfordring for trygdeetaten å opprettholde en rimelig saksbehandlingstid.

Trygdeetaten arbeider kontinuerlig med å forbedre effektivitet, brukermedvirkning, kvalitet, tjenesteyting og den enkelte ansattes evne og forutsetninger for å takle omstillinger. Brukernærhet og samspill med brukeren er avgjørende for å få gode løsninger for brukeren. Etatens rolle- og oppgaveforståelse skal videreutvikles for å understøtte det helhetlige ansvar etaten har i møte med den enkelte brukers ulike behov. Hovedutfordringen er å sikre koordinering av etatens arbeid mot den enkelte bruker, og sikre en samordning av etatens ulike virkemidler. Samarbeid mellom Aetat, trygdeetat og sosialkontortjenesten er avgjørende for å få til en bedre brukerrettet og effektiv velferdsforvaltning. Trygdeetaten skal også ha fokus på effektivisering av hjelpemiddelforvaltningen og oppgjør med behandlere, og større krav til informasjonssikkerhet.

Trygdeetaten er i sterk endring. For å nå målene om et brukerrettet og et helhetlig tjenestetilbud er økt og endret kompetanse avgjørende.



3.4 Rett ytelse til rett tid

Arbeidet med å sikre korrekt utmåling og tildeling av ytelser er en av etatens kjerneoppgaver og av sentral betydning for brukernes vurdering av etaten. Trygdeetaten skal også sørge for at søknader om tjenester og ytelser behandles raskt. Trygdeetatens avgjørelser skal være rettsriktige, dvs at etaten skal sikre riktige avgjørelser og lik behandling av likeartede tilfeller over hele landet. Felles forståelse av regelverket er derfor viktig.



3.5 Høy brukertilfredshet

Trygdeetaten skal i 2004 fortsette arbeidet med å heve kvaliteten på de tjenester som etaten tilbyr brukerne. Trygdeetatens møte med brukerne skal karakteriseres ved god service, tilgjengelighet, respekt og individuelt tilpasset veiledning og oppfølging. Tilgjengelighet, brukernes muligheter til å bidra i saksbehandlingen, god muntlig og skriftlig informasjon, innhenting av brukernes synspunkter vil bl.a. være viktige momenter i dette arbeidet. God kvalitet skal prege etatens møte med den enkelte slik at brukernes tilfredshet med etatens service økes.



3.6 Supplerende stønad

Det har vært gjennomført offentlig høring av en supplerende stønadsordning for personer som har fylt 67 år, men som har kort botid i Norge og som derfor får liten eller ingen alderspensjon fra folketrygden. Høringsutkastet bygde på en streng prøving mot annen inntekt og unntaksvis også formue, og vil garantere en samlet inntekt tilsvarende 90 pst. av minstepensjon (med visse modifikasjoner). Ytelsene ble foreslått gitt til personer som er bosatt i Norge, men utenlandsopphold på inntil 3 måneder i året forutsettes akseptert.

Departementet tar sikte på å legge fram en Ot.prp. om saken høsten 2004.

4. Budsjettforslag for 2005

Post 01 Driftsutgifter

Det foreslås bevilget 4 946 mill. kroner for 2005. Dette er en økning på 155,4 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2004. Økningen skyldes blant annet følgende forhold:



Reduksjon i rammen i forhold til 2004


Nytt bidragsregelverk

Det er bevilget 112 mill. kroner for 2004 til dekning av utgifter knyttet til innføring av nytt bidragsregelverk i 2003. Utgiftene skal dekke Rikstrygdeverkets administrative kostnader samt kostnader knyttet til moderniseringstiltak på IT-området. Arbeidet følger gjennomføringsplanen og det økonomiske behovet reduseres neste år i forhold til 2004. Det foreslås derfor bevilget 86 mill. kroner for 2005.



Vedtaksmyndighet i attføringssaker i Aetat – overføring av ressurser fra Trygdeetaten

I samsvar med vedtak i henhold til Innst.O. nr. 33 (2003-2004) jamfør Ot.prp. nr. 13 (2003-2004), overtok Aetat fra 1. juli 2004 trygdeetatens vedtaksmyndighet for yrkesrettet attføring etter folketrygdens § 11-5. I denne forbindelse foreslås kap. 2600 redusert med 30 mill. kroner mot en tilsvarende økning på kap. 630 Aetat.



Videreføring og justeringer



Prisomregning og lønnsjustering

Det er for 2005 i alt innarbeidet 34,4 mill. kroner til prisjustering. Økt bevilgning som følge av lønnsoppgjøret i 2004 er beregnet til å gi 160,7 mill. kroner i merutgifter i 2005.



Kjøp av helsetjenester

For 2005 foreslås bevilgningen til kjøp av helsetjenester økt til 120 mill. kroner som følge av pris- og lønnsjusteringer.



Prosjekt «Mer effektiv hjelpemiddelformidling»

Bevilgningen for 2005 er pris- og lønnsjustert. Det foreslås bevilget 415 mill. kroner for 2005.



Innføring av tidsbegrenset uførestønad, økning i administrative kostnader

Det er vedtatt nye regler for uførepensjon, som trådte i kraft 1. januar 2004. I 2003 ble det bevilget 9 mill. kroner til forberedelse av endringene. I 2004 ble det bevilget ytterligere 41 mill. kroner til administrasjon av regelendringene. Det foreslås for 2005 å øke bevilgningen med 25 mill. kroner til 75 mill. kroner som en del av opptrappingen til 100 mill. kroner, jf. Ot.prp. nr 102 (2001-2002) Om lov om endringer i folketrygdloven og i enkelte andre lover.



Kompensasjon for omlegging av el-avgiften

Etter fordring i St.prp. nr. 63 (2003-2004) pkt. 2.2 er det gitt samtykke til at statlige virksomheters utgifter til el-avgiften kompenseres for 2004. Det foreslås bevilget 10,3 mill. kroner i 2005.



Enhet for pasientformidling

I henhold til endringene i pasientrettighetsloven som trådte i kraft 1. september 2004 skal pasienter som har rett til nødvendig helsehjelp få fastsatt en frist for når medisinsk forsvarlighet krever at en pasient med en slik rettighet, senest skal få nødvendig helsehjelp.

Rikstrygdeverket skal gi pasienter som har rett til nødvendig helsehjelp, men som ikke har fått den nødvendige helsehjelpen innen ovennevnte frist, et konkret tilbud om helsehjelp hos privat tjenesteyter i Norge eller i utlandet. Rikstrygdeverket har videre ansvar for å inngå avtaler med private tjenesteytere og tjenesteytere i utlandet om helsehjelp etter fristbrudd. Det foreslås at 5 mill. kroner, opprinnelig bevilget til administrasjon av ordningen med utenlandsbehandling, nå videreføres til formål som omtalt over.



Overføring av ansvaret for syketransport og transport av helsepersonell

Finansieringsansvaret for syketransport og reiseutgifter for helsepersonell er overført de regionale helseforetakene og kommunene, jf. Ot.prp. nr 66 (2002-2003). De regionale helseforetakene forvalter sitt ansvar, bl.a. gjennom å kjøpe administrative tjenester i trygdeetaten. Trygdeetatens kostnader til administrasjon vil bli noe høyere i 2005 på grunn av lønns- og prisjustering. Helseforetakenes betaling skal økes med 3 mill. kroner til 88,3 mill. kroner, jf. bevilgningsforslaget under inntektskap. 5701 post 07. Helseforetakene skal betale merverdiavgift av beløpet.



Nye tiltak 2005



Individuelle søknader om legemidler på blå resept/gjennomføring av e-resept-prosjektet

Trygdeetaten erfarer en betydelig saksvekst på området og anslår saksvolumet til om lag 200 000 saker i 2004. Dette er en fordobling av antall saker i forhold til 2002 og det forventes ytterligere saksvekst i 2005. Det foreslås at det i 2005 bevilges 8 mill. kroner til midlertidig styrking av trygdeetatens administrasjon på dette området og til oppstart av utviklingstiltak i trygdeetaten knyttet til gjennomføring av e-resept-prosjektet.



IT-relaterte utviklingstiltak

Trygdeetaten står overfor store framtidige utfordringer i forbindelse med gjennomføring av store reformer og utviklingstiltak. Forberedelse og utvikling av IKT-løsninger knyttet til framtidig pensjonsreform, samordning av Aetats, trygdeetatens og sosialtjenestens oppgaver, supplerende stønadsordning for eldre med kort botid i Norge og e-resept-prosjektet utgjør sentrale utviklingsområder for trygdeetaten i 2005. I tillegg til eksisterende IT-bevilgninger foreslås en økning på 6,1 mill. kroner til forberedelse og gjennomføring av ulike IT-tiltak i denne sammenheng i 2005.



Ordningen med funksjonsassistenter

Trygdeetaten skal administrere ordningen fra 1. januar 2005 og det foreslås overført midler fra kap. 621, post 21. Det foreslås bevilget 13,9 mill. ­kroner som en øremerket bevilgning. Dette er en økning på 6 mill. kroner for 2004. I tillegg er det foreslått 850 000 kroner til administrasjon av ordningen.



Trygdemisbruk

Regjeringen vil øke innsatsen for å bekjempe trygdemisbruk. Det er indikasjoner på økt systematisk og organisert misbruk av trygdens midler. Stønadsordninger som sykepenger, rehabiliteringspenger og uførepensjon er utsatt. Trygdeetatens samarbeid med andre etater vil videreutvikles i dette arbeidet. Departementet mener det kan være et stort innsparingspotensial ved økt satsing på trygdemisbruk. Det foreslås bevilget 10 mill. kroner til dette formålet.



Innkreving av bidrag og feilutbetalinger

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen under posten omfatter utgifter til FoU-virksomhet knyttet til trygdesektoren. Formålet er: bedring av kunnskapsgrunnlaget for evaluering og politikkutforming, langsiktig oppbygging av kompetanse og miljøer som kan bidra til forskningsbasert kunnskap samt økonomisk støtte til gjennomføring og evaluering av konkrete tiltak/prosjekter.

Bevilgningen foreslås videreført med 14,8 mill. kroner for 2005, inkludert prisjustering.

Post 45 Større nyanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Det foreslås at bevilgningen for 2004 videreføres. Bevilgningen foreslås videreført med 147,6 mill. kroner for 2005, inkludert prisjustering.

Post 70 Tilskudd

Posten omfatter tilskudd til Senter for seniorpolitikk. De senere årene har også Norsk Fangeregister fått tilskudd på denne posten til arbeidet med en tysk erstatningsordning til tidligere slave- og tvangsarbeidere under andre verdenskrig. Arbeidet er i det vesentligste avsluttet i 2004, og det gjenstående arbeid med ordningen er overført til Pensjonstrygden for sjømenn.



Senter for seniorpolitikk

Formålet med bevilgningen til Senter for seniorpolitikk er primært å motvirke for tidlig avgang fra arbeidslivet. Det foreslås bevilget 3,6 mill. kroner til Senter for seniorpolitikk i 2005. Midlene benyttes til administrative utgifter til senteret, finansiering av kurs og informasjonsarbeid, samt til forsknings- og utviklingsarbeid på feltet.

Det foreslås bevilget 3,6 mill. kroner på posten i 2005.

Kap. 2603 Trygderetten

 

 

 

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2003

Saldert budsjett 2004

Forslag 2005

01

Driftsutgifter

50 676

46 300

48 100

21

Klagenemnd for utenlandsbehandling

1 925

2 050

2 100

 

Sum kap 2603

52 601

48 350

50 200


1. Formål og hovedprioriteringer

Trygderetten er en uavhengig ankeinstans som skal treffe avgjørelser om enkeltpersoners rettigheter og plikter etter lov om folketrygd m.fl., se lov av 16. desember 1966 nr. 9 om anke til Trygderetten.

Trygderetten har følgende hovedmål:

Trygderetten er formelt sett ingen domstol, men har mange trekk felles med de alminnelige domstoler. Trygderetten kan for eksempel ikke instrueres av noe annet organ om avgjørelsen og Trygderettens leder kan ikke gripe inn overfor retten i den enkelte sak. Lovligheten av Trygderettens kjennelser kan prøves ved lagmannsretten som første instans.

Inntil 1. januar 2004 kunne retten unnlate å gi begrunnelse dersom den fant det klart at anken ikke ville føre frem og at saken ikke hadde betydning utover den foreliggende sak. I slike saker var det et krav at retten måtte settes med tre medlemmer. I de fleste slike saker ble det likevel gitt en merknad der det gikk frem hva retten særlig la vekt på i sin avgjørelse. For å bringe loven i samsvar med praksis er Trygderettslovens § 21 endret fra 1. januar 2004 slik at det skal gis begrunnelse i alle saker. I saker der det er klart at anken ikke vil føre frem, kan det gis en forenklet begrunnelse. I øvrige saker gis det en kjennelse som er bygd opp som en dom med full grunngiving slik vi kjenner det fra de alminnelige domstoler.

Fra 1. januar 2004 er også § 7 i Trygderettsloven endret slik at rett kan settes med to medlemmer, også i saker med forenklet begrunnelse. Likeledes er det fra 1. januar i år foretatt en endring i Trygderettslovens § 13 som setter krav til innholdet i ankemotpartens oversendelsesbrev. For alle disse lovendringer, se Ot.prp. nr. 10 (2003-2004) og Innst.O. nr. 28 (2003-2004).



Klagenemnd for bidrag til behandling i utlandet

Nemnda vil fra 1. september 2004 bli erstattet av Dispensasjons- og klagenemnd for behandling i utlandet. Fra samme tidspunkt oppheves forskrift om bidrag til behandling i utlandet og om klagenemnd for bidrag til behandling i utlandet. Nærmere om den nye nemnda er gitt nedenfor.



Dispensasjons- og klagenemnd for behandling i utlandet

Dispensasjons- og klagenemnd for behandling i utlandet er hjemlet i pasientrettighetsloven § 7-2 annet ledd og bioteknologiloven § 2-14. Nærmere regler om nemndas sammensetning og saksbehandling er gitt i forskrift om prioritering av helsetjenester, rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten, rett til behandling i utlandet og om dispensasjons- og klagenemnd.

Dispensasjons- og klagenemnda har to oppgaver. For det første skal den behandle klager fra pasienter som har rett til nødvendig helsehjelp og som har fått avslag på nødvendig helsehjelp i utlandet selv om det ikke finnes et adekvat medisinsk tilbud i Norge. Dette er i samsvar med de oppgavene som Klagenemnda for bidrag til behandling i utlandet utførte. Dessuten skal nemnda behandle saker etter bioteknologiloven § 2-14. Av bioteknologiloven § 2-14 annet ledd følger det at nemnda, dersom spesielle hensyn taler for det, skal kunne gi tillatelse til genetisk undersøkelse av befruktede egg ved alvorlig, arvelig sykdom uten behandlingsmuligheter.

Nemnda skal bestå av fem medlemmer med personlige vararepresentanter. Når nemnda behandler saker angående dispensasjon fra bioteknologiloven, skal nemnda ha ytterligere tre medlemmer med personlige vararepresentanter.



Statens helsepersonellnemnd

Statens helsepersonell- og apotekklagenemnd er et uavhengig klageorgan for klager mot vedtak fattet av Statens Helsetilsyn og Statens autorisasjonskontor og for klage mot vedtak fattet etter visse bestemmelser i apotekloven. Statens helsepersonellnemnd finansieres over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett. For nærmere omtale vises det til kap. 724, post 01.

2. Resultatrapport 

Sakstilgangen til Trygderetten har vist en sterkt stigende tendens de siste årene. Antall saker har økt fra 3 269 saker i 1997 til 5 995 saker i 2003, med andre ord en økning på ca. 83 pst. på seks år. Økningen har vært særlig markert på uførepensjonsområdet. I løpet av de siste fem årene har Trygderetten hatt en produktivitetsøkning på om lag 42 pst.

Saksbeholdningen pr. 1. januar 2004 var på 2 392 saker. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid i 2003 var på 5 måneder, som er en mindre økning i forhold til 2002. Økningen i saksbehandlingstiden må ses i lys av den bevisste prioriteringen av å øke andelen grunngitte kjennelser. Andelen grunngitte kjennelser utgjorde i 2001 27,5 pst. av sakene, mens den i 2002 økte til nesten 37 pst. og videre til 40,7 pst. i 2003. Det må også nevnes at i alle forenklede kjennelser ble det i 2003 gitt en kort merknad der det går frem hva retten har lagt hovedvekt på i sin kjennelse. I praksis fikk dermed alle en eller annen form for begrunnelse.

65 pst. av sakene ble behandlet innen 6 måneder. Ved utgangen av 2003 var ingen saker eldre enn ett år. Saksbehandlingstiden varierer noe fra område til område. Ingen sakstyper hadde i 2003 en gjennomsnittlig saksbehandlingstid som overstiger seks måneder.

Andelen omgjøringer til gunst for den ankende part og anker som er opphevet, økte markant fra 2001 til 2002, men stabiliserte seg og gikk noe ned i 2003. I 2001 var omgjøringsprosenten 18, i 2002 23,6 og i 2003 23,1. Økningen fra 2001 til 2002 er særlig på uførepensjonsområdet. Nedgangen fra 2002 til 2003 henger også sammen med at omgjøringsprosenten innenfor uførepensjonsområdet sank fra 26 pst. i 2002 til 23,8 pst. i 2003. Det skal settes i gang et arbeid for å undersøke årsakene til omgjøring i uførepensjonssaker.

Etter forutgående utredning i 2002/2003 om innslag av muntlig behandling i Trygderetten, vil det i løpet av året i et begrenset antall saker bli satt rett med partene tilstede. Behandlingen av ankesaker i Trygderetten er ellers skriftlig. Dette er en langt mindre ressurskrevende behandlingsform, og i de aller fleste tilfeller vil skriftlig behandlingsform være tilstrekkelig også i framtida.



Sakstilgang, avgang og restanser 1.1.98 – 31.12.03

 

1998

1999

2000

2001

2002

2003

Innkomne saker

3 861

5 257

5 589

6 184

5 447

5 995

Avgjorte saker

4 048

5 308

5 573

5 761

5 324

5 690

Restanser

1 535

1 444

1 500

1 943

2 077

2 392



Klagenemd for bidrag til behandling i utlandet

Klagenemndas viktigste mål/prioriteringer i 2003 har vært å fatte vedtak som er forståelige for dem det gjelder, holde en gjennomsnittlig saksbehandlingstid på to måneder samt å behandle like saker likt. Klagenemnda har i 2003 i all hovedsak hatt god måloppnåelse på disse områdene. Antall innkomne saker i 2003 var 24, mens antall behandlede saker var 18. Ingen saker ble innvilget i 2003.

3. Utfordringer og hovedprioriteringer

Saksinngangen i Trygderetten i 2005 er usikker, blant annet på grunn av usikkerhet som følge av innføringen av tidsbegrenset uførestønad. Det er imidlertid grunn til å regne med at saksinngangen vil ligge noe høyere enn i 2003. Restansene i Trygderetten økte noe i 2003. Trygderettens hovedutfordring er å ha kort saksbehandlingstid og god kvalitet når saksinngangen øker. Trygderetten har gjennomført flere effektiviseringstiltak de siste årene. En bevisst satsing på IT-opplæring av de ansatte er et ledd i dette effektiviseringsarbeidet. Det er en viktig utfordring å gjennomføre kvalitetsutviklingsarbeid uten å komme i konflikt med etatens interne saksbehandlingstider.

Mer vekt på å avsi prinsipielle kjennelser som er retningsgivende for forvaltningen og forsterket innsats i forhold til innsyn i og koordinering av praksis og økt ekstern informasjon om Trygderetten og dens kjennelser er sentralt i kvalitetsutviklingen.

4. Hovedsatsingsområder for 2005

På bakgrunn av ovennevnte har Trygderetten følgende satsningsområder for 2005

Dispensasjons- og klagenemnda for behandling i utlandet har følgende mål/prioriteringer i 2005:

5. Merknader til budsjettforslag for 2005

Post 01 Driftsutgifter

Prisomregning og lønnsjustering

Det er for 2005 innarbeidet 144 000 kroner til ­prisjustering. Økt bevilgning som følge av lønnsoppgjøret i 2004 er beregnet til 1,539 mill. kroner.

Bevilgningen for 2004 foreslås videreført med 48,1 mill. kroner.

Post 21 Klagenemnd for utenlandsbehandling

Utgiftene på kap. 2603, post 21, skal dekke lønnsutgifter og andre administrative utgifter knyttet til Dispensasjons- og klagenemnda. Det bør anslås en rimelig overhead til husleie, kontorutgifter, EDB-utgifter mv. som belastes post 21 i tillegg til lønnsutgifter.

Det foreslås bevilget 2,1 mill. kroner på posten i 2005.

Kap. 5702 Trygderetten

 

 

 

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2003

Saldert budsjett 2004

Forslag 2005

02

Oppdragsinntekter

5 258

 

 

16

Refusjon fødselspenger

687

 

 

18

Refusjon av sykepenger

734

 

 

 

Sum kap 5702

6 679

 

 


Post 02 Oppdragsinntekter

Inntektene på posten omfatter i hovedsak tilskudd fra Helsedepartementet overført fra kap. 724 post 01 til drift av Statens helsepersonellnemnd. Trygderetten har fullmakt til å overskride bevilgningen under post 02 mot tilsvarende innsparing på kap 2603 post 01.

Post 16 og 18 Refusjon fødselspenger og sykepenger

Lønn og godtgjørelser kan overskrides med tilsvarende beløp som inntektene under post 16-18 utgjør.

Programkategori 29.50 Inntektssikring ved sykdom, uførhet og rehabilitering

Utgifter under programkategori 29.50 fordelt på kapitler

 

 

 

 

 

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2003

Saldert budsjett 2004

Forslag 2005

Pst. endr. 04/05

2650

Sykepenger

29 121 655

29 729 700

30 929 100

4,0

2652

Medisinsk rehabilitering m.v.

8 284 107

8 812 000

8 890 000

0,9

2655

Uførhet

39 581 657

40 690 000

45 272 000

11,3

 

Sum kategori 29.50

76 987 419

79 231 700

85 091 100

7,4



Utgifter under programkategori 29.50 fordelt på postgrupper

 

 

 

 

 

(i 1 000 kr)

Post-gr.

Betegnelse

Regnskap 2003

Saldert budsjett 2004

Forslag 2005

Pst. endr. 04/05

70-89

Andre overføringer

76 987 419

79 231 700

85 091 100

7,4

 

Sum kategori 29.50

76 987 419

79 231 700

85 091 100

7,4


Kategorien omfatter utgifter til sykepenger, medisinsk rehabilitering og ytelser til uføre. Under sykepenger inngår sykepenger ved egen sykdom, omsorgspenger ved barns og ved barnepassers sykdom, pleiepenger ved barns og nære pårørendes sykdom, og opplæringspenger. I sykepengekapitlet inngår også utgifter til tilretteleggingstilskudd og refusjon til bedriftshelsetjeneste i IA-virksomheter, samt utgifter til feriepenger av sykepenger. Ytelsene gis til arbeidstakere, arbeidsledige, frilansere og selvstendig næringsdrivende (med unntak av omsorgspenger som ikke gis til frilansere og selvstendig næringsdrivende) etter reglene i folketrygdlovens kapitler 8 og 9. Under medisinsk rehabilitering inngår rehabiliteringspenger etter folketrygdlovens kapittel 10. Under ytelser til uføre inngår tidsbegrenset uførestønad, uførepensjon, foreløpig uførestønad og menerstatning ved yrkesskade etter folketrygdlovens kapittel 12 og 13.

Utfordringer og hovedprioriteringer

Et inkluderende arbeidsliv

Regjeringens utgangspunkt for velferdspolitikken er målsettingen om et inkluderende arbeidsliv. Forholdene skal legges til rette for at flest mulig får mulighet til å delta i arbeidslivet. Samtidig skal de som opplever svikt i arbeidsevnen sikres økonomisk og sosial trygghet.

Siden andre halvdel av 1990-tallet har det vært en betydelig økning i sykefraværet og antall nye uførepensjonister, samtidig som flere har forlatt arbeidsstyrken som følge av tidligpensjonering gjennom AFP. Figur 6.14 viser utviklingen på områdene sykepenger, rehabiliteringspenger, attføringspenger og uførepensjon i årene 1999-2003. I dag mottar i underkant av hver femte person i yrkesaktiv alder (18-67 år) slike ytelser. Regjeringen ønsker å snu denne utviklingen. Et mål om flere i arbeid og færre på trygd er grunnleggende for å kunne møte det fremtidige behovet for arbeidskraft og de finansielle utfordringene som velferdsstaten står overfor. Deltagelse i arbeidslivet er viktig for den enkelte ved at det gir høyere inntekt, sosial tilhørighet og en opplevelse av å være til nytte. Det er dessuten den beste garantien mot fattigdom og store sosiale forskjeller.

FIG6-14.gif

Figur 6.14: Antall mottakere av sykepenger, rehabiliteringspenger, attføringspenger 1 og uførepensjon pr. 31.12.1999-2003

1Antall mottakere av attføringspenger i 2000 og i 2001 er beregnede tall.

Kilde:Rikstrygdeverket når det gjelder antall mottakere av sykepenger, rehabiliteringspenger og uførepensjon, Arbeidsdirektoratet når det gjelder antall mottakere av attføringspenger.

En viss tilknytning til arbeidslivet ved sykdom kan gjøre det enklere å komme tilbake til arbeid. Regjeringen vil derfor fortsatt satse på aktive arbeidsrettede tiltak fremfor passive trygdeytelser. Regjeringen og partene i arbeidslivet er enige om å videreføre Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv ut 2005, jfr IA- partenes erklæring av 3. desember 2003. Erklæringen innebærer justeringer av regelverket for sykemeldingspraksis samt andre områder av betydning for arbeidet med et inkluderende arbeidsliv.



Fokus på aktivitet

Lovendringer innenfor de sykdomsrelaterte trygdeytelsene har de siste årene vært utformet med sikte på å fremme aktivitet fremfor passivitet. Aktivitetskravet er et klart førende prinsipp for de endringene som nå er gjort i folketrygdloven på sykepengeområdet (Ot. prp. nr. 48 (2003-2004)). Endringene i folketrygdloven er en oppfølging av partenes erklæring av 3. desember 2003. Med utgangspunkt i evalueringen etter 2. kvartal 2003, mener partene at det er lite realistisk å nå avtalens mål om en reduksjon i sykefraværet på 20 pst. innen utløpet av 2005. I tillegg er det vanskelig å si noe om mulighetene for å nå avtalens øvrige delmål om å tilsette flere personer med redusert funksjonsevne og å øke den reelle pensjoneringsalderen. Partene mener likevel at IA-konseptet inneholder en rekke positive elementer som over tid vil kunne gi resultater. Hittil har det vært størst oppmerksomhet knyttet til avtalens første delmål om å redusere sykefraværet. Partene er enige om at virksomhetene i større grad også skal fokusere på økt yrkesdeltakelse for personer med redusert funksjonsevne og eldre arbeidstakere.

Gjennom partenes erklæring av 3. desember 2003 og endringer i regelverket (jf Ot.prp. nr 48 2003-2004) er fokuset på arbeidsplassen forsterket. Arbeidsgiver og arbeidstaker forventes å ta et større og mer forpliktende ansvar, blant annet for å avklare arbeidstakerens funksjonsevne gjennom en grundig kartlegging av hans/hennes muligheter og behov for tilrettelegging og oppfølging.

Det er også innført nye krav til leger. Ved sykmelding skal legen vurdere om det er tungtveiende medisinske grunner for at arbeidstakeren skal være borte fra arbeidet. Dersom legen mener at sykmelding er nødvendig, skal gradert sykmelding eller aktiv sykmelding vurderes. En ny sykmeldingsattest som støtter opp om regelverksendringene er tatt i bruk fra 1. juli 2004. For å styrke legenes rolle i det inkluderende arbeidslivet, ble det våren 2004 startet et samarbeid mellom legeforeningen og trygdeetaten, blant annet gjennom lokale fagutviklingsprogram. Legen skal være en aktiv medspiller for å se muligheter og motivere arbeidstaker og arbeidsgiver til å finne løsninger.

Det er særlig nødvendig med tiltak for å redusere langtidsfraværet. Dersom den sykmeldte ikke er i arbeidsrelatert aktivitet ved sykmelding utover åtte uker, skal det gjennom en utvidet legeerklæring dokumenteres at det er medisinske grunner til hinder for dette. Trygdeetaten skal i større grad enn i dag være pådriver overfor arbeidsgiver, arbeidstaker og lege. Blant annet skal etaten (senest innen 12 ukers sykmelding) innhente oppfølgingsplan fra arbeidsgiver der det ikke er noen aktivitet. Arbeidstilsynet har et ansvar for å støtte opp om arbeidet som foregår på arbeidsplassene gjennom sin informasjons- og tilsynsvirksomhet, blant annet ved å påse at virksomhetenes HMS-arbeid omfatter rutiner og tiltak for oppfølging av ansatte med helseplager. Trygdeetaten har ulike muligheter for sanksjoner overfor arbeidsgivere, arbeidstakere og leger, dersom regelverket ikke overholdes.

For å fremme rask tilbakevending til arbeid etter en sykdomsperiode, er det fra 1. januar 2004 innført et krav om å vurdere behovet for yrkesrettet attføring så tidlig som mulig. Dersom bedriftsinterne attføring ikke fører frem eller ikke er aktuelt, skal trygdekontoret så tidlig som mulig og senest ved utløpet av sykemeldingsperioden vurdere yrkesrettet attføring. Ny vurdering skal gjennomføres senest innen seks måneder med rehabiliteringspenger. Samtidig er det innført en tidsbegrensning på ett år for rehabiliteringspenger etter unntaksbestemmelser. Denne tidsbegrensningen gjelder ikke ved meget alvorlige sykdomstilstander, hvor den medisinske behandlingen tar lengre tid. Fra 1. juli 2004 er vedtaksmyndigheten for yrkesrettet attføring samlet i Aetat, hvor formålet er å forenkle saksbehandlingen og redusere ventetiden før yrkesrettet attføringstiltak iverksettes.

Fra 1. januar 2004 er uførepensjonen delt i en tidsbegrenset stønad og en varig uførepensjon. Inngangsvilkårene er de samme, men tidsbegrenset uførestønad skal ytes når det er en viss mulighet for at stønadsmottakeren kan komme helt eller delvis tilbake i arbeid. Gjennom god, individuell oppfølging i stønadsperioden, er målet at flest mulig skal komme tilbake i arbeid og unngå varig uførepensjonering.

Endringene som er gjennomført i 2004 forventes å bidra til at det samlede antall stønadsmottakere på helseaksen etter hvert reduseres. Det vises for øvrig til omtale under kapittel 2655 Uførhet.



Helhetlig og koordinert bistand

De nye reglene i folketrygdloven, jfr. Ot.prp. nr 48 (2003-2004) forutsetter at oppfølging av sykmeldte i hovedsak skal foregå på arbeidsplassen. Det er imidlertid viktig at dette arbeidet støttes opp av et helhetlig og koordinert hjelpeapparat, noe som krever innsats fra ulike aktører på tvers av etats- og fagskiller. Et velfungerende hjelpeapparat er også helt sentralt i arbeidet med å hjelpe personer som mottar rehabiliterings-/attføringspenger og uføreytelser tilbake til arbeid.

Kap. 2650 Sykepenger

 

 

 

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2003

Saldert budsjett 2004

Forslag 2005

70

Sykepenger for arbeidstakere m.v. , overslagsbevilgning

25 631 088

25 940 000

27 095 000

71

Sykepenger for selvstendige , overslagsbevilgning

1 789 514

1 900 000

1 850 000

72

Omsorgs- og pleiepenger ved barns sykdom m.m. , overslagsbevilgning

261 477

400 000

395 000

73

Tilretteleggingstilskudd , kan overføres

154 918

107 700

96 400

74

Refusjon bedriftshelsetjenester

14 955

22 000

22 700

75

Feriepenger av sykepenger , overslagsbevilgning

1 269 703

1 360 000

1 470 000

 

Sum kap 2650

29 121 655

29 729 700

30 929 100



Plantall – Sykepenger

Post

 

2003

2004 2

2005

70

Antall sysselsatte 1 lønnstakere (gj.snitt i året)

2 098 000

 2 104 000

2 121 000

 

Sykepengedager pr. sysselsatt refundert av folketrygden (5 dagers uke)

14,0

14,1

14,1

71

Antall selvstendig næringsdrivende (gjennomsnitt i året)

158 000

158 500

159 700


1Sysselsettingstallene er hentet fra Arbeidskraftundersøkelsen.
2Plantallene er de sist oppdaterte tall for 2004, og kan derfor avvike fra plantallene i St.prp. nr. 1 (2003-2004).

1. Innledning

Formålet med folketrygdens sykepengeordning er å sikre inntekt ved egen sykdom. I tillegg gis det stønad ved barns og nære pårørendes sykdom gjennom ordningene med omsorgspenger, pleiepenger og opplæringspenger.

2. Hovedtrekkene i regelverket

Sykepenger

Retten til sykepenger er betinget av at vedkommende er arbeidsufør, og at funksjonsnedsettelsen klart skyldes sykdom. Arbeidsuførhet som skyldes sosiale eller økonomiske problemer gir ikke rett til sykepenger.

Ved beregning av sykepenger for arbeidstakere legges vanligvis til grunn den gjennomsnittlige arbeidsinntekten de siste fire uker før arbeidsuførheten inntraff. Arbeidstakere får et kompensasjonsnivå på 100 pst. av inntektsgrunnlaget fra første dag, begrenset oppad til 6 ganger grunnbeløpet. Sykepenger i de første 16 kalenderdager ytes av arbeidsgiver (arbeidsgiverperiode).

Selvstendig næringsdrivende har rett til sykepenger fra 17. dag med et kompensasjonsnivå på 65 pst. av inntektsgrunnlaget på grunnlag av den pensjonsgivende årsinntekt. De har adgang til å tegne tilleggsforsikring etter ulike alternativer når det gjelder kompensasjonsnivå og ventetid.

Yrkesaktive som på sykmeldingstidspunktet midlertidig har vært ute av arbeid mindre enn en måned har rett til sykepenger med et kompensasjonsnivå på 65 pst. fra 15. dag på grunnlag av den pensjonsgivende årsinntekt. Sykepenger kan ytes i inntil 1 år.



Stønad ved barns og andre nære pårørendes sykdom

Stønad ved barns og andre nære pårørendes sykdom ytes etter folketrygdloven kapittel 9. Omsorgs-, pleie- og opplæringspenger beregnes på samme måte som sykepenger.



Nye tiltak

Det er fra 1. juli 2004 innført et aktivitetskrav for å få rett til sykepenger, jf. Ot.prp. nr. 48 (2003-2004). Kravet innebærer at den sykmeldte må være i arbeidsrelatert aktivitet innen åtte uker, med mindre medisinske grunner er til hinder for dette eller at det er dokumentert at aktivitet ikke kan gjennomføres på den sykmeldtes arbeidsplass.

Gjennom lovendringene skjer det nå en sterkere målretting av ordningen med aktiv sykemelding. Graderte sykepenger skal benyttes dersom den sykmeldte kan utføre en del av sine vanlige oppgaver ved å arbeide redusert tid eller ved å bruke lengre tid for å utføre oppgavene, mens aktiv sykmelding skal forbeholdes personer der det er behov for å kartlegge funksjonsevne og/eller behov for tilrettelegging. Dessuten er perioden for aktiv sykmelding som hovedregel redusert fra tolv til fire uker.

I forbindelse med lovendringene er det utarbeidet en ny attest for medisinsk vurdering av arbeidsmulighet ved sykdom. Denne attesten erstattet den gamle sykmeldingsattesten og fokuserer på funksjonsevne og aktivitetsmuligheter.

3. Resultatrapport 2003

Utgiftsutvikling

Folketrygdens totale utgifter til sykepenger (kap. 2650) var på 29 122 mill. kroner i 2003. Det utgjør en vekst på 11,4 pst. sammenlignet med 2002. For arbeidstakere (post 70) var økningen på 9,7 pst. (løpende kroner). Økningen i utgiftene skyldes dels at sykefraværet har økt, men også en økning i sykepengemottakernes inntektsgrunnlag.



Arbeidstakere


Sykepengeutgifter på post 70 Arbeidstakere m.v. etter formål

 

 

 

(i mill. kr)

 

2002

2003

Endring i pst.

Sykepenger ved egen sykdom etter arbeidsgiverperioden

22 288,2

24 569,9

10,2

Sykepenger til frilansere m.m.

156,0

161,6

3,6

Sykepenger til arbeidsledige

387,6

526,3

35,8

Refusjon for ordningene for

 

 

 

- arbeidsgivere med få ansatte

29,4

28,6

- 2,7

- langvarig, kronisk syke

206,3

266,4

29,1

- Tilskudd ved arbeidsreiser

3,6

3,7

2,7

- Gravide

5,7

41,3

724,6

Stønad ved barn og andre pårørendes sykdom

 

 

 

- Omsorgspenger ved barn og barnepassers sykdom

6,2

0,0

-

- Pleie- og opplæringspenger ved barns sykdom

240,0

31,1

-

Pleiepenger ved pleie av nær pårørende

2,0

2,2

1,0

Sum

23 325,0

25 631,1

9,9 1


1Tallet 9,9 pst. er regnet ut på bakgrunn av regnskapstall for 2002 og 2003 i mill. kroner, mens 9,7 pst. i teksten ovenfor er regnet ut på grunnlag av regnskapstall i kr.

Fra 2003 er pleie- og omsorgspenger skilt ut i egen post (post 72).



Selvstendig næringsdrivende

Utgiftene til sykepenger til selvstendig næringsdrivende (post 71) ble på 1 790 mill. kroner. Dette gir en vekst i utgiftene på post 71 på 11,2 pst. i 2003. Utgifter til obligatorisk trygd økte med rundt 13 pst. fra 318 mill. kroner til 260 mill. kroner. Av tilleggsforsikringer var det utbetalingene til fiskere og fangstmenn med kollektiv tilleggstrygd som økte mest; rundt 24,0 pst fra 370 mill. kroner til 460 mill. kroner.



Omsorgs- og pleiepenger ved barns sykdom m.m.

I 2003 var det 8620 tilfeller med pleiepenger fra folketrygden. Dette er en økning på om lag 6 pst. fra 2002.



Virkemidler i Intensjonsavtalen

I forbindelse med Intensjonsavtalen ble det igangsatt en rekke tiltak for å oppnå målene i avtalen. Alle tiltakene startet opp i løpet av 2002. De totale utgiftene på post 73 Tilretteleggingstilskudd var om lag 155 mill. kroner i 2003. Bruken ble innstrammet 2. halvår 2003 og administrert gjennom en midlertidig forskrift av 8. juli 2003 fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet.

På post 74 Honorartakst til bedriftshelsetjenesten ble det brukt 15 mill. kroner dette året.



Rapportering på hovedmål og resultatindikatorer:

Hovedmål

Resultatindikatorer

Bidra til å redusere sykefraværet

  • Sykefraværsprosenten
  • Antall sykepengedager betalt av folketrygden pr. sysselsatt
  • Sykepengedager per tilfelle

Stimulere til inntektsgivende arbeid

  • Andel sykmeldte på aktive tiltak
  • Kjøp av helsetjenester
  • Personer med oppbrukt sykepengerett
  • Andel sykmeldte med overgang til uføre og ­rehabilitering



Bidra til å redusere sykefraværet


Sykefraværsprosenten

I 2003 var sykefraværsprosenten, målt som antall tapte dagsverk på grunn av sykefravær i pst. av alle avtalte dagsverk for arbeidstakere, 8,1 pst. Dette er en økning på om lag 5 pst. fra 2002.



Sykefraværsprosenten 2001-2003

 

2001

2002

2003

I alt

7,4

7,7

8,1

Egenmeldt sykefravær

0,8

0,9

0,9

Legemeldt sykefravær

6,6

6,9

7,2

 

 

 

 

Menn, i alt

6,1

6,4

6,7

Egenmeldt sykefravær

0,7

0,8

0,8

Legemeldt sykefravær

5,4

5,6

5,9

 

 

 

 

Kvinner, i alt

9,1

9,5

9,9

Egenmeldt sykefravær

0,9

1,0

1,0

Legemeldt sykefravær

8,2

8,5

8,9


Kilde:Sentral sykefraværsstatistikk, SSB/RTV

Tabellen ovenfor viser at det legemeldte fraværet har økt de siste tre årene fra 6,6 pst. i 2001 til 7,2 pst. i 2003. Det egenmeldte fraværet har vært stabilt til tross for at egenmeldingsperioden har økt fra 3 til 8 dager for svært mange bedrifter som følge av at de har blitt IA-bedrifter.

Det legemeldte fraværet har økt særlig for kvinner i aldersgruppen 30-39 år. Det er likevel de eldste aldersgruppene som har det høyeste sykefraværet.

Sykefraværet varierer mye mellom de forskjellige næringene. Helse- og sosialtjenester har høyest fravær. I 4. kvartal 2003 var sykefraværet i denne sektoren 11,1 pst. Andre næringer som har sykefravær over gjennomsnittet på 8,5 pst for 4. kvartal 2003, er Industri og bergverksdrift (8,7 pst.), Bygge- og anleggsvirksomhet (8,9 pst.) og Transport og kommunikasjon (8,9 pst.). Kraft- og vannforsyningssektoren har lavest sykefravær med 5,7 pst.



Varighet



Sykefraværsdager fordelt etter fraværstype og varighet i kvartalet – fra 4. kvartal 2000 til 4. kvartal 2004 i prosent

 

Type fravær

 

 

 

I alt

Legemeldt fravær etter varighet

Kvartal

I alt

Egenmeldt

Legemeldt

1-31 dager

32-91 dager

Hele kvartalet

4. kvartal 2000

100

12,4

87,6

25,8

31,7

30,1

4. kvartal 2001

100

10,6

89,4

26,0

32,0

31,5

4. kvartal 2002

100

12,0

88,0

25,1

31,2

31,6

4. kvartal 2003

100

11,9

88,1

24,5

29,6

34,0


Tabellen viser at legemeldt sykefravær som varer gjennom hele kvartalet, har økt i de siste årene fra vel 30 pst. i 4. kvartal 2000 til 34 pst. i tilsvarende kvartal i 2003. En økning i varigheten på de lange sykefraværene har betydning for veksten i sykefraværet totalt sett.



Diagnose

Diagnosebildet er stabilt. Fordelingen av sykefraværet på diagnosegrupper i 4. kvartal 2001-2003 viser at vel en tredel av sykefraværstilfellene og rundt 45 pst. av tapte dagsverk skyldes muskel-skjelettlidelser. Psykiske lidelser utgjør rundt 12 pst. av tilfellene og 17 pst. av tapte dagsverk.



Antall sykepengedager betalt av folketrygden per sysselsatt lønnstaker [3]
FIG6-15.gif

Figur 6.15: Sykepengedager betalt av folketrygden per sysselsatt lønnstaker

I 2003 var det 14,0 sykepengedager per sysselsatt totalt. Det er en økning på 4,9 pst. fra 2002.

Forskning viser en sammenheng mellom sykefravær og konjunkturer i økonomien. Før nedgangskonjunkturen i norsk økonomi, som startet ved årsskiftet 1988/1989, var det høy sysselsetting og høyt nivå på gjennomsnittlig antall sykepengedager pr. sysselsatt. Under nedgangskonjunkturen frem til 1994 gikk gjennomsnittlig antall sykepengedager pr. sysselsatt tilbake. Rundt 1994 gikk økonomien over i en oppgangskonjunktur, sysselsettingen økte og fra da av har vi sett en kontinuerlig vekst i gjennomsnittlig antall sykepengedager pr. sysselsatt. I 2003 forklarer aldersammensetning og sysselsetting til sammen ikke noe av veksten i sykepengedagene. Riktignok bidro økningen i befolkningen og sysselsettingen blant de eldre til noe økning i sykepengedagene, men nedgangen i sysselsettingen blant 30- og 40-åringer var såpass kraftig at den oppveier økningen blant de eldre.



Sykepengedager per tilfelle som mottok sykepenger fra folketrygden

I 2003 var det i gjennomsnitt 62,9 sykepengedager betalt av folketrygden per tilfelle. Kvinner har noen færre sykepengedager enn menn, men det skyldes at det er flere syke kvinner med kortere fravær. På grunn av omlegging av statistikken finnes det ikke tilsvarende tall for 2002.



Stimulere til inntektsgivende arbeid



Andel sykmeldte på aktive tiltak

I 2003 hadde 34,4 pst. av de sykmeldte arbeidstakerne hatt aktiv sykmelding og/eller mottatt graderte sykepenger. Tilsvarende tall for 2002 var 31,8 pst. I 2003 var andelen sykmeldte som hadde aktiv sykmelding 14,5 pst. mot 10,0 pst. i 2002. Andelen på gradert sykmelding gikk litt ned.

Sykmeldte på aktiv sykmelding har gjennomgående lengre fravær enn andre sykmeldte med samme diagnose, alder, kjønn, tidligere sykefraværstilbøyelighet, tilknytning til arbeidsgiver, etc. De har imidlertid litt mindre fravær i perioden etter aktiv sykmelding og noe lavere sannsynlighet for overgang til uførepensjon. Man kan ikke være sikker på om alt dette er effekter av aktiv sykemelding, men det er så langt man kommer ved bruk av registerdata til å analysere hva aktiv sykemelding har betydd for sykefraværet.



Kjøp av helsetjenester

Totalt fikk 11 600 sykmeldte et tilbud gjennom ordningen Kjøp av helsetjenester i 2003. Av disse var det om lag 9 600 som mottok et tilbud. Det har vært en betydelig vekst i ordningen de siste årene. Veksten skyldes både en klar vekst innenfor ordningens opprinnelige målgruppe (sykmeldte med enklere lidelser, primært polikliniske/dagkirurgiske inngrep) og at ordningen i 2002 ble utvidet til også å omfatte noe større operasjoner, spesialistutredninger og behandling av lettere psykiske lidelser. Av de som mottok behandling i 2003 fikk om lag 40 pst. utredning, om lag 45 pst. operasjon og om lag 10 pst. behandling for psykiske lidelser.

Trygdeetatens mål er at 60 pst. av de opererte skal være friskmeldt innen 14 uker etter henvisning. I 2003 var friskmeldingsgraden på landsbasis 41 pst. for operasjoner med henvisning.



Oppbrukt sykepengerett

I 2003 var det i alt 59 835 personer som brukte opp sykepengeretten, jf. tabellen nedenfor. Tallene for de siste årene tyder på at antall personer som bruker opp sykepengeretten holder seg stabilt i underkant av 60 000.



Andel sykmeldte med overgang til uførepensjon og rehabiliteringspenger

Av de personer som brukte opp sykepengeretten i 2003, gikk 18,5 pst. rett over til uførepensjon/foreløpig uførepensjon, mens 58,7 pst. hadde direkte overgang til rehabiliteringspenger.



Andel sykmeldte med oppbrukt sykepengerett i 2002 og 2003 med direkte overgang til rehabiliteringspenger og uførepensjon

 

2002

2003

Personer med oppbrukt sykepengerett

59 242

100,0 pst.

59 835

100,0 pst.

Direkte overgang til uførepensjon

8 608

15,0 pst.

11 088

18,5 pst.

Direkte overgang til rehabiliteringspenger

31 279

53,0 pst.

35 151

58,7 pst.


4. Utfordringer og hovedprioriteringer

Lovendringene som ble innført med virkning fra 1. juli 2004, jf. Ot.prp. nr. 48 (2003-2004), forventes også å bidra til en reduksjon i både sykefraværet og tilgangen til andre sykdomsrelaterte ytelser. Omleggingen av sykemeldingspraksisen vil bli løpende evaluert.

Et sentralt mål ved disse lovendringene er å ansvarliggjøre arbeidstakere, arbeidsgivere og leger i større grad enn tidligere. Større fokus på aktivitet og arbeidsrettede tiltak innebærer at tilvante holdninger og arbeidet med sykmeldte må endres. For å lykkes med dette er det viktig at alle aktører har god informasjon og kjenner regelverket. Samarbeidsprosjektet mellom legeforeningen og trygdeetaten er et viktig virkemiddel for å styrke legenes rolle i det inkluderende arbeidslivet.

For å kunne oppnå de ønskede resultater er det viktig at sykefraværsarbeidet fremover i enda større grad forankres på den enkelte arbeidsplass.

Det er også viktig å se på utviklingen i sykefraværet i et likestillingsperspektiv. Utviklingen i sykefraværet for kvinner og menn, og i henholdsvis kvinne- og mannsdominerte sektorer vil være et element i sluttevalueringen av IA-avtalen i 2005.

5. Budsjettforslag for 2005

Post 70 Sykepenger for arbeidstakere mv., overslagsbevilgning



Arbeidet med å redusere sykefraværet går for langsomt

Evalueringen av IA-avtalen høsten 2003 viser at sykefraværet fra 2. kvartal 2001 til 2. kvartal 2003 har økt med 11,5 prosent. Justert for endringer i alder og kjønn i arbeidsstyrken og næringsstruktur kan veksten anslås til 10 prosent. Når Regjeringen på tross av manglende resultater har ønsket å videreføre Intensjonsavtalen var det ut fra en forventning om at konseptet med IA-virksomheter over tid vil bidra til å redusere sykefraværet, og skape et mer inkluderende arbeidsliv.

Sykefraværet økte fortsatt betydelig i 2. halvår 2003. Sykefraværsstatistikken for 1. kvartal 2004 viste en markert lavere vekst enn foregående år, men fortsatt ingen reduksjon. Tall for 2. kvartal i 2004 viser en reduksjon i forhold til tilsvarende kvartal i 2003. Det er imidlertid for tidlig å fastslå med sikkerhet om dette er en varig tendens. På bakgrunn av dette forutsettes nå at sykefraværstilbøyeligheten i 2004 vil øke med 0,5 pst. istedenfor 2,5 pst. som er lagt til grunn i RNB 2004. I budsjettforslaget for 2005 legges til grunn en nullvekst i sykefraværstilbøyelighet.

Regjeringen mener at arbeidet med å redusere sykefraværet må intensiveres. Målet i IA-avtalen er å redusere sykefraværet innen utgangen av 2005 med 20 pst. Dette skulle tilsi at sykefraværet innen utgangen av 2004 skulle ha vært redusert med 15 pst. I stedet har sykefraværet økt med 6 pst. fra 1. halvår 2001 til 1. halvår 2004. Dersom målene i IA-avtalen hadde vært nådd, ville man i 2004 dermed kunne ha redusert bevilgningen for sykepenger til arbeidstakere over statsbudsjettet med vel 5 milliarder kroner. Dette viser dimensjonene på de ambisjonene som er lagt til grunn, og som Regjeringen fortsatt har.

Evalueringen etter 2. kvartal 2003 viser at det legemeldte fraværet utover arbeidsgiverperioden øker, mens det har vært en reduksjon i legemeldt fravær av varighet under 16 dager. Statistikk over varighet av legemeldt sykefravær i 4. kvartal 2003 og 1. kvartal 2004 bekrefter denne utviklingen.

Jo lengre et sykefravær varer, desto større er risikoen for å falle ut av arbeidslivet for godt. I Ot.prp. nr. 48 (2003-2004), jf. Inst.nr. 81 (2003-2004) innføres nye sykmeldingsregler. Disse stiller større krav til aktivitet både fra lege, arbeidstaker og arbeidsgiver. Tidligst mulig i en sykmeldingsperiode, og senest innen 8 uker, skal arbeidstakeren prøve seg i arbeidsrettete aktiviteter for å forebygge unødvendig lange sykefravær.

Det er fortsatt mange bedrifter som ikke ønsker å inngå en IA-avtale og gjennom dette påta seg de forpliktelsene som ligger i avtalen om å arbeide systematisk for å forebygge sykefravær og inkludere personer med nedsatt funksjonsevne. Mye kan tyde på at en del av bedriftene som har inngått samarbeidsavtale med trygdeetaten ikke følger opp intensjonene i IA-avtalen godt nok.

Utviklingen i sykefraværet så langt tilsier at det er nødvendig med økonomiske insentiver for å forebygge langtidsfravær i tillegg til lovpålagte plikter for arbeidsgiver og arbeidstaker, Det må bli mer lønnsomt for bedriftene å forebygge slike fravær.



Forslag til endringer i arbeidsgivernes ansvar for sykepenger

I gjeldende ordning utbetaler arbeidsgiveren sykepenger i arbeidsgiverperioden på 16 dager. Fra og med 17. dag overtar folketrygden det fulle ansvaret for sykepenger ut sykepengeperioden på ett år. Det ligger ingen direkte økonomiske insentiver i dagens ordning for å forebygge fravær utover arbeidsgiverperioden.

Regjeringen foreslår derfor at arbeidsgiver får et delansvar for sykepenger i hele trygdeperioden på 10 prosent, og at arbeidsgiver delvis kompenseres for dette ved å redusere antall dager i arbeidsgiverperioden fra 16 til 14 kalenderdager. Arbeidsgiverperioden vil dermed bli den samme som da den ble innført i 1978.

Et delansvar i hele trygdeperioden vil gi arbeidsgiver økonomiske insentiver til å arbeide systematisk for å forebygge og redusere sykefraværet i hele sykmeldingsperioden. Også Sandman-utvalget foreslo i NOU 2000:27 Sykefravær og uførepensjonering et økonomisk medfinansieringsansvar for arbeidsgivere i hele sykepengeperioden. Forslaget vil også støtte opp under de nye sykmeldingsreglene, jf. Ot.prp.nr. 48 (2003–2004), og styrke dialogen mellom arbeidsgiver og arbeidstaker om nødvendige tilretteleggingstiltak.

En innføring av et delansvar for arbeidsgivere i trygdeperioden kan medføre større skepsis for arbeidsgivere til å ansette personer med kroniske lidelser. I dag eksisterer det en skjermingsordning for denne gruppen for arbeidsgivers ansvar for sykepenger i arbeidsgiverperioden. Det foreslås at denne skjermingsordningen utvides til også å gjelde for arbeidsgiverens delansvar for syke­penger i hele trygdeperioden slik at dette hensynet blir ivaretatt.

Mindre bedrifter med en samlet lønnsutbetaling på inntil 40 ganger grunnbeløpet, dvs vel 2,3 mill. kroner, kan forsikre seg mot ansvar for sykepenger i arbeidsgiverperioden. Forsikringen dekker arbeidsgiverens utgifter til sykepenger med feriepenger og arbeidsgiveravgift ved fravær utover tre kalenderdager. Det foreslås at denne forsikringsordningen, som skal være selvfinansierende, utvides til også å dekke arbeidsgiverens delansvar for sykepenger i trygdeperioden. Samtidig foreslås at ordningen utvides til å omfatte bedrifter med en samlet lønnsutbetaling på inntil 80 ganger grunnbeløpet. 

Regjeringen legger vekt på å videreføre det gode samarbeidet med partene i arbeidslivet om gjennomføring av IA-avtalen. Erklæringen fra partene av 3. desember 2003 er et viktig instrument i arbeidet med felles mål om å redusere sykefraværet, ansette flere med nedsatt funksjonsevne og øke den reelle pensjoneringsalderen. Regjeringen vil derfor fortsette samarbeidet med partene, men innenfor de nye rammene som forslaget om endringer i sykelønnsordningen legger. Regjeringens forslag om å innføre et delansvar for arbeidsgivere i trygdeperioden støtter opp under IA-avtalen og erklæringen av 3.desember 2003 om å ansvarliggjøre arbeidsgivere ytterligere for å forebygge sykefravær, og legge forholdene til rette for raskere tilbakevending til arbeid for sykmeldte.



Samlet budsjetteffekt av tiltakene

Tiltakene iverksettes fra 1. april 2005.

Den samlede provenyvirkningen av tiltakene i 2005 er anslått til vel 1 mrd. kroner. For sykepengekapitlet medfører tiltaket en reduksjon med 925 mill. kroner.

I budsjettforslaget for 2005 er det lagt til grunn en økning i sysselsettingen på 0,3 pst. i 2004 og en økning på 0,8 pst. i 2005. Videre er det lagt til grunn en økning i sykepengegrunnlaget på 3,75 pst. i 2004 og 4 pst. i 2005. Sykefraværstilbøyeligheten forutsettes økt med 0,5 pst. i 2004, mens den forutsettes uendret i 2005. Anslaget for 2005 bygger på at det forventes effekter av endring i sykmeldingsreglene, iverksatt 1. juli 2004.

Det foreslås bevilget 27 095 mill. kroner for 2005.

Post 71 Sykepenger for selvstendige, overslagsbevilgning

I den obligatoriske ordningen ytes ikke sykepenger til selvstendig næringsdrivende for de første 16 kalenderdager (ventetid). Som følge av at arbeidsgiverperioden foreslås redusert fra 16 til 14 kalenderdager foreslås det at også ventetiden for selvstendig næringsdrivende reduseres tilsvarende fra 1. april 2005.

Det er lagt til grunn en økning i sysselsettingen på 0,3 pst. i 2004 og en økning på 0,8 pst. i 2005. Videre er det lagt til grunn en økning i sykepengegrunnlaget på 3,75 pst. i 2004 og 4 pst. i 2005. Sykefraværstilbøyeligheten er forutsatt redusert med 4 pst. både i 2004 og 2005.

Det foreslås bevilget 1 850 mill. kroner for 2005.

Post 72 Omsorgs- og pleiepenger ved barns sykdom m.m., overslagsbevilgning

Det foreslås bevilget 395 mill. kroner for 2005.

Post 73 Tilretteleggingstilskudd, kan overføres

Ved behandling av Innst.S nr. 250 (2003-2004) ble det vedtatt å redusere bevilgningen på posten med 15 mill. kroner for 2004. Dette foreslås videreført for 2005.

Det foreslås bevilget 96,4 mill. kroner for 2005.

Post 74 Refusjon bedriftshelsetjenester

Det foreslås bevilget 22,7 mill. kroner for 2005.

Post 75 Feriepenger av sykepenger, overslagsbevilgning

Det foreslås bevilget 1 470 mill. kroner for 2005.

Kap. 2652 Medisinsk rehabilitering m.v.

 

 

 

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2003

Saldert budsjett 2004

Forslag 2005

70

Rehabiliteringspenger , overslagsbevilgning

8 284.000

8 397 000

8 580 000

71

Legeerklæringer

-

300 000

310 000

 

Sum kap 2652

8.284.000

8 697 000

8 890 000



Plantall – rehabiliteringspenger

Post

 

2003

2004 1

2005

70

Antall stønadsdager (i 1 000)

15 513

14 850

13 950


1Tallene er de sist oppdaterte plantall for 2004 og kan derfor avvike fra plantallene i St.prp. nr. 1 (2003-2004)

Innledning

Rehabiliteringspenger skal sikre inntekt ved svikt i arbeids- og inntektsevnen. De andre stønadsordningene under folketrygdlovens kapittel 10 Medisinsk rehabilitering skal gi kompensasjon for ekstrautgifter og bidra til hjelp til selvhjelp, se kap. 2661.

Hovedtrekk ved regelverket

Rehabiliteringspenger under aktiv behandling

Etter utløpet av sykepengeperioden på ett år eller sammenhengende arbeidsuførhet på minst 50 pst i 52 uker, kan det ytes rehabiliteringspenger. Som hovedregel kan rehabiliteringspenger bare gis sammenhengende i ett år. Det kan ytes rehabiliteringspenger utover et år etter nærmere vilkår fastsatt av departementet. Fra 1. januar 2004 er denne forlengelsen av rehabiliteringspengeperioden begrenset til ett år.

Ved meget alvorlige sykdomstilstander eller skader hvor den medisinske behandlingen tar lengre tid kan det etter unntaksbestemmelser gis rehabiliteringspenger uten tidsbegrensning.

Rehabiliteringspenger ytes med 66 pst. av aktuell arbeidsinntekt.



Rehabiliteringspenger i påvente av attføring

Fra 1. januar 2004 er det lovfestet plikt for trygdeetaten til å vurdere yrkesrettet attføring så tidlig som mulig dersom bedriftsinterne tiltak ikke fører frem eller vedkommende ikke har et arbeidsforhold.

Trygdeetaten skal foreta en slik vurdering senest ved utløpet av sykepengeperioden, og det skal foretas ny vurdering innen 6 måneder med rehabiliteringspenger.

Fra 1. juli 2004 er vedtaksmyndighet for de medisinske vilkår for rett til yrkesrettet attføring overført til Aetat. Fra samme tidspunkt kan det gis rehabiliteringspenger i ventetid i inntil 8 uker i forbindelse med at det blir fremsatt et krav om yrkesrettet attføring i Aetat. I en overgangsperiode ut 2005 kan rehabiliteringspenger i ventetid forlenges til utløpet av neste kalendermåned (jf. Ot.prp. nr 57 (2003-2004)).

Resultatrapport 2003

Utgiftsutviklingen

Folketrygdens samlede utgifter til rehabiliteringspenger var 8 284 mill. kroner i 2003. Det var en økning i utgiftene målt i fast G på 25,3 pst. fra 2002 til 2003.

Det er to hovedårsaker til den sterke veksten i utgifter fra 2002 til 2003, en økning i antall mottakere og omleggingen av beregningsregler for rehabiliteringspenger fra 1. januar 2002. Økningen i antall mottakere har hatt størst betydning. Utviklingen i antall mottakere av rehabiliteringspenger, har nær sammenheng med utviklingen på sykepenger, attføringspenger og uførepensjon.

Utviklingen i antall rehabiliteringspengemottakere

Antall mottakere av rehabiliteringspenger i desember 1 1999-2003

 

Antall

Økning i prosent

 

I alt

Menn

Kvinner

I alt

Menn

Kvinner

1999

33 968

13 689

20 279

 

 

 

2000

39 696

16 138

23 558

16,9

17,9

16,2

2001 2

45 856

18 300

27 556

15,5

13,4

17,0

2002

52 778

20 876

31 902

15,1

14,1

15,8

2003

61 209

24 572

36 637

16,0

17,7

14,8


1Fra og med 2002 omfatter antall mottakere alle som mottok rehabiliteringspenger i desember (løpende og avsluttede saker med utbetaling i desember). Tidligere omfattet tallene bare de som var løpende ved utgangen av måneden. Alle tall i tabellen er oppdatert i forhold til ny definisjon.
2Omfatter tall pr. november 2001.

Det har vært en sterk vekst i antall nye rehabiliteringspengemottakere de senere årene. Det har årlig vært en økning i antall nye mottakere på mellom 5 og 12 pst.

I 2003 var det om lag 59 600 personer som brukte opp sine sykepengerettigheter. Dette er om lag samme antall som i 2002. Av disse var det om lag 58 pst. som hadde overgang til rehabiliteringspenger i 2003.

Færre personer har gått over fra rehabiliteringspenger til uførepensjon i perioden 2001-2003. Dette skyldes bl.a. utvidelsen av unntaksbestemmelsen pr. 1. januar 2001, og at kravet til attføring før uførepensjonering er innskjerpet. Det har ført til at mange personer blir værende lenger på rehabiliteringspenger eller henvist til yrkesrettet attføring. For en del av disse lykkes ikke attføring og de kommer tilbake på rehabiliteringspenger før de eventuelt søker om uførepensjon. I praksis har dette medført at en del har mottatt rehabiliteringspenger i en lengre periode enn tidligere før de får uførepensjon.

I desember 2003 mottok omlag 61 200 personer rehabiliteringspenger. Andelen kvinner og menn var henholdsvis 60 pst. og 40 pst. Samlet sett økte gjennomsnittlig antall mottakere med om lag 18 pst. sett i forhold til tall for 2002.

Rapportering på mål og indikatorer:

Hovedmål

Resultatindikatorer

Sikre inntekt ved lengre arbeidsuførhet som følge av sykdom, skade eller lyte

  • Andel rehabiliteringspengemottakere fordelt etter størrelsen på ytelsen

Stimulere til inntektsgivende arbeid

  • Andel rehabiliteringspengemottakere med overgang til aktivt arbeidsforhold
  • Andel rehabiliteringspengemottakere med (direkte) overgang til uførepensjon
  • Andel rehabiliteringspengemottakere på «aktive tiltak». Aktivisering og arbeidstrening, i ventetid før yrkesrettet attføring. Andel med graderte rehabiliteringspenger
  • Andel personer med avbrudd under yrkesrettet attføring og tilbakefall til rehabiliteringspenger



Sikre inntekt ved lengre arbeidsuførhet som følge av sykdom, skade eller lyte


Rehabiliteringspengemottakere fordelt etter størrelsen på rehabiliteringspengeytelse etter nye beregningsregler 1 pr. 31.12.03. Prosentfordeling

Ytelsesnivå i grunnbeløp desember 2003 omregnet til årsbeløp

Kroner

Menn og kvinner – Ialt Prosent

Kvinner
Prosent

Menn
Prosent

Antall i alt

 

50 778

29 560

21 218

Gjennomsnittlig ytelse, kroner

 

144 560

131 040

161 980

Under 1,6G

Under 90 977

2,6

3,2

1,2

1,6G

90 977

25,2

29,9

18,6

>1,6G<2,4G

90 977-136 466

15,3

19,4

9,6

2,4G

136 466

4,7

5,3

3,9

>2,4G=<3,4G

134 466-193 327

26,5

27,7

24,9

>3,4G

193 327og over

25,8

14,2

41,8

I alt prosent

 

100

100

100


1Omfatter personer etter faktisk rehabiliteringspengeytelse og rehabiliteringspengegrad på 100 pst. pr. 31. desember 2003. Tallene omfatter bare personer med ytelse etter nye beregningsregler. Gruppen med ytelse under 1.6 G vil bl.a. omfatte personer innlagt i institusjon.

Tabellen viser gjennomsnittlig utbetalt ytelse til rehabiliteringspengemottakere i desember 2003 (omregnet til årsbeløp). Gjennomsnittlig utbetalt ytelse var på 144 560 kroner. Menn hadde en gjennomsnittlig ytelse på om lag 162 000 kroner, mens gjennomsnittlig ytelse for kvinner var om lag 131 000 kroner. Forskjellen har bl.a. sammenheng med at kvinner i større utstrekning enn menn har vært i deltidsarbeid.

Institutt for samfunnsforskning har evaluert effekten av de nye beregningsreglene for rehabiliterings- og attføringspenger, se Rapport 2004:14. Det vises til omtale under programkategori 09.30 Arbeidsmarked.



Stimulere til inntektsgivende arbeid


Andel rehabiliteringspengemottakere med overgang til aktivt arbeidsforhold etter opphør av ­rehabiliteringspengeperioden. 1.-3. kvartal 2001, 2002 og 2003

År

I alt avgang

Aktivt arbeids­forhold

Ikke aktivt arbeids­forhold

Menn

Andel med aktivt arbeids­forhold

Kvinner

Andel med aktivt arbeids­forhold

1.-3. kvartal 2001 1

38 791

33,2

66,8

17 421

29,8

21 370

35,9

1.-3. kvartal 2002

47 417

34,3

65,7

20 747

29,8

26 670

38,0

1-3.kvartal 2003

46 407

30,8

69,2

20 562

26,4

25 845

34,3


1Gjenfunnet i arbeidsgiver- /arbeidstakeregisteret med et aktivt arbeidsforhold 2 kvartaler etter opphør av rehabiliteringspengeperioden.

De fleste av dem som mottar rehabiliteringspenger har hatt en forutgående periode med sykepenger. Tabellen viser at om lag 31 pst. av dem som avsluttet rehabiliteringspengeperioden i 1.-3. kvartal 2003 gikk over i et aktivt arbeidsforhold. Dette er en nedgang i forhold til tilsvarende periode i 2001 og 2002. Det er relativt store forskjeller i andelen som går tilbake i arbeid blant menn og kvinner. Andelen kvinner med overgang til et aktivt arbeidsforhold er om lag 34 pst., mens tilsvarende tall for menn er om lag 26 pst.



Utviklingen i antall rehabiliteringspengemottakere under «aktive tiltak» pr. 31.12. 1 (arbeidstrening, graderte rehabiliteringspenger og rehabiliteringspenger i ventetid før attføringstiltak)

År

I alt

Antall med arbeidstrening

Pst.andel

Antall med gradert rehabilitering

Pst.andel

Antall med rehab.penger i ventetid før attføringstiltak

Pst.andel

1999

33 968

1 111

3,3

7 515

22,1

2 681

7,9

2000

39 696

1 475

3,7

8 820

22,2

3 336

8,4

2001 2

45 856

1 878

4,1

10 377

22,6

3 841

8,4

2002

52 778

2 082

3,9

10 001

18,9 3

2 769

5,2

2003

61 209

2 337

3,8

10 281

16,8

3 242

5,3


1En person kan være registrert med flere aktive tiltak i tabellen. En kan derfor ikke summere andelen under ulike aktive tiltak.
2Omfatter tall pr. november 2001.
3Tall for andel med graderte ytelser er ikke sammenlignbare med tidligere år. Etter nye beregningsregler fastsettes denne ytelsen i forhold til tidligere inntektsgrunnlag. En person som tidligere fikk graderte rehabiliteringspenger vil således etter nye beregningsregler kunne motta en 100 pst. rehabiliteringspengeytelse.

Andelen med «aktive tiltak» viser etter en økning i perioden 1999-2001 en nedgang i 2002 og 2003.



Avsluttede rehabiliteringspengemottakere med overgang til uførepensjon 1 innen 3 måneder etter opphør. 1999-2003

År

Avsluttede mottakere 1.-3. kvartal

Overgang til uførepensjon

Pst.andel med overgang

Pst.andel kvinner med overgang

Pst.andel
menn med overgang

1999

27 317

8 313

30,4

32,4

27,9

2000

29 317

8 075

27,6

29,6

25,2

2001

32 267

7 768

24,1

25,5

22,3

2002

33 206

7 829

23,6

24,9

21,9

2003

42 236

10 070

23,8

25,3

22,0


1Omfatter personer med overgang til hel eller delvis uførepensjon, eller foreløpig uførestønad innen 3 måneder etter opphør av rehabiliteringspengeperioden.

Andelen rehabiliteringspengemottakere som går direkte over til uførepensjon gikk ned i perioden 1999-2002. I 2003 hadde 23,8 pst. av alle mottakere direkte overgang til uførepensjon mot 30,4 pst. i 1999. Utviklingen har bl.a. sammenheng med innskjerping av attføringsvilkåret i uføresaker, slik at flere henvises til Aetat for å få vurdert/prøvd yrkesrettet attføring. Liberalisering av bruken av unntaksbestemmelsen i 2001 slik at rehabiliteringspenger kan gis over lengre perioder har også hatt betydning. Fra 2002-2003 ser vi en stagnasjon i nedgangen.



Utviklingen i antall rehabiliteringspengemottakere med avbrudd under yrkesrettet attføring og tilbakefall til rehabiliteringspenger. 31.12. 1

År

Avbrudd yrkesrettet attføring Antall menn og kvinner

Pst.andel

Tilbakefall 2
Menn og kvinner

Pst.andel

1999

1 242

3,7

2 428

7,1

2000

1 906

4,8

2 621

6,6

2001

2 446

5,3

2 655

5,8

2002

3 628

6,9

2 097

4,0

2003

5 064

8,3

2 299

3,8


1Fra og med 2002 omfatter antall mottakere alle som mottok rehabiliteringspenger i desember (løpende og avsluttende ­tilfeller med utbetaling i desember). Tidligere omfattet tallene bare de som var løpende ved utgangen av måneden. Alle tall i tabellen er oppdatert i forhold til ny definisjon.
2Antall rehabiliteringspengemottakere som tidligere har mottatt rehabiliteringspenger og som igjen blir syke når de er ­kommet over i arbeid og som ikke har opparbeidet rett til sykepenger.

Antall personer som tilbakeføres til rehabiliteringspenger etter å ha forsøkt yrkesrettet attføring har økt i perioden 1999-2003. Fra 2001 til 2003 økte andelen med avbrudd under yrkesrettet attføring fra 5,3 pst. til 8,3 pst. Veksten har sammenheng med at det i forbindelse med innskjerping av attføringskravet i 2000 er blitt sendt mange saker over til Aetat for utprøving av yrkesrettet attføring i 2001 og 2002.

Det har i perioden 1999-2003 vært en nedgang i andelen som har tilbakefall fra arbeid.

Utfordringer og hovedprioriteringer for 2005

Rehabiliteringspenger

Utviklingen på rehabiliteringspengeområdet har nær sammenheng med utviklingen på sykepengeområdet. I den grad man lykkes med å følge opp og få flere tilbake i arbeid i sykepengeperioden, vil tilstrømningen til rehabiliteringspenger gå ned. Det skal også stilles store krav til aktivitet til mottakere av rehabiliteringspenger: Når vedkommende har en arbeidsgiver skal tiltak på arbeidsplassen vurderes fortløpende. Hvis vedkommende ikke er i et arbeidsforhold eller bedriftsinterne tiltak ikke fører frem, skal det vurderes om Aetats virkemidler kan være aktuelle, herunder yrkesrettet attføring.

Et viktig tiltak for å forhindre at personer går over på rehabiliteringspenger og varig uførepensjon, er å bidra til at vedkommende kommer i en arbeidsrelatert aktivitet tidlig i sykepengefasen. Dette krever en individuell oppfølging som bygger på motivasjon og veiledning.

For å fremme rask tilbakevending til arbeid er det innført tidsbegrensning på ett år for å motta rehabiliteringspenger etter unntaksbestemmelser (jf. Ot.prp. nr. 10 (2003-2004)). Det har de senere år skjedd en utvidelse av unntaksbestemmelsene ved at vedlikeholdsbehandling og egentrening ble likestilt med aktiv behandling. Innføring av tidsbegrensningen må ses i sammenheng med et sterkere aktivitetskrav som nå er tydeliggjort for alle de sykdomsrelaterte ordningene.

I perioden 2001-2003 økte antall rehabiliteringsmottakere. Utviklingen i 1. halvår 2004 viser at antall mottakere av rehabiliteringspenger nå avtar. Fra 2002 til 2003 økte antall mottakere med om lag 18 pst. I desember 2003 var det 61 204 personer som mottok en rehabiliteringspengeytelse. Per juni 2004 var det tilsvarende tall falt til 54 231 personer. Dette innebærer en reduksjon på 11,2 pst. og skyldes i hovedsak nevnte innstramming. Departementet vil følge utviklingen med henblikk på hvilke konsekvenser innstrammingen har fått.

Det er imidlertid bare 30 pst. av stønadsmottakerne som vender tilbake til arbeid. Departementet vil iverksette en undersøkelse for å kartlegge årsakene til at ikke flere stønadsmottakere med rehabiliteringspenger kommer tilbake i arbeid. Det legges opp til en kartlegging av hvilke behandlings- og rehabiliteringstiltak som gis denne gruppen stønadsmottakere i dag og hvordan stønadsmottakerne blir fulgt opp av trygdeetat, helsevesen m.v., samt en vurdering av i hvilken grad de tilbudene som gis i dag er hensiktsmessige i forhold til målet om at stønadsmottakerne skal tilbake i arbeid. Muskel- og skjelettlidelser og lettere psykiske lidelser er de viktigste diagnosegruppene blant mottakere av rehabiliteringspenger. Departementet vil at undersøkelsen skal konsentreres om behandlingstiltak for disse gruppene.

Budsjettforslag for 2005

Post 70 Rehabiliteringspenger, overslagsbevilgning

Det foreslås bevilget 8 580 mill. kroner for 2005.

Post 71 Legeerklæringer m.v.

Det foreslås å videreføre bevilgningen for 2004 på 310 mill. kroner til 2005.

Kap. 2655 Uførhet

 

 

 

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2003

Saldert budsjett 2004

Forslag 2005

70

Grunnpensjon , overslagsbevilgning

15 256 681

15 330 000

16 919 000

71

Tilleggspensjon , overslagsbevilgning

22 456 412

22 696 000

24 678 000

72

Særtillegg , overslagsbevilgning

1 381 514

1 356 000

1 390 000

73

Foreløpig uførepensjon , overslagsbevilgning

307 630

262 000

250 000

74

Tidsbegrenset uførestønad , overslagsbevilgning

 

853 000

1 860 000

75

Menerstatning ved yrkesskade , overslagsbevilgning

101 056

121 000

105 000

76

Yrkesskadetrygd gml. Lovgivning , overslagsbevilgning

78 364

72 000

70 000

 

Sum kap 2655

39 581 657

40 690 000

45 272 000



Plantall – uførhet

 

2003

2004

2005

Antall uførepensjonister med grunnpensjon pr. 31.12.

301 214

306 490

304 430

Antall uførepensjonister med tilleggspensjon pr. 31.12.

290 490

296 490

295 440

Antall uførepensjonister med særtillegg pr. 31.12.

59 513

59 640

58 320

Antall stønadsmottakere med tidsbegrenset uførestønad pr. 31.12.

 

7 180

18 450

Gjennomsnittlig pensjon i alt, inkl. etterbet., kroner

131 754

140 900

148 100

Gjennomsnittlig grunnpensjon, inkl. etterbet., kroner

52 498

54 670

56 170

Gjennomsnittlig tilleggspensjon, inkl. etterbet., kroner

78 302

82 060

84 128

Gjennomsnittlig særtillegg, inkl. etterbet., kroner

22 260

23 420

23 600

Gjennomsnittlig tidsbegrenset uførestønad

 

138 400

138 400



Plantall – yrkesskadepensjoner (post 76 yrkesskadetrygd, gml. lovgivning)

 

2003

2004

2005

Antall uførepensjonister pr. 31.12.

1 789

1 700

1 600

Antall enkepensjonister pr. 31.12.

759

700

600

Gjennomsnittlig pensjon – uførepensjonister

27 552

28 800

30 050

Gjennomsnittlig pensjon – enkepensjonister

30 516

32 000

33 500


1. Innledning

Formålet med tidsbegrenset uførestønad og uførepensjon er å sikre inntekt for personer som har fått sin inntekts- og arbeidsevne varig nedsatt på grunn av sykdom, skade eller lyte. Menerstatning gjennom yrkesskadeordningen skal gi kompensasjon for ulemper av ikke-økonomisk art ved varig medisinsk invaliditet som skyldes yrkesskade.

Tidsbegrenset uførestønad ble innført som et alternativ til uførepensjon fra 1. januar 2004. Hensikten med ytelsen er å forebygge varig uførhet og redusere antallet nye uførepensjonister. Målet er at flest mulig av dem som mottar tidsbegrenset uførestønad skal komme tilbake i arbeid gjennom oppfølging i stønadsperioden.

2. Hovedtrekkene ved regelverket

Tidsbegrenset uførestønad og uførepensjon

Det er de samme inngangsvilkårene som gjelder for tidsbegrenset uførestønad og varig uførepensjon. Inntekts- eller arbeidsevnen må være varig nedsatt med minst halvparten på grunn av varig sykdom, skade eller lyte. I tillegg må søker ha gjennomgått hensiktsmessig behandling og attføring. Ytelsene graderes med 5 pst. intervaller. Hvis uførheten skyldes yrkesskade gjelder visse sær­regler.

Tidsbegrenset uførestønad gis for perioder på ett til fire år dersom det etter en helhetsvurdering er sannsynlig at inntektsevnen etter en tid kan bedres. Ytelsen beregnes på samme måte som rehabiliteringspenger. Trygdekontoret skal, i samarbeid med brukeren, lage en individuell plan for oppfølging i stønadsperioden. I seks fylker er det iverksatt en forsøksordning der uføre kan få innvilget tidsbegrenset uførestønad etter en uføregrad på henholdsvis 30 pst. eller 40 pst. Varig uførepensjon gis når det ikke er sannsynlig at arbeids- eller inntektsevnen vil bedres. Ytelsen beregnes etter folketrygdens regler for alderspensjon.

I forbindelse med satsingen på reaktivisering av uførepensjonister ble det i september 2001 iverksatt en forsøksordning med avkortningsregler som gjør det mer lønnsomt å kombinere arbeid og pensjon.

Personer som er innvilget 100 pst. tidsbegrenset uførestønad eller 100 pst. uførepensjon, har når det har gått ett år etter innvilgelsen, rett til en friinntekt på inntil ett grunnbeløp uten at uføregraden endres. For personer som mottar gradert ytelse kommer friinntekten i tillegg til den inntekten de kan ha ut fra den innvilgede uføregraden når det er gått ett år etter innvilgelse.

For alle som mottar tidsbegrenset uførestønad gjelder at ytelse og arbeidsinntekt til sammen ikke kan overstige det inntektsnivået de hadde før uførhet. Det samme gjelder for personer som er innvilget uførepensjon etter 1. januar 2004.

Hvis arbeidsinntekten øker slik at uføregraden blir satt ned, har uførepensjonister rett til å få tilbake den tidligere innvilgede ytelsen i 3 år, dersom arbeidsforsøket mislykkes (hvilende pensjonsrett). Personer som mottar tidsbegrenset uførestønad beholder denne retten ut stønadsperioden. Det er et vilkår for å få hvilende rett at stønadsmottakeren på forhånd melder fra til trygdekontoret om inntektsøkingen.



Foreløpig uførestønad

Foreløpig uførestønad er en midlertidig ytelse som trygdekontoret kan innvilge i ventetid på behandling av søknad om uførepensjon når det er sannsynlig at fylkestrygdekontoret vil innvilge søker varig uførepensjon. Ytelsen beregnes på samme måte som uførepensjon.



Menerstatning

Menerstatning gis når en yrkesskade fører til varig medisinsk invaliditet på minst 15 pst. Den utmåles i forhold til graden av invaliditet etter 9 fastsatte invaliditetsgrupper. Menerstatningen løper så lenge den yrkesskadede lever, men kan utbetales som et engangsbeløp dersom den skadde ønsker det.



Yrkesskadetrygd, gammel lovgivning

Ytelser etter lov av 12. desember 1958 nr. 10 om yrkesskadetrygd, gis til skadetilfeller som er inntruffet før 1. januar 1971. Utgiftene dekkes av folketrygden – jf. lov om yrkesskadetrygd § 26. Pensjoner etter lov om yrkesskadetrygd blir samordnet med andre pensjons- og trygdeytelser som pensjonisten mottar.

3. Resultatrapport 2003

Utgiftsutviklingen

Utgiftene til uførepensjon økte med 9,6 pst fra 2002 til 2003, eller 3 432 mill. kroner. Totalt var utgiftene i 2003 på 39 095 mill. kroner. Korrigert for endringen i grunnbeløpet økte utgiftene med 4,3 pst.

Den sterke utgiftsveksten skyldes både økningen i antall pensjonister og høyere gjennomsnittlig pensjon. Tilgangen av nye uførepensjonister var høyere, samtidig som avgangen var noe lavere i 2003 enn i 2002. Det gir en sterkere nettoeffekt i 2003 enn i 2002. Videre er det slik at pensjonsgrunnlaget er høyere for de nye uførepensjonistene enn hva det er for de som går ut av ordningen. Grunnbeløpet økte med 5,0 pst i 2003. Dette er lavere enn økningen i 2002 (5,5 pst).



Utvikling i antall uførepensjonister


Antall uførepensjonister ved utgangen av året og prosentvis endring fra året før. 1999, 2002 og 2003

 

Antall uførepensjonister

Prosentvis endring fra året før

År

I alt

Menn

Kvinner

I alt

Menn

Kvinner

1999

269 840

115 347

154 493

4,5

3,8

5,1

2002

292 224

124 241

167 983

2,4

2,4

2,4

2003

301 214

128 202

173 012

3,1

3,2

3,0


Fra 1999 til 2003 økte antall uførepensjonister med vel 31 400 personer. Dette tilsvarer en økning på nærmere 12 pst. Det har vært en økning for begge kjønn, men veksten har vært sterkest for kvinner. Andelen kvinner blant uførepensjonistene er omtrent 57 pst. ved utgangen av 2003.

I løpet av første halvår 2004 har det kommet til omtrent 16 000 nye uførepensjonister. Disse fordeler seg med omtrent 30 pst. på tidsbegrenset uførestønad og nær 70 pst. på varig uførepensjon. Tilgangen til tidsbegrenset uførestønad er dominert av kvinner, med nesten 70 pst. av tilgangen. Dette har bl.a. sammenheng med at det har vært en opphopning av mottakere på rehabiliteringspenger som nå har fått innvilget tidsbegrenset uførestønad, og et flertall av rehabiliteringspengemottakerne er kvinner. Videre er det flere kvinner som får en gradert ytelse og kvinner som søker uførepensjon er gjennomgående yngre enn menn. Dette er også faktorer som fører til at det er en overvekt av kvinner blant mottakerne av tidsbegrenset uførestønad. Når det gjelder varig uførepensjon er tilgangen nærmest jevnt fordelt, 52 pst. kvinner.

Sannsynligheten for å bli ufør øker med økende alder. Beregninger foretatt av Rikstrygdeverket indikerer at om lag halvparten av økningen i antall uførepensjonister fra 1999 til 2003 har sammenheng med endret alderssammensetning i befolkningen. Dette skyldes at de store etterkrigskullene er kommet i en alder hvor sannsynligheten for å bli ufør øker betraktelig, samtidig som små mellomkrigskull går over til alderspensjon fra uførepensjon.



Andel uførepensjonister etter alder og kjønn i forhold til befolkningen i samme aldersgruppe 1999, 2002 og 2003 i pst.

Menn

I alt

18-24 år

25-34 år

35-44 år

45-54 år

55-59 år

60-64 år

65-66 år

1999

8,1

0,9

2,1

4,6

9,3

17,4

31,6

41,5

2002

8,5

0,9

2,1

4,6

9,6

17,5

31,4

39,5

2003

8,8

0,9

2,1

4,6

9,8

17,9

30,7

39,9

Kvinner

I alt

18-24 år

25-34 år

35-44 år

45-54 år

55-59 år

60-64 år

65-66 år

1999

11,2

0,7

2,2

6,2

14,7

25,9

38,7

45,1

2002

11,9

0,7

2,2

6,2

14,8

26,7

39,7

46,4

2003

12,1

0,8

2,2

6,3

14,8

27,3

39,7

46,6


I aldersgruppen 55-59 år er det en stigende andel uføre, både blant kvinner og menn. Det er en sterkere økning blant kvinner enn blant menn.

Det har vært en svakt synkende andel uførepensjonister blant menn i alderen 60-66 år. Dette må sees i sammenheng med veksten i antall AFP-pensjonister i denne perioden. For kvinner i samme aldersgruppe har det vært en svakt økende andel uførepensjonister fra 1999 til 2003.

Nær to tredjedeler av alle uførepensjonister har sykdommer i skjelett-/muskelsystemet og bindevev eller psykiske lidelser.



Antall nye uførepensjonister i løpet av året og prosentvis endring fra året før. 1999, 2002 og 2003

 

Antall nye uførepensjonister

Prosentvis endring fra året før

År

I alt

Menn

Kvinner

I alt

Menn

Kvinner

1999

33 551

14 822

18 729

0,8

0,0

1,8

2002

26 798

12 403

14 395

5,9

6,7

5,1

2003

28 843

13 398

15 445

7,6

8,0

7,3


I perioden frem til 1999 var det en høy tilstrømning av nye uførepensjonister. Tilstrømningen gikk ned de neste to årene, for så å øke noe igjen, da særlig i 2003. Avslagsprosenten, på nye søknader om uførepensjon, var 22,1 pst. i 2003, mot 21,9 pst. i 2002. Det var en nedbygging av restanser på nær 900 saker i 2003, mens det i 2002 var en restanseoppbygging på omtrent 1000 saker. Dette forklarer noe av økningen i antall nye uførepensjonister fra 2002 til 2003.



Søknader om uførepensjon og avslagsfrekvens. 1999, 2002 og 2003

År

Søknader registrert i trygdekontor 1

Antall avslag

Avslagsprosent 2

1999

37 684

7 107

18,0

2002

36 484

7 924

21,9

2003

37 970

8 550

22,1


1Antall søknader er her justert for antall søknader som er registrert som henlagt/bortfalt i trygdekontorene. Søknader ­henlegges/bortfalles bl.a. pga. feil eller at den trekkes tilbake.
2Avslagsprosent beregnes på grunnlag av behandlede saker.

I perioden 1999 til 2003 var det en nedgang i antall nye uførepensjonister sett i forhold til befolkningen i samme alder. Nedgangen er høyere for kvinner enn for menn, hhv 19,5 pst. og 14,7 pst.

Utviklingen i andre ytelser, som sykepenger, rehabilitering og yrkesrettet attføring, har betydning for utviklingen på uførepensjonsområdet. Antall sykepengedager pr. sysselsatt har økt i perioden frem til og med 2003. Det har vært små endringer i antall personer som har brukt opp sine sykepengerettigheter samtidig som det i de siste årene har vært en sterk økning i antall personer som mottar attføringspenger og rehabiliteringspenger. Dette har sammenheng med skjerpingen av kravet om at attføring skal prøves før uførepensjon kan innvilges. Fra 2000 er praktiseringen av attføringskravet i uførepensjonsordningen innskjerpet for søkere under 35 år og for søkere under 45 år med muskel- og skjelettlidelser eller lettere psykiske lidelser. Nedgangen i antall nye uførepensjonister i 2000 og 2001 kan derfor bl.a. forklares med at flere tilbakeføres til arbeid via attføring. For noen vil imidlertid ikke attføring føre frem. Det skjerpede kravet til attføring vil for disse kun bety en forsinket overgang til uførepensjon.

4. Rapportering på hovedmål og indikatorer:

Hovedmål

Resultatindikatorer

Sikre inntekt ved uførhet

  • Andel uførepensjonister fordelt etter størrelse på pensjon

Stimulere til inntektsgivende arbeid

  • Andel med gradert pensjon
  • Antall som benytter seg av «frys-ordningen»
  • Antall reaktiviserte uførepensjonister
  • Antall uførepensjonister som går ned i uføregrad
  • Andel uførepensjonister med lønnsinntekt



Sikre inntekt ved uførhet


Andel uførepensjonister fordelt etter størrelse på pensjon.

I overkant av en fjerdedel av uførepensjonistene mottar en pensjon på under 100 000 kroner. Av alle som mottar hel uførepensjon mottar omtrent 10 pst en pensjon på under 100 000 kroner. Disse utgjør om lag en tredjedel av alle som mottar en pensjon på under 100 000 kroner.

Over halvparten av alle uførepensjonister mottar over 120 000 kroner i pensjon.



Uførepensjonister fordelt etter uføregrad og pensjonsutbetaling 1. 2003

 

 

Pensjonsutbetaling (kroner)

Uføregrad

Prosent

Under 100 000

100 000-120 000

120 000-140 000

Over 140 000

Under 50

100,0 %

97,7 %

1,6 %

0,3 %

0,4 %

50

100,0 %

92,8 %

5,5 %

1,1 %

0,6 %

51-69

100,0 %

74,0 %

18,1 %

6,1 %

1,8 %

70-99

100,0 %

63,6 %

13,6 %

11,3 %

11,5 %

100

100,0 %

10,9 %

21,0 %

29,0 %

39,1 %

Alle

100,0 %

25,8 %

18,5 %

23,9 %

31,8 %


1Pensjonsutgifter innbefatter her grunnpensjon, tilleggspensjon og særtillegg.


Stimulere til inntektsgivende arbeid


Andel uførepensjonister med gradert uførepensjon



Andel uførepensjonister med gradert pensjon, totalt og blant nye uførepensjonister, fordelt på kjønn. 1999, 2002 og 2003

 

Alle uførepensjonister

Nye uførepensjonister

År

I alt

Menn

Kvinner

I alt

Menn

Kvinner

1999

21,2

13,5

27,0

32,8

22,8

40,8

2002

20,9

13,9

26,1

32,7

23,1

41,0

2003

20,8

13,9

25,9

32,1

22,7

40,1


Siden 1999 har det vært en svak reduksjon i andelen med gradert uførepensjon, men med noe forskjellig utvikling mellom kjønnene. Andelen med gradert pensjon blant menn har gått opp, mens den er redusert blant kvinner. Blant alle med gradert uførepensjon utgjør kvinner 72 pst. Dette har sammenheng med at kvinner i større grad enn menn jobber deltid.

Blant de nye uførepensjonistene er gjennomsnittlig uføregrad 86 pst.



Antall som benytter seg av «frys-ordningen»

Ordningen med hvilende pensjonsrett, «frysordningen», ble utvidet fra ett til tre år i 1997. Siden den gang har bruken økt gradvis frem til og med 2002. I 2002 benyttet over 1600 uførepensjonister seg av ordningen, mens det kun var drøyt 1000 i 2003. Dette innebærer en nedgang på nærmere 40 pst. Gjennom hele perioden har det vært en noe større andel kvinner enn menn som har benyttet seg av denne muligheten til å få tilbake uførepensjonen dersom arbeidsforsøk ikke lykkes.



Antall uførepensjonister som benytter seg av «frys-ordningen», fordelt på kjønn. 1999, 2002 og 2003

 

Alle uførepensjonister

År

I alt

Menn

Kvinner

1999

774

320

454

2002

1 693

723

970

2003

1 105

480

625




Antall reaktiviserte uførepensjonister

I løpet av 2003 har omtrent 2 300 uførepensjonister kommet i arbeid på heltid, deltid, eller trappet opp arbeidsinnsatsen. Av disse har over 1 400 økt innsatsen i tilstrekkelig grad til at pensjonen er blitt redusert. Trygdekontorene har i 2003 vært i kontakt med 7 300 uførepensjonister for å drøfte muligheten for å komme tilbake i arbeid, eller øke arbeidsinnsatsen. Manuelle registreringer i trygdeetaten viser at over halvparten av disse, omtrent 4 000, har sagt at de vil forsøke å komme ut i arbeid igjen. Av disse har 1 400 ytret ønske om bistand fra Aetat for å komme tilbake i arbeid.

Arbeidet med reaktivisering av uførepensjonister er et samarbeid mellom Aetat og trygdeetaten. Arbeidet med å bistå uførepensjonister tilbake til arbeid må ses i sammenheng med arbeidet med delmål 2 i Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv.



Antall uførepensjonister som går ned i uføregrad

Sett i forhold til den totale bestanden av uførepensjonister er det en svært liten andel av uførepensjonistene som reduserer sin uføregrad i løpet av et år. I 2003 gjaldt dette om lag 1400 personer, eller 0,5 pst. av det totale antall uførepensjonister. Tilsvarende var det i 2001 og 2002 hhv. 0,3 pst. og 0,4 pst av uførepensjonistene som reduserte sin uføregrad.



Antall uførepensjonister som har redusert sin uføregrad i løpet av 2003

 

 

Ny uføregrad

Gammel uføregrad

Antall

Under 50

50

51-99

Under 50

14

14

 

 

50

93

17

32

44

51-79

107

22

31

54

80-99

143

12

11

120

100

1 033

37

79

917

I alt

1 390

102

153

1 135




Andel uførepensjonister med lønnsinntekt

Av uførepensjonistene med 100 pst uførepensjon i 2002, hadde 25,3 pst. en lønnsinntekt ved siden av pensjonen (pensjonsgivende inntekt for arbeidstakere). Det har vært en markert økning i uførepensjonister med arbeidsinntekt siden 1998, både for kvinner og menn. Årsaken til økningen i arbeidsdeltagelsen kan være at motivasjonen til å arbeide er større etter at friinntektsgrensen økte fra G til 1 G i 1997.



Andel av dem som har hatt hel uførepensjon hele året og som har hatt arbeidsinntekt i samme år. 1998, 2001 og 2002

 

Kvinner og menn

Kvinner

Menn

 

Inntekt >0

Inntekt > G

Inntekt >0

Inntekt > G

Inntekt >0

Inntekt > G

1998

22,9

1,6

20,4

1,3

25,8

2,0

2001

26,0

2,4

23,9

2,1

28,6

2,8

2002

25,3

2,3

23,5

2,1

27,4

2,5



Foreløpig uførestønad

Det har vært en nedgang i bruken av foreløpig uførestønad fra 1999 til og med 2003, noe som må ses i sammenheng med nedkortingen av saksbehandlingstiden for uførepensjonssaker i denne perioden.

I løpet av 2003 gikk utgiftene til foreløpig uførestønad ned med ca 2,8 pst. justert for endring i G. Antall mottakere av foreløpig uførestønad ved utgangen av 2003 var 1881 personer, en nedgang på 15 pst. i forhold til 2002.



Unge uføre

Med virkning fra 1. januar 1998 ble aldersgrensen for ung ufør garantien hevet fra 24 år til 26 år. Samtidig ble det stilt krav til alvorlig sykdomstilstand som er klart dokumentert. Unntaksvis kan det gis slik garanti til personer med mer diffuse og sammensatte lidelser som til sammen gir en alvorlig og varig funksjonsnedsettelse allerede i meget ung alder.

I 2003 var det totalt 2 327 personer som ble innvilget uførepensjon med uføretidspunkt før fylte 26 år. Av disse mottok 68 pst. garantert minsteytelse som ung ufør. Samme år var 24 pst. av uførepensjonister med uføretidspunkt før fylte 26 år minstepensjonister, mens 9 pst. av dem som ikke hadde garantien ikke var minstepensjonister. I perioden 1999-2003 har det vært en gradvis reduksjon i andelen som har fått ung ufør garantien på uførepensjonen.



Yrkesskadetrygd, gammel lovgivning

Ved utgangen av 2003 var det nærmere 1800 uførepensjonister og under 800 enkepensjonister. Yrkesskadetrygden har avtakende betydning fordi den bare omfatter skader som er inntruffet før 1971. I perioden 1990 til 2003 har avgangen vært omlag 200 personer pr. år. Utgiftene i yrkesskadetrygden for 2003 fordelte seg slik: Uførepensjon ca. 53 mill. kroner og enkepensjon ca. 25 mill. kroner.

5. Utfordringer og hovedprioriteringer for 2005

Tilgangen av uføre har per første halvår 2004 fordelt seg med 70 pst. på varig uførepensjon og de resterende på tidsbegrenset uførestønad. Av tilgangen til tidsbegrenset uførestønad har 68 pst. blitt innvilget en uføregrad på 100, og 26 pst. en uføregrad i intervallet 50-69. Gjennomsnittlig varighet i de innvilgede sakene er 3,4 år. Det innebærer at 87 pst. er innvilget en varighet på 3-4 år. 51 pst. av tilgangen er innvilget 4 års varighet. Den gjennomsnittlige ytelse for mottakere av tidsbegrenset uførestønad er på 138 400 kr.



Forebygging

Hovedutfordringen er å forebygge varig uførhet og begrense utstøtingen fra arbeidslivet. Uføretilbøyeligheten øker med alder. Den demografiske utviklingen vil derfor isolert sett gi en økning i antallet som mottar uføreytelser de nærmeste årene. Oppfølging av den enkelte må starte så tidlig som mulig. Arbeidet som gjøres på arbeidsplassen er ett av de viktigste tiltakene for å redusere antall uføre på sikt. I tillegg må både helsetjenesten, Aetat og trygdeetaten arbeide for at aktivitet skal være førstevalget, dersom sykdom ikke gjør dette umulig.

En spesiell utfordring for etatene er de gruppene som har motivasjons- og mestringsproblemer. Gjennomgående må det stilles større krav til brukerne, samtidig som dokumentasjonen i forhold til behandling og sykdom må bli bedre.

Vurderingen av om yrkesrettet attføring bør iverksettes gjøres i mange tilfeller etter at en person har vært utenfor arbeidslivet i lengre tid. Det er fra 1. januar 2004 lovfestet at attføring skal starte så tidlig som mulig og helst i sykepengeperioden (jf. Ot.prp. nr. 10 (2003-2004)). Det forventes at dette tiltaket vil føre til at flere lykkes med attføringen. Forebyggingen skal også bedres gjennom at brukerne får en tett oppfølging av trygdekontoret, i samarbeid med lege og Aetat, med vekt på funksjon, muligheter og ressurser.



Praktisering av regelverket

Innføringen av tidsbegrenset uførestønad skal ikke innebære en liberalisering av inngangsvilkårene. Det er viktig at trygdeetaten tydeliggjør overfor premissleverandører som for eksempel leger og andre behandlere at inngangsvilkårene er de samme for begge ytelsene.

Mulighetene for å få rehabiliteringspenger er nå som hovedregel begrenset til to år. Denne innskjerpingen vil kunne føre til et press mot uføreordningene fordi spørsmål om sykdommen og funksjonsnedsettelsen er varig må vurderes på et tidligere tidspunkt. Før uføreytelse kan tilstås skal hensiktsmessig behandling og attføring være forsøkt. Personer som har psykiske lidelser eller andre lidelser som venter på et behandlingstilbud, kan miste retten til ytelser fra trygden dersom behandlingen begynner for sent. For trygdeetaten blir det en utfordring å bidra til at behandling kommer i gang så snart som mulig gjennom å synliggjøre hvilket tidsspenn som er til rådighet. For helsevesenet blir utfordringen å bidra til å unngå unødvendig ventetid for hensiktsmessig behandling.

Det skjerpede attføringsvilkåret for personer under 35 år eller personer under 45 år med muskel- og skjelettlidelser i 2000 (jf. St.prp. nr. 61 (1999-2000)), har blitt strengt praktisert av trygdeetaten. Trygderetten og Lagmannsretten foretar en mer liberal vurdering av attføringsvilkårene enn det trygdeetaten gjør. For at attføringsvilkårene skal praktiseres i tråd med intensjonene foreslås en nærmere presisering i loven om at alle som søker uføreytelser skal ha gjennomført eller forsøkt yrkesrettet attføring med mindre det er åpenbart at det ikke er hensiktsmessig.



Oppfølging av personer med tidsbegrenset uførestønad

Alle som får tidsbegrenset uførestønad skal følges opp i hele stønadsperioden. Det skal utarbeides en individuell oppfølgingsplan i samarbeid mellom stønadsmottakeren og trygdekontoret. Målet med oppfølgingen er å finne frem til og gjennomføre tiltak og aktiviteter som vil bedre arbeidsevnen/funksjonsevnen i løpet av stønadsperioden.

Utfordringene er også her å snu perspektivet i trygdeetatens samhandling med stønadsmottakeren, fra fokus på sykdom og begrensninger til å legge vekt på funksjon og muligheter. Det er de aktiviteter og tiltak stønadsmottakeren mener vil bedre hans/hennes arbeidsevne det skal legges vekt på.

Det er viktig at offentlige aktører som sosial- og omsorgsetaten, voksenopplæringen, kulturetaten osv organiserer sine tiltak og tilbud slik at de støtter opp under personers muligheter til å være i arbeid eller komme tilbake til arbeid.



Evaluering av uførereformen

Det er vanskelig å foreta en evaluering av alle sider ved uførereformen før ordningen har virket i noen år. Derfor har departementet planlagt en evaluering i to faser. En mindre evaluering etter at ordningen har virket om lag ett år og en mer omfattende evaluering etter at ordningen har fått virke i tre til fire år.

I fase 1 vil man undersøke hvem som har fått tidsbegrenset uførestønad (etter kjønn, alder, uføregrad og diagnose), for hvilket tidsrom og hvor de kommer fra (sykepenger, rehabiliteringspenger eller attføring). Her vil man belyse situasjonen for kvinner og barnefamilier særskilt, og se innføringen av ordningen i et likestillingsperspektiv. Evalueringen vil også danne grunnlag for en vurdering av eventuelle endringer i barnetillegget for mottakere av tidsbegrenset uførestønad. I denne fasen vil det videre inngå en kartlegging av oppfølgingen som foretas av trygdekontoret, mens det bare i begrenset omfang vil være mulig å si noe om stønadsmottakeren kommer tilbake i arbeid, eller går over på attføring.

I fase 2 vil man i tillegg til ovennevnte kunne foreta en evaluering av måloppnåelse for uførereformen, dvs om man lykkes i å få stønadsmottakerne tilbake til arbeid, og hva som er suksesskriteriene.



Reaktivisering av uføre

Arbeidet med å bistå uførepensjonister som har mulighet til å gå tilbake til arbeid eller øke arbeidsinnsatsen fortsetter. En av utfordringene er å få til et samarbeid mellom stønadsmottaker, trygdeetat og Aetat, for å finne frem til arbeidsgivere som har behov for arbeidskraft og som ønsker å gi denne gruppen en mulighet til å komme tilbake til arbeid.

Det finnes en rekke virkemidler for å stimulere til aktivitet og arbeid. Det foregår et arbeid for å vurdere om vi trenger andre virkemidler enn de vi rår over i dag og som i større grad enn dagens virkemidler kan stimulere til å bygge opp under aktivitet som resulterer i lønnet arbeid. Agderforskning er i gang med en evaluering av dette arbeidet som skal være ferdig ved utgangen av 2004.

Reaktiviseringsarbeidet skal intensiveres i 2005. I den forbindelse vil forsøksordningen med gunstigere avkortningsregler bli forlenget, i første omgang ut 2005.

I tillegg ønsker departementet å introdusere en alternativ modell for reaktivisering. Det vil i 2005 bli iverksatt et nytt forsøk i noen fylker med bruk av uførepensjon som lønnstilskudd, jfr. omtale under kap. 2600 trygdeetaten og under kap. 634 post 74.



Forsøk med ulike modeller for vurdering av søkerens funksjon og medisinske forhold

I dag er det i det vesentligste søkerens egen fastlege som står for den medisinske vurderingen i forbindelse med søknad om uføreytelser. For å sikre mer uavhengige vurderinger av søkerens funksjonsevne og helsetilstand skal det etableres tre ulike forsøk:


Oppfølgningen av yrkesskadeutvalget – NOU 2004:3 Arbeidsskadeforsikring

En yrkesskadet person kan ha rett til særskilte yrkesskadefordeler fra folketrygden. I tillegg kan en yrkesskadet person ha rett til erstatning etter lov om yrkesskadeforsikring, som pålegger arbeidsgiverne å tegne en forsikring for yrkesskade til fordel for sine ansatte. Til sammen er disse ordningene ment å gi den skadelidte full kompensasjon. Et slikt «flersporet» system gjør at den «samme saken» i mange tilfeller blir behandlet både av trygdeetaten og av private forsikringsselskaper. Dette kan medføre en omfattende dobbeltbehandling, blant annet ved saksbehandling av krav, innhenting av opplysninger, bruk av knappe medisinske og juridiske ressurser m.v.

I 2001 oppnevnte Regjeringen Stoltenberg et offentlig utvalg som fikk i mandat å vurdere regelverk, organisering og saksbehandling på yrkesskadeområdet. Utvalget leverte sin innstilling 30. januar 2004, og den ble sendt på høring med frist 1. juli 2004.

Utvalgets flertall foreslår at folketrygdlovens regler om yrkesskade og den private yrkesskadeforsikringsordningen slås sammen til en ny lov om arbeidsskadeforsikring. Forslaget begrunnes særlig med hensynet til forenklinger og administrative besparelser.

Ett mindretall foreslår at dagens regelverk opprettholdes, men at arbeidstakerne og forsikringsselskapene ved lov pålegges å følge trygdeetatens vedtak og Trygderettens kjennelser etter loven om yrkesskadeforsikring.

Utvalgets flertall foreslår at den nye loven om arbeidsskadeforsikring i sin helhet skal administreres av forsikringsselskapene. Det foreslås videre at klagesaker skal behandles av en arbeidsskadeforsikringsnemnd.

Arbeids- og sosialdepartementet vurderer nå forslagene i utvalgets innstilling. Departementet vil komme tilbake til Stortinget med saken på egnet måte.

6. Budsjettforslag for 2005

Post 70 Grunnpensjon, overslagsbevilgning

Det foreslås at grunnpensjon for gifte og samboende pensjonister økes fra 1,65 G til 1,7 G (fra 0,825 G til 0,85 G per person) fra 1. mai 2005. Opptrappingen er beregnet til 82 mill. kroner på kap. 2655 post 70.

Som følge av introdusering av forsøk med bruk av uførepensjon som lønnstilskudd, foreslås kap. 634, post 74 økt med 20 mill. kroner mot en reduksjon på kap. 2655 post 70 med 8 mill. kroner og kap. 2655 post 71 med 12 mill. kroner.

Det foreslås bevilget 16 919 mill. kroner for 2005.

Post 71 Tilleggspensjon, overslagsbevilgning

Som følge av introdusering av forsøk med bruk av uførepensjon som lønnstilskudd, jamfør tekst under budsjettforslag post 70 ovenfor, foreslås kap. 2655 post 71 redusert med 12 mill. kroner.

Det foreslås bevilget 24 678 mill. kroner for 2005.

Post 72 Særtillegg, overslagsbevilgning

Det foreslås bevilget 1 390 mill. kroner for 2005.

Post 73 Foreløpig uførestønad, overslagsbevilgning

Det foreslås bevilget 250 mill. kroner for 2005.

Post 74 Tidsbegrenset uførestønad, overslagsbevilgning

Det foreslås bevilget 1 860 mill. kroner for 2005.

Post 75 Menerstatning ved yrkesskade, overslagsbevilgning

Det foreslås bevilget 105 mill. kroner for 2005.

Post 76 Yrkesskadetrygd gml. lovgivning, overslagsbevilgning

Det foreslås bevilget 70 mill. kroner for 2005.

Programkategori 29.60 Kompensasjon for merutgifter ved nedsatt funksjonsevne mv.

Utgifter under programkategori 29.60 fordelt på kapitler

 

 

 

 

 

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2003

Saldert budsjett 2004

Forslag 2005

Pst. endr. 04/05

2661

Grunn- og hjelpestønad, hjelpemidler m.v.

7 237 049

7 735 700

8 076 900

4,4

 

Sum kategori 29.60

7 237 049

7 735 700

8 076 900

4,4



Utgifter under programkategori 29.60 fordelt på postgrupper

 

 

 

 

 

(i 1 000 kr)

Post-gr.

Betegnelse

Regnskap 2003

Saldert budsjett 2004

Forslag 2005

Pst. endr. 04/05

70-89

Andre overføringer

7 237 049

7 735 700

8 076 900

4,4

 

Sum kategori 29.60

7 237 049

7 735 700

8 076 900

4,4


Kap. 2661 Grunn- og hjelpestønad, hjelpemidler m.v.

 

 

 

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2003

Saldert budsjett 2004

Forslag 2005

70

Grunnstønad , overslagsbevilgning

1 420 385

1 447 000

1 490 000

71

Hjelpestønad , overslagsbevilgning

1 509 254

1 556 000

1 579 600

73

Hjelpemidler m.v. under arbeid og utdanning

112 335

137 700

149 000

74

Tilskudd til biler

821 504

955 000

985 000

75

Bedring av funksjonsevnen, hjelpemidler

2 407 090

2 551 000

2 721 000

76

Bedring av funksjonsevnen, andre formål

54 201

64 000

77 300

77

Ortopediske hjelpemidler

563 947

633 000

655 000

78

Høreapparater

348 333

392 000

420 000

 

Sum kap 2661

7 237 049

7 735 700

8 076 900


Innledning

Formidling av hjelpemidler skjer gjennom hjelpemiddelsentralene som administreres av trygdeetaten. Hjelpemiddelsentralene skal bidra til at personer med nedsatt funksjonsevne får løst sine praktiske oppgaver i hjem, skole, arbeid og i dagliglivet. Virkemidlene for dette er hjelpemidler, ergonomiske tiltak, lese- og sekretærhjelp, tolketjeneste mv.

Trygdeetaten legger vekt på aktiv brukermedvirkning også på hjelpemiddelområdet. Brukernes behov og ønsker må være en viktig premiss for valg av løsning. Dette stiller formidlingssystemet overfor store utfordringer i oppgaveløsningen. Det er behov for å differensiere saksgangen på hjelpemiddelområdet. Trygdeetaten jobber kontinuerlig med ulike modeller som har til hensikt å øke brukermedvirkningen, blant annet i form av et prosjekt som skal se på en mer differensiert formidlingsprosess og endret oppgaveløsning i formidlingsarbeidet. Dette innebærer blant annet modellforsøk hvor brukerne selv kan skaffe seg informasjon om ulike løsninger, prøve ut ulike hjelpemidler, velge rett hjelpemiddel, inngå avtale om levering av produkt, lære hvordan hjelpemidlet brukes og vedlikeholdes og få enkel og rask tilgang til reparasjon og service.

Barn og hjelpemidler er et prioritert område. En egen faggruppe i Rikstrygdeverket er nedsatt for å rette fokus mot å forbedre tjenestene kvalitativt, korte ned ventetiden og skape mer forutsigbarhet i kontakten med brukerne og brukerorganisasjonene. I arbeidet med å nå disse målene er bruk av individuelle planer et viktig virkemiddel.

Stønad til bil er et viktig tiltak for at funksjonshemmede skal kunne delta i samfunnslivet på samme premisser som personer som ikke har nedsatt funksjonsevne. Stønadsmottakerne varierer fra personer med behov for vanlige biler til personer med behov for helt spesielt tilpassede biler.

Sosialdepartementet har i januar 2004 opprettet en arbeidsgruppe for å gå gjennom offentlige ordninger og stønader som skal bidra til å dekke transportbehovet til personer med nedsatt funksjonsevne. Bakgrunnen for dette er St.meld. nr. 40 (2002-2003) Nedbygging av funksjonshemmende barrierer. Videre fattet Stortinget ved behandling av kommuneøkonomiproposisjonen for 2004 følgende romertallsvedtak i Innst.S. nr. 259 (2002-2003):

«Stortinget ber regjeringen i løpet av 2004 utarbeide nasjonale retningslinjer for kvalitet og kvantitet for TT-transporten og foreslå en finansieringsordning som sikrer TT-transporten i tråd med de nasjonale retningslinjene.»

Arbeidsgruppen har kartlagt de ulike transportordningene for funksjonshemmede og analysert hvordan disse ordningene fungerer i sammenheng. Arbeidsgruppen konkluderer med at TT-ordningen og grunnstønad til transport ikke overlapper hverandre, men heller «løper ved siden av hverandre.» Begge ytelsene er i de fleste tilfellene nødvendige for at stønadsmottakerne skal få tilnærmet de samme muligheter som den øvrige befolkningen, da grunnstønad alene sjelden vil kunne gi den mulighet innenfor dagens økonomiske rammer.

Basert på resultatene fra kartleggingen skal arbeidsgruppen primo 2005 utarbeide alternative forslag som kan gjøre de individuelt baserte transportordningene mer målrettet. Dette inkluderer også en vurdering av eventuelle tiltak som kan bidra til økt tilgjengelighet til ordinære kollektive transportmidler, som kan føre til redusert omfang av de individuelt baserte transportordningene. Stortingets vedtak knyttet til TT-transport vil videre bli fulgt opp av arbeidsgruppen.

For grunn- og hjelpestønad foreslås satsene justert med 1,5 pst. i 2005. For barn under 18 år er det åpnet for å yte forhøyede satser når behovet tilsier det, og når dette gir barnet bedre mulighet til å bli boende hjemme.

Hjelpemidler skal gis til personer med nedsatt funksjonsevne. Det legges til grunn at det ikke skal gis støtte til hjelpemidler som er vanlige også for personer som ikke har nedsatt funksjonsevne. Det foreslås derfor en sortimentsbegrensning tilsvarende ca. 49 mill. kroner. Videre foreslås det en harmonisering av regelverket for hjelpemidler til bruk på arbeidsplass for selvstendig næringsdrivende. Det foreslås den samme egenfinansiering (40 pst.) uansett om det er en eller flere eiere.

Post 70 Grunnstønad, overslagsbevilgning

Hovedtrekkene i regelverket

Formålet med grunnstønaden er å gi økonomisk kompensasjon til personer for visse ekstrautgifter på grunn av varig sykdom, skade eller lyte. Grunn­stønad kan gis til ekstrautgifter til følgende formål:

Stortinget fastsetter satsene for grunnstønad. Fra 1. januar 2004 er de årlige satsene for grunnstønad: Sats 1: kroner 6 540, sats 2: kroner 9 996, sats 3: kroner 13 140, sats 4: kroner 19 332, sats 5: kroner 26 208 og sats 6: kroner 32 748.

For å få rett til grunnstønad må størrelsen på ekstrautgiftene minst være like store som den satsen som blir gitt. Det gjelder ingen generell aldersgrense for grunnstønad, unntatt for grunnstønad til transport. Det gis ikke grunnstønad til dette formål hvis det ekstra transportbehovet først oppstår etter fylte 70 år.

Resultatrapport

Antall grunnstønadsmottakere


Antall grunnstønadsmottakere etter alder og kjønn 1999, 2002 og pr. 31. desember 2003

 

Antall kvinner

Endring, pst

Antall menn

Endring, pst

Alder

1999

2002

2003

1999-2003

1999

2002

2003

1999-2003

I alt

74 909

76 244

76 527

2,2

55 178

56 693

57 225

3,7

0-17 år

7 200

7 051

6 959

- 3,3

10 091

10 331

10 495

4,0

18-66 år

44 621

47 159

47 814

7,2

32 828

34 556

35 065

6,8

67 år og eldre

23 088

22 034

21 754

- 5,8

12 259

11 806

11 665

- 4,8


Ved utgangen av 2003 mottok til sammen 133 752 personer grunnstønad. Fra 1999 til 2003 økte antall stønadsmottakere med 2,8 pst., hvorav veksten var på 0,6 pst. fra 2002 til 2003. Kvinneandelen blant stønadsmottakerne ligger stabilt på 57 pst. De siste årene har omlag 40 pst. av grunnstønadsmottakere mottatt uførepensjon.



Antall grunnstønadsmottakere etter alder og sats pr. 31. desember 2003

Alder

I alt

0-17 år

18-29 år

30-49 år

50-66 år

67-79 år

80 år og eldre

Antall i alt

133 752

17 454

10 661

33 172

39 046

24 373

9 046

Sats 1

75 845

11 006

5 485

16 636

20 494

15 346

6 878

Sats 2

11 763

1 796

983

2 947

3 525

1 933

579

Sats 3

24 702

1 200

1 370

6 907

9 369

4 805

1 051

Sats 4

17 798

2 990

2 303

5 386

4 634

1 983

502

Sats 5

2 662

330

363

923

756

260

30

Sats 6

982

132

157

373

268

46

6

Endring fra foregående år, pst

0,6

0,4

1,6

0,2

2,4

- 2,3

1,7

Sats 1

- 1,9

- 1,9

- 1,7

- 2,6

- 0,2

- 4,0

- 0,3

Sats 2

2,3

2,7

- 0,6

2,0

4,8

0,0

0,7

Sats 3

3,0

1,8

6,0

2,6

4,2

- 0,5

10,5

Sats 4

6,7

7,4

9,1

4,7

8,1

3,6

13,8

Sats 5

3,0

4,1

- 1,6

3,5

2,2

8,8

7,1

Sats 6

7,8

1,5

6,8

5,4

19,1

- 6,1

0,0


Nær 57 pst. av grunnstønadsmottakerne mottok sats 1 ved utgangen av 2003. Dette var 1,9 pst. lavere enn året før. Den høyeste prosentvise økningen forekom blant mottakerne av sats 4 og 6, hvor antallet stønadsmottakere økte med hhv. 6,7 og 7,8 pst.

I løpet av 2003 ble i alt 7 046 nye personer tilkjent grunnstønad. To av tre nye grunnstønadsmottakere ble tilkjent satsene 1 eller 2.

Om lag 36 pst. av kvinnene og nær 30 pst. av mennene ble tildelt sats 3 eller høyere sats. I 2001 var de tilsvarende andelene 29 pst. blant kvinnene og 24 pst. blant mennene. Denne utviklingen blant de nye grunnstønadsmottakerne har særlig hatt sammenheng med oppjusteringen av beregningsgrunnlaget for merutgifter til diett for personer med visse kostholdssykdommer.

Utfordringer og hovedprioriteringer

Dokumentasjon og kvalitet i saksbehandlingen

En undersøkelse på grunnstønadsområdet har vist at det ligger utfordringer i forhold til å sørge for tilstrekkelig dokumentasjon i sakene, samt et forbedringspotensiale i forhold til kvaliteten i saksbehandlingen. På bakgrunn av undersøkelsen, ble det i 2002 utarbeidet en handlingsplan som blant annet la opp til tiltak i form av nettverk og faggrupper for å fokusere på jevnlig kompetansebygging. Det ble utarbeidet verktøy til bruk i saksbehandlingen for å sikre tilstrekkelig dokumentasjon og skjønnsutøvelse i disse sakene. Det ble fokusert på at det skal oppmuntres til at brukerne i den grad det er mulig medvirker til innhenting av dokumentasjon. I løpet av 2004 gjennomfører fylkestrygdekontorene en kvalitetsundersøkelse for å undersøke effekten av tiltakene. Utfordringer og hovedprioritering for 2005 vil være å følge opp eventuelle tiltak som blir igangsatt etter kvalitetsundersøkelsen i 2004 og som kan sikre nødvendig likebehandling, kompetanseoppbygging og styrke brukermedvirkning i saksbehandlingen.

Budsjettforslag for 2005

Det foreslås bevilget 1 490 mill. kroner for 2005. Det foreslås videre at satsene, fra 1 januar 2005 justeres med 1,5 pst. og økes til:

Post 71 Hjelpestønad, overslagsbevilgning

Hovedtrekkene i regelverket

Formålet med hjelpestønad er å gi økonomisk kompensasjon for særskilt tilsyn eller pleie på grunn av varig sykdom, skade eller lyte. Rett til hjelpestønad til tilsyn og pleie forutsetter at det foreligger et privat pleieforhold. Det er et vilkår for rett til hjelpestønad, at hjelpebehovet er så stort at det svarer til et økonomisk vederlag på størrelse med den fastsatte hjelpestønadssatsen. Det er ikke noe krav om at det må foreligge utgifter til leid hjelp, fordi det som oftest er familiemedlemmer som utfører pleien i hjemmet. Det forutsettes imidlertid at familiemedlemmer i samme husstand yter noe hjelp uten økonomisk kompensasjon.

For blinde og sterkt svaksynte, gis det hjelpestønad uten noen nærmere individuell prøving av om vilkårene er oppfylt. Det er ingen aldersgrense for hjelpestønad til særskilt tilsyn og pleie. Hjelpestønad til barn gis dersom de har et pleie- og omsorgsbehov utover det friske barn på samme alder har.

Stortinget fastsetter satsene for hjelpestønad. Ordinær hjelpestønad sats 1 er 1. januar 2004, 11 724 kroner pr. år. Hjelpestønad til hjelp i huset opphørte for nye søkere fra 1. januar 1992. De som oppbærer denne ytelsen får 10 896 kroner pr. år fra 1. januar 2004.



Forhøyet hjelpestønad til barn og unge

Forhøyet hjelpestønad kan gis til barn og unge under 18 år som har vesentlig større behov for tilsyn, pleie og annen hjelp enn det som dekkes av ordinær hjelpestønad, sats 1.

Hjelpebehovet må være så stort at det svarer til et økonomisk vederlag på størrelse med den fastsatte og forhøyde hjelpestønadssatsen. Det er et vilkår at stønaden gir barnet eller ungdommen bedre muligheter til å bli boende hjemme. Dette innebærer ikke at brukeren må bo hjemme hele tiden. Dersom barnet eller ungdommen for eksempel bor delvis hjemme og delvis i offentlig omsorgsbolig, kan den forhøyede hjelpestønaden gis med lavere sats i den utstrekning det foreligger et privat pleieforhold.

Fra 1. januar 2004 er de årlige satsene for forhøyet hjelpestønad for sats 2 lik 23 448 kroner, for sats 3 lik 46 896 kroner og for sats 4 lik 70 344 kroner.

Resultatrapport

Antall hjelpestønadsmottakere


Hjelpestønadsmottakere etter alder og kjønn 1999, 2002 og 2003 pr. 31. desember

 

Antall kvinner

Endring, pst

Antall menn

Endring, pst

Alder

1999

2002

2003

1999-2003

1999

2002

2003

1999-2003

I alt

54 928

52 309

51 198

- 6,8

34 168

37 362

38 334

12,2

0-17 år

9 777

11 299

11 699

19,7

15 799

18 869

19 842

25,6

18-66 år

20 790

19 519

19 070

- 8,3

12 233

12 865

13 036

6,6

67 år og eldre

24 361

21 491

20 429

- 16,1

6 136

5 628

5 456

- 11,1


Ved utgangen av 2003 mottok til sammen 89 532 personer hjelpestønad, hvorav det i alt var 51 198 kvinner og 38 334 menn. Antallet stønads­mottakere er relativt stabilt, men økte med 0,5 pst. fra 1999. Kvinneandelen blant mottakerne er fortsatt fallende, og er redusert fra ca. 62 pst. i 1999 til 57 pst. i 2003. Nær 31 pst. mottok uførepensjon i 2003.



Antall hjelpestønadsmottakere etter alder og sats pr. 31. desember 2003

Alder

I alt

0-17 år

18-29 år

30-49 år

50-66 år

67-79 år

80 år og eldre

Antall i alt

89 532

31 541

6 130

10 801

15 175

14 796

11 089

Sats 0

26 566

2

16

2 934

8 318

8 853

6 443

Sats 1

45 199

13 923

6 114

7 841

6 820

5 930

4 646

Sats 2

11 295

11 178

 

26

37

13

0

Sats 3

4 598

4 576

 

 

 

 

 

Sats 4

1 874

1 862

 

 

 

 

 

Endring fra foregående år, pst

-0,2

4,6

4,5

- 2,8

- 1,5

- 8,6

1,4

Sats 0

- 5,7

100,0

- 23,8

- 12,3

- 4,0

- 11,6

5,2

Sats 1

0,8

2,0

4,6

1,4

1,6

- 3,7

-3,3

Sats 2

8,4

8,5

 

- 7,1

5,7

0,0

- 100,0

Sats 3

2,5

2,4

 

 

 

 

 

Sats 4

6,7

6,6

 

 

 

 

 


Blant de 89 532 hjelpestønadsmottakerne som ved utgangen av 2003 mottok forhøyet hjelpestønad, tilhørte i alt 42 pst. aldersgruppen under 30 år. Det er i denne aldersgruppen antallet stønadsmottakere vokser mest. Dette bidrar dessuten til at andelen barn og unge med forhøyet hjelpestønad fortsetter å øke. Nær 20 pst. av hjelpestønadsmottakerne tilhører nå denne kategorien. Bedret informasjon om ordningen kan være en medvirkende årsak til denne utviklingen.

I alt 6 907 nye personer ble i løpet av 2003 tilkjent hjelpestønad, 257 flere enn året før. Blant nye stønadsmottakere er det en overvekt av menn, særlig gutter i alderen opp til 17 år.

Utfordringer og hovedprioriteringer

Tidligere kvalitetsundersøkelser har vist at det er en utfordring å nå målet om lik praksis på dette området som er sterkt preget av skjønnsmessige vurderinger. Det er tidligere satt i verk en rekke tiltak for å legge til rette for mest mulig lik skjønnsutøvelse, og fylkene gjennomfører regelmessige kvalitetsundersøkelser for å følge dette opp. Rikstrygdeverket arbeider dessuten med en rapport som forventes å være ferdig i løpet av høsten 2004. Hovedutfordringen på dette området i 2005 vil være å følge opp og sikre kvaliteten i saksbehandlingen.

Forholdet mellom omsorgslønn og hjelpestønad ble omtalt i St.meld. nr. 45 (2002-2003) «Kvalitetsmeldingen.» Departementet har merket seg Sosialkomiteens merknader i Innst.S. nr. 163 (2003-2004). Departementet har funnet det mest hensiktsmessig med en samlet gjennomgang av de tre ordningene omsorgslønn, hjelpestønad og pleiepenger. En slik gjennomgang foretas nå i departementet. På bakgrunn av denne gjennomgangen vil det bli tatt stilling til om det skal foreslås endringer. Eventuelle endringsforslag vil bli sendt på høring og fremmet for Stortinget på vanlig måte.

Budsjettforslag for 2005

Det foreslås bevilget 1 579,6 mill. kroner for 2005. Det foreslås at satsene, fra 1 januar 2005 justeres med 1,5 pst. og økes til:

Ordinær hjelpestønad:

Post 73 Hjelpemidler mv. under arbeid eller utdanning

Hovedtrekkene i regelverket

Formålet med tilrettelegging for personer med nedsatt funksjonsevne som er i arbeids- og utdanningssituasjoner, er å fremme mulighetene til yrkesaktivitet/utdanning og hindre utstøtning fra arbeidslivet.

Tilrettelegging i arbeids- og utdanningssituasjoner kan omfatte ulike virkemidler og tiltak. Trygdeetaten gir stønad til hjelpemidler, lese- og sekretærhjelp for blinde og svaksynte, tolkehjelp for hørselshemmede og tolke- og ledsagerhjelp til døvblinde.

Resultatrapport

Utgiftene på denne posten var samlet på 112,5 mill. kroner i 2003. I 2002 var utgiftene på 81,9 mill. kroner. Hjelpemidler og fysisk tilrettelegging på arbeidsplass er størst, med ca. 71 mill. kroner i 2003. Det er en økning på 57,3 pst. fra 2002, noe som gjenspeiler en økt satsing på dette feltet.

Tolkehjelp for hørselshemmede og døvblinde i arbeid og utdanning utgjorde i 2003 en utgift på 32,5 mill. kroner. I 2002 var disse på 28,3 mill. kroner. Det er en økning på 14,8 pst. Utgiftene til lese- og sekretærhjelp for blinde og svaksynte var i 2003 på 5,3 mill. kroner, en økning på 25,8 pst.

Utfordringer og hovedprioriteringer

Ordningen med tolkehjelp i arbeidslivet for hørselshemmede og døvblinde har som formål å styrke disse gruppenes mulighet til å beholde eller skaffe seg høvelig arbeid. Hørselshemmede og døvblinde kan overføre sine individuelle rettigheter til arbeidsgiver som ansetter tolker på arbeidsplassen mot refusjon av trygden. Ordningen blir evaluert i slutten av 2004 og det tas sikte på å gjennomføre eventuelle endringer i 2005. Det er gjennomført et prosjekt med bildetelefontolking på arbeidsplassen. Målet med ordningen er at en skal kunne få tolkehjelp uten at tolken behøver å reise til arbeidsplassen for å tolke på møter og lignende. Dette vil bety reduserte reiseutgifter og bedre ressursbruk. Prosjektet blir avsluttet ved utgangen av 2004.

Det er i senere år satt økt fokus på å tilrettelegge arbeidsplasser for å oppnå økt deltakelse i arbeidslivet for personer med nedsatt funksjonsevne. Det er gjennomført en rekke tiltak for å gjøre ordningen mer fleksibel. Rikstrygdeverket har opprettet en faggruppe som skal bidra til å utvikle kompetanse om utredning, tilpasning og utprøving i forhold til brukernes funksjon/behov. Faggruppen skal samle, systematisere og dokumentere erfaringer og utvikle metodikk på området, spre kunnskap i formidlingssystemet og bidra til et likeverdig tilbud til brukere uavhengig av bosted. Det er utarbeidet en del informasjonsmateriell som skal bidra til å lette hjelpemiddelsentralenes arbeid. I 2005 vil fokus fortsatt rettes mot området arbeidsplasstilrettelegging i arbeidet med å nå IA-avtalens tre delmål. Fra 1. januar 2004 falt arbeidsgivers økonomiske ansvar for hjelpemidler på arbeidsplassene bort. Effektene av dette skal følges opp i 2005.

Høsten 2004 vil det bli utarbeidet en forskrift som skal regulere området hjelpemidler og andre tiltak under arbeid og utdanning. Fokus er å øke muligheten for likebehandling og dermed brukernes rettssikkerhet.

Budsjettforslag 2005

For selvstendig næringsdrivende praktiseres i dag en ordning med egenfinansiering av hjelpemidler. Dersom flere personer er eiere eller tar ut næringsinntekt fra virksomheten kreves en egenfinansiering på 40 pst. av kostnadene til hjelpemidler.

Det foreslås en harmonisering av regelverket for hjelpemidler til bruk på arbeidsplassen for selvstendig næringsdrivende slik at alle må betale en egenandel på 40 pst. uansett om det er en eller flere eiere. Dette vil gi en innsparing på 16 mill. kroner.

Det foreslås bevilget 149 mill. kroner på posten for 2005.

Post 74 Stønad til bil

Hovedtrekkene i regelverket

Med virkning fra 1. april 2003 ble reglene for stønad til bil endret. Stønad til anskaffelse eller gjenanskaffelse av bil kan gis der bruker på grunn av varige forflytningsvansker er avhengig av egen bil i forbindelse med transport til og fra arbeid, jf. folketrygdloven § 10-5 eller for å bedre funksjonsevnen i dagliglivet, jf. folketrygdloven § 10-6. Det forutsettes at bruker har et reelt og omfattende transportbehov. Stønad til bil deles inn i to hovedkategorier: Gruppe 1 biler som er ordinære personbiler og gruppe 2 biler som er spesialtilpassede kassebiler. Vilkårene for å få en gruppe 2 bil er at bruker er avhengig av rullestol som skal fraktes inn i bilen ved bruk av heis eller rampe.

Stønad til gruppe 1 biler gis i form av et økonomisk behovsprøvet tilskudd på inntil 130 300 kroner. Bruker kan selv velge bil, og har selv ansvaret for at bilen er hensiktsmessig og at den vil vare ut brukstiden som er 11 år.

Stønad til gruppe 2 biler gis i form av et rente- og avdragsfritt lån, hvor de første 150 000 kronene av bilprisen underlegges en økonomisk behovsprøving. Den delen av bilprisen som overstiger 150 000 kroner gis i sin helhet som et rente- og avdragsfritt lån. Det gis i utgangspunktet stønad til en gjenbruksbil, men dersom dette ikke er mulig gis det stønad til en ny bil innenfor de bilmodellene Rikstrygdeverket har inngått avtale om.

Det gis tilskudd til spesialutstyr og tilpasning av biler uansett gruppe uten økonomisk behovsprøving, og det gis behovsprøvd stønad til kjøreopplæring.

Der bruker søker om gjenanskaffelse av bil er det en forutsetning for å få stønad uansett gruppe, at bilen har vært brukt i 11 år dersom bilen er brukt for å bedre funksjonsevnen i dagliglivet. Dersom bilen er brukt for å komme til og fra arbeid, attføring eller utdanning er vilkåret at bruker har hatt bilen i minst 8 år og at den har gått minst 150 000 kilometer.

Resultatrapport

Utgiftene til stønad til bil var på 821 mill. kroner i 2003, mot 797 mill. kroner i 2002. Utgiftene har økt med 3,1 pst. fra 2002 til 2003. Gjenanskaffelsestiden ble utvidet fra 9 til 10 år fra januar 2002, og videre til 11 år fra januar 2003. Dette medførte en viss reduksjon i utgifter i 2002 og 2003.



Antall personer som har fått stønad til kjøretøy og til spesialutstyr, fordelt på attføringshjelp og bedring av funksjonsevnen 1999-2003

 

Attføringshjelp

Bedring av funksjonsevnen

År

Kjøretøy

Utstyr

Kjøretøy

Utstyr

1999

700

750

3 050

3 680

2000

590

760

2 830

3 760

2001

600

760

2 740

3 820

2002

450

700

2 550

4 140

2003

423

492

2 385

3 363


Antall personer med lån til bil til attføringsformål har gått noe ned i 2003. For lån til kjøretøy til bedring av funksjonsevnen har det vært en nedgang de fem siste årene.

I 2003 fikk ca. 420 personer stønad til kjøretøy i forbindelse med utdanning og arbeid, mot omlag 450 i 2002. Nedgangen skyldes bl.a. forlenget gjenanskaffelsestid til 11 år i 2003.

Utfordringer og hovedprioriteringer

En av intensjonene bak ny bilstønadsordning var å overføre ressurser fra de med mindre behov for råd og veiledning til de med stort behov for slik bistand. I løpet av siste halvår i 2004 er det planlagt gjennomført en brukerundersøkelser både for gruppe 1 og gruppe 2. Formålet vil være å undersøke om gruppe 2 brukerne har mottatt riktig bil og utstyr, samt om oppfølgingen etter at bilen har blitt utlevert er tilfredsstillende. For gruppe 1 vil formålet med undersøkelsen være å se om de har mottatt tilstrekkelig veiledning ved valg av bil. Dersom disse undersøkelsene viser at brukerne ikke er tilfredse, vil det være en prioritert oppgave for trygdeetaten å finne tiltak i forhold til dette.

Det viser seg at motorkjøretøy og tilpasning av slike ofte er aktuelt der det er nødvendig med tilrettelegging av arbeidsplass. På dette området er dagens regelverk uklart, og det vil være en prioritert oppgave å få utarbeidet et tilstrekkelig regelverk på dette området.

I 2005 anslås det at det vil bli gitt stønad til ca 3200 biler. Mellom 65 og 70 pst. av de som får stønad til bil får stønad til gruppe 1 biler.

Budsjettforslag for 2005

Det foreslås at tilskuddet til vanlige personbiler (gruppe 1) settes til 133 150 kroner. Det foreslås bevilget 985 mill. kroner på posten.

Post 75 Bedring av funksjonsevnen, hjelpemidler

Hovedtrekkene i regelverket

Personer som på grunn av sykdom, skade eller lyte har vesentlig og varig innskrenket alminnelig funksjonsevne har rett til stønad i den utstrekning det anses nødvendig og hensiktsmessig, for å bedre vedkommendes evne til å klare dagliglivets gjøremål eller for at vedkommende kan motta pleie i hjemmet (jf. folketrygdloven § 10-6).

Folketrygden kan bl.a. gi stønad til:

Folketrygden har finansieringsansvaret for skolehjelpemidler som skal kompensere for brukernes nedsatte funksjonsevne. Det gis ikke stønad til læremidler, herunder pedagogisk programvare. Til personer under 26 år kan det gis stønad til hjelpemidler til trening, stimulering og aktivisering for å opprettholde eller bedre funksjonsevnen. Slik stønad kan også gis til spesial- eller ekstrautstyr i forbindelse med lek- og sportsaktiviteter.

Det ytes ikke stønad til vanlig sports- og konkurranseutstyr eller til hjelpemidler i hjemmet (hvite- og brunevarer og alminnelig kjøkkenutstyr) som vanligvis også brukes av personer som ikke har nedsatt funksjonsevne. Taket for stønad til standard datautstyr er 7 500 kroner for stasjonært utstyr og 9 000 kroner for bærbart utstyr.

Etter en medisinsk vurdering, kan det gis stønad til seksualtekniske hjelpemidler til personer med dårlig eller ingen seksuell fungering på grunn av sykdom, skade eller lyte.

Resultatrapport

Utgiftene til hjelpemidler gikk i 2003 ned med 1,9 pst. nominelt i forhold til 2002. Årsaken til at utgiftene til hjelpemidler viser en nedgang i 2003 er at behandlings- og treningshjelpemidler ble overført til helseforetakene. Fra 2001 til 2002 var det derimot en økning på 5,2 pst.



Utgifter til hjelpemidler i løpende og faste 2003-kroner (mill. kroner) og kroner pr. innbygger, 1999-2003

 

1999

2000

2001

2002

2003

Utgifter i løpende kroner

2 205

2 454

2 331

2 453

2 407

Utgifter i faste 2003 kroner 1

2 431

2 624

2 419

2 513

2 407

Utgifter pr. innbygger, løpende kroner

533

548

515

539

529


1Beløpene er omregnet til faste kroner med hjelp av konsumprisindeksen.

Noen av de større hjelpemiddelgruppene har følgende utvikling fra 2002 til 2003:

I 2003 var antall betjente brukere på 158 927 personer, en nedgang på omlag 3 000 fra året før. Rundt 60 pst. av brukerne er over 70 år. Det satses i stor grad på hjemmebasert omsorg i egne boliger framfor institusjoner. Dermed blir også behovet for hjelpemidler større. En økning på dette området vil samtidig kunne bidra til lavere utgifter til institusjonsbasert pleie og omsorg. Den teknologiske utviklingen gjør at hjelpemidlene løser stadig nye problemer, og at eksisterende hjelpemidler forbedres.

Hjelpemiddelsentralene gjennomførte over 550 ulike kurs og opplæringstiltak overfor kommunene i 2003, noe som bedrer tilgjengeligheten til hjelpemidler. Det har vært arbeidet systematisk med å utvikle prisforhandlingsområdet for hjelpemidler de senere år. Det gjennomføres innkjøp gjennom sentrale anbudsinnhentinger innenfor 80 pst. av utgiftene til hjelpemidler. De resterende 20 pst. av utgiftene gjelder i hovedsak rimeligere hjelpemidler. Disse representerer i antall omlag 50 pst. av hjelpemidlene. Det gjennomføres anbud på de fleste store områdene som en videreføring av tidligere avtaler. Det har vært oppnådd en prisreduksjon på mellom 15 og 20 pst. gjennom anbudene.



For 2003 rapporteres det på følgende hovedmål og resultatindikatorer:

Hovedmål

Resultatindikatorer

Personer med nedsatt funksjonsevne skal ha mulighet for full samfunnsdeltakelse og likestilling

  • Ventetid på hjelpemidler
  • Andel barn, andel i yrkesaktiv alder og andel over 70 år som får hjelpemidler
  • Ventetid på reparasjon og service
  • Antall klagesaker



Personer med nedsatt funksjonsevne skal ha mulighet for full samfunnsdeltakelse og likestilling


Ventetid på hjelpemidler:

For vel 90 pst. av hjelpemiddelsakene foreligger vedtak i løpet av en måned.

I 2003 ble ca 78 pst. av hjelpemiddelsakene som gjaldt lagervare levert innen to uker, og ca 76 pst. av hjelpemiddelsakene som gjaldt skaffevare ble levert innen fem uker. Det er litt lavere enn opprinnelig målsetting, og omtrent det samme resultat som i 2002.



Antall betjente brukere per år ved hjelpemiddelsentralene, og prosentvis fordeling på aldersgrupper

 

1999

2002

2003

Aldersgruppe

Antall

Pst.andel

Antall

Pst.andel

Antall

Pst.andel

0-19 år

15 656

10,9

19 282

12,0

14 601

9,8

20-69 år

40 097

28,0

45 630

28,5

43 092

29,0

70 år og over

87 352

61,0

95 299

59,5

90 817

61,2

Totalt

143 105

100,0

160 211 1

100,0

148 510 2

100,0


1I 2002 er det 1 606 brukere som ikke er registrert med alder
2I 2003 er det 10 417 brukere som ikke er registrert med alder


Antall klagesaker

Det er i 2003 registrert 1 664 klagesaker på hjelpemidler mot 2093 i 2002.

Utfordringer og hovedprioriteringer

Utgiftene på hjelpemiddelområdet forventes å stige også i 2005. Dette skyldes utviklingen av nye hjelpemidler og økningen av antall hjelpemiddel­brukere i de eldre aldersgruppene. Nye og bedre hjelpemidler vanskeliggjør økning i gjenbruksandelen av eksisterende hjelpemidler. Det vil fortløpende bli vurdert hvilke hjelpemidler som er vanlige også for personer som ikke har nedsatt funksjonsevne og som det derfor ikke bør gis stønad til.

Tjenestetilbudet skal være enhetlig nasjonalt og helhetlig for brukerne. Arbeidet med å styrke den faglige kompetansen ved hjelpemiddelsentralene blir videreført i 2005. Det er opprettet fem nasjonale faggrupper på områder som skal prioriteres; hjelpemidler til barn, arbeidsplasstilrettelegging, sittestillinger, bolig og IKT-syn. Gruppene skal bidra til å utvikle kompetanse om utredning, tilpassing og utprøving og bygge opp erfaring med mulige løsninger og produkter for å spre kunnskap til formidlingssystemet og på den måten bidra til å sikre brukernes muligheter for reell deltakelse og et fullverdig liv.

Rikstrygdeverket fortsetter i 2005 sitt arbeid med fokus på området barn og hjelpemidler. Det er i 2004 etablert et kontaktnettsted for tverrfaglig erfaringsutveksling som har til hensikt å systematisere og dokumentere erfaringer og videreutvikle hjelpemiddelsentralenes metodiske arbeid. I prosjektet «Oppgaveløsning og aktiv brukermedvirkning» prøves det ut barnekontakt i hjelpemiddelsentralene med vedtaksmyndighet. Dersom dette gir positive erfaringer, vil ordningen bli permanent i 2005. Det er under utvikling en nettside «Hjelpemidler i barn og unges miljø». Hensikten er å møte kommunehelsetjenestens og brukernes behov for kunnskap om hjelpemiddelsystemet, rettigheter og informasjon om produkter gjennom en oppdatert hjelpemiddeldatabase.

Det er etablert en bestillingsordning hvor kommunene kan bestille rimelige hjelpemidler til brukere som er ferdig utredet. Ordningen bidrar til raskere levering av enkle hjelpemidler, mindre ressursbruk og mer tid til kompetansekrevende oppgaver i hjelpemiddelsentralene. Ordningen omfatter enkle hjelpemidler i dagliglivet med verdi under 10 pst. av G innenfor en liste av prisforhandlede produkter eller klart definerte hjelpemiddelgrupper. Ordningen er evaluert og besluttet videreført i sin nåværende form.

Prosjektet «Ny Applikasjon på Hjelpemiddelområdet» (NAPH) skal fullføres i januar 2005 og har som målsetting å øke produktiviteten og bli et moderne og effektivt styringssystem for hele virksomheten. Arbeidsprosessene skal forbedres og i større grad bli understøttet av IT-systemet, noe som vil være med på å sikre brukerne mer helhetlige og tilgjengelige tjenester.

Rikstrygdeverket skal sammen med Husbanken gjennomføre et modellforsøk i to fylker i 2005. Boligrådgivning skal organiseres i samarbeid med hjelpemiddelsystemet, og gråsoneproblematikken mellom Husbanken og folketrygdens ordninger skal utredes og dokumenteres. Modellforsøket skal prøve ut en mer fleksibel bruk av ordningene. Hensikten er å utarbeide forslag om bedre utnyttelse av tilskuddsmidler på tvers av sektorene som er kostnadseffektive for stat, kommune og individ.



Akutt reparasjon

I Budsjett Innst.S. nr. 11 (2003-2004) ber sosialkomiteen om at departementet vurderer om ordningen med hvilende hjemmevakt for akutt reparasjon av hjelpemidler er godt nok i forhold til det reelle behov. Basert på forsøksdata om forventet oppdragsmengde vurderer departementet de tildelte midlene på 10,5 mill. kroner til å være tilstrekkelig for å drifte vaktordningen forsvarlig. For 2005 foreslås det at 3,5 mill. kroner av beløpet på 10,5 mill. kroner videreføres over trygdeetatens administrasjonsbudsjett. Departementet viser til dette og vil være spesielt oppmerksom på å følge utviklingen på området.

Budsjettforslag 2005

Sortimentsbegrensning

Fra 1. januar 2005 foreslås visse endringer knyttet til stønad til enkelte hjelpemidler som er blitt relativt billige og som også er blitt vanlige for befolkningen som helhet. Dette medfører at blant annet stønad til trampoliner, ordinære sykler og digitale kameraer tas ut av hjelpemiddelsortimentet.

Mindreutgiften vil være på 49 mill. kroner.

Det foreslås bevilget 2 721 mill. kroner på posten.

Post 76 Bedring av funksjonsevnen, andre formål

Hovedtrekkene i regelverket

Denne posten omfatter stønad til:

Resultatrapport

Totalt var utgiftene 54,4 mill. kroner i 2003. Det har vært en økning på 12,2 pst. fra 2002.

De største utgiftene på denne posten er knyttet til førerhunder, tolkehjelp og tilpasningskurs.

Utgiftene til tolkehjelp for hørselshemmede og døvblinde, til bedring av fun